johncons

Stikkord: Strømm Trevare

  • Mer om Strømm Trevareindustri

    Mens min farfar, (Øivind Olsen), gjerne kunne stå, hele dagen, (sånn som jeg husker det), å drive, med ‘kjedelig’ rutinearbeid, (nede ved en av de minste/eldste maskinene, på Strømm Trevareindustri, (som var, vår ‘slektsbedrift’)).

    Så var faren min, (Arne Mogan Olsen), muligens mer glad i, prosjekt/leder-arbeid.

    (Eller å stå og jobbe, ved den nye, store og dyre, (muligens for dyre), høvelmaskinen, fra Sverige).

    Noe sånt.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min far, drev mye, med prosjekter.

    Noen har jeg ikke visst om.

    Som at han bygde, (skroget til), en 32 fots Colin Archer-skute, i 1979.

    Min far bygde også, (alt utenom masten vel), på en cirka like lang havseiler, (med ‘sement-skrog’), på begynnelsen/midten, av 80-tallet, (husker jeg).

    Og min far ‘mekket’ også på biler, (og solgte de videre), kan det virke som, fra Nasjonalbiblioteket sitt arkiv, (av gamle Aftenposten-aviser).

    Min far drev også, (som en slags side-geskjeft), med såpekoking, (husker jeg, for jeg fikk masse klistremerker, (like etter, at jeg flyttet tilbake, til Berger, som ni-åring), som var laget, for å klistres, på såpe-emballasjen/flaskene), etter at min far sluttet, med såpekoking, mot slutten av 70-tallet).

    (En geskjeft han kalte Charlotte kosmetikk).

    Og hvorfor min far sluttet, med denne virksomheten, var vel ikke åpenbart.

    Så denne geskjeften, (såpekokinga), var muligens, en blanding av prosjekt/vanlig drift.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Min far drev også, med hjemmebrenning, (sammen med sin yngre bror Håkon), husker jeg.

    Dette var, i kjelleren, til bestemor Ågot.

    (Hvor hu noen ganger, stekte Numedals-lefser, til jul.

    Og hvor også såpekokinga, vel hadde foregått).

    Og de solgte ganske mye hjemmebrent, (hadde jeg inntrykk av).

    (Blant annet til/gjennom Erik Furuheim, vel).

    Som en slags ‘side-geskjeft’ da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min far bygde også, den store villaen, (med svømmebasseng), til sin yngste bror Runar, (som er tannlege, i Ås), i Son.

    Dette var sammen med onkel Håkon, (blant annet).

    Som en gang kjørte ut, på Mosseveien, (mens min far satt på, og dette var, i min fars bil, (en drøyt fem meter lang amerikansk Ford ‘kombi’-stasjonsvogn, (et ‘flak’, som de vel sier), som da var ganske ny)).

    Og da skadet Håkon armen.

    (Og begge ble lagt inn, på Moss sykehus, (hvor min mor døde, nesten to tiår seinere), var det vel muligens).

    Så Håkon var ikke med, på ‘brorparten’ av arbeidet, på onkel Runar sitt hus.

    (For Håkon falt visst seinere, også ned, en etasje, (eller om det var to etasjer), på den arbeidsplassen, (i Isdamveien, i Son).

    Noe sånt).

    Og min far bygget også, noen rekkehus, i Sandsveien, (på Sand, i Svelvik), på begynnelsen av 90-tallet.

    Og Andre Tangerud, (nå direktør i JoJo/NorgesGruppen sin grossistdel Asko), kjøpte en av disse boligene, (husker jeg/har jeg funnet ut om, i et avisarkiv).

    Og Andre Tangerud klagde fælt, på murerarbeidet, til min far, på badet, til Tangerud, (husker jeg).

    Så det er mulig, at min far tulla, (med Tangerud), for min far, er nok, en dyktig håndverker, (som da hadde ganske mye erfaring, fra snekker/byggearbeid), vil jeg si.

    (Noe sånt).

    Selv om jeg ikke tørr å si noe sikkert.

    Men jeg har aldri hørt, at onkel Runar, klagde på min fars arbeid, (på villaen i Son), ihvertfall.

    (Selv om Runar, vel gjorde ferdig, en del av arbeidet, (som å bygge ferdig svømmebassenget, i kjelleren), selv.

    Av økonomiske årsaker, vel).

    Og jeg hørte aldri noe om, at noen klagde, på køyesengene eller vannsengene, som min far produserte og solgte.

    (Utenom det, at min fars Oslo-kamerat Atle, klagde ‘fælt’, på min far, (og Strømm Trevare), en gang, på begynnelsen, av 80-tallet.

    For Atle begynte visst, å forhandle, Strømm Trevare sine senger, (etter å først vel ha vært, en kamerat, av min far).

    Noe sånt).

    Og min far, har også, gjort mye oppussing/byggearbeid, på de bygårdene/lokalene, som hans samboer Haldis Humblen og han selv, har drevet vannseng/senge-butikker i, i Drammen.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall på det siste bygget.

    Nemlig Tordenskioldsgate 36, (som de har eiet, siden midten av 80-tallet, en gang, vel).

    Der har min far, drevet mye, med byggearbeid, (spesielt i de øverste etasjene), sånn som jeg har forstått det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Min far har også, jobbet på marina, (på 60/70-tallet), husker jeg.

    (Muligens ved Fornebu/Oksenøya.

    Men da var jeg så liten, så jeg husker ikke helt nøyaktig, hvor dette var).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Cirka sånn her, så noen av de enkleste Charlotte kosmetikk-klistremerkene, (som jeg fikk, av min far, i 1979, var det vel), ut, (for min far, hadde mange kamerater/bekjente/kontakter, (blant annet en, som produserte klistremerker da, var det vel)):

    klistremerke charlotte kosmetikk

    PS 6.

    Min far, lagde også, ‘Egg Shampo’, (husker jeg), og en god del andre varianter, (i den samme serien liksom), da.

    Og han hadde også, noen klistremerker, som var mye større og mer forseggjort, enn ‘klistremerket’ ovenfor.

    Dette var blå og røde klistremerker, med et slags mønster, bestående av sølvfargede eller hvite streker, (og tekst), vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Men om det var sånn, at min far ignorerte fabrikk-driften, for å drive med disse prosjektene sine.

    (Som å bygge en scene, (i gymsalen), på Berger skole.

    Et prosjekt, som jeg glemte å skrive om, ovenfor).

    Det tørr jeg ikke å si.

    Det eneste jeg husker, som min far _ikke_ ville jobbe med.

    Det var, å produsere elementer, (som de kalte det), for Jensen Møbler.

    (Min far og bestefar Øivind, pratet om dette, i stua til Ågot og Øivind, på begynnelsen av 80-tallet, husker jeg).

    Og det høres vel dumt ut, i våre dager, (siden at Jensen-madrassene, har blitt verdensberømte, og selges, hos Harrods, blant annet).

    Noe sånt.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Noe annet, som min far, ikke ville jobbe med.

    Det var å lage, sånne trehyller, til å ha pyntegjenstander/pokaler på.

    (Som jeg hadde sett, et annet firma, som lagde.

    I en postordre-katalog, (husker jeg)).

    Bestemor Ågot ville ha en sånn hylle.

    (For hu hadde noen suvernirer, (eller noe lignende), som hu ville ha, på den hylla, da).

    Og det klarte aldri bestefar Øivind, å få laget, til henne.

    Og faren min, fikk heller aldri tid til, å lage, en sånn ‘småpokal-hylle’, til Ågot.

    Så det endte med, at Ågot bestilte, en sånn hylle, på postordre, på midten/slutten av 80-tallet, (var det vel), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Jeg har tidligere skrevet om, på bloggen, (i en annen bloggpost, her om dagen).

    At onkel Håkon, fratok bestemor Ågot, et ansvar.

    Nemlig det, å svare, på kunde-telefonene, etter arbeidstiden, (nede på verkstedet).

    I forbindelse med, at onkel Håkon, gradvis tok over, (må man vel si), vannseng-geskjeften, til min far, (nede på verkstedet, til Øivind).

    Og det er mulig, at min far, også mente det samme.

    Nemlig at bestemor Ågot, (som var født, på 1910-tallet, og som var, fra en gård, langt oppe, i Nummedalen, (og som vel ikke hadde, så mye skolegang heller, for å si det sånn)), ikke var så flink, til å prate, med fremmede folk, (på telefonen).

    Men min far, var kanskje mer smidig, (enn onkel Håkon), da.

    For min far, sa ikke noe, (til bestemor Ågot, onkel Håkon/Haakon eller meg).

    (Såvidt meg bekjent, ihvertfall).

    Men min far, begynte bare, å jobbe, (mer og mer), for/med, sin samboer Haldis Humblen, i Drammen.

    (Noe sånt).

    Så min far sluttet vel muligens bare, å sette inn annonser, (for køye/vann-senger), etter at bestefar Øivind, ble alvorlig syk, (og seinere døde).

    (Øivind fikk flere hjerneslag, (var det vel), med cirka et års mellomrom, da.

    Før han døde, (veldig redusert, må man vel si), et par-tre år etter, det første hjerneslaget, (var det vel)).

    Noe sånt.

    Mens onkel Håkon, var mer direkte da, og skrev på sitt eget telefonnummer, (som kunde-kontakt-telefonnummer, om kvelden), i avis-annonsene, for vannsengene.

    Og da ble nok Ågot, litt ‘vonbråten’, (hvis jeg skulle tippe).

    Og hu var liksom, litt ‘sippete’ da, (må man vel si).

    De siste 5-10 årene, som hu bodde, på Sand/Roksvold.

    Og det kan godt ha vært, fordi at onkel Håkon, (må man vel si), tok fra bestemor Ågot, dette ‘telefon-ansvaret’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det var også sånn, at min far, ofte jobbet, en time eller to lenger, om kveldene, enn onkel Håkon.

    Onkel Håkon, dro alltid hjem, (må man vel si), klokken 16, (sånn som jeg husker det).

    Mens min far, gjerne jobbet, et par timer lengre, da.

    Og dette merket jeg godt, den første tida, etter at jeg flytta tilbake, til Berger, (fra Larvik).

    (Siden at jeg, (den første tida, etter at jeg flytta tilbake, til Berger, fra Larvik), pleide å sitte på, med min far, hjem til Bergeråsen, (fra Roksvold), om ettermiddagen/kvelden, da).

    Og min far, klagde kanskje litt, på onkel Håkon, til meg, (mens vi kjørte bort, til Bergeråsen, om ettermiddagen/kvelden), da.

    Så etterhvert, så kjefta jeg, en gang, på onkel Håkon, (husker jeg).

    Da han skulle hjem, fra jobb, klokka 16, (var det vel).

    Og da sa onkel Håkon, (til meg), at: ‘Jeg har kjærring og unger jeg’.

    Da jeg klagde på han, (siden at han ‘alltid’, dro tidligere hjem, enn min far), da.

    (Og det var også sånn, at da ‘Olsen-banden’, (min far og brødrene hans, med familie og venner), skulle på sommerferie, til Jugoslavia, sommeren 1980.

    At min far, måtte jobbe, i flere dager, (på Strømm Trevare), etter at Håkon og Runar og dem, hadde begynt, å kjøre ned, til ‘Syden’.

    Noe som jeg syntes, at var, litt urettferdig/kjedelig, da.

    For å si det sånn).

    Og da sa jeg ingenting.

    For min far hadde jo samboer og unger og.

    (Ihvertfall, så hadde han en sønn.

    Nemlig meg).

    Men jeg var nok da, (som 9-10-åring), litt urettferdig, ovenfor onkel Håkon.

    For det var vel muligens sånn, at min far, jobbet mye, med sine egne prosjekter, (som båtbygging osv.), etter at onkel Håkon, kjørte hjem, (om kvelden).

    Og onkel Håkon, hadde jo sin ‘elektronikk-bod’, (og seinere elektronikk-verksted/småhus), i/ved ‘heimen’ sin, på Bergeråsen.

    Så onkel Håkon, lenget nok hjem, til sin elektronikk-geskjeft da, (må man vel kalle den).

    Og så drev min far, med sine egne ‘side-geskjefter’, på Roksvold 1 og 2, (to eiendommer, (nemlig verkstedet til Øivind og huset til Ågot, (og man må vel også ta med Jordet til Lersbryggen)), som han vel, var flinkere til, å utnytte, enn onkel Håkon), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Så man kan nok ikke si, at onkel Håkon, var lat, (tror jeg).

    (Selv om han dro hjem tidligere, enn min far, fra arbeidet).

    Det var nok heller sånn, at onkel Håkon, hadde litt andre interesser, enn min far.

    (Og derfor ville dra tidligere hjem).

    Så jeg var nok litt urettferdig, mot onkel Håkon, da jeg kjeftet på han, (for å dra tidlig hjem, fra arbeidet), i 1980, (var det vel), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Bestemor Ågot, var ihvertfall ikke lat, (vil jeg si).

    Hu holdt alltid huset, i perfekt stand.

    Og det var alltid skinnende reint der, (vil jeg si).

    Og hu gikk alltid, i reine kjoler osv., da.

    (Noe sånt).

    Så det var ganske lett, å drive, med geskjefter, i huset, i Ågot.

    Jeg selv, drev jo med Vitseposten, (på kontoret, i ‘Ågot-huset’).

    De første årene, etter at jeg flytta tilbake, til Berger.

    (Noe jeg gjorde, i 1979).

    Og det var ikke sånn, at Ågot blanda seg noe, i hvordan jeg lagde Vitseposten.

    Og det kan nok ha delvis ha vært, fordi at Ågot, hadde jobbet, som tjenestepike, (for Jebsen), i sin tid.

    Og derfor var vant til, å ha respekt, for folk, som dreiv med forskjellige jobb-ting, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jeg skrev ovenfor, at min far, var/er en dyktig håndverker.

    Men han var også eier, direktør og leder.

    Hvordan han var som leder, det tørr jeg ikke å si, helt sikkert.

    Men han var flink, til å få, den yngre Berger-generasjonen, til å jobbe, for han, (i den tida, som onkel Håkon, var sykmeldt, og ellers), syntes jeg.

    Jeg jobba, på Strømm Trevare, i arbeidsuka, (i åttende klasse, var det vel).

    Og da var det sånn, at Dag Furheim og Tage, (var det vel), skulle jobbe, sammen med meg, med å rydde loftet, (på verkstedet, til Øivind).

    Og da, så var det sånn, at jeg ble løpende i mellom, de to andre kara.

    (Han ene av dem, stod i en stige, og tok imot ‘planke-deler’.

    Og han andre, løftet opp planke-delene, (sånn at jeg kunne levere dem videre), litt inne, på loftet, (på verkstedet), da.

    Og da, så ble jeg, løpende i mellom, han ‘løfter’n’ og han ‘stige-fyren’, da.

    (Noe sånt).

    Og da faren min så dette.

    (Eller om han hørte det.

    Siden at han vel jobba, med noe ‘andre greier’, nede på verkstedet).

    Så sa han, til Tage og Dag Furuheim, at de måtte løpe, da.

    (Noe sånt).

    Så da ble det jo omvendt.

    (At jeg slapp å løpe.

    Men at Tage og Dag måtte løpe).

    Og det ble jo cirka like dumt, (må man vel si).

    Men jeg hadde vel kanskje ikke klart, å løpe noe særlig mer, (mens vi dreiv, med den arbeidsoppgaven).

    Så da endte det vel med, at løpinga, ble ganske likt fordelt, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Denne annonsen, hadde jeg glemt, at jeg satt inn. Hm

    hadde glemt annonse

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_14.html

    PS.

    Jeg skulle studere, ved den private høyskolen NHI, fra høsten 1989.

    NHI hadde løpende opptak, (som de kalte det), og jeg kom inn der, på påskekarakterene mine, fra Gjerdes videregående, (hvor jeg gikk datalinja, som utvekslingselev).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min far hadde solgt leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen), i midten av mai, (var det vel), det samme året.

    Så jeg bodde, borte hos bestemor Ågot, (på samme rom, som min lillesøster Pia), da jeg satt inn, denne annonsen.

    Men jeg var vant til, å ha, min egen leilighet.

    Så jeg ble kanskje litt ‘surrete’, av å bo, i samme hus, som bestemor Ågot, (som liksom hang over meg, hele tida der), og min lillesøster Pia, (som var litt ‘innpåsliten’ vel, og det var også hennes venninne Cecilie Hyde, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Pia og Cecilie Hyde, bodde sammen med meg, i Leirfaret 4B, (for Pia ville ikke bo, nede hos Haldis lenger, av en eller annen grunn), i lange perioder, de siste månedene, som jeg bodde der.

    Og de dreiv og prata, om en Spania/Amsterdam-tur, i spisestua der, (som manglet spisestue-bord), husker jeg.

    Og Cecilie Hyde var innpåsliten, også i den boligen.

    Og fikk meg, til å dra, til Brighton, fra midten/slutten, av juni 1989.

    (Og i cirka en uke, vel).

    For hun ville vite ‘alt’ om meg, liksom.

    Og hu visste at den siste vertsfamilien, (Hudson-familien), til Øystein Andersen og meg, i Brighton, (fra språkreisen vår, sommeren før), hadde sagt til oss, at vi kunne besøke dem seinere, hvis vi ville.

    Så Cecilie Hyde, fikk meg til, å dra, til England, den samme dagen, som hu selv og Pia dro, til Amsterdam/Spania, da.

    Og jeg hadde da egentlig ikke tenkt, å jobbe, noe særlig mer, på CC Storkjøp, (hvor jeg begynte å jobbe deltid, høsten før, (på impuls, må jeg si), da jeg var innom den butikken, for å kjøpe noen brukte skolebøker, av Arnt Lund, fra Berger, som visst hadde vært utvekslingselev, på Gjerde, året før meg).

    (For jeg ville nok helst prøve, å etablere meg ordentlig, før studiene begynte.

    På samme måte, som at jeg ville dra tidligere hjem, (enn min søster Pia), fra tante Ellen og dem, (i Sveits), sommeren 1987, for å liksom være mer forberedt, når skolen begynte, da.

    (Noe sånt).

    Og hos Ågot, så måtte jeg sove, på en madrass, på gulvet, (av en eller annen grunn), på det samme soverommet, som Pia, (som fikk ha en seng, av en eller annen grunn).

    Så derfor, så var jeg nok rimelig klar, for å flytte, ganske raskt, fra det ‘hølet’, (eller hva man skal kalle huset til Ågot, sommeren 1989), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Men det som skjedde, var at hu CC Storkjøp-dama, (som bodde i Havnehagen 4, på Bergeråsen), ‘klikka’.

    Hu ble forbanna, fordi at jeg hadde satt meg opp, på ferie, den siste uka, i juni.

    (Jeg dro til Brighton, den dagen, som vitnemålene ble utdelt.

    Og det var fordi, at jeg allerede hadde kommet inn, på NHI.

    Så det var ikke så spennede, hva som stod, på det vitnemålet, liksom.

    Og Cecilie Hyde ville, at jeg skulle dra, den dagen, da.

    Og skoleåret, er fra 20. august til 20. juni, cirka.

    Så jeg dro til Brighton, cirka 20. juni, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Grunnen til at jeg skrev: ‘Etter klokken 20’, i den annonsen.

    Det var fordi, at jeg jobba, på CC.

    Og der stengte de, klokka 19 eller klokka 20.

    Men da måtte vi telle kassene.

    Og så gikk bussene, til Berger, annenhver time, (om kvelden), vel.

    Så noen ganger, så var jeg ikke hjemme, før klokken 23, (eller noe i den duren).

    Men jeg kunne jo nesten ikke skrive, klokka 23, i annonsen, (syntes jeg nok).

    Så jeg regna vel med, at min farmor eller søster, ville ta imot, disse telefonene, (fra husverter i Asker), for meg, (hvis jeg ikke rakk hjem, fra jobben), da.

    (Noe sånt).

    Og jeg kan ikke huske, å ha hørt noe, fra noen husverter, i Asker.

    Så hva som egentlig skjedde, det veit jeg ikke.

    For på CC Storkjøp, så ble jeg bare satt opp, til å jobbe heltid, det meste av sommeren 1989.

    (Så jeg ble liksom ‘shanghai-et’, av CC Storkjøp, den sommeren, må jeg nesten si.

    Noe sånt).

    Og jeg var ikke vant til, å jobbe, så lange vakter, (hver dag).

    (Siden at jeg hadde vært skoleelev, i tolv år da.

    For å si det sånn).

    Og faren min sa til meg, (i huset til Ågot), at Haldis sin venninne Solveig, (som var telegrafist, på Scandinavian Star, i sin tid), kjente eieren, av Anker studentboliger, i Oslo.

    Og at hu Solveig, skulle prøve, å skaffe meg plass, i det boligkomplekset, (eller hva man skal kalle det), da.

    Så derfor, så gikk nok dette, med avis-annonser, litt i glemmeboka, for meg, (denne sommeren).

    For jeg regna nok da med, at jeg kom til å få plass, hos Anker studentboliger, siden at hu Solveig, visstnok kjente eieren der.

    (Noe sånt).

    Men så ikke.

    For min far sa til meg, (muligens etter at jeg ‘maste’), i begynnelsen av august, (eller noe i den duren), i 1989, at jeg _ikke_ fikk plass der, likevel.

    Så dette med ny bolig, (etter at faren min solgte leiligheten min, på Bergeråsen), det gikk ikke så bra, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Grunnen til at jeg ville bo, i Asker.

    Det kan ha vært, fordi at Magne Winnem, jobba på Rimi, i Asker.

    Og fordi at Asker, er mye nærmere Drammen, enn Oslo.

    (Og da kunne jeg også, ha fortsatt å jobbe, på CC Storkjøp, (om kveldene), ved siden av NHI-studiene).

    Og jeg ville kanskje bo, ganske nærme, bestemor Ågot, (som jeg var vant med, å besøke, et par ganger i uka, den siste tida, som jeg bodde, på Bergeråsen, (etter at Ågot hadde pleid å lage mat til meg, etter skolen, før jeg ble gammel nok, til å lage middag, (som oftest Grandiosa), selv)).

    Jeg hadde nok ikke lyst til, å bo, i Bærum.

    For på 80-tallet, så fantes det ‘klyser’, selv i Svelvik/Sande-området, (husker jeg).

    Og jeg hadde bodd aleine, (på Bergeråsen), fra jeg var ni år.

    Og hadde nok spist for mye godteri, (og for lite biff), for å si det sånn.

    Så jeg var tynn, og hadde liksom ikke noen hårfrisyre, (som Søren Larsen, min tidligere klassekamerat, fra Sande videregående, sa).

    (Jeg bare ‘gjorde noe’, liksom.

    Når jeg liksom skulle stelle håret.

    Noe sånt).

    Så jeg forestilte meg, at jeg lett, kunne blitt hakket på, av ‘Bærum-klyser’, da.

    (Noe sånt).

    Så i Bærum, hadde jeg nok ikke lyst til, å bo, (på den tida), for å si det sånn.

    Og det var også det, at faren min vel egentlig ville, at jeg skulle gå, på BI Sandvika.

    (Hvis jeg husker riktig).

    Og da kunne jeg vel nesten ikke bo, i Bærum, når jeg hadde valgt bort, (også av den ‘klyse-grunnen’, må jeg si, og fordi at jeg var litt i opposisjon, til min far, som ikke bare ‘tulla’ med meg, (siden at han lot meg bo alene, fra jeg var ni år), men også tulla, med min søster Pia, som visst hadde hatt en abort, (med blod over hele senga), nede hos Haldis, (hvor faren min også bodde), ifølge min stesøster Christell).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det kan forresten ha vært sånn, at jeg snakka med Magne Winnem, (under eller like etter russetida), om hvor jeg skulle bo.

    (For det var sånn, at jeg glemte det, at faren min, hadde solgt leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B.

    Da Magne Winnem sin Hurum-kamerat Stein, kjørte oss hjem, fra en Danmarks-tur, med Petter Wessel, like etter russetida, (vi møtte Stein i Larvik, før ferja gikk, etter å ha tatt en Larvik Line-buss, fra Drammen til Larvik).

    Så kjøpte jeg, en Grandiosa, på veien, (hos Coop Prix Selvik), for å lage den, i Leirfaret.

    Og da vi kom fram, til Leirfaret, så kom jeg ikke inn døra, for faren min hadde solgt leiligheten, (noe jeg hadde glemt, da jeg kom på den ideen, (like ved Sande), at vi skulle spise pizza, hjemme hos meg).

    (Jeg var litt sliten, etter russetida, (må man vel si).

    Og denne leilighet-selginga, til faren min, hadde jeg ikke forventa meg, da dette skoleåret, (eller om man skal si ‘denne russetida’), startet, (for å si det sånn).

    (Så denne leilighet-selginga/flyttinga, kom rimelig brått på, (og var også, på et veldig upassende tidspunkt), må man nok si).

    Så derfor, så måtte jeg bare beklage, ovenfor Stein og Magne Winnem, at jeg hadde glemt, at min far, hadde solgt, leiligheten ‘min’.

    (Noe sånt).

    Og Stein og Magne Winnem, kjørte meg så bort, til Ågot, på Sand.

    (Faren min sa, (sånn som jeg husker det), at: ‘Dere får bo hos Ågot’, (angående hva Pia og jeg, skulle gjøre, etter at faren min solgte, Leirfaret 4B.

    Noe sånt).

    Men Ågot, var vant til, å ha nøklene til verkstedet, (Strømm Trevare), over kjøleskapet sitt, (var det vel).

    Så hu vokta liksom verkstedet da, (må man vel si).

    (Siden at hu hadde ansvaret, for nøklene.

    Noe jeg ikke vet, hvem sin ide var.

    For de som drev den bedriften, (Strømm Trevare).

    Det var først min farfar Øivind.

    Og så min far og hans yngre bror Håkon.

    Det var aldri snakk om, at jeg skulle drive Strømm Trevare.

    Min far, Øivind og jeg, hadde et slags slektsråd, i stua til Ågot og Øivind, ganske tidlig, på 80-tallet.

    Hvor det ble bestemt, (av faren min, for det meste), at jeg skulle jobbe, i ‘Oslo-gryta’, (i en mindre ‘fæl’ jobb, (mente faren min), som ‘vanlig’ ansatt), etter å ha først, studert en god del, (på BI Sandvika), vel).

    Så Ågot stirra jo, som bare det, ut av vinduet, da Stein, Magne Winnem og jeg, dukka opp der.

    (Siden at hu nok først ikke skjønte, hvem vi var.

    Hu trodde kanskje, at vi var noen, som dukka opp der, på grunn av noe, med Strømm Trevare, for eksempel.

    Noe sånt).

    Og søstera mi, var også på kjøkkenet, til Ågot.

    (Og kom ikke ut, for å si hei, (eller noe i den duren), for å si det sånn).

    Så jeg regna med, at det ikke ville gå greit, å dra med Magne Winnem og Stein, inn til Ågot, for å spise, den nevnte Grandiosa-en, da.

    For med ei stressa Ågot og en muligens sur Pia.

    Så hadde vel ikke det, funka så bra, (tror jeg).

    (Pia og jeg, hadde jo nettopp flytta, til Ågot.

    Så dette var et dårlig tidspunkt muligens da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt)..

    Man må vel si, at min far, muligens hadde gått konkurs, (eller noe i den duren), tror jeg.

    Noe sånt).

    Stein og Magne Winnem, sa ikke da så mye, annet enn at de sa, at det var greit, (eller noe i den duren), før de kjørte videre.

    (Noe sånt)).

    Og at Magne Winnem så, har anbefalt meg, å flytte, til Asker, (og å sette inn, en annonse, i Asker og Bærum’s Budstikke).

    Men at jeg selv, kanskje heller, ville bo, i Oslo.

    (Med kortere studievei, osv.).

    Og at det er grunnen til, at jeg hadde glemt, denne annonsen, fra Asker og Bærum’s Budstikke.

    (Før jeg så den, i går, hos Nasjonalbiblioteket).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg skrev: ‘Sikker betaler’, i annonsen ovenfor, (som jeg ringte inn vel).

    Og det må ha vært, fordi at vi liksom var, en ‘fabrikkeier-slekt’.

    Så jeg var vant med, (å tro ihvertfall), at vi hadde god råd, da.

    (Noe sånt).

    Men om faren min faktisk gikk konkurs, (på den her tida), det er jeg ikke helt sikker på.

    Det har jeg vel ikke funnet noe om, hos Nasjonalbiblioteket, (sånn som jeg husker det).

    Men jeg har tenkt sånn, at min far var mer eller mindre konkurs, (på den her tida), husker jeg.

    Det ble sagt at han var konkurs, (sånn som jeg husker det).

    Og det ble vel sagt, for det meste, av søstera mi Pia, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det endte med, at jeg satt inn, en ny annonse, (etter at bestemor Ågot, (som muligens ikke visste om det, med Anker studentboliger), minnet meg på det).

    Denne gang, i Aftenposten, vel.

    Og faren min trodde han visste, hvor NHI lå.

    Så det endte med, at jeg fikk meg en hybel, på Abildsø.

    Der flytta jeg inn, 1. september, (og ikke 1. juli, som var datoen, i annonsen ovenfor).

    Så det gikk ikke så bra, da jeg skulle flytte, for å studere, da.

    (På tross av, at jeg hadde bodd aleine, siden jeg var ni år.

    Så jeg regna nok med, at denne flyttingen, ville gå ganske greit.

    Noe sånt).

    Og da bodde jeg også, i et par uker, (fra midten til slutten av august), i Haldis sin leilighet, i Ila-komplekset.

    (En leilighet, som Magne Winnem seinere, har sagt om, at jeg heller burde ha fått.

    Siden at jeg jo uansett, skulle arve etterhvert, (mente vel Winnem), og også trengte en hybel/leilighet, i Oslo, (samtidig med at denne Uelands gate-leiligheten, stod tom), da).

    Og der, så hadde jeg besøk, av både Magne Winnem, (som var der, et par ganger vel), og Cecilie Hyde, den samme helgen.

    Og vi tre, gikk ut på byen sammen, (til et utested ved Youngstorget), en lørdagskveld, (i slutten av august 1989), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Når det gjaldt, den nevnte Aftenposten-annonsen.

    Så skrev jeg der, at de skulle ringe, før klokken 17 eller etter klokken 21.

    Og det var nok fordi, at jeg ikke ville, at bestemor Ågot, skulle svare, på disse telefonene.

    For onkel Håkon jobba, nede på verkstedet.

    Så jeg tenkte vel, at han kunne svare, hvis noen ringte, på dagtid.

    (Siden at jeg jobbet, på CC Storkjøp, (i Drammen), på dagtid, denne sommeren).

    Og jeg selv, kunne svare, på kveldstid, da.

    (Jeg var vel hjemme, innen klokken 21, hvis jeg var heldig, og fikk sitte på, med noen av mine kolleger, (for eksempel hu i Havnehagen 4 eller Gøril som bodde, på nabogården), hjem fra jobb).

    Og det var vel sånn, at onkel Håkon, hadde sagt det, at man ikke kunne stole, på bestemor Ågot, når hu svarte, på telefonene, om kvelden, (for Strømm Trevare).

    (Noe sånt).

    Og jeg fant også, noen av onkel Håkon, sine annonser, (for vannseng-geskjeften, som han tok over, etter min far, må man vel si, (for Håkon var mye sykmeldt, og det var vel, på den tida, som min far begynte, med vannsenger)), i går, på Nasjonalbiblioteket.

    Og onkel Håkon ville, at Strømm Trevare-kundene, skulle ringe han privat, (borte på Bergeråsen), hvis de ringte, på kveldstid.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    siste annonse

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/08/det-her-er-kyesengene-som-faren-min.html

    PS 12.

    Her kan man se onkel Håkon, sin vannseng-annonse, (hvor han ber folk, om å ringe han privat, om kvelden, (og vel dermed tar fra, bestemor Ågot, hennes tidligere ansvar, (som var, å svare på, Strømm Trevare-telefoner, etter arbeidstid)):

    håkon sin annonse

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_14.html

    PS 13.

    Jeg jobba vel forresten, 9 til 17, (eller noe i den duren), på den tida, (i begynnelsen av august 1989), som jeg ringte inn den annonsen, (i Aftenposten), i PS 11.

    Men så måtte jeg gå, fra CC Storkjøp, til rutebilstasjonen.

    (I Drammen).

    Og den buss-stasjonen var, på Strømsø.

    Og da måtte jeg først gå, fra CC Brakerøya, (på Bragernes-sida), og til bybrua.

    Og det, var en gåtur, på 15-20 minutter, kanskje.

    (Noe sånt).

    Og så måtte jeg over bybrua, (og ned til rutebilstasjonen), da.

    En gåtur på fem minutter, kanskje.

    (Noe sånt).

    Og bussene gikk, noe sånt, som annenhver time.

    Så hvis jeg ikke rakk bussen, som gikk, klokken 18.

    (Hvis det var da den gikk).

    Så måtte jeg ta bussen, som gikk, klokken 20.

    (Noe sånt).

    Så derfor var det vel, at jeg skrev: ‘Etter klokken 21’, i annonsen ovenfor.

    For bussen brukte så, cirka 50 minutter, (var det vel), på de cirka tre milene, (blir det vel), mellom Drammen og Sand, da.

    (Noe sånt).

    Og så var det også, noen hundre meter, å gå, fra bussholdeplassen, (utafor den tidligere butikken, til Oddmund Larsen), og bort til bestemor Ågot, (på Rokksvold, som det vel heter), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Det var vel sånn, at jeg jobba, 9-16-vakter, denne sommeren.

    (Noe sånt).

    Jeg måtte vel være der, før klokka 9, (som var åpningstiden), mener jeg å huske.

    (Og det gikk greit, da jeg bodde, på Sand.

    For bestemor Ågot, vekte meg om morgenene.

    (I god tid, før bussen gikk).

    Og hu sendte vel også, med meg, en matpakke, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så det var ikke sånn, som det var, da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden, (i Lørenskog), et par år seinere.

    At vi begynte, klokka 8.

    For på Matland/OBS Triaden, så brukte vi en time, (om morgenene).

    På å telle skrinet, vaske kassa og sette ut aviser/ukeblader.

    Men CC Storkjøp, (som var en økonomipakning-butikk, som jeg har skrevet om, på bloggen tidligere), hadde vel ikke aviser, (sånn som jeg husker det).

    Og det var vel ikke gjengs, på CC Storkjøp, å bruke like mye tid/flid, på å vaske kassene og telle skrinet, (før åpningstid), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Og så var det vel sånn, at jeg skulle telle kassa, klokka 16, da.

    (Noe sånt).

    Og på CC Storkjøp, så het det seg, (husker jeg, fra den første tida, som jeg jobba der).

    At noen ganger, så måtte man jobbe ekstra, (som kassamedarbeider), etter at man var ferdig, med å telle kassa.

    (Hvis det var mye å gjøre, (på gulvet), i butikken).

    Men dette gjaldt vel stort sett, for kveldsvaktene, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    For CC Storkjøp-lederne, ville nok ikke ha, noen ‘sure, svette, sultne og slitne’ kassafolk, jobbende i butikken, mens kundene også var der.

    (For å si det sånn).

    Det ble nok da, noe annet, etter stengetid, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Og det er jo også, på denne tida av døgnet, (rundt klokka 16), at det er mest kunder, i butikken.

    (For da skal folk, (som jobber på kontor, for eksempel), ofte hjem fra jobb.

    Og de handler ofte, på vei hjem fra jobb da, (for å si det sånn).

    Og denne tiden, (på dagen), kalles, for: ‘Rush-et’, (eller: ‘Hoved-rush-et’).

    Og i rush-et, så blir det ofte, mer ‘mas og kjas’, liksom.

    (Også siden, at det ofte, er vaktskifte, (i kassa), klokka 16.

    Og ‘kvelds/deltids-kassererne’, er ofte unge folk/studenter, som ‘maser’ om retur og veksel, (og sånne ting), ganske ofte, (uten å tenke på ting, som om det er rush, eller ikke, (for å si det sånn)).

    Noe sånt).

    Så når ‘hovedvakt-kassererne’ er ferdige, så er nok lederne, ofte fornøyde, med den kassereren, (eller de kassererne), bare de/den etterhvert, kommer seg ut, av butikken, (etter å muligens, å ha handla litt), da.

    (Noe sånt).

    Så da ønsker nok butikklederne bare, (må man vel si), at disse ‘tidligvakt-kassererne’, skal komme seg bort, (og ut av veien), liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her ser vi klubbhuset, til Berger IL. Her fikk vi servert betasuppe, (av damegruppa vel), da det svenske laget Floda BOIF besøkte oss, på første halvdel, av 80-tallet, en gang

    klubbhuset til berger

    PS.

    Man kan også se, at Berger spiller, i hvite shortser.

    Og det var min mor, som skoleåret 1979/80, (det samme skoleåret, som jeg flytta, fra henne, til min far på Bergeråsen), ville at jeg skulle begynne, å spille fotball, (for Berger).

    (For hu likte ikke, at jeg bare satt, i stua til min farmor Ågot og farfar Øivind, (etter skolen), og venta, på eventuelle jobb-oppdrag, (fra min far, som jobba på verkstedet, (Strømm Trevare), til bestefar Øivind, i nabo-bygget)).

    Men noen år seinere, så dro mora mi, søstera mi og meg, (på en av våre dansketurer), med Petter Wessel, til Frederikshavn.

    Og da kjøpte jeg meg, (for mine egne penger), en hvit shorts, (i en klesbutikk), husker jeg.

    (For det var ikke noen klesbutikker, på Berger.

    Og jeg trengte, en ny shorts, (som var hvit), da.

    Siden at jeg vel tenkte, (noe sånt som), at det nok så litt dumt ut, å spille, med en blå/svart shorts, (noe jeg gjorde, en stund, (for Berger), mener jeg å huske)).

    Og da ‘klikka’ mora mi, (husker jeg).

    For hu lurte på, hvorfor jeg ønsket, å kjøpe, en hvit shorts, da.

    Men dette viser nok, at min far, (som kun hadde folkeskole), hadde litt problemer, med å takle, min mor, (som hadde både folkeskole, framhaldsskole og handelsskole).

    Så det var kanskje sånn, at da jeg selv begynte, på NHI, (som var en privat høyskole), høsten 1989, så fikk muligens min mor, litt mer respekt, for meg, (siden at hu selv, ikke hadde, noe høyere utdannelse), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • ‘Discount-butikker’ er danskene, sitt navn, på kjeder som Kiwi og Rema. Magne Winnem, kalte disse butikkene, for noe lignende, av ‘nummer 2-butikker’, da han jobbet, som butikksjef, på Rimi Munkelia, i 1993, (husker jeg). Noe sånt. En kunde, på Rimi Langhus, kalte disse butikkene, for ‘kommunist/østblokk-butikker’, (en gang, på begynnelsen av 00-tallet), husker jeg

    discountbutikker

    http://www.bt.dk/erhverv/kendt-supermarked-goer-klar-til-discountkrig-saadan-vil-de-vinde-kampen-om-dig

    PS.

    Discount-kjedene, i Danmark.

    Det er forresten Netto, Fakta, Rema, Kiwi, Lidl og Aldi, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Noe sånt).

    Og det finnes også, en Spar-kjede, som vel muligens også, må regnes med.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om dette wiki dk

    https://da.wikipedia.org/wiki/Discountbutik

    PS 3.

    Det var derfor, at jeg syntes, (som jeg skrev om, på bloggen, for noen måneder siden), at det ville blitt feil, å la Rema, få overta Ica.

    For Rema/Reitan har bare lavpris/discount-butikker, (med begrenset varesortiment og fokus på hurtig omsettelige varer).

    Så i teorien ihvertfall, så ville det, muligens ødelegge, en god del, for de grisgrendte strøkene, i Norge.

    Hvor folk da, ikke ville hatt, noen _vanlige_ butikker lenger, (men kun ‘nummer 2-butikker’), i nærheten, av hjemstedet.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Så man kan kanskje si, at nummer 2-butikkene, de snylter liksom, på nummer 1-butikkene.

    Siden at man nok ikke, (uten at det blir som noe ‘gruff’, for folk), kan ha _bare_ nummer 2/discount-butikker.

    Ethvert sted, med respekt for seg selv, må vel da, (i teorien ihvertfall), ha minst en nummer 1-butikk, (vel også kalt: ‘Supermarked’).

    (Som Meny, Centra, Mega eller Coop Extra).

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og hvis Reitan/Rema, hadde fått kjøpt Ica.

    Så ville nok, en del Ica supermarked-butikker, ha blitt, til Rema-butikker.

    (For Reitan har jo bare Rema-kjeden.

    Og ingen supermarked-kjede, liksom).

    Men nå, som Ica-butikkene, har blitt, til Coop.

    Så kan ‘lokalbefolkningen’, prøve å mase, på Coop/Norsk Butikkdrift.

    Og høre, om de kan få en Mega eller Extra-butikk.

    (Istedet for Prix-butikk).

    Hvis det er langt, til nærmeste ‘supermarked-by/sted’.

    Og hvis butikklokalet, er stort nok.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Man kan også si det, at VG.

    De skviser de grisgrendte strøkene, i Norge.

    Når de bare hyller Rema/Reitan.

    I sin ‘Jugoslavia-handlekurv-pristest’.

    For i England, så var det sånn, (husker jeg).

    At ‘dedikerte snylter-kjeder’, som Aldi og Lidl, ofte ikke var med, i pris-sammenligningene.

    (Det var ofte bare Asda, Tesco, Morrison og Sainsburys, som fikk være med.

    Sånn som jeg husker det).

    Men i Norge, så får den ‘dedikerte snylter-kjeden’ Rema være med.

    Da skviser man supermarkedene, (i forhold til hvordan de gjør det, i England).

    Og dette kan føre til, at noen steder, mister sine supermarkeder, (og ender opp, med å istedet ha, en discount/’østblokk’-butikk).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    discount 2015

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/09/hvordan-rimi-kunne-ha-banket-rema-i.html

    PS 8.

    I PS-et ovenfor, (som var noe jeg skrev om, på bloggen, ifjor).

    Så skrev jeg, at Rimi kunne ha banket Rema, ved å ha Rimi supermarkeder og Rimi hypermarkeder.

    Men så var det jo sånn, at mange folk sa det, at Rema og Rimi, var det samme, liksom.

    Så dette hadde kanskje ikke funket, (som metode, for å liksom ‘banke’ Rema).

    Men Kiwi begynner jo nå, (ihvertfall i Danmark), med Kiwi+.

    (Som det står om øverst, i denne bloggposten).

    Og Rema kan ikke begynne, med Rema+.

    For Rema har ikke store nok distribusjonslagre.

    (For de satser rendyrket, på discount-konseptet, med begrenset sortiment.

    Og det har de gjort, i en årrekke.

    Så hvis Rema skulle hatt Rema+, så måtte de nok, ha utvidet, både her og der, på sine grossist-lagre.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så hvis Kiwi fortsetter sånn, (med for eksempel Kiwi supermarkeder/hypermarkeder), i Norge.

    Så må muligens Rema, bytte navn, til Kewa.

    (Sånn at folk etterhvert, begynner å si, at Kiwi og Kewa, er det samme, liksom.

    Noe sånt).

    For å liksom ikke, få ‘bank’, av Kiwi, da.

    (For å fleipe litt, (må man vel si).

    Men likevel).

    Så det blir artig, å se fremover, hva som skjer.

    (Det er helt sikkert).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Samtidig med at det nok er sånn, (som jeg skrev om ovenfor).

    At etterhvert sted, med respekt for seg selv, har ihvertfall et supermarked.

    Så er det også sånn, at det er mer eller mindre umulig, (må man vel si), for noen ‘lokale folk’, å bare starte opp, et supermarked.

    For alle grossistene, er nå eiet, av kjedene.

    Så for grossistene, så vil et sånt supermarked, bli en konkurrent.

    Og kjedene ønsker å ha høyest mulig markedsandel selv.

    Så de er nok ikke interessert i, å ha så mange uavhengige butikker, med ‘på lasset’.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så hvor er den frie konkurransen her?

    Nei, det kan man lure på, (mener jeg).

    Her har vel Konkurransetilsynet sviktet, (i årenes løp), må man vel si.

    (Mens dagligvarebransjen, har gjennomgått, sine ‘strukturelle endringer’, (eller hva man skal kalle det), og fått seg, et ‘integrert’ grossist-ledd.

    Noe sånt).

    Så her kan man nok, ikke bare si det sånn, at Rema må få lov til, å ha butikker, hvor de vil.

    For det er egentlig ikke, fri konkurranse, på grossistleddet.

    Så derfor, så kan man heller ikke late som, at det er fri konkurranse, på detaljistleddet.

    Og derfor må Konkurransetilsynet, prøve å regulere det sånn, at Rema ikke får for mange av butikkene, i grisgrendte strøk, (siden at Reitan, ikke har en supermarked-kjede), mener jeg.

    Ihvertfall hvis man skal følge teorien, fra Wikipedia-artikkelen ovenfor.

    Hvor det står om, hva som kjennetegner disse ‘discount-butikkene’.

    Og hvor det forklares om, at dette _ikke_ er snakk om, ‘vanlige’ butikker/supermarkeder.

    For eksempel, så er det nesten umulig, å få inn, en vare, (som kundene etterlyser), i en sånn ‘nummer 2-butikk’.

    (Husker jeg, fra min tid, som Rimi-leder.

    Noe jeg jobbet som, fra 1994 til 2004).

    For det begrensede sortimentet, skal være likt, i alle kjedens butikker, da.

    Og da må en annen vare ut, før en ny vare, kommer inn.

    Så disse ‘discount’/’nummer 2’-butikkene, gjør nok også sitt til, at små leverandører, liksom føler ‘gruff”, når det gjelder dagens situasjon, (i Norge), i dagligvarebransjen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg kan også ta med om det, at Rimi, var nesten besatt av, å ha, flere egne merkevarer.

    (Noe sånt).

    Og det samme, er vel dagens aktører, (som Rema, Kiwi og Prix).

    Så på kjedene sine hovedkontor, så driver nok folk, med mye rart, (vil jeg nok tippe på).

    Og dess mer ‘rart’, som kjedene driver med.

    Dess mindre tid, får de vel, (for å si det sånn), til å drive, med kundeservice, (og det å ta klager osv., på alvor).

    (Har jeg ihvertfall tenkt, nå i det siste).

    ‘Det enkle, er ofte det beste’, sier Rema, i en reklame.

    Men er det virkelig enklere, å lage ‘alle’ varene selv, istedet for å bare kjøpe de, fra en leverandør.

    Hm, (må man vel nesten si da).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Dette med egne merkevarer.

    Det kjenner jeg forresten litt til, fra da jeg jobbet, for min fars slekt, sin møbelfabrikk/forretning, Strømm Trevare, under oppveksten, (på 70 og 80-tallet).

    (Min far leverte trevare-senger, direkte fra produsent.

    Og jeg var ofte med, og leverte disse sengene, (hovedsakelig i Oslo-området), på 70/80-tallet).

    Vi hadde, (husker jeg, at min far fortalte meg, en gang, nede på verkstedet).

    En veldig norsk/norrøn, (vil jeg ihvertfall tippe på), dobbeltseng.

    (Dette var vel antagelig, en kane-seng, (som jeg mistenker, at er den mest ‘norske’, av dobbelt-seng-typene, som faren min og dem lagde).

    Noe sånt).

    Og denne ‘norske/norrøne’ dobbeltsenga, den het: ‘Gyda’, (som viking-kona, i tegneserien Hårek), mener jeg å huske.

    Men hva køyesenga vår/dems het, det husker jeg ikke.

    Det er mulig, at den senga ikke hadde noe merkenavn, (for alt hva jeg vet).

    Men det var nok ikke sånn, at min far og dem, tok dette, med merkenavn, så veldig alvorlig.

    Så det var nok ikke sånn, at denne senga, (‘Gyda’), ble registrert, som et ‘offisielt’ varemerke, (som ‘Coca-Cola’, for eksempel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her var det, at min mor jobbet deltid, i noen uker/måneder, høsten 1978. Noe sånt

    mor jobbet uker måneder paint

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/fler-mobilbilder_14.html

    PS.

    Her er mer om dette:

    serveringsdame

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/02/enda-mer-fra-facebook_15.html

    PS 2.

    Da mora mi jobba, på Ferdinand, så jobba hu seine kvelder, (sånn som jeg husker det).

    I Jegersborggate, så hadde min lillesøster Pia og jeg, samme rom.

    (Vi sov i en køyeseng, (som vel var produsert, av min far og farfar sitt slektsfirma, Strømm Trevare).

    Og Pia sov i den øverste senga.

    For det var bedre om Pia datt ned på meg, (enn omvendt), hvis senga gikk istykker, sa mora mi, en gang, (i Jegersborggate), til ei venninne, husker jeg.

    Noe sånt).

    Og hvis jeg lå, og leste, i en Hardy-bok, for eksempel.

    Så kunne jeg noen ganger høre, når mora mi kom hjem, fra Ferdinand.

    Og en gang, så var mora mi hysterisk, og hylte og skreik, til min stefar, (da hu kom hjem, om kvelden da), husker jeg.

    Så da var det nok, et eller annet, som hadde skjedd, nede på Ferdinand, (som lå, i samme gate, (Storgata vel), som Grand hotel, cirka rett over gaten, for jernbanestasjonen), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Onkel Runar, kalte seg visst, for: ‘Snekker’n’, i gamle dager. Men jeg har aldri sett, at onkel Runar, har jobba, som noe annet, enn tannlege, (i Ås). Runar arvet ikke noe, av snekkerverkstedet, (Strømm Trevare), som min farfar bygget, på 60-tallet. Men onkel Runar, fikk huset, (til min farmor og farfar). Et hus, som jeg egentlig, har bruksretten til, (vil jeg si)

    tannlege i ås og arvet huset

    https://www.facebook.com/groups/266282843489204/<

    PS.

    På den tida, som jeg flytta tilbake igjen, til Berger, (fra min mor, i Larvik).

    (Dette var som niåring, høsten 1979).

    Så hadde min far walkie-talkie, (i stua).

    (I sin leilighet.

    Som visstnok var eiet, av Strømm Trevare.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og på walkie-talkie-en.

    Så kalte min far seg, for: ‘Snekker’n på Bergeråsen’, (husker jeg).

    (Og min far jobbet jo, på Strømm Trevare.

    Så det ‘nicket’, (til min far), passet kanskje bra, da.

    Onkel Håkon kalte seg forresten, for: ‘Anka på Bergeråsen’, (av en eller annen grunn).

    Og det ordet, (‘Anka’), var visst svensk for: ‘And’.

    Noe sånt).

    Men Bergeråsen og Berger, er egentlig ikke samme sted, (må man vel si).

    Så det er mulig, at faren min, er: ‘Snekker’n på Bergeråsen’.

    Og onkel Runar, er: ‘Snekker’n på Berger’.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En julaften, (på 80-tallet), borte hos min farmor Ågot, (på Sand).

    Så fortalte onkel Runar, (mens han fes, i et hjørne, av stua), til de som satt, ved ‘jule-matbordet’, at han ble kalt, for: ‘Pruppen’, i gamle dager.

    Så onkel Runar hadde visst mange ‘nick’, som ung.

    Ikke nok med, at han ble kalt, for: ‘Pruppen’.

    Han ble visst også, kalt for: ‘Snekker’n’.

    (Hvis man skal tro, på Facebook-kommentaren ovenfor).

    Men kjært barn, har mange navn, (heter det seg, i ordtaket).

    Så onkel Runar, var kanskje, et kjært barn da, (må man vel tippe på).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Onkel Runar, er en kjent skikkelse, i tannlege-miljøet:

    kjent tannlege

    http://www.o3-klinikken.no/Om-oss/Behandlingsteamet/Tannlege-Jasdeep-Ohri/

    PS 4.

    Onkel Runar, tjener 6-7 ganger så mye, som jeg gjorde, som Rimi-butikksjef.

    (Selv om det riktignok, var rundt årtusenskiftet.

    At jeg hadde, den jobben).

    Så når de ‘høye herrer’, begynte å tulle med meg, (i Rimi), så var det ikke så mange grunner igjen, for at jeg skulle bli, i det firmaet, (må jeg si).

    For hvis jeg liksom, skulle ha noen sjanse, til å bli like suksessfull, som for eksempel onkel Runar, så kunne jeg ikke bli værende, i et firma, som bare tulla med meg, (og som fra før hadde bransjens laveste lønninger), for å si det sånn.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    nesten ti ganger så mye runar

    http://www.oblad.no/skatt/nyhet/vestby/dette-er-de-100-med-storst-formue-i-vestby/s/5-68-108953

    PS 6.

    Onkel Runar sin datter Susanne, var så populær, på skolen, (har min fetter Ove, fortalt meg, en gang), at alle jentene, i klassen hennes, stod og venta på henne, når hu dukka opp, på skolen, (om morgenen), osv.:

    populær datter

    https://www.linkedin.com/in/susanne-mogan-eskildsen-7171772

  • Mer fra Norge

    I dag, så hadde jeg først, litt problemer, med husvert-firmaet, (som jeg har skrevet om, i en e-post, til Leieboerforeningen, som jeg postet, på bloggen, tidligere i dag).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Etter dette, så dro jeg, til Nasjonalbiblioteket.

    Og jeg var vel der, i 16-17-tida.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    På Nasjonalbiblioteket, så fylte jeg ut, et skjema, for å lese, i Østlands-Posten, fra 1975, (på mikrofilm).

    (For jeg ser blant annet etter, et intervju, med min mor, i den Larviks-avisen).

    Og da, så må man levere, dette skjemaet, til noen folk, som sitter, ved noen skrivebord.

    Jeg spurte to damer, om hvem som ville ha skjemaet.

    Og kun hu ene ville ha det, (virka det som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da hu dama, (som ville gjøre denne jobben), kom opp, fra et slags mikrofilm-lager.

    Så fikk jeg boksen, med Østlands-Posten-mikrofilmer, fra 1975.

    (Denne boksen, har jeg bestilt flere ganger tidligere, (siden at jeg leter, etter det nevnte intervjuet).

    Og jeg har kommet til november cirka, i den avis-årgangen).

    Men i dag, så manglet det, en mikrofilm, i boksen.

    Og da sa hu bibliotek-dama, at hu skulle lete litt her og der, for å se, om hun fant den mikrofilmen.

    (Noe sånt).

    Og så lå visst den rullen, i mikrofilm-rommet, (og ikke på lageret).

    Men da var det noe tull, mistenker jeg.

    Så jeg sa til disse to damene, (rett før jeg gikk hjem), at det var bra, at Larviks-aviser, var så populære.

    For det går ikke ann, å bestille, kun en mikrofilm, (fra lageret).

    (Sånn som jeg har forstått det).

    Man må bestille, en hel årgang, da.

    Så her tullet de, hvis de mente, at noen hadde lånt, en mikrofilm, (når det gjelder Østlands-Posten, fra 1975), mener jeg.

    Og hvor sannsynlig er det, at to folk, ønsker å lese, den samme Østlands-Posten årgangen, (fra 70-tallet), i Oslo, (på den samme dagen), liksom.

    Net, dette virka rart, syntes jeg.

    Jeg lurte på, (mens jeg satt der, og leste, på mikrofilme), om det var, fordi at jeg var kvart dansk, at de tulla.

    For jeg fikk først bare, 75% av mikrofilmene, liksom.

    Og det kan kanskje ha vært, fordi at jeg bare er, 75% norsk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Etter at jeg var, på Nasjonalbiblioteket.

    (Hvor jeg fant ut, at Cort Adeler, (som var i slekt, med min danskfødte mormor, siden at hu arvet sin tante Magna Adeler f. Nyholm, som var gift, med Holger baron Adeler, som var direkte etterkommer, etter Cort Adeler), hadde vært forpakter, av Fritzøe sag, (i Larvik), i gamle dager, (noe som var nytt, for meg)).

    Så dro jeg, for å handle mat, på St. Hanshaugen.

    Rimi-butikken, på St. Hanshaugen, ble Prix, denne uka.

    Og Prix har tilbud, på Pepsi blant annet, denne uka, (og neste vel).

    Så jeg hadde ikke så mye, på handlelappen, når det gjaldt, hva jeg skulle handle, på Rema.

    Så istedet for å ta en handlevogn der, (som jeg vanligvis bruker), så tok jeg istedet, en handlekurv.

    Men denne Rema-butikken, (som også var Rimi forresten, i 2004, da jeg flytta, fra St. Hanshaugen), de hadde ikke, noen ‘vanlige’ handlekurver.

    De hadde bare, sånne ‘hjul-kurver’, da.

    Og de, er jeg ikke helt sikker på, hva jeg mener om, (må jeg si).

    For når det finnes vanlige handlevogner, handlevogner for unger, handlekurver og ‘hjul-kurver’.

    Da blir det vel litt slitsommere, å handle, (i butikken), skulle man vel tro.

    For da er det liksom, ikke bare ‘handlevogn-kunder’ og ‘handlekurv-kunder’, å ‘se opp for’, i butikken.

    Men det blir liksom, litt mer, som en ‘jungel’, (med ‘hjulkurv-folk’, som ‘plutselig’ dukker opp, rundt hjørnet liksom, før man vet ordet av det).

    Det lurer jeg litt på, ihvertfall, (om det da ikke, har lett for å bli, mer kaos, i butikken, når det finnes ‘kjempemange’ forskjellige handlevogner/kurver.

    Hm.).

    Så jeg har fortsatt ‘juryen litt ute’, når det gjelder, disse ‘hjul-kurvene’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    På Prix, så var det åpningstilbud, på _fire_ store flasker Pepsi, (til 49 kroner, pluss pant).

    (De andre Prix-butikkene, har tilbud, på _to_ store flasker Pepsi, (til 39 kroner, pluss pant, var det vel)).

    Og jeg tok derfor, en handlevogn.

    Og den Prix-butikken, var ganske trang, syntes jeg.

    Og de hadde vel bare fire handlevogner, i butikken.

    Hvordan var dette, da Magne Winnem jobba, som assisterende butikksjef der, på begynnelsen av 90-tallet, prøvde jeg, å huske.

    Da var det vel mange fler handlevogner, (mener jeg å huske).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    De ansatte, i denne Prix-butikken, var for det meste negere og ‘pakkiser’, viste det seg.

    Og denne Prix-butikken, (som åpnet, i går vel), hadde ikke, den billige Coop-pizzaen, som jeg har pleid å kjøpe, på Prix Oslo S. og Prix VG-huset.

    Men jeg turte ikke, å klage, til afrikanerne og pakistanerne, om dette, (husker jeg).

    For da får man vel, hele slekta dems, etter seg.

    (Mener jeg å huske, at Dag Furuheim, fortalte meg, noe lignende av, (en gang, som han jobba, for min far, på Strømm Trevare), på 80-tallet.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Da Magne Winnem, jobba i denne butikken, (Rimi Waldemar Thranes gate 5), på begynnelsen av 90-tallet.

    Så var det vel sånn, at det omtrent bare jobba hvite der, (mener jeg å huske).

    Og nå, så var det vel ikke, en eneste hvit ansatt der, (tror jeg).

    (Bortsett fra ei kassadame, (var det vel), forresten).

    Så det kan virke som, at østkanten i Oslo, beveger seg vestover.

    (Noe sånt).

    Så om dette, at jeg blir tulla med, av noe gateteater.

    Det er kanskje noe ‘pakkis-greier’.

    For da jeg kom hjem, fra Oslo.

    Så var det en politibil, som snudde, og kjørte inn, mot parkeringsplassen, utafor der jeg bor.

    Så det kan virke som, at også politibilene, er med, på dette gateteater/’gangland Steinrøysa’-greiene.

    Som det virker som, at foregår, hver gang, jeg går ut døra.

    Jeg begynte å blogge, i 2007.

    Og etter at min første norske blogg, ble slettet, (var det vel), så fikk jeg meg, en Trykker-blogg.

    Og han som drev, med de bloggene, han hadde også nettstedet Xiandos Information.

    Og der, så stod det, om Street-theater/Gang-stalking, (husker jeg).

    Og det virker som, at dette er noe, som det foregår mye av, i Oslo, nå for tida, (må jeg si).

    Men jeg er oppvokst, på 70-tallet.

    Og på den tida, så var alle, redde for Sovjetunionen.

    Og det var det, liksom.

    Så dette ‘bokstavgjeng-greiene’, det er ikke min ting, må jeg si.

    Dette må være den ‘yngre garde’, sin ting, (må man vel si).

    Så dette skjønner ikke jeg, så mye av, (må jeg si).

    Min generasjon, er kanskje mer innstilt på, å stå opp, mot kommunisme, osv.

    Men dette som foregår, i Oslo, nå for tida.

    Det blir som noe rart, for meg, må jeg si.

    (Med alle disse kunstige ‘gate-teater’-episodene, må man vel kalle det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    xiandos første side

    http://en.xiandos.info/Gang-stalking

    PS 9.

    Enda mer om dette:

    mer fra xiandos

    http://en.xiandos.info/Surveillance,_Psychotronics_and_%28Gang-%29Stalking_Operations

  • På den tida, som jeg gikk, på datalinja og NHI, så var det ganske dyrt, med PC. Så det var egentlig aldri aktuelt, for meg, å ha PC, på den tida, (for det hadde jeg ikke råd til, rett og slett, må jeg innrømme)

    pc

    PS.

    Kontorland, (sin avdeling i Drammen), var forresten også, det firmaet, som jeg jobbet for, i arbeidsuka, det første året, på handel og kontor, (på Sande videregående).

    (En jobb, som min far, (som var Kontorland-kunde, når han handlet kontormaskiner, til Norske Vannsenger, var det vel antagelig), skaffet meg, (mener jeg å huske).

    Etter at jeg, vel antagelig, først hadde spurt min far, om jeg kunne få jobbe, på Strømm Trevare eller Norske Vannsenger, i arbeidsuka.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Da jeg var på besøk, hos bestemor Ågot, på Roksvold, rundt midten av 70-tallet, så var det to handelssteder, på Sand, og det var butikken til Oddmund Larsen og kiosken til a Liv. Men et par år etter, at jeg flytta tilbake til Svelvik, (i 1979), så ble kiosken til a Liv bytta ut, med denne murkollossen

    sandbu tepper annonse

    PS.

    De første årene, så var Sandbu Tepper, bare i underkant av, halve størrelsen, av det bygget, som man ser, på tegningen ovenfor.

    Men Sandbu Tepper bygde ut, rundt midten av 80-tallet, (må det vel ha vært).

    Og rundt midten av 80-tallet, så dukket også Jensen Møbler opp, på Sand.

    Og de bygget en stor murkolloss, i området bak Sandbu Tepper.

    (Hvor min farfar, Øivind Olsen, tidligere hadde hatt en sag, og noen tre-bygg, i forbindelse med denne saga.

    Et området som min farmor kalte: ‘Saga’).

    Og etterhvert, (på 90-tallet vel), så takket Sandbu Tepper for seg, og Jensen Møbler utvidet, flere ganger, vel.

    Blant annet, så kjøpte Jensen Møbler opp Sandbu Tepper, og bygde disse to murkollossene sammen.

    Så det bygget, som man ser, på tegningen ovenfor, er nå en del, av Jensen Møbler-bygget, (som har blitt utvidet, mange ganger).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og det var også sånn, at det Sandbu Tepper-bygget, på tegningen ovenfor.

    Det lå cirka midt i mellom, huset til farmora mi, og systua til Margit og Anne.

    Og den systua, var liksom også vår, (vil jeg si).

    For på den tida, (nemlig i 1979), som jeg flytta tilbake igjen, til Svelvik.

    Så var det ikke noen, som bodde eller arbeidet, mellom Roksvold og Snippen-veien.

    Så alt fra og med Roksvold til Snippen-veien, var vårt, må jeg si.

    For kiosken til a Liv, den var gått konkurs, (eller noe i den duren), så den bare stod der tom, i flere år, (må jeg si).

    Så det var bare Strømm Trevare og ‘Ågot-huset’ der, på siste halvdel, av 70-tallet.

    Og det var i et område som gikk, fra og med Roksvold til Snippen-veien.

    Og i bak-kant, så var dette området, til og med Saga/Kjelleråsveien.

    (Så det inkluderte også Jordet til Lersbryggen.

    Og en skog som lå mellom Saga og Snippen-veien, (for i den skogen, så pleide jeg å jage/skremme Geir Arne ‘Geri’ Jørgensen, (hvis jeg så han, når jeg var, på helge/ferie-besøk, i Svelvik, på midten/slutten av 70-tallet), må jeg nesten si.)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    kart over sand 4

    PS 4.

    Det skraverte røde området, det er jordet, til Gøril, (fra CC Storkjøp), og dem.

    Her oppmuntret bestemor Ågot meg, til å stå på ski, vinteren 1979/80, (var det vel), husker jeg.

    Det skraverte blå området, er skogen bak verkstedet.

    Her pleide min far å gå gjennom, når han dro med søstera mi Pia og meg, ned til båten/stranda, (rundt midten av 70-tallet).

    Og noen, (muligens Erik Thorhaldsson, min fars arbeider), bygget en slags hytte, (uten tak vel), her, (med madrass i), rundt midten av 80-tallet.

    En hytte, som Geir Arne ‘Geri’ Jørgensen, mobba meg for, å ha bygget, (på Svelvik ungdomsskole, hvor vi gikk, i samme klasse, fra høsten 1983 til våren 1986), mener jeg å huske.

    Den gule skraverte området, er veien opp til Birkebeinerhytta.

    Faren min fikk min søster Pia og meg, til å leke her, en gang, rundt midten av 70-tallet, da vi var på helge/ferie-besøk, i Svelvik, (den dagen, som vil skulle tibake igjen, til vår mor, i Larvik, vel).

    Og faren min prøvde også, å kjøre opp den veien, med sin yngre bror Runar sin Mercedes Geländewagen, vinteren 1979/80, (må det vel ha vært).

    Det skraverte svarte området, var der, hvor min far klatret opp på loftet, (han hadde muligens med seg, en stige), og fant noen gamle Donald-blader, (fra 60-tallet), som hans yngre bror Håkon delte, mellom hans datter Lene og meg.

    Det var vel høsten 1979, at min far gjorde det, (hvis jeg husker riktig).

    (Noe sånt).

    Og det oransje krysset, er cirka der, hvor Margit og Anne, (min farmors søstre, (fra Rollag)), hadde/har hytte.

    Det skraverte hvite området, er det Sandbu Tepper-bygget, som man kan se, på tegningen øverst, i denne bloggposten, (man kan se at det har blitt bygget, i to etapper, som forklart, i det første PS-et).

    Det lilla krysset, var cirka der, som jeg fant, en lilla/fiolett damesykkel, rundt midten av 80-tallet, (etter at bestemor Ågot, hadde oppmuntret meg, til å gå bort, til ved Saga/Jensen, mener jeg å huske).

    Grønt kryss: Cirka her fant faren min, Pia og jeg, markjordbær, en gang, rundt midten av 70-tallet, (når vi skulle, til båten/stranda, for faren min pleide å gå den ‘vanlige’ veien ned dit, og gjennom skogen, på tilbakeveien, mener jeg å huske).

    Brunt kryss: Her fant bestemor Ågot, Pia og jeg, en marihøne, rundt midten av 70-tallet, (en gang, som Pia og jeg, var på helge/ferie-besøk, i Svelvik).

    Bestemor Ågot, tok også med Pia og meg, for å hilse på kuene, på den andre siden, av riksveien.

    Og faren vår, oppmuntret vel Pia og meg, til å leke i ‘Geri-skogen’, mener jeg å huske.

    Og vi ble også oppmuntret, (av onkel Håkon og bestemor Ågot vel), til å fange humler, (med mere), på Jordet til Lersbryggen, (rundt midten av 70-tallet).

    Så hele dette området, (hvor Jensen Møbler nå opptar det meste av plassen), var liksom lekeplassen min, på 70/80-tallet, da.

    (For å si det sånn).

    Og jeg skøyt også med luftpistol/luftgevær, på dette området, (og i hyttefeltene og skogene rundt).

    Og faren min, smelte av et slags snuble-bluss, (som han hadde, fra førstegangstjenesten eller en rep-øvelse vel), på Jordet til Lersbryggen, en gang, på begynnelsen av 80-tallet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Sånn så dette området ut, (når det gjelder utbygginger osv.), da jeg flyttet tilbake til Svelvik, i 1979:

    før utbygging

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/06/mer-fra-facebook_8010.html

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    mer fra geri skog

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/04/her-ser-vi-at-kiosken-til-liv-visst-het.html

    PS 7.

    Enda mer om dette:

    enda et kart fra sand

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/04/na-kom-jeg-over-et-gammelt-bilde-fra.html

    PS 8.

    Her har jeg tatt med om, omtrent hvor faren min hadde båt, (cyan kryss), på 70-tallet, (de rosa kryssene, er cirka hvor det var sandflyndrer, noe min lillesøster Pia ikke likte, for vi måtte vasse ut, til båten, og da svømte sandflyndrene, inn under føttene våre, (mens vi vassa), noe som kilte rimelig mye da, for å si det sånn):

    båt på 70 tallet