Så finnes det en øy, som heter nesten det samme som Rolvsøy (hvor jeg var i min fetter Tommy sitt bryllup, i 2002).
Nemlig Rolvsøya, i Finnmark.
Og Rolvsøya, det er der, hvor min mors yngre søster Ellen (RIP) kjøpte en slags hytte (eller om det egentlig er et hus) rundt 2005.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Og min danskfødte mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard (som døde i 2009) var etterkommer av adel/overklasse (i Danmark).
Og som jeg har blogget om tidligere.
Så har jeg blitt ranet for arv, etter min mormor (som døde ti år etter min mor).
Og siden at min mormor var etterkommer av Adeler (hennes tante var gift med den siste baron Adeler) Anker Heegaard (hennes oldefar) og Anders Gjedde Nyholm (hennes morfar som var gift med datteren til Ludolph Fog, som vel hadde bodd hos den nest siste tsar-familien, siden at tsarinaen egentlig var dansk (prinsesse Dagmar) og min tipptippoldefar vel skulle hjelpe til med å få ting til å funke, borte i Russland (som attache for storfyrsttronfølgeren) siden at prinsesse Dagmar egentlig skulle gifte seg med storfyrsttronfølgeren sin storebror, men han døde før bryllupet) med flere.
Så på grunn av at min mormors arvegods (innbo/løsøre) vel må sies å være fine/verdifulle ting/antikviteter (som også var etter min morfar, som døde i 1985).
Så har jeg tenkt, at da kan jeg prøve, å liksom slå litt på storetromma, når jeg forlanger erstatning (for dette ranet).
Så derfor har jeg foreslått, at jeg enten får Kvelde-gården (Løvås) til min mors yngre bror Martin.
(En gård som kosta et par hundre tusen vel (da Martin sin samboer Grethe Ingebrigtsen kjøpte gården) rundt årtusenskiftet.
Og det var også sånn, at jeg gjorde mye ryddearbeid (uten å få lønn) på den gården (våren/sommeren 2005).
Noe jeg har skrevet om i Min Bok 8).
Eller hytta til Ellen (på Rolvsøya) i Finnmark.
(Som vel kosta cirka det samme (i sin tid).
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det kan kanskje ha vært sånn, at Vestbygda ble Gnomedal (i USA).
Men min farmor sa Canada.
(Og ikke USA).
Så hu kan kanskje ha vært etterkommer av folk fra Midtbygda.
(En bygd, som lå mellom Østbygda og Vestbygda.
Og hvor det vel bare bodde, et par hundre folk.
Noe sånt).
Så om det var sånn, at Beothuk-stammen (som noen i Facebook-linken overfor mener at det var) henta Midtbygda-folka.
Og dro med disse, til Canada.
Eller om Midtbygda dro til Vinland (på grunn av klimaendringene).
Og at de der ble tatt til fange (eller slo seg sammen med) indianerne.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
I Facebook-linken overfor, så er det en som mener, at han stammer fra vikingene på Grønland (blant annet):
(Samme link som overfor)
PS 16.
Telemark peker kanskje litt på Østbygda, for å fleipe litt (fra Rjukan Arbeiderblad 19. mars 1990):
På tirsdag 26. september (i fjor) så dro jeg til København, med DFDS Crown Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Bærum kommune (må det vel være) er treige med å tømme søppelkassene i Bekkestua sentrum:
PS 2.
Vinmonopolet på Bekkestua er ‘pilot-pol’ (noe jeg blogget om under pandemien) og kommunen driver også med noe ‘pilot-greier’:
PS 3.
Apropos piloter.
Da jeg jobba som nest-sjef/assistent på Rimi Nylænde (noe jeg gjorde fra 1994 til 1996).
Så var det noen kunder, som kalte makrell i tomat for: ‘Flykræsj’.
(Husker jeg).
Dette kan muligens ha vært Anne Lise og Lene fra Abildsø (Min Bok 2).
(Tenker jeg nå).
Bare at disse hadde blitt så lubne/’dundrete’, at jeg ikke kjente dem igjen.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Tomme hyller på Meny Bekkestua (er dette Bærum eller Russland, for å si det sånn):
PS 5.
Her driver de fortsatt og bygger (et år seinere):
PS 6.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så har det vært en haug av byggeprosjekter på Bekkestua, siden før pandemien.
Og disse byggeprosjektene har overlappet hverandre.
Så Bekkestua har liksom vært beleiret, av X antall brakkebyer (med polske arbeidere osv.) i noe sånt som fem år nå.
(For å si det sånn).
Så man kan lure på hva politikerne tenker på.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er den noen som klager på, at trikken til Bekkestua, kan bli nedlagt.
Og den har nå blitt nedlagt.
Men de har ikke lagt ned trikke-stasjonen.
(Som man har bygget sammen med t-banestasjonen.
For å si det sånn).
Og t-bane-stasjonen har litt få benker.
(Ihvertfall hvis man skal bort fra sentrum).
Og derfor, så blir det lett til, at man setter seg, på trikken sine seks benker (er det vel).
Men da er det ikke noe liv (folk/Ruter-ansatte) der.
(Det er nesten som å henge utafor en søndags-butikk, på en ukedag.
Noe sånt).
Og så kommer det gjerne noen ekle folk (les: Kommunister/russere) som setter seg, nærmest oppå en.
Og da blir det veldig klamt.
(Siden at det ikke kommer noen trikker, osv.
For å si det sånn).
Så hvis de skal legge ned trikken.
Så fjerne gjerne trikke-stasjonen og.
(Vil jeg si).
Sånn at dette ikke blir russerne sin nye ‘leke-grind’, liksom.
(For å si det sånn).
Og sett heller noen av benkene på t-banen sitt areal.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Jeg dro innom Vika Postkontor.
(For jeg skulle sende et brev til Nav sin klagenemnd.
Selv om dette ble noe ‘Sovjetstat-aktig’ (må jeg si).
For Sivilombudet (var det vel) mente visst (hvis jeg husker riktig) at det var feil å sende Nav-klager, til Nav sin klagenemnd.
Så de burde kanskje gjort om, til sånn det var i gamle dager.
At Arbeidsformidlingen, Sosialkontoret og Trygdekontoret hadde hvert sitt lokale.
Sånn at klagemulighetene osv., hadde vært mulig for folk, å forstå.
Og det ville vel da også bli mindre Stasi-aktig.
Siden at sånn som det er nå, så vet de liksom alt om en.
Mens dette vel heller burde vært på en ‘need to know-basis’ (som ikke fikk Orwell til å snu seg i graven).
For å si det sånn).
Og hu som var på jobb (i lag med en pakistaner vel) ligna forresten, på Stryn-kassadama Solveig fra Rimi Nylænde.
(Som jeg nokså nylig har blogget om).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Enda mer om dette:
PS 12.
Og enda mer om dette:
PS 13.
Burger King Klingenberg har kun en ganske liten skjerm, hvor det står, når maten er ferdig.
Og på McDonalds Nørreport Torv, i København.
Så har de noe lignende.
Men der har de ihvertfall skjermen over disken.
Sånn som det er nå, så er det ekkelt/klamt.
(Må jeg si).
For sist jeg var der (i forrige uke) så hadde de også satt bestillingsautomater under skjermen (der hvor plakaten med hu med det røde hårbåndet står osv.).
Og det er jo egentlig ikke noe dedikert/egnet sted, å stå å vente, på maten.
Så jeg tenkte (i forrige uke) at jeg står foran bestillings-automaten.
(For det var mange andre automater ledige.
Og de har som sagt ikke noe egnet vente-område.
Argos i England, har for eksempel noen stoler.
Hvor man skal sitte og vente.
Mens noen ansatte driver og finner, de varene man har bestilt, på et lager/bakrom.
Kom jeg på nå).
Men da ble det sånn (når jeg stod ved den bestillingsautomaten, i forrige uke) at jeg ble beglodd, av andre kunder, som hadde bestilt før meg.
Så det ble kjempe-ekkelt, må jeg si.
Så Burger King burde også fått seg en skjerm, over disken der.
(Må jeg si).
De kan jo gå inn på en hvilken som helst sportspub.
Og se der, at det er mulig, å ha mer enn en TV/skjerm (i et lokale).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
Jeg gikk innom Narvesen Continental.
Og så kjøpte jeg en t-bane-billett (blant annet).
(Jeg tenkte, at det er greit å ha en sånn billett, i lommeboka.
For jeg er vant til å ha månedskort.
Så jeg er ikke vant til å alltid tenke på, at jeg må ha penger, til t-bane-billett hjem.
Når det gjaldt Reisekort-løsningen, som Ruter også har.
Så kunne man laste opp en saldo (reisepenger) på de kortene (på lønnings-dagen, for eksempel).
Men det kan man ikke, på Ruter-appen(e).
Og å bruke Reisekort, er ikke så enkelt lenger.
For Ruter har fjernet (dette var vel under pandemien) mer eller mindre alle billett-automatene sine.
Og Ruter-kiosk-salg-systemet (som vel heter Cobra) virker nesten aldri.
Har jeg inntrykk av).
Og da forklarte Narvesen-dama, at det er mye problemer, med Ruter sine ‘geniale’ systemer.
Så Ruter burde kanskje ‘spole tilbake’ til år 2003 (for eksempel).
Og heller ha de billett-slagene som de hadde da.
(Da hadde de fleksible månedskort i papp/kartong (og flexi-billetter, som kunna ha i lommeboka) osv.
Mener jeg å huske).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
PS 17.
Enda mer om dette:
PS 18.
Og enda mer om dette:
PS 19.
Og enda enda mer om dette:
PS 20.
Det kan forresten virke som, at det gikk en slags djevel, i Narvesen-dama.
For det står jo: ‘Stortingsgtata’ på kvitteringen i PS 17.
Det må vel ha vært noe kødd, fra hu Narvesen-dama.
(Må man vel gå ut fra).
Jeg husker fra da jeg gikk på Svelvik ungdomsskole.
(Hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).
Da pleide klasseforstander Aakvåg (som visst er fra Oslo) å dra oss med, på et par klasseturer, til Oslo, i året.
(Unntatt et halvår.
Da vi dro til marinemuseet i Horten (med etterfølgende shopping i Tønsberg).
Var det vel).
Så jeg husker denne Narvesen-kiosken (i Stortingsgata) fra 80-tallet.
(På den tida så fantes det forresten enda en Narvesen-kiosk i Stortingsgata (husker jeg).
En som lå nesten oppe ved Stortinget.
Var det vel.
Det var vel forresten der hvor utestedet Børsen lå, på 90/00-tallet (eller i nabobygget).
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så dette er snakk om en kiosk, som har eksistert, i 40-50 år.
(Hvis ikke enda lenger).
Så at de skal ha sånne skrivefeil, på kvitteringen.
Det virker litt rart.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Det var mye papp i hyllene (må man vel si) på Extra Pilestredet Park:
PS 22.
Extra var utsolgt for alkohol-wipes.
Og seinere har jeg funnet ut, at Extra/Coop har slutta med denne varen.
Og det lurer jeg på, om er, fordi at ‘pakkisene’ (som de ble kalt før) ikke liker, at denne varen, heter noe med alkohol.
Hm.
Jeg husker at på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
Så solgte Odmund Larsen sin kolonial/landhandel på Sand (sør for Svelvik) denne varen.
(For jeg var med min far og handla (for jeg satt på med han hjem fra min farfars trevarefabrikk, hvor jeg også jobba litt noen ganger, pluss at jeg fikk middag hver dag, i nabobygget, av min farmor).
Og så spurte jeg han, hva den varen var.
Husker jeg).
Men nå for tida (etter pandemien) så får man ikke ta i alko-wipes lenger, i matbutikkene.
(Muligens med unntak av OBS.
For der har jeg ikke handla, siden før pandemien.
For å si det sånn).
Og dette var en vare, som jeg ble vant til å kjøpe, under pandemien (husker jeg).
For når jeg spiser på Burger King eller McDonalds.
Så er det ikke alltid, at jeg kan gå fra brettet/maten, for å vaske henda.
(Da kan det hende at noen tuller med maten.
Må man vel si).
Og håndgel er litt klissete/klinete/flaut å bruke (foran masse andre folk) må man vel si.
Så få tilbake denne varen (alko-wipes) i matbutikkene.
(Som på 70/80-tallet.
Og under pandemien).
Vil jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Her er mer om dette:
PS 24.
Her var det rot:
PS 25.
DFDS-ferjene har ikke hamburger-bar.
Så jeg dro på Rema, for å kjøpe noen gode kjøttboller (fra Nordfjord).
(Disse var på tilbud, på den tida jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem (vinteren 2018).
Så derfor begynte jeg å ete de.
På den tida ble de solgt i brett (av plast).
Og jeg åt de kalde/uoppvarmede (på samme måte som nordmenn har pleid å spise kalde/uoppvarmede wienerpølser (noe det har stått om i leserbrev i avisene osv., at disse varene er jo stekt/kokt (hos produsenten) så de skal være spisbare, rett fra pakken)).
Og jeg pleide å kjøpe et glass med hot/billig taco-saus, og hele over.
Og så åt jeg dette med plast-gaffel.
(Enkelt, godt, mettende, protein-rikt/næringsrikt og billig (jeg tror det var sånn, at man fikk 600 gram kjøttboller og et glass taco-saus til under femtilappen).
Noe sånt).
Og nå finnes hverken plast-gafler, Nordfjord kjøttboller i brett eller billig tacosaus som er hot, på Rema.
Hvis jeg ikke tar mye feil).
Men Rema Ila var utsolgt for disse kjøttbollene.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Her er mer om dette:
PS 27.
Så sier kanskje folk, at: ‘Kjøp de XXL-kjøttbollene istedet’.
Men de tror jeg at inneholder noe hjernemasse (eller noe annet rart) istedet.
For de kjøttbollene (‘Nordfjord Svenske Kjøttboller’) som jeg pleide å kjøpe i Trondheim.
De inneholdt mer proteiner.
(Jeg har sjekka bakpå pakkene).
Og de er også laget, av kjøtt, fra gårder, på Vestlandet.
(Må man vel gå ut fra).
Ihvertfall så består de, av både svine- og okse-kjøtt.
(Av ganske bra kvalitet.
Virker det som).
Og det er muligens svinekjøttet som gjør, at smaken blir ekstra god.
(Noe sånt).
Men smaken på de XXL-kjøttbollene er ikke like god.
(Vil jeg si).
Og lunsjkakene og karbonadene smaker litt traust/kjedelig, i forhold.
(Må man vel si).
Så litt rart/dårlig av Rema, at de ikke har de mest næringsrike og velsmakende varene.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Noen (på nettet) mener at man må varme opp matvarer (som wienerpølser) selv om de er kokt hos produsenten.
Men da jeg bodde på Løvås gård, våren/sommeren 2005.
Så husker jeg, at min mors yngre bror Martin sin samboer Grethe Ingebrigtsen.
Hu pleide noen ganger, å dra med folka på gården, til en plass utendørs.
Og så hadde hu med en pakke wienerpølser (husker jeg).
Og noen ganger, så droppa hu/vi, å lage bål.
Og så spiste vi pølsene rett fra pakka.
(For å si det sånn).
Så det er en slags norsk tradisjon (virker det som).
(Å spise pølser rett fra pakken).
For jeg også lest leserbrev, om dette temaet, i avisene, på 80/90/00-tallet.
(Mener jeg å huske).
Og hva med kjøttpålegg, som kokt skinke.
Skal det også varmes opp, før man spiser det?
Min tremenning (som egentlig er adoptert fra Korea) Øystein Andersen.
Han pleide å lage seg brødskiver med ost, skinke og majones (på 80/90-tallet) husker jeg.
(Dette var hjemme hos hans adoptivforeldre Reidun (min fars kusine) og Kai, i Marcus Thranes vei, i Lørenskog.
For å si det sånn).
Men det var ikke sånn, at Øystein varma opp disse brødskivene.
Sånn mat (som er kokt hos produsenten) det eter nordmenn (og koreanere) ofte rett fra pakka.
(Vil jeg si).
Og det samme med varer som grilla kylling.
(Som man ofte kan finne, i de samme kjølediskene.
Noen meter lenger bort (som regel).
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
På Vippetangen terminal, så er det som regel sånn, at kun en brøkdel av DFDS sine innsjekkingsautomater virker:
PS 30.
Det var et kuse-hår (eller noe lignende) på brus-begeret (som ei slags pakkis-dame-ansatt ga meg, for å fylle opp selv) på Burger King:
PS 31.
Tidligere solgte DFDS-ferjene Amstel-øl (som var det mest populære merket i Ayia Napa (hvor jeg havna, etter å kjøpt uspesifisert sydentur (etter råd fra Magne Winnem) sommeren 1998)) men det har de visst nå slutta med:
PS 32.
Siden at jeg er sosialklient (og ikke har så god råd).
Så vorsa jeg ganske lenge, på lugaren.
Og da jeg endelig kom meg opp i nattklubben.
(Klokka halv to).
Så var den stengt.
Og jeg har jo bodd mange år i Oslo.
(Fra 1989 til 2004).
Så jeg veit at i Oslo, så stenger øl/drink-salget, klokka tre.
Og så må man gå, før klokka halv fire.
Men da jeg kom opp i nattklubben (klokka halv to).
Så var alt stengt.
(Og man kunne ikke høre noe musikk, eller noe lignende.
For å si det sånn).
Så det er litt som at disse ferjene er drevet av indremisjonen (eller noe lignende).
(Må man vel si).
Jeg husker da min lillesøster Pia kom hjem fra en 5-6 uker lang ferie, til Torrevieja, sommeren 1989.
Da skrøyt hu (og hennes venninne Cecilie Hyde) av at nattklubben Pacha der, var åpen, til klokka 6-7, om morgenen.
Men prøv å forklar det, til noen late dansker.
Nattklubben åpner klokka 24 (eller om det er klokka 23).
Og stenger de en time seinere (kan det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 33.
Her er mer om dette:
PS 34.
Enda mer om dette:
PS 35.
Det står på plakaten overfor.
At nattklubben er åpen i helgene og på utvalgte avganger.
Det er vel noe nytt (at de bare har åpent på noen ‘hemmelige’ dager).
Sånn var det vel ikke tidligere.
(Såvidt meg bekjent).
Så dette er noe slags ‘russisk’ tull.
(Må man vel si).
Og denne ferja (Crown Seaways) har to nattklubber.
De har også en med live-musikk osv., som ligger i etasjen under.
Men det var ikke sånn, at jeg hørte noe musikk, fra den nattklubben.
Når jeg gikk opp til Sky Club.
(For å si det sånn).
Så alt var helt dødt, på ferja.
(Må man vel si).
Og det var sånn, at jeg prøvde å finne ut når nattklubben(e) åpna og stengte, ved å se på info-TV-kanalen osv. (på lugaren).
Men det mangla informasjon (må jeg si).
Og også informasjon om hvor lenge tax free-butikken er åpen, mangla.
(Sånn som jeg husker det).
Det stod forresten en haug av folk, og menga seg med hverandre, utafor Sky Club (hvor det er røyke-område og dekk-bar (som også var stengt) osv.).
Men om dette var ansatte eller gjester (eller en slags blanding).
Det veit jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Her er mer om dette:
PS 37.
Jeg skulle til Ballerup.
For å purre på Tryg.
Som skylder meg en erstatning.
(Ifølge norske myndigheter).
Siden at ei advokat-dame (Ida Valen Rukke) sveik meg.
Jeg fikk fem timer fri rettshjelp (fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus) mens jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i Walton.
(Dette var fordi at jeg har en omsorgssvikt-sak mot min far.
Og da ga Fylkemannen meg istedet litt fri rettshjelp-støtte, til en lignende sak, mot Svelvik kommune.
Sånn som jeg husker det).
Men Ida Valen Rukke bytta arbeidsgiver.
Og hennes tidligere sjef sa da (i en mail til meg) at da tilhørte min omsorgssvikt-sak dem.
(Noe sånt).
Og staten (Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet) sa at da måtte jeg få erstatning fra Tryg.
For Ida Valen Rukke var forsikret der.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 38.
Jeg pleier å ta tog, fra Oslo til Sandvika.
For å levere bilag til Nav.
(Siden at jeg er sosialklient for tida).
Og fra toget, så kan man se, at Tryg har en slags hovedkontor (eller noe lignende) på Skøyen.
(De har vel et svært neon-skilt (eller noe lignende) på et bygg der.
Noe sånt).
Så rett før pandemien.
Så gikk jeg av toget der.
Men det var ikke noe kunde-inngang der (eller resepsjon).
(Såvidt jeg kunne se).
Så det er mulig, at de bare har, et slags kontaktsenter der.
(Noe sånt).
Og derfor tenkte jeg, at Tryg er jo et dansk firma egentlig.
Og siden at det ikke hjelper noe, å sende Tryg mailer.
(De har sluttet å svare.
For å si det sånn).
Så tenkte jeg, at jeg kunne jo prøve, å dra innom dem, i København (Ballerup).
(Siden at jeg pleier å dra en del med danskebåten (siden at den er billigere enn Kiel-ferja, osv.).
Så det er den eneste ferien/avkoblingen (mer eller mindre) som jeg har råd til.
Må jeg si).
For der (i Ballerup) så har Tryg kanskje en resepsjon (hvor man kan prate med noen ansatte).
(Tenkte jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 39.
Nå er det forresten sånn.
At min avdøde mors fetter Steffen Heegaard.
Han har jobba, som direktør, hos forsikringsselskapet TopDanmark, i mange år.
Og deres hovedkontor ligger også i Ballerup.
(Av en eller annen grunn).
Så det var sånn, at jeg lurte på, om jeg skulle dra innom der også, med noe konfekt (fra tax free-butikken) til min grandtante Unse.
(Mens jeg først var i Ballerup.
For å si det sånn).
Men jeg søkte på nettet.
(Før jeg dro).
Og Steffen hadde visst førtidspensjonert seg.
(Eller noe lignende).
Og jeg fant seinere ut, at Unse visst hadde dødd (under pandemien).
(Jeg fikk forresten en sølvskje, i dåpsgave av Unse (på begynnelsen av 70-tallet).
Og det veit jeg.
For det var sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og da var det sånn, at jeg pleide å besøke min mor (og de) i Jegersborggate (i Larvik) cirka en helg hver måned.
Og en gang (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
Så viste min mor meg, at den sølvskje-dåpsgaven fra Unse, lå i en bestikk-skuff, på kjøkkenet, i Jegersborggate.
Og da visste jeg ikke hva jeg skulle si.
(Når min mor forklarte, at min dåpsgave fra Unse, lå der.
For å si det sånn).
Og min mor ble jo tvanginnlagt (på Granli sinnsykehus, i Sem) på midten av 80-tallet.
Så det er mulig, at tingene hennes ble borte, i forbindelse med det.
For hu nevnte aldri den dåpsgaven igjen.
(Sånn som jeg husker det).
Så hvor den ble av.
Det veit jeg ikke.
For å si det sånn.
Men det er kanskje vanlig, at det mødrene, som liksom eier dåpsgavene, til ungene sine.
Hm).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 40.
På Nordhavn togstasjon, så var det bare en billett-automat.
Og noen folk (muligens italienere) stod kjempelenge foran den.
Og jeg pleier vanligvis bare, å gå til McDonalds (eller Burger King) osv., når ferja kommer fram til København.
Men jeg har også testa, å ta toget.
For eksempel, så var det sånn, før pandemien.
At jeg tok toget til Amager en gang.
For å se der.
(Siden at det ligger ved havet.
For å si det sånn).
Og da var det vel sånn, at jeg kjøpte billett (et dagskort) i 7-Eleven-kiosken.
(Som ligger der trappa opp til plattformen er.
For å si det sånn).
Og da jobba det noen hyggelige danske damer der.
(Sånn som jeg husker det).
Men denne dagen, så var det sånn, at det bare jobba en slags homse der.
(Som ikke sa: ‘Værsågod’, eller noe lignende.
For å si det sånn).
Så det var tull, uansett hvor jeg prøvde å kjøpe billett.
Og tilslutt så fant jeg ut (når automaten ble ledig) at billett til Ballerup, kosta det og det.
Men disse billettene var til et bestemt tog.
Og de gikk hvert tiende minutt.
Og tog (unntatt kanskje i Sveits) er ofte forsinka.
Så jeg forestilte meg, at det ble som noe stress/tull/upraktisk.
(Å kjøpe billett til 10.37 toget, liksom.
For å si det sånn).
Og siden at jeg var skillsmissebarn.
Så er jeg nesten oppvokst på Vestfoldbanen.
(Jeg bodde (fra høsten 1979) hos min far på Berger.
Mens min mor bodde i Larvik.
For å si det sånn).
Og da var det sånn, at man kunne godt gå av toget, og surre litt rundt i Tønsberg.
Og så ta det neste toget (to timer seinere) til Larvik.
(På den samme billetten).
Og jeg hadde tenkt å kjøpe burger, på McDonalds Nørreport Torv.
Så det ble til, at jeg kjøpte et dagskort.
(Som da jeg dro til Amager (og fikk hjelp av hu nevnte 7-Eleven-dama).
Før pandemien).
Men da jeg dro tilbake igjen til København.
(Jeg tok en buss, fra like ved Tryg sitt hovedkontor.
Til Ballerup sentrum).
Og da ble det kontroll på bussen.
Og det viste seg, at det dagskortet, som gjaldt helt til Amager, osv.
Det gjaldt ikke like langt, i de andre retningene.
Så jeg fikk bot.
Og den boten klagde jeg på, til Solvit.
For det stod ikke noe informasjon (for turister osv.) om dette, på togstasjonen (ved billett-automaten).
(Sånn som jeg husker det).
Så dette blir som, at danskene mener, at kun folk fra Sjælland skal dra med toget.
(Vil jeg si).
Når de ikke informerer, til folk (med sone-kart osv.) angående dette.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 41.
Her er mer om dette:
PS 42.
Enda mer om dette:
PS 43.
I London (for eksempel) så hadde de (i 2017) plenty av billett-automater, på en lang rekke (på undergrunnen/t-banen/tuben) men Danmark er visst et uland, på dette området:
PS 44.
Disse brukte kjempelang tid:
PS 45.
Hu her sneik (og han pakkisen som hu var i lag med, lukta kjempevondt):
PS 46.
Her er mer om dette:
PS 47.
Enda mer om dette:
PS 48.
Og enda mer om dette:
PS 49.
Det var forresten to ‘kommune-arbeidere’ der, som absolutt skulle lage propp i trappa (med en slags ‘løv-støvsuger’ osv.) når rushet fra ferja dukka opp:
PS 50.
Mer om han på 7-Eleven:
PS 51.
Mer om kommune-arbeiderne:
PS 52.
Det i trappa (når rushet fra ferja dukka opp) virka litt teatralsk (må jeg si):
PS 53.
Mer om hu som sneik:
PS 54.
På McDonalds Nørreport Torv så var det en gubbe som gikk meg ned.
Så jeg måtte liksom bytte plass.
Da jeg måtte leve som flaskesamler i København (våren/sommeren 2015).
Så var jeg innom denne McDonalds-restauranten, en eller to ganger daglig, og kjøpte billige burgere (til ti kroner).
Og disse åt jeg, i etasjen over.
Sånn at jeg fikk litt varme (og mat) i kroppen, om kvelden.
Før den natt-cafeen (i Hillerødgade) som jeg hadde en fast sovepose hos, åpna igjen for natten.
Og da var det aldri sånn, at noen gikk meg ned der.
(Sånn som jeg husker det).
Men nå er det ofte homsete der.
(Vil jeg si).
Så jeg har helt slutta å spise der.
Jeg eter heller, på en mer eller mindre ‘lur’ plass, som jeg fant ut om (i Botanisk Have) da jeg levde som flaskesamler.
Selv om danskene har begynt å tulle (med ‘russiske’ ombygginger) i Botanisk Have.
Så de siste gangene jeg har vært i København.
Så har det vært litt som et helvete, å dra til Botanisk Have (som ble konstruert av min tipptipptipptippoldefar Frederik Holbøll i sin tid) for å spise burger.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 55.
Her er mer om dette:
PS 56.
Enda mer om dette:
PS 57.
Jeg lurer også på, om de som jobba der (det begynte forresten en ung nordmann der, som snakka ‘tulle-dansk’ i 2015) ropte opp ‘treoghalvfems’ før det tallet kom opp på skjermen, siden at de visste at jeg var norsk (jeg betalte med Visa fra Nordea Norge) og skulle tulle:
PS 58.
I Ballerup så ble de kanskje mer traumatisert av 11. september (enn andre steder) siden at de visst har et eget World Trade Center der:
PS 59.
Det var skiltet til Tryg sin hovedinngang (resepsjon) men det var litt misvisende, for det skiltet ledet mer til Nets/Dankort sin resepsjon (vil jeg si) så det var ikke sånn, at Tryg sin resepsjon, var den eneste jeg var innom:
PS 60.
Jeg fikk snakke med ei gammel dame (som muligens kunne mistenkes for være pensjonist) i Tryg sin resepsjon.
Men det var ikke sånn, at jeg fikk snakke med noen, på et kontor der.
Hu resepsjons-dama henviste meg, til et bakrom.
For å ringe, til de som sikkert jobba, i det samme bygget.
(Noe sånt).
Og i det rommet (ved resepsjonen) så var det homsete (må jeg si).
Det fantes kun to telefoner.
Og disse stod klin inntill hverandre (på et slags bord).
Og fra før, så var det, en dansk gubbe der.
Så det ble til, at man liksom måtte menge seg, med den nevnte gubben, på et lite område (i det egentlig nokså store rommet).
Så Tryg må ha brukt noen interiør-arkitekter, som har vært på fylla (eller noe).
(Muligens de samme, som City Self-Storage (med sitt klamme bord, med to stoler som står kjempenærme hverandre) har brukt i Norge.
Noe sånt).
Og jeg fikk snakke med ei dansk dame (Lotta Holm eller noe) på telefonen.
Men det kom ikke noe ut av det.
Vi ble vel enige om at jeg skulle sende en ny mail, til Tryg i Norge.
Men de har ikke svart på den mailen heller.
Jeg prøvde å klage til Tryg sitt eier-selskap.
(Tryg er vel eiet av en sånn klam stiftelse (som Bertelsmann Arvato, som jeg har en arbeidssak mot).
Så det er muligens sånn, at man blir uglesett, hvis man klager på disse.
Noe sånt).
Men de ville heller ikke svare ordentlig.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig at jeg må besøke de og (i en annen del av København).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 61.
Her er mer om dette:
PS 62.
Enda mer om dette:
PS 63.
Og enda mer om dette:
PS 64.
På veien tilbake til ferja, så dro jeg innom Aldi Nordhavn.
(Aldi-butikkene i Danmark er nå forresten kjøpt opp av norske Rema).
Og da var det en tyrkisk butikkleder (eller noe) som gikk meg ned, når han skulle hjelpe, en nazi-kunde (eller noe lignende).
Det året jeg var russ (skoleåret 1988/89) var det vel.
Så dro Karl Villy meg med, på fest, hos Lillevik-familien (som var mine naboer i Leirfaret, noe Karl Villy og Eva Askjem også var).
(Husker jeg).
Dette (at jeg kjente Karl Villy og Eva Askjem) begynte med, at min kamerat Kjetil Holshagen visste (i 1986 eller 1987) at Karl Villy og Eva Askjem hadde filmen: ‘Cobra’.
Og så bytte-lånte jeg (og Kjetil Holshagen) noen andre filmer, mot Cobra, da.
(Noe sånt).
Og hvordan det hadde seg, at jeg blei med Karl Villy på fest (hos Lillevik-familien) et par år seinere.
Det husker jeg ikke.
Men det var muligens sånn, at Karl Villy kom på døra mi.
(For å si det sånn).
Jeg jobba mye (på CC Storkjøp) og hadde lang/kronglete skolevei (det var ikke tilrettelagt med skolebuss til Drammen) det året jeg var russ.
Så jeg var nok trøtt, mye av tida, det året.
(For å si det sånn).
Og det var også sånn, at Karl Villy ville, at jeg skulle ta han med, bort til ‘narverne’ (som hang utafor butikken til Kaalen (en butikk som da var leiet ut til noen indere, og som het Raman Mat)) på Sand.
Men som man kan se, i dødsannonsen, øverst i bloggposten.
Så var Karl Villy femten år eldre enn meg.
Så å henge kjempemye sammen med han.
Det syntes jeg, at ble litt rart, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 4.
Jeg synes forresten, at det er sånn, at han Karl Villy minner litt, om stefaren til Petter og Christian Grønli.
(Dette var en som bodde hos dem (i Havnehagen 4) på den tida som deres mor Tove døde.
På begynnelsen av 80-tallet).
Men han samboeren til Tove, ble vel bare kalt Willy.
Det kan virke som, at Vinland/Markland/Grønland-vikingene ble blandet, med skrællingene/trollene (muligens baskere, som visst fiska torsk, utafor Canada, før Colombus) og at de da ble en del av Beothuks-stammen (som britene mer eller mindre utrydda, når de kom seg til Amerika, noen år etter Colombus):
Jeg mistenker at denne rare Nevlunghavn-pratinga (på 70/80-tallet) fra min mor, mormor og ei Nevlunghavn-dame som minna litt om fru Sand fra Sand, muligens kan ha vært noe slags rar hinting om dette (siden at min farmor Ågot (som hadde brune øyne) mente (hvis jeg forstod det riktig) at hennes mor sin slekt, hadde bodd i Canada, før Colombus):
At min mor en gang fortalte meg, at det var min farmor (Ågot) som fikk henne, til å begynne å drikke kaffe.
Så min mor må ha mer eller mindre bodd, hos min fars foreldre (i lag med min far) før jeg ble født.
(For min mors yngre bror Martin mente (i 2005).
At til og med han, hadde bodd en del, hos min fars foreldre.
Antagelig fordi at min mor bodde der.
Og fordi at Martin muligens jobba litt, for min farfars møbelfabrikk, i nabo-bygget (hvor min far også jobba).
Noe sånt).
Og da (mens min mor bodde på Sand/Roksvold) så kan muligens min farmor, ha fortalt min mor, om dette med Canada (og indianerne osv.) da.
(Som hu seinere begynte å fortelle meg om, høsten 1979.
Var det vel).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Det var forresten sånn, at en gang, som jeg så på Grand Prix (Eurovision) hos min mor.
(Dette var da min mor bodde i Jegersborggate, i Larvik sentrum.
Hvor hu bodde fra 1978 til 1979.
Og så igjen fra 1980 til 1982 (etter å ha bodd, noe sånt som et år (på Stenseth Terrasse) i Solbergelva (mens min stefar Arne Thomassen bygde om, i Jegersborggate).
Noe sånt).
At det var sånn, at hvert land, hadde et slags humor-innslag, i forkant, av synginga.
Og da det ble Sverige sin tur.
Så klikka min mor.
For Sverige ble fremstilt som vikinger.
Og min mor mente (ganske sterkt) at det var vi (Norge) som var vikingene.
(Noe sånt).
Så min mor var tydeligvis opptatt, av sånt.
Så det kan kanskje ha vært sånn, at min farmor (som var etterkommer av Spellemanshaugen-folk (les: Tatere) i Flesberg/Numedal).
Det kan kanskje ha vært sånn, at min farmor tulla, rundt dette.
Og at det var min mor (og de) som var etterkommere av indianerne/skrællingene/’Gnomedal/Markland/Vinland/Vestbygda/Grønland-vikingene’.
(Noe sånt).
For jeg har lest i boken: ‘Lykkelige Vinland’.
At under en bestemt periode (på kanskje noen hundre år) under vikingtida/middelalderen.
Så gikk Norge, helt fra Baltikum til Florida.
Så Canada ble muligens regna, som Nord-Norge, i en periode.
(Jamfør det i PS 2).
Og det var også sånn, at min mors lillebror Martin (som ser ut litt som en sigøyner eller indianer, med sitt lange/ravnsorte hår) en gang (på andre halvdel av 80-tallet) dro til Amazonas (eller noe) for å hjelpe CIA (eller om det var Contras) i deres kamp, mot indianerne.
(Noe sånt).
Eller om dette bare var noe tull, som Martin gjorde, for å glemme sitt mislykkede ekteskap, med Ann Kjerulf-Hansen.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det er mulig, at jeg husker feil, fra 70-tallet.
For jeg sjekka opp dette, på YouTube nå.
Og dette må ha vært Grand Prix (Eurovision) i 1979 (i Israel).
Og Sverige ble fremstilt som troll.
Så det var muligens sånn, at min mor klikka, og sa, at det var vi (Norge) som var/hadde trollene.
(Noe sånt).
Hu klagde vel på, at svenskene prøvde å stjele trollene.
(Noe sånt).
Og så når det var Anita Skorgan sin tur (rett etter Sverige).
Så ble vi presentert, som vikingene.
(For å si det sånn).
Og det var også sånn, at min mor okka seg mer, under programmet.
Hu mente den sangen som vant (‘Halleluja’ med Israel, som vant to år på rad) ikke hadde noe i Grand Prix å gjøre.
Det passet seg ikke med religion, i Grand Prix (mente min mor, som vel var både litt anspent og ganske utadvendt/utagerende, denne dagen).
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Skoleskyss på 70/80-tallet
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 3. juli 2024 kl. 17:34
Til: post@bfk.no
Kopi: post@vestfoldfylke.no, post@forbrukerombudet.no, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, epost@nito.no, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, “inger.lise.blyverket” <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>
Hei,
jeg flyttet fra min mor i Larvik til min far på Berger høsten 1979 (som ni-åring).
Og siden at min mor bodde i Larvik, så pleide jeg å spise middag hos min farmor Ågot Mogan Olsen, på Sand.
Og min fars foreldre hadde også en trevarefabrikk (Strømm Trevare) hvor min far jobbet.
Og jeg pleide å sitte på tilbake til Bergeråsen, med min far.
Og mens jeg venta på at han ble ferdig på jobb, så pleide min farfar (som ikke jobba like mye overtid) å konversere om forskjellige ting.
Og han sa en gang, at Gøril og de (Gøril Kjos Mork) som bodde på en av nabo-eiendommene (Høyen) ikke hadde så lang skolevei, som tre kilometer.
Likevel så fikk de gratis skolebuss, inn til Svelvik, hver dag.
Hva kan ha skjedd her?
Min farfar var i kommunestyret til Strømm (for Arbeiderpartiet) på 50/60-tallet.
Har han likevel misforstått noe?
Hadde disse jentene (var det vel for det meste) juksa på en eller annen måte?
Eller var det min farfar som misforstod.
I forbindelse med at kunstneren Tor Rafael Raael aka. Tor Bråthen visst tok selvmord, for noen måneder siden.
Så har jeg lurt på noe.
Jeg trodde at Tor var sønnen til Tove Erna Gjelseth, siden at han hele tida var hos de (i Havnehagen).
(Dette var på begynnelsen av 80-tallet.
Og min far hadde liksom blitt stjålet, av Haldis Humblen og hennes halvt danske sønn Jan Snoghøj (som var med i samme sykkelklubb som min far) våren 1980.
Og derfor var jeg en del på besøk, hos min far (siden at jeg da ble boende alene) i Havnehagen 32.
Og Humblen/Snoghøj-familien var naboer med Gjelseth-familien).
Og da lurer jeg på om det var det samme med Bråthen-ungene.
At de bodde i Hagadalen (som var kortere enn tre kilometer fra Berger skole).
Og at de likevel gikk på skole i Sande, og fikk gratis skolebuss dit.
(For min fars arbeider Erik Thorhallsson bodde vel like ved Bråthen-folka.
Og han gikk på Berger skole (husker jeg) for jeg intervjua han for Skoleavisa (rundt 1980) når han hadde vært med i Donald Duck-lekene i kulestøt.
Men jeg kan ikke huske at Tor sin lillebror Tom gikk på Berger skole.
Og jeg kan heller ikke finne Tor og Tom (og deres lillesøster Nuppi) på Bergerhistorie.no (som forresten er et litt lugubert nettsted, må man vel si, for det mangler ‘Om’-side og ‘Kontakt-side’).
Så lurte på om min farfar har forstått reglene riktig, angående skoleskyss.
Juksa Gøril og de (og Bråthen-folka).
På forhånd takk for eventuelt svar!
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Noen klassekamerater, på Sande videregående (blant annet Kristin Sola var Kleiverhagen og Snorre Skau fra Svelvik) overtalte meg, skoleåret 1987/88, til å søke utvekslingselev-plass, på datalinja, på Gjerdes videregående (i Drammen) russeåret (skoleåret 1988/89).
Da var det ikke tilrettelagt med skolebuss fra Berger (vil jeg si).
Det var visst veldig fint (mente Snorre Skaug, blant annet) å gå på Gjerde.
Vestfold fylke hadde bare ti skoleplasser i Drammen.
Så man måtte ha gode karakterer.
Jeg har tidligere prøvd å få tak i reglene, for denne samarbeids-ordningen, som jeg kom inn på (skoleåret 1988/89).
Har dere nå funnet disse reglene.
Var jeg utvekslingselev, eller hvordan var denne samarbeidsavtalen igjen (som jeg fikk forklart om, av noen medelever, så det er mulig at jeg ikke fikk med meg alt).
