johncons

Stikkord: Sand

  • OneCall har noen gratis sim-kort, som er greie å bruke, for å kjøpe billige abonnement (for nye kunder) fra Amedia. Men nå nekter visst OneCall å sende meg fler sim-kort

    PS.

    Det med Amedia, er en lang historie.

    Det var jo sånn, at under pandemien, så skrøyt de av, at nå var alle avisene deres gratis å lese.

    Og når det gjelder Aftenposten, så kan man bestille nytt velkomsttilbud (til en krone) hver måned.

    Men Amedia har blitt skikkelig nazier, når det gjelder dette.

    De har visst en database, hvor de vet hva folk har kjøpt, av abonnement, i år og dag.

    (Noe sånt).

    Så det nytter ikke å bruke et gammelt telefonnummer, på nytt.

    (Og OneCall har også begynt, å slette de gamle sim-kortene.

    Når jeg har hatt de i X antall måneder.

    For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at jeg må si, at det var Amedia som begynte dette.

    For Svelviksposten skrøyt av, at det var halv pris, på abonnement.

    (For noen år tilbake).

    Og så fakturerte de meg to ganger.

    (Sånn at det likevel ble full pris).

    Og uansett hvor mange ganger jeg klagde, så nekta de å sende tilbake, det de hadde trukket for mye, fra kontoen min.

    Og jeg har gått på økonomilinja, på handel og kontor.

    (Blant annet).

    Så jeg har lært om kjøpsloven, i det lange og det breie.

    Og dette fra Amedia strider mot kjøpsloven.

    Og jeg lurer også på, om det strider mot Datatilsynet sine regler, når de oppbevarer kjøps-informasjon, om kunder, i flere år (kan det virke som) etter at abonnementet er avsluttet.

    (For å si det sånn).

    Og det at en vare (som sim-kortene til OneCall) er gratis.

    Det høres kanskje fint ut.

    Men de begynner å tulle etterhvert.

    (Kan det virke som).

    Hvis man ikke bruker mobil-abonnementet sånn og sånn.

    (For å si det sånn).

    Så det hadde kanskje vært bedre, hvis OneCall tok en femtilapp (eller en hundrelapp) for denne varen (sånn som Telenor gjør, når det gjelder deres kontantkort, som også har litt ringetid, inkludert i prisen).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var forresten sånn, at da jeg bodde i Liverpool sentrum.

    (Hvor jeg bodde fra 2005 til 2011).

    Så var det sånn, at jeg kontaktet min far (siden at politiet ikke ville etterforske noen trusler og mordforsøk mot meg).

    Og før min far så begynte å trakassere meg, med bølle-ringing, osv.

    (Noe jeg til slutt måtte anmelde).

    Så manet han meg til, å lese mye, i lokal-avisene, fra Drammensregionen.

    Så det er egentlig min fars ting, at jeg skal lese så mye i de.

    Dette var egentlig ikke noe jeg pleide å gjøre, de årene jeg bodde i Oslo (fra 1989 til 2004).

    (For å si det sånn).

    Det var bare hvis jeg besøkte min farmor Ågot (på Sand, ved Svelvik) eller min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen (i Lørenskog) at jeg pleide å lese Svelvik-avisa (de årene jeg bodde i Oslo).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var forreste sånn, at i romjula (var det vel) så prøvde jeg å kjøpe et e-sim-kort (som også var gratis) fra OneCall.

    (For Amedia hadde da (helt uten videre) kanselert et jule-tilbud-abonnement (til en krone) som jeg kjøpte, cirka en uke før.

    Noe sånt).

    Og det e-sim-kortet funka ikke, på min mobil (Sony Xperia).

    Og den mobilen har jeg kjøpt (på avbetaling) fra nettopp OneCall sin nettbutikk.

    (For å si det sånn).

    Og han som er direktør for OneCall.

    (En ved navn Pål Rune Kaalen).

    Han er forresten sønn av, han som eide/drev nærbutikken (Prima/Micro 1000) som min farmor Ågot pleide å handle i (på Sand) på 80-tallet.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Så da blir det litt rart, å ha med OneCall å gjøre.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg har til og med kontaktet konsernsjefen i Amedia om dette (uten å få svar):

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2023/05/19/mer-fra-facebook_19-5/

    PS 5.

    Mer om Pål Rune Kaalen:

    https://e24.no/teknologi/i/nAgLpm/telia-tar-nye-grep-fjerner-get-navnet-etter-14-aar

  • Dette er sønnene til min tremenning ‘Burger-Anita’



    PS.

    Hu Anita var også ganske atletisk, på 80-tallet.

    (Hu var nabo med (og kusine av) min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen (i Hanaborg/Lørenskog).

    Og noen ganger når jeg besøkte Øystein (siden at han liksom ville at jeg skulle være som hans storebror) så hilste jeg også på Anita.

    Husker jeg).

    Og Anita spilte fotball, for Kurland.

    (Fortalte hu meg).

    Og Øystein sine adoptiv-foreldre hadde et slektstreff, på Sand (i Svelvik) i mai 1989.

    (Var det vel).

    Og da beina Anita, etter sin fetter Thor Bruserud (som er et par år yngre enn henne) husker jeg.

    (Selv om Anita er på min alder.

    Og dette var rett etter russetida mi.

    Mener jeg å huske).

    Så Anita var litt som huldra (må man vel si).

    Siden at hu løp etter (og skremte) sin fetter Thor Bruserud (som er et par år yngre enn henne).

    (Dette var foran, en hel haug med slektninger (som var litt oppi åra) fra Rollag, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook



    PS.

    Her er mer om dette:



    PS 2.

    Enda mer om dette:



    PS 3.

    Og enda mer om dette:

  • Min tidligere uvenn og klassekamerat (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole) Geir Arne Jørgesen, pleide visst å være på camping, om sommeren. (Fra Telemark Arbeiderblad 22. juli 1982)



    PS.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det huset, som Geir Arne og de bodde i (i veien Snippen) på Sand, så lite.

    At man vel nesten må si, at det var som en slags camping-hytte.
    (Noe sånt).

    Og de bodde bare et steinkast unna fjorden.

    Så hvorfor de ville på camping.

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Men det kan muligens være sånn, at mora er fra Telemark.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mora er visst fra Berger (fra DT/BB 6. juni 1970):



  • Jeg oppdaterte på LinkedIn angående at jeg har jobbet som pengeinnkrever, for min farfars firma Strømm Trevare



  • Mer fra Facebook



    PS.

    Her er mer om dette:




    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Mer om de tullingene som rappa jordet mitt på Sand (og som også jagde min farmor og lillesøster fra Sand, ved å ha en alarm, som ulte hver natt)



    PS.

    Da jeg jobba for Norsk Hagetidend (i Oslo) høsten 1990, så ble jeg litt frika ut, da de ansatte der, plutselig begynte å bable om Jensen Møbler (som var naboer med mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvold (på Sand) og som også var en tidligere forretningsforbindelse av min farfar, som en tid hadde eneretten til å produsere trevare-elementer/halvfabrikata for Jensen sine varer):



  • Når det gjelder mitt gromgutt-territorium på Sand/Berger, så har visst de helsikes MC-folka nå klart å komme seg ut av systua mi (må jeg si at det er, siden at min farmor Ågot vel mente, at dette var systua til hennes søstre Margit og Anne, og min farmor dro også med meg dit, en gang, for cirka 50 år siden, husker jeg, da jeg var cirka tre år gammel)



    https://www.facebook.com/smiamc/posts/pfbid0ApRUwnZGmj2C5z3nuUgmMWxsAhgvT52B7PWCLqqDYBJKw6mMhNKbAR1rDYBHpqccl

    PS.

    At Jensen skal bygge ut.

    Det blir litt feil å si.

    (Mener jeg).

    For Jensen har solgt sin bedrift (Jensen Møbler) til svenske Hilding Anders.

    Men han tidligere eieren (Jensen) har så begynt å jobbe, som direktør der.

    Men det blir mer riktig å si, at svenskene skal bygge ut.

    Enn å si at Jensen skal bytte ut.

    (Vil jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Siden jeg var der sist (høsten 2014) så har de malt Systua rød.

    Og min farmors hus (i bakgrunnen) er visst også malt rødt.
    På 70-tallet så var min farmors hus grønt (husker jeg).

    Og på 80-tallet var det hvitt (etter ønske fra min fars yngste bror Runar, som også malte sitt hus i Son hvitt).

    Og Systua (som stod tom på hele 80-tallet) var svart/mørkebrun.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:




    PS 4.

    Jeg har lurt på om Systua egentlig er en tyskerbrakke.

    (Selv om bygget har kjeller.

    Kan det se ut som).

    Og i kjelleren på min farmors hus (i bakgrunnen) så stod det mange gamle radioer (i en hylle som gikk opp til taket) husker jeg.

    Og det har jeg lurt på, om kan ha vært radioer, som tyskerne konfiskerte, under krigen.

    Men min farmor mente, at det var min fars yngre bror Håkon, som var så glad i å skru, på gamle radioer.

    Men egentlig så er det ikke så mye, som man kan skru på, på de gamle radiorød-radio-ene.

    (Må man vel si).

    Selv om jeg ikke har skrudd noe på de.

    (Må jeg innrømme).

    Men nesten all data-opplæring (som jeg har vært gjennom en del av) begynner å forklare om radiorør.

    Siden at de første datamaskinene brukte radiorør.

    (For å si det sånn).

    Og disse radioene (i min farmors kjeller) så alle helt fine/hele ut.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her kan man se, at min farmors hus var malt gult, i 2010:




    PS 6.

    Her kan man se bilde fra nordsida av min farmors hus (hvis det er skyfritt (om sommeren) så får fjorden også en fin blåfarge, sånn som jeg husker det):




    PS 7.

    På det jordet her, så sa min farmor Ågot, at jeg kunne stå på ski.

    (Det må vel ha vært vinteren 1980.

    Noe sånt).

    Og min fars yngre bror Håkon (som jobba på min farfars møbelfabrikk i nabo-bygget) manet meg til å lage gevær (egentlig en tre-list) som skøyt syltestrikk (som min farmor sa jeg kunne ta, fra noen Norgesglass i kjelleren).

    (Håkon mente egentlig at geværet skulle skyte spiker (eller ‘stifter’ (som er nesten det samme som spiker) som han vel sa).

    Men det med å lage et sånt spor i tre-lista, det prøvde jeg meg ikke engang på (må jeg innrømme).

    Jeg syntes vel at det med spiker/stifter hørtes litt ‘far out’ ut.

    Jeg syntes at det var artig nok, bare det å skyte med syltestrikker (sånn som jeg husker det).

    (Jeg var bare ni år gammel, på den her tida.

    Og noe lignende av disse geværene, hadde jeg aldri sett før.

    For å si det sånn).

    Avtrekker-mekanismen var forresten en gammeldags klesklype (i tre) som var spikret fast i listen.

    (Man måtte delvis adskille klesklypen før man spikret, og så sette klesklypen samme igjen, etter at man hadde spikret fast den nederste delen av klesklypa).

    Og så dreiv jeg med noe lignende av skiskyting (med hjemmelagde blinker) på det nevnte jordet (husker jeg).

    (Min tidligere stefar Arne Thomassen kom innom, med noen smørefrie glassfiber-ski (muligens en julegave, på forskudd, eller noe lignende).

    Og disse var  veldig tråe, å gå langt med (ihvertfall hvis det var kladdeføre, var det vel).

    Men noen runder på et sånt jorde, var egentlig ikke så slitsomt.

    For å si det sånn.

    Det var kanskje en dårlig ide, fra min farmor.

    For å gå sånne små ‘jorde-runder’.

    Det er det vel bare idioter (og lignende) som driver med.

    Må man vel si.

    Og jeg var vant til å være med min mor, i Lysløypa (i Bøkeskogen) i Larvik.

    Blant annet.

    Og før det igjen, så gikk vi skiturer, både på Østre Halsen og ved Bergsjø høyfjellshotell.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:



    PS 9.

    Enda mer om dette:



    https://no.wikipedia.org/wiki/Spiker

    PS 10.

    Jeg trodde Håkon mente, at stiften skulle ligge, nede i det nevnte sporet.

    Og det tenkte jeg, at nok ble vanskelig.

    For stiften ville jo da knapt stikke opp, fra sporet.

    (Må man vel si).

    Så det ville bli nærmest umulig, å få syltestrikken, til å få stiften, til å bli skutt ut.

    (Tenkte jeg).

    For syltestrikken ville nok da antagelig ha passert _over_ stiften.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Men nå lurer jeg på, om Håkon mente, at stiften skulle stå på høykant, nede i det nevnte sporet.

    Sånn at stiften da ville begynne, å rotere (istedet for å gå rett fram).

    (Nesten som med de høyhastighets-kulene/våpnene, som vel blir brukt av Nato, i våre dager.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Hu dama (Hilde M. Guldbrandsen) fra Facebook-skjermbildene overfor.

    (I PS 6 og PS 8).

    Det er hu som bor i ‘Ågot-huset’ (som jeg har kalt det tidligere) nå.

    Men det er ikke ei i slekta.

    For min fars yngste bror Runar, solgte huset/eiendommen ut av slekta, på andre halvdel av 90-tallet (var det vel).

    Selv om jeg mener, at jeg egentlig har hevd, på dette huset.

    Siden at jeg er eldste sønn av eldste sønn.

    (Av min farmor og farfar (som bodde i dette huset)).

    Og min farmor og farfar var også med på å oppdra meg.

    (Må man vel si).

    Jeg pleide å spise middag, hos min farmor, etter skolen, fra høsten 1979 (da jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger) og fram til jeg flytta til Oslo (for å studere) høsten 1989.

    Og jeg var også reserve (eller ‘stand-by’) når det gjaldt jobbing, nede på min farfars møbefabrikk (Strømm Trevareindustri/Strømm Trevare) i nabo-bygget.

    (Det skar seg litt med Håkon, som min far hata.

    Min far jobba seg nesten forderva (må man vel si) med mye overtid, osv.

    (Noe av dette skyldes kanskje, at min far jobbet en del, med å bygge en havseiler (som stod på/ved jordet til Lersbryggen) etter jobb.

    Og da konkurrerte han visst, med sin oppvekst-kamerat Ernest Eastwood, om å bli først ferdig.

    For Ernest lagde visst akkurat samme type havseiler (tegnet av Colin Archer).

    Ifølge noe Ernest sin datter Anne skreiv til meg, på Facebook.

    For en del år tilbake).

    Og min far forbannet noen ganger Håkon, som alltid gikk hjem på minuttet klokka 16.

    Og da jeg kjefta på Håkon om dette.

    (I huset til min farmor).

    Så ble Håkon litt sur da (for å si det sånn) og sa: ‘Jeg har kjærring og ungær jeg’.

    (Noe sånt).

    Så derfor jobba jeg ikke så mye i lag med min far og onkel Håkon, inne i sjølve fabrikk-lokalet.

    Men jeg jobba en del med å pakke skruer (inne på kontoret (det kontoret som var i sjølve fabrikk-bygningen)).

    Og jeg hjalp også min far en del, med å levere senger (køyesenger, kanesenger og vannsenger) i Oslo og omegn.

    Så det var ikke hver dag, at jeg fikk beskjed om, å gjøre noe arbeid, nede på verkstedet.

    (Eller i hagen til Ågot).

    Men jeg pleide alltid å henge noen timer (og lese aviser osv.) i huset til min farmor og farfar, etter skolen (i forbindelse med at min farmor lagde middag til meg).

    (Dette var mandag til fredag (etter skolen).

    Og når jeg ble mer voksen, så ble det kanskje snakk om 2-3-4 dager i uka.

    Siden at jeg noen dager heller kjøpte Grandiosa-pizza, som jeg lagde hjemme sjæl.

    For å si det sånn).

    Og da fikk jeg disponere noen reol-skuffer (det var først bare en skuff, men det ballet på seg, siden at jeg fikk fler og fler ting, som det passet (mer eller mindre) å ha, oppi disse skuffene).

    Og jeg hadde også et eget skrivebord (hvor jeg lagde Vitseposten osv.) inne på kontoret (det kontoret som var i bolighuset).

    Og min farmor sa også, at hvis ikke hu var hjemme.

    Så lå nøkkelen under dørmatta.

    Så jeg kunne gå inn der når jeg ville (selv om min farmor var på besøk, nede på hytta til sine søstre Margit og Anne, for eksempel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Enda mer fra Facebook




    PS.

    Her er mer om dette:




    PS 2.

    Enda mer om dette:




    PS 3.

    Og enda mer om dette:




    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:




    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

  • Mer fra Facebook



    PS.

    Her er mer om dette: