https://www.nb.no/items/bf21d1c0c12950cd485f585985622c79?page=0&searchText=ribsskog~1
Stikkord: Skogfinner
-
Her kan man se det, at ste-barna til faren min, de er skogfinske
Det kan man se på hva de kaller barna sine.
Christell har jo en datter som heter Ronja, og Jan (Snoghøj) har jo en datter som heter Tiril.
Og det er skog-finske navn, vil jeg si.
Her kan vi se at navnet Ronja har samisk/Astrid Lindgren/røver-bakgrunn:
Invented by Astrid Lindgren for the heroine of the children’s book Ronja rövardotter (1981) by taking the middle letters of Juronjaure, the Sami name of a lake in north Sweden, said to mean “lake by a hill”.
http://en.wiktionary.org/wiki/Ronja
Og samer, de ble jo kalt finner, i Norge, i gamle dager, (se for eksmpel i Finnmark).
Så Ronja det er skog-finsk, vil jeg si.
Så her kan vi se at min fars stebarn, faktisk er mer hans barn, enn hans ekte barn.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Noen skriver på kommentar, at Finnskogen ikke har noe med Finland eller skogfinner å gjøre, siden det bare er to mil fra Oslo, men det er ikke riktig
Finnskogene eller Finnskogen er navnet på et stort, spredt befolket skogområde som strekker seg langs begge sider av riksgrensen mellom Norge og Sverige. Finnskogene er et sammenhengende område. Vinger Finnskog, Brandval Finnskog, Grue Finnskog, Hof Finnskog, Åsnes Finnskog, og Våler Finnskog finnes brukt på deler av området, i henhold til tidligere kommunegrenser.
Området ligger i kommunene Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler i Norge og Värmland i Sverige. Det kan grovt sett avgrenses av Glomma i vest og Klarälven i øst. Til Eidskog eller Eidskogen i sør og Trysilvegen (Rv 25) i nord. Kjerneområdet for den norske finnekulturen ligger i Grue og Åsnes kommuner.
Det finnes også tilsvarende finnskoger eller finnemarker andre steder på Østlandet, både i Akershus og ved Drammen.
Områdene har navn etter de finske innvandrerne, såkalte skogfinner, som bosatte seg der på 1500-tallet og 1600-tallet. Disse kom i overveiende grad fra området Savolaks i Finland.
Skogfinner er i dag anerkjent som en nasjonal minoritet. Den årlige festivalen Finnskogdagene feirer proklameringen av Republikken Finnskogen.
http://no.wikipedia.org/wiki/Finnskogene
PS.
Det hører med til historien, at da faren min, på begynnelsen av 80-tallet, dro meg med på en ferietur, til Karlstad, i Sverige, av alle steder, med en overnatting på Stadshotellet der.
Så gjorde faren min et poeng av at her ligger Grue, og her er Klara-elv, og jeg lurer på om han gjorde poeng av at sola alltid skinte i Karlstad og, det husker jeg ikke.
Han kjøpte ihvertfall brun skinnjakke til meg, og et flagg.
I en ‘amerikansk’ butikk.
Først ville han kjøpe sørstatsflagget til meg, og spurte om jeg ville ha det.
Men jeg hadde lest om det, at det var noe med rasisme, eller noe, i Vi Menn, eller noe.
Så jeg sa jeg ville ha ‘Stars and Stripes’, istedet, og da fikk jeg det.
Men da faren min solgte Leirfaret 4B, så flytta han, uten å si fra ordentlig til meg, (enda jeg hadde bodd der i åtte år, så jeg hadde mye ting der, og faren min hadde bodd nede hos Haldis, i alle de åtte årene, så han hadde ikke så mange ting i leiligheten, selv om han eide den), så hvor det amerikanske flagget mitt ble av, det vet jeg ikke.
Men det vet sikkert faren min.
Så det er mye rart.
Vi gikk i butikken på søndagen, sånn som jeg husker det, så det var kanskje litt rart at den var åpen.
Jeg fikk noen penger av faren min og vant på noe lodd der.
Men det var ikke så mye å gjøre på søndagen, men faren min bare ba meg å gå rundt i Karlstad noen timer.
Mens han skulle et eller annet.
Så sånn var det.
Så det her var nok noe skogfinne-greier, fra faren min, vil jeg si.
Så sånn var nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Ferieturen til Karlstad, det var ihvertfall ikke seinere enn høsten 1982, husker jeg.
For da mista jeg den brune skinnjakka.
Jeg spilte fotball på Berger skole.
På grusbanen der.
Og da tror jeg Roger Edvartsen muligens rappa den jakka.
Og våren etter, (vi satt i klasserommet som var musikkrommet, for 6. klasse hadde det klasserommet av vane, av en eller annen grunn. Kanskje for at rektor Borgen skulle få ha seg med dem. Det siste skal jeg ikke si sikkert men. Spørr Annika Horten.
Men men).
Så kom Espen Melheim, med en voksen dame vel, og spurte om noen hadde mista en jakke.
Så tok jeg den med til faren min, så ble han sur, eller skuffa, tror jeg.
For da var den gravd opp og med hull i.
Så det kan ha vært en annen jakke.
Hvem vet.
Hm.
PS 3.
Hvis noen tror at jeg finne på det her, mens jeg skriver, så kan de se det, at jeg skreiv om den her Karlstad-turen, allerede i 2008, her på johncons-blogg:
https://johncons-blogg.net/2008/11/dagens-statcounter-ii-noen-i-basel-sker.html
-
Hvis min oldemor eller oldefar var skogfinne, så er jeg ikke tre fjerdedeler norsk lengre
Jeg har jo alltid trodd at jeg var tre fjerdedeler norsk, og kvart dansk.
Det var det mora mi sa, ihvertfall.
Men nå kom jeg jo på det, at faren min sa det, rundt 1980, at familien til farmora mi vel, var fra oppi Finnskogen der da.
Så da var nok de finske.
Jeg tenkte ikke så langt da, for jeg hadde vel hørt ordet Finnskogen før, så jeg tenkte at det var norsk likevel.
Men nå leste jeg jo på Wikipedia da, om at det var noe som het skogfinner.
Så da er jeg kanskje 1/8 skogfinne da.
Også er jeg kvart dansk, det vil si 2/8 dansk.
Og da blir det 5/8 tilbake.
Så da er jeg 5/8 norsk da.
Men, han faren til bestemor Ågot, var kanskje ikke helt skogfinne.
Kanskje han var halvt norsk og halvt skogfinne?
Hvem vet.
Så da må vi bruke 16-deler.
Da er jeg 1/16 skogfinne.
og 4/16 dansk.
Og da blir det 11 deler til overs vel, så 11/16-deler norsk da.
Det er jo ganske mye, så da må jeg nok si at jeg er norsk ja.
Selv om noe av slekta er fra Danmark og kanskje også Finland da.
Og i min danskfødte mormors slekt, så var det visst noen fra kurlandsk adel og, (Charlotte von Geldern), ganske langt ute.
Så norsk, med slekt fra Danmark, Finland og gammel kurlandsk adel da.
Kurland er vel i Estland, eller noe, nå tror jeg.
Hvis ikke det var Latvia.
Noe sånt.
Så det er mye rart, det er helt sikkert.
Så jeg prøve å fortsette med slektsforskinga, så kanskje det er mulig å finne ut mer om de her greiene.
Jeg har litt problemer med å spore min mormors slekt tilbake til all den her fine adelen men.
Men det at jeg ikke klarer å finne ut av det, behøver vel ikke å bety noe kanskje.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
