johncons

Stikkord: Strømm Trevare

  • Dette er bildet er tatt et steinkast unna Roksvoll, (hvor min slekt hadde trevarefabrikk og bolighus i mange år)

    roksvoll

    https://www.svelviksposten.no/denne-fritidseiendommen-har-blitt-dobbelt-sa-dyr-pa-to-ar-det-er-det-flere-grunner-til/s/5-74-133170

    PS.

    Som jeg vel har skrevet om i Min Bok.

    (Som finnes på min blogg.

    Og som snart kommer på nettstedet mitt og, i en egen fil-utgave).

    Så var det sånn, at da min fars lillebror Runar, (som er tannlege), fikk seg Mercedes Gelendewagen, (såkalt børs-traktor), vinteren 1980, (må det vel ha vært).

    Så skulle min far kjøre opp til denne hytta, (som da het Birkebeinerhytta).

    Og dette var som sagt om vinteren.

    Og min far klarte ikke å kjøre helt opp.

    Da han var nesten oppe, så begynte bilen å skli nedover, (som en slede).

    Så bilen sklei bakover, ned hele bakken, (med halve slekta inni), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og så jobba jeg, som butikksjef, på Rimi Langhus.

    (Fra 2001 til 2002).

    Og mens jeg jobba der, så ville min lillesøster Pia, at jeg skulle ansatte vår yngre fetter Øistein, (onkel Runar sin yngste sønn).

    Og han kom etterhvert kjørende, (fra Son), i en gammel Gelendewagen, da.

    Og en gang, så var vel Sierra-en min, på verksted, (eller noe).

    Og da spurte Øistein, om jeg ville sitte på, de få hundre meterne, bort til Vevelstad togstasjon.

    (Noe sånt).

    Men jeg tror ikke at Øistein visste, at jeg hadde sitti i den bilen, allerede før han ble født.

    Og også sommeren 1980, så satt jeg i den bilen, nede i Jugoslavia, (husker jeg).

    For Runar ville at slekta skulle dra dit, på sommerferie.

    (Muligens fordi at han er raddis.

    Noe sånt).

    Og min far ville at jeg skulle bo litt, hos Runar og dem, (som bodde på en campingplass), der nede.

    (Min far, min stemor Haldis, min stesøster Christell og jeg, leide en leilighet der.

    For å si det sånn).

    Og så skulle vi på dagstur, til Pula.

    (Hvor Runar og de ville se et gammelt romersk sirkus.

    Noe sånt).

    Og da satt jeg på med Runar og dem, (i den Gelendewagen-bilen), fra Rovinj, (var det vel muligens), til Pula.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Bekkestua

    I går, (lørdag), så var Oda her, med noen matvarer.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg bestilte, (på torsdag), så la jeg merke til, at Oda igjen, var utsolgt, for de mest populære/økonomiske variantene, av Coca-Cola:

    igjen utsolgt for coca cola paint

    PS 2.

    På lørdag, så våkna jeg ganske seint.

    Jeg hadde bestilt, sånn at varene skulle komme, i tidsluken 19-21.

    (Noe sånt).

    Og jeg har ikke noe fast døgnrytme, for tida.

    Så jeg våkna, i 17-tida, eller noe sånt, (det var vel sånn, at jeg hadde satt på vekkerklokka, på mobilen).

    (Og da begynte jeg å stelle meg.

    For noen ganger så finner ikke Oda fram.

    Og da må jeg løpe rundt og finne de.

    (For å si det sånn).

    Og da er det mulig, at naboer/folk, prater dritt om en, hvis man ikke er nybarbert, for eksempel.

    Husker jeg fra da jeg bodde på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004, (noen unge kvinnfolk baksnakka meg i en videosjappe der, en søndag/fridag, som jeg ikke hadde barbert meg).

    For å si det sånn).

    Og på mobilen, så var det da en tekstmelding, fra Oda.

    De skrev at håndsåpa, (som man kan se at jeg bestilte, på skjermbildet overfor).

    Den var utsolgt.

    Men det står jo når man bestiller, (som for de nevnte Coca Cola-slagene), om noe er utsolgt, (og da er det ikke mulig å legge varen i handlekurven).

    Så dette var noe tull, (fra Oda), må man vel si.

    Kanskje noe samisk, (har jeg seinere tenkt).

    For da varene kom, så lå håndsåpa oppi en av eskene, likevel.

    Så hva dette med den nevnte tekstmeldingen skulle bety.

    Det kan man lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    IMG_20220130_235036

    PS 4.

    Enda mer om dette:

    IMG_20220130_235044

    PS 5.

    Og enda mer om dette:

    IMG_20220130_235051

    PS 6.

    Og enda enda mer om dette:

    IMG_20220130_235122

    PS 7.

    Det står at jeg skulle få refundert beløpet for håndsåpa.

    Men jeg sjekka nettbanken.

    Og de pengene var ikke trukket fra.

    For jeg hadde bare en krone igjen, på kontoen.

    (Jeg får penger, fra sosialen, i morgen, (tirsdag)).

    Så det var ikke sånn, at jeg prøvde å chatte med Oda, for å få de til å sende, et annen slag med håndsåpe, (for eksempel den samme varen uten pumpe).

    For da kunne det tenkes, at de ville tatt betalt for den varen, (som koster en krone mindre).

    Uten å først refundere den andre.

    Og da hadde jeg ikke hatt nok penger på kontoen.

    (For å si det sånn).

    Og jeg hadde også noen slunker, med håndsåpe igjen, (på badet og på kjøkkenet).

    Så det jeg gjorde, var at jeg vannet ut den håndsåpa.

    (Noe jeg har lest, på bloggen, til min fars eks, (var det vel), Margrete Surlien, sin niese Christine, (dattera til tidligere statsråd Rakel Surlien).

    At de pleier å gjøre, i Kina, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Da varene ble levert, så var håndsåpa der likevel, (så dette kunne de kanskje ha lagd en X-files episode om, for å fleipe litt):

    IMG_20220129_203551

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    IMG_20220129_203557

    PS 10.

    Det var vel også litt rart, at de brukte en ekstra eske, bare for ketsjup-flaska.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det var også sånn, at da Oda var her, (litt etter klokka 20 vel).

    Så var det begynt å bli ganske mørkt.

    (Jeg satt på utelampa.

    For jeg husker fra da jeg jobba som bud for Chinatown Expressen.

    Da var det et par, i Holmenkollen, (som jeg har lurt på om kan ha vært Rimi-Hagen og Mille-Marie).

    Som ikke hadde satt på utelampa.

    Og da klarte jeg å tryne, i den lange trappa/balkongen dems.

    Men de sa at det var greit.

    Men nesten halvparten av maten, ble jo sølt ut.

    Dette var jo bare en søndagsjobb for meg.

    (Og hu asiatiske lederdama der, var litt uprofesjonell, (de hadde ikke remulade der en gang, og spurte meg om majones var det samme, var det vel, (dette var lunsj-maten til ei hos Asker og Bærum taxisentral vel)).

    Og hu asiatiske lederdama kunne også være litt skarp.

    (Og hu var vel første-generasjons innvandrer.

    Noe sånt).

    Og de gjorde oppgjørene på ‘lugubert vis’.

    Det var bare å hoste opp pengene.

    Man kunne ikke ha diff, (som i butikk).

    Noe som kanskje er normen, for bud, som leverer ferdig-mat.

    Hva vet jeg).

    Dette Holmenkollen-paret burde jo ha sluppet å betale, (og/eller fått ny mat).

    (Må man vel si).

    Men det var jo nesten som en sport for oss, (lærte jeg den første dagen der), å få penger, selv om kunden hadde rett til å få maten gratis, hvis vi var mer enn en time for seint.

    (For eksempel hvis vi ringte, og spurte om det gikk greit, (at vi kom et kvarter for seint).

    Så fikk ikke kunden maten gratis.

    Noe de reklamerte med, at kunden fikk, hvis det tok mer enn en time, å få maten).

    Og Oda-budet var, av ubestemmelig kjønn, (må jeg si).

    Det virka som at budet gikk med joggebukse, på jobb, (som min tidligere kamerat Glenn Hesler).

    Og det så først ut som at budet var en dame.

    Men jeg glante ikke ut av kjøkkenvinduet.

    Jeg bare gløtta litt fra gardinene, (for det står jo på Oda sitt nettsted, akkurat når maten kommer, og det har flydd negerunger, rundt huset her, så det er greit å passe litt på maten og, må man vel si, (og jeg er vant med, å få dyre apotek-varer levert, (med Porterbuddy), på denne måten, og da har jeg pleid å følge med når budet kommer, siden at det har vært en del folk, på/rundt døra mi, for å si det sånn)).

    Og budet gikk ikke opp til bilen igjen.

    (Da jeg hjalp min far å levere senger, (for vårt slektsfirma Strømm Trevare), i Oslo-regionen, på 70/80-tallet.

    Så parkerte vi alltid bilen.

    Og så bar vi varene til boligen.

    Og så gikk vi igjen, (noen få ganger fikk vi brus for eksempel, og ble der en stund, for å slå av en prat, hvis kunden ville det).

    Og så satt vi oss inn i bilen, i samlet flokk, (unntatt en gang, når min lillesøster Pia var med, hu ville ikke hjelpe å bære, hu ville bare sitte i bilen, (dette var i en eller annen drabantby i Drammen), og se på månen, som hu syntes at var så fin, akkurat den dagen/kvelden)).

    Men budet gikk ikke tilbake til bilen.

    Budet gikk istedet bort fra bilen, (som hadde kjørt for kort, som vanlig).

    Og så stod han/hun der og teksta.

    Og så kom bilen kjørende, med den ene bakdøra åpen.

    Og så hoppa vel budet inn, den åpne døra, (kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn gjorde ikke vi Strømm Trevare-folka det.

    (Må jeg si).

    Så dette virka litt rart, for meg.

    Også at Oda er to folk, er vel litt rart.

    Da jeg leverte mat for Chinatown Expressen, (vinteren 1996), så hadde jeg aldri med noen assistent.

    Og jeg kan ikke si at jeg savna det heller.

    (For å si det sånn).

    Og ikke var lønna nok, (20-30 kroner per levering, skulle dekke både lønn, bil-slitasje og bensin), for en person engang, (og ihvertfall ikke for to), selv om man noen ganger, fikk litt driks, i tillegg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Jeg kunne kanskje hatt med en ‘Bærums-klyse’, som assistent/kartleser, den første tida.

    (Siden at jeg ikke var kjent i Bærum).

    Men jeg kjente ingen fra Bærum, (må jeg innrømme).

    Men jeg ble litt mer kjent, etterhvert.

    Og fra før, (fra Strømm Trevare-tida), så visste jeg vel det, at alle husene på en side, har partall-nummer, og at det er odde-tall-nummer, på den andre sida.

    Så det var ikke sånn, at jeg noen gang måtte gi opp, å finne en bolig.

    (Selv om jeg sleit litt, i begynnelsen, (spesielt den første dagen).

    Men jeg fant alltid fram, til slutt, (selv om jeg brukte en kartbok, som ikke fulgte Chinatown Expressen sine kart-koder).

    Jeg sleit, noen ganger, (spesielt den første dagen), med å finne stedet, (for eksempel Stabekk, (eller hva det kan ha vært igjen)).

    Men når jeg først kom fram, til riktig vei.

    Så gikk det som regel greit.

    Må jeg si.

    Og jeg klarte jo infanteri-merket og feltidrettsmerket osv., under førstegangstjenesten.

    Og de merkene gikk litt på orientering/kart, osv.

    Så jeg var litt vant til, å skjønne kart også, (fra Berger skole og militæret), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Det var også en gang, som vi leverte køyesenger, (for Strømm Trevare), til et barnehjem, (som lå i enden av en lang sidevei/avkjøring), i utkanten av Drammen.

    Og dette var vel før, at min lillesøster Pia, flytta etter meg, til Berger.

    (Noe hu gjorde våren 1982.

    Var det vel).

    Men denne gangen var min yngre stesøster Christell med.

    Og hu var ikke så vant til, å være med, å levere senger.

    Så hu ble helt trollbundet, (må man vel kanskje si), av ungene, på barnehjemmet.

    Og hu blei med de, på all slags lek og sprell, da.

    (Noe sånt).

    Og så glemte min far å ta med Christell, når vi kjørte.

    Og jeg var litt sur på Christell, (og hennes mor Haldis og eldre halvbror Jan), for de hadde liksom stjålet min far, (jeg måtte jo bo aleine i min fars tidligere leilighet, et steinkast unna), for å si det sånn.

    Så jeg sa ikke fra, om det med Christell, med en gang.

    (Selv om jeg syntes at hu var pen/hot, (hvis det er lov å si), i forhold til de andre jentene, som jeg kjente, (på den tida), husker jeg.

    Så det var ikke så lett å glemme henne.

    For å si det sånn).

    Men da vi var nesten i enden, av den lange avkjøringa/sideveien, så sa jeg fra.

    Og så var det opp den lange veien igjen da, (for å hente Christell).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Den håndsåpa jeg fikk.

    Det var igjen den med sensuell duft, (orkide & melk).

    Og som man kan se, i det øverste PS-et, (øverst til høyre der).

    (Og i tekstmeldingen i PS 4).

    Så kan man bare velge: ‘Assortert duft’.

    Jeg pleide å kjøpe oliven & melk, (da jeg handla/plukka selv), før Omikron kom.

    Men nå i det siste, så har det gått mye i orkide & melk, (som Oda har plukka for meg).

    Det er muligens noe galt med varmtvanns-berederen her, (den er av et merke, (Oso), som det har vært mye problemer med, har jeg lest, på nettet).

    Så jeg har skrudd opp termostaten, på det varmeste, (sånn at varmtvannet skal holde lenger, (når jeg dusjer), osv.).

    Men da er det mulig, at jeg har klart å skolde hendene litt, (hvis det ikke er fra håndgele/Rene Hender).

    Og derfor ‘må’ jeg bruke den håndsåpa med melk, (som selges til lavpris nå, under pandemien).

    For de andre håndsåpene får henda mine til å svi litt, når jeg bruker de, da.

    (For å si det sånn).

    Men hvorfor er det ikke mulig, å skille varenumrene, for sensuell og ikke-sensuell duft, når det gjelder håndsåpe med melk, (lurer jeg).

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Den gangen, (som jeg vel har skrevet om i Min Bok 5), da jeg jobbet for Chinatown Expressen Eiksmarka, og glemte igjen, en sånn thermo-box, som vi hadde maten i.

    Det kan muligens ha vært i det borettslaget jeg bor nå, (har jeg tenkt).

    Da var det sånn, (mens jeg kjørte tilbake til Eiksmarka), at jeg plutselig kom på, at jeg hadde glemt en sånn boks.

    Og så kjørte jeg tilbake.

    Og da måtte jeg selv gå inn, i leiligheten, og hente den nevnte boksen, (istedet for at de bare ga meg den), husker jeg.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    nina ellefsen 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    nina ellefsen facebook 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    nina ellefsen facebook 3

    PS 3.

    Sånn så Nina Ellefsen ut, noen måneder før vi begynte i samme klasse, på Sande videregående, (fra DT/BB 13. april 1987):

    så ut sånn før

  • Jensen Møbler hadde visst også en trevirke-underleverandør på Møre, (i tillegg til min farfars bedrift Strømm Trevareindustri). Fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972

    krøllhår folk

    https://www.nb.no/items/01905bd70e6c5700a9bf7669dc9c7732?page=9&searchText=”strømm%20trevareindustri”~2

    PS.

    I artikkelen overfor, så kan man se, at Jensen holdt til, i sjølve Svelvik, (en snau mil nord for Sand/Berger, hvor min farfar hadde møbelfabrikk).

    Men så ble en del av Høyen/Sand regulert til industriområde, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og da ble Jensen nabo med min farmor og farfar, (som hadde hus og fabrikk, på Roksvoll), samt med en kar som het Havre, som ikke drev med industri, men som bygde butikken Sandbu Tepper, der kiosken til a Liv, (som min farmor sa), hadde stått, (langs riksveien/fylkesveien).

    Og omtrent samtidig, så sa min far, (i en pause fra arbeidet på vår møbelfabrikk, som han endra navn på til Strømm Trevare), at han var lei av disse: ‘Elementene til Jensen’, (som han kalte de).

    Og så begynte min far, (og de), å heller produsere flere køyesenger og vannsenger.

    (Og han/de dreiv etterhvert også, med et par hus-bygge-prosjekter.

    I Son og på Sand).

    Og så starta min far vannsengbutikk i Drammen, (sammen med Haldis Humblen), på midten av 80-tallet.

    (Samt en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).

    Og da pleide min far å dra innom Jensen, på starten av dagen, og kjøpe vannseng-madrasser, (en eller to av gangen), istedet for å importere disse selv, (noe han gjorde i starten).

    Og min far dro meg også med, inn til Jensen, på den tida de holdt til i Svelvik.

    (Dette var på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    Og min far stod og skravla, med en leder/overordnet der, i ‘år og dag’, (husker jeg).

    Så hva min far og Jensen-folka snakka om, det veit jeg ikke.

    Jeg var da 9-10 år gammel, og gikk heller rundt og kikka, (dette kan godt ha vært i den gamle krøllhårfabrikken, for alt hva jeg vet), istedet for å stå å skravle/hviske, med disse for meg fremmede Jensen-folka, (jeg bodde jo hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979, (etter at hu rømte fra min far), så det meste var nytt for meg, på Berger/Sand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På ‘Bokhylla’, så har jeg ganske nylig lest, at min farfar, var ‘eneleverandør’, av behandlede trematerialer, til Jensen.

    Men hva dette eneleverandør, vil si.

    Dette var ikke noe min farfar, (og far), prata med meg om.

    Så om det forelå en avtale, med Jensen, om at min farfar hadde retten til å produsere alt av trevirke, til de.

    Det veit jeg ikke.

    Det står jo noe annet i artikkelen overfor.

    Så hvordan dette ordet ‘eneleverandør’ skal tolkes.

    Det kan man kanskje lure på, (for å si det sånn).

    Min farfar sa en gang, at han hadde blitt intervjua, i en avis.

    Og så hadde han ikke kjent igjen det han sa etterpå.

    Så det er mulig at han da refererte til dette med leveransene til Jensen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (fra Østlands-Posten 10. juli 1968):

    eneleverandør østlands posten

    https://www.nb.no/items/cdaf720ec5a5f2c3986684ef52c11a07?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5

    PS 4.

    Det min farfar lagde for Jensen Møbler, var visst ting som trerammer og understell, (fra Tønsbergs Blad 29. mars 1968):

    trerammer understell

    https://www.nb.no/items/f48eba6d28feee4cfda6584e3670dd5f?page=5&searchText=”strømm%20trevare”~5

    PS 5.

    I artikkelen overfor.

    Så står det, at min farfars fabrikk, var delt inn, i to lokaler, (et produksjons-lokale og et lager-lokale).

    Men det var ikke sånn, at det var noen dører mellom avdelingene, (annet enn inn til kontoret), i denne fabrikken.

    Det var en åpen løsning, mellom disse lokalene.

    (Mellom lager-delen og produksjons-delen).

    Og det stod også en kappsag, i lager-delen.

    (Så det var ikke åpenbart for meg.

    At de hadde en lager-del og en produksjon-del.

    Må jeg si.

    Og når de drev med vannsenger, så stod det også en ‘selv-laget’ maskin, for å presse sammen senge-sider der, (i lager-delen).

    Husker jeg).

    Og i lager-lokalet, så hadde de også, veldig mye emballasje, fra Sarpsborg Papp, (blant annet), husker jeg.

    (Da jeg bodde på Abildsø, (studieåret 1989/90).

    Så skøya ei Anne-Lene der, (utafor Abildsø-kiosken), om at hu hadde vært i Sarpsborg.

    Så folk i Oslo, (hvor vi leverte mye køyesenger/vannsenger), trodde kanskje at vi var fra Sarpsborg, siden at firmanavnet, (Strømm Trevare), ikke stod på eskene.

    Men det var vel sånn, at logoen/navnet til Sarpsborg Papp, stod på eskene.

    For ellers så hadde jeg nok ikke visst/huska, at det var derfra, som vi fikk emballasjen.

    For å si det sånn).

    Så tre-materialene ble likevel stående utendørs, (under noen grønne presenninger).

    Så det var kanskje litt latterlig, (må man vel si).

    Men det var bare en lagerport der, og den var i lager-delen.

    Så råvarene/emballasjen kom inn den samme porten, som de ferdige produktene kom ut fra.

    Så det ble kanskje litt kaos der.

    Sånn at det ikke var plass til å lagre trematerialer der likevel.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her står det at materialene skulle lagres innendørs, men dette sklei ut fælt, sånn som jeg husker det, (fra DT/BB 5. juli 1968):

    materialer innendørs

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5

    PS 7.

    Her ser man Sandbu Tepper foran og Jensen Møbler bak, (før Jensen Møbler ‘slukte’ Sandbu Tepper, i en av sine mange utbygginger, etter at Sandbu Tepper fikk dårlig økonomi, etter at de hadde bygget ut, samtidig med at de skyldte Jensen penger, siden at de hadde kjøpt en ‘tomte-lapp’, av han):

    jensen og sandbu tepper

    https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=231&searchText=”jensen%20møbler”

    PS 8.

    Den grønne flekken, som man ser i venstre kant, på bildet overfor.

    Det er Jordet til Lersbryggen, (som min farmor kalte det).

    (En eiendom/tomt, som jeg mener at jeg har hevd på, (for dette var liksom vårt jorde, sånn som jeg forstod min farmor).

    Og før Jensen og Sandbu Tepper bygde, så var alt man ser på bildet, (minus hytte-feltene, fjorden/sjøen, Mølen, Hurumlandet og veiene), egentlig vårt.

    For min farfars første snekker-bedrift, (som min farmor kalte Saga), lå der hvor Jensen Møbler ligger, på bildet overfor, (selv om Saga var en del mindre, må jeg innrømme)).

    Og min farmors hus, ligger litt til venstre liksom, for bildet.

    (Og det samme med min farfars møbelfabrikk.

    Selv om den lå/ligger litt mer skjult, (nede i en helling), i landskapet.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det er disse som har bygget på et jorde, (som min farmor kalte: ‘Jordet til Lersbryggen’), som jeg mener at jeg har bruksretten til, (eller hevd på)

    bygget på jorde

    https://www.dt.no/jensen-helt-uforstaelig/s/5-57-1804974

    PS.

    Denne utbyggingen, fant jeg ut om, da jeg kikka på Google Maps, mens jeg bodde i Liverpool sentrum, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Og det er ikke bare det jordet, som jeg har hevd på.

    Det er også huset til min farmor, og min farfars møbel-fabrikk.

    Og muligens også jordet på nordsida av de nevnte bygningene, (hvor min farmor mente at jeg burde gå på ski, på begynnelsen av 80-tallet).

    Jeg disponerte noen skuffer, i reolen, (som stod i stua), til min farmor.

    Og da mener jeg at jeg har bruksretten, til det huset.

    Og verkstedet og de nevnte jordene, (hvor min farmor mente at min lillesøster Pia og jeg burde fange humler, på midten av 70-tallet), følger med, (må man vel si)).

    (Humlene lot seg gladelig fange, av Pia og meg, (sånn som jeg husker det).

    Og fuglene på hele Sand/Krok/Baskomti/Kjelleråsen, (inkludert noen flotte ugler), lot seg gladelig skyte/fange, av meg, (og Ulf Havmo), på 80-tallet, (husker jeg).

    Og det sammen med noen ekorn, osv.

    Så disse dyrene/fuglene/insektene, skjønte kanskje, at dette stedet var mitt/vårt.

    For å si det sånn.

    Det var blant annet sånn, at den siste fuglen jeg fanga, (en linerle), var helt rolig, når jeg tok den ut av fella.

    (Dette var vel høsten 1988.

    Noe sånt).

    Og den linerla fløy rundt på rommet mitt, (på Bergeråsen), i et par dager, (og kvitra muligens).

    Og den prøvde ikke å rømme, (eller noe lignende).

    Sånn som jeg husker det).

    Jeg har prøvd å klage, til Svelvik kommune, på dette.

    Men de har bare lagt ned, og blitt del av Drammen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er også sånn, at min farfar, hadde en enerett, på å produsere innmaten, (treverket), til Jensen sine madrasser.

    Og disse madrassene har nå blitt verdenskjente.

    (De selges blant annet på Harrods, i London.

    Hvis jeg har forstått det riktig).

    Så en sånn rettighet, kan være verdt mange penger.

    Så hva har skjedd her, lurer jeg.

    Jeg har ihvertfall ikke fått noen kompansasjon, for denne rettigheten.

    Og jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (Jensen holdt tidligere ikke til på Berger/Sand, men de holdt til i sjølve Svelvik, en snau mil lenger nord, (før de ble naboer med min farmor og farfar, på 80-tallet)):

    eneleverandør

    https://johncons-blogg.net/2020/03/mer-om-min-farfar-ivind-olsen-fra-dtbb.html

    PS 4.

    Det var også sånn.

    At min farmor Ågot, hu klagde på sin nye nabo Jensen, på 80/90-tallet.

    For Jensen hadde en alarm, (på sin fabrikk, som ble bygget ut, cirka hvert skuddår, eller noe i den duren).

    Og den alarmen starta bortimot hver natt da, (og skapte søvn-problemer for min farmor).

    (Fortalte hu meg.

    En gang jeg var på helgebesøk på Sand, etter at jeg hadde flytta til Oslo for å studere/jobbe, høsten 1989).

    Og Jensen sjøl, bodde kanskje en mil unna, (i tettstedet/byen Svelvik).

    Så han ga visst fanken i, at det ulte, (i mange timer).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Vårt slektsfirma Strømm Trevare sin medarbeider Dag Furuheim, scorte visst seiersmålet i en cup en gang. (fra DT/BB 4. juni 1985)

    slektsbedrift sin ansatte

    https://www.nb.no/items/d404b86b6abb70ed0e9d69cdd20ea75e?page=19&searchText=”berger%20vant”~1

    PS.

    Jeg spilte forresten selv fotball, på Berger IL, (fra knøtte-lag til gutte-lag), fra cirka 1980 til 1986, (var det vel).

    Og vi vant også en cup en gang, (husker jeg).

    Dette var mens jeg gikk på ungdomsskolen, (hvor jeg gikk fra 1983 til 1986, husker jeg).

    (Odd Einar Pettersen skrøyt av, til Svelvik-jentene i klassen, (Jeanette), at jeg hadde redda frispark, (husker jeg).

    Noe sånt).

    Og da var det sånn, at jeg fikk, en premie, av trener Tov Egil Skjelsbek, (som muligens kalte seg Tor Egil, på den tida), husker jeg.

    Og dette var snakk om, en premie/statuett, (eller om man skal si trofeet), som var kanskje 10-15 centimeter høy, (og som ble borte, da min far solgte ‘min’ leilighet, i Leirfaret 4B, våren 1989).

    (Så den premien var ikke bare en liten pin, (eller om det var et merke).

    Som vi fikk, da vi var med i en cup, i Kongsberg, på begynnelsen av 80-tallet.

    For å si det sånn).

    Og om det var sånn, at alle på laget, fikk en lignende premie, (da vi vant Vinn Sande-cup).

    (Som jeg har trodd hittil).

    Eller om det var sånn, at jeg fikk en slags bestemannspremie, (for eksempel turneringens beste spiller).

    Det er jeg ikke helt sikker på).

    Trener Skjelsbek sa vel bare: ‘Her’, (eller noe lignende), da han ga meg premien.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Vinn Sande-cup, var vel muligens litt, som noen slags treningskamper.

    (Ihvertfall så var det mer eller i mindre i sommerferien.

    Sånn som jeg husker det).

    Men jeg fikk med meg det, at hvis vi vant den siste kampen, så vant vi hele cupen.

    Og vårt lag, pleide aldri, å vinne noe.

    (Vi hadde ofte problemer med, å få tak i nok spillere.

    For å si det sånn).

    Så derfor tenkte jeg, at dette var vår sjanse, til å vinne noe.

    Og derfor så kjempa jeg litt, i denne finalen, (eller hva man skal kalle det), da.

    (Det var vel bare fire lag som deltok, i denne turningen.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mer om denne cupen, som vi på Berger I.L. vant, en gang rundt midten av 80-tallet, (fra Drammens Tidende 13. september 2002):

    mer om cup som vi vant

    https://www.nb.no/items/734d6c7179cd74a613cf44e771b5592a?page=17&searchText=”vinn%20cup”

  • Mer fra Facebook

    bjørnar gjøstøl facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    gjøstøl facebook 2

  • Her kan man se, at min far, (og hans firma Strømm Trevare), faktisk kjøpte en hyttetomt, i Trysil, i sin tid

    hyttetomt 2

    PS.

    Jeg var faktisk med på visningen/befaringen, når det gjaldt denne hyttetomta, (i Trysil).

    Min far dro opp dit, sammen med en kamerat, (muligens Viggo Engebretsen, fra Berger/Groruddalen).

    (Jeg lurer på om vi kjørte en blå Mercedes 230E, som min far kjøpte ny fra Tyskland.

    Eller om det var bilen min far hadde før det igjen.

    En amerikansk Ford-stasjonsvogn, (‘flak’), som min far hadde to av, rett etter hverandre, (begge ble kjøpt nye, på 70/80-tallet, og den ene var en Ford Lincoln Continental, mener jeg å huske)).

    Og på veien tilbake, så maste jeg meg til, at vi skulle stoppe, i Elverum.

    (Det var ikke så artig, i Trysil.

    Vi møtte et voksent/middelaldrende ektepar, (mens vi gikk fra bilen til tomta).

    Og gubben hadde en slags hatt, med masse pins/merker i.

    Husker jeg).

    Og så kjøpte jeg en milkshake, på Domus, (Forbrukersamvirket/Coop sin tidligere varehus-kjede), i andre etasje der.

    Men melka var gammel/råtten.

    Så min far måtte stoppe, utafor Terningmoen, (hvor jeg cirka ti år seinere avtjente førstegangstjenesten).

    Og så spøy jeg, som en gris, ikke så langt unna vaktbua, vel.

    (Noe sånt).

    Og min far fikk vel aldri bygd noe hytte der, (såvidt meg bekjent).

    Men mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool, så kontaktet min yngre fetter Ove meg, på Facebook.

    Og da var det visst sånn, at hans far Runar, (min fars yngste bror), hadde en hytte, i Trysil, som min far og hans brødre/nevøer var samlet på.

    (Og sa skrev Ove, at jeg var: ‘En persona non gratia’.

    Noe sånt).

    Men om det var snakk om den samme hyttetomta.

    Det tror jeg ikke.

    For jeg mener at jeg så på ‘Bokhylla’, her om dagen, at min far, (og hans firma Strømm Trevare, som han eide sammen med sin nest yngste bror Håkon), solgte den hyttetomta, til noen utafor slekta.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om tomtesalg

    PS 3.

    At det aktuelle hyttefeltet, (i Trysil), het Ryskdalen, (som man kan se på det øverste skjermbildet).

    Det fikk jeg ikke helt med meg, på 80-tallet.

    Så det ble kanskje ikke nevnt, (i bilen).

    Hm.

    Det var kanskje litt rart, (og muligens noe slags tull), at min far, (som vel er anti-kommunist), ville ha hyttetomt der.

    For det navnet, (Ryskdalen), høres jo litt skummelt/russisk ut.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.