johncons

Stikkord: Strømm Trevare

  • Her er Senterpartiet på jordet. Det er kundene som slipper toll, (ikke nettbutikken)

    ikke nettbutikken som får fritak for toll det er kundene

    http://www.aftenposten.no/okonomi/Lover-a-fjerne-tollfri-import-under-350-kr–hvis-han-vinner-valget-622104b.html

    PS.

    Det er ikke riktig, at en nettbutikk, i Norge, må betale toll, for det den omsetter.

    La oss si, at ei budeie, i Selbu, har sauer, som hu lager Selbu-vanter, av ullen til.

    Og så selger hu, disse vantene, fra nettbutikken Selbuvanter.no.

    Hu må da _ikke_ betale noe toll, i det hele tatt.

    Så her er Senterpartiet på jordet, (vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er også sånn, at man ikke trenger, å bestille, fra en nettbutikk, for å handle, fra utlandet.

    Da jeg var, på språkreise, i Weymouth, sommeren 1986.

    Så så jeg, en kul/stilig klokke, i vinduet, til en butikk der, som het Dixons.

    Og etter at jeg kom tilbake, til Norge, så så jeg den samme klokka, hos en urmaker, i Drammen.

    Og der kosta klokka, mye mer.

    Og så ringte jeg butikken, i England, (fra min farmors hus, på Sand, for der lå et av kontorene, til vår slektsfabrikk Strømm Trevareindustri/Strømm Trevare A/S).

    Og så sendte jeg de penger, i posten, (muligens i form av en sjekk, fra postkontoret).

    Og så fikk jeg klokka, i posten.

    Og faren min hadde visst sagt, for å slippe toll, (da han henta klokka, på postkontoret, i Drammen, var det vel), at klokka, var en gave.

    Men den klokka kosta cirka 400 norske, (i England).

    Så den er kanskje, et dårlig eksempel.

    (Siden at tollfri-grensen, ikke er på, så mye som 400 kroner, selv i våre dager).

    Men eksempelet viser, at man ikke, behøver å handle på nett, for å handle, fra utlandet.

    Man kan også for eksempel kjøpe utenlandske blader, (for eksempel musikk-blader), hos Narvesen.

    Og så finne varer, man kan kjøpe, gjennom de bladene, (for eksempel).

    Så dette toll-fritaket, er nok snakk om, en lov, som fantes, lenge før internett kom.

    (For å si det sånn).

    Og da må vi for eksempel se, på lovforarbeidene.

    Hvorfor fikk vi den loven?

    Og hvorfor har vi, en tollfri-kvote, (av sprit og tobakk), når vi reiser, til utlandet.

    Her kunne staten fått masse ekstra-inntekter, hvis vi slutta med tollfri-kvote, for alkohol og tobakk.

    Da kan vi få mange fler arbeidsplasser, i Norge.

    Men dette er tollfri-kvoter, som nordmenn, har hatt, i mange tiår.

    Og det må vel ha vært, en god grunn, til å starte, med disse kvotene.

    Det er dessuten, mange varer, som ikke finnes, i Norge.

    Og som man derfor, må bestille, fra utlandet.

    (For eksempel isbre-mint/Glacier Mints, som jeg solgte, fra min nettbutikk Posegodt, som jeg drev, mens jeg bodde, i England).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer om klokke weymouth

    http://johncons.angelfire.com/bilder.html

    PS 4.

    Det er mulig, at hu med Selbuvantene, må betale moms, (for å selge Selbuvanter).

    Men det måtte hu nok også ha gjort, i Sverige.

    For det husker jeg, at det var regler om, i England.

    (Hvis man omsetter, for flere hundre tusen kroner, i året).

    Så dette gir ikke noe særlig mening, fra Senterpartiet, (vil jeg si).

    Hvis ikke momsen, er lavere, i Sverige, da.

    Den nettbutikken, som jeg drev, fra England.

    Den ville nok forresten, blitt dyrere, å drive, fra Norge.

    For portoen er høyere, i Norge, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så det er dyrere, å sende isbre-mint, fra Oslo til Drammen.

    Enn fra England til Drammen, (virker det som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Svelvik-ordfører Muri, vil visst, at den nye storkommunen, bestående av Drammen, Svelvik og Nedre Eiker, skal hete Strømm, (som i min farfars slektsbedrift Strømm Trevare), og ikke for eksempel Glitre

    drømmer om strømm kommune

    https://www.svelviksposten.no/nyheter/drammen/svelvik/inn-i-drammens-rampelys/s/5-57-632460?access=granted

    PS.

    Strømm kommune, var jo, stort sett, der hvor Svelvik kommune ligger nå.

    (Med unntak av en klynge skipperhus, ‘i midten’ av kommunen, som var småbyen/ladestedet Svelvik.

    Noe sånt).

    Det vil si, fra ved Tangen, (i/ved Drammen), i nord.

    Til Sande i sør.

    Og i Drammen så har de jo stedet Strømsgodset.

    Men navnet Strømsgodset har visst ingen forbindelse, til stedet Strømm, (har jeg lest, et sted).

    Og man har jo også navnet Strømsø, i Drammen.

    Men historien til stedet Strømm, er kanskje ikke så kjent.

    Så om Strømsø, (som ikke lenger er en øy), betyr stedet Strømm sin øy.

    Det er jeg ikke sikker på.

    Men Strømm er et navn, som er blitt gitt, fra Hurum-sida, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    For på Hurum, så har de en ‘strøm-side’, (Drammensfjorden), og en ‘stillevann-side’, (eller hva man skal kalle det), nemlig Oslofjorden.

    Så Strømm er nok ikke egentlig, det opprinnelige navnet, på Strømm, (for å si det sånn).

    Men det ble kanskje sånn, at Strømm ble kalt Strømmen/Strømm, på grunn av noe, med kirken.

    Strømm var nemlig et anneks-sogn, for Hurum prestegjeld, i gamle dager.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    strømm wiki

    https://no.wikipedia.org/wiki/Strømm

  • Mer om Strømm Trevare

    Jeg har tenkt litt mer, på min far og farfars slektsbedrift Strømm Trevare.

    Og det var ikke sånn, at den bedriften, bare solgte, til forbrukerkunder, (direkte fra produsent), gjennom avis-annonser.

    (Som jeg har blogget litt om, i det siste).

    Det var også sånn, at min far, hadde en agent, (heter det vel), som holdt til, i Skoger/Sande-området, (eller noe i den duren), var det vel muligens.

    (Noe sånt).

    Og min far leverte også senger, (køyesenger, kanesenger og vannsenger), til butikker som Skumplastsenteret og 1001 Natt, (var det vel), i Oslo.

    Og CC Møbler, i Drammen.

    Og en møbelbutikk, i Asker sentrum, (som jeg ikke husker navnet på).

    Og det er mulig, at dette var forretninger, som en agent, hadde ‘fått tak i’, som kunder, for min farfars, (og fars), slektsbedrift.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var også flere kunder, av Strømm Trevare/Strømm Trevareindustri, som ikke var forbrukerkunder, (som jeg har kommet på nå).

    Det var en møbelbutikk, på/ved Galleberg, (i Sande, i Vestfold), som Strømm Trevare solgte senger til.

    (Jeg regner ihvertfall med, at det var sånn.

    For min far, var ofte innom, denne møbelbutikken.

    Og da satt jeg som regel igjen, i bilen.

    Og sånn var det forresten også, når min far, skulle innom, den nevnte møbelbutikken, i Asker sentrum.

    Men hos Skumplastsenteret, så var det mer fritt, (sånn som jeg husker det).

    Da kunne jeg leke utafor butikken, (noe jeg delvis også kunne, i Sande, forresten).

    Og jeg husker fortsatt, hvor trang den Skumplastsenter-butikken, (i Oslo), var.

    Så det var vel ikke så ofte, at jeg gikk inn, i den butikken.

    (Selv om faren min var der).

    Jeg var vel for det meste, utafor den butikken, for å si det sånn).

    Denne butikken, (på Galleberg), var en butikk, som hadde, en skinnstol, (var det vel), plassert, på en slags påle, langs E18, (like før Sande, når man kjører sørover, fra Drammen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og Jensen Møbler, var også, en stor kunde, (hvis jeg skulle dømme, fra den store kransen, som de kjøpte, til min farfars begravelse), hos Strømm Trevare(industri).

    Jensen Møbler kjøpte elementer, til sine madrasser.

    Og dette var da, noen slags spesialbestillinger, (fra Jensen Møbler), må man vel si.

    For sånne elementer, var ikke noe, som min far og farfar, vanligvis lagde, (og solgte, til møbelforretninger og/eller forbrukerkunder), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og Berger skole, var også en Strømm Trevare-kunde, som ikke var forbrukerkunde.

    Berger skole ville ha en scene, i gymsalen sin.

    Og den monterte min far, onkel Håkon, min fetter Tommy og jeg, (en søndag, på begynnelsen av 80-tallet).

    (Selv om jeg fikk sjokk, da to klassekamerater, (rektor sin sønn Erland, og hans kamerat Ole), gikk inn, i gymsalen og garderoben, (muligens for å ‘homse’), og jeg glemte da et ‘holde-oppdrag’, som jeg hadde fått, og min far, fikk en tung ‘scene-del’, i ryggen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også sånn, at min far, hadde butikker, i Drammen og på Billingstadsletta, (som han eide deler av).

    (Litt seinere på 80-tallet).

    Det var Norske Vannsenger/HAJ Vannsenger/Madrasshuset, i Tordenskioldsgate, (og før det, i Tollbugata, må man vel si), i Drammen.

    Og Neptun Trading/Neptun Vannsenger, på Billingstadsletta, (cirka ovenfor lokalene til Asker og Bærum Budstikke).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var også, enda en Strømm Trevare-kunde, som ikke var forbrukerkunde, (kom jeg på nå).

    Og det var min fars kamerat Atle.

    Han kjøpte køyesenger, som han solgte videre, (av min far), husker jeg.

    Og min fars kamerat Atle, (som var, fra Oslo), var en vanskelig kunde, (husker jeg).

    For min fars kamerat Atle, (og hans samboer-dame), kom en gang, for å hente varer, hos Strømm Trevare, (på Sand, i Svelvik).

    (Dette må ha vært, helt på begynnelsen, av 80-tallet.

    Noe sånt).

    Og da hadde de med seg, en liste, med klager, (må man vel si).

    Men da var ikke disse forbrukerkunder.

    Så om de helt forstod, sin rolle, som ‘firma-kunder’, det veit jeg ikke.

    For som firmakunder, så kunne de vel ikke si, at de var, den lille parten, (rettslig sett, når det gjaldt handelen).

    Så det er mulig, at min fars kamerat Atle, ‘dreit seg ut’, da han klagde, på min fars firma, som om han var, en forbrukerkunde, (som hadde, en forbrukersak), må man vel muligens si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Men jeg har også jobbet, i Rimi, i tolv år, (hvorav ti år, som butikkleder).

    Og i Rimi, så var det vel normen, at vi butikklederne, skulle være, en gjeng vanskelige kunder, (sånn som jeg husker det).

    Hilde fra Rimi Hellerud, forklarte blant annet, (på Rimi 3164 Lambertseter).

    At hennes tidligere sjef, (på Rimi Hellerud, var det vel), hadde hatt, som mål, å sparke, en selger, (fra industrien), i uka, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om butikken 1001 Natt, (i Youngsgate), som min far, solgte senger til, (og en gang, (rundt midten av 80-tallet), som jeg var, på klassetur, til Oslo, (med Svelvik ungdomsskole), så viste jeg, noen av gutta, i klassen, denne butikken, (selv om hu som drev butikken, vel ikke hadde, Strømm Trevare sine senger, på lager, akkurat da)):

    1001 natt paint

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/08/den-her-butikken-solgte-vannsengene-til.html

    PS 8.

    Og i tillegg, til disse nevnte Strømm Trevare-kundene, som ikke var forbrukerkunder.

    (Siden at de var bedrifts/firma/organisasjons-kunder.

    For å si det sånn).

    Så var det, (i tillegg), snakk om tusenvis av forbrukerkunder, (må man vel si), som handla senger/madrasser, enten fra Strømm Trevare eller en av min fars møbelbutikker.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Den ‘Galleberg-skinnstolen’, (som jeg nevnte ovenfor).

    Den stod, på en påle, (som nevnt ovenfor), langs E18.

    Men den pålen, stod ikke, rett utafor møbelbutikken.

    Men den stod, på et jorde, (var det vel).

    Og Midgardsormen, kom opp på jordene, (står det vel, i Snorres kongesagaer, eller en annen saga-bok).

    Så det kan ha vært Midgardsormen sin stol liksom, (mistenker jeg).

    (Eller Neptun sin, for eksempel).

    Og at de signaliserte, at her hadde det vært vann tidligere, (rundt Midgard), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se, at min far annonserte, for møbelfabrikken, (Strømm Trevare/Strømm Trevareindustri), som han tok over, etter min farfar. (Fra Dagbladet 21. februar 1981)

    møbelfabrikk

  • Mer om Roksvold 2, (hvor min farfars slektsbedrift Strømm Trevare(industri) holdt til)


    Enlarge this document in a new window
    Publishing Software from YUDU

  • Jeg sendte en e-post til Statsarkivet i Kongsberg

    Erik Ribsskog

    Henvendelse vedrørende forskjellige firmaer i Drammen
    Erik Ribsskog Fri, Sep 23, 2016 at 9:11 PM

    To: Seksjon for brukertjenester
    Cc: statsarkivet.oslo@arkivverket.no

    Hei,

    dere glemte Idar Sandersen sin snekker-geskjeft i Oslo, som jeg tidligere har skrevet til dere om.

    Sandersen bodde i Holmsbu, på Hurumlandet.

    Men om det da er hos dere eller Oslo-avdelingen deres, det vet jeg ikke.

    Men jeg sender kopi til Oslo.

    Neptun
    Trading/Neptun Vannsenger hører vel også muligens inn under
    Oslo-avdelingen deres, siden at de holdt til, på Billingstadsletta,
    cirka på grensa mellom Asker og Bærum.

    Snakehill Trading
    var vel min fars stesønn Jan Snoghøj sin geskjeft, (sammen med en
    Carry), og Snoghøj bodde på Bergeråsen og i Oslo, da han drev på, og
    solgte, disse helsekost-produktene, (på 80-tallet), sånn som jeg husker
    det.

    Det skal visst forresten være H. A. J. Vannsenger A/S.

    Og det kan være Norske Vannsenger A/S, (og ikke Vann-Senger).

    Kanskje
    dere finner noe, hvis dere søker, på adressene, som var/er Hans Kiærs
    gate 4 og Tordenskioldsgate 36, (som det vel står, på det ene vedlegget,
    i den forrige e-posten).

    Det er mulig, at dere ikke har informasjon, for alle firmaer.

    Hva vet jeg.
    Men jeg prøver nå å sende på nytt.
    Jeg prøvde å kikke på Statsarkivene sine nettsider, for å se, hvordan man søkte selv, (etter disse virksomhetene).
    Men kom ikke lenger, enn til en ny funksjon, for å søke, i tinglysnings-dokumenter, for en eiendom.
    (For jeg har også noen arvesaker, hvor jeg ikke har fått arv).
    Når det gjelder Casa Leonardo.
    Så hadde de visst adresse, i Flekkefjord, (var det vel), på Sørlandet.
    (Hvis ikke det var Tvedestrand).
    Så jeg sender også kopi til Statsarkivet i Kristiansand.
    Så kanskje de vet mer om dette.
    De
    byttet navn til Madrasshuset, høsten 1993, og før det, så het
    virksomheter H. A. J. Vannsenger, (det er vel bare Haldis, som har
    syntes, at Madrasshuset, hørtes flaut ut å si kanskje, i 1998, og derfor
    har sagt det gamle navnet, når hu skulle være kor, for Jan Værner
    Danielsen, og derfor solgte billetter, til konserten hans også, hvis jeg
    skulle tippe).
    Og på midten av 80-tallet, så het det Norske Vannsenger.
    Men det var også et annet firma, (muligens i Oslo), som hadde det navnet.
    Så de måtte slutte, å bruke det, (sånn som jeg husker det).
    Og
    en gang jeg var i en av vannsengbutikkene, på 80-tallet, så var det en
    markedsfører der, som min far kjente, som ville kalle det: ‘Sedee’,
    (eller noe sånt), husker jeg.
    Og det kan også være, at de har solgt, under et slags merkenavn, (og ikke under firmanavnet).
    Så
    her er det kanskje best å søke på adressen, (Tordenskioldsgate 36),
    eller navnene, (Arne Mogan Olsen, Haldis Humblen og Jan Snoghøj/Jan
    Leknes).
    Noe sånt.
    Hvis Jan Leknes var involvert, så bodde vel han, på andre kanter, av landet.
    Men
    alt jeg fikk med meg, var at Jan Leknes var, i et slags ‘gåtefullt’
    middagsselskap, på lageret/bedehuset, i Rødgata, på Gulskogen.
    Skoleåret 1988/89.
    (Det var vel høsten 1988, hvis jeg ikke tar helt feil).
    Så hvis han Jan Leknes, har vært med å drive det, så har de egentlig tulla fælt, (for å si det sånn).
    Det var bare, at jeg ikke forstod helt det middagsselskapet.
    Og vanligvis, så er det jo bryllup, eller noe sånt, hvis det er middagsselskap.
    Men høsten 1988, så var det ikke noe sånt, (såvidt meg bekjent, ihvertfall).
    Igjen mange takk for svar!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2016-09-23 13:46 GMT+02:00 <post@arkivverket.no>:

    Til: Erik RibsskogFra: Statsarkivet i KongsbergVår sak: 14/14567Dato: 23.9.2016
    Vi
    viser til din henvendelse vedrørende forskjellige firmaer/bedrifter i
    Drammen. Vi har undersøkt om vi kan finne H.A.J. vannsenger, Norske
    Vannsenger og Madrasshuset, Neptun Vannsenger, Neptun trading og Casa
    Leonardo i firmaregistre i arkivet Drammen byrett. Vi har imidlertid
    ikke funnet opplysninger om disse firmaene/bedriftene og for å kunne
    undersøke videre trenger vi opplysninger om når disse ble opprettet
    eller slettet. Det ser heller ikke ut til at vi har materiale som er
    nyere enn 1993.
    Snakehill Trading opplyser du at er i Oslo, og dette er ikke en del av vårt distrikt.
    Vennlig hilsenStatsarkivet i Kongsberg

  • Den tidligere vannsengbutikken, til faren min og Haldis, het visst Madrasshuset, allerede i 1993

    1993

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/09/fler-mobilbilder_17.html

    PS.

    I 1992 så hadde visst ikke butikken, noe navn:

    1992 ikke noe navn

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Det var også sånn, at møbelfabrikken, (Strømm Trevare), til min farfar, (Øivind Olsen), aldri hadde noe skilt, på taket eller fasaden.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg kan heller ikke huske, å ha sett, noe butikknavn-skilt, på fasaden, til vannseng/madrass-butikken, (til min far og Haldis), i Drammen.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her er min stesøster Christell, sin favoritt-snacks, (fra 80-tallet), sånn som jeg husker det

    christell sin favoritt

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_17.html

    PS.

    Jeg selv, syntes nok, at disse Potet Sticks-ene, (eller om de het Taffel Sticks, på 80-tallet), var litt for små.

    Sånn at det ble litt kronglete, å spise de.

    Og jeg syntes også, at smaken, (det var vel bare salt-smak, såvidt jeg husker), var litt tam.

    Og det var også sånn, (mener jeg å huske), at disse snacksene, var ganske fete.

    Sånn at det glinset, fra sølv-folien, inni snacks-posen, etter at man var ferdig, å spise, disse små potet-stengene.

    Så det var vel sånn, (mener jeg å huske), at man fikk en god del fett, (og muliges også krydder og/eller smuler), på hendene, av å spise disse.

    Så jeg foretrakk Maarud Potetskruer, (med paprika), på 80-tallet, (må jeg innrømme).

    (Også varierte jeg, med Maarud Bacongull, og mange andre typer snacks, (som oftest laget av Maarud), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var jo også sånn, at jeg var, en del, på språkreise, i England, om somrene, på andre halvdel, av 80-tallet.

    Og da fikk jeg sansen, for en type snacks, som het Hula Hoops BBQ Beef.

    Og etter at jeg hadde smakt de, så var ikke Potetskruer med paprika, det samme lenger, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Selv om jeg savnet Potetskruer med paprika, den første sommeren, som jeg var, i England, vel.

    Men så fant jeg disse Hula Hoops, i et supermarked, i/ved Weymouth, (var det vel), sommeren 1986, da.

    Og i Weymouth, så kjøpte jeg også tørr-ristede peanøtter, (som var krydret, med noe slags pikant krydder, som vel Maarud muligens kalte det).

    (Noe sånt).

    Og det var en type snacks, som var ny, på markedet, på den tida, som jeg flytta, til faren min i Svelvik, høsten 1979, (husker jeg).

    Og jeg husker, at min fars yngre bror Håkon, en gang spurte meg, om hva jeg syntes, om disse nye peanøttene.

    Og etter at jeg hadde svart.

    Så sa Håkon, at jeg bare sa det samme, som stod, i reklamen.

    (En reklame, som jeg hadde lest, i flere av bestemor Ågot sine ukeblader og/eller aviser, da.

    I ‘direktør-lounge-en’, til Strømm Trevare, liksom).

    Men sånne tørr-ristende peanøtter, (som ikke var så fete, noe reklamen vel skrøyt av), de syntes jeg også, at var ganske gode, da.

    (Selv om de var litt dyre, muligens).

    Så da Maarud Potetgull ‘plutselig’ dukket opp, i salt og pepper-smak.

    (På begynnelsen, av 80-tallet).

    Så var det litt morsomt, liksom.

    Men da fantes jo allerede de nevnte tørr-ristede peanøttene, (for eksempel).

    Samt Potetgull-slag, som jeg var vant med, fra 70-tallet, som paprika og ost og løk.

    Så det var egentlig ikke, som i Jugoslavia/Øst-blokken, i Norge, på 70/80-tallet, (vil jeg si).

    Det var litt å velge mellom, (av snacks), allerede på den tida.

    Og Maarud Potetgull, kom etterhvert også, i smaken meksikansk krydder vel, (rundt midten av 80-tallet).

    Og den var det litt smak i, (for å si det sånn).

    Så det var en del snacks-slag, å velge mellom, også på 80-tallet, (i Norge), vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Furuseth, (fra Geværkompaniet), husker visst også, det meksikanske potetgullet, (til Maarud), fra 80-tallet:

    furuseth husker også

    https://www.facebook.com/maarud.potetgull/posts/466033726764101

    PS 4.

    Når jeg kaller Christell, for min stesøster.

    Så er det kanskje litt feil.

    For hu er, i min fars, andre familie, (må man vel si).

    Mens jeg er i min fars første familie, da.

    (Noe sånt).

    Men egentlig, så er det mer komplisert.

    For jeg flytta jo tilbake, til min far, (i Svelvik).

    (Fra min mor, i Larvik).

    Så man kan kanskje si, at jeg var, i min fars, andre familie.

    (Da min far og jeg bodde sammen, i Hellinga 7B, (på Bergeråsen), fra 1979 til 1980).

    Og så fikk min far, sin tredje familie.

    Da han flytta ned, til Haldis Humblen, (også på Bergeråsen), våren 1980.

    Og dit flytta også, min søster Pia.

    Men hu var jo ikke, i min fars andre familie, (i Hellinga 7B), annet enn i noen få ferier/helger.

    Så min søster var i min fars første og tredje familie, da.

    Og jeg var i min fars første og andre familie.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se, at onkel Håkon/Haakon, ville at vannsengkundene, skulle ringe han, om kvelden, på 80-tallet, (og dermed mistet vel, bestemor Ågot, et ansvar, (nemlig å svare telefoner, for Strømm Trevare, om kvelden))

    haakon ville at vannsengkundene skulle ringe

    http://www.gulesider.no/person/resultat/haakon%20mogan%20olsen

    PS.

    Her er mer om dette:

    haakon telefonnummer 80-tallet

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/denne-annonsen-hadde-jeg-glemt-at-jeg.html

  • Mer om onkel Håkon/Haakon

    Jeg skrev på bloggen, i går, at grunnen til, at onkel Håkon, ‘alltid’ dro hjem, fra arbeidet, (på Strømm Trevare), et par timer tidligere, enn min far, (som var Håkon sin storebror).

    Det var fordi, at onkel Håkon, lengtet hjem, til sin elektronikk-geskjeft.

    (I et hobby-rom, (som først hadde, i en bod, under loft-lem-en, og siden bygget, et lite hus til, i/ved hagen/terrassen sin), som onkel Håkon, visste meg at han hadde, en gang, som jeg var, på besøk hos dem, (i Havnehagen), på Bergeråsen).

    Og etter at onkel Håkon, hadde visst meg, hobby-rommet sitt, (i 1979 eller 1980, eller noe sånt, vel).

    Så ble det til, at jeg anbefalte, folk jeg kjente, (som klassekamerater), å dra innom onkel Håkon, hvis det var noe elektronikk-ting, som de trengte, å få fiksa.

    Og min klassekamerat Ole-Tonny Bergum, han sa, en gang det, (på skolen vel), at onkel Håkon, ikke var, noe flink, med elektronikk.

    (Og det samme sa vel Kjetil Holshagen, (som jeg kjente, gjennom min tidligere klassekamerat Tom Ivar Myrberg).

    For jeg dro med Kjetil Holshagen, (som også, (som onkel Håkon), hadde elektronikk, som hobby), en gang, (rundt midten av 80-tallet), da onkel Håkon, hadde invitert meg, bort til hans eiendom, i Havnehagen, for å se på, det nye ‘elektronikk-huset’ hans, da).

    Så om det med at onkel Håkon, var så glad i, å drive, med elektronikk, bare var noe tull?

    Hvem vet.

    Ole Tonny døde ihvertfall, i en bilulykke, (på vei hjem, fra Sande videregående), skoleåret 1988/89, (da han var, 18-19 år gammel).

    Og Kjetil Holshagen, (og dem), flytta, fra Bergeråsen, et år eller to etter, (var det vel), at jeg dro med Kjetil Holshagen, til ‘elektronikk-skjulet’, til onkel Håkon.

    Så det er mulig, at onkel Håkon, er en stor ‘tullebukk’ liksom, (for å si det sånn).

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Men det var også sånn, (rundt midten/slutten av 80-tallet), at onkel Håkon, en gang, ba meg om, å lage kassabilag-skjema, (som Håkon kopierte opp), til Strømm Trevare, på min datamaskin.

    (Dette må vel ha vært, mens jeg hadde, Commodore 128.

    Og jeg brukte da en printer, som jeg fikk til jul, noen måneder/år etter, at jeg fikk Vic 20, (som også var produsert, av Commodore), noen år tidligere.

    Og jeg brukte også, et Desktop Publishing-program, som jeg hadde liggende, (fra et eller annet sted), da jeg lagde, disse Strømm Trevare-skjemaene).

    Og det virket som, (for meg), at onkel Håkon, hadde ‘orden i sysakene’ liksom, da han stod for driften, av Strømm Trevare.

    (Uten at jeg blandet meg noe, opp i det.

    Men det hendte, at jeg var, inne på kontoret, i huset til Ågot, (under mine mange besøk der, for å sjekke, om jeg hadde fått noe post, osv.).

    Og da la jeg, noen ganger merke til, at onkel Håkon, faktisk brukte, de skjemaene, som jeg liksom, hadde produsert, da.

    Noe sånt).

    Selv om onkel Håkon, kanskje ikke drev, i like stor stil, som min far pleide å gjøre, (mens Håkon var sykmeldt).

    Men onkel Håkon, hadde også, noen lokale Berger-folk, som ansatte, (husker jeg).

    For det var sånn, at disse, pleide å bruke telefonen, etter at onkel Håkon, dro bort, til Bergeråsen, klokka 15/16.

    Og da var det sånn, at onkel Håkon, monterte en knapp, på telefonen, nede på verkstedet.

    (Husker jeg).

    Men den telefonen, var på samme telefon-nummer, som Ågot sin telefon.

    Så Ågot og jeg, kunne høre, når Håkon sine arbeidere, tjuvlånte telefonen da, (må man vel kalle det).

    (For telefonen til Ågot, begynte å lage, en ‘rar’ lyd, når disse folka, (nede på verkstedet), brukte telefonen).

    Og det med den knappen, (til onkel Håkon), på verksted-telefonen.

    Det var jo så lett, å forstå.

    Så den knappen, (som man vel måtte holde inne, mens man ringte, (ved å vri, på en nummerskive)).

    Den knappen, lurte vel ingen, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.