Etter at jeg var ferdig med militæret, sommeren 1993, så hadde jeg en hel Ungbo-leilighet, for meg selv.
Søstra mi hadde ikke noe sted å bo, og måtte sove på gulvet, på rommet mitt, i noen måneder, før hun fikk seg eget rom der.
Ei som het Hildegunn flytta inn, fra Stovner vel.
Og min tremenning, Øystein Andersen, sin kamerat, Glenn Hesler, flytta inn.
Uten at han sa akkurat hvorfor han flytta inn.
Men han var jo min kamerat og, nesten ihvertfall.
Så jeg syntes det virka som noe artig, at det ble nesten som Norges svar på Friends.
Så sånn var det.
Men jeg hadde ikke fått smaken for Seinfeldt, enda, jeg likte bedre Våre Værste År, så jeg var ikke helt på bølgelengde, med søstra mi og Glenn.
Så skulle plutselig søstra mi og Hildegunn, ha inn Hildegunns nye kjæreste, i det siste rommet der.
Men han Rune, han var visst homo, skjønte jeg.
Men de hadde rotta seg sammen, som et par plutselig, søstra mi, (Pia Ribsskog), og Hildegunn.
Så jeg måtte nesten gi meg, for det var et overraskelsesangrep.
Som lyn fra klar himmel.
Så jeg sa, ‘greit, så lenge det ikke går ut over meg (at Rune er homo)’.
For jeg var fra Berger, ved Drammensfjorden, og jeg hadde aldri sett en homo før da, engang, tror jeg.
Men men.
Så skulle søstra mi, eller hvem det var, ha middagsselskap der.
Så ble jeg invitert da.
Søstra mi ba vel noen venninner dit, Monica Lyngstad, eller noe vel.
Og da, like før middagen.
Så satt han Rune, på den sangen, DeLillos, ‘Kokken Tor’.
På full guffe, fra rommet til Hildegunn, som var det nærmest stua.
Jeg hadde ikke hørt den sangen før.
Jeg hørte ‘du skulle hatt deg en på trynet’, så jeg tolka det nesten som en trussel.
Men nå hørte jeg på den sangen igjen, tilfeldigvis nå.
Og i den sangen, så synger jo han Lars Lillo Stenberg, heter han vel.
Blant annet at ‘min kjæreste hadde visst litt dårlige instinkter’.
Noe sånt.
Og det menes vel da, at Lars Lillo Stenberg, er skap-homo.
Eller bifil.
Og at hans kjæreste ikke skjønte at han var homo.
Så den sangen, ‘Kokken Tor’, den er vel veldig homo-erotisk, må man vel kalle det.
Men det skjønte jeg ikke da, i 1993 eller 1994, eller når det var.
Men det syntes jeg det virka som nå.
Da tenkte jeg mest på jobb i Rimi, osv.
Og hadde et år i infanteriet, fortsatt ganske nærme.
Så jeg var vel litt prega av Rimi og infanteriet, vil jeg tippe på, samt av å være arbeidsledig, etter militæret.
Og dårlig karakter på kryssordprogram, fra NHI.
(Noe jeg mener må ha vært et plott, fra Johanitterordenen, eller noe.
For det programmet var bra, mener jeg.
Det har jeg klagd på til Kunnskapsdepartementet.
Men men).
Men da brøt vel Rune og søstra mi og Hildegunn, det løftet de ga meg.
Jeg sa det var greit, at homoen Rune.
(Eller bifil må han vel ha vært, siden de kalte han for kjæresten til Hildegunn).
Og de hadde et rom som soverom, og et rom som stue.
Jeg sa det var greit, at homoen Rune, bodde der.
Så lenge det homo-greiene ikke gikk ut over meg.
Men, den sangen som Rune satt på høyt.
‘Kokken Tor’.
Det var vel en måte å prøve å sjekke opp meg på?
Det var vel noe homo-sjekking, eller homo sex-press, mot meg, sånn som jeg tenker på det nå.
Sånn ‘sexuelt ufredande’, som de kaller det i Sverige.
Og sånt er visst kriminelt der.
At jeg ble gjort til et sex-objekt, av homoen Rune, ved den middagen, ved at han spilte den homo-erotiske sangen ‘Kokken Tor’, av DeLillos, høyt, mens vi satt ved spisestuebordet, og skulle spise.
Det var jo akkurat sånt jeg tenkte på, at jeg ikke ikke ville ha noe av, når jeg sa til søstra mi og Hildegunn, at det var greit, bare det ikke gikk ut over meg.
Men der brøyt søstra mi og Hildegunn dette.
De hadde vel ikke noen kontroll, kanskje.
Men jeg var sky for homoer.
For jeg var fra Berger i Vestfold, og da kunne man nesten ikke prate til, eller ha noe med homoer å gjøre.
Det ble bare feil liksom.
Jeg vet ikke hvordan ellers jeg skal forklare det.
Jeg hadde jo aldri sett en homo engang før.
Så jeg var veldig keitete, eller hva man skal kalle det, i forbindelse med det, at en homo bodde sammen med oss, på Ungbo.
Jeg vet ikke hva man skal sammenligne det med.
Men at en gutt, (som Rune), var homo, det var skikkelig tabu, på 80-tallet, og også i 1993 litt, vil jeg si.
Ihvertfall for meg, som ikke var fra Oslo.
Så det tabuet, det gjorde at jeg kom på avstand da, fra Hildegunn og Rune, og også søstra mi.
Jeg brydde meg ikke noe om, hvordan de gjorde de femi/homo-greiene sine.
For å si det sånn.
Så det er mulig at han Rune, gjorde mye dritt, under dekke av tabuet, rundt hans homofilitet.
En gang hadde han spurt søstra mi, Pia, om å få låne bankkortet hennes.
Så hadde han prøvd å ta ut penger på det, på postkontoret på Ellingsrudåsen.
Sa søstra mi, i et Ungbo-møte, hvor bare jeg og søstra mi, og Ungbo-rådgiver-dama var.
Så spurte jeg, i det møte, søstra mi.
Om hvorfor hun ga han Rune bankkortet sitt.
Sånn uten videre.
Og da svarte ikke søstra mi.
Jeg mener, det er jo helt evneveikt.
Hvorfor vil du gi noen bankkortet ditt, sånn uten videre.
Det er jo sånn som ikke engang en som har downs, ville ha gjort.
Så han Rune, han var helt klart ikke bare homo, men også kriminell, vil jeg si.
Det er mulig at han bare skrøyt på seg, å være homo, eller hva man skal kalle det.
At han lata som at han var homo, for å få spillerom, på Ungbo, for å gjemme seg bak det tabuet, som det vel ennå var rundt homofilitet, rundt 1993/94.
Så han kan ha tulla mye.
Men søstra mi, hu bare oppførte seg som et viljeløst vesen, når han Rune ba om bankkortet hennes, i Postbanken, var det vel.
Så jenter, de tørr nok ikke å stå opp, mot kriminelle.
For de mangler testosteron, er det vel kanskje på grunn av.
Hva vet jeg.
Så jeg tror nok at de fleste damene i Oslo, er under kontroll, av slike folk som Rune, som er i noe mafia-nettverk da, eller hva man skal kalle det.
Hvis man tok nattbussen, til Ellingsrudåsen, en natt til søndag.
Så sang ofte alle gutta fra Ellingsrudåsen, på bussen:
‘Og alle damer er horer, og alle damer er horer, og alle damer er hooorer, det er derfor vi er her’.
Så jeg vet ikke om de mente, at de var der, for at de ikke fikk seg noe dame, fordi alle damene var horer?
Hva vet jeg.
Men alle damene i Oslo, er nok horer, vil jeg si, mer eller mindre.
Kontrollert av sånne som Rune da.
Siden de ikke tørr eller vill, stå opp mot sånne ‘mobstere’, eller hva man skal kalle de.
Så for vanlige, norske folk, (som meg), så var det vel så godt som umulig, å finne en ok dame, som så ok ut, og oppførte seg ok.
De var nok ‘mobstere’, de fleste.
Kanskje hvis man bevegde seg, til Oslo Vest.
Men der, så var det jo så snobbete.
Så da måtte man ha penger i banken, og toppjobb vel.
Så det var ikke så enkelt alltid, i Oslo.
Det var ikke så mange vanlige damer der, akkurat, som jeg kunne finne, ihvertfall.
Og sånn er det nok her i Liverpool også, vil jeg si.
At mange av damene, er med i noe ‘mob’, vil jeg tippe på.
Frivillig eller ufrivillig, det aner jeg ikke.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og da hadde visst han Rune sagt, sa søstra mi.
For Postkontoret, eller politiet, hadde sagt det til henne.
At da hadde Rune sagt det, at han skulle hente noen penger, for kjæresten sin.
At søstra mi var kjæresten hans, (hadde han jugi om, sa søstra mi, til Ungbo-dama).
(Enda han Rune jo var sammen med Hildegunn, som alle visste).
For han hadde da rappa en giro, noen dager før.
For alle vi fem fikk jo posten i samme postkasse.
En giro fra Arbeidsformidlingen kanskje, om at Pia fikk noen dagpenger da.
Eller noe sånt.
Så prøvde han å heve de pengene.
Men ble stoppa av en våken ansatt der.
På Postkontoret på Ellingsrudåsen.
Men da lurer jeg på, om de hadde andre regler, for å være kjærester, i Oslo, enn på Berger eller i Larvik.
For kanskje i Oslo, så er det sånn, at man blir kjærester, hvis man låner bankkortet.
Mens på Berger, og vel også Larvik, så var det sånn, at for å bli kjærester, så måtte begge si at de ‘var sammen’.
Så det er mulig at det er andre regler i Oslo.
Det vet jeg ikke.
Jeg vet ikke hvorfor søstra mi ga han Rune bankkortet.
Kanskje hun tenkte på det som en kul ting å gjøre.
For å hjelpe han å snyte noen andre?
Kanskje hun trodde at Rune skulle gå ut på byen, i drag, og trengte et jente-leg?
Hva vet jeg.
Men på Berger, så ville det kanskje vært greit, å lure seg inn med falsk leg, på kinoen i Drammen.
Men ikke å bruke falsk leg, for å heve en kamerat sin bankgiro.
Mens det kanskje var greit i Oslo?
Hva vet jeg.
Det var litt kulturforskjeller, må man vel kanskje si, tror jeg, mellom Larvik/Berger og Oslo.
Og kanskje også mellom Larvik og Berger og Østre Halsen også da.
Selv om kanskje ikke det var så klart.
Det er mulig.
Det virker nesten sånn for meg nå, ihvertfall.
Enda alle de fire stedene er i Norge.
Så er det nok kulturforskjeller mellom by og land, og Østlandet og Sørlandet kanskje?
Hva vet jeg.
Det er nok ikke umulig ihvertfall.
Så derfor synes jeg det er viktig, at folk får rettighetene sine, når de trenger de, fra politiet osv.
Og at disse ikke dømmer folk, pga. noe forkvaklet moralisme.
For moralen og kulturen, er forskjellig, på de forskjellige stedene i Norge.
Men jeg lurer på om politiet i Oslo, eller andre steder i Norge, har gått i noe moralisme eller kultur-felle, og glemmer å tenke rettigheter her.
Jeg tror Ove trodde at han gatebølla, var en sånn vanlig, fattig rose-selger.
Men han hadde bare en eller to roser.
Som han nok skulle selge for å få penger nok til nattbussen.
Han var ikke som en sånn =Oslo-selger.
Altså han var ikke en fattig, hjemløs fyr.
Han hadde nok en fast leilighet, i en drabantby, og skulle ta nattbussen dit, sammen med dama si.
(Som Ove måtte si unnskyld til, for Ove hadde kalt gatebølla for ‘homo’).
Men jeg tror at Ove trodde at han her var en stakkarslig, fattig boms/uteligger/narkoman/taper, av en roseselger, som han kunne behandle som dritt.
Ove var fra Son, og ikke så vant til Oslo, så han så ikke forskjell på en gatebølle/drabantbybølle, som lata som at han var roseselger, og en vanlig ‘stakkarslig’ roseselger.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hvis Pia hadde hjulpet Ove, så hadde nok ikke han slåsskjempen kunnet gjort noe.
For jeg tror han var en sånn ‘ære’-fyr, som nok ikke hadde slått jenter.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
Men Pia bare stod litt unna og gjorde ikke noe, som vanlig.
Men men.
Tommy unnskyldte seg seinere, ovenfor Ove, hørte jeg, at han ble litt sånn at han ikke klarte å gjøre noe.
Enda Tommy har jo vært i Telemark-bataljonen.
Men det var kanskje etter 1994(?)
Men Tommy hadde jo søstra si Lene å passe på og da.
Og jeg hadde jo søstra mi Pia å passe på egentlig, og også Tommy og Lene, selv om kanskje ikke søstra mi er enig i at hu trengte å bli passa på.
Så Ove var der som en enslig ung mann, og ‘filur’, han hadde ikke med søstra si Heidi, eller noe dame, eller lignende.
Og han hadde jo vært til og med i USA, og spilt amerikansk fotball, mens han studerte der.
Og spilt amerikansk fotball, i Norge.
Og hadde trent mye mer styrke, enn meg.
Jeg var jo en gutt som bodde alene fra jeg var ni år, og ikke spiste så mye sunn mat, under oppveksten, men mest trøste-spiste, pga. mye mobbing osv., på Berger.
Så jeg var ikke så sterk.
Så det var ikke så mye jeg kunne ha gjort egentlig.
Han gatebølla var tre ganger så stor som meg, eller ihvertfall dobbelt så stor, vil jeg si.
Og jeg måtte jo tenke på søstra mi og Tommy og Lene og.
Og han gatebølla, han slo bare et slag av gangen.
Så det var ikke noe jeg kunne gjøre egentlig, annet enn å stå der og se på.
Da ville han jo ha slått meg istedet for Ove da.
Ove bare stod der, uten å forsvare seg, og tok imot slaga.
Så han viste ikke noe tegn på kampvilje.
Og det var Ove som hadde starta den krangelen, sånn som jeg husker det.
For Ove kommanderte han slåsskjempen, til å gå andre veien enn der dama hans stod.
Og det syntes jo også jeg hørtes dumt ut.
Så jeg skjønte egentlig han slåsskjempen litt, at han ble irritert på Ove.
For det er vel ikke så artig, å bli kommandert, når man er ute på byen.
Selv om det kanskje er litt på kanten, å spørre folk om de vil kjøpe roser.
Så kan vel ikke folk, som Ove, begynne å kommandere, ‘gå bort ditover, osv.’.
Ove trodde kanskje at han var militærpoliti enda, og at han ‘bajasen’ var en militær, som var litt full, eller noe.
Ikke vet jeg, men Ove oppførte seg litt veldig dumt, vil jeg nok si.
Selv om Ove er fetteren min.
Men men.
Ove skulle nok bare mobbe en stakkars, fattig roseselger, som han trodde var en uteligger.
Men så viste det seg at roseselgeren var en tøff kar, som egentlig skulle ta nattbussen med dama.
Og jeg kjente ikke Ove så bra, på den tida her, så jeg visste ikke hvordan Ove kom til å tenke og reagere.
For jeg hadde nesten ikke hatt noe med Ove å gjøre siden 80-tallet.
Og dette var en krangel og en slåsskamp, mann mot mann, sånn som jeg så det.
Men Ove feiga ut.
Han turte ikke å slåss, sånn som jeg skjønte det.
(Og jeg stod like ved siden av).
Ove prøvde ikke å forsvare seg mot slagene som han ‘bølla’ slo, med et minutts mellomrom, omtrent, og tok fart da.
Ove bare stod og så på, at han slo.
Så jeg kunne ikke gjøre noe egentlig.
For de gikk ikke i nærkamp.
Han bølla var nok en veldig erfaren ‘street-fighter’, så han stod noen meter unna.
Så tok han fart og slo mot Ove.
Som bare tok imot slaget, uten å prøve å forsvare seg.
Og gatebølla fortsatte helt til Ove sa unnskyld til dama hans, siden Ove hadde kalt gatebølla for ‘homo’.
Noen Oslofolk greip inn på slutten, etter at Ove hadde sagt unnskyld, og holdt han gatebølla unna.
Og da gikk han gatebølla bort, og nattbussen vår dukka opp like etter.
Men jeg hadde hatt en lang dag, min første dag som leder, på Rimi Nylænde, klokka 7, om morgenen.
Og dette her var vel klokka 4, natt til søndag.
Så jeg hadde vært oppe i 21 timer, og var litt sliten og trøtt, sikkert.
Og en som het Mohammed, fra Rimi Munkelia, som skulle jobbe på Rimi Nylænde den dagen.
Han fikk plutselig nok av jobbinga, og ville gå hjem.
Så vi var veldig lavt bemannet, så jeg fikk kjeft på mandagen, (eller seinere var det vel kanskje).
Fra hun assistent Hilde som begynte i Rema og tok med seg vareboka, fra Rimi, som skulle være hemmelig.
Men men.
Men jeg vet ikke om hu skjønte det, jeg lot bare han Muhammed gå hjem.
For han oppførte seg som en voksen mann, vil jeg si, at han var alvorlig osv.
Altså, han oppførte seg vanligvis voksent, sånn som jeg kjente han, fra Rimi Munkelia.
Så da han Muhammed plutselig ville gå hjem, av en eller annen grunn.
Så bare lot jeg han gå hjem, for da regna jeg med at det var en eller annen alvorlig/seriøs grunn til det her.
(Men jeg spurte han aldri om han ville jobbe på Rimi Nylænde igjen da).
Det var jeg som hadde spurt han Muhammed om han kunne jobbe den dagen, for vi manglet folk til å jobbe.
Så han jobbet overtid.
Så da syntes jeg ikke at jeg kunne nekte han å gå hjem.
For vi hadde jo ei jente i kassa og, Elin.
Så vi var tre på jobb, den dagen.
Og da hu var ferdig med pause, så lot jeg vel han Muhammed gå hjem da.
Så da måtte jeg sitte en del i kassa, den dagen.
Så jeg fikk ikke rydda hyller, som vi vanligvis fikk gjort på lørdager også, i den butikken.
Så den butikken så litt bomba ut, på mandagen.
Men det var i sommerferien, og jeg hadde ikke tid til å rydde hyller, rett og slett, for hu Elin jobba ikke full vakt heller vel.
For det var sommerbemanning.
Så jeg fikk bare tid til å gjøre det viktigste, i butikken, (dvs. stelle melk, frukt, brød og ferskvare-avdelingene), den dagen.
Pluss å avløse pauser og være andremann i kassa og rydde flaskebordet osv.
Samtidig var det vel ganske mye kunder, mener jeg å huske.
Så jeg måtte sitte en del i kassa, og ta flasker da, og rydde melkerommet, og holde frukta bra.
Flaskerommet var jo i kjelleren, så det tok mye av tida.
Så da var det ikke så mye tid til å rydde hyller den dagen.
Så da fikk jeg litt tyn, fra hu Hilde, fra Haugerud, eller hvor det var, en uke eller to etter, eller noe.
Men jeg var jo bare et menneske jeg og.
Jeg kunne jo ikke trylle liksom, og dele meg i to deler, og gjøre dobbelt så mye arbeid.
Nei, det gikk ikke.
Men hun var litt av den gammeldagse skolen i Rimi hun der Hilde.
Hun hadde jobba som leder, i en Rimi-butikk, (Rimi Hellerud, eller noe), hvor sjefen, satte stoltheten sin i å sparke flest mulig selgere, fortalte hun.
(Og hun fortalte også til meg, at jeg fikk ikke lov å være hyggelig som leder, mot medarbeiderne.
For da ble hun og butikksjef Elisabeth upopulære, sa hun.
Og jeg var ny som leder, så jeg turte ikke å stelle meg opp mot begge mine sjefer, sånn som jeg så det, for hu Hilde var ansvarlig for mye av opplæringa, som jeg fikk, som låseansvarlig/aspirant, i Rimi.
Så jeg ville bli litt mer varm i trøya, før jeg starta noen konflikter, eller hva man skal si, jeg var forsatt i starten av prøvetida som leder da).
Hun hadde også, (som mora til Ove, fra tegnserien over, Inger Olsen), vært i Jehovas Vitner, som hu fortalte meg en gang, at var veldig vanskelige, når man ville melde seg ut.
Så om det var noe link mellom Ove og hu der Hilde, som var sjef på Rimi Nylænde, sommeren 1994.
Siden mora til Ove, (min onkel Runars kone Inger, fra Galleberg vel, i Sande), er i Jehovas Vitner, og siden hu Hilde, som var assistent på Rimi Nylænde, sommeren 1994, og en del måneder før og etter, også hadde vært i Jehovas Vitner.
Det var litt snodig kanskje, tenkte jeg på nå.
At her har jeg vel faktisk funnet en dobbel Jehovas Vitne-link, rundt den lørdagen, når jeg hadde en sånn fetter og kusine i Olsen-familien samling/fest, i Oslo, sommeren 1994.
Det var vel kanskje litt mystisk, at det skulle dukke opp en dobbelt Jehovas Vitne-link rundt den lørdagen.
Det her må jeg vel kanskje prøve å tenke litt mer på.
Vi får se.
Hm.
Er det Jehovas Vitner, eller noe, som tuller med meg da kanskje?
Vi får se hva som er mulig å finne ut.
Vi får se.
PS 3.
Her er en av de sangene vi hørte på, husker jeg, på festen/slektstreffet, på den franske musikkkanalen, var det vel, som var på Janco, på begynnelsen av 90-tallet, (som jeg ikke husker helt hva heter):
PS 4.
Ove og Tommy, visste vel at den sangen i PS-et ovenfor var Crash Test Dummies.
Men jeg hadde såvidt hørt den sangen før, så jeg sa feil navn, mens jeg stressa med å rydde opp der osv.
(Noe som vel ikke er umulig, siden vi er omtrent like gamle, men søstra mi røyker sigaretter og hasj).
Da skal jeg sende en saks.
Så kan de begrave den med henne, hvis de vil.
Så slipper hun å tenke på det, etter døden, at hun ikke har noe saks.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og hvis broren min Axel dør før meg.
Noe som vel ikke er umulig, siden han lever et ‘helt om dagen, helt om natta’-liv.
Eller ‘brenner sitt lys i begge ender’, som det også kalles.
At han jobber hardt på jobben, og at han fester hardt, med kokke og utelivs-kollegaer osv., på kveldene og i helgene.
Og vel bruker opp tusenlappene like fort som han tjener dem.
Men men.
Hvis Axel dør før meg, så skal jeg sende en kvittering fra Studenten, (et utested i Oslo).
(Hvis de holder på enda, på den tiden da).
Som de kan begrave med han, hvis de vil.
Siden han var så frekk en gang, og brukte meg som søppelbøtte, og krølla sammen en kvittering fra Studenten, og kasta den innenfor t-skjorta og genseren min.
Så sånn er det.
På toppen av andre ting han har gjort da.
Og det er det samme med søstra mi, hu har gjort mer tull hun og.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Det er kanskje litt dumt å dra helt til Studenten, hvis broren min dør før meg.
Og de har kanskje stengt ned, før den tid.
Men jeg kan jo dra på en bar, og kjøpe to drinker, en for meg og en for broren min.
Hvis han dør før meg.
Så kan jeg drikke en drink for meg, og en drink for broren min.
Så kan jeg sende kvitteringa, til de som skal begrave han.
var det du som var sammen med hu Wenche som bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, i 1991 osv?
Det var noe greier jeg skulle ha spurt om.
(Jeg var han tynne som bodde i samme Ungbo-leiligheter som Wenche og Per og Inger Lise osv).
Det som skjedde var at hu Wenche, hu oppførte seg så rart, etter at de andre hadde flytta, og jeg var ferdig i militæret.
Hu lot bare katta si være hos meg, som var den enste som bodde der, bortsett fra søstra mi, som også flytta inn der, sommeren 1993.
Kult hvis du har mulighet til å svare, jeg mener jeg kjente igjen hu Inger Lise eller Anne Lise på vennesida di.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Vi var ‘harry-versjonen’ av Friends, vi som holdt til i Ungbo, i Skansen Terrasse 23, rundt 1991, osv.
Vi så på ‘Våre værste år’, på TV Norge eller TV3, hver kveld.
Og typen til Wenche, og ei fra Vestlandet (som jeg ikke husker hva heter), de holdt også mye til der.
Hu Anne-Lise, som hadde bodd der lengst, hu flytta til slutt TV-en sin inn fra stua der, og inn på rommet sitt, (som var det rommet som Rune og Hildegunn seinere brukte som ‘stue’), og da fikk han typen til hu fra Vestlandet, (som bodde på det rommet som Glenn Hesler seinere bodde på), meg til å flytte TV-en min og videoen min, inn i stua.
(Men stereoanlegget beholdt jeg på rommet mitt).
De pleide å dra ut på byen i Strømmen, (og en gang havna de i slåsskamp, og fikk sladda bilde, tror jeg, i Romeriks-avisa), siden Ellingsrudåsen ligger helt øst i Oslo, og egentlig sogner til vestre Romerike, hvis jeg ikke tar helt feil, (Lørenskog osv.).
Jeg jobba også i Lørenskog, på OBS Triaden, hvor det gikk buss fram og tilbake, fra Gamle Strømsveien, eller noe sånt noe.
Jeg var med ut i Strømmen, en gang, og dem prøvde å ‘hitche’ meg, tror jeg, med ei jente som var venninna til Wenche vel, men som jeg synes så litt ‘hemma’ ut men, så jeg holdt meg unna.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hu Wenche, hu vanka på en eller annen MC-klubb, (på Alfaset, eller deromkring, tror jeg).
En gang, da jeg og tremenningen min Øystein Andersen, og Glenn Hesler, satt og spilte blackjack og poker, en sein lørdagskveld, i 1992 vel, før jeg dro i militæret sommeren 1992.
Da, så kom plutselig Wenche hjem, i 4 tida om morgenen vel, også hadde hu med seg en tøff MC-kar, i 50-åra vel.
Er det ikke en som heter Henki Kolstad, eller noe?
Kanskje det var han.
Hvem vet.
En som så skikkelig barka ut, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Det var på slutten av forholdet mellom Wenche og Bjørn Arild, forresten.
Og da jeg flytta til Rimi-leilighetene, i W. Thr. gt., på begynnelsen av 1996, (så jeg bodde fire og et halvt år, på Ungbo, hvis jeg husker riktig).
Da jeg flytta dit, så måtte jeg kontakte Thorn, for jeg leide vaskemaskin av de, (for vaskekjelleren var såpass kronglete, at det var upraktisk å vaske der, for det var masse gåing i korredorer osv).
Og han fra Thorn, som kom for å hente vaskemaskinen, han hadde vært sammen med hu Wenche, han og.
Men hu hadde visst hatt seg med en annen kar, og vært utro, (i bilen sin, tror jeg det var).
Jeg sa at hu var vel hyggelig, først.
Men han fra Thorn, sa at hu var hyggelig, hadde det ikke vært for, at ‘hu bare tenkte med musa, så’.
Da visste jeg ikke helt hva jeg skulle si.
Men det kan vel passe med det, at hu tok med han barka MC-karen hjem, mens jeg husker det sånn, at hu da fortsatt var sammen med han Bjørn Arild, på den tida.
Tidligere idag, (eller igår, siden det er etter midnatt nå), så sendte jeg en e-post til LO, hvor jeg nevnte at jeg er så godt som LO-organisert, (hvis man har litt velvilje), siden jeg ble dratt med på et LO-møte, med en hel del folk fra OBS Tridaden, av ei som het Lene, fra Rælingen, som var en kollega i kassa, på OBS Triaden, hvor jeg jobbet i et friår jeg hadde, fra studer ved NHI, i skoleåret 1990/91.
Hun Lene jobber nå i Se&Hør, sa typen hennes da, Knut Hauge, som tegner Mille:
Jeg kontaktet Knut, på slutten av 90-tallet, var det vel, på e-post, siden jeg leste Pondus, for da hadde søren meg Knut begynt å tegne en tegneserie, som var med i Pondus, kalt Mille.
Knut og Lene dro meg også med på min eneste slalomtur i livet, til Hemsedal, var det vel, det samme året da, skoleåret, eller vinteren, 1990/91.
Hvor også Fanny, fra Island, som kjente Marvin Bricen, lagføreren min i militæret, var med.
Fanny som senere flyttet til Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde i den samme oppgangen, i en Ungbo-leilighet, seinere på 90-tallet.
Så sånn var det.
Men men.
Det året leide jeg et rom, hos familien til halvbroren min, Axel, på Furuset.
Og Knut ringte meg tidlig en søndag, var det vel.
For det var velkjent på OBS, at jeg var et b-menneske, som noen ganger var veldig trøtt om morgenen, og som syntes det var tidlig å være på jobb klokken 8, noen ganger.
Men men, jeg dukket nå opp vanligvis, selv om jeg kanskje kom dit en buss for sent, eller måtte ta taxi en god del ganger.
(Men samtidig jobbet jeg mye overtid da, når de spurte. Og jeg sa aldri nei til å jobbe på gulvet, eller i spesialvareavdelingen, eller i ferskvareavdelingen, f.eks., så jeg kan ikke si at jeg var en problemfylt eller vanskelig medarbeider, selv om jeg hadde tungt for å komme meg opp morgenen, en del ganger, det innrømmer jeg, men jeg kom meg alltid på jobb da, selv om jeg kunne være 10 minutter forsinket en del ganger, dessverre. Men da var det bare å vaske kassa, omtrent, og sette opp aviser, så jeg rakk alltid å gjøre det jeg skulle, så det var ikke noen krise liksom, å være 10 minutter forsinket der, for det var ikke så mye ansvar jeg hadde der da, som på Rimi seinere, hvor det var viktigere at jeg var presis, ihvertfall hvis det var andre medarbeidere, som begynte like tidlig som meg, og jeg hadde nøklene).
Men men.
Så ringte Knut da, morgenen som vi skulle til Storefjell eller Hemsedal, eller hva det var.
Beate fra Rasta var også med dit forresten, ei dame jeg rota med på et julebord en gang, som også jobba på OBS Triaden.
Så sånn var det.
Det må ha vært julebordet 1990, som var på Triaden da.
Så sånn var det.
Men men.
Mer da.
Jo, og hva sa Knut, når han ringte?
Joda.
‘Hvis du ikke står opp nå, så dreper jeg deg’.
Så spurte jeg han om det her seinere, og da stod han ved den drapstrusselen, skjønte jeg.
At den var alvorlig ment.
Hm.
De hadde leiet en buss da, for å kjøre opp dit.
Knut og Lene hadde bil, og bodde på Ammerud, var det vel.
I samme blokkene som David Hjort bodde i seinere, tror jeg.
Noe sånt.
Og da kjørte vel de over Alfaset, tror jeg.
Så jeg pleide å få sitte på med de, hjem fra jobben.
Og noen ganger så skulle dem innom Strømmen og sånn, og foreldrene til Lene i Rælingen.
Som hadde en puddel, eller noe, husker jeg.
Og både Knut og Lene hadde gått på journalisthøyskolen i Volda.
Så de hadde på nærradioen i bilen da.
Og så kommenterte de hva folka sa på radioen hele tida.
Det burde de ha sagt sånn og sånn.
De var skikkelig kritiske da, til hva mediet nærradioen sa.
Så jeg lærte egentlig litt av det, å sitte på hjem fra jobben, på OBS Triaden, med Knut og Lene, og det var å være kritisk til det du hører på radio og og ser på TV, og leser om i avisene.
Så det tror jeg man lærer av å kjenne tidligere journaliststudenter.
At man blir kanskje litt påvirket av dere kritiske syn på media da.
Mens når man vokser opp, så ser man kanskje på media, og kanskje spesielt NRK, som en slags Gud eller bibel eller allvitende overopphøyenhet, som vet alt og aldri tar feil.
Så da kanskje man forrandrer litt synet på media, at man ikke ser på de som noen overmennesker lenger, de som jobber i media, etter å ha sittet på med to tidligere journaliststudenter og hørt på at de kritiserer nærradioen, mens vi egentlig bare hørte på nærradioen, (trodde jeg), for Skedsmo sikkert, i bilen.
Så sånn er var nok det ja.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er en link til nettsidene til Knut Hauge og Mille/Mille!09, forresten:
En gang jeg satt på med Knut og Lene, hjem etter jobben, og de skulle noe i Strømmen, som hendte ganske ofte, kjøpe lamper, eller noe, så prata jeg og Knut om musikk, og som man kan se i bildet over, så er Knut en ihuga Koto-fan.
Koto, det var en ganske ukjent italiensk gruppe, tror jeg.
Men jeg hadde jo bodd alene, siden jeg var ni år, så jeg hadde hørt mye på radio, spesielt nærradio, etter at de dukket opp.
Så Koto hadde jeg fått med meg.
Men jeg var ikke helt ekspert, så jeg sa at den Koto-sangen jeg hadde hørt, het ‘Dragon’s Lair’, etter dataspillet, som videoreklamen til var samplet i sangen.
Men det var feil, sangen het ‘Dragon’s Legend’, som kanskje var et ordspill på Dragon’s Lair.
Men da tror jeg at jeg falt litt i aktelse, hos Knut, i det øyeblikket jeg sa at Koto-sangen het ‘Dragon’s Lair’, og ikke ‘Dragon’s Legend’.
Da syntes nok ikke Knut at jeg var noe kul.
Det tror jeg nok ikke.
Her er videoen til den sangen:
PS 4.
Grunnen til at jeg visste at det var reklamevideoen til C64-spillet Dragon’s Lair, som ble samplet i låten ‘Dragon’s Legend’, med Koto, var at jeg hadde en kamerat, da jeg gikk på ungdomsskolen, som het Kjetil Holshagen.
Og han syntes det var så artig, å dra inn til Drammen, etter skolen, og kikke i Spaceworld-butikken, på forskjellige datagreier da, i gågata på Bragernes.
Og en gang i året, så skulka vi skolen, for da var det jubileum for Risto-centeret og Gågata, tror jeg.
For da solgte Lyche og Glassmagasinet og Risto-centeret, (de tre største varemagasinene/senterne, i gågata), datamaskiner og telefoner og masse annet, for en krone.
Men da måtte man være veldig tidlig ute, og vi dro jo helt fra Berger.
Så da var det stappfullt med folk, i gågata, og vi klarte aldri å få tak i noe til en krone, siden alle løp som gærninger, når butikkene åpna.
Så sånn var det.
Så en gang vi var på Spaceworld i Drammen da, så gjorde Kjetil Holshagen meg oppmerksom på at over hjemmedatamaskinene, så spilte de en reklamevideo for C64-spillet Dragon’s Lair, som Kjetil mente var så kult da.
Men jeg var ganske kresen på spill.
Jeg syntes egentlig, for å være ærlig, at de fleste spilla til C64 osv., var ganske kjedelige.
Men noen syntes jeg var artige da, strategispill, f.eks.
Jeg hadde et sjakkspill til VIC20, husker jeg, som var ganske artig, for VIC20 var faktisk ganske flink til å spille sjakk.
Og andre spill jeg syntes var artige, var Defender of the Crown til C64, (jeg hadde en C128, som jeg kjøpte av broren til Kjetil, Bjørn Arild, som var ‘bøff’), men jeg kjøpte den til slutt, for Kjetil maste så mye.
Egentlig hadde jeg tenkt å kjøpe C64 da, men når jeg fikk en C128 til omtrent samme prisen, eller billigere, så slo jeg til på det, etter mye masing fra Kjetil, jeg gikk vel fortsatt på ungdomsskolen og, hvis jeg husker riktig, så jeg var ikke så nøye på om det var bøff eller ikke, siden Kjetil anbefalte det her da, og maste mye, osv.
Men men.
Så sånn var det.
Så sånn hang det sammen, så hørte jeg den sangen på radio seinere da, så kjente jeg igjen reklamen, for spillet da, som Kjetil hadde gjort meg oppmerksom på, på Spaceworld i Drammen da, noen år før.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Og vi dro også noen ganger inn til Oslo, for å dra på datamesser osv., jeg og Kjetil Holshagen.
Og da hendte det at vi rappa datating som ravner, ihvertfall jeg, når vi var i Oslo da, mens vi gikk på ungdomsskolen da.
Men når jeg flytta til Oslo, i 1989, da var jeg myndig, så da slutta jeg med sånn tull, da var jeg mer voksen, så da syntes jeg heller at jeg fikk klare meg med de pengene jeg hadde.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 5.
Her er mer om Defender of the Crown, til C64, som jeg pleide å ‘runde’ omtrent hver gang jeg prøvde, på slutten:
PS 6.
Jeg sendte en e-post til Knut, om det LO-møtet, som han og eksdama hans, Lene fra Rælingen og OBS Triaden og Se&Hør, dro meg med på, i 1991, var det vel:
Google Mail – OBS Triaden og LO-møte, i 1991
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
OBS Triaden og LO-møte, i 1991
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, Oct 24, 2009 at 3:05 PM
To:
kagh@kagh.no
Hei Knut,
jeg så på nettet at du har flytta til Sverige, og pendler til Kongsvinger?
Jeg har havna i Liverpool, etter at jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, i 2003.
Det som skjer nå, er at jeg har arbeidssaker, mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft, fordi de siste behandler medarbeiderne som dyr, ved å bruke noe som het forsterkning, og Rimi prøvde å lure meg inn i en felle, (kalt Rimi Kalbakken), for å få meg til å slutte.
Så driver jeg å prøver å få hjelp av LO, men jeg har ikke klart det foreløbig.
Men jeg husker det, at du og Lene, som du var samboer med, på Ammerud vel, dro oss med til LO, i Oslo, en hel gjeng OBS Triaden-medarbeidere, mens jeg jobba der.
Men hva var det LO-møtet om igjen, husker du det, (for jeg er helt blank, jeg husker ikke noe av det, jeg var vel ikke så opptatt av det heller men)?
Og hva var det du sa, da du ringte å vekte meg, da vi skulle på slalomtur, til Storefjell, som du og Lene organiserte, at du skulle drepe meg hvis jeg ikke stod opp, var det seriøst eller?
Hm.
Og hu Lene er visst fra Rælingen, husker jeg riktig da?
Og der fant jeg ut at morfaren min var fra også, Johannes Ribsskog, etter å ha gjort noe research.
Visste dere at den delen av Ribsskog-familien, som jeg var i, var fra Rælingen, siden hu Lene var derfra?
Var det i Drammen dere studerte journalistikk, på folkehøyskolen der, kjenner dere til vannsengbutikken til faren min og Haldis på Strømsø, eller CC Storkjøp, der jeg jobba, da jeg gikk på videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89, og var blåruss, på Gjerdes vgs., (jeg fikk en av Vestfolds ti plasser i Buskerud, siden jeg hadde gode karakterer)?
Det var da jeg studerte 2. året, på NHI, at jeg laget det dataprogrammet.
For jeg var interessert i kryssord, etter min farfar, Øivind Olsen, som var en kløpper til å løse kryssord.
Og jeg pleide å spise middag hos dem, hos han og farmora mi Ågot, på Sand, da jeg bodde aleine på Bergeråsen.
Så hendte det at jeg løste kryssord etter middagen da.
Så sånn var det.
Det var Ole Øren, rektor ved NHI, som var rådgiver, for meg, for den oppgaven.
Men han var så spesiell, så jeg bare lagde programmet selv, uten hans hjelp.
Og jeg fikk 3.7, var det vel, i karakter.
Så klagde jeg da, men jeg var på militærøvelse, under rekruttperioden, og troppsjef Frøshaug, ville ikke la meg gå av bussen, på vei tilbake til Terningmoen, for å ringe NHI, og si at jeg ikke kunne komme på klagemøtet, siden jeg var i militæret.
Jeg var ganske tynn, så rekrutten i infanteriet, var ganske tøff for meg, så jeg glemte litt av mitt vanlige liv, i de ukene, for vi ble drevet ganske hardt, under rekrutten, i militæret.
Så sånn var det.
Jeg har hørt senere, at Ole Øren, sluttet ganske kort tid etter dette.
Så spørsmålet er om Øren, har tjent masse penger på mitt kryssordprogram, i samarbeid med han på bildet da.
Hva vet jeg.
Men det er vel kanskje en mulighet.
Jeg vet heller ikke hvorfor Glenn Hesler viste meg det her, han forklarte det ikke ordentlig.
Jeg vet ikke hvor han fikk artikkelen fra heller.
(For han pleide vel ikke å lese så mange aviser, tror jeg).
Han bare kom inn på Ungbo der, mens jeg satt og så på TV, og viste meg den artikkelen da, som han hadde revet ut av en avis vel, uten å si noe mer.
Og jeg sa ikke noe jeg heller, jeg bare leste, og syntes artikkelen så spesiell ut, angående hvordan den var designet osv.
Men men.
Og mista litt troen på meg selv da, selvfølgelig, siden jeg var litt stolt av det programmet da, og hadde kanskje tenkt å prøve å selge det.
Og jeg lurer på om det kan være noen som har spilt for mye stein, saks, papir, under oppveksten, eller senere?
For, selv om jeg ikke syntes det stein, saks, papir-greiene, var så morsomt, så husker jeg vel det, at saks vel slår papir(?)
Eller ark da, ark og papir er jo det samme.
Og kanskje tyven husket dette også, fra sin karriære, som stein, saks, papir-spiller, og dermed tenkte at dette ranet kom til å gå bra da.
Men, søstra mi, Pia Ribsskog, hun er nok ikke involvert.
For hun sa alltid, at ‘vi har jo ikke noen saks’.
Etter at hun tok med tre afrikanere hjem fra byen, en lørdagskveld, sommeren 1994, var det vel.
Så hadde noen av afrikanerne hennes, rappa juice fra meg i kjøleskapet.
Og da sa søstra mi, at det kunne de ikke ha gjort, for ‘vi har jo ikke noen saks’.
Dette skjedde da jeg og søstra mi, og en kamerat av meg, Glenn Hesler, bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse, og broren min Axel Thomassen, og Glenn og jeg, skulle ut og spille fotball, en søndag formiddag, i 1994 da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er også websidene til norsk forbund for stein, saks, papir, forresten.
Kan disse ha vært innblandet, på noen måte, i dette kriminelle ranet(?)
I 1991, så flytta jeg inn, på Ungbo, i Skansen Terrasse, etter å ha bodd et år, sammen med familien til halvbroren min, Axel og hans far Arne Thomassen, som var min tidligere stefar, på 70-tallet, og hans dame i Oslo, Mette Holter.
Jeg måtte flytte derfra, sa Mette Holter, og jeg så annonser for Ungbo, på T-banen, på vei fra Furuset ned til Sentrum.
Så jeg syntes det hørtes greit ut, å bo på Ungbo, for de reklamerte med, at man bare måtte ta oppvasken, hver femte uke, siden det var bofelleskap da.
Og leia var rimelig, det var det viktigste da, for meg, siden jeg skulle begynne å studere igjen, skoleåret 1991/92, etter å ha hatt et hvileår, året før.
I 1993, så var jeg ferdig med militæret, hvor jeg var hele året ut, i infanteriet.
Så jeg fikk vernepliktsmedaljen.
Men men.
Mer da.
Jo, og da hadde ikke min søster, Pia, noe sted å bo, så hun ville bo hos meg, på Ungbo.
De andre der, Anne-Lise osv., ville ikke bo der lengre, hadde jeg overhørt, når jeg var ferdig med militæret.
Og hun som bodde igjen der, Wenche, begynte å oppføre seg rart, etter at min søster flytta inn, og glemte å passe på katta si, osv.
Så der var det nok noe raritet, som foregikk.
Men men.
(Kan min søster ha stått bak, har hun kontakter i illuminati og/eller ‘mafian’?)
Hvem vet.
Min søster sov først, i en tre-fire måneder vel, på en madrass, på gulvet, på rommet mitt, før hun fikk eget rom der, like før jul, i 1993, var det vel.
Så sånn var det.
Jeg syntes vaskekjeller-ordningen, var tungvint, for man måtte vaske ferdig før klokken 20.
Så jeg ringte Thorn, eller hva de heter, og jeg fikk med alle som bodde der.
Det var meg og Glenn Hesler og søstra mi, og ei som het Hildegunn, og hennes type, Rune, som visstnok skulle være homo, ifølge søstra mi og Hildegunn.
Jeg regna med at de mente bifil, siden han var sammen med Hildegunn.
Men jeg var fra et lite sted, Berger i Vestfold, hvor det ikke var noen homo-er, så jeg var litt sky for han Rune, så jeg ble ikke så godt kjent med han, men det var søstera mi og Hildegunn, som så gjerne ville at Rune skulle flytte inn, etter at vi fire andre, hadde fått rom der.
Dette må ha vært på begynnelsen av 1994, da jeg bestilte den vaskemaskinen, fra Thorn vel, som kosta 250 kroner, å leie, i måneden.
Og da ble alle med på å leie den, så folka betalte meg 50 kroner, i måneden, for å spleise på den da.
Rune ville at jeg også skulle leie oppvaskmaskin.
Men da sa jeg, at det fikk noen andre leie, for jeg ville ikke sitte igjen med for mye, i leieutgifter, hvis det skjedde noe.
Jeg hadde ikke så høy lønn på Rimi.
Men det som skjedde, var at søstera mi, hun var heller nede i byen, i mange dager, hos typen sin Keyton, osv., istedet for å henge opp sin vask.
Så da fikk jo ikke jeg vaska klær.
Så dristet jeg meg da, i 1994, til å fortelle søstera mi, at hun ikke var noe flink til å henge opp klærne sine til tørk, når vaskemaskinen var ferdig.
Men da våknet feministen i Pia, tror jeg, og det var ikke noe jeg hadde noe med, om hun hang opp tøyet sitt.
Jeg husker jeg snakka med fetteren vår, Ove, om det her.
Og han var enig med meg, for han sa at tøyet ble ‘surt’, hvis det ikke ble hengt opp.
Men søstera mi, oppførte seg da, litt aggressivt, og nesten truende, når jeg turte å nevne dette, at hun hadde latt tøyet ligge, i flere dager, etter at vaskeprogrammet, var ferdig kjørt.
For da ble jo det dumt for meg.
Hvor skulle jeg gjøre av hennes tøy, i mellomtiden?
Hvis jeg ville vaske tøy?
Det var jo ikke min jobb, å henge opp tøy, etter søstera mi.
Og vår mor, Karen, hun husker jeg at også gjorde et poeng av det her.
At når hun besøkte meg og søstera mi, når vi bodde på Ungbo.
Hun sov vel på sofaen, eller på rommet til søstera mi, vel.
Så var det meg hun måtte låne reine håndklær av.
For søstera mi, hun var ikke så flink til å holde styr på sånt, at man måtte ha reint tøy og reine håndklær osv.
Søstera mi hadde ikke noe rutiner, for vasking av tøy osv.
Hun bare fylte opp en maskin, en gang i mellom, også lot hun tøyet bare ligge, i flere dager noen ganger, hvis hun var hos kjæresten sin, f.eks.
Og søstera mi, hun pleide også å glemme nøkla.
Så hvis hun og kjæresten hennes, Keyton, kom hjem fra byen, natt til lørdag.
Da vekte søstera mi bare opp meg, midt på natta og kasta stein på ruta mi osv.
Enda det var natta før jeg skulle jobbe min første ledervakt på Rimi.
Så jeg måtte ha reint tøy, og dusja hver dag før jobben osv., for jeg jobba jo i matbutikk.
Og hadde ansvaret for kjølevarene osv., som er en ganske tung jobb, så jeg måtte være renslig, for ellers, så ville det nok lukta ‘hest’, og det som var, på Rimi Nylænde, hvor jeg jobba på den tiden.
Og søstera mi, hun tok med tre afrikanere hjem fra byen, natt til søndag osv.
Og lot to av de sove i stua, og lot de ta juicen min, i kjøleskapet, og hun gikk inn på rommet mitt, mens jeg sov, og rappa to røykpakker fra meg, siden det her var før jeg slutta å røyke, som vel var i 1994 eller 95.
Og når jeg sa til søstera mi, at hun hadde gått fra tøyvasken sin, i vaskemaskinen, i flere dager.
Så sa søstera mi, at det var ikke noe jeg hadde noe med.
Selv om jeg var broren hennes, regna jeg med at hun mente.
(For søsteren min er ganske feminist da).
Nei, søstera mi var myndig, så jeg hadde ikke noe med å bestemme over henne, selv om jeg var broren.
Det var vel egentlig ganske greit for meg.
Men, som felles beboer, i bofellesskap, så hadde jeg vel rett til å klage, på at søstera mi ikke tok ut klærna sine av vaskemaskinen, på flere dager.
Så sånn var det.
Og søstera mi, hu begynte å klage, på at jeg var så gammeldags og ordentlig, som bestemor Ingeborg, som hun sa.
Men da sa jeg ingenting.
Men da gikk vel egentlig søstera mi for nærme, for hun hadde vel ikke noe med, hvordan jeg var, jeg hadde jo vært myndig, i mange år, og hun flytta jo ikke opp til meg, før jeg var myndig, på Bergeråsen, og Pia er jo et og et halvt år yngre enn meg.
Så hun har jo ikke noe med, hvordan jeg er som person.
Så hun var litt frekk, vil jeg si.
Og om jeg er konform, som felles beboer, på Ungbo, så må vel det bare være bra, for søstera mi, at jeg er sånn, at jeg tar ut av vaskemaskinen, etter bruk, og ikke er sånn, at jeg bare lot alt flyte liksom.
Så her møter vel søstera mi, seg selv, litt i døra.
For for noen år siden, etter at hun fikk unge osv., så begynte hun å bli sånn, husker jeg, at hun alltid skulle lage julemiddag og vaske tak og vegger osv.
Men sånn var hun absolutt ikke før hun fikk Daniell.
Da var hun mer som ei sjuske nesten, eller ihvertfall som en hippie.
Som mora mi klagde på, at ikke hadde reine håndklær i skapene.
