johncons

Stikkord: Strømm Trevare

  • Faren til min fars tidligere arbeider Tage, er visst død. Kondolerer

    PS.

    Man kan se, i dødsannonsen ovenfor, at Tage er gift/samboer, med ei Cathrine.

    Og Tage var faktisk hypp på min yngre stesøster Christell, (da hu var i femten års-alderen), husker jeg.

    (Noe jeg vel har blogget om tidligere).

    Det var sånn, at min eldre ‘bonusbror/stebror’ Jan Snoghøj.

    Han hadde dratt med min lillesøster Pia, sin yngre halvsøster Christell og meg, til diskoteket Madonna, i Holmestrand.

    (Jeg var også på Madonna, (på russekro), i begynnelsen av russeåret, husker jeg.

    Og russeåret, (jeg var Russ 89), starta høsten 1988.

    Så dette, (da Jan dro oss med til Madonna), må ha vært før høsten 1988.

    For jeg husker, at jeg hadde vært på Madonna før den nevnte russekroa.

    For å si det sånn.

    Og Christell fylte seksten år i november 1988.

    Så hu var vel konfirmert.

    Men hu var vel ikke ‘lovlig’ enda.

    (Da Jan dro med Christell, Pia og meg på Madonna).

    Og hvordan vi kom forbi dørvakta, (for det var vel atten års-grense), det veit jeg ikke.

    Men jeg hadde på meg en tweed-dress, som jeg hadde fått av Ruth Furuheim, (husker jeg).

    (Som en, (eller flere), av hennes fire sønner hadde vokst fra.

    Den yngste sønnen Thor Andrew døde cirka syv år gammel i en snøhule-ulykke i hagen til Tove Grønli, (vinteren 1980).

    Så det var muligens sånn, at jeg arvet Per Furuheim, (som gikk i klassen over meg), sin konfirmasjonsdress, (siden at Thor var død).

    Noe sånt).

    Så Jan hadde kanskje fått Christell, Pia og meg, til å kle oss, rimelig voksent, da.

    Og Jan er jo født, i 1962.

    Så han er en halv generasjon eldre liksom, enn Christell, Pia og meg.

    (Må man vel si).

    Så han var jo cirka 25 år.

    Og han gikk vel foran oss tenåringene, forbi dørvakta, da.

    Og derfor sjekka kanskje ikke dørvakta, oss ungdomsskole/videregående-elevene, så nøye.

    For å si det sånn).

    Jeg husker at jeg stod for meg selv, (i Ruth Furuheim sin dress), i et rom, ganske langt inne, på utestedet Madonna.

    (Dressen var det forresten noe rart med.

    Det er mulig at jeg stod på/ved dansegulvet.

    For det var sånn ‘strobo-lys’ der, (heter det vel).

    Og da lyste støvet på/i dressjakka veldig opp.

    Så jeg ble litt satt ut nesten, (av den rare dressjakka).

    For å si det sånn).

    Og så sa Tage, (som var et par år eldre enn meg), til meg, at han syntes, at Christell hadde blitt så fin.

    (Christell gikk vel for å være rimelig åttråverdig.

    Det stod blant annet, i en sang om Christell, i henne og Pia sitt felles konfirmasjons-sang-hefte, at: ‘Hu har det vi kaller sex-appeal’, (husker jeg).

    Noe sånt).

    Og så lurte Tage på, om jeg kunne spørre Christell, om hu ville være sammen med han.

    (Noe sånt).

    Men da sa Christell nei, (da hu dukka opp like ved meg litt seinere), husker jeg.

    (Noe jeg måtte fortelle Tage).

    Christell syntes kanskje at hu var for ung, for Tage, (som vel er 4-5 år eldre enn Christell).

    (Min søster Pia sa en gang til meg, (på den rundt den samme tida), at hu trodde at det var sunt for Christell, hvis hu fikk ha mange sex-partnere.

    Noe sånt.

    Og Christell var kanskje fortsatt jomfru, på denne tida.

    Uten at jeg tørr å si noe sikkert om det.

    For å si det sånn).

    Eller så syntes kanskje Christell, at Tage, var litt for ‘stutt-tjukk’, (som de sier, om enkelte fotballspillere).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På cirka den samme tida.

    Så var det en episode, med Tage, borte på min farfars verksted, (Strømm Trevare).

    Det var Tage sin siste arbeidsdag.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg, (som til vanlig kun hadde som arbeidsoppgaver å pakke skruer og fylle opp min farmors ved-avkapp-kjeller).

    Jeg ble da hentet, (mot normalt, som de sier), i min farmors hus, for å arbeide en økt, sammen med Tage.

    (Dette var mens min far og onkel Håkon stod og jobba, noen få meter unna.

    Så alle fire av oss, stod og jobba, på den samme flekken liksom, inne på det lange verkstedet, da.

    For å si det sånn).

    Tage og jeg lagde vannseng-sider.

    Vi la tjukke treplanker, (som vi hadde smurt trelim på endene av), oppå hverandre, i en ramme.

    (Dette var vel snakk om høvlede treplanker/bord, (sånn som jeg husker det).

    Jeg kan ikke huske at jeg fikk flis i fingeren, ihvertfall.

    Men det er mulig at jeg hadde på meg arbeidshansker.

    For vi pleide å bruke både arbeidshansker og hørselvern der.

    For å si det sånn).

    Og så ble plankene trykket sammen, med trykkluft.

    (Dette kan ha vært en maskin som min far eller onkel Håkon hadde konstruert selv, (etter tegninger).

    Hva vet jeg).

    Og vi lagde kanskje 10-20 vannseng-sider.

    (Noe sånt).

    Og en ble feil.

    To planker lå feil vei, mot hverandre, sånn at de ikke ble limt sammen, (for vi tok vel bare lim på en side av plankene, hvor det muligens også var noen spor).

    ‘Blås i det’, (eller noe lignende), sa Tage, (da jeg påpekte denne feilen til han).

    Og det var Tage sin siste arbeidsdag.

    Så det var jeg som fikk kjeft, av onkel Håkon, for denne feilen.

    (Husker jeg).

    Enda jeg aldri hadde jobba, med denne arbeidsoppgaven, (å lage vannseng-sider), tidligere.

    (For å si det sånn).

    For jeg ble til vanlig lite brukt, inne på sjølve verkstedet, (av en eller annen grunn).

    (Min far ønsket at jeg skulle jobbe i en godt betalt jobb innen næringslivet, inne i Oslo-gryta.

    Husker jeg at han en gang sa, (i en pause/’slekts-møte’), på Roksvollshøgda.

    På begynnelsen av 80-tallet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Når det gjaldt arbeidsoppgavene mine, (som gutt), for Strømm Trevareindustri/Strømm Trevare A/S.

    (Det jeg dreiv mest med, var å pakke skruer.

    Og å fylle opp min farmors avkapp-ved-kjeller.

    Pluss at jeg var med som hjelpegutt/assistent, når min far skulle levere/montere senger, i Stor-Oslo.

    Og hvert skuddår liksom, (samt i arbeidsuka fra ungdomsskolen, (da jeg jobba sammen med Tage og Dag Furuheim)), så var det noe forefallende fabrikkarbeid, da.

    For å si det sånn).

    Så var det ikke sånn, at jeg gikk ned på verkstedet hver dag, for å se, om det var mye avkapp-ved der, (for eksempel).

    Men det var sånn.

    At min far ville si til meg, i en pause.

    (For jeg var jo borte på Roksvollshøgda, for å spise middag, (etter skolen), hver dag, (hos min farmor).

    Siden at min mor bodde i Larvik, 7-8 mil lenger sør.

    For å si det sånn).

    At: ‘Vi begynner å få lite skrue-poser, kan du ikke pakke noen fler skruer’.

    (Noe sånt).

    Og da betydde vel det, at det ikke hasta.

    Men at jeg kunne pakke skruer dagen etter, (for eksempel).

    (For min far ville si fra, før det var helt tomt for skrue-poser.

    Sånn som jeg husker det).

    Og det samme med avkapp-veden.

    (Som pleide å stå, i noen plasttønner.

    Og disse tønnene skulle da tømmes oppi en trillebår.

    Og så skulle veden kastes ned i kjelleren til min farmor, (gjennom et kjellervindu, som hadde lukke-mekanismen feil vei, nemlig mot _utsiden_ av huset)).

    Men når det gjaldt denne ‘teamarbeid-jobbinga’, sammen med Tage.

    (For vannseng-plankene var lange.

    Så man måtte være to om å håndtere de, (når man satt de ned i trykkluft-ramme-maskinen).

    For å si det sånn).

    Så var det som sagt team-arbeid.

    Og da var det som når nazistene henta jødene, under krigen.

    Jeg måtte gå ut av ‘Ågot-huset’ med en gang, (for å jobbe).

    Så jeg rakk nok ikke da, å samle/stålsette meg, like mye, som når jeg drev med skruene, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

  • Jeg sendte en e-post til Arkivverket

    Erik Ribsskog

    Oppdatering/Fwd: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger [trackid=JN197051100]

    Erik Ribsskog  2. desember 2019 kl. 22:26

    Til: Postmottak

    Kopi: “Refseth, Kjersti” , “statsarkivet.kongsberg” , statsarkivet oslo , Statsarkivet Trondheim , PFU Pressens faglige utvalg , “postmottak@sivilombudsmannen.no”

    Hei,

    dette synes jeg at høres unødvendig byråkratisk ut.

    Og nettstedet deres, synes jeg, at virker, veldig ustrukturert og uoversiktlig.

    (Menyen er gjemt.

    Så man begynner å kikke, på masse ‘svada-informasjon’, som man må
    scrolle gjennom, på forsiden.

    Og når man først finner menyen, (og trykker på den knappen), så kommer
    det opp flere hundre valg, og det tar mer enn hele skjermen, så man må
    også der scrolle.

    Og jeg finner heller ikke noe valg, som heter: ‘Firmainformasjon’,
    eller noe lignende).

    Så jeg tror at det er bedre å gjøre dette, på gamlemåten, via mail.

    Nettstedet deres er en vits, (eller om man skal si at det er ‘sovjetisk’).

    Så dette må jeg klage på.

    Erik Ribsskog

    PS.

    For et par år siden, så var jeg, og besøkte dere, i deres store bygg,
    ved Sognsvann.

    Men når jeg spurte dere om firma-arkiv, så fikk jeg ikke noe hjelp.

    Og jeg gikk rundt og kikket der, men jeg fant ikke noe.

    Så det hjelper jo ikke uansett om man skriver eller besøker dere.

    Det blir nesten som noe ‘Kafka-aktig’, (vil jeg si).

    Så dette må jeg klage på.

    PS 2.

    Sender også kopi til Sivilombudsmannen.

    Siden at dere nå her begynt å nekte å gjøre jobben dere.

    (Må man vel si).

    Skjerpings!

    man. 2. des. 2019 kl. 08:42 skrev Postmottak <postmottak@arkivverket.no>:
    >
    > Dette er et automatisk svar på din henvendelse til Arkivverket. Vi beklager, men Arkivverket besvarer ikke henvendelser på e-post om opplysninger fra arkivene vi forvalter. Dersom du vil ha hjelp til å finne fram til dokumentasjon i arkivene, ber vi deg gå til www.arkivverket.no/tjenester og kontakte oss på nytt via et av skjemaene du finner der.
    >
    > Vennlig hilsen
    > Arkivverket
    >
    > Dette er eit automatisk svar på førespurnaden din til Arkivverket. Vi beklagar, men Arkivverket svarar ikkje på førespurnader på e-post om opplysningar frå arkiva vi forvaltar. Dersom du vil ha hjelp til å finne fram til dokumentasjon i arkiva, ber vi deg gå til www.arkivverket.no/tjenester og kontakte oss på nytt via eit av skjemaa du finn der.
    >
    > Venleg helsing
    > Arkivverket
    >
    > —–Opprinnelig melding—–
    > Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    > Sendt: 29. november 2019 01:43
    > Til: Refseth, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>
    > Kopi: Statsarkivet Kongsberg <Statsarkivet.Kongsberg@arkivverket.no>; Statsarkivet Oslo <Statsarkivet.Oslo@arkivverket.no>; Statsarkivet Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>; Postmottak <postmottak@arkivverket.no>; PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>
    > Emne: Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger [trackid=JN197051100]
    >
    > Hei,
    >
    > nå har jeg funnet ut mer om Snakehill Trading.
    >
    > Det står i Oslo Adressebok 1986/87, at min ‘bonusbror’ Jan Christian Snoghøj, drev den virksomheten, sammen med Kerry Winsor.
    >
    > (Kerry var amerikanker, mener jeg at ble sagt).
    >
    > De drev fra Uelands gate 34, som var en leilighet som min far kjøpte sammen med sin partner Haldis Humblen, (noen år tidligere på 80-tallet).
    >
    > Stua til Jan og Kerry, var pauserom, for min far og meg, når vi var i Oslo/Stor-Oslo, for å levere køyesenger/vannsenger, på midten av 80-tallet.
    >
    > Så dette er linket til min farfars møbelfabrikk Strømm Trevareindustri, på mange måter.
    >
    > Så lurte på om dette har noe om Snakehill Trading, (se vedlegg).
    >
    > (Enten hos Statsarkivet eller i Brønnøysund).
    >
    > På forhånd takk for eventuelt svar!
    >
    > Mvh.
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    >
    > ———- Forwarded message ———
    > Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    > Date: lør. 26. okt. 2019 kl. 07:15
    > Subject: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger [trackid=JN197051100]
    > To: <kjersti.refseth@brreg.no>
    > Cc: statsarkivet.kongsberg <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>,
    > statsarkivet oslo <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>, Statsarkivet Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>, Seksjon for brukertjenester <post@arkivverket.no>, PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>
    >
    >
    > Hei,
    >
    > I Deres e-post fra 3. mars 2017, så skriver dere at Norske Vannsenger holdt til i Kristiansand.
    >
    > Men dette er min far og hans samboer Haldis Humblen sitt Drammens-firma.
    >
    > Jeg har nå funnet mer om dette, (gjennom ‘Bokhylla’/Nasjonalbiblioteket), i DT/BB fra 20. august 1995.
    >
    > (Se vedlegg).
    >
    > Så jeg lurer på om dere har mer info om dette foretaket.
    >
    > (Siden at jeg driver med industrihistorie-forskning.
    >
    > For dette er snakk om virksomheter som mer eller mindre har sprunget ut fra min farfars industribedrift Strømm Trevareindustri.
    >
    > Og jeg er fra Berger, hvor industrihistorie står høyt i kurs).
    >
    > Og jeg purrer også angående Snakehill Trading, som jeg oppdaterte om, i den forrige e-posten.
    >
    > Samt Casa Leonardo, i Flekkefjord, (som visstnok skulle være verdenskjente, eller noe i den duren).
    >
    > Jeg skjønner at dette kan tolkes som mas, at jeg sender så mange e-poster om dette.
    >
    > Men jeg har vært hos deres lokaler, (Statsarkivet), ved Sognsvann.
    >
    > Og der fant jeg ikke noe firma-arkiv, (for å si det sånn).
    >
    > Så hvor denne informasjonen gjemmes, (på Østlandet).
    >
    > Det kan man kanskje lure på.
    >
    > Mvh.
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    > PS.
    >
    > Jeg fant også i DT/BB, (gjennom ‘Bokhylla’), at min far Arne Mogan Olsen, (og onkel Håkon Mogan Olsen), fikk som forskudd på arv/gave, fra min farfar Øivind Olsen, virksomheten Strømm Maskinstasjon.
    >
    > Men det har jeg sendt om til PFU.
    >
    > For det riktige skulle være Strømm Trevareindustri.
    >
    > Har dere, (jeg tenker da både på Statsarkivet og Brønnøysund-registeret), mer om Strømm Trevareindustri og/eller Strømm Maskinstasjon.
    >
    > Som kan oppklare mer om dette?
    >
    > På forhånd takk for eventuelt svar!
    >
    >
    > ———- Forwarded message ———-
    > From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    > Date: Sun, 18 Aug 2019 17:09:44 +0200
    > Subject: Re: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger [trackid=JN197051100]
    > To: “Refseth, Kjersti” <kjersti.refseth@brreg.no>
    > Cc: “statsarkivet.kongsberg” <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>,
    > statsarkivet oslo <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>, Statsarkivet Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>
    >
    > Hei,
    >
    > nå har jeg funnet mer om en av de aktuelle virksomhetene.
    >
    > I Adressebok for Oslo, for 1986/87, så nevnes min fars stesønn Jan Snoghøj sitt foretak Snakehill Trading.
    >
    > (Se vedlegg).
    >
    > Firmaet nevnes under adressen Uelands gate 34, og dette var en leilighet som min fars samboer/partner Haldis Humblen, (Jans mor), eide, husker jeg.
    >
    > Jeg husker at en amerikaner ved navn Carry, også bodde hos Jan, (og jobbet med bipollen-varene fra Arizona), i Uelands gate.
    >
    > Men står det noe om Carry, hos statsarkivene osv., lurer jeg.
    >
    > Jeg lurer på om Carry egentlig kan ha vært min fars kamerat Atle, (moren hadde telefonnummeret (02) 46 14 46, på Skarpsno, har jeg funnet ut hos ‘Bokhylla’, for hu var min fars telefondame, og solgte køyesenger for vår Berger-slektsfabrikk Strømm Trevare).
    >
    > Når det gjelder Neptun Trading, så fant jeg et telefonnummer, i kretsen rundt Atle, (ved å søke på ‘Bokhylla’).
    >
    > Så jeg lurer på om min fars kamerat Atle, (fra Skarpsno), som han ble uvenn med, (da Atle ble køyeseng-kunde rundt 1980), var en av de tre nevnte kompanjongene, til min far, for firmaet Neptun Trading/Neptun Vannsenger, på Billingstadsletta 22, på 80-tallet.
    >
    > For Atle begynte med carvaner, og Neptun Trading delte visst et telefonnummer med Autocaravan A/S, på samme adresse.
    >
    > Så lurte på om dere hadde noen informasjon om Autocaravan A/S, (og Neptun Trading).
    >
    > Det er mulig at Snakehill Trading kan ha vært et amerikansk-registrert foretak.
    >
    > De solgte propolis og bipollen fra Arizona, (husker jeg).
    >
    > Men da måtte de vel registres, som et NUF-firma, (hvis jeg skulle tippe).
    >
    > På forhånd takk for eventuelt svar!
    >
    > Mvh.
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    > PS.
    >
    > Norske Vannsenger i Kristiansand, var nok et annet foretak, enn min far og Haldis sitt firma.
    >
    > Min far og Haldis hadde ikke skilt over døra, (på vannsengbutikken).
    >
    > Men de kalte det Norske Vannsenger i annonser, osv.
    >
    > Og jeg mener å huske at de prata om, at det også var noen andre, som brukte, det firmanavnet.
    >
    > PS 2.
    >
    > Min stesøster Christell, (eller om man skal si min fars stedatter), jobba for Casa Leonardo, på Gulskogen-senteret, skoleåret 1988/89, (mens jeg var utvekslingselev i Drammen), husker jeg.
    >
    > (Hu viste meg hvordan de telte kassa der, en gang, husker jeg.
    >
    > Av en eller annen grunn).
    >
    > Så hvis dere ikke finner noe om det firmaet, (som visstnok skulle være ‘verdenskjent’ ifølge en stillings-annonse i Aftensposten, på 80-tallet), så er det litt merkelig, må jeg si.
    >
    >
    > 03.03.2017 skrev Refseth, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>:
    > > Hei!
    > >
    > > Det er mulig å søke på foretaksnavn på vår hjemmeside
    > > www.brreg.no<http://www.brreg.no>. Under
    > > «kunngjøringer/kreditorvarsel» har du et valg som heter «avansert søk»
    > > hvor det er mulig å søke på slettete selskaper. Du vil få opp informasjon fra 01.11.1999.
    > >
    > > Vi har funnet følgende informasjon om de selskapene du etterspør i
    > > e-posten:
    > >
    > > NORSKE VANNSENGER
    > > Når det gjelder Norske Vannsenger finner vi kun et selskap med navnet
    > > AS Norske Vannsenger med organisasjonsnummer 950 332 352.
    > > Dette selskapet hadde adresse i Kristiansand og ble slettet den 07.05.1991.
    > >
    > > HAJ Vannsenger AS
    > > HAJ VANNSENGER AS var registrert med organisasjonsnummer 950 282 398
    > > og
    > > adresse:
    > > Tordenskjoldsg 36
    > > 3044 Drammen
    > > Det ble slettet den 09.11.1999
    > >
    > > MADRASSHUSET AS
    > > Her finner vi et selskap med organisasjonsnummer 951 407 216 hvor
    > > adressen er i Trondheim. Videre var det også registrert et selskap med
    > > navnet Madrasshuset I Sandefjord AS, organisasjonsnummer 980 959 813.
    > >
    > > CASA LEONARDO
    > > Her finner vi kun et selskap med navnet Casa Leonardo Gjøvik AS med
    > > organisasjonsnummer 977 249 023. Dette selskapet er fortsatt registrert.
    > >
    > > SNAKEHILL TRADING
    > > Vi finner ingens selskap som er eller har vært registrert med det navnet.
    > >
    > > NEPTUM TRADING
    > > Vi finner ingen selskap som er registrert med det navnet i området du
    > > nevner.
    > >
    > > Ønsker du å bestille kopi av dokumenter fra noen av disse selskapene
    > > kan disse bestilles til en pris av kr. 241,- pr dokument i nettbutikken vår.
    > > Her<https://w2.brreg.no/eHandelPortal/ecomsys/> er en direkte link til
    > > bestillingssiden.
    > >
    > > Med vennlig hilsen
    > >
    > > Kjersti Refseth
    > > Førstekonsulent
    > >
    > > [cid:image001.png@01CBFE81.B33BFB40]
    > >
    > > Tlf: 75 00 75 00
    > > www.brreg.no<http://www.brreg.no/>
    > >
    > >
    > > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    > > Sendt: 31. oktober 2016 15:42
    > > Til: Seksjon for brukertjenester
    > > Kopi:
    > > statsarkivet.kongsberg@arkivverket.nostatsarkivet.kongsberg@ar

    > > kivverket.no>;
    > > statsarkivet.oslo@arkivverket.nostatsarkivet.oslo@arkivverket.
    > > no>;
    > > Statsarkivet Trondheim; Firmapost
    > > Emne: Re: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger
    > >
    > > Hei,
    > >
    > > takk for svar!
    > >
    > > Jeg har også sendt til dere, om en rekke virksomheter, (som jeg undrer
    > > over, i forbindelse med min industrihistorie-forskning, etter min
    > > farfars slektsbedrift Strømm Trevareindustri, med mere).
    > >
    > > Det er Norske Vannsenger, HAJ Vannsenger, Madrasshuset, Casa Leonardo,
    > > Snakehill Trading, Neptun Trading.
    > >
    > > De tre første virksomhetene, hadde butikk, i Drammen, (det er egentlig
    > > snakk om samme geskjeft).
    > >
    > > Casa Leonardo hadde butikk i Drammen og adresse i Flekkefjord.
    > >
    > > Og Snakehill Trading var muligens Oslo-basert, (dette var min far sin
    > > stesønn Jan Snoghøj sin geskjeft).
    > >
    > > Og Neptun Trading/Vannsenger holdt til, på grensa mellom Asker og
    > > Bærum, på 80-tallet.
    > >
    > > På forhånd takk for eventuell hjelp!
    > >
    > > Mvh.
    > >
    > > Erik Ribsskog
    > >
    > > PS.
    > >
    > > Sender kopi av denne e-posten til Brønnøysundregisteret, som dere
    > > foreslo, i e-posten deres.
    > >
    > > Så kanskje de vet noe mer, om Idar Sandersen sin geskjeft, i Sverres
    > > gate, (var det vel), i Oslo.
    > >
    > > Igjen takk for svar!
    > >
    > > 2016-10-31 15:14 GMT+01:00
    > > <post@arkivverket.nopost@arkivverket.no>>:
    > >
    > > Vår ref.: 2014/14567
    > >
    > > Erik Ribsskog
    > >
    > > Vi viser til din henvendelse 20.10.2016 vedrørende Idar Sandersens
    > > dødsbo fra 2005.
    > > Arkivverket mottar ikke dokumentasjon vedrørende arv, skifte eller
    > > firmaopplysninger av så ny dato.
    > > Du nevner også Idar Sandersens firma. Her må vi vise til svaret
    > > Statsarkivet i Trondheims svar av 5.10.2016.
    > > Vi anbefaler at du henvender deg til Brønnøysundregistrene.
    > >
    > > med hilsen
    > > Jon Sandven
    > > Statsarkivet i Oslo
    > >
    > >

  • På mitt oppvekst-sted Berger, så har de lagt ned posten, skolen og samvirkelaget. Og nå forsvinner visst bussen delvis

    https://www.facebook.com/groups/266282843489204/

    PS.

    Her kan man se, at det er 1.9 kilometer, mellom Berger skole og fotballbanen på Berger.

    Så når jeg skulle på trening eller spille kamp.

    (For Berger IL).

    Så måtte jeg gå, 3-4 kilometer, fra min farmor, (på Sand).

    (Selv om jeg vel pleide å dele opp dette.

    For midt mellom Sand og Berger, så ligger Bergeråsen, hvor ‘jeg’ hadde leilighet, og kunne ta pause.

    Ihvertfall så var jeg innom og henta fotball-tøyet der.

    For å si det sånn).

    Og dette var etter, at jeg hadde gått, et par kilometer, (bort til Sand), etter skolen.

    Så man var jo sliten, når kampen/treninga begynte.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://www.svelviksposten.no/busser/svelvik/berger/bergersamfunnet-koker-over-1-100-underskrifter-i-redd-bussen-aksjonen/s/5-57-1270586

    PS 3.

    I tillegg til fotballen.

    Så jobbet jeg, for vår slektsbedrift Strømm Trevare/Strømm Trevareindusti.

    Med å pakke skruer, (til senger).

    Og jeg hjalp også min far, med å levere og montere senger, (to-tre ganger i måneden kanskje), i Stor-Oslo.

    Og jeg hjalp noen ganger min farmor, med å klippe plenen, osv.

    Og jeg tok opp ved/avkapp, fra verkstedet, (og lempa det ned i kjelleren til min farmor sitt hus).

    Og jeg hadde en leilighet, (med hage), å stelle, på Bergeråsen, (fra jeg var ni år).

    (Og jeg handla mat/husholdningsvarer selv, (brødmat/snacks/trøstespise-godteri/cola/tegneserieblader), til denne leiligheten/meg selv).

    Jeg hadde hobbyer som programmering/data, elektronikk, Vitseposten, katter, musikk/radio/TV/video, frisbee, TV-spill, luftgevær/fuglejakt, aviser/ukeblad-lesing, metalldetektor, bok-lesing/kriminalroman-lesing, frimerke-samling, mynt-samling, flaskebane, kino i Svelvik/Drammen, shopping i Svelvik/Drammen/Oslo, Danmarksturer/ferier, bading, osv.

    Og jeg kjørte båt, (som tilhørte min fars samboer Haldis, (påhengsmotoren tilhørte min far)).

    Jeg gikk på skole, (med lekser/innleveringsoppgaver og øving til prøver hjemme), tirsdagsklubb/bordtennis og dataklubb.

    Jeg ble også dratt med på sommerjobb, (av to klassekamerater), som jordbær-plukker, et par somre.

    Og jeg var også på språkreise, i England, tre somre.

    Jeg spilte mye fotball, (og stod litt på langrenn-ski), sammen med mine søskenbarn Ove og Heidi, (fra Follo), som jeg nesten måtte være som en far/støttekontakt for, (i helger/ferier), siden at mora er i Jehovas Vitner, (og jeg er gromgutt og eldste sønn av eldste sønn på Roksvollshøgda, hvor min fars foreldre hadde hus og trevarefabrikk).

    (Ove fikk meg også til å leke boksen går.

    Og til å drive med grafitti-tegning.

    Og badminton.

    Og vi spilte også mye kort og Monopol, (og lekte gjemsel/løp rundt), i min farmor og farfar sitt hus.

    For å si det sånn).

    Og jeg gikk på skøyter og spilte fotball sammen med min yngre fetter Tommy, (og hans kamerater/gjeng), borte på Bergeråsen.

    (Min yngre søster Pia, dro meg også med, på skøyter og paradis, (med venninner), og løpe-konkurranse, (mot sprek venninne), osv.

    På Solbergelva og i Tagtvedt/Larvik.

    For å si det sånn.

    Og hu og min kamerat Frode Kølner, fikk meg også til å være med, på sykkelkonkurranse og slåsskamp med sekundanter, (da min mor bodde, i Larvik sentrum).

    Av en eller annen grunn).

    Så det var kanskje ikke så rart, at jeg fikk ringer under øya, av denne oppveksten, på Berger.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og jeg jobba også, på CC Storkjøp, det siste året, som jeg bodde, på Berger.

    (Det året jeg var ‘utvekslingselev-russ’, i Drammen).

    Og da var det ikke tilrettelagt, med skolebuss.

    Sa jeg måtte enten stå opp i ‘otta’, (ofte etter å ha jobba seinvakt på CC Storkjøp), eller haike.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når jeg dreiv og leverte og monterte senger, (for min far).

    Så dreiv jeg også litt, med ledelse og opplæring, (må man vel kanskje si).

    For jeg fikk med mine kamerater Kjetil Holshagen og Ulf Havmo, på å levere senger.

    (Sånn som jeg husker det.

    Og jeg dro også med Ulf Havmo, (og min fetter Ove fra Follo), på fotball, med Berger IL).

    Så jeg ledet kanskje de litt da.

    Selv om det var min far som hadde oversikten.

    Han ville da be oss gutta, om å ta med de og de eskene/senge-delene.

    Og så ville vel jeg lede arbeidet, med å bære disse tingene, inn hos kundene, (som var møbelforretninger og privatpersoner/familier/forbrukere i Stor-Oslo), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Grunnen til at jeg ble med min lillesøster Pia, på å hoppe paradis, (sammen med hennes venninner), på Tagtvedt, (i 1981 eller 1982).

    Det var, (som man kanskje ville ha sagt, i våre dager), fordi at jeg liksom ønsket, å tilbringe, litt kvalitetstid, sammen med min lillesøster.

    Jeg syntes kanskje, at jeg hadde forsømt Pia litt.

    For jeg hadde jo passet på Pia, når vi begynte å gå rundt, på Østre Halsen, (i 1974).

    Og også når vi begynte, å sykle rundt, i Larvik sentrum, (etter at min mor flytta dit), i 1978.

    Så jeg var vant til å tenke på Pia, (og følge med på henne), da.

    Og jeg syntes nok litt synd på Pia.

    Siden at jeg hadde flytta til vår far på Berger.

    Og Pia fortsatt bodde, hos vår mor, (som flytta litt rundt, (må man vel si), mellom Larvik sentrum, Solbergelva og Tagtvedt).

    Og min far, (og farmor), var mer rause, med godteri og cola, osv.

    (Iforhold til min mor.

    Som kunne være veldig streng/gammeldags).

    Og jeg så ikke Pia så ofte.

    (Kanskje en gang i måneden.

    Eller sjeldnere.

    For jeg var ikke så glad i, å besøke min mor, (etter at jeg flytta til min far).

    Min mor hadde samværsrett, (heter det vel), hver tredje helg, med meg.

    (Og hu hadde også samværsrett, i noen ferier.

    For å si det sånn).

    Men jeg utsatte det litt, sånn at det ble hver fjerde helg, (i starten).

    Og etterhvert, (da mora mi flytta til Tagtvedt, hvor jeg ikke hadde noen kamerater), så var jeg ikke så begeistret for, å besøke min mor.

    Må jeg si).

    Så jeg prøvde vel, å ta meg litt av Pia, (og opprettholde kontakten med henne, og være litt sosial).

    Og derfor måtte jeg bli med henne, på paradis-hopping.

    (Sammen med henne venninner).

    For det var ikke noe annet, som Pia dreiv med der, (på Tagtvedt), på den tida, som jeg kunne være med på, om kvelden.

    (Må man vel si).

    Og jeg hadde litt dårlig samvittighet, (ovenfor Pia).

    Siden at jeg hadde flytta til min far, (et eller to år tidligere), og liksom latt Pia være igjen, hos vår mor, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    En annen ting, som jeg dreiv med, på Bergeråsen, på første halvdel av 80-tallet.

    Det var rattkjelke-kjøring, ned S-svingen, (på Bergeråsen), om vinteren, (med og uten hopp).

    (Og råning rundt på sykkel).

    Dette var med Myrberg-brødrene, (les: Sameguttene), på den tida, (eller like før), som søstera mi Pia, flytta etter meg, til min far, (på Berger).

    (Det vil si rundt 1981/1982.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Og jeg ble også dratt med, på en telttur, (med fisking i Fossekleiva), i toppen av slalombakken/Seterkleiva, på Berger.

    (En sommer/høst).

    Dette ble jeg dratt med på, av Carl Fredrik Fallan og Espen Melheim, (som begge var mine klassekamerater).

    (Av en eller annen grunn).

    Og vi så en rev, (på veien tilbake til Bergeråsen, grytidlig om morgenen).

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Espen Melheim, dro meg også med, på en joggetur, (i skog og hei), på Berger.

    Det siste året, som jeg bodde der.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Brønnøysundregisteret

    Erik Ribsskog

    Oppdatering/Fwd: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger [trackid=JN197051100]

    Erik Ribsskog  29. november 2019 kl. 01:43

    Til: “Refseth, Kjersti”



    Kopi: “statsarkivet.kongsberg” , statsarkivet oslo , Statsarkivet Trondheim , Seksjon for brukertjenester , PFU Pressens faglige utvalg


    Hei,

    nå har jeg funnet ut mer om Snakehill Trading.

    Det står i Oslo Adressebok 1986/87, at min ‘bonusbror’ Jan Christian
    Snoghøj, drev den virksomheten, sammen med Kerry Winsor.

    (Kerry var amerikanker, mener jeg at ble sagt).

    De drev fra Uelands gate 34, som var en leilighet som min far kjøpte
    sammen med sin partner Haldis Humblen, (noen år tidligere på
    80-tallet).

    Stua til Jan og Kerry, var pauserom, for min far og meg, når vi var i
    Oslo/Stor-Oslo, for å levere køyesenger/vannsenger, på midten av
    80-tallet.

    Så dette er linket til min farfars møbelfabrikk Strømm
    Trevareindustri, på mange måter.

    Så lurte på om dette har noe om Snakehill Trading, (se vedlegg).

    (Enten hos Statsarkivet eller i Brønnøysund).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: lør. 26. okt. 2019 kl. 07:15
    Subject: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger
    [trackid=JN197051100]
    To: <kjersti.refseth@brreg.no>
    Cc: statsarkivet.kongsberg <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>,
    statsarkivet oslo <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>, Statsarkivet
    Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>, Seksjon forbrukertjenester <post@arkivverket.no>, PFU Pressens faglige utvalg
    <pfu@presse.no>
    Hei,

    I Deres e-post fra 3. mars 2017, så skriver dere at Norske Vannsenger
    holdt til i Kristiansand.

    Men dette er min far og hans samboer Haldis Humblen sitt Drammens-firma.

    Jeg har nå funnet mer om dette, (gjennom
    ‘Bokhylla’/Nasjonalbiblioteket), i DT/BB fra 20. august 1995.

    (Se vedlegg).

    Så jeg lurer på om dere har mer info om dette foretaket.

    (Siden at jeg driver med industrihistorie-forskning.

    For dette er snakk om virksomheter som mer eller mindre har sprunget
    ut fra min farfars industribedrift Strømm Trevareindustri.

    Og jeg er fra Berger, hvor industrihistorie står høyt i kurs).

    Og jeg purrer også angående Snakehill Trading, som jeg oppdaterte om,
    i den forrige e-posten.

    Samt Casa Leonardo, i Flekkefjord, (som visstnok skulle være
    verdenskjente, eller noe i den duren).

    Jeg skjønner at dette kan tolkes som mas, at jeg sender så mange
    e-poster om dette.

    Men jeg har vært hos deres lokaler, (Statsarkivet), ved Sognsvann.

    Og der fant jeg ikke noe firma-arkiv, (for å si det sånn).

    Så hvor denne informasjonen gjemmes, (på Østlandet).

    Det kan man kanskje lure på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg fant også i DT/BB, (gjennom ‘Bokhylla’), at min far Arne Mogan
    Olsen, (og onkel Håkon Mogan Olsen), fikk som forskudd på arv/gave,
    fra min farfar Øivind Olsen, virksomheten Strømm Maskinstasjon.

    Men det har jeg sendt om til PFU.

    For det riktige skulle være Strømm Trevareindustri.

    Har dere, (jeg tenker da både på Statsarkivet og
    Brønnøysund-registeret), mer om Strømm Trevareindustri og/eller Strømm
    Maskinstasjon.

    Som kan oppklare mer om dette?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Sun, 18 Aug 2019 17:09:44 +0200
    Subject: Re: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger [trackid=JN197051100]
    To: “Refseth, Kjersti” <kjersti.refseth@brreg.no>
    Cc: “statsarkivet.kongsberg” <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>,
    statsarkivet oslo <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>, Statsarkivet
    Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>

    Hei,

    nå har jeg funnet mer om en av de aktuelle virksomhetene.

    I Adressebok for Oslo, for 1986/87, så nevnes min fars stesønn Jan
    Snoghøj sitt foretak Snakehill Trading.

    (Se vedlegg).

    Firmaet nevnes under adressen Uelands gate 34, og dette var en
    leilighet som min fars samboer/partner Haldis Humblen, (Jans mor),
    eide, husker jeg.

    Jeg husker at en amerikaner ved navn Carry, også bodde hos Jan, (og
    jobbet med bipollen-varene fra Arizona), i Uelands gate.

    Men står det noe om Carry, hos statsarkivene osv., lurer jeg.

    Jeg lurer på om Carry egentlig kan ha vært min fars kamerat Atle,
    (moren hadde telefonnummeret (02) 46 14 46, på Skarpsno, har jeg
    funnet ut hos ‘Bokhylla’, for hu var min fars telefondame, og solgte
    køyesenger for vår Berger-slektsfabrikk Strømm Trevare).

    Når det gjelder Neptun Trading, så fant jeg et telefonnummer, i
    kretsen rundt Atle, (ved å søke på ‘Bokhylla’).

    Så jeg lurer på om min fars kamerat Atle, (fra Skarpsno), som han ble
    uvenn med, (da Atle ble køyeseng-kunde rundt 1980), var en av de tre
    nevnte kompanjongene, til min far, for firmaet Neptun Trading/Neptun
    Vannsenger, på Billingstadsletta 22, på 80-tallet.

    For Atle begynte med carvaner, og Neptun Trading delte visst et
    telefonnummer med Autocaravan A/S, på samme adresse.

    Så lurte på om dere hadde noen informasjon om Autocaravan A/S, (og
    Neptun Trading).

    Det er mulig at Snakehill Trading kan ha vært et amerikansk-registrert foretak.

    De solgte propolis og bipollen fra Arizona, (husker jeg).

    Men da måtte de vel registres, som et NUF-firma, (hvis jeg skulle tippe).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Norske Vannsenger i Kristiansand, var nok et annet foretak, enn min
    far og Haldis sitt firma.

    Min far og Haldis hadde ikke skilt over døra, (på vannsengbutikken).

    Men de kalte det Norske Vannsenger i annonser, osv.

    Og jeg mener å huske at de prata om, at det også var noen andre, som
    brukte, det firmanavnet.

    PS 2.

    Min stesøster Christell, (eller om man skal si min fars stedatter),
    jobba for Casa Leonardo, på Gulskogen-senteret, skoleåret 1988/89,
    (mens jeg var utvekslingselev i Drammen), husker jeg.

    (Hu viste meg hvordan de telte kassa der, en gang, husker jeg.

    Av en eller annen grunn).

    Så hvis dere ikke finner noe om det firmaet, (som visstnok skulle være
    ‘verdenskjent’ ifølge en stillings-annonse i Aftensposten, på
    80-tallet), så er det litt merkelig, må jeg si.

    03.03.2017 skrev Refseth, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>:
    > Hei!
    >
    > Det er mulig å søke på foretaksnavn på vår hjemmeside
    www.brreg.no<http://www.brreg.no>. Under «kunngjøringer/kreditorvarsel» har
    > du et valg som heter «avansert søk» hvor det er mulig å søke på slettete
    > selskaper. Du vil få opp informasjon fra 01.11.1999.
    >
    > Vi har funnet følgende informasjon om de selskapene du etterspør i
    > e-posten:
    >
    > NORSKE VANNSENGER
    > Når det gjelder Norske Vannsenger finner vi kun et selskap med navnet AS
    > Norske Vannsenger med organisasjonsnummer 950 332 352.
    > Dette selskapet hadde adresse i Kristiansand og ble slettet den 07.05.1991.
    >
    > HAJ Vannsenger AS
    > HAJ VANNSENGER AS var registrert med organisasjonsnummer 950 282 398 og
    > adresse:
    > Tordenskjoldsg 36
    > 3044 Drammen
    > Det ble slettet den 09.11.1999
    >
    > MADRASSHUSET AS
    > Her finner vi et selskap med organisasjonsnummer 951 407 216 hvor adressen
    > er i Trondheim. Videre var det også registrert et selskap med navnet
    > Madrasshuset I Sandefjord AS, organisasjonsnummer 980 959 813.
    >
    > CASA LEONARDO
    > Her finner vi kun et selskap med navnet Casa Leonardo Gjøvik AS med
    > organisasjonsnummer 977 249 023. Dette selskapet er fortsatt registrert.
    >
    > SNAKEHILL TRADING
    > Vi finner ingens selskap som er eller har vært registrert med det navnet.
    >
    > NEPTUM TRADING
    > Vi finner ingen selskap som er registrert med det navnet i området du
    > nevner.
    >
    > Ønsker du å bestille kopi av dokumenter fra noen av disse selskapene kan
    > disse bestilles til en pris av kr. 241,- pr dokument i nettbutikken vår.
    > Her<https://w2.brreg.no/eHandelPortal/ecomsys/> er en direkte link til
    > bestillingssiden.
    >
    > Med vennlig hilsen
    >
    > Kjersti Refseth
    > Førstekonsulent
    >
    > [cid:image001.png@01CBFE81.B33BFB40]
    >
    > Tlf: 75 00 75 00
    www.brreg.no<http://www.brreg.no/>
    >
    >
    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    > Sendt: 31. oktober 2016 15:42
    > Til: Seksjon for brukertjenester
    > Kopi:
    statsarkivet.kongsberg@arkivverket.nostatsarkivet.kongsberg@arkivverket.no

    >;
    statsarkivet.oslo@arkivverket.nostatsarkivet.oslo@arkivverket.no>;
    > Statsarkivet Trondheim; Firmapost
    > Emne: Re: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger
    >
    > Hei,
    >
    > takk for svar!
    >
    > Jeg har også sendt til dere, om en rekke virksomheter, (som jeg undrer over,
    > i forbindelse med min industrihistorie-forskning, etter min farfars
    > slektsbedrift Strømm Trevareindustri, med mere).
    >
    > Det er Norske Vannsenger, HAJ Vannsenger, Madrasshuset, Casa Leonardo,
    > Snakehill Trading, Neptun Trading.
    >
    > De tre første virksomhetene, hadde butikk, i Drammen, (det er egentlig snakk
    > om samme geskjeft).
    >
    > Casa Leonardo hadde butikk i Drammen og adresse i Flekkefjord.
    >
    > Og Snakehill Trading var muligens Oslo-basert, (dette var min far sin
    > stesønn Jan Snoghøj sin geskjeft).
    >
    > Og Neptun Trading/Vannsenger holdt til, på grensa mellom Asker og Bærum, på
    > 80-tallet.
    >
    > På forhånd takk for eventuell hjelp!
    >
    > Mvh.
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    > PS.
    >
    > Sender kopi av denne e-posten til Brønnøysundregisteret, som dere foreslo, i
    > e-posten deres.
    >
    > Så kanskje de vet noe mer, om Idar Sandersen sin geskjeft, i Sverres gate,
    > (var det vel), i Oslo.
    >
    > Igjen takk for svar!
    >
    > 2016-10-31 15:14 GMT+01:00
    > <post@arkivverket.nopost@arkivverket.no>>:
    >
    > Vår ref.: 2014/14567
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    > Vi viser til din henvendelse 20.10.2016 vedrørende Idar Sandersens dødsbo
    > fra 2005.
    > Arkivverket mottar ikke dokumentasjon vedrørende arv, skifte eller
    > firmaopplysninger av så ny dato.
    > Du nevner også Idar Sandersens firma. Her må vi vise til svaret Statsarkivet
    > i Trondheims svar av 5.10.2016.
    > Vi anbefaler at du henvender deg til Brønnøysundregistrene.
    >
    > med hilsen
    > Jon Sandven
    > Statsarkivet i Oslo
    >
    >

    kerry winsor var visst navnet.jpg
    457K

    PS.

    Her er vedlegget:

  • Dette er nok den rønna, i Sandsveien, (på Sand), som min far kjøpte, for å bygge fire nye leiligheter, (som blant annet Asko-direktør Andre Tangerud kjøpte en av). Her la min far alle mine ‘minne-ting’/’oppvekst-ting’/leker/hobby-ting/’scrapbook-ting’, fra Leirfaret 4B, (som han solgte i mai/juni 1989, midt i russe/eksamens-stria mi, på Gjerdes videregående, hvor jeg var utvekslingselev). Jeg gikk til den nevnte rønna, X antall ganger, (mens jeg bodde hos min farmor like ved, før jeg fikk meg studenthybel i Oslo, noen uker/måneder seinere). Men jeg fant aldri de nevnte tingene. Hm

    PS.

    Hu Nelly Gotlibsen, (som min far kjøpte den nevnte rønna av), kan muligens ha vært bestemora, til hu ‘truseløsa’, (som jeg har blogget om tidligere):

    https://johncons-blogg.net/2017/09/mer-fra-facebook.html

    PS 2.

    Det fra DT/BB 16. august 1989.

    Det er vel angående salget av Leirfaret 4B.

    (Hvor jeg bodde aleine, fra våren 1981 til våren 1989).

    Det at Strømm Trevare eide Leirfaret 4B.

    Det ble ikke forklart ordentlig, for meg.

    Det var sånn, at min far bodde, i Hellinga 7B.

    (Min far bodde i Toppen 4, (på Bergeråsen), fram til 1973, (da min mor rømte fra han, med min lillesøster Pia og meg).

    Så bodde han hos sine foreldre på Sand, fram til cirka 1975/1976.

    Og så bodde han i Hellinga 7B på Bergeråsen, fram til våren 1980, (da han flytta ned til Haldis Humblen i Havnehagen)).

    Og så sa min far, at ‘vi’ skulle flytte, til Leirfaret 4B.

    (Dette var våren 1981.

    Og jeg hadde da bodd i Hellinga 7B, (de første månedene sammen med min far, og så aleine), siden høsten 1979).

    Men det var egentlig bare jeg som flytta.

    For min far bodde jo nede hos Haldis Humblen, i Havnehagen.

    Og at Strømm Trevare eide Hellinga 7B og Leirfaret 4B.

    Det ble ikke forklart ordentlig for meg, (må jeg si).

    For disse leilighetene, gikk for å være min fars leiligheter, (for å si det sånn).

    Selv om jeg liksom fikk hevd på de, etter at min far flytta fra de, (og tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år), må man vel si.

    Så jeg visste ikke om, på den tida, som jeg bodde i Hellinga 7B og Leirfaret 4B.

    (Fra høsten 1979 til våren 1989).

    At onkel Håkon, visst også eide, en del av disse boligene, (gjennom Strømm Trevare/Strømm Trevareindustri, (hvor min far muligens eide mest)).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det fra DT/BB 22. oktober 1986.

    Det er nok angående, at min far og Haldis kjøpte vannsengbutikken, (bygården/jugendhuset i Tordenskioldsgate 36).

    (Noe sånt).

    Dette bygget kjøpte de av Magne Hjeltnes.

    (Som siden har vært involvert i en kjent nabo-krangel, (mot en brukthandel), i Tønsberg.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Hvis man ser, på den ‘artikkel-stumpen’ øverst, fra DT/BB, fra 3. februar 1999.

    Så ser det ut som, at min far og Haldis, avviklet driften, for vannsengbutikken, (som etterhvert ble et madrass-hus/utsalg), i 1999.

    Og min far fylte 75 år, tidligere denne måneden.

    Og i år er det år 2019.

    Så 1999 er 20 år siden.

    Det vil si at min far fylte 55 år, det året de avviklet driften.

    (Og Haldis er født i 1938, (så jeg nå, på MyHeritage).

    Så hu er cirka seks år eldre, enn min far igjen.

    Så hu fylte 61 år, i 1999, (det året de avviklet driften)).

    Så hva min far og Haldis, har drevet med, siden 1999.

    Det veit jeg ikke.

    Men de har ikke solgt eiendommen, (Tordenskioldsgate 36).

    (Såvidt meg bekjent).

    Jeg var vel sist, i Tordenskioldsgate 36/’vannsengbutikken’, i jula 1994.

    (Noe sånt).

    Så hva de har hatt, i butikklokalene, i første etasje osv., etter 1999.

    Det veit jeg ikke.

    Min far og Haldis har bodd, i etasjene over butikklokalene, siden cirka 1990.

    (De meldte adresseforandring, (inkludert for meg), et par år tidligere.

    Av en eller annen grunn).

    Og det er vel snakk om tre etasjer tilsammen, (i dette jugend-bygget).

    Som min far har pusset opp, (på 80/90-tallet).

    Så hva de har hatt i første etasje, siden 1999.

    Det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Før jeg flytta til Oslo, (høsten 1989).

    Så var jeg en gang i vannsengbutikken, (den i Tordenskioldsgate), i Drammen.

    (Så dette var nok en gang, mellom 1986 og 1989.

    Siden at min far og Haldis kjøpte det bygget, (i Tordenskioldsgate), i 1986.

    Som man kan se øverst i bloggposten).

    Og en kar, som jeg lurer på om var den forrige eieren Magne Hjeltnes, dukket opp der.

    Og han mente, at min far, burde kalle vannsengbutikken for: ‘Seede’, (eller noe i den duren).

    For det hadde Hjeltnes funnet ut om i leksikon, sa han, at var noe i forbindelse med kunstig fremstilling av vann, (eller noe lignende), på fransk.

    (Noe sånt).

    Men en av min fars arbeidere, (muligens Dag Furuheim, i en perm fra befalskolen, eller noe lignende), mente at det ble for seksuelt ladet, for unge folk.

    (Noe han prøvde å få ei kunde-datter, (som var i butikken sammen med sin mor), til å si seg enig i.

    Men hu unge frøkna, svarte ikke noe.

    Og mora ble litt sur, muligens.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Da jeg solgte en laptop, på QXL, i 2004.

    Så var det noen vietnamesere, (eller noe lignende), på Haugerud, som kjøpte laptopen.

    Jeg trengte pengene, for å flykte til Sunderland.

    Så jeg gikk med på å avbryte nettaksjonen, og skrive at PC-en hadde fått virus, som ikke gikk bort, (og at jeg derfor avsluttet aksjonen).

    Og så lot jeg de kjøpe PC-en for et avtalt beløp.

    (Som var over minimums-beløpet mitt vel.

    Noe sånt).

    Og da ville de vietnameserne, at jeg skulle besøke de, og hjelpe de med dataproblemer osv., som del av handelen.

    (Husker jeg).

    Så det er mulig, at min far, ba Magne Hjeltnes, om noe lignende hjelp, i forbindelse med kjøpet av jugendbygget i Tordenskioldsgate 36, i Drammen.

    (Sånn at Magne Hjeltnes, muligens har jobbet litt, for min far og Haldis, i etterkant av den handelen.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Min far og Haldis hadde først, (fra cirka 1984 til 1986), en vannsengbutikk, i et bygg, som de leide, i Hans Kjærs gate 4, i Drammen, (nærmere Rundtom/Svelvik).

    Og jeg mener å huske, at det i etasjen over butikk-lokalene, var et tidligere kontor, for en FRP-politiker.

    (Det var masse FRP-klistremerker overalt.

    Og man kunne gå bortover/innover mot en Grans-butikk, (i andre etasje der).

    Uten at jeg helt husker hvor man havnet).

    Så det er mulig, at de leide det lokalet, av Magne Hjeltnes, (som de seinere kjøpte jugenbygningen i Tordenskioldsgate av).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    I Hans Kjærs gate, (var det vel), så var det også slått hull i veggen, ved en trapp, ned til kjelleren/lageret, (husker jeg).

    Og det husker jeg, at jeg tullet angående, at det var asbest, som man da så gjennom det hullet.

    (Uten at jeg er noe ekspert på bygningsarbeid.

    Men det var mye om asbest, i nyhetene, på den tida).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Nå var det jo sånn, at jeg for noen uker siden fant om, (på ‘Bokhylla’), at vannsengbutikken, (til min far og Haldis), het: Norske Vannsenger A/S.

    Men det var visst noen andre, som også brukte det samme firmanavnet.

    (Noe sånt).

    Og min far sa, (muligens etter å ha forkastet Magne Hjeltnes sitt forslag), at vannsengbutikken skulle hete: HAJ vannsenger, (Haldis Arne Jan).

    (Jan er Haldis sin sønn Jan Snoghøj.

    Som noen ganger blir kalt dansk i norske aviser, (han er seinere mer kjent som kjærlighetsdoktor osv., i media).

    Siden at hans far var den danske hotelldirektøren Søren Snoghøj.

    Eller om avisene bare tror at Jan er dansk, siden at han lesper.

    Hm).

    Og så ble det vel Madrasshuset, (ihvertfall som ‘brand’, ovenfor kundene), etter at ‘vannseng-boblen’ sprakk, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2019/10/mer-om-min-far-og-min-onde-stemor.html

    PS 11.

    Det var forresten sånn, (noe jeg har blogget om tidligere), at min far, opprinnelig ønsket å bygge seks leiligheter, i Sandsveien.

    (Etter å ha revet den nevnte rønna).

    Men bondefamilien Sand protesterte.

    De mente at dette ville skape økt trafikk, i Sandsveien.

    Så derfor fikk min far kun lov til å bygge fire leiligheter, (og ikke seks), av kommunen.

    (Noe sånt).

    Så dette ødela kanskje noe av lønnsomheten, i prosjektet.

    (Et prosjekt som min far drev med, ved siden av at han også hadde virksomhetene Strømm Trevare og Norske Vannsenger/HAJ Vannsenger.

    Selv om han drev Strømm Trevare sammen med onkel Håkon.

    Og han drev vannseng-butikken sammen med sin samboer Haldis Humblen, (og henne sønn Jan Snoghøj)).

    Og det var vel muligens sånn, at min far, kun bygde tre leiligheter.

    (Da jeg dro med min yngre halvbror Axel på besøk, til min farmor, sommeren 1991.

    Så ble jeg nærmest shanghaiet, (eller bondefanget), av min far.

    Som da ville ha meg til å jobbe gratis, på dette prosjektet, i Sandsveien, (jeg spikret, (og kappet), parkett, på veggene, i en stue, noe min far også gjorde, for vi hadde hver vår spikerpistol, husker jeg).

    I denne ferien.

    Og dette var vel da snakk om stua, i den tredje leiligheten.

    Sånn som jeg husker det).

    Og så bygde vel banken, den fjerde leiligheten, (i en annen stil).

    (Etter at min far muligens hadde gått konkurs.

    Det var ihvertfall sånn, at min lillesøster Pia, (som bodde hos min farmor, fra våren 1989 til sommeren 1991).

    Hu nevnte for meg, under et helgebesøk, (jeg var jo gromgutten på Roksvold, hvor min farmor og lillesøster bodde), studieåret 1990/91, at min far, var iferd med å bli slått konkurs, av Svelvikbanken.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det var vel forresten sånn.

    At onkel Håkon drev Strømm Trevare aleine, (mer eller mindre), sommeren 1991.

    Og så hjalp vel min far sin samboer Haldis, med å drive vannsengbutikken, (Norske Vannsenger/HAJ Vannsenger), inne i Drammen.

    For eksempel på kveldstid.

    Mens han drev med byggeprosjektet i Sandsveien, (med arbeidere).

    For min far pleide å drive med alt av vareleveringer, (og muligens også bestillinger), for vannsengbutikken, i Drammen.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Og sommeren 1996.

    Da jeg hadde fått meg lappen og bil.

    Og jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    Og jeg hadde vært på lavbudsjett-ferie til Danmark, (via min mor i Tønsberg og mormor i Nevlunghavn, som begge ville se min billige/brukte Toyota HiAce muligens).

    Og på veien hjem, så skulle jeg hilse på min farmor Ågot, (på mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvold).

    Men da var det låst i bolighuset, på Roksvold.

    (Det viste seg at min farmor hadde flytta, til Svelvik sykehjem.

    Av en eller annen grunn.

    For hu døde ikke før femten år seinere.

    Men hu begynte kanskje å bli senil.

    Hu pleide ofte, (allerede på 80-tallet), å kalle meg, (som var gromgutt og eldste sønn av eldste sønn og disponerte noen skuffer i stuereolen og hadde skrivebord på kontoret der blant annet), for Runar.

    Og Runar var hennes yngste sønn.

    For å si det sånn).

    Og på verkstedet, så var det noen fremmede som holdt på.

    (Disse leide visst av min far og hans yngre bror Håkon.

    Og de produserte kjøkken.

    Var det vel).

    Så onkel Håkon, (med sine arbeidere), fikk det visst ikke, til å gå rundt, (ved å lage vannsenger osv.), på Strømm Trevare.

    Og det var også sånn, at min fars samboer Haldis, på et tidspunkt, (muligens før 1991), kjøpte maskin-parken, (ganske billig), nede på verkstedet/Strømm Trevare.

    (Husker jeg at min far en gang nevnte for meg.

    Av en eller annen grunn).

    Men hvis onkel Håkon hadde visst det.

    (Hadde jeg nær sagt).

    Så hadde han muligens ikke ønsket å jobbe på Roksvold-verkstedet/Strømm Trevare, (som han arvet en del av, fra sin far Øivind, (min farfar)).

    For han hatet Haldis som pesten, (sånn som jeg husker det), og kalte henne ‘Halv-tiss’, osv.

    Og selv om min far jobbet både, på vannsengbutikken i Drammen og på verkstedet i Strømm.

    (I en del år, fra rundt midten av 80-tallet).

    Så gjorde ikke onkel Håkon dette.

    Han jobba bare på verkstedet, som en slags ‘Gollum’.

    (Må man vel si).

    Men da min far og onkel Håkon bygde hus, for deres yngste bror Runar, i Son.

    (På begynnelsen/midten av 80-tallet).

    Da ville onkel Håkon være med.

    Da ‘isolerte’ han seg ikke, på Sand.

    Men Håkon skadet seg da to ganger.

    Han sovna bak rattet, (på min fars bil), og kjørte ut, på Mosseveien, (sånn at både han og min far havna på Moss sykehus, (var det vel), og Håkon sleit i mange år, med mislykkede operasjoner, i armen).

    Og Håkon falt visst også ned, fra en stige, på byggeplassen, (i Isdamveien, i Son).

    Så Håkon kunne visst nesten bare jobbe, på Sand, (må man vel si), som en slags Gollum, (for å skøye litt).

    (Noe sånt).

    Så Gollum-en av min far og onkel Håkon.

    Det er nok onkel Håkon.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jeg har tidligere blogget om, at Magne Hjeltnes kjøpte vannsengbutikk-bygget, (i Tordenskioldsgate 36, i Drammen), av min far og hans samboer Haldis Humblen.

    Men det var omvendt, (som man kan se øverst i bloggposten).

    Jeg blanda muligens, på grunn av at min far og Haldis først hadde leiet en vannsengbutikk, på/ved Rundtom, (i Hans Kjærs gate).

    Så derfor huska jeg muligens feil, når det gjaldt når de begynte å drive vannsengbutikk, i Tordenskioldsgate.

    Og de drev også, en vannsengbutikk, i Asker/Bærum, (på Billingstadsletta).

    Dette var muligens ikke Haldis med på.

    Men det var min far og tre kompanjonger, (som jeg ikke visste hvem var), som drev denne butikken, (som hadde navnet Neptun Trading/Neptun Vannsenger).

    Denne butikken, hang jeg i, (og jeg hang også litt på Sportshuset, (hvor det nå er Expert vel), like ved, men IKEA skydde jeg, av en eller annen grunn).

    Sommeren 1986.

    Den dagen, som jeg skulle dra på språkreise, til Weymouth.

    (Jeg ble dratt med av Kenneth Sevland.

    Som jeg kjente fra et sjakk/bordtennis-valgfag, på Svelvik ungdomsskole, i åttende klasse vel.

    For Sevland gikk i parallell-klassen min, (og hadde samme valgfag).

    For å si det sånn).

    Så det var to vannsengbutikker og en vannseng-fabrikk, som liksom var sprunget ut, fra min farfars trevarefabrikk Strømm Trevareindustri.

    Pluss masse lagre, boliger og byggeprosjekter.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Hva min fars stesønn Jan Snoghøj sin rolle var, i vannsengbutikken/HAJ Vannsenger.

    (HAJ Vannsenger var jo oppkalt etter han.

    For å si det sånn).

    Det veit jeg ikke.

    Men han gjorde det kanskje så bra, som kinesiolog/naturmedisiner, at han hadde kjøpt en aksjepost, i firmaet/vannsengbutikken.

    (Hva vet jeg).

    Jeg var kanskje innom vannseng-butikkene 50-100 ganger, (på 80-tallet).

    (Mest da jeg var utvekslingselev, i Drammen.

    Skoleåret 1988/89).

    Og jeg så aldri, at Jan gjorde en eneste arbeidsøkt der.

    (For å si det sånn).

    Jeg kan ikke huske å ha sett Jan, i vannsengbutikken(e), mer enn kanskje en eller to ganger.

    Men Jan var kanskje med, som en slags sjaman Durek, (eller maskot), da.

    Som de ansatte kunne ringe, hvis de hadde problemer i kjærlighetslivet, (for eksempel).

    (Noe sånt).

    Jan spleiset jo, med min far og Haldis, på det nedlagte menighetshuset, i Rødgata, (på Gulskogen).

    (Som de kjøpte av Beto A/S, i 1987.

    Var det vel).

    Der hadde Jan bolig i andre etasje, (i den tidligere ‘preste/klokker-boligen’).

    Og vannsengbutikken hadde lager, i første etasje.

    (For å si det sånn).

    Men hva grunnen var, til at HAJ Vannsenger, var delvis oppkalt, (‘J’-en), etter Jan.

    Det veit jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    HAJ Vannsenger er forresten Brønnøysundregisteret sitt navn, på vannsengbutikken, (til min far og Haldis), i Drammen.

    (For å si det sånn).

    Og jeg har også sett det navnet nevnt, i DT/BB, (via ‘Bokhylla’ vel), i forbindelse med en Jan Werner-konsert.

    (HAJ Vannsenger, (i Tordenskioldsgate 36), solgte billetter, til Jan Werner-konserten.

    Haldis var med i kor, (et Berger-kor vel), på 80-tallet, blant annet.

    Så det er mulig at hu skulle synge sammen med Jan Werner, (som del av et nytt kor).

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2015/07/pa-begynnelsen-av-80-tallet-sa-var.html

    PS 17.

    I PS-et ovenfor, så står det H. A. J. Vannsenger.

    Mens Brønnøysundregisteret vel skriver det HAJ Vannsenger.

    Så det er mulig, at Haldis kalte det H. A. J. Vannsenger.

    Og at min far kalte det HAJ Vannsenger.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Det med at Haldis kjøpte maskinparken, til Strømm Trevare.

    Det kan ha vært på grunn av, at min far, ville redde maskinene/verkstedet, fra Svelvikbanken, (som ville slå min far konkurs, i forbindelse med hans byggeprosjekt i Sandsveien, (som jeg ble dratt med litt på, sommeren 1991)).

    (Noe sånt).

    Og da, (når Haldis eide maskinene), så ville kanskje ikke onkel Håkon jobbe der mer, (som han gjorde blant annet sommeren 1991 vel).

    Og dette var muligens grunnen til, at de etterhvert begynte å leie ut snekker-verkstedet.

    (Som sommeren 1996.

    Da de leide ut til noen som produserte kjøkken der.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Det med at min fars stesønn Jan Snoghøj, blir omtalt som dansk, i norske aviser.

    Det er vel på grunn av, at han er dansk statsborger.

    Jeg trodde før, at Jan var oppvokst, på Madagaskar, (hos Haldis sin sunnmøring-ektemann Oddbjørn Humblen, som hu ble sammen med, etter at hu skilte seg fra den danske hotell-direktøren Søren Snoghøj).

    (For min far sa vel noe lignende, (på 80-tallet).

    Han sa vel at Haldis hadde bodd på Madagaskar.

    Sånn som jeg husker det).

    Men i en slags ‘podcast’, med Viggo Snoghøj.

    Så blir det sagt, at Jan og Viggo, vokste opp, (på diverse kroer, blant annet en i Vedbæk), i Danmark.

    Men om de gikk på barnehage/skole, i Danmark.

    (Eller om de bare ‘surra rundt’, på diverse kroer/hotellet.

    Før de flytta til Norge/Bergeråsen).

    Det er jeg ikke sikker på.

    Hm.

    Men det var ihvertfall sånn, at min fars stedatter Christell Humblen, muligens ikke skjønte noe, da jeg avtjente min førstegangstjeneste, (i infanteriet), fra sommeren 1992.

    For ingen av hennes danske brødre, (Jan og Viggo), hadde avtjent førstegangstjeneste, (såvidt meg bekjent).

    Så dette at jeg måtte i militæret.

    Det ble muligens som noe gresk, for min ‘stesøster’ Christell, (siden at begge hennes brødre slapp, siden at de bodde i Norge som danske statsborgere), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Mer om at Jan egentlig er dansk:

    PS 21.

    Jan er glad i konjakk:

    PS 22.

    Dette bryllupet har jeg skrevet om i Min Bok 5, (jeg har muligens skrevet at det var i Gol, men det var visst i Ål):

    PS 23.

    Det står at Jan heter Jan Christiansen Snoghøj, i PS-et ovenfor.

    Men det riktige skal være Jan Christian Snoghøj.

    Haldis, (som skilte seg fra Søren Snoghøj og gifta seg med Oddbjørn Humblen, rundt 1970), sitt pikenavn var Brekke.

    Så Jan kunne muligens ha kalt seg Jan Christian Brekke Snoghøj.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Det var mens jeg kjørte opp, (i Sierra-en), til Liatoppen fjellstue/fjellstove, (i juli 2000), at min yngre søster Pia sa til meg, (mens hennes da 4-5 år gamle mulattsønn Daniel satt i baksetet), at Nina Monsen, (som jeg debuterte seksuelt med, høsten 1988), hadde tatt selvmord.

    Dette var like ved avkjøringa til Vassfaret, (hvor vi egentlig skulle på klassetur, i niende klasse).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og da sa Pia: ‘Kjente du henne så godt da?’.

    (Noe sånt).

    Da hu skjønte at jeg ble litt sjokkert.

    (For å si det sånn).

    Men Nina Monsen var nesten som min lillesøster, (eller kusine eller omgangsvenn/lekekamerat), sammen med Christell Humblen og Gry Stenberg, (på begynnelsen av 80-tallet).

    De pleide å danse disco-dans, i stua mi, (i Leirfaret 4B, hvor jeg ble tvunget til å bo aleine), før min søster Pia flytta etter meg, tilbake til Berger.

    (Og mye mer).

    Min stesøster Christell kalte Nina Monsen for ‘Nasse Nøff’, (husker jeg).

    På den tida, (våren/sommeren 1980), som min far flytta ned til Haldis Humblen, (og lokka meg ned dit, ved å si, at det var to jenter der, på min alder, (Christell og Nina Monsen), som jeg kunne leke med).

    Og så flytta Nina Monsen til sin mor på Romsås.

    (Fra sin onkel på Bergeråsen.

    Hvor hu bodde en del år.

    Av en eller annen grunn).

    Noen måneder før min søster Pia, flytta etter vår far, ned til Haldis Humblen, (i Havnehagen, på Bergeråsen).

    (Min far flytta fra Hellinga 7B, til Haldis Humblen, (i Havnehagen), våren 1980.

    Og min yngre søster Pia, flytta til Haldis Humblen, (fra vår mor i Larvik), våren 1982.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Om Jan Snoghøj sin brud Hege Elisabeth Snoghøj f. Lund, er fra Ål/Hallingdal.

    Det veit jeg ikke.

    Men Jans mor Haldis sin slekt er ihvertfall ikke derfra.

    (Tørr jeg å si etter å ha drevet en del med slektsforskning:

    For å si det sånn).

    Og Jans far var jo en dansk hotell-direktør.

    Så farens slekt var nok heller ikke fra Hallingdal.

    Så det var nok brudens slekt, som var derfra.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Hvis ikke det er sånn, at Hege Snoghøj f. Lund, er i slekt, med en Lund, som visst har bygget om kirken, i Ål.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Ål_kirke_(Ål)

    PS 27.

    Hege Snoghøj f. Lund sine foreldre er visst fra Drammen:

    PS 28.

    Nå er det vel sånn, at mora til Hege Snoghøj f. Lund.

    Hu skilte seg, fra faren, (Harald Ferling Lund).

    (Ferling er muligens tysk, forresten.

    Noe sånt).

    Og så beholdt visst faren barna, (kan det virke som).

    (Og mora gifta seg med en Breivik(!), på Vestlandet, (i Kristiansund).

    Noe sånt).

    Og så fikk faren seg ei filippinsk kone, som het Isabel Lahorra.

    (Som han for cirka ti år siden bytta ut, med ei finsk ei.

    Noe sånt).

    Så Hege Snoghøj f. Lund og broren Morten Lund.

    De er muligens oppdratt, av hu filippinske, da.

    Så de er muligens litt filippinske.

    (For å si det sånn).

    Disse var naboer, (sånn som jeg forstod det), med Jan Snoghøj, i Rødgata.


    Jan spleisa jo med min far og sin mor Haldis, på å kjøpe, et nedlagt bedehus, i Rødgata, i 1987.

    Og høsten 1988, så kom jeg inn, på en litt gjev utvekslingselev-plass, (man måtte ha gode karakterer), i Drammen.

    Og så fikk jeg jammen meg jobb på CC Storkjøp også.

    (Ved siden av).

    Og da ville min far, at jeg skulle sove, på gulvet, (på en madrass), i stua, i ‘preste-boligen’ til Jan Snoghøj.


    Natt til annenhver lørdag, (var det vel), for jeg jobba annenhver lørdag, (eller om det var hver tredje lørdag), i tillegg til mange ettermiddagsvakter, (hver uke), på CC Storkjøp.

    (Av en eller annen grunn.

    Jeg fikk jo ikke brukt badet der så mye, for jeg hadde ikke tannbørste-plass og sånn der.


    (Og heller ikke barbermaskin, hadde jeg der.

    For å si det sånn).

    Så jeg vet om min far tenkte så langt, (eller hva man skal si).

    Hm).

    Og den første gangen jeg tok bussen dit, (til Rødgata).

    Så møtte min stesøster Christell, (Jan sin yngre halvsøster), meg, på bussholdeplassen.

    Og så dro hu meg med, til Rødgata-leiligheten, (til Jan Snoghøj), da.

    (Etter ‘ordre’, fra min far, vel.

    Noe sånt).

    Men det var ikke sånn, at Christell chilla der, (dette var et par måneder før hu fylte seksten vel), sammen med meg, og bestilte pizza og leide video, (for eksempel).

    Neida.


    Hu dura bort, til Hege Lund, (som hu het da), og de.

    Og lot meg sitte aleine igjen, hele kvelden, (i den for meg fremmede leiligheten), og se på TV.

    Noe som var greit, (for å si det sånn).

    Og jeg møtte nokså ofte Hege Lund ‘her og der’, det året jeg var utvekslingselev, (skoleåret 1988/89), i Drammen.

    (Min søster Pia hang noen ganger sammen med henne).

    Og Christell dro meg med, (en gang dette skoleåret, muligens nyttårsaften), til sin arbeidsplass, (Casa Leonardo, på Gulskogen-senteret, et par steinkast unna Jan sin leilighet).

    (Hu ønsket å vise meg hvordan de telte kassene der, (på en ‘super-enkel’,  men litt luguber måte, må man vel si).


    Kunne det virke som).

    Men Christell dro meg aldri med, bort til Hege Lund og de, (som bodde et steinkast unna Jan sin leilighet, kan det vel ha vært).

    Og det lurte jeg litt på, hvorfor Christell bare stakk, (uten å be meg med, eller chille sammen med meg, i den for meg nye leiligheten).

    Men det kan ha vært på grunn av, (tenker jeg nå), at Hege Snoghøj f. Lund og de, liksom var ‘pakkiser’.

    Og derfor så ville ikke Christell dra med meg.

    For hu var litt flau, på grunn av disse ‘Lund/Lahorra-pakkisa’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Og da Christell kom hjem, fra de Lund-folka.

    Så begynte hu å kjefte på meg, (sånn som jeg husker det).

    For jeg hadde ringt til kontakt-telefonen, (80-tallets svar på chatting), mens hu var hos Hege.

    (Noe sånt).

    Og det var ikke lov da, (forklarte Christell).

    Men da burde de kanskje hatt, en sånn hustavle der.

    Hvor det stod, at det kosta en krone, å bruke tastafonen.

    (Noe sånt).

    For det hadde ikke noen sagt til meg, at jeg ikke fikk bruke telefonen der.

    (For å si det sånn).

    Jeg hadde som regel ikke noen problemer, med å komme meg på jobb, på CC Storkjøp, på lørdager.

    Selv om jeg sov på Bergeråsen, (i Leirfaret 4B), som vanlig.

    Så man kan kanskje lure på, hva poenget var, med at jeg skulle sove over, hos Jan.

    Jeg trodde nok, at min far, også eide en del, av Jan sin leilighet.

    (Siden at han kunne bestemme dette.

    For å si det sånn).

    Men fra DT/BB, (på ‘Bokhylla’), så ser det ut som, at Jan eide hele andre etasjen selv.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Min far sa til meg, etter at jeg fikk deltids-jobb, på CC Storkjøp, (høsten 1988).

    At det ville aldri Jan og de ha klart, (å få en sånn jobb).

    (Noe sånt).

    Men Christell jobba jo på Casa Leonardo.

    Dette var en gave-butikk, på Gulskogen Senter.

    Og hvordan hu fikk den jobben, det veit jeg ikke.

    Men jeg har funnet en stillings-annonse, for den butikken, i Aftenposten, (gjennom deres online-arkiv).

    Men det var vel for en heltids-jobb.

    Og Christell jobba vel deltid.

    (Ved siden av videregående i Holmestrand).

    Og som nevnt ovenfor, så viste Christell meg, (en gang), hvordan hu telte kassa.

    (Av en eller annen grunn).

    Hu telte kun sedlene, og myntene fikk ligge uopptelte.

    (De myntene fikk de lov til, å bruke, på en kopp kaffe, hos en eller annen kafe i senteret, (dette var skoleåret 1988/89, og ingen hadde hørt om Starbucks for eksempel), eller noe lignende.

    Når de hadde pause.

    Fortalte Christell).

    Men på CC Storkjøp så skulle hver eneste 10-øring telles.

    (For å si det sånn).

    Og så regnet man ut diffen.

    Noe man vel ikke gjorde, på Casa Leonardo.

    Så Casa, (som Christell kalte det), tok egentlig ikke et konvensjonelt kassaoppgjør, (om kvelden).

    De bare sendte sedlene sine, til banken.

    (For å si det sånn).

    Og hvorfor Christell viste meg dette, det veit jeg ikke.

    Men min far var nokså ofte innom CC Brakerøya, rett etter stengetid.

    Og så maste han på meg, (gjennom et gitter), om å forte meg, (med å telle kassa).

    (Som om han var Hitler.

    Eller noe lignende).

    Men når vi var ferdige med å telle kassene der, så hendte det, at vi skulle hjelpe med noe annet arbeid og.

    Så jeg kunne ikke selv bestemme når jeg var ferdig.

    Dette var det CC Storkjøp sine sjefer, som bestemte.

    (For å si det sånn).

    Og jeg hadde ikke bedt min far, om å hente meg, (Haldis venta i bilen, og jeg måtte ligge bak i varebilen, på veien hjem).

    Jeg tok heller bussen hjem, framfor å få ‘mongo-skjenn’, fra min far, fordi at jeg telte kassa, på den måten, som mine CC Storkjøp-sjefer, ba meg om.

    Og Casa Leonard kalte seg visst, et verdenskjent firma, (eller noe lignende).

    (I den nevnte stillingsannonsen).

    Men det var muligens noe tull.

    (Hvis ikke så kunne man vel muligens ha kjøpt masse gamle Casa-skilt, på Ebay, osv.

    Skulle man vel tro).

    Jeg lurer nå på, om Casa Leonardo, kan ha vært min fars forretningsforbindelse Justnes, sin geskjeft.

    (Muligens i kompaniskap med min far).

    Justnes var sørlending, (sånn som jeg husker det).

    Og på midten av 80-tallet, så fortalte Justnes min far og meg, (på tunet mellom Roksvold 1/bolighuset og Roksvold 2/fabrikken), at han var den personen, som hadde importert leken Water Snake, til landet, (på begynnelsen av 80-tallet).

    (En leke som ble nesten like kjent, som Rubiks Kube, (en stund).

    Må man vel si.

    Selv om det vel var en del skriverier, i pressen.

    Om at den Water Snake-leken var litt skummel.

    For når det gikk hull på det leketøyet.

    Så rant det ut vann, fra Asia.

    Og det vannet var ofte fullt av bakterier, (ifølge pressen).

    Noe sånt).

    Og Casa Leonardo hadde postadresse, i Tvedestrand, (stod det vel, i den nevnte stillingsannonsen).

    Og Christell var jo bare 14-15 år, da hu begynte, på Casa.

    (Jan flytta vel inn i Rødgata, en eller annen gang, i 1987.

    Og Christell fylte femten, i november 1987.

    Jeg vet ikke akkurat når Christell begynte på Casa.

    Men hu hadde jobba der en stund, skoleåret 1988/89, (da hu dro meg med dit).

    Virka det som).

    Og så unge folk, er det vel ikke vanlig, å ansette.

    (Rimi ville ikke ha ansatte folk under femten år, husker jeg at distriktsjef Anne Kathrine Skodvin en gang sa til meg.

    For da var det barnearbeid).

    Så litt rart, å ansette ei på femten, i en litt obskur/bortgjemt gavebutikk.

    (Må man vel si).

    Så det var muligens sånn, at eieren av Casa, var min fars bekjente Justnes.

    Og at Christell hadde fått den jobben, gjennom min far.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Her er mer om dette, (fra Tromsø 10. november 1983):

    https://www.nb.no/items/217a39f980b446318265219655a84234?page=1&searchText=”water%20snake”

    PS 32.

    Christell sin butikkdame-kollega, (som var på Casa, da Christell viste meg hvordan de telte kassa), var visst nygift:

    PS 33.

    Christell sin nygifte gavebutikk-ekspeditrise-kollega, var visst fra Finnmark:

    PS 34.

    Mer om leketøyet til Justnes:

    PS 35.

    Det at min far, var som Hitler.

    Da han skulle hente meg, på CC Storkjøp, skoleåret 1988/89, (selv om jeg ikke hadde bedt han om å hente meg).

    (Han maste da, (gjennom et gitter), om at jeg måtte kjappe meg, med å telle kassa.

    Selv om det fantes en instruks, for hvordan man skulle telle kassa.

    Og de andre kassafolka, satt også og telte, da min far kom og maste.

    Min fra kjente vaktmesteren der, (må det vel ha vært), fra tidligere på 80-tallet, (da hans samboer Haldis Humblen jobba på CC Elektro, (og min far hadde også levert køyesenger/kanesenger, til CC Møbler, eller hva den butikken het)).

    Så vaktmesteren slapp min far inn på senteret.

    Selv om det egentlig var etter stengetid.

    For å si det sånn).

    Det kan ha vært, at min far, var alkoholiker.

    Og at han lengta hjem, til øl-en sin.

    Min far begynte forresten, å drikke, allerede på jobb, (i andre etasje, (hvor de hadde kjøkken osv.), i vannsengbutikk-bygget).

    (Husker jeg).

    Og han pleide også å drikke, i bilen, (mens han kjørte), på vei hjem til Bergeråsen, (skoleåret 1988/89).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Det å telle kassa, er en slags kunst, (må man vel si).

    Og hvis man teller for kjapt, så teller man kanskje feil.

    Og da får man diff.

    Og man må telle kassa, på nytt.

    Og da tar det jo lenger tid.

    Så når det gjelder å telle en kasse.

    Så må man telle så godt man kan.

    Og ikke så kjapt man kan.

    (Vil jeg si).

    Og jeg telte alltid kassa, så godt jeg kunne, (vil jeg si).

    Så det ble som noe meningsløst, for meg.

    Når min far kom og kjefta/masa/hersja, om at jeg måtte kjappe meg.

    Jeg bestemte heller ikke, når arbeidsdagen min var ferdig.

    De som ble først ferdige, med å telle.

    De ble satt til å fylle opp potetgull osv., noen ganger, (var det vel).

    Og noen ble satt til å ta flaskebordet, vel.

    Og noen ble satt til å rydde paller, kanskje.

    Sånne ting.

    Så jeg var veldig underordnet mine sjefer, på CC Storkjøp.

    Og jeg gjorde vel alltid så godt jeg kunne.

    (Vil jeg si).

    Så det at jeg liksom skulle kjappe meg, og bli ferdig kjempefort.

    Da skjønte ikke min far hvordan en middels/stor matbutikk var organisert/drevet.

    (Vil jeg si).

    Så min far ble som en idiot/tosk da, (husker jeg, at jeg syntes).

    (Noe sånt).

    Og det var vel også sånn, at jeg mest ble brukt, i kassa.

    Så jeg hadde kanskje større kasser, (som tok lenger tid å telle).

    Og da min far dreiv og hersja der, så hadde jeg kanskje jobba der, i noen uker/måneder.

    Mens andre kassafolk, kanskje hadde jobba der, ti ganger så lenge.

    (Noe sånt).

    Så hvis jeg ble sist ferdig med å telle, så ville ikke det vært noe rart, (synes jeg).

    Men det var vel ikke sånn, at jeg var noe treigere, (med å telle), enn de andre kassafolka.

    Det var vel heller omvendt, (tror jeg).

    Men jeg gikk det siste året på handel og kontor.

    Og jeg var nok mest fokusert, på det at vi jobbet med kundeservice, osv.

    Så det var ikke sånn, at jeg prøvde å bli verdensmester, i å telle kassa heller.

    Det tror jeg ikke, at kundene brydde seg så mye om.

    (For å si det sånn).

    Om ‘deres’ kasserer telte kassa raskest, (eller ikke).

    De brydde seg nok om, at man var høflig, og at man slo inn riktige priser, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe som ikke var så lett der.

    For dette var før scannerne kom.

    Og de gadd ikke å prise varer som stod på paller/halvpaller/kvartpaller, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg visste ikke at faren til min tidligere klassekamerat Lene Andersen, (fra Berger skole, Svelvik ungdomsskole og Sande videregående), pleide å klippe håret, hver fjortende dag. Like etter at jeg flytta tilbake til min far, på Berger, høsten 1979, så leste jeg i en avis eller et ukeblad, (borte hos min farmor og farfar på Sand, hvor vi hadde trevarefabrikk), at man burde klippe håret hver femte uke, (i en annonse, fra et slags frisør-forbund, eller noe lignende)

    https://www.facebook.com/groups/266282843489204/

    PS.

    Og da jeg bodde i Oslo, (hvor jeg bodde fra 1989 til 2004), så pleide jeg å klippe håret en gang i måneden, husker jeg, for jeg hadde dette med hver femte uke i bakhue, og så klipte jeg meg litt oftere, siden at jeg bodde i en hovedstad, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg prøvde å søke hos Nasjonalbiblioteket, (i deres store samling av norske aviser osv.).

    Men de har visst ikke digitalisert de ukebladene, som min farmor pleide å kjøpe, (Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad).

    (Norsk Ukeblad slutta hu forresten å kjøpe etterhvert.

    For hu fikk låne det av et eldre ektepar, som bodde et steinkast unna, og som hadde en ‘Labbetuss-bikkje’.).

    Så det er mulig, at folk klipte seg oftere, på 50/60-tallet.

    Og så slutta de å klippe seg, (mer eller mindre), på 70-tallet, (under ‘hippie-tida’).

    Sånn at frisørene måtte sette inn annonser, i ukeblader osv., angående at folk burde begynne å klippe seg, litt oftere.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min tidligere klassekamerat Tim Jonassen, (fra Gjerdes videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89).

    Han fikk forresten negative kommentarer, (husker jeg), fra jentene i klassen, (det kan muligens ha vært Giske og/eller Eli).

    (Av en eller annen grunn.

    Hm).

    Om at han klipte seg så ofte, (i en sidegate til gågata i Drammen vel, den samme frisøren som gjorde om min frisyre, om til pigg-sveis, noen uker/måneder tidligere).

    Så Tim klipte seg muligens så ofte som annenhver uke.

    (Som Lene Andersen sin far.

    Som døde, på andre halvdel av 80-tallet.

    Og da sa forresten min yngre søster Pia, (som også har sagt mye rart, om blant annet onkel Håkon, (og sin svenske ‘svoger’ Mattias), noe jeg blogga om, for noen dager/uker siden).

    At Lene Andersen ikke syntes at det gjorde noe, at hennes far døde, for hu brukte uansett så mye svarte klær.

    Noe jeg ikke hadde lagt noe særlig merke til, forresten.

    (Lene Andersen hadde vel mer, en ‘mainstream’ H&M/Cubus-stil.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Så dette var muligens noe tull fra min lillesøster Pia.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Vanligvis så satt Lene Andersen litt bak meg, i klasserommet, (skoleåret 1988/89).

    Men i markedsførings-timene.

    Så ville vel alltid Jan Ivar Lindseth be meg, om å sette meg, ved siden av han, bakerst i klasserommet.

    (Hvor han pleide å sitte, helt for seg selv, (for å si det sånn).

    Med ledige plasser, både ved siden av seg, og foran seg, vel.

    Hvis jeg ikke husker feil.

    Vi var kanskje ikke fullt 30 elever i klassen, (som det muligens var pulter til), i felles-timene.

    Det er mulig at vi bare var 27 elever, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Og da, så ville jeg få Lene Andersen og Elin Johansen, (to feminine/deilige/pene/jålete ‘teen-babes’, (med masse/myke pupper og lår), må man vel si), litt foran meg, (og til siden).

    Og så ble det ‘felles-timer’ igjen, (etter markedsføringstimene).

    Og da ville jeg noen ganger, (muligens fordi at Lindseth ville det), sette meg rett foran Jan Ivar Lindseth, (istedet for helt fremst, hvor jeg vanligvis satt, i ‘felles-timene’, når klassen ikke var delt, i markedføring/regnskap).

    Og da ville jeg ha Lene Andersen, på min venstre side, (på den andre siden av en midtgang, der hvor læreren gikk, når han/hun skulle sette seg, ved kateteret).

    Og en gang jeg satt sånn, (skoleåret 1987/88), så skrøyt Lene Andersen, av min genser.

    Og det var en svart strikkegenser, med diamanter, (formet som ruter-tegnet, i kortstokken), i alle regnbuens farger.

    Som jeg hadde fått av min mor.

    (Strikkegenserne jeg fikk av min mor, kunne vanligvis ikke nevnes.

    For de så vanligvis veldig hjemmestrikkede/amatør-aktige ut.

    Men denne genseren hadde min mor, nok enten kjøpt, i en butikk, eller på Husfliden.

    Noe sånt.

    Og jeg hadde ikke så mye klær, på den tida.

    Jeg gikk som regel i min fars kortermede sommer-skjorter, på Sande videregående.

    For de skjortene hadde av en eller annen grunn endt opp, oppe hos meg, i Leirfaret 4B.

    For å si det sånn.

    Og jeg pleide bare å gå i, de klærna, som jeg hadde for hånden, (eller hva man skal si).

    Før jeg begynte å kjøpe noen Ball/H&M-gensere, (i Drammen), litt seinere dette skoleåret, (var det vel).

    Noe sånt).

    Så Lene Andersen likte svarte klær, (på andre), kunne det virke som.

    Men den, (fra 80-tallet), som hadde en svart ‘plain’ bomullsgenser, (til 100 kroner kanskje), som sin favoritt-genser.

    Det var min søsters Røyken-venninne Monica Lyngstad.

    (Husker jeg at hu fortalte meg en gang, på en slags fest, (som min søster Pia dro meg med på), i Drammen.

    Skoleåret 1988/89).

    Og ikke Lene Andersen.

    (For å si det sånn).

    Lene Andersen likte nok mer feminine/jålete klær, (enn veldig enkle svarte plagg), hvis jeg skulle tippe.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Selv om Lene Andersen og Elin Johansen, var to deilige/pene teen-babes.

    Så var det også mange andre pene damer, i den klassen.

    (Søttenårs-alderen er nok en bra tid, for damer.

    Ihvertfall når man er i den alderen selv).

    Kristin Sola var litt som en valkyrie kanskje.

    Med atletisk kropp, (hu drev visst med friidrett, har jeg funnet ut seinere), og blondt hår.

    (Og hu hadde også, ei deilig ‘brunette-venninne’, som var et år yngre vel, (og som hu spleisa på å leie solseng sammen med), fra Sande/Kleiverhagan).

    Og Line Nilsen var veldig ‘fit’.

    Det var vanskelig å finne noe å sette fingeren på, når det gjaldt hennes utseende, (må jeg si).

    Hu var ikke for høy og ikke for lav.

    Pen med lyst hår.

    Ikke noe fett, og ikke for kraftig og ikke for tynn.

    (Hu spilte fotball, (for Svelvik IF), vel).

    Og med faste/store/runde pupper vel, (vi dro på klassetur til Sandvika-stranda, våren/sommeren 1988, og hu solte seg toppløs).

    Men det var muligens vanskelig, for tenårings-jentene, å måle seg, mot hu fra parfymeriet i Sande.

    (Som var i midten av 20-åra, vel).

    Hu sa selv en gang, (da jeg traff henne, med svampen, som vi tenåringene noen ganger kasta rundt).

    At hu ikke var en ‘porselensdukke’.

    Men hu ligna muligens litt på en porselensdukke.

    (Selv om hu hadde vært i en bilulykke).

    Med pent ‘fotomodell-ansikt’, pene tenner, lange/slanke bein, og svart/mørkt hår.

    (Anette fra Selvik, (ei med en litt ‘fjortiss-aktig’ kropp), var misunnelig på håret til ‘Porselensdukka’, husker jeg at hu Anette sa en gang, (til Porselensdukka), mens jeg satt like ved, for jeg hadde pulten foran Porselensdukka, (til vanlig, når klassen ikke var delt).

    For hu Anette hadde så istykker-stelt hår, (sa hu), mens hu Porselensdukka visst hadde perfekt hår, da.

    Noe sånt.

    Og hu Porselensdukka hadde vel også sexy kropp, over beina, (sånn som jeg husker det).

    Så en porselensdukke, ville nok ha vært stolt, hvis den hadde sett ut, som hu ‘Porselensdukka’, (som visst jobba, på et parfymeri i Sande, (sa folk), og hu kjørte noen ganger inn til Drammen, etter skolen, og da satt ofte vår klassekamerat Ove Reiersrud på, (siden at han var fra Drammen), og jeg satt også på, en eller to ganger, sånn som jeg husker det)).

    Så å gå i den klassen, (det andre året, på handel og kontor), var nesten som å være tilskuer, på en missekonkurranse, (eller noe lignende).

    (Må man vel si).

    Så man ble kanskje litt bortskjemt, (når det gjaldt å ha pene/vakre damer rundt seg).

    Og det var vel ikke sånn at jeg angra på, at jeg valgte å gå på handel og kontor, (når jeg gikk i klasse sammen med alle disse vakre damene), må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg lurer forresten på, om hu ‘Porselensdokka’, het Heidi.

    (Noe sånt).

    Men jeg tørr ikke å si det sikkert.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg lurer på om hu her, (som jeg fant på Lene Høydahl f. Andersen sin Facebook-side), kan være Porselensdokka:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Min fars kamerat Viggo Engebretsen, (fra Berger og Furuset), har visst også solgt senger for min far/Strømm Trevare

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Jeg bodde jo hos min mor, i Larvik, fra 1973 til 1979, (fra jeg var tre til jeg var ni år).

    Og en gang, som jeg var på besøk hos min far, i Hellinga 7B, på Bergeråsen.

    (Hvor min far bodde, på andre halvdel av 70-tallet).

    Så var ikke Atle og ‘Priscilla’ der.

    Men Viggo Engebretsen og hans to stesønner Rune Kraft og lillebroren, var der.

    Og da følte jeg meg litt fryst ut, (husker jeg).

    Men jeg fikk tigget til meg, et hobby-blad, (som var svensk vel), med en slags gyro/helikopter-leke i, (som ikke var batteri-drevet, men man skulle dra i en snor, og så føyk noen ‘plast-rundinger/hjul’ avgårde, mens de snurret raskt rundt).

    (En dag vi handla mat i Drammen, vel.

    Noe sånt.

    Dette var muligens på varemagasinet Lyche.

    Min far prøvde muligens å få tak i deler til bilbanen, (eller om han skulle kjøpe noen plater).

    Noe sånt).

    Og den leken lekte jeg med, (i sommervarmen), i Hellinga da, (husker jeg).

    Og en annen gang, som Pia og jeg var, i Hellinga, (på 70-tallet).

    Så var min fars kjæreste fra Jæløya der, (husker jeg).

    (Dette var vel i 1975 kanskje.

    Noe sånt).

    Og en tredje gang, (litt seinere på 70-tallet), så var min fars ‘Bislett-kjæreste’ Margrete der, (husker jeg).

    Og en fjerde gang, så var det ei brunette vel, fra Drammen, (som min far kjørte innom), som var der.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg lurer på om dette er min fars tidligere kamerat Atle, (og dem). Fra Aftenposten 20. november 1968

    PS.

    Jeg huska at Atle, (og hans unge samboer-dame), kjøpte køyesenger, (cirka ti senger av gangen vel), av min far, (og vår slektsbedrift Strømm Trevare), rundt 1979/1980.

    Og Atle og de hadde også en bygård, (som de solgte, mot rett til å få bo der gratis mm.), på indre vestkant, (i Oslo).

    Og det telefonnummeret, (46 13 46), har også drevet med køyesenger, (og caravaner).

    Noe som stemmer med Atle.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette, (fra Aftenposten 11. januar 1979):

    PS 3.

    Enda mer om dette, (fra Aftenposten 4. mars 1987):

    PS 4.

    Min far og onkel Håkon.

    De prata en gang om Atle, i en pause, fra verkstedet, (Strømm Trevare).

    Og da sa de, at Atle hadde rappa strøm, fra en bensinstasjon.

    En gang, som de dro, med campingvogner, (var det vel muligens), til Vestlandet, (eller noe lignende), på 60/70-tallet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    I PS 3, så finner man telefonnummeret 32 36 96.

    Og når man søker på det nummeret, så finner man også telefonnummeret 84 79 38.

    Og når man søker på det nummeret, så finner man blant annet Neptun Trading, (som min far eide sammen med tre kompanjonger, (muligens Atle og to til da)).

    Og det ser også ut som, at Atle sitt caravan-firma, het Autocaravan A/S.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Det kan kanskje ha vært sånn.

    At Carry, (som jeg blogga om, i en av de forrige bloggpostene), bare var tull.

    Og at det egentlig var Atle, som satt der, (med helskjegg), i stua i Uelands gate.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Atle var visst litt surrete som gutt, (fra Aftenposten 7. august 1954):

    PS 9.

    Min far, (eller om det var en av hans brødre).

    Sa forresten til meg, (på begynnelsen av 80-tallet).

    At Atle pleide å ligge, under bilen sin, om kveldene, i helgene, og late som at han mekka bilen, mens han egentlig så oppunder skjørtene, til kvinnfolka, som gikk forbi.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Mora til Atle var visst også litt surrete, (fra Aftenposten 9. februar 1951):

    PS 11.

    Atle satt visst inn, noe sånt som hundre annonser, for køyesenger, (lignende av den i PS 2), i løpet av et par år.

    Men Atle hadde bare en leilighet, (i den nevnte bygården).

    (Og ikke noe butikk).

    Atle bodde i den ene oppgangen, (med sin Priscilla Presley-aktige samboer/partner/kone).

    Og mora bodde i den andre oppgangen, (sånn som jeg husker det).

    (Jeg pleide å være med min far, til Atle og ‘Priscilla’, noe sånt som 5-10 ganger, (rundt 1979/1980).

    Og da jeg besøkte min far, (mens jeg fortsatt bodde hos min mor), på midten av 70-tallet.

    Så lå jeg noen ganger i en sofa, (ved TV-en), i min fars stue i Hellinga 7B, (mens min far lå på det eneste soverommet, muligens sammen med min lillesøster Pia).

    Og Atle og ‘Priscilla’, lå da på en annen sofa, (ved kjøkkenet), og lagde ‘koselyder’, (som Atle kalte det, koselyder var noe alle hadde, sa Atle).

    Og noen ganger, når Atle ikke var hjemme.

    Så venta vi, hos mora.

    Som kanskje var flinkere med gjester, enn når ‘Priscilla’ var aleine hjemme, (mens vi venta på Atle).

    For jeg tok da en gang et lakrisdrops, (fra Taveners vel), fra en skål eller åpnet boks, (på salongbordet), noe jeg kanskje var vant til, nede hos Haldis.

    For jeg var sulten, og vi bare satt der, (rundt stuebordet), uten at noe skjedde.

    (Atle lå kanskje og purka.

    Noe sånt).

    Og da skjente ‘Priscilla’ på meg.

    Og sa at de dropsene kun var for gjester.

    (Noe sånt).

    Så ‘Priscilla’ trodde at hu var mora mi, da.

    Noe sånt).

    Så det er mulig, at Atle, bare hadde køyeseng-eskene, i bilen.

    Og når folk kom for å hente de, så henta han en køyeseng-eske, i bilen, da.

    (Noe som kanskje virka litt lugubert/rart.

    Og Atle skrev jo, (i annonsene), at sengene var direkte fra produsent.

    Men de lå kanskje, en uke eller måned, i bilen, da.

    For å si det sånn.

    Hvis han ikke hadde, et rom i leiligheten, hvor han oppbevarte sengene midlertidig, da.

    Hm.

    For hvis sengene lå i bilen, (jeg lurer på om det kan ha vært en Chevy Van, men jeg det kan kanskje også ha vært en lignende japansk/europeisk bil).

    Så kunne de kanskje slå seg, hvis det ble kaldt.

    Men min far lagret materialene utafor verkstedet, (under grønne presenninger).

    Så plankene hadde kanskje slått seg, fra før.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det som skjedde, var at Atle klagde på, at det mangla en skrue, i en av skrue-posene, til køyesengene.

    (Det var min arbeidsoppgave å pakke skruer.

    En arbeidsoppgave jeg overtok, etter onkel Håkon, vel.

    Da jeg flytta fra min mor til min far.

    Høsten 1979).

    Og det kan ha vært, at ‘Priscilla’, tok ut en skrue.

    Siden at jeg hadde tatt et drops.

    (Tenker jeg nå).

    Og jeg mente da, at det muligens var en skrue-pakke, som Håkon hadde pakka.

    (For Håkon pleide å bruke tre stifter, for å lukke skrue-posene.

    Mens jeg brukte fire stifter.

    Man satt på ‘verksted-kontoret’ og pakka skruer, ved et gammelt/slitt skrivebord.

    For å si det sånn).

    Og etter det, så slutta Atle, å kjøpe senger, fra min far.

    Og min far begynte å levere sengene selv, (og sette inn annonser selv, i avisene).

    (For å si det sånn).

    Jeg tenkte ikke over da, at Atle hadde satt inn annonser, (som min far gjorde, på første halvdel av 80-tallet).

    (Det tenkte jeg først på, i går).

    Og om min far og Atle konkurrerte mot hverandre, en stund.

    (Ved at begge satt inn lignende annonser).

    Det kan man kanskje lure på.

    Det kan vel ha vært sånn.

    Men det er kanskje mer sannsynlig, at min far, i disse årene, (fra 1978 til 1980), fokuserte på å lage sengene.

    Og så måtte han i tillegg annonsere og levere senger, (noe Atle tidligere hadde gjort), fra 1980 deromkring.

    (Og før 1978 cirka, så lagde de ikke køyesenger.

    Men da drev min farfar Øivind og lagde elementer for Jensen-madrasser, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jeg husker at min far, (rundt 1980), viste meg, (i et regnskap, som lå på kontoret, i ‘Ågot-huset’), at han og onkel Håkon, tok ut 800 kroner hver, i lønn, i uka.

    (Dette økte til 1000 kroner etterhvert.

    Viste min far meg).

    Og det stod ikke noe om, at Atle også fikk lønn.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så Atle hadde sin egen geskjeft, (vil jeg si).

    Så når Atle skrev i annonsene sine, at sengene var direkte fra produsent.

    Så var det muligens litt misvisende, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Det var også sånn en gang.

    (På begynnelsen av 80-tallet).

    At min fars kusine Marit, (må det vel ha vært), på Rosenhoff/Carl Berner.

    Hu sa til meg, at hu hadde vært kontordame, (eller om hu sa telefondame), for min far.

    Og at hu hadde tatt imot bestillinger.

    (Antagelig på køyesenger).

    Og det må vel ha vært, at hu tulla.

    For det var åpenbart Atle, som solgte disse køyesengene, (fra et Oslo-telefonnummer).

    Så det er mulig, at Atle bare fylte bilen, (med køyesenger), noen få ganger.

    (Blant annet den gangen jeg husker, (da jeg tilfeldigvis var nede på verkstedet), i 1980 deromkring).

    Og at han ellers bare tok imot bestillinger, per telefon.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Det kan også ha vært sånn, at det var mora til Atle, (på Skarpsno).

    Som sa til meg, at hu hadde vært telefondame, for min far.

    (Det stemmer vel bedre.

    Med køyeseng-annonsene, (som den i PS 2), osv.).

    Min far var ofte innom, 5-10 forskjellige steder, på disse kjøreturene sine/våre, inn til Oslo.

    Så man kunne nesten bli surrete, av mindre.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Grunnen til at min far, (var det vel), fikk mora til Atle, til å ta imot bestillinger, (på køyesenger).

    Det kan ha vært, at min far, ikke ville, at kundene, skulle prata, med min farfar Øivind.

    Min farfar fikk raseriutbrudd, hvis noen ringte, mens vi åt middag, (klokka 13).

    (‘Skjønner dem ikke at vi eter klokka et’, (eller noe i duren).

    Pleide min farfar å si/rope da.

    Før han gikk fra bordet for å svare telefonen).

    Så det hadde kanskje vært lurere, å spist middag, klokka 16.

    Og så heller tatt lunsjpause, (en eller to av gangen), klokka 12/13.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Den gangen, (i 1980 deromkring), som jeg var nede på verkstedet, (for å pakke skruer, eller noe lignende).

    Og Atle kom, (sammen med ‘Priscilla’), for å fylle opp bilen, med køyesenger.

    Så hadde Atle med seg, en liste, med 8-10 klager, på sengene.

    Så Atle, (som var min fars mangeårige kamerat), begynte plutselig å lage helvete, (kunne det virke som).

    Så Atle hadde muligens blitt forbanna, (på grunn av et eller annet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Hvis det hadde vært sånn, at Atle pleide å dukke opp, (på Strømm Trevare), en gang i uka cirka.

    For å fylle opp bilen med køyesenger.

    (Som han kjøpte av min far og de).

    Så ville jeg nok ha visst det, (vil jeg si).

    (For min farmor Ågot, pleide å ‘kringkaste’ om.

    Hvis noen dukka opp der).

    Så det er mulig at dette, (at Atle var på verkstedet for å kjøpe senger), bare var noe tull, (som han kun gjorde noen få ganger).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Hvis mora til Atle, gikk rundt med noe sånt her rundt halsen, utafor ymse adresser, på sine yngre dager, (noe man kan se mer om i PS 10), så kan man kanskje lure på, hva hu egentlig jobba med, (før hu ble min fars telefondame):

    PS 20.

    Det var forresten sånn.

    At en gang, da jeg var 9-10 år gammel.

    Så dro min far meg med, til Atle, (på Skarpsno).

    Og der var også min fars brødre Runar og Håkon.

    (Eller om det bare var en av de).

    Og vel også ‘Priscilla’, da.

    (For å si det sånn).

    Og de voksne ville, at jeg skulle høre på Stompa.

    (På Atle sitt stereoanlegg, (han er vel hifi-entusiast, som min far og hans yngre bror Håkon).

    Med noen høretelefoner, som minna om de hørselverna, som min far og de brukte, nede på snekkerverkstedet/Strømm Trevare).

    Og da satt jeg, ved ‘lakrisdrops-bordet’.

    Og hørte på Stompa.

    (På kassett eller lydbånd).

    I en time, kanskje.

    Mens de voksne snakka og lo, (rundt meg), da.

    Noe som var en litt merkelig opplevelse, (må jeg si).

    (For jeg så bare noen tryner som lo/prata.

    Og jeg kunne ikke høre hva som ble sagt, da.

    For å si det sånn).

    Og det er også mulig, at det var sånn, at jeg ble satt til å høre på Stompa, også en annen gang, som jeg ble dratt med til Atle.

    (Mener jeg sånn halvveis å huske).

    Så det er mulig, at min far og Atle og de, skulle snakke, om noen seriøse/hemmelige greier, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Det var også sånn.

    At den første personen, som jeg visste om, som hadde digitalt armbåndsur.

    Det var Atle.

    Og dette var i min fars leilighet, (i Hellinga 7B), rundt midten av 70-tallet, (muligens i 1976 eller 1977).

    (Noe sånt).

    Det armbåndsuret hadde kun timer og minutter, (sånn som jeg husker det).

    (Og hadde sølvfarget reim osv., vel).

    Og jeg hadde vel ikke engang hørt om quartz-ur, da jeg så at Atle hadde sånn klokke.

    Så dette var som noe artig/morsomt, (det med klokka til Atle).

    (Vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Det var også sånn.

    At min mor, i perioder, på 70-tallet, nekta meg, (og min lillesøster Pia), å besøke min far.

    (For min far skyldte min mor penger.

    Det var snakk om penger, som min far skulle betale min mor, siden at Pia og jeg bodde, hos vår mor.

    Og det var vel, en slags lovbestemt støtte, som det var snakk om.

    Barnebidrag, heter det kanskje.

    Noe sånt).

    Og så var det sånn, at da jeg, (og Pia), endelig fikk besøke vår far igjen.

    (Etter X antall måneder/år).

    Så sa Atle unnskyld for, at han og min far, hadde slitt ut bilbanen min.

    (Noe sånt).

    Og jeg visste ikke at jeg hadde noen bilbane engang.

    Men den hadde visst min far kjøpt til meg, i julegave, på et tidspunkt, som min mor nekta meg, å besøke min far.

    (Noe sånt).

    Og jeg brydde meg ikke så mye om, at bilbanen var ødelagt.

    Jeg var bare glad for, å være tilbake igjen, på Berger.

    For det var nesten noen slags fronter, mellom min mor og meg.

    (Mye på grunn av skilsmissen kanskje.

    Jeg ønsket ikke å flytte fra Berger.

    Men min mor hørte ikke på meg.

    For jeg var bare tre år.

    Var det vel).

    Men etterhvert, (etter at jeg flytta tilbake til min far/Berger, høsten 1979).

    Så dro min far og jeg innom Lyche varemagasin, i Drammen.

    Og kjøpte nye deler, (‘metall/kontakt-tråd’, som var utslitt, til å ha under bilene, osv.).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Høyre sier at kommunene kan samarbeide om rådhus. Mener de da at de skal slåes sammen, eller mener de at to kommunestyrer kan dele det samme rådhuset? Dette blir tull, (må man vel si). En kommune trenger strengt tatt ikke rådhus, (Svelvik kommune fikk ikke rådhus før på 80-tallet). Og hvis de slår seg sammen med en større kommune, så forsvinner identiteten og lokaldemokratiet, (husker jeg fra da Strømm ble del av Svelvik, på 60-tallet). Og hvis en kommune først slår seg sammen, (med en større kommune), så er det vel ingen vei tilbake. Så dette blir som noe svada, fra Høyre, (må man vel si)

    https://www.dagbladet.no/nyheter/halvparten-av-kommunene-er-for-sma/71065690

    PS.

    Jeg var ikke født, på 60-tallet.

    (Da Svelvik og Strømm slo seg sammen).

    Men jeg husker at min farfar, på begynnelsen av 80-tallet, satt som en ‘idiot’, i stua si, (på Sand, i Strømm), og sa: ‘Det heter Strømm’.

    (Flere ganger).

    Og da lo jeg nesten, (jeg var da cirka ti år), husker jeg.

    For Strømm var det bare fabrikken vår Strømm Trevare som het, (og et håndball-lag).

    Så Strømm var liksom noe rart/snodig, som man knapt kunne nevne, (husker jeg).

    (Drøyt ti år etter at kommunen ble sammenslått.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg ble jo dratt med på kurs, hos Unge Høyre, (av min tidligere klassekamerat Magne Winnem), våren/sommeren 1991.

    Og da var Høyre for de tingene de er imot nå.

    (Jan Tore Sanner lærte oss om Høyre og konservativ politikk.

    Sånn som jeg husker det).

    Høyre var mot sentralisering.

    De var for interkommunalt samarbeid, (som de kaller det i artikkelen ovenfor).

    Og hvis de skulle legge ned noe, så ønsket de å legge ned fylkeskommunen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så Høyre angriper egentlig seg selv her, (for noen tiår tilbake), må man vel si.

    For på 90-tallet så var Høyre stort sett enige med Senterpartiet, om disse tingene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det om at kommunene kan samarbeide om rådhus, når de samarbeider om barnevern og brann.

    Det er jo som noe som Marie Antoinette kunne ha sagt, (må man vel si).

    (Hu som er kjent for å si.

    At: ‘Kan de ikke spise kaker?’.

    Når hu hørte at folk klagde, siden at de ikke hadde brød).

    For hvis kommunene skal samarbeide, om rådhuset.

    Så menes det vel, at de skal slå seg sammen.

    Men da hiver de jo ut ungen med badevannet, (må man vel si).

    For da mister jo kommunen sin selvråderett og makt, (innenfor rammene til landet/staten/fylket), og liksom overgir seg, til en annen/ny kommune.

    Så det å samarbeide om rådhus, blir mer som at man underkaster/overgir seg, (enn som at man samarbeider som en likeverdig part), må man vel si.

    Men Sanner lærte oss om konservativ politikk, (i 1991).

    Og konservatismen er som en effektiv maskin, (kan det virke som).

    Poenget er, at man står stille, på alle områder, unntatt et, (sånn som jeg husker det).

    Og det området er tydeligvis kommunesammenslåinger, da.

    Og så bruker muligens Høyre, all sin makt/arbeidskraft, på dette området.

    Og så ‘konserverer’ de det bare, på de andre områdene.

    (Det er kanskje derfor Sanner ble kalt ‘superminister’, da han begynte, som kommunalminister).

    Så Høyre har kanskje trettet ut, all motstand.

    Og så fortsetter de med sin ‘Arbeiderparti-politikk’, (på dette området), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det jeg skriver i overskriften.

    Om at det ikke er noen vei tilbake, for en liten kommune, som slår seg sammen, med en større.

    Da kan man tenke på Aker som slo seg sammen med Oslo.

    Eller Svelvik som nå slår seg sammen med Drammen.

    Og så angrer noen i Svelvik på dette, om noen år, (når mora dems får gamlehjem-plass på Fjell, liksom).

    Og så vil de ha folkeavstemning, om at Svelvik skal bli egen kommune igjen.

    Og da har jo de tidligere Drammen-bydelene kanskje ti ganger fler innbyggere og stemmer, (enn Svelvik-bydelene).

    Så de vil da være avhengig av at Drammensfolka vil at Svelvikfolka skal ha sin egen kommune.

    Og de liker kanskje å dra til sine ‘Drammens-kyststier’.

    Og vil ikke miste disse.

    Og stemmer derfor mot å miste kyststiene/Svelvik, da.

    (For å si det sånn).

    Selv om det vel er eksempler på, at noen kommuner, (på Vestlandet/Sørlandet osv.), har slått seg sammen, for seinere å bli sin egen kommune igjen.

    Så det er mulig at de finner ut av det.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg husker klart, at Sanner sa, på det nevnte Unge Høyre-kurset, (i regi av Oslo Unge Høyre vel), i 1991.

    At Høyre mente, at beslutningene skulle tas, nærmest mulig, de det gjaldt.

    Og det er jo det motsatte, av sentralisering.

    Så at høyre nå er for sentralisering, (som kommune-sammenslåingene vil føre til mer av).

    Det betyr, at de har snudd, i denne saken.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.