johncons

Stikkord: Strømm Trevare

  • Mer fra Facebook

    nina ellefsen 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    nina ellefsen facebook 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    nina ellefsen facebook 3

    PS 3.

    Sånn så Nina Ellefsen ut, noen måneder før vi begynte i samme klasse, på Sande videregående, (fra DT/BB 13. april 1987):

    så ut sånn før

  • Jensen Møbler hadde visst også en trevirke-underleverandør på Møre, (i tillegg til min farfars bedrift Strømm Trevareindustri). Fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972

    krøllhår folk

    https://www.nb.no/items/01905bd70e6c5700a9bf7669dc9c7732?page=9&searchText=”strømm%20trevareindustri”~2

    PS.

    I artikkelen overfor, så kan man se, at Jensen holdt til, i sjølve Svelvik, (en snau mil nord for Sand/Berger, hvor min farfar hadde møbelfabrikk).

    Men så ble en del av Høyen/Sand regulert til industriområde, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og da ble Jensen nabo med min farmor og farfar, (som hadde hus og fabrikk, på Roksvoll), samt med en kar som het Havre, som ikke drev med industri, men som bygde butikken Sandbu Tepper, der kiosken til a Liv, (som min farmor sa), hadde stått, (langs riksveien/fylkesveien).

    Og omtrent samtidig, så sa min far, (i en pause fra arbeidet på vår møbelfabrikk, som han endra navn på til Strømm Trevare), at han var lei av disse: ‘Elementene til Jensen’, (som han kalte de).

    Og så begynte min far, (og de), å heller produsere flere køyesenger og vannsenger.

    (Og han/de dreiv etterhvert også, med et par hus-bygge-prosjekter.

    I Son og på Sand).

    Og så starta min far vannsengbutikk i Drammen, (sammen med Haldis Humblen), på midten av 80-tallet.

    (Samt en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).

    Og da pleide min far å dra innom Jensen, på starten av dagen, og kjøpe vannseng-madrasser, (en eller to av gangen), istedet for å importere disse selv, (noe han gjorde i starten).

    Og min far dro meg også med, inn til Jensen, på den tida de holdt til i Svelvik.

    (Dette var på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    Og min far stod og skravla, med en leder/overordnet der, i ‘år og dag’, (husker jeg).

    Så hva min far og Jensen-folka snakka om, det veit jeg ikke.

    Jeg var da 9-10 år gammel, og gikk heller rundt og kikka, (dette kan godt ha vært i den gamle krøllhårfabrikken, for alt hva jeg vet), istedet for å stå å skravle/hviske, med disse for meg fremmede Jensen-folka, (jeg bodde jo hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979, (etter at hu rømte fra min far), så det meste var nytt for meg, på Berger/Sand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På ‘Bokhylla’, så har jeg ganske nylig lest, at min farfar, var ‘eneleverandør’, av behandlede trematerialer, til Jensen.

    Men hva dette eneleverandør, vil si.

    Dette var ikke noe min farfar, (og far), prata med meg om.

    Så om det forelå en avtale, med Jensen, om at min farfar hadde retten til å produsere alt av trevirke, til de.

    Det veit jeg ikke.

    Det står jo noe annet i artikkelen overfor.

    Så hvordan dette ordet ‘eneleverandør’ skal tolkes.

    Det kan man kanskje lure på, (for å si det sånn).

    Min farfar sa en gang, at han hadde blitt intervjua, i en avis.

    Og så hadde han ikke kjent igjen det han sa etterpå.

    Så det er mulig at han da refererte til dette med leveransene til Jensen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (fra Østlands-Posten 10. juli 1968):

    eneleverandør østlands posten

    https://www.nb.no/items/cdaf720ec5a5f2c3986684ef52c11a07?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5

    PS 4.

    Det min farfar lagde for Jensen Møbler, var visst ting som trerammer og understell, (fra Tønsbergs Blad 29. mars 1968):

    trerammer understell

    https://www.nb.no/items/f48eba6d28feee4cfda6584e3670dd5f?page=5&searchText=”strømm%20trevare”~5

    PS 5.

    I artikkelen overfor.

    Så står det, at min farfars fabrikk, var delt inn, i to lokaler, (et produksjons-lokale og et lager-lokale).

    Men det var ikke sånn, at det var noen dører mellom avdelingene, (annet enn inn til kontoret), i denne fabrikken.

    Det var en åpen løsning, mellom disse lokalene.

    (Mellom lager-delen og produksjons-delen).

    Og det stod også en kappsag, i lager-delen.

    (Så det var ikke åpenbart for meg.

    At de hadde en lager-del og en produksjon-del.

    Må jeg si.

    Og når de drev med vannsenger, så stod det også en ‘selv-laget’ maskin, for å presse sammen senge-sider der, (i lager-delen).

    Husker jeg).

    Og i lager-lokalet, så hadde de også, veldig mye emballasje, fra Sarpsborg Papp, (blant annet), husker jeg.

    (Da jeg bodde på Abildsø, (studieåret 1989/90).

    Så skøya ei Anne-Lene der, (utafor Abildsø-kiosken), om at hu hadde vært i Sarpsborg.

    Så folk i Oslo, (hvor vi leverte mye køyesenger/vannsenger), trodde kanskje at vi var fra Sarpsborg, siden at firmanavnet, (Strømm Trevare), ikke stod på eskene.

    Men det var vel sånn, at logoen/navnet til Sarpsborg Papp, stod på eskene.

    For ellers så hadde jeg nok ikke visst/huska, at det var derfra, som vi fikk emballasjen.

    For å si det sånn).

    Så tre-materialene ble likevel stående utendørs, (under noen grønne presenninger).

    Så det var kanskje litt latterlig, (må man vel si).

    Men det var bare en lagerport der, og den var i lager-delen.

    Så råvarene/emballasjen kom inn den samme porten, som de ferdige produktene kom ut fra.

    Så det ble kanskje litt kaos der.

    Sånn at det ikke var plass til å lagre trematerialer der likevel.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her står det at materialene skulle lagres innendørs, men dette sklei ut fælt, sånn som jeg husker det, (fra DT/BB 5. juli 1968):

    materialer innendørs

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5

    PS 7.

    Her ser man Sandbu Tepper foran og Jensen Møbler bak, (før Jensen Møbler ‘slukte’ Sandbu Tepper, i en av sine mange utbygginger, etter at Sandbu Tepper fikk dårlig økonomi, etter at de hadde bygget ut, samtidig med at de skyldte Jensen penger, siden at de hadde kjøpt en ‘tomte-lapp’, av han):

    jensen og sandbu tepper

    https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=231&searchText=”jensen%20møbler”

    PS 8.

    Den grønne flekken, som man ser i venstre kant, på bildet overfor.

    Det er Jordet til Lersbryggen, (som min farmor kalte det).

    (En eiendom/tomt, som jeg mener at jeg har hevd på, (for dette var liksom vårt jorde, sånn som jeg forstod min farmor).

    Og før Jensen og Sandbu Tepper bygde, så var alt man ser på bildet, (minus hytte-feltene, fjorden/sjøen, Mølen, Hurumlandet og veiene), egentlig vårt.

    For min farfars første snekker-bedrift, (som min farmor kalte Saga), lå der hvor Jensen Møbler ligger, på bildet overfor, (selv om Saga var en del mindre, må jeg innrømme)).

    Og min farmors hus, ligger litt til venstre liksom, for bildet.

    (Og det samme med min farfars møbelfabrikk.

    Selv om den lå/ligger litt mer skjult, (nede i en helling), i landskapet.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det er disse som har bygget på et jorde, (som min farmor kalte: ‘Jordet til Lersbryggen’), som jeg mener at jeg har bruksretten til, (eller hevd på)

    bygget på jorde

    https://www.dt.no/jensen-helt-uforstaelig/s/5-57-1804974

    PS.

    Denne utbyggingen, fant jeg ut om, da jeg kikka på Google Maps, mens jeg bodde i Liverpool sentrum, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Og det er ikke bare det jordet, som jeg har hevd på.

    Det er også huset til min farmor, og min farfars møbel-fabrikk.

    Og muligens også jordet på nordsida av de nevnte bygningene, (hvor min farmor mente at jeg burde gå på ski, på begynnelsen av 80-tallet).

    Jeg disponerte noen skuffer, i reolen, (som stod i stua), til min farmor.

    Og da mener jeg at jeg har bruksretten, til det huset.

    Og verkstedet og de nevnte jordene, (hvor min farmor mente at min lillesøster Pia og jeg burde fange humler, på midten av 70-tallet), følger med, (må man vel si)).

    (Humlene lot seg gladelig fange, av Pia og meg, (sånn som jeg husker det).

    Og fuglene på hele Sand/Krok/Baskomti/Kjelleråsen, (inkludert noen flotte ugler), lot seg gladelig skyte/fange, av meg, (og Ulf Havmo), på 80-tallet, (husker jeg).

    Og det sammen med noen ekorn, osv.

    Så disse dyrene/fuglene/insektene, skjønte kanskje, at dette stedet var mitt/vårt.

    For å si det sånn.

    Det var blant annet sånn, at den siste fuglen jeg fanga, (en linerle), var helt rolig, når jeg tok den ut av fella.

    (Dette var vel høsten 1988.

    Noe sånt).

    Og den linerla fløy rundt på rommet mitt, (på Bergeråsen), i et par dager, (og kvitra muligens).

    Og den prøvde ikke å rømme, (eller noe lignende).

    Sånn som jeg husker det).

    Jeg har prøvd å klage, til Svelvik kommune, på dette.

    Men de har bare lagt ned, og blitt del av Drammen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er også sånn, at min farfar, hadde en enerett, på å produsere innmaten, (treverket), til Jensen sine madrasser.

    Og disse madrassene har nå blitt verdenskjente.

    (De selges blant annet på Harrods, i London.

    Hvis jeg har forstått det riktig).

    Så en sånn rettighet, kan være verdt mange penger.

    Så hva har skjedd her, lurer jeg.

    Jeg har ihvertfall ikke fått noen kompansasjon, for denne rettigheten.

    Og jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (Jensen holdt tidligere ikke til på Berger/Sand, men de holdt til i sjølve Svelvik, en snau mil lenger nord, (før de ble naboer med min farmor og farfar, på 80-tallet)):

    eneleverandør

    https://johncons-blogg.net/2020/03/mer-om-min-farfar-ivind-olsen-fra-dtbb.html

    PS 4.

    Det var også sånn.

    At min farmor Ågot, hu klagde på sin nye nabo Jensen, på 80/90-tallet.

    For Jensen hadde en alarm, (på sin fabrikk, som ble bygget ut, cirka hvert skuddår, eller noe i den duren).

    Og den alarmen starta bortimot hver natt da, (og skapte søvn-problemer for min farmor).

    (Fortalte hu meg.

    En gang jeg var på helgebesøk på Sand, etter at jeg hadde flytta til Oslo for å studere/jobbe, høsten 1989).

    Og Jensen sjøl, bodde kanskje en mil unna, (i tettstedet/byen Svelvik).

    Så han ga visst fanken i, at det ulte, (i mange timer).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Vårt slektsfirma Strømm Trevare sin medarbeider Dag Furuheim, scorte visst seiersmålet i en cup en gang. (fra DT/BB 4. juni 1985)

    slektsbedrift sin ansatte

    https://www.nb.no/items/d404b86b6abb70ed0e9d69cdd20ea75e?page=19&searchText=”berger%20vant”~1

    PS.

    Jeg spilte forresten selv fotball, på Berger IL, (fra knøtte-lag til gutte-lag), fra cirka 1980 til 1986, (var det vel).

    Og vi vant også en cup en gang, (husker jeg).

    Dette var mens jeg gikk på ungdomsskolen, (hvor jeg gikk fra 1983 til 1986, husker jeg).

    (Odd Einar Pettersen skrøyt av, til Svelvik-jentene i klassen, (Jeanette), at jeg hadde redda frispark, (husker jeg).

    Noe sånt).

    Og da var det sånn, at jeg fikk, en premie, av trener Tov Egil Skjelsbek, (som muligens kalte seg Tor Egil, på den tida), husker jeg.

    Og dette var snakk om, en premie/statuett, (eller om man skal si trofeet), som var kanskje 10-15 centimeter høy, (og som ble borte, da min far solgte ‘min’ leilighet, i Leirfaret 4B, våren 1989).

    (Så den premien var ikke bare en liten pin, (eller om det var et merke).

    Som vi fikk, da vi var med i en cup, i Kongsberg, på begynnelsen av 80-tallet.

    For å si det sånn).

    Og om det var sånn, at alle på laget, fikk en lignende premie, (da vi vant Vinn Sande-cup).

    (Som jeg har trodd hittil).

    Eller om det var sånn, at jeg fikk en slags bestemannspremie, (for eksempel turneringens beste spiller).

    Det er jeg ikke helt sikker på).

    Trener Skjelsbek sa vel bare: ‘Her’, (eller noe lignende), da han ga meg premien.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Vinn Sande-cup, var vel muligens litt, som noen slags treningskamper.

    (Ihvertfall så var det mer eller i mindre i sommerferien.

    Sånn som jeg husker det).

    Men jeg fikk med meg det, at hvis vi vant den siste kampen, så vant vi hele cupen.

    Og vårt lag, pleide aldri, å vinne noe.

    (Vi hadde ofte problemer med, å få tak i nok spillere.

    For å si det sånn).

    Så derfor tenkte jeg, at dette var vår sjanse, til å vinne noe.

    Og derfor så kjempa jeg litt, i denne finalen, (eller hva man skal kalle det), da.

    (Det var vel bare fire lag som deltok, i denne turningen.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mer om denne cupen, som vi på Berger I.L. vant, en gang rundt midten av 80-tallet, (fra Drammens Tidende 13. september 2002):

    mer om cup som vi vant

    https://www.nb.no/items/734d6c7179cd74a613cf44e771b5592a?page=17&searchText=”vinn%20cup”

  • Mer fra Facebook

    bjørnar gjøstøl facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    gjøstøl facebook 2

  • Her kan man se, at min far, (og hans firma Strømm Trevare), faktisk kjøpte en hyttetomt, i Trysil, i sin tid

    hyttetomt 2

    PS.

    Jeg var faktisk med på visningen/befaringen, når det gjaldt denne hyttetomta, (i Trysil).

    Min far dro opp dit, sammen med en kamerat, (muligens Viggo Engebretsen, fra Berger/Groruddalen).

    (Jeg lurer på om vi kjørte en blå Mercedes 230E, som min far kjøpte ny fra Tyskland.

    Eller om det var bilen min far hadde før det igjen.

    En amerikansk Ford-stasjonsvogn, (‘flak’), som min far hadde to av, rett etter hverandre, (begge ble kjøpt nye, på 70/80-tallet, og den ene var en Ford Lincoln Continental, mener jeg å huske)).

    Og på veien tilbake, så maste jeg meg til, at vi skulle stoppe, i Elverum.

    (Det var ikke så artig, i Trysil.

    Vi møtte et voksent/middelaldrende ektepar, (mens vi gikk fra bilen til tomta).

    Og gubben hadde en slags hatt, med masse pins/merker i.

    Husker jeg).

    Og så kjøpte jeg en milkshake, på Domus, (Forbrukersamvirket/Coop sin tidligere varehus-kjede), i andre etasje der.

    Men melka var gammel/råtten.

    Så min far måtte stoppe, utafor Terningmoen, (hvor jeg cirka ti år seinere avtjente førstegangstjenesten).

    Og så spøy jeg, som en gris, ikke så langt unna vaktbua, vel.

    (Noe sånt).

    Og min far fikk vel aldri bygd noe hytte der, (såvidt meg bekjent).

    Men mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool, så kontaktet min yngre fetter Ove meg, på Facebook.

    Og da var det visst sånn, at hans far Runar, (min fars yngste bror), hadde en hytte, i Trysil, som min far og hans brødre/nevøer var samlet på.

    (Og sa skrev Ove, at jeg var: ‘En persona non gratia’.

    Noe sånt).

    Men om det var snakk om den samme hyttetomta.

    Det tror jeg ikke.

    For jeg mener at jeg så på ‘Bokhylla’, her om dagen, at min far, (og hans firma Strømm Trevare, som han eide sammen med sin nest yngste bror Håkon), solgte den hyttetomta, til noen utafor slekta.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om tomtesalg

    PS 3.

    At det aktuelle hyttefeltet, (i Trysil), het Ryskdalen, (som man kan se på det øverste skjermbildet).

    Det fikk jeg ikke helt med meg, på 80-tallet.

    Så det ble kanskje ikke nevnt, (i bilen).

    Hm.

    Det var kanskje litt rart, (og muligens noe slags tull), at min far, (som vel er anti-kommunist), ville ha hyttetomt der.

    For det navnet, (Ryskdalen), høres jo litt skummelt/russisk ut.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Komikeren Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha har visst bodd på Bergeråsen. Det visste jeg ikke

    har visst bodd på bergeråsen

    https://www.svelviksposten.no/espen-thoresen-trivdes-bedre-i-svelvik-enn-pa-farmen-kjendis-fikk-litt-bakoversveis/s/5-74-103358

    PS.

    Jeg har tidligere lest, at Thorsen, er fra Svelvik.

    Men at han også har bodd på sjølve Bergeråsen, (som jeg har blogget mye om), det visste jeg ikke.

    Thoresen er visst tolv år eldre enn meg.

    Og jeg er født i 1970.

    Så Thoresen er vel da født cirka 1958.

    (Noe sånt).

    Og hvis han flytta til Oslo, da han var 20 år gammel.

    Så flytta han rundt 1978.

    Og fra 1973 til 1979 så bodde jeg, hos min mor, i Larvik.

    (For hu skilte seg fra min far).

    Så vi har bodd på Bergeråsen, på forskjellig tid.

    Og jeg har aldri hørt, at noen har nevnt han engang.

    (For å si det sånn).

    Men han bodde kanskje på Øvre, (og ikke på Nedre, som meg).

    Hm.

    Forresten så bodde vi vel begge muligens, i to-tre år, samtidig på Bergeråsen.

    Men det var isåfall fra 1971 til 1973.

    Og det var fra jeg var et år, til jeg var tre år.

    Så da kjente jeg for det meste bare naboen, (Annika og Magnar Horten og dem).

    (Og min farmor og de, på Sand.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Foreldrene til Espen Thorsen solgte visst til Ralph Castellan.

    Og det er vel faren til min tidligere klassekamerat Ditlev Castellan, (som jeg gikk i samme klasse som på Berger skole og Svelvik ungdomsskole).

    Og isåfall, så har Espen Thorsen, (og dem), også bodd på Sand, (får jeg det til å bli).

    For Ditlev bodde på Sand, (og var med i gjengen til Geir Arne Jørgensen og dem), for å si det sånn.

    (Jeg gikk bort til, (eller gjennom), Sand, hver dag, etter skolen.

    For å jobbe for min slekts møbelfabrikk, (og spise middag hos min farmor Ågot).

    Så jeg husker godt hvem som bodde på Sand.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (fra DT/BB 19. desember 1977):

    thoresen til castellan 2

    https://www.nb.no/items/7a8c4d26fb4e8059e3500a4c6af553c2?page=21&searchText=”bjørn%20Thoresen”

    PS 4.

    Jeg kan også ta med om, at Ditlev, ikke bodde på Sand, i 1977, (da hans far kjøpte huset i PS-et overfor).

    Ditlev bodde da på Nesodden deromkring, (hos sin mor).

    Ditlev flytta ikke til sin far, (på Sand/Berger), før på begynnelsen av 80-tallet, (et par år etter meg).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her kan man se at Ditlev, fikk en åttende-plass, i et skirenn, (for barn), på Nesodden, i 1980, (fra Akershus Amtstidende 11. februar 1980):

    grei åttende plass

    https://www.nb.no/items/ae7edf93cf199e2140f9d41bd9066a00?page=13&searchText=”ditlev%20castellan”

    PS 6.

    Mer om Ditlev sin far, som seinere ble forsikringsagent, (og som en gang stod inne på Strømm Trevare, og holdt et slags foredrag, om livsforsikring, for min far og meg, husker jeg, (fra Akershus Amtstidende 19. mai 1978)):

    ditlev sin far

    https://www.nb.no/items/b305043a059e047658bac249ab60bb22?page=1&searchText=castellan

    PS 7.

    Enda mer om Ditlev sin far:

    mer om ditlev sin far

    https://www.nb.no/items/b2f3bf193ac2c84916f462ed283e377e?page=1&searchText=”ralph%20castellan”

    PS 8.

    Foreldrene til Espen Thoresen, bytta ut sitt hus på Sand, (som vel lå oppi en skråning/li, (Ditlev og Geri skøyt etter en gang etter meg derfra, når jeg gikk bort til min farmor og dem, etter skolen)), med et sørlands-inspirert skipperhus, i Svelvik, (fra DT/BB 6. november 1980):

    bytta ut med skipperhus

    https://www.nb.no/items/ad3c26aa43f4a56ceeb5b4524303b7cd?page=13&searchText=”eva%20thoresen”

    PS 9.

    Jeg mener at det må ha vært, oppi den lia her, at Ditlev og dem, (som kjøpte av Espen Thoresen og dem), bodde, (en snau kilometer nord for Bergeråsen):

    oppi lia her

  • Glemte igjen Christell

    I det siste har jeg blogget en del om, at jeg såvidt ble kjent med en amerikaner ved navn Kerry på 80-tallet.

    Og at det var fordi at jeg, (under oppveksten), hjalp min far med å levere køyesenger og vannsenger, på det sentrale Østlandet.

    (For vår slekt sitt firma Strømm Trevare.

    Som min farfar starta, en gang etter krigen).

    Og at vi da noen ganger tok pause, i en leilighet, i Uelands gate, (i Indre Oslo), hvor min fars samboer Haldis sin sønn Jan bodde.

    (Og Jan hadde da han amerikaneren på besøk.

    For å si det sånn).

    Og det var vanligvis bare jeg som hjalp min far, med å levere senger.

    (Selv om mine kamerater Ulf Havmo og Kjetil Holshagen, noen ganger var med.

    For å si det sånn).

    Men en gang, så var min fars samboer Haldis sin datter Christell med, (husker jeg).

    Det var da vi skulle levere noen køyesenger, på et barnehjem, rett utafor Drammen.

    (Noe sånt).

    Og da glemte min far Christell, (husker jeg).

    Så hu ble nesten barnehjemsbarn, (for å si det sånn).

    Jeg huska egentlig at Christell var med.

    Men jeg drøyde ganske lenge, med å ta opp dette.

    For jeg var litt i opposisjon.

    Siden at min far og hans samboer Haldis, tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år gammel, (våren 1980).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog