johncons

Stikkord: Strømm Trevare

  • Jeg lurer på om dette er min fars tidligere kamerat Atle, (og dem). Fra Aftenposten 20. november 1968

    PS.

    Jeg huska at Atle, (og hans unge samboer-dame), kjøpte køyesenger, (cirka ti senger av gangen vel), av min far, (og vår slektsbedrift Strømm Trevare), rundt 1979/1980.

    Og Atle og de hadde også en bygård, (som de solgte, mot rett til å få bo der gratis mm.), på indre vestkant, (i Oslo).

    Og det telefonnummeret, (46 13 46), har også drevet med køyesenger, (og caravaner).

    Noe som stemmer med Atle.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette, (fra Aftenposten 11. januar 1979):

    PS 3.

    Enda mer om dette, (fra Aftenposten 4. mars 1987):

    PS 4.

    Min far og onkel Håkon.

    De prata en gang om Atle, i en pause, fra verkstedet, (Strømm Trevare).

    Og da sa de, at Atle hadde rappa strøm, fra en bensinstasjon.

    En gang, som de dro, med campingvogner, (var det vel muligens), til Vestlandet, (eller noe lignende), på 60/70-tallet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    I PS 3, så finner man telefonnummeret 32 36 96.

    Og når man søker på det nummeret, så finner man også telefonnummeret 84 79 38.

    Og når man søker på det nummeret, så finner man blant annet Neptun Trading, (som min far eide sammen med tre kompanjonger, (muligens Atle og to til da)).

    Og det ser også ut som, at Atle sitt caravan-firma, het Autocaravan A/S.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Det kan kanskje ha vært sånn.

    At Carry, (som jeg blogga om, i en av de forrige bloggpostene), bare var tull.

    Og at det egentlig var Atle, som satt der, (med helskjegg), i stua i Uelands gate.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Atle var visst litt surrete som gutt, (fra Aftenposten 7. august 1954):

    PS 9.

    Min far, (eller om det var en av hans brødre).

    Sa forresten til meg, (på begynnelsen av 80-tallet).

    At Atle pleide å ligge, under bilen sin, om kveldene, i helgene, og late som at han mekka bilen, mens han egentlig så oppunder skjørtene, til kvinnfolka, som gikk forbi.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Mora til Atle var visst også litt surrete, (fra Aftenposten 9. februar 1951):

    PS 11.

    Atle satt visst inn, noe sånt som hundre annonser, for køyesenger, (lignende av den i PS 2), i løpet av et par år.

    Men Atle hadde bare en leilighet, (i den nevnte bygården).

    (Og ikke noe butikk).

    Atle bodde i den ene oppgangen, (med sin Priscilla Presley-aktige samboer/partner/kone).

    Og mora bodde i den andre oppgangen, (sånn som jeg husker det).

    (Jeg pleide å være med min far, til Atle og ‘Priscilla’, noe sånt som 5-10 ganger, (rundt 1979/1980).

    Og da jeg besøkte min far, (mens jeg fortsatt bodde hos min mor), på midten av 70-tallet.

    Så lå jeg noen ganger i en sofa, (ved TV-en), i min fars stue i Hellinga 7B, (mens min far lå på det eneste soverommet, muligens sammen med min lillesøster Pia).

    Og Atle og ‘Priscilla’, lå da på en annen sofa, (ved kjøkkenet), og lagde ‘koselyder’, (som Atle kalte det, koselyder var noe alle hadde, sa Atle).

    Og noen ganger, når Atle ikke var hjemme.

    Så venta vi, hos mora.

    Som kanskje var flinkere med gjester, enn når ‘Priscilla’ var aleine hjemme, (mens vi venta på Atle).

    For jeg tok da en gang et lakrisdrops, (fra Taveners vel), fra en skål eller åpnet boks, (på salongbordet), noe jeg kanskje var vant til, nede hos Haldis.

    For jeg var sulten, og vi bare satt der, (rundt stuebordet), uten at noe skjedde.

    (Atle lå kanskje og purka.

    Noe sånt).

    Og da skjente ‘Priscilla’ på meg.

    Og sa at de dropsene kun var for gjester.

    (Noe sånt).

    Så ‘Priscilla’ trodde at hu var mora mi, da.

    Noe sånt).

    Så det er mulig, at Atle, bare hadde køyeseng-eskene, i bilen.

    Og når folk kom for å hente de, så henta han en køyeseng-eske, i bilen, da.

    (Noe som kanskje virka litt lugubert/rart.

    Og Atle skrev jo, (i annonsene), at sengene var direkte fra produsent.

    Men de lå kanskje, en uke eller måned, i bilen, da.

    For å si det sånn.

    Hvis han ikke hadde, et rom i leiligheten, hvor han oppbevarte sengene midlertidig, da.

    Hm.

    For hvis sengene lå i bilen, (jeg lurer på om det kan ha vært en Chevy Van, men jeg det kan kanskje også ha vært en lignende japansk/europeisk bil).

    Så kunne de kanskje slå seg, hvis det ble kaldt.

    Men min far lagret materialene utafor verkstedet, (under grønne presenninger).

    Så plankene hadde kanskje slått seg, fra før.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det som skjedde, var at Atle klagde på, at det mangla en skrue, i en av skrue-posene, til køyesengene.

    (Det var min arbeidsoppgave å pakke skruer.

    En arbeidsoppgave jeg overtok, etter onkel Håkon, vel.

    Da jeg flytta fra min mor til min far.

    Høsten 1979).

    Og det kan ha vært, at ‘Priscilla’, tok ut en skrue.

    Siden at jeg hadde tatt et drops.

    (Tenker jeg nå).

    Og jeg mente da, at det muligens var en skrue-pakke, som Håkon hadde pakka.

    (For Håkon pleide å bruke tre stifter, for å lukke skrue-posene.

    Mens jeg brukte fire stifter.

    Man satt på ‘verksted-kontoret’ og pakka skruer, ved et gammelt/slitt skrivebord.

    For å si det sånn).

    Og etter det, så slutta Atle, å kjøpe senger, fra min far.

    Og min far begynte å levere sengene selv, (og sette inn annonser selv, i avisene).

    (For å si det sånn).

    Jeg tenkte ikke over da, at Atle hadde satt inn annonser, (som min far gjorde, på første halvdel av 80-tallet).

    (Det tenkte jeg først på, i går).

    Og om min far og Atle konkurrerte mot hverandre, en stund.

    (Ved at begge satt inn lignende annonser).

    Det kan man kanskje lure på.

    Det kan vel ha vært sånn.

    Men det er kanskje mer sannsynlig, at min far, i disse årene, (fra 1978 til 1980), fokuserte på å lage sengene.

    Og så måtte han i tillegg annonsere og levere senger, (noe Atle tidligere hadde gjort), fra 1980 deromkring.

    (Og før 1978 cirka, så lagde de ikke køyesenger.

    Men da drev min farfar Øivind og lagde elementer for Jensen-madrasser, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jeg husker at min far, (rundt 1980), viste meg, (i et regnskap, som lå på kontoret, i ‘Ågot-huset’), at han og onkel Håkon, tok ut 800 kroner hver, i lønn, i uka.

    (Dette økte til 1000 kroner etterhvert.

    Viste min far meg).

    Og det stod ikke noe om, at Atle også fikk lønn.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så Atle hadde sin egen geskjeft, (vil jeg si).

    Så når Atle skrev i annonsene sine, at sengene var direkte fra produsent.

    Så var det muligens litt misvisende, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Det var også sånn en gang.

    (På begynnelsen av 80-tallet).

    At min fars kusine Marit, (må det vel ha vært), på Rosenhoff/Carl Berner.

    Hu sa til meg, at hu hadde vært kontordame, (eller om hu sa telefondame), for min far.

    Og at hu hadde tatt imot bestillinger.

    (Antagelig på køyesenger).

    Og det må vel ha vært, at hu tulla.

    For det var åpenbart Atle, som solgte disse køyesengene, (fra et Oslo-telefonnummer).

    Så det er mulig, at Atle bare fylte bilen, (med køyesenger), noen få ganger.

    (Blant annet den gangen jeg husker, (da jeg tilfeldigvis var nede på verkstedet), i 1980 deromkring).

    Og at han ellers bare tok imot bestillinger, per telefon.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Det kan også ha vært sånn, at det var mora til Atle, (på Skarpsno).

    Som sa til meg, at hu hadde vært telefondame, for min far.

    (Det stemmer vel bedre.

    Med køyeseng-annonsene, (som den i PS 2), osv.).

    Min far var ofte innom, 5-10 forskjellige steder, på disse kjøreturene sine/våre, inn til Oslo.

    Så man kunne nesten bli surrete, av mindre.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Grunnen til at min far, (var det vel), fikk mora til Atle, til å ta imot bestillinger, (på køyesenger).

    Det kan ha vært, at min far, ikke ville, at kundene, skulle prata, med min farfar Øivind.

    Min farfar fikk raseriutbrudd, hvis noen ringte, mens vi åt middag, (klokka 13).

    (‘Skjønner dem ikke at vi eter klokka et’, (eller noe i duren).

    Pleide min farfar å si/rope da.

    Før han gikk fra bordet for å svare telefonen).

    Så det hadde kanskje vært lurere, å spist middag, klokka 16.

    Og så heller tatt lunsjpause, (en eller to av gangen), klokka 12/13.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Den gangen, (i 1980 deromkring), som jeg var nede på verkstedet, (for å pakke skruer, eller noe lignende).

    Og Atle kom, (sammen med ‘Priscilla’), for å fylle opp bilen, med køyesenger.

    Så hadde Atle med seg, en liste, med 8-10 klager, på sengene.

    Så Atle, (som var min fars mangeårige kamerat), begynte plutselig å lage helvete, (kunne det virke som).

    Så Atle hadde muligens blitt forbanna, (på grunn av et eller annet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Hvis det hadde vært sånn, at Atle pleide å dukke opp, (på Strømm Trevare), en gang i uka cirka.

    For å fylle opp bilen med køyesenger.

    (Som han kjøpte av min far og de).

    Så ville jeg nok ha visst det, (vil jeg si).

    (For min farmor Ågot, pleide å ‘kringkaste’ om.

    Hvis noen dukka opp der).

    Så det er mulig at dette, (at Atle var på verkstedet for å kjøpe senger), bare var noe tull, (som han kun gjorde noen få ganger).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Hvis mora til Atle, gikk rundt med noe sånt her rundt halsen, utafor ymse adresser, på sine yngre dager, (noe man kan se mer om i PS 10), så kan man kanskje lure på, hva hu egentlig jobba med, (før hu ble min fars telefondame):

    PS 20.

    Det var forresten sånn.

    At en gang, da jeg var 9-10 år gammel.

    Så dro min far meg med, til Atle, (på Skarpsno).

    Og der var også min fars brødre Runar og Håkon.

    (Eller om det bare var en av de).

    Og vel også ‘Priscilla’, da.

    (For å si det sånn).

    Og de voksne ville, at jeg skulle høre på Stompa.

    (På Atle sitt stereoanlegg, (han er vel hifi-entusiast, som min far og hans yngre bror Håkon).

    Med noen høretelefoner, som minna om de hørselverna, som min far og de brukte, nede på snekkerverkstedet/Strømm Trevare).

    Og da satt jeg, ved ‘lakrisdrops-bordet’.

    Og hørte på Stompa.

    (På kassett eller lydbånd).

    I en time, kanskje.

    Mens de voksne snakka og lo, (rundt meg), da.

    Noe som var en litt merkelig opplevelse, (må jeg si).

    (For jeg så bare noen tryner som lo/prata.

    Og jeg kunne ikke høre hva som ble sagt, da.

    For å si det sånn).

    Og det er også mulig, at det var sånn, at jeg ble satt til å høre på Stompa, også en annen gang, som jeg ble dratt med til Atle.

    (Mener jeg sånn halvveis å huske).

    Så det er mulig, at min far og Atle og de, skulle snakke, om noen seriøse/hemmelige greier, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Det var også sånn.

    At den første personen, som jeg visste om, som hadde digitalt armbåndsur.

    Det var Atle.

    Og dette var i min fars leilighet, (i Hellinga 7B), rundt midten av 70-tallet, (muligens i 1976 eller 1977).

    (Noe sånt).

    Det armbåndsuret hadde kun timer og minutter, (sånn som jeg husker det).

    (Og hadde sølvfarget reim osv., vel).

    Og jeg hadde vel ikke engang hørt om quartz-ur, da jeg så at Atle hadde sånn klokke.

    Så dette var som noe artig/morsomt, (det med klokka til Atle).

    (Vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Det var også sånn.

    At min mor, i perioder, på 70-tallet, nekta meg, (og min lillesøster Pia), å besøke min far.

    (For min far skyldte min mor penger.

    Det var snakk om penger, som min far skulle betale min mor, siden at Pia og jeg bodde, hos vår mor.

    Og det var vel, en slags lovbestemt støtte, som det var snakk om.

    Barnebidrag, heter det kanskje.

    Noe sånt).

    Og så var det sånn, at da jeg, (og Pia), endelig fikk besøke vår far igjen.

    (Etter X antall måneder/år).

    Så sa Atle unnskyld for, at han og min far, hadde slitt ut bilbanen min.

    (Noe sånt).

    Og jeg visste ikke at jeg hadde noen bilbane engang.

    Men den hadde visst min far kjøpt til meg, i julegave, på et tidspunkt, som min mor nekta meg, å besøke min far.

    (Noe sånt).

    Og jeg brydde meg ikke så mye om, at bilbanen var ødelagt.

    Jeg var bare glad for, å være tilbake igjen, på Berger.

    For det var nesten noen slags fronter, mellom min mor og meg.

    (Mye på grunn av skilsmissen kanskje.

    Jeg ønsket ikke å flytte fra Berger.

    Men min mor hørte ikke på meg.

    For jeg var bare tre år.

    Var det vel).

    Men etterhvert, (etter at jeg flytta tilbake til min far/Berger, høsten 1979).

    Så dro min far og jeg innom Lyche varemagasin, i Drammen.

    Og kjøpte nye deler, (‘metall/kontakt-tråd’, som var utslitt, til å ha under bilene, osv.).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Høyre sier at kommunene kan samarbeide om rådhus. Mener de da at de skal slåes sammen, eller mener de at to kommunestyrer kan dele det samme rådhuset? Dette blir tull, (må man vel si). En kommune trenger strengt tatt ikke rådhus, (Svelvik kommune fikk ikke rådhus før på 80-tallet). Og hvis de slår seg sammen med en større kommune, så forsvinner identiteten og lokaldemokratiet, (husker jeg fra da Strømm ble del av Svelvik, på 60-tallet). Og hvis en kommune først slår seg sammen, (med en større kommune), så er det vel ingen vei tilbake. Så dette blir som noe svada, fra Høyre, (må man vel si)

    https://www.dagbladet.no/nyheter/halvparten-av-kommunene-er-for-sma/71065690

    PS.

    Jeg var ikke født, på 60-tallet.

    (Da Svelvik og Strømm slo seg sammen).

    Men jeg husker at min farfar, på begynnelsen av 80-tallet, satt som en ‘idiot’, i stua si, (på Sand, i Strømm), og sa: ‘Det heter Strømm’.

    (Flere ganger).

    Og da lo jeg nesten, (jeg var da cirka ti år), husker jeg.

    For Strømm var det bare fabrikken vår Strømm Trevare som het, (og et håndball-lag).

    Så Strømm var liksom noe rart/snodig, som man knapt kunne nevne, (husker jeg).

    (Drøyt ti år etter at kommunen ble sammenslått.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg ble jo dratt med på kurs, hos Unge Høyre, (av min tidligere klassekamerat Magne Winnem), våren/sommeren 1991.

    Og da var Høyre for de tingene de er imot nå.

    (Jan Tore Sanner lærte oss om Høyre og konservativ politikk.

    Sånn som jeg husker det).

    Høyre var mot sentralisering.

    De var for interkommunalt samarbeid, (som de kaller det i artikkelen ovenfor).

    Og hvis de skulle legge ned noe, så ønsket de å legge ned fylkeskommunen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så Høyre angriper egentlig seg selv her, (for noen tiår tilbake), må man vel si.

    For på 90-tallet så var Høyre stort sett enige med Senterpartiet, om disse tingene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det om at kommunene kan samarbeide om rådhus, når de samarbeider om barnevern og brann.

    Det er jo som noe som Marie Antoinette kunne ha sagt, (må man vel si).

    (Hu som er kjent for å si.

    At: ‘Kan de ikke spise kaker?’.

    Når hu hørte at folk klagde, siden at de ikke hadde brød).

    For hvis kommunene skal samarbeide, om rådhuset.

    Så menes det vel, at de skal slå seg sammen.

    Men da hiver de jo ut ungen med badevannet, (må man vel si).

    For da mister jo kommunen sin selvråderett og makt, (innenfor rammene til landet/staten/fylket), og liksom overgir seg, til en annen/ny kommune.

    Så det å samarbeide om rådhus, blir mer som at man underkaster/overgir seg, (enn som at man samarbeider som en likeverdig part), må man vel si.

    Men Sanner lærte oss om konservativ politikk, (i 1991).

    Og konservatismen er som en effektiv maskin, (kan det virke som).

    Poenget er, at man står stille, på alle områder, unntatt et, (sånn som jeg husker det).

    Og det området er tydeligvis kommunesammenslåinger, da.

    Og så bruker muligens Høyre, all sin makt/arbeidskraft, på dette området.

    Og så ‘konserverer’ de det bare, på de andre områdene.

    (Det er kanskje derfor Sanner ble kalt ‘superminister’, da han begynte, som kommunalminister).

    Så Høyre har kanskje trettet ut, all motstand.

    Og så fortsetter de med sin ‘Arbeiderparti-politikk’, (på dette området), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det jeg skriver i overskriften.

    Om at det ikke er noen vei tilbake, for en liten kommune, som slår seg sammen, med en større.

    Da kan man tenke på Aker som slo seg sammen med Oslo.

    Eller Svelvik som nå slår seg sammen med Drammen.

    Og så angrer noen i Svelvik på dette, om noen år, (når mora dems får gamlehjem-plass på Fjell, liksom).

    Og så vil de ha folkeavstemning, om at Svelvik skal bli egen kommune igjen.

    Og da har jo de tidligere Drammen-bydelene kanskje ti ganger fler innbyggere og stemmer, (enn Svelvik-bydelene).

    Så de vil da være avhengig av at Drammensfolka vil at Svelvikfolka skal ha sin egen kommune.

    Og de liker kanskje å dra til sine ‘Drammens-kyststier’.

    Og vil ikke miste disse.

    Og stemmer derfor mot å miste kyststiene/Svelvik, da.

    (For å si det sånn).

    Selv om det vel er eksempler på, at noen kommuner, (på Vestlandet/Sørlandet osv.), har slått seg sammen, for seinere å bli sin egen kommune igjen.

    Så det er mulig at de finner ut av det.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg husker klart, at Sanner sa, på det nevnte Unge Høyre-kurset, (i regi av Oslo Unge Høyre vel), i 1991.

    At Høyre mente, at beslutningene skulle tas, nærmest mulig, de det gjaldt.

    Og det er jo det motsatte, av sentralisering.

    Så at høyre nå er for sentralisering, (som kommune-sammenslåingene vil føre til mer av).

    Det betyr, at de har snudd, i denne saken.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om mine grandonkler Otto, Gunnar og Idar. (Min far frasa seg arv, etter Otto og Gunnar, (av en eller annen grunn), så jeg fikk halvparten av min fars arv, etter disse, mens jeg jobba på Arvato, (hvor jeg jobba fra høsten 2005 til høsten 2006), i Liverpool)

    https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/stoafolket-som-huset-kunstnere-og-bygde-galleri-1.1462200

    PS.

    Under oppveksten, så var jeg med min far og/eller hans yngste bror Runar, 5-6 ganger kanskje, til Bergstø/Støa.

    (Noe sånt).

    Og jeg var med min far, kanskje 50-100 ganger, til Oslo, for å levere køyesenger/vannsenger, (for Strømm Trevare).

    (På 70/80-tallet).

    Men jeg visste ikke, at min grandonkel Idar, jobba i Oslo.

    (Da jeg var med onkel Runar, (som oftest), til Bergstø, (på vei til sommerferie-opphold i Vestby/Son), på begynnelsen av 80-tallet.

    Så var det sånn, at jeg for det meste, hang i hagen/gårdsplassen/inngangspartiet/kjøkkenet der.

    For det ble litt mange folk, (Runar og Inger har mange unger, (og det var de som liksom var gjestene)), i stuene der.

    For å si det sånn).

    Så jeg bodde i Oslo, (og studerte/jobba), fra 1989 til 2004.

    Uten å vite, at min grandonkel Idar, også jobba i Oslo, (og drev snekkerverksted, som min farfar).

    Så det var kanskje litt merkelig.

    (For å si det sånn).

    Men så var jeg kanskje litt, som en utstøtt, fra familien.

    (Min mor flytta jo fra min far, i 1973, og dro med min lillesøster Pia og meg, ned til Larvik.

    Og da var det sånn, at vi ikke fikk lov til, (av vår mor), å besøke vår far, (i Strømm), i perioder.

    Så det var en del drama osv., (med vold (mot min farmor) og kidnapping (av Pia og meg)), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Angående Idar sitt snekkerverksted, i Oslo.

    Så har jeg chattet litt, (på Facebook vel), med en Henrik Smith, (het han vel), som holdt til i nabo-lokalene, til Idar, (og lagde seil vel).

    Og Idar sin geskjeft, var mer en håndverker-geskjeft, hvor han pusset opp/fikset ødelagte stoler, (for folk), osv.

    (Sånn som jeg har forstått det).

    Mens min farfar, produserte senger industrielt.

    (Min farfars møbelfabrikk het først Strømm Trevareindustri.

    Før min far bytta navn på virksomheten, til Strømm Trevare A/S, da han overtok, (sammen med sin yngre bror Håkon/Haakon), på begynnelsen av 80-tallet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2014/08/mer-fra-facebook_10.html

    PS 4.

    Det er også litt rart, at det vel ikke står, hvem som er forfatteren for artikkelen ovenfor.

    (Og Fremtiden er egentlig nedlagt.

    Men de har visst begynt den på nytt, med nye eiere, (etter en del tiår).

    Noe som vel også må sies å være litt ‘merksnodig’).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    I PS 3, så kan man se.

    At jeg skriver til Henrik Smith.

    At jeg nok kommer til å arve Idar og.

    Men det skjedde ikke.

    For da hadde visst min far ‘plutselig’ ombestemt seg, (eller hva man skal si), og sluttet å frasi seg arv.

    (Noe sånt).

    Uten at dette har blitt sagt klart, (til meg), på noen måte.

    Men etter at Otto døde, så fikk jeg et skriv, fra en Hurum-advokat, om at jeg skulle arve.

    (Dette var mens jeg bodde i England.

    Og det begynte med at min lillesøster Pia, ringte meg om dette, mens jeg var på jobb, (på Arvato), høsten 2005.

    Noe sånt).

    Så her har jeg blitt lurt.

    For jeg trodde at jeg også kom til å arve Idar, (og Marit).

    (Og arven etter disse, var mye høyere.

    For disse hadde mye mer formue).

    Og dette var på toppen av, at Drammen tingrett, nektet meg å oppløse sameiet, (Bergstø), i mange år.

    (Selv om jeg ble tullet med i England, (av den engelske arbeidsformidlingen).

    Og levde i perioder, i fattigdom der.

    For å si det sånn).

    Og det er på toppen av min omsorgssvikt-sak, mot min far.

    Og på toppen av det, at jeg levde som flyktning, i England, (uten å få mine rettigheter fra norsk og engelsk politi).

    (Etter å ha overført, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi Bjørndal, i 2003.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn, (noe som ikke fremgår i artikkelen ovenfor), at min grandonkel Idar, het Sandersen til etternavn.

    (Etter sin farfars etternavn.

    Blir det vel).

    Men Otto og Gunnar, het Bergstø, (etter plassen/eiendommen), til etternavn.

    Og jeg har drevet en del med slektsforskning.

    Og i Norge, (i gamle dager), så varierte etternavnene mye.

    Disse kunne kalle seg Hansen, (siden at faren het Hans til fornavn).

    De kunne kalle seg Olsen, (siden at faren het Olsen til etternavn).

    De kunne kalle seg Bergstø, (siden at plassen de bodde på het Bergstø).

    Og de kunne kalle seg Arnestø, (siden at plassen de bodde på, på rundt den tida de ble født, het Arnestø).

    Og de kunne visst også kalle seg Sandersen, (siden at farfaren het Sandersen til etternavn).

    (Noe sånt).

    Og sånn er det også, på min farmors side.

    At de ofte bytter etternavn.

    For eksempel så var det sånn, at min farmors mor sin onkel/fosterfar Gullik, (som fant Tråen-skatten).

    Han kalte seg først Gullik Gulliksrud Gulliksen.

    (For faren het Gullik og de bodde på Gulliksrud, i Rollag).

    Og han kalte seg vel også Gullik Toeiet, (Toeiet må vel være et eid, i nærheten av gården Toen, i Rollag).

    (Mener jeg å huske).

    Og da han fant Tråen-skatten, så kalte han seg Gullik Tråen/Traaen.

    Og han har muligens også kalt seg Gullik Me-Tråen.

    (For de eide ikke alle Tråen-gårdene, (kun Me-Tråen).

    For å si det sånn).

    Osv., osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det at Idar valgte å kalle seg Sandersen.

    (Hvis ikke det for eksempel var en lærer, som bestemte, om de skulle si Idar Hansen, Idar Olsen, Idar Bergstø, Idar Arnestø eller Idar Sandersen.

    Eller om det var Idar sin far, som bestemte dette.

    Hm).

    Så sier han vel muligens, at oldefaren Sander Madsen, var fin.

    Og så klagde han, på farfaren Ole Martin Sandersen.

    For han var uekte født.

    (Med bonden Christen Rød/Røed, som hjemmedøper.

    Dette var på den gården hvor de seinere, (med nye eiere), begynte å lage Filtvet-champagnen Golden Power).

    Så Idar var muligens kristen, siden at han liksom måtte tilbake, til sin oldefar, (som var ekte født), for å finne noen han kunne tenke seg, å bruke navnet til, som etternavn.

    (Noe sånt).

    Og det var vel da sånn, at Sander Madsen flytta til ‘Lensmanns-stedet’ Skjøttelvika.

    Og der, (og på Mølen), bodde også barnemoren Gunild Olsdatter, (min tipptippoldemor), som heller gifta seg med en Gabrielsen.

    Og så flytta muligens sønnen, (Ole Martin Sandersen), bort fra mora og stefaren.

    Og så ville han heller bo, i nabolaget til en i Røed-slekten, (på/ved Bergstø/Arnestø), var det vel.

    (Noe sånt).

    Og i en kort periode, den første tida, som jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).

    Så hadde jeg litt kontakt med min far, (på telefonen).

    (Før jeg måtte anmelde min far for telefonterror, (og få meg ny mobil).

    For å si det sånn).

    Og min far mente at jeg burde kontakte Idar, (av en eller annen grunn).

    Og da skjønte jeg på Idar, (når vi prata om slektsforskning), at han mer eller mindre hata, hu budeida fra Eggedal, (Gunild Olsdatter), som han kalte henne.

    Og det kan muligens vært på grunn av, at Idar var kristen.

    Og at han ikke likte, at hu Gunild Olsdatter, dreiv og fødte unger, (min tippoldefar Ole Martin Sandersen), utafor ekteskap, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det er kanskje litt rart, at Idar hata, sin oldemor Gunild Olsdatter, (fra Eggedal).

    (Tenker jeg nå).

    Det var vel sånn, at det lille huset på Bergstø, (det nærmest garasjen/postkassene), var der en i Røed-slekten, (fra Filtvet vel), bodde.

    (Mener jeg vagt å huske.

    Fra når jeg har drevet med slektsforskning, osv.).

    Så kan Idar ha vært sønnen til en Røed, (tenker jeg nå).

    (For det kan jo ha vært sånn, at han ‘Røed-gubben’ levde, lenger enn min oldefar Hans Otto Olsen, (for eksempel).

    Og så fikk kanskje han Røed-gubben en unge, (nemlig Idar), med min oldemor Ingeborg Brunmark Olsson, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det at min grandonkel Otto, var sjømann, (i sine yngre dager).

    Det var også nytt for meg.

    Jeg prata mye med min farfar Øivind, (for jeg åt middag, hos min fars foreldre, etter skolen), etter at jeg flytta fra min mor til min far, som niåring, (i 1979).

    Men Øivind prata mest om ting fra nyhetene, (må jeg si).

    (Før han fikk slag, et par ganger.

    På begynnelsen av 80-tallet).

    Og Øivind nevnte en gang at han hadde 10-12 søsken.

    Men det var vel etter at min farmor hadde sagt noe lignende.

    (Øivind ville vel ha det til, at han hadde et søsken mer, enn min farmor Ågot.

    Noe sånt).

    Og det var ikke sånn, at min farmor og farfar, gikk i detalj, om alle sine søsken.

    Det ville nok ha blitt for mye nytt, for meg.

    For jeg hadde jo bodd, i mange år, hos min mor, i Larvik/Hedrum/Tjølling/Brunlanes.

    Uten å få med meg så mye, om min far og dem.

    (For å si det sånn).

    Men jeg visste vel, at Øivind sin bror Gunnar Bergstø, var kunstmaler.

    Og at Ågot sine søstre Margit og Anne, hadde hatt systue, på Sand, (og vel også der de bodde i Drammen), osv.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg kan ikke huske, at Øivind, noen gang hadde besøk, av sine brødre, (fra Bergstø), på Sand, på 70/80-tallet.

    Men Øivind pleide visst, å ha besøk, av sin bror Otto, (som er nevnt i artikkelen ovenfor), på Berger.

    Da de bodde der, (på 40/50/60-tallet).

    (Ifølge Øivind og Ågot sine lærer-naboer, (på Berger), sin datter Ingeliv Andreassen.

    På Facebook).

    Så det er mulig at det har skjedd noe, siden at Otto dem, slutta å besøke Øivind og Ågot.

    De syntes kanskje, at de var for mislykka, til å besøke Øivind, etterhvert.

    Siden at Øivind hadde kone og barn, (og etterhvert også barnebarn).

    Og Øivind hadde trevare-fabrikk.

    Og Øivind hadde vært, i kommunestyret, i Strømm.

    Så min grandonkel Otto, (og hans Bergstø-brødre), ble muligens litt som noen dverger/tapere etterhvert, sammenlignet med min farfar, da.

    (Noe sånt).

    Og dette var kanskje tungt for dem, å svelge.

    Og derfor så ville de kanskje ikke besøke min farfar mer, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette, (selv om Ingeliv Andreassen vel her ‘surrer’ litt, og kaller min grandonkel Otto, for min onkel):

    https://johncons-blogg.net/2014/08/enda-mer-fra-facebook_17.html

  • Hu her husker jeg fra oppveksten. Hu gikk foran meg, sammen med Anette Eknæs, Gøril og hennes lillesøster, da jeg gikk bort til min fars foreldre, (og vår slektsbedrift), etter skolen, (det kan kanskje ha vært våren 1980). De hadde cirka like trange ‘pølsebukser’, som hu Bøkelia-prestedattera i Larvik, (som jeg ble kjent med noen måneder/år tidligere). Noe sånt

    PS.

    Lillesøstera til Gøril er visst fortsatt ugift, (i en alder av nærmere 50 år):

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-326081701/hege-stenberg-silnes?familyTreeID=1

    PS 2.

    Da jeg dimma, fra førstegangstjenesten, sommeren 1993.

    Så fikk jeg dimmepenger.

    Det var vil cirka 5000.

    (Noe som ikke var en formue, selv på den tida.

    Men det var en halv månedslønn kanskje.

    Noe sånt).

    Og jeg feira jo, at jeg var ferdig med militæret, på dimmefesten.

    Men den var litt treig, (det var i sommerferien, og det var lite kvinnfolk, der vi endte opp, må man vel si).

    Så jeg ville vel feire min nyvunnede frihet mer.

    Men min lillesøster Pia hadde flytta inn, hos meg, (på Ungbo, hvor jeg da bodde alene, må man vel si, selv om katta til Wenche fortsatt bodde der).

    Og Pia ‘elga’ seg på meg, når jeg skulle på byen.

    Og å gå på sjekkesteder osv. med søstera si.

    Det blir litt merkelig.

    Og Pia og jeg fikk heller ikke sitte i fred, og drikke, våre halvlitere.

    For på det første stedet vi var, (stedet over Manhattan/Underhuset i Karl Johan).

    Så ble vi kontaktet, av en av mine OBS Triaden-kolleger.

    Det var ei brunette, som var Lars Erik Koritov sin ‘undersott’, i spesialvareavdelingen.

    Og hu skulle forlove seg, sa hu til oss.

    (Noe sånt).

    Og så stakk hu.

    Og Pia og jeg dro istedet til Marylin, (som seinere ble So What), i Grensen.

    Og der så ville Pia danse.

    Det er litt rart, at søstera ens vil danse med en, (må man vel si).

    Men at vi gikk ut på byen sammen, var ikke så rart.

    Siden at det liksom bare var oss to, (på den tida), på Ungbo.

    (Siden at Pia hadde flytta inn hos meg der.

    For hu hadde ikke noen andre steder å bo.

    Må man vel si).

    Og mens Pia og jeg drev med den rare dansinga vår.

    Så ble jeg kontakta på dansegulvet.

    Av lillesøstera til Gøril.

    Jeg lurte først på om det var Gøril.

    Men det var ‘søstera’, (sa hu).

    Og da var det litt som, at Pia og jeg, ble forfulgt, av Svelvik-folk, i Oslo.

    Svelvik-folka bodde jo i Svelvik.

    Mens vi hadde liksom flytta til Oslo, (og jeg hadde ikke noe særlig kontakt med min far og hans slekt, (av samme grunner som jeg nå har omsorgssvikt-sak), blant annet så ble jeg ikke invitert i konfirmasjonen til min fars lillebror Runar sin datter Susanne, noen måneder tidligere, (selv om hu klagde på meg, fordi at jeg ikke hadde dukka opp på hennes konfirmasjon, i bryllupet til min fetter Tommy, i 2002)).

    Og da sa jeg ikke noe mer til lillesøstera til Gøril.

    For jeg hadde jo aldri trodd, at noen som jeg kjente, skulle se, at Pia og jeg dansa sammen, inne i Oslo.

    Da hadde jeg aldri turt å danse med Pia.

    Hvis jeg hadde visst at noen vi kjente, (og som visste at vi var søsken), var der.

    Så det var rimelig flaut, (må jeg si).

    Og hva Pia tenkte på, (da hu ville danse).

    Det kan man kanskje lure på.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Gøril, (og lillesøstera), er visst forresten i slekt med meg:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog?familyTreeID=1&rootIndivudalID=1501920#!profile-1501396-info

    PS 4.

    Gøril har visst bodd på Rasta, (som ligger like ved Triaden-senteret, hvor jeg jobba, (på Matland/OBS Triaden), fra 1991 til 1993):

    PS 5.

    Gøril er visst også i slekt med Fretheim, (som vel var etternavnet til Magne Winnem sin distrikt/region-sjef i Rimi/Spar):

    PS 6.

    Gøril og de eide en kjempestor eiendom, (bondegården Høyen søndre), i Strømm:

    PS 7.

    Det er mulig at Gøril og de leide, av Svein Bøhmer:

    http://content.yudu.com/Library/A415gq/HaaenSndre/resources/index.htm?referrerUrl=http%3A%2F%2Fjohncons-mirror.blogspot.com%2Fsearch%2Flabel%2FS%25C3%25B8ndre%2520H%25C3%25B8yen

    PS 8.

    Det kan nesten virke som, at lillesøstera til Gøril, (som var veldig flott, må man vel si), har bytta kjønn, og blitt mann:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-343164451/kjos

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    https://www.facebook.com/lill.isaksen.9?__tn__=%2Cd*F*F-R&eid=ARB6zi0x35epeKXaoNiMJcwKsO0po_jkY9FWzGOgjP2AJTOz4xQz72-PMUmtqFxU_E-IuucV_EzXKgmh&tn-str=*F

  • Er det virkelig en så stor del av Bergen/Hordaland, som skal løsrives fra Norge? Jeg trodde at det kun var snakk om Tyskerbryggen, osv. Hvor havner nå Ulrikken? Og hva med paraplyautomatene på Danmarks plass? Hm

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2018/10/na-som-bergen-skal-skilles-fra.html

    PS 2,

    Denne VG-reklame-serien, (som har pågått, i flere/alle kanaler, i mange uker nå).

    Den virker, litt spesiell, (må man vel si).

    Hvordan tørr VG/Schibsted å tulle sånn med bergenserne?

    Hm.

    Denne reklamekampanjen er det vanskelig, å finne noe som minner om.

    (Må man vel si).

    Selv om VG har hatt andre reklame-kampanjer, som kanskje kan sies, å være noe litt lignende.

    Og det var, da VG ble Norges største avis, på begynnelsen av 80-tallet.

    Da hadde de store reklame-plakater ‘overalt’.

    Og plakatene var på mange forskjellige språk, (inkludert norsk).

    Og det stod: ‘VG – Verdens største avis på norsk’.

    (På flere språk, da.

    Blant annet på engelsk, kinesisk, russisk og norsk.

    Var det vel).

    Dette husker jeg.

    For på den tida, så pleide jeg, å være med min far, og levere køyesenger, i Oslo-området, (to-tre ganger i måneden, var det kanskje).

    (Noe sånt).

    Selv om avisen de passerte opplags/salgs-tallene til, (nemlig Aftenposten), også var eiet, av Schibsted.

    Så litt rart, å feire det, (at man passerte sin ‘søster-avis’), så mye, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    https://tversover.com/2009/12/18/flytoget-ikke-verdens-raskeste/

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Mer om min fars jobbsøker Mette Meyer

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Norgesgruppen har et slag pizza, som lages på Mars, og som sendes med romskip til jorda. Noe sånt

    norgesgruppen lages på mars

    https://www.nettavisen.no/na24/veganpizza-revet-vekk-fra-hyllene-pa-rekordtid/3423422847.html

    PS.

    Dette må være fordi, at denne EMV-pizzaen, ikke egentlig lages, på Norgesgruppen sin pizza-fabrikk.

    Norgesgruppen har faktisk ikke sin egen pizza-fabrikk.

    Men de har ei ‘random’ sekretær-dame, på hovedkontoret sitt, som jobber med EMV-varer.

    Og så får hu en slags obskur eller liten pizza-fabrikk, til å innimellom lage Norgesgruppen sine pizzaer.

    (Noe sånt).

    Så her eier nok egentlig ikke Norgesgruppen pizza-fabrikken.

    De får det bare til å se sånn ut.

    For de tjener mer penger, på varer de har ‘laget selv’.

    For da er innkjøpsprisen lavere.

    For EMV-varer brukes det ikke penger på, til å markedsføre.

    Og det brukes heller ikke mye penger, på ting som emballasje-testing og produkt-design.

    (For å si det sånn).

    Så derfor tjener for eksempel Meny ofte mer på en EMV-pizza, som de selger, til for eksempel 50 kroner.

    Enn de tjener, på en Grandiosa, som de selger, til 60 kroner.

    Men samtidig, så ser etterhvert butikkene nesten ut, som butikkene i Nord-Korea.

    Siden at alle disse EMV-varene har ‘amatør-aktig’ design, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Faren min og dem, solgte køyesenger osv., (som de produserte selv), på 70/80-tallet.

    Og hvis det var sånn, at en køyeseng/vannseng, var utsolgt.

    Så jobba nok faren min, (eller noen han betalte timelønn), en eller flere ekstra-vakter.

    Sånn at denne varen ble ferdig, i tide.

    Så her er det muligens snakk om en slags ‘russisk’ pizza-fabrikk.

    (Kan det virke som).

    Siden at de ikke gidder å lage disse pizzaene mer enn en gang i måneden, liksom.

    (For å si det sånn).

    Hvis ikke det er sånn, at det er mangel, på denne råvaren, (som jeg aldri har hørt om før), på verdensmarkedet, da.

    (Noe sånt).

    Det er kanskje derfor, at Grandiosa/Rimi-Hagen ikke har begynt, med oomph-pizzaer.

    Siden at det er noe tull, med produksjonen av råvaren.

    Men hu ‘random’ sekretær-dama, på Norgesgruppen sitt hovedkontor.

    Hu er muligens ikke like flink, med sånt, som Orkla/Rimi-Hagen, da.

    (For å si det sånn).

    Så da blir det tomme butikkhyller, (som i de tidligere kommunist-landene osv.), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var noe lignende på Rema Sandvika kino, rundt 2015/2016, (husker jeg).

    Denne butikken var utsolgt, for billig EMV appelsin-juice.

    Og da lurte jeg på, (i kassa), om det var mangel, på appelsiner, på verdensmarkedet.

    (Ment som en fleip, da.

    For å si det sånn).

    Men appelsiner og oomph, er ikke det samme, (må man vel si).

    Jeg husker for eksempel, at mora mi, pleide å handle appelsinjuice, i butikken, (på Østre Halsen), på første halvdel av 70-tallet.

    (Det er mulig, at hu fikk smaken på appelsinjuice.

    Da hu jobba som au-pair, i England, på slutten av 60-tallet.

    For å si det sånn).

    Men mora mi skulle ikke ha oomph-juice, liksom.

    Så at Rema skulle bli utsolgt, for appelsinjuice, som har vært like vanlig som melk og brød cirka, (i norske butikker), i flere generasjoner.

    Det blir som noe latterlig, (vil jeg si).

    For holdbarheten, på juice-kartonger, (som er pasturisert/hyper-pasturisert osv.), er også veldig lang.

    Så Rema hadde egentlig ikke noen unnskyldning, for å bli tom, for denne varen.

    (Vil jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Man kan jo også ‘pimpe grandisen’, (for å fleipe litt), med litt oomph og ekstra ost, mens man venter på at de treige sekretærdamene, hos Norgesgruppen, skal få ‘ræva si i gir’, og steike mer pizza, (eller hvorfor ikke få Meny sine ferskvareavdelinger til å selge egenlaget oomph-pizza i mellomtiden):

    legge oppå grandisen

    https://meny.no/Tema/Vegetar/Oumph-en-ny-generasjon-soyaprotein/

    PS 5.

    Det er kanskje noen, som ikke liker, å ‘pimpe’ Grandiosa-pizzaene.

    For de mener kanskje, at de ‘mystiske’ kjøtt-strimlene, på Grandiosa-pizzaene, er ‘styggdom’.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Men da kan de jo høre med min tremenning Øystein Andersen, (som egentlig ikke er min ‘ekte’ tremenning, for han er adoptert, (av min fars kusine Reidun og hennes ektemann Kai), fra Sør-Korea).

    For han pleide, å pelle bort, disse kjøtt-strimlene, (på Grandiosa-en), på 80-tallet, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så ‘oomph-pizza-savnerne’, kan bare invitere min tremenning Øystein Andersen, på pizza-laging/spising.

    Så fikser nok han det med å ta bort de ‘skumle’ kjøttbitene fra Grandiosa-en, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Trine Skjelsbek fylte visst 50 år, her om dagen. Så hu er altså født, i 1967, (og ikke året før, som sin tidligere klassekamerat Erik Furuheim)

    skjelsbek

    https://www.dt.no/vis/personalia/greetings/30977148

    PS.

    Her er mer om dette:

    furuheim fødselsår

    http://www.biip.no/default.aspx?section=skatt&page=person&id=839747

    PS 2.

    Trine Skjelsbek og Erik Furuheim sin klassekamerat Frank Eastwood, er også født, (som Trine Skjelsbek), i 1967, så da er det nok Erik Furuheim, som liksom er ‘raringen’, (siden at han, visst er født, året før sine klassekamerater):

    frank eastwood også født i 1967

    http://www.biip.no/default.aspx?section=skatt&page=person&id=832166

    PS 3.

    Jeg har jo skrevet om, i en tidligere bloggpost.

    At Erik Furuheim, var fæl til, å gå rundt, og vise fram ‘rørleggersprekken’ sin, på Roksvoll, (hvor min farmor Ågot bodde).

    Mens han jobba, for min far, på Strømm Trevare.

    Og denne jobbinga, var vel, et par år etter, at Erik Furuheim, hadde vært, i en eller annen ulykke, ved gangbrua, like ved Berger skole.

    Og da gikk jeg ut fra, at denne ‘rørleggersprekk-visinga’, til Erik Furuheim skyldtes, at han hadde fått, en slags hjerneskade, i den nevnte ulykka.

    (En ulykke som min klassekamerat Carl, ‘plutselig’ dukka opp, i ‘heimen’ min, (i Leirfaret 4B, på Bergeråsen), og fortalte om, på begynnelsen/midten, av 80-tallet).

    Men nå som jeg ser, at Erik Furuheim begynte, på skolen, et år etter, sine jevnaldrende.

    Så lurer jeg litt på, om dette kan ha skyldtes, at Erik Furuheim, har vært, litt tilbakestående, (fra fødselen av, liksom).

    (Og at han derfor, begynte på skolen, et år seinere).

    Hm.

    Og at han da, ikke ble noe verre, i den nevnte ulykka.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Nå har det seg forresten sånn, at min yngre søster Pia, også gikk, i samme klasse, som de som var født, året etter henne.

    Og da var det sånn, (på Torstrand skole, i Larvik), at Pia møtte, til skolestart, høsten 1978, (husker jeg).

    Men Pia ble så henta, av mora vår.

    (Mener jeg å huske).

    Og så skulle hu, av en eller annen grunn, likevel ikke, gå på skole, (det skoleåret), da.

    Så hu fikk et slags friår da, (var det vel), hvor hu vel ikke gikk, hverken på barnehage eller skole, (skoleåret 1978/79), hvis jeg husker riktig.

    (Noe sånt).

    Så det er liksom to ‘mysterie-personer’ da, (for ingen fortalte meg, hvorfor søstera mi, ikke skulle gå på skolen likevel, (skoleåret 1978/79), liksom).

    Nemlig Erik Furuheim og min lillesøster Pia, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.