Dette bildet er fra motsatt side av fjorden, og jeg lurer på om huset nede ved stranda kan være gården til min grandonkel Thorleif Zachariassen, som klagde på høy aktivitet fra russiske spioner der, på slutten av 70-tallet:
Her var jeg og kikka litt (etter å ha vokst opp der på 70/80-tallet) høsten 2014, etter å ha vært innom Sande videregående (for jeg prøvde å få tak i bevis for, at jeg kom inn på en gjev samarbeidsavtale, det siste året på videregående (og derfor var Gjerde/Drammen-data-russ) for jeg nevnte det en gang, i en jobbsøknad, da jeg bodde i Liverpool sentrum, hvor jeg bodde fra 2006 til 2011):
Det var Reidun Andersen f. Zachariassen (min fars kusine).
Og hu ble gift med Kai Andersen.
Og han er vel fra det huset, til høyre på bildet overfor.
Og i våre dager, så er det sånn, at min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen (Reidun og Kai sin adoptivsønn, som ville at jeg skulle være som en slags storebror for han, på 80/90-tallet, før han plutselig gjorde et slags åndssvakt/teatralsk opprør, som skremte/fiendtliggjorde min lillesøster Pia) eier huset/eiendommen (Ulviken) til høyre på bildet overfor.
Før Jensen Møbler flytta til Sand (til noen jorder osv., som min farmor mente, at var våre).
Så holdt de til, i Svelvik sentrum.
(Man måtte ta av ved Svelvik Kroa, husker jeg.
Og så kjørte man rundt et hushjørne, eller noe lignende (sånn at man endte opp like ved fjorden, på et område hvor Jensen Møbler disponerte/eide X antall bygninger).
Noe sånt).
Og da var min far nokså ofte der, for å skravle, med en av lederne/eierne, da.
(Muligens han på bildet.
Eller om det kan ha vært faren hans.
Hm).
Men jeg sjøl, har aldri veksla et ord, med noen av disse Jensen Møbler-folka.
(Sånn som jeg husker det).
Selv om jeg var med inn der, en gang, i Svelvik (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
Men da var det sånn, at min far skravla, med en Jensen-leder/eier (i et gammelt lokale, som kunne se ut som, et lager, for madrass-produksjon, eller noe lignende).
Mens jeg (som da bare var 9-10 år gammel, og nettopp hadde flytta tilbake til Berger, etter at mine foreldre skilte seg (i 1973) og min mor dro meg med til Larvik) gikk rundt og kikka, i de rare/gamle tre-hyllene (som var fylt av ting, som jeg syntes at virka litt kjedelige/ubrukelige) da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det lageret som jeg fikk se (i 1979 eller 1980) kan muligens ha vært noe, fra Norsk Krøllhårfabrikk eller Svelvik Shoddyfabrikk:
Det var visst så mange som 30 russere av gangen, som plagde min grandtante Ingeborg f. Mogan sin ektemann Thorleif Zachariassen (fra Sandebladet 6. november 1979):
Det var forresten fru Sand som lærte meg å plukke jordbær.
(Sånn som jeg husker det).
Hu brukte et minutt (eller to) på å forklare meg, hvordan man skulle plukke.
(Noe sånt).
Og så var det sånn, at fru Sand kom tilbake igjen (for å sjekke) etter noen minutter.
Og da forklarte hu, at jeg ikke måtte prøve, å holde følge med sønnen (i nabo-rekken) som var et par år eldre enn meg.
For sønnen var allerede veldig dreven, innen jordbær-plukking.
(Fortalte fru Sand).
Jeg måtte ikke se på de andre, men bare konsentrere meg om hva jeg sjølv dreiv med.
(Mente hu).
Og da ble det til, at jeg ikke plukka like mye som de andre.
(For eksempel Carl Fredrik Fallan (og Ulf Havmo).
Som var de som dro meg med dit, på jobb-intervju.
Noen måneder tidligere).
Men da fikk jeg jo skryt, for at jeg var den som plukka finest kurver.
Og det var jo sånn, at jeg ble tvunget til å bo aleine (av min far) fra jeg var ni år gammel (i Hellinga 7B og Leirfaret 4B).
Så jeg fikk husholdningspenger, av min farmor (på Roksvold, like ved).
Så jeg var egentlig ikke så hypp på, å ha sommerjobb.
Men når Carl og Ulf maste.
(De ville absolutt ha med meg.
Av en eller annen grunn).
Så ble det til, at jeg hadde jordbærplukking-sommerjobb likevel (et par somre).
Og jeg hadde også ekstra-jobb, for min far og farfar (og onkel) sitt firma Strømm Trevare.
Så jeg var vant til å pakke skruer (til køyesenger og vannsenger osv.).
(I tillegg til at jeg hjalp min far, med å levere senger.
I Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus).
Så det var kanskje derfor, at jeg var nøye, når det gjaldt å plukke jordbær (at jeg lot de dårlige bærene ligge igjen).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Før jeg plukka jordbær, for Sand gård.
Så hadde jeg plukka selvplukk-jordbær, et par steder.
Min mor (og stefar Arne Thomassen) leide en hytte, i/ved Kristiansand, sommeren 1979 (må det vel ha vært).
Og den hytta, hørte til en gård.
Og de hadde også en jordbæråker.
Og min lillesøster Pia og jeg, ble sendt for å plukke, et par kurver, i den åkeren.
(Husker jeg).
Og vi ble også sendt for å hente vann (i en bekk) husker jeg.
For hytta hadde hverken vann eller strøm.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det andre stedet jeg plukka selvplukk-jordbær.
(Før jeg fikk meg jordbærplukking-sommerjobb).
Det var hos min farmor Ågot sin niese Marit Bruserud f. Zachariassen.
Han som hu Marit er gift med, har en gård, i Sande (et steinkast opp fra riksveien/fylkesveien, ved Kommersøya).
Og den jordbæråkeren deres, måtte jeg nesten le av.
Den kunne ikke nevnes, sammen med den jordbæråkeren i Kristiansand (som var mye mer frodig og uten helling).
(Må man vel si).
Det var mye vanskeligere å finne bærene, i Sande.
(Sånn som jeg husker det).
Det var muligens sånn, at de hadde en del ugrass i åkeren, osv.
Noe sånt.
Og bærene var vel mye mindre (sånn som jeg husker det).
Sånn som jeg husker det.
Kristiansand ligger jo en del mil sør for Sande.
Men på Sand gård, så hadde jo greie jordbær.
Og Sand ligger litt lenger nord enn Sande/Bruserud.
For å si det sånn).
Min farmor forsvant inn i huset til Bruserud, mens vi plukka (husker jeg).
Og det ble til, at jeg måtte plukke aleine.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da min lillesøster Pia og jeg, plukka jordbær, i Kristiansand, sommeren 1979.
Så var det ingen som forklarte oss, hvordan vi skulle gjøre det.
(Vi ble bare sendt bort til åkeren, av vår mor.
Og det var ingen andre der.
Selv om det var en flott solskinnsdag (og åkeren var full av bær).
Sånn som jeg husker det.
Men det kan forresten ha vært sånn, at Pia og jeg plukka der, litt utpå ettermiddagen/kvelden (etter at vi hadde vært med min mor og Arne Thomassen, i Dyreparken (eller Kristiansand sentrum) eller noe)).
Så vi bare plukka noen bær (de største/fineste) her og der, til kurven var full.
Mens på Sand gård, så lærte fru Sand meg, at man måtte plukke _alle_ bærene (unntatt de dårlige) på en plante.
Før man gikk videre til neste plante.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Mer om min slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (også på Sand) hvor jeg pleide å pakke skruer (som nevnt overfor):
Så hadde jeg intervjua Harald Sand, for Skoleavisa, på Berger skole.
(Dette var mens jeg gikk i fjerde klasse, eller noe.
Så dette var muligens skoleåret 1980/81.
Som bildet overfor er fra).
Og det (at jeg intervjua Harald Sand og Erik Thorhallsson).
Det var fordi at noen i skolegården.
(Jeg lurer på om det var min fetter Tommy sin kamerat Jørn Winters.
Som forresten er sønnen til skoleavis-valgfag-lærer Joakim ‘Namibia’ Winters).
Jørn sa, at Harald Sand og Erik Thorhallsson hadde gjort det så bra, i Donald Duck-lekene.
(Erik Thorhallsson dreiv med kulestøt.
Og Harald Sand dreiv med 800 meter-løping.
Eller om det var 1.500 meter-løping.
Noe sånt).
Og dette var muligens noe tull, fra Jørn Winters.
For det var vel sånn, at Erik Thorhallsson og Harald Sand ikke vant (eller kom på pallen).
Men de kom bare på tiende plass.
(Eller noe lignende).
Så i ‘våre dager’, så ville de nok ikke disse ha endt opp i skoleavisa.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg lurer på om det er sånn, at faren til Harald (som jeg intervjua for Skoleavisa) heter Dag Harald Sand.
Så ‘Gamle-Harald’ (som skrøyt av jordbærene mine) var muligens Harald sin farfar.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var forresten noen (muligens Per Furuheim) som tiska til meg, i åkeren.
Om at man kunne få fortgang i plukkinga.
Ved å legge de dårlige bærene nederst i kurven (istedet for å kaste/skrote de).
(Noe sånt).
Men da hadde allerede fru Sand klagd på meg (at jeg plukka for raskt, og ikke tok med alle bæra).
Så derfor prøvde jeg bare å plukke, på den måten, som fru Sand hadde forklart.
(Jeg fikk jo uansett husholdningspenger, av min farmor (som nevnt overfor).
Så det var ikke så nøye for meg.
Om jeg fikk 1.000 kroner i lønn (for all plukkinga) eller 800, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Den hytta, i Kristiansand, som min mor og stefar leide, sommeren 1979.
Det kan ha vært en sånn hytte, hvor det har bodd jordbærjenter (i gamle dager).
(Tenker jeg nå).
Og så var det vel sånn, at gården hadde gått over, til selvplukk.
(Noe sånt).
Og det var vel sånn, at bonden viste oss hytta (den første dagen der).
Og da lå det en død fugleunge, på trappa (husker jeg).
(Det var et fuglerede, over døra, da.
For å si det sånn).
Og jeg hadde fått en veldig tung fotball, i bursdaggave.
(En fotball som Arne Thomassen, fant et eller annet sted, i en landhandel/butikk, på veien.
For å si det sånn.
Og når jeg har drevet med slektsforskning, så har jeg nokså nylig funnet ut, at Arne Thomassen visst bodde i Kristiansand (Kvadraturen) etter at han rømte fra foreldrene i Nord-Norge (før han ble konfirmert).
Så dette (ferien på Sørlandet) var på Arne Thomassen sin hjemmebane, da.
Må man vel si).
Og den fotballen (som Arne Thomassen fant i butikken, og ikke jeg).
Den kasta min lillesøster Pia, mot huet til vår yngre halvbror Axel (som var født noen måneder tidligere) husker jeg.
Og det var såvidt at jeg klarte, å bokse/slå bort ballen.
(Husker jeg).
Og da skreik min mor (på en nervøs/overdrevet/forpint/anspent måte).
Ikke var på grunn av, at den nevnte fotballen, kom rullende (på en helt ufarlig måte) et par meter, fra min mor.
Men min mors skrik, kan kanskje ha vært på grunn av, at hennes (og Arne Thomassen) sin plan, om å muligens myrde Axel, slo feil.
For det kunne kanskje virke som, at disse, prøvde å programmere min lillesøster Pia (som muligens må sies å være litt mongo) til å prøve å drepe Axel.
Ved å bruke tung fotball og død fugleunge, for å liksom programmere Pia, da.
(Noe sånt).
Og når planen til min mor (og Arne Thomassen) slo feil.
(Siden at jeg klarte å slå ballen bort.
Selv om det var sånn, at Pia og jeg lekte/spilte, en slags keeper-lek, som vi pleide å noen ganger leke, i hagen vår, hjemme i Jegersborggate (i Larvik sentrum).
Da var det liksom sånn, at vi spilte med en ‘usynlige’ tverrligger.
(I hagen vår i Larvik).
Og på Sørlandet, så spilte vi også, med ‘usynlige’ stolper.
(For å si det sånn).
Så vi tok det litt på feelingen.
Og hvis Pia kasta ballen for høyt, eller for langt til siden.
Så var ballen utafor (eller over).
Og jeg (som keeper) behøvde ikke, å prøve å redde.
Og akkurat sånn var det, like før min mor skrek.
Pia kasta ballen, både over og til sida for mål.
(Må man vel si).
Så jeg gadd ikke å prøve å redde (for det ble som latterlig, må man vel si).
Men så skjønte jeg plutselig, at den ballen (som Pia hadde kasta) var jo på vei, rett mot huet til Axel (som da var cirka et halvt år gammel).
Og da klarte jeg, ved å reagere raskt (når alvoret i situasjonen gikk opp for meg) å slå/bokse bort ballen (som var en ekstremt tung lærball, må man vel si) da.
Sånn at den ballen, ikke landa i huet på Axel.
(Sånn at han liksom, muligens ville ha slått følge, med den nevnte fugleungen.
Opp til St. Peter.
Som de sier).
Men ballen rulla istedet (på en ikke måte, som ikke var noe dramatisk, vil jeg si) bort mot der min mor stod (litt for seg selv, delvis rundt hjørnet på hytta).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At min mor hadde et eventyr (delte seng) med min far (han overnatta hos oss i Jegersborggate i Larvik) våren/sommeren 1978 (flere år etter at de ble skilt).
(Dette var noen måneder før min yngre halvbror Axel ble født.
For å si det sånn).
Dette var mens Arne Thomassen jobba i Oslo (eller noe).
(Arne Thomassen leide en hybel, av noen folk på Ulvøya, på den her tida, husker jeg.
For han kjørte ut (og tok en snarvei over en slags åker) etter å ha henta tingene sine der (i 1979 eller 1980).
Og da satt min lillesøster Pia og jeg i bilen (en HiAce eller noe lignende, hvor det var plass til tre foran)).
Og det kan jo være, at min far hadde et eventyr med min mor, også noen måneder tidligere.
(Mens vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).
Og der (mens vi bodde i Mellomhagen) så hadde min mor ganske ofte eventyr (blant annet piknik-stevnemøter) med de lokale tenåringsguttene/ungkarene.
(Husker jeg).
Jeg husker spesielt en som kan ha vært Tom Erik Oxholm (dette var snakk om nokså velfødd tenåringsgutt med lyst hår) som min mor chattet opp, på Hvittensand-stranda, sommeren 1977.
Så det er mulig at han ‘Tom Erik Oxholm’, var faren til Axel.
(For han Tom Erik Oxholm (eller om det var en som ligna) besøkte min mor (og Pia) et par ganger (i Mellomhagen).
Mens Arne Thomassen var på jobb, eller noe.
Og da måtte jeg være ute i hagen (og trille rundt på en fotball, som jeg hadde fått av min morfar).
Husker jeg).
Det er mulig, at Axel sin far Arne Thomassen, ikke kunne ha barn.
For min mor var jo samboer med Arne Thomassen (selv om han i perioder var uke/måneds-pendler) fra 1974.
Men min mor ble ikke på tjukka (med Arne Thomassen) før i 1978.
Og ved å drive slektsforskning, så har jeg funnet ut, at Arne Thomassen var forlovet, med ei Anne Edvardsen (fra Hadeland) på 50-tallet.
Men de ble visst ikke gift.
Så her ligger det kanskje en hund begravet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette (fra Hadeland 2. oktober 1954):
At Arne Thomassen ikke fikk sin siste samboer Mette Holter, på tjukka.
Arne Thomassen og Mette Holter, ble samboere, i 1981 eller 1982.
(Mener jeg).
Og noen vil kanskje si (for å skøye litt) at Mette Holter allerede da, var ei gammal kjærring (som ikke kunne få barn).
Og jeg søkte på ‘Mette Karin Holter’ på ‘Bokhylla’ nå.
Og Mette Holter fylte visst 80 år, i 2019.
Så Mette Holter er visst født, i 1939.
(Tre år etter Arne Thomassen).
Så da var Mette cirka 42 år, da hu ble samboer med Arne Thomassen.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Mette Holter allerede da, hadde vært gjennom overgangsalderen (og ikke kunne få barn).
Men dette kan jo likevel taes med, som en slags kuriositet.
(Eller hva man skal kalle det).
Mysteriet her, er jo ikke angående Mette Holter (som hadde tre barn fra før, med en italiener (som vel var amerikansk statsborger) ved navn Peter Ancona).
Men mysteriet er angående, om Arne Thormod Thomassen (min mors samboer fra 1974 til 1981) kunne få barn (eller ikke).
(Må man vel si).
Min mor hadde seinere (mens jeg gikk på ungdomsskolen (i Svelvik) noe jeg gjorde fra 1983 til 1986) en leieboer (som vel het Steinar).
(Dette var mens min mor bodde på Tagtvedt.
Hvor hu bodde fra 1981 til 1985.
Var det vel).
Og det var sånn, at min mor en gang ville (under et av mine helge/feriebesøk) at jeg skulle gå opp på rommet til Steinar (dette var min lillesøster Pia sitt tidligere rom, som hu hadde rømt fra, for hu bodde hos min far og hans samboer Haldis (på Bergeråsen) fra våren/sommeren 1982).
Og da fortalte Steinar (eller hva han het) sin historie.
(Husker jeg).
Og Steinar hadde blitt skåret i, med en flaske (under en slåsskamp).
(Fortalte han).
Og Steinar (som minnet om vaktmesteren på Narverud Høvik) okket seg over, at dommeren hadde sagt (under rettsaken) at dette ikke kunne kalles et drapsforsøk.
(Noe sånt).
Siden at våpenet kun var, en knust flaske.
(For å si det sånn).
Så det er mulig, at Steinar (som hadde begynt å hekle/brodere på sine middelaldrende/eldre dager) hadde fått skåret bort sine edle deler, under denne voldshandlingen (som Steinar fortalte meg litt om rettsaken angående).
Og at min mor da trodde, at jeg ville forstå, at Arne Thomassen var evenukk (hadelendingene hadde kanskje kastrert han, eller om noen kinesere, eller noe lignende, hadde vært slemme mot min stefar, under hans sjømann-karriere).
Siden at Steinar var evenukk.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Mer om den irriterende ‘Hvittensand-tenåringsgutten’ (fra ‘Min Bok’):
Så lurte jeg på, om hu Mona Zachariassen er i slekt med min tidligere plageånd Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen sin adoptivmor Reidun (min fars kusine).
(Mona sin far John Zachariassen, vokste opp på Sand/Berger (under krigen osv.).
Hvor også Reidun (f. Zachariassen) vokste opp (blant annet i lag med min far).
For å si det sånn).
Men hu Mona svarte ikke om det.
Men hu sa (i den mailen hu sendte) at farmora het Elsa Marie.
har dere (Sykehuset i Østfold) prøvd å sende meg noe?
(Se vedlegg).
Som jeg har rapportert om, til Datatilsynet, i mer enn ti år nå.
Så er det sånn, at det er noen nett-troll, som bestiller masse ‘dritt’, i mitt navn (eller i tulle-versjoner av mitt navn) på nettet, fra firmaer med dårlige rutiner.
Så jeg lurer på om det er det som har skjedd her og.
(Jeg ber Sykehuset i Vestfold om å sende min mors papirer/journaler (omhandlende at hu fikk for mye LSD, av den og den lege-slektningen).
Og så kommer det noe fra Sykehuset i Østfold istedet.
Det får være måte på tull og tøys, fra Sovjetstaten.
Hadde jeg nær sagt).
Hva skal dette bety?
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Det er også sånn, at under pandemien, så gikk de bort fra post-levering hver dag (her i Bærum, hvor Nav mente at jeg burde bo, etter å ha bodd ti år i England).
Og nå er det bare post-levering annenhver dag.
Så dette brevet/varselet, så jeg samme dagen, som utleverings-fristen.
Så de burde kanskje ha lenger utleverings-frist, nå som det er sjeldnere post-ombæring.
Jeg husker at min farmor på Sand (3075 Berger) pleide å stå å vente på post-dama, nå og da (post-damene hadde kanskje for vane å gjøre noen uskikkelige feil, hva vet jeg).
Men jeg må innrømme at jeg ikke gjør det.
Så det burde kanskje vært lengre hente-frister.
Men jeg går ut fra at dette må ha vært noe som noen nett-troll har bestilt.
Så jeg har ikke kontaktet Rema om dette.
Men om dere kan forklare hva dette skal bety.
Skjerpings!
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: man. 22. apr. 2024 kl. 08:45
Subject: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Deres brev fra 7. februar/Fwd: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Forespørsel slektskapsforhold
Jeg ønsker å klage, på dette avslaget, til sjølve statsforvalteren.
For det første så har dere ikke fått med dere, en mail, som jeg sendte 1. april, til Sykehuset i Vestfold.
Der kan man se, at Sykehuset i Østfold, sendte meg min mors dødsattest, mens jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så hvorfor skal da Sykehuset i Vestfold tulle.
Vestfold (Larvik tingrett) har også nekta meg offentlig skifte, i arve-oppgjøret etter min danskfødte mormor (som bodde i Nevlunghavn).
Hu døde i 2009, og jeg har fortsatt ikke fått min arv (selv om min mor døde i 1999).
Og det på tross av, at min mor var eldste avkom.
Og jeg er min mors eldste avkom.
Så Vestfold driver med noe dritt, må jeg si.
De har også ei gal tysk psykolog-dame som forfulgte meg, da jeg bodde i England (etter at min mors yngre bror Martin lurte meg til å gå til lege/psykolog, etter at jeg måtte avbryte studier i Sunderland, i 2005, etter at Lånekassa og HiO IU tulla med meg).
Og Larvik-politiet nekter å etterforske et mordforsøk mot meg, som skjedde 25. juli 2005, på min onkel Martin sin samboer Grethe Ingebrigtsen sin gård Løvås, i Kvelde.
Så her er det bare tull og tøys, fra Vestfold, må jeg si.
Og dere har visst oppløst Vestfold og Telemark felles-fylke.
Men dere har fortsatt felles statsfovalter/fylkesmann.
Dere burde kanskje heller kalt dere opp etter en kommune (Nissedal) som ligger ganske sentralt i regionen.
Så hadde det blitt Statsforvalteren i Nissefylke eller Nisseland.
Det hadde kanskje passa bedre.
Dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
At min mor (som forresten ble kremert) skal være så opptatt av dette, der hu ligger (som aske) flere meter under jorda (i Drøbak).
Det synes jeg at høres rart ut.
Der har hu liggi i bortimot 25 år.
De som fortsatt lever, burde settes i høysetet, mener jeg.
Så dette må jeg klage på.
Dette er for å beskytte Robak-familien (og min tremenning Espen Robak, som er en anerkjent/’professor Baltazar-aktig’ finans-takserer i New York) kan det virke som.
Og eventuelt andre psykologer, som har delt ut LSD i hytt og pine, til min mor (og andre) på 70/80/90-tallet.
Og det er også sånn, at disse ‘krokodille-tårer-psykologene’ fikk politiet til å tvangsinnlegge meg, på urettmessig vis, i 2015.
Og ei som er datter av ei venninne av Larvik-gategutt/by-original Egil ‘Tin-Tin’ Hansen, har fått godkjent et besøksforbud mot meg, selv om hu er ei jeg aldri har møtt, og ikke har noen interesse for (Larvik-jentene (hvor min mor bodde) var ikke så pene som Berger-jentene (hvor min far bodde) synes jeg, så jeg aldri vært gæern etter noen Larvik-jenter egentlig.
Så dette er bare tull fra politiet, osv.
Og jeg er heller ikke typen, til å banke opp/plage damer.
Så dette er bare tull og tøys fra Larvik-nisser (som er sure fordi at jeg flytta til min mor i Larvik til min far på Berger i 1979, og fordi at jeg/vi bodde på Østre Halsen, fram til 1978, så jeg bodde bare et drøyt år, i det samme nabolaget, som han Tin-Tin (som jeg mistenker at voldtok/misbrukte min lillesøster Pia, under hans politi/røver-lek, på 70-tallet) i Larvik sentrum).
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: man. 1. apr. 2024 kl. 21:35
Subject: Oppdatering/Fwd: Deres brev fra 7. februar/Fwd: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Forespørsel slektskapsforhold
jeg har i dag fått noen anonyme mailer, hvor det står, at min mor bodde på Bjønnesåsen sinnssykehus (på Nøtterøy/Borgheim) etter at hu flytta fra Granli sinnssykehus, i 1987 eller 1988).
Min lillesøster Pia og jeg besøkte vår mor der, i 1988.
Men det gikk gjennom min lillesøster Pia (som bodde hos en slags tater-familie (Humblen/Snoghøj/Brekke-familien) som hadde stjålet min far og lillesøster, på begynnelsen av 80-tallet, der de bodde, i Havnehagen 32, på Bergeråsen, i daværende Svelvik kommune).
Så jeg var ikke helt med på hva dette stedet het.
(Pia mente, at det var morsomt å dra til dette stedet (på Nøtterøy/Borgheim) siden at det var nær Tønsberg sentrum (og at vi kunne ta bussen inn dit, hver dag).
Og siden at Pia bodde, hos de nevnte taterne, så var dette også noe sosialt, på den måten at jeg fikk tilbringe noe slags kvalitets-tid (som de sier nå) i lag med min lillesøster, som jeg ikke så ofte, siden at jeg ikke var så veldig velkommen, nede hos min fars samboer Haldis Humblen og de, i Havnehagen 32, på Bergeråsen).
Så jeg har seinere lurt på om det på Borgheim/Nøtterøy var et krisesenter (som lå like ved der min mor fikk seg leilighet (i Lysakerveien) også på Borgheim, seinere i 1988).
Men det var visst et sinnssykehus, som lå en kilometer eller to unna Lysakerveien (hvor min mor bodde, i bortimot ti år, etter å ha vært, på de nevnte sinnssykehusene).
Så det er litt dumt, å få vite om sånt her, i anonyme mailer.
Så jeg gjentar igjen mitt krav, om å få kopi av min avdøde mors papirer, i forbindelse med hennes tvangsinnleggelser, osv.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så fikk jeg min mors dødsattest tilsendt (se vedlegg) fra Moss sykehus (hvor min mor døde, i 1999).
Så de er mye greiere, på den andre sida av Viken/fjorden, virker det som.
Selv om de vel snakker like bredt/rart der (i Østfold) som dere gjør (i Vestfold).
Skjerpings!
PS 2.
Her kan dere se, de rare mailene som jeg får, på grunn av dette tullet deres (at dere nekter å sende meg, de aktuelle papirene/dokumentene, om dette):
‘Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Institusjonen på Borgheim
Anonymousemail <noreply@anonymousemail.me> 1. april 2024 kl. 15:09
Til: eribsskog@gmail.com
Powered by Anonymousemail → Join Us!
het Bjønnessåsen sinnsykehus. Kanskje like brutalt der som på Granli sinnsykehus. Ole Herman “LSD” Robak styrte også dette stedet med jernhånd.’.
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: tor. 15. feb. 2024 kl. 06:24
Subject: Deres brev fra 7. februar/Fwd: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Forespørsel slektskapsforhold
Jeg synes at dere ‘sørlendinger’ gjør dere så ekle/vrange/klamme her.
Jeg ønsker å få svar fra sykehus-direktøren om dette.
For å ta med om det klamme, så døde min mor, da hu var i begynnelsen av 50-åra.
Hu skilte seg fra min far (Arne Mogan Olsen) da hu var i midten av 20-åra.
Hu flytta da ned til Larvik/Vestmarka (hu kidnappa/dro med min lillesøster Pia og meg) via sine foreldre i Sætre/Hurum.
Og der begynte hu å gå på nattklubber, i helgene (etter å ha lagt Pia og meg).
Og hu møtte Arne Thormod Thomassen, på Grand hotell (muligens på nattklubben Camel Club).
Men da hu var i midten av 30-åra så flytta Arne Thomassen fra henne, og han ble istedet samboer med Mette Holter i Oslo (dette var visstnok snakk om samme Holter, som i Holterveien (i Drøbak) hvor min mor bodde, da hu døde)).
Etter dette igjen, så hadde ikke min mor noen fler samboere (tørr jeg å påstå).
Hu hadde muligens noen kjærester/elskere.
Men ikke noe sånn ‘heavy-e’ greier.
(Såvidt meg bekjent).
Det var blant annet sånn, at jeg det var jeg som kjørte henne, til visningen, i Holterveien (i Drøbak) i 1996.
Og så sier kanskje en annen slektning, det og det.
Så jeg synes det blir som noe latterlig, med denne diskusjonen.
Det kan jo være, at min mor, ble kjent med en alkis kanskje, da hu bodde/levde, som en gammel tante, i Drøbak (fra 1996).
Men at det skal være noe relevant, angående hvem som får vite, hva min mor led av.
Det synes jeg at blir som noe dumt/idiotisk.
Jeg kjente jo min mor, i 30-40 år.
Men så ble hu kanskje kjent med, en alkis (eller noe) den siste uka (eller måneden) som hu levde.
Og så sier den og den myndigheten, at da er det snakk om en nærmeste pårørende.
Det blir som noe idioti, synes jeg.
Dere burde heller legge vekt på, at jeg er min mors eldste sønn/avkom, vil jeg si.
jeg har bestilt min mors journal (hennes ‘sinnsykehus-historie’) fra Sykehuset i Vestfold.
(Se vedlegg).
Men det står ingenting, om min mors opphold på Grani sinnsykehus (i Sem) hvor hu var tvangsinnlagt, i et par år vel, fra vinteren/våren 1986 (kan det vel ha vært).
Og hu var også tvangsinnlagt, et par ganger, på 70-tallet (i en uke eller to av gangen) sånn som jeg husker det.
Samt at det var sånn, at min mor var på en institusjon på Borgheim (et steinkast unna der hu bodde i 1995) rett etter det med Granli sinnsykehus.
Dette (på Borgheim) er visst et krise-senter, virker det som, på nettet.
Men min lillesøster Pia (hu som var grunnen til at min mor prøvde å ta selvmord, siden at hu absolutt ville ha en negerunge) hu sa, på 80-tallet, at den institusjonen på Borgheim, var et nytt sinnsykehus (husker jeg).
Så jeg skulle gjerne hatt alt av journal-greier, etter min mor, og ikke bare noe rask.
(For å si det sånn).
Dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Det står heller ikke noen underskrift/navn, på det brevet som jeg fikk, fra Sykehuset i Vestfold.
Så det tyder vel på at det er noen ugler i mosen.
(Må man vel si).
Her er det snakk om noen som skammer seg så mye (over det de gjør) at de ikke tørr å skrive navnet sitt.
for noen dager siden, så fikk jeg noen anonyme mailer, som ga inntrykk av at min mor (Karen Ribsskog) fikk LSD-behandling, av sin lege-slektning Ole Herman Robak.
(Min mors kusine (Liv-Karin) på Vestlandet, er gift med Robak sin fetter.
Noe sånt).
Så jeg lurer igjen på dette, om jeg kan få kikke på min mors journal.
Med hilsen
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: ons. 13. jan. 2010 kl. 08:17
Subject: Re: Forespørsel slektskapsforhold
To: <firmapost@siv.no>
Hei,
takk for svar!
Min mor het Karen Ribsskog og fødselsnummeret er 140648 38807.
Jeg sender med kopi av fødselsattest, som viser at jeg er hennes sønn, og kopi av testament fra min mormor Ingeborg Ribsskog, som viser at jeg er min mors eldste barn.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Hvis dere fortsatt har en sjef som heter Ek, fra Drammen, så hils han Kenneth Ek, som flytta til Tønsberg, fra Drammen, som jeg såvidt kjente, gjennom søstra mi, og fra en gang jeg besøkte mora mi på Nøtterøy, og møtte han i Tønsberg sentrum da, på slutten av 80-tallet.
Søstra hans hadde visst tatt selvmord sa søstra mi.
Men det har jeg ikke tenkt å spørre mer om, det var bare noe jeg kom på, selv om jeg syntes det hørtes litt rart ut.
Men men.
2010/1/13 <firmapost@siv.no>
Vedrørende innsyn i pasientjournal
Vi har mottatt e-post fra deg hvor du ber om innsyn i opplysninger i din mors pasientjournal.
En pasient kan be om innsyn i egen journal. Det følger av pasientrettighetsloven
§ 5-1. Det samme gjelder den som representerer pasienten gjennom en skriftlig fullmakt. Det er ikke dokumentert at du representerer din mor i saken og du kan derfor ikke få innsyn i hennes journal.
Dersom pasienten er død har nærmeste pårørende rett til innsyn i journal, om ikke særlige grunner taler mot dette. Det vises til pasientrettighetsloven § 5-1 femte ledd.
Dersom det er tilfelle i din sak, ber vi deg ta ny kontakt hit hvor du også oppgir din mors navn og fødselsnummmer og godtgjør at du er nærmeste pårørende
Vår avgjørelse kan påklages hit innen fire uker jf pasientrettighetsloven § 7-4 jf § 7-1.
Så ble min far stjålet, av en slags ‘tater-familie’ (Humblen/Snoghøj/Brekke-familien) som brukte min far, som en slave (eller noe lignende) i en vannseng-butikk, i Drammen.
Og Jensen/Hilding Anders, har tatt over mer og mer (med sine stadige utbygginger) av mitt ‘gromgutt-territorium’ (som jeg voktet for rampegutter osv., under oppveksen) på Sand.
(Det var blant annet et jorde (eller humlehage) der (som min farmor mente at var vårt) som gjorde at min farmors hus, nesten var noe lignende, av huset på prærien.
Og der har Jensen/Hilding Anders nå bygget.
Og min fars yngste bror Runar, solgte min farmors hus ut av slekta (på andre halvdel av 90-tallet).
Selv om jeg hadde en slags hevd/hjemmel/bruksrett, for det huset.
Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jensen Møbler er nevnt tretten ganger i ‘Min Bok’ (det var min far som hadde mest med Jensen å gjøre (på 70-tallet så pleide min far å snakke med Jensen om de nevnte madrass-skjelettene og på 80-tallet så pleide min far å dra innom Jensen Møbler, på vei til taterne sin vannsengbutikk (i Drammen) for å kjøpe en og en vannseng-madrass, etterhvert som at de solgte senger)):
At min farfar sin enerett, på å produsere madrass-skjeletter, for Jensen Møbler.
Ble bytta bort, i en ny-ordning, som gikk ut på, av taterne sin vannseng-butikk (i Drammen) fikk kjøpe billige vannseng-madrasser, av Jensen Møbler (som en periode var en konkurrent, av min slekt sitt firma Strømm Trevare, på vannseng-markedet) da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det er mulig, at ‘Haldis-heksa’ sin vannsengbutikk (i Drammen) også solgte Jensen sine vannsenger.
Det er jeg ikke helt sikker på.
Men de solgte ihvertfall Jensen sine vannseng-madrasser (til å ha i senger, som de kjøpte, fra min fars yngre bror Håkon (som delvis fortsatte driften på Sand) eller fra andre leverandører, som lagde mer sofistikerte senger, med innebygd radio, osv.).
(Husker jeg).
Og dette var ikke snakk om madrasser, som Jensen hadde produsert selv.
Men Jensen imporerte disse vannseng-madrassene, fra Amerika, osv.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Oppi all vannseng-madrass-kjøpinga til min far (og onkel Håkon).
(På begynnelsen av 90-tallet).
Så var det sånn, at Jensen Møbler (som på begynnelsen av 80-tallet, flytta fra Svelvik til Sand) sin alarm, gikk hver natt.
Så min farmor Ågot (og lillesøster Pia) ble etterhvert som noen vrak, på grunn av søvn-mangel, osv.
Og min lillesøster Pia, fikk visst aldri artium (selv om hu gikk tre år på allmenn (på Sande videregående og Drammen Gym)).
Så er Christell i en slags tater-familie (Brekke/Humblen/Snoghøj-familien) som stjal min far og Pia, og tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år gammel.
Så jeg har aldri hørt et ord, om hu lærerinna.
(For jeg spiste middag borte hos min farmor, på Sand, hver dag etter skolen.
Og hadde ikke så mye med mine søstre å gjøre).
Men man kan vel se på dødsannonsen, at hu lærerinna nok var en sånn: ‘Make love not war’-hippie/raddis.
(Hu har hjerter istedet for kors liksom (øverst på dødsannonsen).
For å si det sånn).
Og jeg lurer på, om Christell og dem, hadde seksualundervisning, for tidlig.
Jeg husker at Christell en gang sa til meg (mens jeg var på et etterhvert sjeldent besøk, nede hos disse taterne).
At alle gutter onanerte/mastruberte, mens kun halvparten av jentene gjorde det.
(Noe sånt).
Og dette var mens hu fremdeles gikk i sjette klasse (eller noe).
(Sånn som jeg husker det).
Og noe sånt (som mange kanskje vil kalle grise-prat) lærte ikke våre Berger skole-lærere (Sidsel Borgen og Tore Allum) oss.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Den eldste dattera (som er et par år yngre enn Christell) pendler visst til Hokksund:
