 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Slutt å suge p*kken til Uncle Sam
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Dec 23, 2010 at 11:02 AM | |||||
|
To: "SMK Postmottak (SMK)" <postmottak@smk.dep.no> Cc: fn-sambandet@fn.no, post@mfa.no, post@slottet.no, "Oslo, Visa" <oslovisa@state.gov> | ||||||
| ||||||
PS.
Her er vedlegget:
PS.
Dette er visst de samme, som tidligere kalte seg Forsvarets sikkerhetstab.
(Selv om jeg ikke kan si at jeg har hørt så mye om de).
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
http://en.wikipedia.org/wiki/National_Security_Authority_(Norway)
PS.
Cecilie Hyde bor visst i Solbergelva:
http://www.proff.no/proff/search/roleDetails.c?id=1219320
PS 2.
Søstera mi, Pia Ribsskog, sa en gang på 90-tallet, til meg og min mor, Karen Ribsskog, at Cecilie Hyde hadde vært forelsket i henne, og var lesbisk.
Men nå har visst Cecilie Hyde blitt normal igjen.
Så sånne ting forandrer seg tydeligvis.
Så det gjelder nok å være på vakt.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg sendte en ny Facebook-melding, til Cecilie Hyde:
PS 4.
Jeg kom på enda et par ting, å spørre hun Cecilie Hyde om, i samme slengen:
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Vikingskip i England/Fwd: Viking-congress in Chester/Fwd: St. Olave’s Church in Chester
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Dec 3, 2010 at 11:28 AM | |
|
To: Per Gisle Galåen <Per.Gisle.Galaen@marmuseum.no> | ||
| ||
PS.
Det var også derfor jeg ikke ville dra på HV-rep.
(Ved siden av at de kalte meg inn i eksamens-stria da, som også var en medvirkende årsak der).
Og det var også derfor jeg ikke ville ha besøk av hun ‘Tornerosa’, fra Ålesund, (som i 2004 bodde i Oslo, i en leilighet sammen med to andre damer), fra sol.20ognoe-chat, på web/irc.
I ’tilfelle rottefelle’.
Før jeg dro til Sunderland, for å studere og samtidig flykte da, høsten 2004.
(Jeg hadde også fått ødelagt trynet, så det spilte også en viss rolle.
Men hovedgrunnen må jeg vel si var det, at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i desember 2003, på jobb, på Rimi Bjørndal).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
David Hjort, ville møte meg, (for å feste, en fredag, mener jeg det var, sammen med Alex fra Rimi Sinsen, og de), like før våren 2004, var det vel.
Siri Rognli Olsen, ville møte meg, sommeren 2004, mens jeg jobba som en slags butikksjef, på Rimi Langhus.
Og hu Tornerosa ville møte meg våren 2004, mener jeg det var, at hu sa, mens vi chatta på irc da.
Hu hadde jeg møtt på Snorre-kompaniet, en gang, i Oslo, et par år tidligere vel, etter å ha chatta litt på nettet.
(Selv om hu var litt mystisk nesten vel.
Hu hadde noen slags sølvfarga sko, som om hun var Askepott, eller noe, vel.
Og hun hadde også noen venninner som hun ikke gikk så bra overens med, mener jeg det var.
Jeg mener at hu Vanja Bergersen, fra Rimi Bjørndal, (den første tida jeg jobba der), også var på Snorre-kompaniet, og så meg og de Ålesund-damene, gå derfra samtidig, (selv om de gikk hjem til seg derfra), den dagen.
(Jeg mener jeg skimta hun Vanja Bergersen, fra Bjørndal, og student ved en Markedsføringshøyskole vel, (som vel er adoptert fra Korea), der ihvertfall, den dagen.
Selv om jeg også husker at jeg var litt pussa.
Jeg har jo funnet ut at jeg nok har gluten-allergi, og gluten er det jo i øl, så det kan ha vært at ølen spilte meg et puss.
Hvem vet).
Men men).
Og HV-rep øvelsen, den var som sagt midt i eksamenstria, våren 2004, da jeg gikk ved HiO IU, så det passa veldig dårlig.
De ville bare ha meg inn en dag, av en eller annen grunn.
Så det var litt spesielt syntes jeg, for vanligvis var det en uke.
Så den telefonen fra HV, våren 2004, den skjønte jeg ganske lite av, skal jeg være ærlig.
Det var litt merkelig, syntes jeg.
Men men.
Det kan jo ha vært meg selv som var litt vel mye på tuppa og.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Så jeg la altså om livsstilen min, i desember 2003.
Siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og siden jeg fikk ødelagt trynet, den måneden.
Så etter det, så var jeg veldig skeptisk til å dra på avtalte møter.
Før jeg dro til Sunderland, høsten 2004.
Da oppførte jeg meg litt mer vanlig ihvertfall.
Selv om jeg fortsatt var stressa og nervøs.
For jeg var ikke sikker på hvem den her ‘mafian’, i Oslo var.
Så jeg visste ikke om de var i England også.
Men jeg hadde jo, når jeg kom til England, sittet hjemme på Rimi-hybelleiligheten, alene, og bare trent en gang, på Sats Ila.
Dagga aka. Dag Anders Rougseth, var innom meg en gang, i den tida, for å lese til en eksamen, ved HiO IU da.
Men jeg var jo avhengig av å stå på eksamenene, for å komme meg til Sunderland så.
Så derfor gjorde jeg et unntak der.
Men men.
Men da, når jeg kom meg til England, og trynet mitt plutselig så litt bedre ut.
Kanskje siden jeg fikk ringer under øya, av å være oppe hele natta, og vaske Rimi-leiligheten, det siste døgnet mitt i Oslo.
Så da jeg kom til Sunderland, så hadde jeg ikke PC og internett, i starten.
Så da dro jeg en del til Newcastle og sånn og, for å se meg litt rundt da.
Og få litt frisk luft liksom.
Eller, jeg syntes det var så artig, at man kunne gå på t-banen i Sunderland.
Også kunne man ta den helt til Newcastle.
(For en ganske billig penge).
Og samtidig, så kjeda jeg meg, på The Forge, campus, ved University of Sunderland, siden jeg var den første studenten, som dukka opp, i den leiligheten jeg bodde i, og siden jeg ikke hadde PC og internett.
Så da måtte jeg nesten ut litt og se meg om.
For jeg hadde jo kjeda meg ganske mye i Oslo og, de siste månedene jeg bodde der.
Etter at jeg overhørte at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i desember 2003.
Så da forrandra jeg livsstilen min igjen, når jeg dro til Sunderland, høsten 2004 da.
For da pusta jeg liksom litt ut da.
Så da fikk jeg jo lyst til å liksom leve litt igjen da.
Eller hva man skal kalle det.
Så da dro jeg på pub til pub-runde i Newcastle osv., en av de første dagene i Sunderland.
Så det var ganske artig, at Metro-en, (altså t-banen), der, var sånn at man kunne ta den mellom to såpass store byer, som Newcastle og Sunderland.
Det var nesten som at en av t-banene-linjene i Oslo skulle ha gått til Bergen, eller noe.
(Selv om Oslo vel er en større by, enn både Newcastle og Sunderland).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS.
Sønnen til Kristian, Thomas, jobba også etterhvert på Rimi Bjørndal, i kassa, når han var ferdig med FN-tjeneste.
Thomas fortalte at en gang Kristian hadde lagd hjemmebrent, så hadde han brukt noe ketchup, som hadde gått ut på dato, istedet for gjær.
Så hjemmebrenten hadde smakt ketchup.
Jeg og Irene, (som var assistentene til Kristian), ble bedt hjem til Kristian en gang, for å drikke, etter at vi var på biffrestaurant, på Karlsrud først.
Kristian viste oss et bilde fra Hallingdal, tror jeg det var, hvor han var fra da, en gård der.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det her tror jeg nesten må være Irene Ottesen, som var assistent på Rimi Bjørndal, sammen med meg, i 1996 og 1997:
PS 3.
Irene er kapittel for seg, men vi får ta en ting av gangen.
Hun var også butikksjef, på Rimi Bjørndal, i 2002 og 2003, da jeg jobba som låseansvarlig der, ved siden av studier på Ingeniørhøyskolen.
Men hun slutta som butikksjef, i 2003, var det vel, og en ved navn Johan, ble ny butikksjef.
Irene er vanskelig å samarbeide med, synes jeg.
Samtidig er hun kravstor.
Og når hu var på ferie, i 1996 og 1997, så måtte jeg dra til Oppsal, eller hvor hun bodde, for å mate katta hennes, (uten at jeg hadde tilbudt meg å gjøre det, men Irene tvang meg nærmest).
Hun tvang meg også nesten til å låne henne bilen min, i 1997, da hu skulle flytte, og adoptivfaren, (eller støttekontakten hennes), kjørte bilen, (og klagde på styringa, eller noe).
Så sånn var det.
Hu tagg seg også til å ligge over hos meg, etter Rimi Bjørndal-festen, som jeg hadde i Rimi-leiligheten min, i 1997.
(Da sov hu på Ungbo-sofaen, som fetteren min Ove seinere ødela, som jeg har skrevet om på bloggen).
Da lot jeg Irene ligge ifred, på den gamle Ungbo-sofaen, som jeg fant i boden, på Ungbo, før jeg flytta til St. Hanshaugen, for jeg mangla møbler, og den sofaen hadde vel stått i den boden en ti års tid, ihvertfall, så jeg tenkte at ingen trengte den.
For jeg synes Irene er litt vanskelig, og heller ikke noe sex-bombe, i min bok.
Hun er liksom litt sånn dundre nesten, vil jeg si.
Litt som hun Siri Rognli Olsen kanskje, (også fra Trøndelag), som jeg har anmeldt for voldtekt, på Abildsø, i 1990.
Så Irene er ikke helt i min smak, må jeg innrømme.
Men hun har lurt meg til å mate kattene hennes flere ganger, når vi har vært lederkolleger, på Rimi Bjørndal.
Jeg lurer også på om hu hadde noe på gang, med Arne Risvåg, tidligere butikksjef, Rimi Karlsrud.
Det så nesten sånn ut for meg, sommeren 2002, som at de var et par.
Noe sånt.
Bare noe jeg kom på.
Selv om som sagt, at Irene er nok et eget kapittel for seg.
Men jeg har skrevet mer om henne tidligere på bloggen også.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Irene og Arne Risvåg, de kjørte også meg til Ryen t-banestasjon, eller noe, en gang, som jeg hadde problem med bilen, når det var butikksjefmøte, på Rimis hovedkontor, på Sinsen.
Og da spurte de meg, om David Hjort brukte narkotika.
Da svarte jeg at jeg ikke visste, eller noe.
For det var liksom som spionering, syntes jeg.
Altså, det var vel ikke deres jobb, som butikksjef-kolleger i Rimi, å etterforske sånn, om en annen leder i Rimi?
Men men.
Mer da.
Jo, Irene var også den som fortalte meg, at Thomas Kvehaugen, hadde fått sparken som butikksjef, på Rimi Munkelia, for å tulle med safen.
Irene var også med, på butikksjeftur, med PØF’s distrikt, til Dagali, i Hallingdal/Numedal vel.
Og da vi skulle på rafting, så begynte plutselig Irene å sippe som en liten jente, og ville ikke være med, men bare vassa i land.
Og jeg prøvde vel å spørre henne hva den sippinga kom av, men det har jeg ikke fått noe klart svar på.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 5.
Det her er også Irene:
Hun er vegetarianer.
Man kan se at hu har en sånn pasje-klipp aktig sveis.
(Eller ‘hore-frisyre’, som jeg tenker på det som.
Jeg lurer på om Irene er illuminati-hore?).
At man har panneluggen rett ned, og så klipt av.
Stesøstra mi Christell, hadde også noe lignende frisyre av det en gang, i tenårene, som hu kom opp og viste meg, i Leirfaret.
(For ei dame som jobba i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, i Drammen, (og seinere i en møbelbutikk faren min var medeier i, på Billingstad, ved IKEA), hun hadde pasjeklipp, hu var i 20-åra vel, ei pen blondinne, og Christell skulle herme da).
Men man kan se at Christell bytta tilbake igjen til vanlig frisyre, (uten pasjeklipp, eller ‘apache-klipp’ som jeg trodde hu sa):
PS 6.
Her ser vi også, at en Hestenes, jobber på Rimi/ICA Mortensrud:
Det er nok antagelig sønnen, eller noe, til han Rune Hestenes, som var min driftsdirektør, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i 2000 og 2001.
For han Hestenes har jeg hørt, at bodde ved Mortensrud.
Og han har visst senere blitt distriktsjef, for min tremenning, Stine Mogan Olsen, i Europris, i Drammen, (av alle ting).
Og han Rune Hestenes, er involvert i den arbeidssaken jeg har mot Rimi, som jeg har kalt ‘Rimi-fella’, her på bloggen.
Så om han og Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen og andre som har tilknytning til Mortensrud eller Rimi/ICA Mortensrud, driver å tuller med meg?
Det kan kanskje virke som at det er en link der.
Vi får se.
Bare noe jeg tenkte på.
Vi får se.
PS 7.
Og Anne Neteland, som var distriktsjefen min, i samme jobb, (som butikksjef, på Rimi Kalbakken), hun har også jobba som butikksjef på Rimi Mortensrud, et år eller to tidligere.
Så det er tydelig at det er noe med Mortensrud.
Er det min gamle butikksjef, (og ‘slavedriver’), Kristian Kvehaugen som tuller?
Hvem vet.
Vi får se.
PS 8.
Det her synes jeg ligner på hu Liv, fra Rimi Karlsrud, (som siden var butikksjef, Rimi Hasle, eller Løren, eller noe vel, i Grenseveien, men jeg skal ikke si det helt sikkert.
Jeg har ikke sett hu med så mye sminke før, ihvertfall):
PS.
Hun nevner to venninner, Viviann i London og ei i Manchester.
Jeg tror hun Viviann er hun som hun kalte for Caroline, og som nok var under kontroll, mener jeg.
Da de to besøkte meg på Abildsø, i 1990.
Da de skulle på the Alarm-konsert.
Hun Viviann/Caroline, (med lyst hår), hilste på vokalisten i the Alarm, husker jeg, lenge før konserten, på Majorstua, og ga han noe hun hadde brodert.
Så sånn var det.
Jeg skal se om jeg finner den anmeldelsen jeg sendte til politiet i Oslo.
Så kan man se hvordan hu Siri Rognli Olsen, brukte hu Viviann/Caroline, i voldtekten av meg da.
(Ikke fleip).
Jeg tror at Caroline må ha vært slavenavnet hennes, eller noe.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er den anmeldelsen av den voldtekten, fra hu Siri Rognli Olsen, igjen:
https://johncons-blogg.net/2008/09/anmeldelse-av-voldtekt-fra-siri-rognli.html
PS 3.
Hu Siri Rognli Olsen, hu prata om Jing og Jang, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
Og, jeg har skrevet om at min stebror, eller min fars samboers sønn, Viggo Snoghøj/Snowhill.
(Min farmor spurte meg ofte hva han het, da jeg var sånn 10-11 år.
‘Hva heter han eldste sønn til Haldis igjen, er det Hugo?’
Hun var nok illuminist, tror jeg, bestemor Ågot).
Så sånn var nok det.
Mer da.
Jo, hun Siri Rognli Olsen, er nok også illuminist.
Hun ville ha meg til å gjøre det samme som Viggo.
Nemlig dra til USA og bo hos en rik dame der, (som mannlig au-pair, fortalte hun meg, på Abildsø, i 1990, at hun syntes jeg burde gjøre, for det var mange rike damer i New York osv., som ønsket å ha en ung gutt til å rydde leiligheten deres mens de var på jobb, mente hun).
Kanskje noen i slekta til henne Siri Rognli Olsen, har vært i Amerika, sånn som mora til farmora mi, Bergit Tovsdatter Mogan, og begynt å jobbe for jødene, eller hvem det kan være, der borte, og bruker de norske som slaver, både på den ene og den andre og den tredje måten sikkert.
Hva vet jeg.
Jeg tror det er noe sånt som må foregå, ihvertfall.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
At Norge er en amerikansk bananrepublikk, har ofte blitt skrevet i aviser osv., i Norge.
Men hva menes med det?
Jo, den norske bananen er nok de pene, blonde menneskene, vil jeg si.
Så sånn er nok det, hvis jeg skulle gjette.
Så sånn er nok det.
PS 4.
De jentene fra Trondheim, de visste alt om når ‘roadisene’ og alt mulig til the Alarm, skulle komme da.
Og de kjente noen frikete Oslo-gutter fra Kolbotn, eller noe, som spilte et botleg-opptak, av the Alarm da.
Mens de venta på at bandet skulle dukke opp, utafor Chatau Neuf, heter det vel.
Batteriene tok slutt på kassettspilleren, til de gutta fra Kolbotn, var det vel.
Så jeg stakk og kjøpte batteriet for dem, siden jeg ikke var så ‘hard-core’ Alarm-fan.
Selv om jeg visst godt hvem de var, og hadde digga dem litt, når dem var på TV, på 80-tallet, med videoer som ‘Where were you hiding’ og ‘the Stand’, osv.
Så sånn var det.
Hu Siri Rognli Olsen, eller venninna, sa til de gutta, at de måtte sette på noe annet, for kanskje de ikke likte at det var botleg.
Så sånn var det.
Jeg hørte at hu Viviann, het hu vel, prata med han vokalisten, Mike Peters, står det på nettet at han heter.
Og han kjente henne fra før, skjønte jeg.
Hu ga han noe greier hu hadde brodert selv, med noe the Alarm-logo motiv da, var det vel.
Og hu klagde på at den siste videoen deres, så ut som en 7-up reklame, som hu sa.
Da ble vel han Mike Peters litt mutt, sånn som jeg husker det.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Jeg tok bilde av de gutta fra Kolbotn, (for dem), mens dem stod ved siden av han kule, mørkhåra gitaristen, som dem digga da.
Jeg kjeda meg skikkelig der, så jeg tok en tur inn på Polithøyskolen, for å høre om fetteren min Ove hadde begynt å studere der, som han prata om.
Men det var kanskje litt tidlig.
Han gikk vel enda på videregående.
Men det var så kjedelig der, så jeg måtte finne på noe.
Jeg var også inne og så på Religionshøyskolen, eller hva den heter.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Bauten, som er plassert i krysset Øvre Rælingsveg/Asbjørn Dørumsgardsveg, viser et relieff av en markant person i bygda.
Asbjørn Dørumsgard (1887 – 1968) var en mangeårig ordfører, først i Fet og Rælingen, dernest i Rælingen etter kommuneskillet i 1929.
Han var dessuten en habil lyriker og ga ut flere diktsamlinger. Han har også skrevet tekst og tone til Fedrejord – Rælingssangen.
Asbjørn Dørumsgard ble født 28.02.1887 i Rælingen, hvor hans trønderske far var lærer og kirkesanger. Moren, Karen F. Fladeby, var fra Enebakk.
Asbjørn vokste opp som nest yngst av 8 søsken i skolestua Åmot på Nygard. Som 18-åring gikk han på teknisk skole, men syntes ikke det yrket passet ham. En tid var han elev ved Elverum lærerskole. Der ble han alvorlig syk og måtte reise hjem.
Han ble altså ikke tekniker, heller ikke lærer. Men skrive var det han ville, og journalist ble han.
Den unge journalisten hadde en lyrisk åre, og allerede som 23-åring fikk han utgitt den første lille diktboka ”Under plogen”. I alt kom det 15 diktsamlinger. Den siste, ”Skytilen går”, kom ut høsten 1966 i anledning hans 80-årsdag den 28. febr. 1967, og er en samling av hans beste dikt. De første gangene brukte han riksmål og nynorsk, men det var først da han gikk over til romeriksmål at hans vakreste dikt ble skapt. Det var hovedsakelig fra romeriksnaturen og folket her han hentet stoffet, men han oversatte også en del fra utenlandske diktere.
Asbjørn Dørumsgard hadde sterke politiske og sosiale interesser. Den unge journalisten fikk redaktørjobben i Akershus Social-Demokrat allerede som 20-åring. I 1921 startet han sin egen avis Lillestrømposten som eksisterte i 10 år til den gikk sammen med Akershus Arbeiderblad.Han var ordfører i til sammen 18 år, først i Fet og Rælingen, som 26-åring landets yngste. Da Fet og Rælingen ble skilt i 1929 ble han ordfører i Rælingen.
Han var redaktør for den første Rælingen bygdebok som kom ut i 1955. Der kan en lese om alle de komiteer, nemnder og råd han var medlem av. I tillegg var han redaktør for flere årbøker, bl.a. for Romerike Historielag og andre organisasjoner. Fordi han ønsket å kalles bonde, drev han det lille gårdsbruket Nygard, hvor han var bosatt til sin død i 1968. Han var en meget sammensatt personlighet, dyktig, stridbar og skarp som politiker og med stor lokalhistorisk og kulturhistorisk viten som er nedtegnet i de nevnte bøker og skrifter om de emnene, og med en dyp respekt og varhet for naturen som kommer frem i hans lyrikk.
(Tekst av Bodil Dørumsgard)
PS.
Nå fant jeg mora til bestefar Johannes, dvs. Helga Dørumsgaard, i kirkeboka, for Rælingen.
Og her kan man ihvertfall tyde det, at mora hennes het Karen, (det samme som for han Asbjørn), og faren het Arnt Oluf Dørumsgaard, og var gårdbruker, mener jeg det kan se ut som at det står:
PS 2.
Jeg må vel gi ære til klokkeren, ute i Rælingen der, på 1880-tallet, at han skrev kanskje enda penere enn presten, eller hvem han andre skriver’n var.
Bare fleiper.
Her kan man tyde, synes jeg, at faren var kirkesanger og at mora ikke het akkurat det som det stod under Asbjørn Dørumsgard-artikkelen skrevet av en Berit eller Bodil Dørumsgard, var det vel.
Men men.
Her er mer om dette:
PS 3.
Faren til Asbjørn og Helga Dørumsgaard, het visst Arnt _Olsen_ Dørumsgaard.
Og han var visst også fra Trøndelag.
Og farfaren til Johannes, fra Trøndelag, het Johannes _Olsen_ Ribsskog.
Det behøver vel kanskje ikke å bety noe.
Annet enn at begge fedrene deres het Ole kanskje.
Det her kan jeg vel eventuelt slektforske mer om seinere.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Og vi husker det, at hu ‘jing og jang’-dama, som voldtok meg, i studenthybelen min, på Abildsø, (som jeg har anmeldt), i 1990, hu het Siri Rognli _Olsen_, og var også fra Trøndelag, (Ranheim).
Så her er det kanskje noe ‘Olsenbanden’-lurings.
Vi får se.
PS.
Her kan man se at min mormor het Heegaard til pikenavn:
PS 2.
Hun sa på telefonen ifjor, at hennes far ikke var jovial ovenfor en svoger, og derfor mistet fabrikken på 30-tallet.
Det kan kanskje ha vært pga. noen økonomiske problemer antagelig også, vil jeg gjette.
Siden det var på 1930-tallet, mener jeg, når det var nedgangstider og børskrakk.
Så det kan kanskje ha vært derfor at min danske mormor, ønsket å flytte til Norge.
Kanskje hun var litt flau, siden faren hennes mistet den kjente fabrikken?
Hvem vet.
At det kan ha vært en medvirkende årsak, som det heter.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Vi får se hva som skjer.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det var noen fra Fredrikstad som søkte om det her, forresten, (sånn at ikke noen tror at det var meg selv som søkte):
PS 4.
Man kan også se, at det hu Siri Rognli Olsen, (som jeg anmeldte for voldtekt, i 1990, på Abildsø, der jeg bodde det første året jeg bodde i Oslo, og ikke hadde sjangs til å få bort henne, siden hu satt seg oppå meg i vannsenga, og jeg var veldig tynn som ungdom, og hu var veldig brei/’dundre-aktig’).
Hu kalte seg Lasira, som nick på internett, husker jeg.
Og hvis man ser på det øverste bildet, fra StatCounter, så kan det se ut som at Lasira er en kro.
Hvem vet.
Men hun var altså en litt sånn rølpete dame, som det nok hadde vært smartest å holde seg unna vil jeg si.
En litt sånn ‘barka’ dame, som var litt som en kriminell, vil jeg si.
For hu dreiv også og gikk på sexklubber og sånn, og var litt sånn pervers og sånn, synes jeg.
Hu prata om noe som het orgasmekontroll osv., som gikk på å la mannen gå med sånn belte, kyskhetsbelte, så man ikke kunne onanere da, men bare få tilfredsstille seg, når herskerinnen ens, dvs. hun Siri Rognli Olsen da, ønsket det.
Så hun var litt sånn pervers, så noe sånt ville ikke jeg være med på, så jeg styrte mer og mer unna henne.
Det var bare litt sånn, som at i nøden så spiser fanden fluer, som de sier.
Siden jeg var veldig overarbeida, på den tida jeg traff henne igjen, rundt år 2001 vel, i Oslo, og ikke traff så mange andre damer på den tida, for jeg var ikke så mye ute på byen osv.
Så hu var nok ikke som en normal dame, men som en litt sånn dominant og seksuell avviker osv.
Omtrent sånn som en av de damene som han kameraten til Pondus sjekker opp hele tida, vil jeg si.
Litt den stilen der.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
PS 5.
Her er mer om dette:
