johncons

Stikkord: St. Hanshaugen

  • Min Bok 5 – Kapittel 268: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXXI

    På den tida, som jeg fikk skada trynet, på det hudpleiesenteret, på St. Hanshaugen.

    (Nemlig i november/desember, i 2003).

    Så jobba jeg jo som låseansvarlig, på to forskjellige Rimi-butikker.

    Nemlig på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus.

    Så sånn var det.


    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på Rimi Bjørndal, så var det sånn, (i dagene etter at jeg fikk skada trynet), husker jeg.

    At jeg mener at jeg overhørte det.

    At hu ene ‘runde’ pakistanske søstera, som jobba der, (på Rimi Bjørndal), på den tida.
    Liksom snakka om det, at jeg hadde fått skada trynet, da.

    Og sa noe sånt, (til ei annen innvandrer-dame som også jobba der vel), at jeg måtte ha hatt ‘utrolig mye død hud i ansiktet’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Jeg overhørte også noe lignende, på Rimi Langhus, (husker jeg).

    (Noen uker eller måneder seinere, var det vel muligens).

    Og det var fra assisterende butikksjef Sølvi Berget, (mener jeg å huske).

    Og hu sa det, til ei kunde-dame, var det vel, antagelig.

    (Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).

    At jeg kom til å bli bra igjen i trynet.

    Med unntak av nesa, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Hvis jeg hørte det riktig, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu kunde-dama, (med mørkt, krøllete hår), som liksom var uvenn, med Songül Özgyr, som jobba, på Rimi Bjørndal.

    (Hu kundedama, som det ble sagt om, at var ‘lettøl-dranker’, liksom).

    Hu hadde jo ei blond tenåringsdatter.

    Som hu liksom ‘drassa på’, sammen med meg, (av en eller annen grunn, som jeg ikke husker nå), gjennom butikken, (en gang jeg var på jobb der da), på Rimi Bjørndal, (ikke så lenge, før jeg slutta der, vel).

    Og like etter at jeg fikk skada trynet.

    Så satt jeg i kassa, på Rimi Bjørndal der da, (husker jeg).

    Og da var hu ‘blondinne-dattera’, til hu ‘lettøl-dranker-dama’, innom kassa mi, (husker jeg).

    (Det siste, (at hu ‘blondinne-dattera var innom kassa mi), var kanskje ikke så rart.

    Men det at hu ‘lettøl-dama’, liksom skulle drasse på meg, gjennom butikken, (bort mot der Songül Özgyr i posten stod eller satt, blant annet).

    Det var vel rimelig spesielt, vel.

    (Må jeg vel si).

    Det virka som, (for meg), at denne ‘drassinga’, ikke egentlig hadde så mye med matvarer å gjøre, ihvertfall.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den siste kvelden, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Så dreiv jeg jo å flytta tingene mine, bort til City Self-Storage, på Majorstua, (husker jeg).

    Og jeg hadde jo da solgt kjøleskapet mitt osv., til en brukthandel, på Bislett, tidligere den samme dagen, (eller om det var dagen før).

    Så jeg kjørte innom Statoil-stasjonen, ved Kiellands Plass, for å kjøpe noen baguetter, (eller noe sånt), og også for å fylle opp den bensinen, som jeg hadde brukt, på den leiebilen, (fra Bislett Bilutleie), da.

    Før jeg parkerte den hvite varebilen, på eiendommen, til bilutleie-firmaet, da.

    Og da jeg gikk hjemover igjen, (mot St. Hanshaugen), fra Bislett.

    Så gikk jeg forbi butikken, til han brukthandleren, som hadde kjøpt hvite- og brunevarene mine, (husker jeg).

    Og da husker jeg at jeg så TV-en og de store høytalerne mine, (som David Hjort hadde ‘prakka på meg’, som nedbetaling på gjelden sin til meg, et par år tidligere), gjennom vinduene, til den bruktbutikken, (som var stengt for dagen), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da var jeg ferdig, med alle notat-arkene, for Min Bok 5.

    Så da skal jeg prøve å få publisert denne boken på Scribd, (som jeg har gjort, med de tidligere Min Bok-bøkene).

    Dette skal jeg se om jeg klarer å få gjort, en av de neste helgene, (nå i oktober 2013).

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 255: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXVIII

    Da jeg jobba på Rimi Langhus, (sommeren 2004).


    Så pleide jeg jo å gå av toget, (fra Vevelstad/Ski), på Skøyen stasjon, en del ganger, (husker jeg).


    Og da pleide jeg å gå gjennom Frognerparken.


    Og så gjennom Bogstadveien/Hegdehaugsveien.


    Og så bort Josefine gate, (blir det vel), til Bislett stadion.


    Og den ligger bare et steinkast unna der jeg bodde, i Waldemar Thranes gate.


    Så sånn var det.


    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.


    Og noen ganger, da jeg gikk mot Bogstadveien.


    Etter å ha gått gjennom Frognerparken.


    Og kommet ut av den, ikke så langt unna hovedinngangen til Frognerbadet der.


    Så overhørte jeg det.


    At en gjeng, (må man vel kalle dem), som var på en restaurant, like nedenfor Colosseum kino der, (blir det vel cirka).


    Sa noe sånt.


    (Om meg, virka det som for meg).


    At jeg bare gikk rundt, (og sånn), da.


    Og at det kunne jeg gjøre, da jeg var yngre.


    Men ikke nå, som jeg begynte å få litt mindre hår osv., (var det vel).


    Hvis jeg hørte det riktig, da.


    Det virker jo helt sinnsykt at man ikke kan gå gjennom Frognerparken på vei hjem fra jobb, etter å ha overhørt, at man er forfulgt, av ‘mafian’.


    Så det er mulig at jeg kan ha hørt feil.


    Hvem vet.


    Så sånn var det.


    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.


    Jeg kan også ta med om det.

    At det var vel mens jeg bodde, på St. Hanshaugen.



    (Noe jeg jo gjorde, fram til høsten 2004).


    At jeg leste om det, på VGD.

    At det fantes et CD/DVD-firma, i England, som delte opp pakkene, som ble sendt til Norge.


    Sånn at de gikk under tollgrensen, på 200 kroner.


    (Sånn som jeg selv senere har begynt å drive en nettbutikk, som selger Glacier Mints, osv.


    Mange år seinere, (nemlig i 2010), her i England).


    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.


    Da jeg bodde på Bergeråsen, (fra 1979 til 1989).

    Så pleide jeg noen ganger å lese krim-bøker, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).


    Og et uttrykk jeg leste i en av de bøkene, det var ‘hundevakten’.



    Og det var den vakten, som var, rundt klokka 3-4, om natta.

    Da de flest ønsket å sove.


    Og det var forresten i disse hundevakt-timene, (altså seint på natta).


    At jeg traff de to unge damene, i krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate, den natten til søndag, (var det vel), som røykeloven begynte.



    (Som jeg har skrevet om, i et av de siste kapitlene).

    Og det var også i disse hundevakt-timene deromkring.

    At jeg et par år tidligere, (var det vel), traff de to unge St. Hanshaugen-damene, som sa at de bodde like ved synagogen, forresten.



    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.


    Og en annen gang, så traff jeg også to damer, i Ullevålsveien, (husker jeg).


    (På vei hjem fra byen, en natt til søndag, da).

    Og da ble det til at jeg bar hu ene dama, (på ryggen liksom), et stykke oppover, i Ullevålsveien da, (husker jeg).



    (I fylla, da).

    Som skikken vel muligens er, i Oslo.


    (Jeg mener ihvertfall å ha sett det tidligere, at noen damer blir bært på den måten, på vei hjem fra byen, da).



    Men dette må nok ha vært, før jeg slo opp kneskaden min igjen.

    (Noe jeg jo gjorde på en trening, med IT-akademiet, våren/sommeren 2002, (var det vel)).


    Så sånn var det.


    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Det var også sånn, at jeg en gang traff to damer, som var fra en Østfold-bygd, (eller noe sånt).

    Og som bodde, cirka et kvartal nedenfor krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate.

    (Cirka rett over gata for en ‘rar’ blokk, som Elin og Magne Winnem en gang sa at de likte.

    Da de var på besøk hos meg, i Rimi-leiligheten min.

    Et par år før årtusenskiftet, var det vel antagelig).


    Jeg møtte vel også de to damene, nede ved Jernbanetorget, en gang.



    (Rundt 1997 eller 1998, kan det vel kanskje ha vært).


    Og jeg ringte vel også på hos dem en gang, i fylla, men da var de litt avvisende, vel.

    (Noe sånt).

    Selv om jeg vel fikk prate med hu ene dama, i trappeoppgangen, eller noe sånt.


    (Noe sånt).



    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 254: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXVII

    Den siste våren/sommeren, som jeg bodde, i Oslo.

    (Det vil si våren/sommeren 2004).

    Så var det en helg, som jeg plutselig ble så lei av, å bare sitte hjemme.

    (Noe jeg da hadde gjort, i cirka et halvt år.

    Etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    Og fått skada trynet).

    Så jeg gikk ut på byen da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg dro på Horgans.

    Som var et sted i Hegdehaugsveien/Bogstadveien.

    En sportsbar, er det vel kanskje.

    Et sted som vanligvis er fullt, i helgene.

    Og hvor jeg pleide å dra, kanskje en gang i året, (eller noe sånt), da.

    (De årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen).

    Oftest aleine.

    Men også en eller to ganger sammen med Axel, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at dette var den siste kvelden, før røykeloven begynte, i Norge.

    (Det hadde jeg vel lest i en eller annen nettavis, tror jeg).

    Og jeg husker at jeg ble rimelig full.

    Og at jeg gikk rundt på Horgans der, og røyka og drakk, (en god del), da.

    Og at jeg var omtrent den eneste som røyka der, vel.

    (Ihvertfall etter midnatt, da).

    Sånn som jeg hadde forstått det, så var det lov å røyke, helt til utestedet stengte, den kvelden.

    Men nå når jeg skriver om dette, så lurer jeg på om det kanskje ikke var lov å røyke, etter midnatt?

    Eller var de andre vestkant-folka som gikk der, så politisk korrekte, liksom.

    (Jeg bodde jo på St. Hanshaugen.

    Så jeg må vel si at jeg liksom gikk inn under gruppen ‘vestkant-folk’, jeg og.

    Selv om Majorstua/Homansbyen nok er en del mer vestkant liksom, enn St. Hanshaugen, da.

    Ihvertfall mer vestkant enn Ila, (som lå like ved St. Hanshaugen), da.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    At de liksom måtte begynne med røykeloven på forskudd.

    Hva vet jeg.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde vært på Horgans, til like før stengetid, (eller noe sånt), var det vel.

    Så mener jeg vagt å huske, at jeg gikk innom et slags student-utested, (jeg var jo student på HiO IU), eller noe i den duren, på Bislett.

    Der skjedde det ikke så mye.

    Så jeg gikk videre hjem, til St. Hanshaugen, da.

    Og i krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate.

    (Bare et kvartal, (eller noe), fra der jeg bodde).

    Så stod det to sexy, unge damer, i slutten av tenårene, (husker jeg).

    (De hadde på seg trange, sexy-e jeans, mener jeg å huske).

    Og jeg spurte de om de skulle bli med opp til meg, for å ta en øl, da.

    (Som jeg jo i sin tid hadde spurt Nina Monsen om, høsten 1988.

    Da hu ble med hjem til meg, og vi hadde sex i mange timer, da.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Men det ville ikke disse unge damene da, (husker jeg), av en eller annen grunn.

    Selv om hu ene takket høflig for at jeg spurte, (eller noe lignende), husker jeg.

    Så hvorfor hu da ikke ville bli med opp til meg.

    Det veit jeg ikke.

    Men det veit hu vel kanskje selv.

    Dette virka kanskje litt rart, må man vel si.

    Men folk i våre dager er kanskje litt nerdete.

    Enn det folk var på for eksempel 80-tallet.

    Hva vet jeg.

    (Og jeg var jo rimelig full, da.

    For å si det sånn.

    Så det kan jo ha vært derfor at dem ikke ville bli med meg, og).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes ikke at jeg hadde hatt det så utrolig morsomt, på byen.

    Så jeg gikk ned til sentrum, da.

    Og klarte der å finne ei syd-amerikansk hore, (eller noe sånt), som stod i horestrøket, og som dro meg med, inn på hybelen sin, på et slags bordell, (eller hva man skal kalle det), som hadde dukka opp der, da.

    Jeg husker at jeg lå oppå hu mørkhudede dama, (i 20-årene vel), og knulla med henne, (i senga hennes), da.

    (Hu hadde vel ganske tjukke lår, mener jeg å huske.

    Noe sånt.

    Og hu var forresten ganske avslappa.

    Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Da vi gikk ut igjen, og ned trappa.

    (Må det vel ha vært).

    Så hørte jeg det, at noen andre knulla, i en annen leilighet der, da.

    Og de fikk senga si til å lage mye mer bråk da, (husker jeg).

    (Enn det jeg selv hadde klart å lage, like før).

    Så jeg lurte på om jeg hadde gjort det feil da, (husker jeg).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg etter dette, skulle gå hjemover igjen, til St. Hanshaugen.

    Så gikk jeg forbi Glassmagasinet, (ovenfor Stortovet der), på veien da, (husker jeg).

    Og hvem stod der, om ikke de samme to unge damene, som jeg jo hadde møtt, like nedenfor krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate der, en time tidligere, (eller noe i den duren).

    Men jeg sa ikke noe til disse damene, da jeg gikk forbi dem da, (husker jeg).

    For jeg var fortsatt litt sur, siden at de ikke hadde villet bli med meg hjem, og drikke noe øl eller sprit, da.

    Og jeg lurte forresten litt på, om disse to unge damene forstod hvor gæern jeg liksom hadde vært, da.

    (Siden jeg hadde vært på horehus osv., mener jeg).

    Mens jeg gikk forbi dem, da.

    (Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Noen mener at prisene er så fælt høye, på Posegodt. Men jeg har porto inkludert i prisene. Da jeg sist bodde i Norge, (våren/sommeren 2005), så kostet de da nye godteposene til Nidar mer enn jeg tar i pris, for noen av varene, på Posegodt. Så dette synes jeg at virker urimelig. Kanskje pressen burde sammenligne nett-godtebutikkene sine priser, som de gjør, for de ‘vanlige’ butikk-kjedene. Hvis pressen hadde gjort det, (sammenlignet prisen på handlekurver), så tror jeg ikke at Posegodt hadde kommet dårligere ut, enn for eksempel Good Candy

    fæle priser

    http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/394044-godtebutikk-p%C3%A5-nett/

    PS.

    Folk som er avhengig av godteri.

    (Som liksom må ha godt).

    De kan sikkert kontakte fastlegen sin, tror jeg.

    Men altså, godt-nettbutikker, som Good Candy, har jo vært kjent fra nettaviser, osv.

    Og Norge er da ikke Nord-Korea.

    E-bay er vel kjent i Norge, for eksempel.

    Så jeg synes at det debattforum-innlegget ovenfor virker litt rart.

    Litt søkt, kanskje?

    Er dette egentlig noe slags subtilt angrep, på Posegodt?

    Anonymt er det og.

    Hm.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Posegodt sine varer er også fra Storbritannia, og ofte vanskelig å få tak i, i Norge.

    Da jeg bodde på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde, fram til 2004.

    Så handla jeg noen ganger i butikken Gutta på Haugen.

    (For cirka 10-12 år siden, kan det vel ha vært).

    Og der solgte de utenlandsk godt.

    Og det var vel cirka dobbelt så høyt priset, som de varene jeg selger, på Posegodt.

    Så dette er som noe tøys, det at prisene på Posegodt, er så høye, mener jeg.

  • Min Bok 5 – Kapittel 253: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXVI

    Våren 2004, (var det vel), så fulgte jeg med på Idol, (husker jeg).


    Jeg hadde jo overhørt at jeg var forulgt av ‘mafian’ og fått skada trynet.

    Og jeg skulle jo flytte, til England, noen måneder seinere.

    Så jeg satt mest hjemme for meg selv, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, da.
    Og Idol det året, hadde et høyt nivå, husker jeg, at jeg syntes.
    (Muligens fordi at Kurt Nilsen hadde vunnet World Idol, året før, vel).

    Jeg husker Sandra Lyng Haugen som var som et slags sjarm-troll, og som fremførte fine sanger, som ‘My Immortal’, av Evanescence, (som jeg ikke hadde hørt før vel).
    Og ‘Mysteriet Deg’, av Bjørn Eidsvåg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ei fra Vestlandet, (må det vel ha vært), fremførte en annen fin sang, som jeg ikke hadde hørt før.

    Nemlig ‘Tir n’a Noir’, (av Vamp).

    (Hvis ikke det var året før, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ei annen fra Vestlandet, (var det vel), hu fremførte en sang av Mods da, (husker jeg).

    Og da ble hu liksom ‘driti ut’, av en av dommerne, (husker jeg).

    (En mann i 30-årene, som var skalla og var jovial, vel).

    For Mods, hvem var det liksom, mente han dommeren, da.

    Mods var jo helt ukjente, virka det som for meg, at han dommeren mente.

    Men jeg hadde jo en slags stesøster, ved navn Christell, (på Bergeråsen), som kom hjem fra Stavanger, på 80-tallet, og sang på sangen ‘Tore Tang’, (av Mods), husker jeg.

    Og den første gangen, som Axel og jeg, var ute og drakk sammen, på Studenten.

    (I 1996, må det vel ha vært.

    Ikke så lenge før Axel fylte atten år, vel.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så var det ei syngedame der, fra Nederland og Stavanger vel, som spilte et par sanger av Mods, da.

    (Mens hu satt ved pianoet i piano-baren).

    Og det er vel litt kjent, at popstjernen Morten Abel, var vokalist i Mods.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så selv om jeg ikke er fra Vestlandet, så ble jeg litt irritert, av han unge Idol-dommeren, (fra Østlandet), da.

    Som ikke hadde hørt om Mods, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også en ung mann, i dette programmet, som sang en fin sang av Muse, (som jeg ikke hadde hørt før), som het ‘Unintended’, (husker jeg).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Idol ble vel sendt på fredags-kveldene, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og på den her tida, så jobba jeg jo, på Rimi Langhus, som låseansvarlig, på sein-ledervaktene, på fredagene.

    Så jeg måtte betalte noen penger, over nettet, (kanskje 10-20 kroner, eller noe sånt), på TV2.no, (må det vel ha vært), for å få sett dette TV-programmet etterhvert, (i 22/23-tiden, på fredagene, når jeg hadde kommet hjem fra jobb da), mener jeg å huske.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg mener også at jeg overhørte det.

    (Gjennom en av veggene, i leiligheten.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    At hu nordlandske nabodama, (som jobba som assistent, på Rimi Ringen), ‘babla’ om det, (med ei venninne vel), at jeg fulgte med på Idol, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg var nok ganske deprimert, på den her tida.

    Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Og siden jeg hadde fått skada trynet.

    Så noen fredager, så så jeg meg selv i speilet, (når jeg barberte meg og dusja osv. før jeg skulle på jobb), og syntes at trynet mitt så for jævlig ut, da.

    Så da orka jeg noen ganger ikke å gå på jobb.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så jeg ringte Rimi Langhus og sa at jeg syk, og at jeg skulle skrive egenmelding-skjema, da.

    (For jeg pleide omtrent aldri å behøve å bruke de egenmeldings-skjemaene, (iløpet av de 12-13 årene, som jeg jobbet, i Rimi).

    Så jeg hadde noen av de til gode liksom, da).

    Og det kan kanskje ha vært på en sånn dag, at jeg begynte å følge med, på Idol, da.

    Hvem vet.

    Og da sommeren kom.

    Så begynte jeg jo å følge med på fotball-EM.

    Og jeg vedda en del, på de forskjellige kampene.

    (Når jeg fant et bra medlemstilbud, hos et nytt spilleselskap.

    Noe jeg leste om på VGD, eller andre nettfora og nettsteder, da).

    Og jeg skrev også en del på VGD, på den her tida, (under nicket ‘cons’), da.

    Mest på forumet for engelsk fotball.

    Siden jeg holder med Everton, da.

    Og siden SirSirSir, (fra #quiz-show), hadde anbefalt meg det, å gå over fra irc, til debattforum, da.

    (Hvis ikke det var hele quizzen, som han prata til liksom, da han anbefalte dette, da.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå).

    Så jeg var både på irc og på VGD/debattforum, på den her tida da, (husker jeg).

    For jeg hadde bredbånd, da.

    (Og det hadde jeg vel hatt i tre-fire år allerede vel, på den her tida.

    Noe sånt).

    Så jeg kunne for eksempel se TV-programmer, over internett, (siden jeg hadde en ADSL bredbånd-linje, fra Nextgentel), da.

    Hvis jeg for eksempel gikk glipp av et program, på TV.

    (Noe som ikke var så ofte, riktignok.

    For jeg var liksom ikke noen TV-slave heller, på den her tida.

    For jeg brukte nok en del mer tid, foran PC-en, enn foran TV-en, for å si det sånn.

    Men jeg var musikk- og fotball-interessert, da.

    Så derfor så fulgte jeg med på ting som Idol og fotball-EM, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 251: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXIV

    På St. Hanshaugen så var det forresten ganske lang vei, til nærmeste McDonalds eller Burger King.

    Men det lå en Maliks der, (husker jeg).

    Selv om jeg slutta å gå der så mye.

    For en gang jeg var der, (en søndag kveld vel), så var det en ansatt der, (en pakistaner eller noe), som var ganske uvennlig da, (mener jeg å huske).

    Så etter det, så slutta jeg å kjøpe Maliks-burgere, på søndager, da.

    (Selv om det hendte at jeg ble med Dag Anders Rougseth, (fra HiO IU), dit.

    Hvis vi jobba med noen skoleoppgaver, hjemme hos meg.

    For Rougseth var fan av Maliks, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var også et gatekjøkken til, på St. Hanshaugen.

    Og det lå ved siden av postkontoret, (i krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien), husker jeg.

    Og det gatekjøkkenet, det var også drevet av en pakistaner, da.

    Og jeg husker jeg spurte han hvordan gatekjøkkenet gikk.

    Og det gikk vel greit, hvis jeg husker det riktig.

    (Noe sånt).

    Jeg kjøpte vel burger der, en 3-4 ganger kanskje.

    Iløpet av de siste årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg bodde, i Ila-komplekset.

    (I august, i 1989).

    Så fortalte Magne Winnem det, forresten.

    At utestedet Tranen, som lå rett rundt hjørnet, for Ila-komplekset.

    Det var et utested, med et ikke så bra klientell, da.

    Så det utestedet har jeg aldri vært på.

    Og det utestedet er kanskje ikke så bra, for Ila.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Rougseth dro meg også med på en restaurant som het Schrøder en gang, (husker jeg).

    Og den restauranten, den ligger i Waldemar Thranes gate, da.

    Cirka ovenfor Kiwi-butikken til Tom fra ‘Tom-gjengen’.

    Det var forresten utafor den restauranten, at bussen min, (21-bussen), til ingeniørhøyskolen, (eller ihvertfall Frogner), gikk.

    Og den restauranten, det var et såkalt brunt sted da, (må man vel si).

    Og hvorfor Rougseth likte seg der, det veit jeg ikke.

    Jeg ville vel heller gått på en pub, tror jeg.

    Men Rougseth ville kanskje ikke det, fordi han var ferdig med ungdomstida si da, (som han pleide å si).

    Så han gikk kanskje heller på litt lugubre restauranter, da.

    Det er mulig.

    (Og vi kjøpte vel bare en øl der, (på restaurant Schrøder), hvis jeg husker det riktig, forresten.

    Men det var jo greit, med noen avbrekk, fra skole-arbeidet, også.

    Det er jo sant.

    Så Rougseth var kanskje litt øl-tørst, da.

    Det er mulig.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er forresten mulig, at det Mats Karlsson sa, på Rimi Langhus, rundt 2003, (må det vel ha vært).

    Om at tvillingbroren hans, (nemlig Espen Karlsson), hadde fått arbeidsuke-jobb, (eller noe lignende), på Lamborghini-butikken, i Oslo.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    At det muligens kan ha vært noe tull, (fra Mats Karlsson), da.

    For finnes det egentlig en Lamborghini-butikk, i Oslo?

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 250: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXIII

    På den tida som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

    (Noe jeg jo gjorde, fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Så var det noen ganger problemer med å få tak i nok folk, til å jobbe, (husker jeg).

    Jeg husker at det var sånn, at en gang, så måtte jeg selv sitte i kassa, (husker jeg).

    Og da dukka det opp ei pakistansk dame, i 40-åra der, som begynte å fortelle det, at hu hadde jobba på en annen Rimi, (eller noe sånt).

    Og vi hadde ikke folk, da.

    Så jeg spurte henne, om hu kunne jobbe, den dagen, (eller noe sånt), da.

    Og det kunne hu da, (husker jeg).

    Og jeg fant noe arbeidstøy til henne, osv.

    Men hu gikk ikke inn på garderoben, for å skifte, (husker jeg).

    Hu skifta bare rett foran meg, i det rommet, som vi tidligere pleide å utpassere fra, (den første perioden, som jeg jobbet der, fra 1993 til 1996).

    (Altså i det rommet, som lå mellom garderoben og tellerommet, da).

    Mens hu sa at: ‘Jeg er kvinne’, (eller noe lignende).

    (Av en eller annen grunn).

    Så det var vel litt rart kanskje, at hu pakistanske dama, ikke ville gå inn på garderoben, for å skifte å skifte.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg flytta til St. Hanshaugen, på begynnelsen av 1996.

    Så måtte jeg henvende meg i Rimi-butikken, som ligger i det samme bygget, som leiligheten min lå i, (husker jeg).

    (Det er den butikken, i Waldemar Thranes gate 5, som nå, (22. august 2013), heter ICA Nær.

    Mener jeg å ha sett, på Google Maps).

    Og så ringte negerdama Sophia, (som bodde i naboleiligheten, (leilighet 304), og som seinere ble butikksjef, på Rimi Skullerud), til en slags vaktmester, som het Jan Terje Syvertsen, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Og så viste han Syvertsen meg leiligheten, og så fikk jeg nøkkelen til leiligheten, da.

    (Noe sånt).

    Og det ble litt rart, (husker jeg, at jeg syntes), at jeg måtte gå på Rimi, for å få nøkkelen, til leiligheten, liksom.

    Da ble det litt rart å handle der seinere, mener jeg.

    (Det ble litt ‘svett’, liksom.

    Må man vel si).

    Og hu Sophia hu var også veldig mutt, (må man vel si).

    Så jeg visste liksom ikke hvor jeg hadde henne, da.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke sånn at jeg bare handla på Rimi i Waldemar Thranes gate 5, etter at jeg flytta inn, i det samme bygget.

    Jeg pleide noen ganger å gå ned til sentrum.

    (Den samme veien som Magne Winnem dro meg med.

    Da han dro meg med på valgkampåpningen til Høyre, høsten 1991.

    Som jeg har skrevet om i Min Bok 2).

    Og da pleide jeg å se, i bokhandler-butikker osv., på veien, (husker jeg).

    Og jeg gikk også innom og så, i den innvandrerbutikken, som lå i Bjerregaardsgate, (like ved Ullevålsveien), husker jeg.

    For i avisene så stod det jo om at det var så flott med det fargerike felleskapet, osv.

    For da fikk vi nordmenn så mye god mat, som vi kunne kjøpe, (i butikkene), osv.

    Men jeg fant ikke så mye god mat, i den innvandrerbutikken, (må jeg innrømme).

    Men de hadde noen pistasjnøtter, (i løs vekt), som jeg kjøpte noen ganger, (og som var ganske gode da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den innvandrerbutikken, i Bjerregaards gate.

    Den forrandret seg flere ganger, iløpet av de 8-9 årene som jeg bodde, på St. Hanshaugen, (husker jeg).

    En sommer, (må det vel ha vært), på slutten av 90-tallet.

    Så husker jeg at det plutselig var ei ung pakistansk dame, som hadde begynt å jobbe der.

    Og jeg husker at jeg sa noe sånt som at butikken så mye bedre ut, (eller noe lignende).

    (Noe sånt.

    Jeg var kanskje litt prega av, å ha jobbet lenge i butikk, da.

    Det er mulig).

    Og hu pakistanske dama, sa at det hadde blitt nye eiere der, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg spurte hva noe slags mat som lå utstilt der var, da.

    Og den maten het visst samosa, (eller noe lignende), sa hu pakistanske dama, da.

    Og jeg prøvde en sånn samosa, da.

    (Som ikke kosta så mye penger, vel).

    Og det var noe slags deig med kjøtt i, vel.

    Noe sånt.

    Og det gikk vel greit ned.

    Selv om det ikke var sånn, at jeg pleide å kjøpe den retten hver dag, (for å si det sånn).

    Det var mest som noe snacks-mat, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men etter en stund så ble det nye eiere igjen, i den butikken, husker jeg.

    Jeg var innom der en gang iblant.

    For denne butikken var vel åpen på søndager og, (tror jeg).

    Noe sånt.

    Og jeg jobba jo i butikk, så jeg syntes det var litt artig, å gå i forskjellige butikker, og se hvordan varer de solgte osv., da.

    Og plutselig en gang, rundt årtusenskiftet.

    Så sa en kar bak disken der til meg.

    At de hadde fått en egen avdeling, for sex-leketøy osv., bak et hjørne der liksom, da.

    Og da måtte jeg liksom gå og se, da.

    Og der hadde de plutselig fått mye forskjellig innen dildoer og alt mulig sånt, da.

    (Bak en vegg der, liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og før de begynte med pornofilmer og sexleketøy, osv.

    Så husker jeg det.

    (Fra slutten av 90-tallet, vel).

    At denne butikken ikke tok ned GB-is skiltet sitt.

    Etter at GB-is, ble avviklet, i Norge.

    Og det klagde jeg på en gang da, (husker jeg).

    (En gang jeg tilfeldigvis gikk forbi denne butikken).

    Og jeg sa at til han pakistaneren, som dreiv den butikken, at han måtte ta ned GB-klovne-skiltet, som hang, utafor butikken, da.

    (Siden det var et år eller to siden, at GB-is, hadde lagt ned, i Norge, da).

    Men det ville ikke han pakistaneren som jobba der da, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Så det er mulig at de som eide den butikken, ikke skjønte det, at det klovne-skiltet, hadde med GB-is å gjøre, da.

    (Kanskje det skiltet hang der, da de kjøpte butikken.

    Siden denne butikken vel byttet eiere ganske ofte, tror jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at mens jeg drev på med et programerings-prosjekt, (som ble kalt ‘Eiendomsmegler-program’), i Java, i andre semester, (vår-semesteret 2003), på HiO IU.

    Så holdt jeg på å gå tom for ark, til printeren, på søndagen før oppgaven skulle leveres, vel.

    (Noe sånt).

    For jeg var ikke så flink i Java-programmering.

    Så for å få det riktig, så likte jeg å se koden på papir, mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så dette var vel nesten som noe slags luksus, må man vel si.

    Når jeg jobba, med det Java-systemutviklings-prosjektet.

    (For jeg vil vel nesten kalle den oppgaven, (som jeg gjorde helt aleine, med unntak av at Dag Anders Rougseth, (som var den eneste andre personen på gruppa), hjalp til litt med brukerveiledningen, den siste dagen), for systemutvikling.

    Selv om vi først begynte med faget systemutvikling, i fjerde semester.

    Av en eller annen grunn).

    For det vanlige er jo å se på koden, på skjermen, vel.

    Men jeg var så vant til strukturert programmering, i Basic og Pascal.

    Men her var det snakk om objekt-orientert programmering, i Java.

    Så det var ikke sånn at jeg ikke behøvde å tenke, for å komme meg gjennom fagene, ved HiO IU.

    For det er stor forskjell på Pascal og Java.

    Og det er også stor forskjell på objektorientert programmering og strukturert programmering, vil jeg si)).

    Og da hørte jeg i denne innvandrer-butikken om de tilfeldigvis solgte pakker med printer-ark, da.

    (Siden denne butikken liksom var litt ‘harry’, da.

    Og for eksempel ikke tok ned GB-is-skiltet, selv om GB-is hadde lagt ned, i Norge, liksom).

    Og da fikk jeg kjøpt en pakke printer-ark, for hundre kroner, (eller noe lignende da), husker jeg.

    Og jeg fortalte da at de printer-ark-pakkene bare kosta halvparten, (eller noe lignende), på Rema.

    (For jeg mente at jeg hadde lagt merke til det.

    For jeg handla også noen ganger på Rema, i Bjerregaards gate, (på den her tida).

    For jeg var litt lei av å bare handle på Rimi, da).

    Og da sjekket jeg opp det, uka etter, (eller noe sånt), husker jeg.

    (Hva prisen var på printer-ark-pakker, på Rema, da.

    Og så fortalte jeg det, til han eieren, av denne litt lugubre innvandrerbutikken da, (må man vel kalle den), husker jeg.

    Og da svarte ikke han innvandrebutikk-eieren noe, (av en eller annen grunn), hvis jeg husker det riktig.

    Men jeg hadde flaks siden jeg fikk kjøpe ark der, da.

    Jeg var vel nesten en kjent kunde der, tror jeg.

    I perioder så var jeg helge-røyker, hvis jeg husker det riktig.

    (De siste årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Etter at problemene i Rimi begynte osv., var det vel).

    Så det hendte nok at jeg var innom både denne butikken, (og også for eksempel video-kiosken, ved siden av Ila Apotek), for å kjøpe en ti-pakning, med for eksempel Lucky Strike, (et sigarett-merke, som noen hadde anbefalt meg, rundt årtusenskiftet, vel).

    For jeg syntes nok muligens at det da ville ha blitt litt flaut, å kjøpe røyk, på Rimi.

    Siden det vel var litt kjent, i Rimi, at jeg hadde slutta å røyke, på midten av 90-tallet.

    (Mens jeg jobba som butikkmedarbeider, på Rimi Lamberseter, rundt 1994, var det vel).

    Og kassadamer, (som liksom var mine underordnede, på jobben, siden jeg jo jobbet som butikksjef, i en del år), de hadde vel kanskje begynt å baksnakke meg, (på jobben), hvis jeg plutselig hadde begynt å kjøpe røyk der, liksom.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.