johncons

Stikkord: Sunderland

  • Min Bok 7 – Kapittel 29: Mer fra Paris

    O’Sullivans lå jo, i Grand Boulevard.

    (Eller ‘Grands Boulevards’, het det visst, så jeg, på nettet nå.

    Noe sånt).

    Og det var like ved der, som Moulin Rouge lå, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Jeg dro ikke innom Moulin Rouge, for jeg forestilte meg kanskje, at det var litt dyrt der.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noe annet, som jeg fant, ved Grand Boulevard.

    Det var et treningsstudio, (husker jeg).

    Og da måtte jeg dusje, (husker jeg), før jeg begynte å trene.

    Og det var muligens fordi, at jeg ikke hadde hatt reine klær, på noen dager.

    For jeg kjøpte nye klær innimellom.

    Og så kasta jeg de gamle, da.

    For jeg hadde vel nok problem med, å få påbestilt hotell-døgn, vanligvis.

    Om jeg ikke også skulle begynne, å mase, på hotellene, om å vaske klærna mine, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var vant til, å trene, både i Sunderland og i London.

    Så derfor, så ønsket jeg nok, å trene, i Paris også, da.

    Men det kostet kanskje 200 norske, å trene, i Paris, (sånn som jeg husker det).

    Så det ble vel til, at jeg bare trente der, en gang, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det andre hotellet, som jeg bodde på, (der hvor det var lær-madrasser, eller noe sånt).

    Det var litt spesielt, (tror jeg).

    For en dag, så banka det på døra.

    Og det var ei middelaldrende negerdame, som klagde til meg, på fransk, (og sa: ‘Non boom-boom’, eller noe sånt, hvis jeg husker det riktig).

    Og det lurer jeg på, om var ei ‘hore-mamma’, eller noe sånt.

    For det bodde mange unge negerdamer, (som var av det mørkeste slaget neger, (mer eller mindre), må man vel si), på det hotellet, da.

    Og de damene, ville jeg noen ganger gå forbi, (hvis jeg ikke tar helt feil), på vei til Grand Boulevard osv., da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, som jeg gikk ut, av det andre hotellet.

    Så stod det en mafiso, (eller noe sånt), i dress, i lobbyen der, (husker jeg).

    Og da, så fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    Så etter dette, så gikk jeg litt oppover, mot det første hotellet igjen.

    Og i strøket, ‘oppi der’, (i Rue de Chabrol, het det vel), så fant jeg et hotell, som jeg syntes, at virka litt tryggere, da.

    For det hotellet, het noe med ‘opera’, da.

    Og da, så tenkte jeg det, at der, så var det kanskje ikke, så mye negerhorer og mafia, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Da jeg fikk meg Facebook, i 2007, så hadde jeg en del gamle kort osv., i lommeboka, (husker jeg).

    Og noen av de kortene, scannet jeg, (i min leilighet, i Leather Lane, i Liverpool), husker jeg.

    Og et av de kortene, var et slags visitkort, fra det tredje hotellet, (Chabrol Opera Hotel).

    Og det kortet, var greit, å ha i lommeboka, (i Paris), husker jeg.

    For hvis jeg skulle hjem, fra O’Sullivans, (eller lignende), om kvelden.

    Så kunne jeg bare vise det visitkortet, til drosjesjåføren

    Og så ville han, som oftest skjønne, hvor jeg skulle, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    det tredje hotellet

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002342013034&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

  • Min Bok 7 – Kapittel 27: Enda mer fra Paris

    På den her tida, (studieåret 2004/05), så var jeg jo vant med, å gå på byen, i byene Sunderland og Newcastle, (hvor utestedene noen ganger, hadde for eksempel, bikini-damer, bak bardisken), osv.

    Og i Paris, (for eksempel i området Bastillen, som jeg skrev om, i det forrige kapittelet), så var jo ‘alt’, rimelig ‘romlemantisk’, (må man vel si).

    Paris er nok mer, for forelskede par, enn for ungkarer, (vil jeg nok si).

    Så å finne et kult utested, i Paris, det var ikke så lett, (husker jeg, at jeg syntes).

    Men etterhvert, så fant jeg en irsk pub, i Grand Boulevard, (var det vel), som het O’Sullivans, (husker jeg).

    Og der kunne man stå ved baren, og drikke halvlitere, uten å bli uglesett, liksom.

    (Noe man vel kunne risikere å bli, på de andre utestedene, i Paris, (sånn som jeg husker det), av fransk ungdom, som vel oftest foretrakk, å drikke vin, (istedet for øl)).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg var, på denne puben, (O’Sullivans).

    Så stod jeg, ikke så langt unna bardisken, (og drakk øl), husker jeg.

    Dette kan vel ha vært en fredagskveld eller lørdagskveld.

    Det var ihvertfall fullt av folk der, (husker jeg).

    (Det var blant annet, en svær neger der, som hadde plassert seg, like ved der jeg stod, (husker jeg).

    Av en eller annen grunn).

    Og plutselig, så dukka det opp, ei pen, (og også ganske høy, slank og langbeint vel), blondinne, i baren.

    Og jeg skulle også bestille mer å drikke.

    Så jeg sa hei til hu lyshåra dama, (som stod ved siden av meg i baren), da.

    Og spurte henne, hvor hu var fra.

    ‘Faroe Islands’, svarte hu.

    ‘Forstår du norsk da?’, sa jeg.

    ‘Ja’, svarte hu.

    (Noe sånt).

    Dette var altså en færøysk skjønnhet, som studerte kunst, i Paris, (fortalte hu).

    Hu inviterte meg til, å sette meg ned, ved det samme bordet, som henne og hennes danske medstudenter, satt ved.

    Men jeg orka ikke så mange dansker, på en gang, (må jeg innrømme).

    Så jeg sa: ‘Nei takk’, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg traff istedet, noen damer, fra Sør-Frankrike, (eller om de var fra Sør-Spania), husker jeg.

    (Dette må nok ha vært en lørdagskveld, mistenker jeg.

    For jeg husker det, at puben ble veldig full, utover kvelden.

    Og det ble jeg og, for å si det sånn).

    Så jeg var litt for rastløs, til å orke, å sitte sammen med de kjedelige danskene, (må man vel si at de var, de bare satt der helt stille, liksom hele kvelden), ved deres bord, da.

    (Noe sånt).

    Og det var vel også denne kvelden, at jeg prata litt, (i fylla), med ei ung engelsk blondinne.

    Som var fra Coventry, (eller noe sånt), vel.

    (Eller om det var sånn, at hu var, fra en by, på vest-kysten, av England.

    Noe sånt).

    Og hu husker jeg, for hu gikk liksom, med puppene ute da, (husker jeg).

    (Altså, at hu gikk med en slags kjole, som var veldig utringet, da.

    Sånn at man så, cirka halvparten, av de ganske store puppene hennes da, (for å si det sånn).

    Sånn at det var litt vanskelig nesten, å konsentrere seg, mens man snakket med henne, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, sent en natt til søndag, (var det vel), på O’Sullivans.

    At jeg kom i prat, med en ‘flokk’, med unge folk, fra Geneve.

    (Disse satt, ved et bord, i første etasje der, på utestedet, var det vel).

    Og ei ung dame blant dem, spurte meg, (på engelsk), om jeg visste, hvor Geneve var da, (husker jeg).

    Og det visste jeg ikke, (for å være ærlig).

    (For hu sa ‘Geneva’, (på engelsk liksom), da.

    Og ikke ‘Geneve’, liksom).

    Og da lo de av meg, (siden at jeg ikke hadde vært, i Geneve), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg en kveld, traff en liten gjeng, med norske damer, på O’Sullivans, (husker jeg).

    (Dette var en kveld, som det ikke var så mange folk, på O’Sullivans, sånn som jeg husker det.

    Så det kan kanskje ha vært, en natt til mandag, eller noe sånt.

    Noe sånt).

    Dette var noen folkehøyskole-elver, (eller noe i den duren), som var på klassetur, (til Paris), vel.

    Disse var vel fra Grenland, (altså Skien/Porsgrunn-området), i Telemark, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og jeg ble sittende, å prate, med disse damene, i et par timer, kan det vel kanskje, ha vært.

    (I første etasje, på O’Sullivans der, (var det vel).

    Hvis det ikke var sånn, at vi også byttet bord der.

    Noe sånt.

    Og hu peneste av dem, dro vel hjem, nesten med en gang, (sånn som jeg husker det).

    Så dette var nesten litt, som noe ‘luremus-greier’, kan man vel muligens si.

    Noe sånt).

    Og jeg husker, at jeg fortalte, til disse Telemark-damene.

    At jeg muligens, var innblandet, i Munch-ranet, (på Tøyen).

    For jeg hadde jo tatt masse bilder, av Munch-museet, og sendt, ned til min oppvekst-kamerat, Christian Grønli, i Barcelona.

    (Etter at han, hadde bedt meg, om å hjelpe han, med å få tatt disse bildene, da.

    For han trengte disse bildene, (fortalte Grønli meg, på nettet), til en slags obligatorisk oppgave, i forbindelse med hans studier, (innen grafisk design, var det vel), nede i Spania.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Hu ene Grenland-dama, var imponert over, at jeg hadde vært, innom Invalidedomen, og sett på Napoleons sarkofag, (altså Napoleons grav, må man vel kalle det), husker jeg.

    Og det var også sånn, at hu ene Grenland-dama spurte meg, om jeg ville dele taxi, med dem, (tilbake til hotellet), da.

    (Litt utpå natta, når det begynte å nærme seg stengetid, på O’Sullivans.

    Må det vel ha vært).

    Men disse unge damene, skulle en annen vei, (i Paris), enn meg, husker jeg.

    (For deres hotell lå, i en annen bydel, da.

    Noe sånt).

    Så jeg stod over det, å dele drosje med disse damene da, (for å si det sånn).

    Det kunne vel hende, at jeg kanskje kunne ha fått tigget meg til, å fått blitt med, disse unge damene, inn på hotellrommet deres, (eller noe sånt).

    Men med lærere og sånn, ikke langt unna, (for alt hva jeg visste).

    Så ville vel dette blitt, som noe stress, antagelig.

    (Forestilte jeg meg, ihverfall).

    Og å dumme meg ut, ved å ikke fått blitt med, (inn på hotell-rommet deres), liksom.

    Nei, det hadde jeg ikke noe lyst til.

    Så derfor, så tok jeg bare, min egen taxi, tilbake til hotellet, (og sa hadet, til disse norske damene), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 23: Paris

    Da jeg kjøpte tog-billetten, fra Berlin til Paris.

    Så spurte de meg, om jeg ønsket sovevogn.

    Men det ønsket jeg ikke, (husker jeg, at jeg svarte).

    (For det virka litt svett da, syntes jeg.

    Og jeg var vel ganske utsovet, kanskje.

    Noe sånt).

    Så jeg endte opp, i en sånn gammeldags tog-kupe da, (må man vel kalle det), husker jeg.

    (En sånn togkupe, som er kjent, fra vitsetegninger, osv.).

    Og jeg delte vel kupeen, med to andre, (en mann og en dame vel), hvis jeg husker det riktig.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På grensen, mellom Tyskland og Frankrike.

    (Var det vel kanskje).

    Så husker jeg, at en eller annen, ble tatt, (på gangen, var det vel), av en toller, (eller noe sånt), for å ikke ha, gyldig pass, (eller noe i den duren), da.

    Og da tenkte jeg med meg selv, (husker jeg).

    At: ‘Jeg håper, at de ikke sjekker passet mitt også’, (eller noe sånt), husker jeg.

    For amerikanerne, hadde jo skrevet noe greier, bakerst i passet mitt, (mens jeg var, i Detroit), da.

    (Men det hadde de ikke sett, i passkontrollen, i Paris.

    Da jeg tok fly, tilbake igjen, til Europa.

    For de så bare på de første sidene, (i passet), mener jeg å huske.

    Så jeg vet ikke hva de, (i pass-kontrollen, på Charles de Gaulle-flyplassen), ville ha gjort, hvis de hadde sett, de skriveriene, som de amerikanske flyplass-myndighetene, hadde skrevet, i passet mitt.

    Men jeg fikk sitte i fred, (på toget), husker jeg.

    Og passet mitt, ble ikke kontrollert, (sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Paris, så husker jeg, at jeg gikk av toget, på en togstasjon, som het Gare du Nord.

    (Noe sånt).

    Og jeg husker det, at jeg gikk ut, av togstasjonen.

    Og så gikk jeg, litt nedover, en gate.

    (Og det var vel omtrent der, som jeg hadde bodd, da jeg var i Paris, med STS Språkreiser, i en helg, (var det vel), sommeren 1985.

    Noe sånt.

    For jeg husket etterhvert igjen, en markedshall, (for ferske matvarer vel), fra 1985.

    For der, så hadde jeg gått rundt, og ‘plaget’ Paris-beboerne, og spurt de, om de visste, hvor de solgte ‘fireworks.

    (I 1985).

    Men nesten ingen, (av Paris-beboerne), skjønte hva fireworks, (altså fyrverkeri), var.

    (Husker jeg).

    Siden at franskmenn, ikke er like gode, i engelsk, som nord-europeere er, da.

    Franskmenn liker vel, å verne om sin egen kultur, og sitt eget språk, (ettersom jeg har skjønt det).

    Så å snakke engelsk, i Paris.

    Det er blir vel omtrent, som å gå rundt, og snakke svensk, i Finland, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og like ved den mathallen, så lå det et hotell, som het noe med ‘Champagne’, (husker jeg).

    Og jeg fikk leid et rom, i to-tre dager, på det hotellet da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på det hotell-rommet, så så jeg også, en Everton-kamp, (mener jeg å huske).

    Dette må vel ha vært, en lørdag, (eller noe sånt), i begynnelsen av mars, (tror jeg).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg lurer på, om jeg dro, til Løvås gård, i Kvelde, (gården til onkel Martin og dem), i påsken, (i 2005).

    Og påsken var visst, i slutten av mars-måned.

    Så jeg var vel i Paris, i 3-4 uker da, (i 2005).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg dro, fra the Forge, (i Sunderland), og til London.

    Det må vel ha vært, i slutten av januar, i 2005.

    Og så gikk altså to måneder cirka, fra jeg dro, fra the Forge, og til jeg havnet, på Løvås gård, i Kvelde.

    (Og den tiden, som jeg bodde, på Løvås gård, (det var fra påsken 2005 til juli 2005), tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i Min Bok 8).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 15: Mer fra Detroit

    Det var sånn, at jeg måtte gå inn, (jeg ble vel fulgt, av noen vakter), til et slags avhørs-senter, som politiet, (var det vel), hadde, på flyplassen, i Detroit.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at en amerikansk politimann, (med våpen), i 30-40-åra, (og med kraftige underarmer, sammenlignet med meg selv, husker jeg), begynte å spørre meg, masse spørsmål.

    Politimannen gikk gjennom bagasjen min, (og Federica sin blomst, som hadde visnet rimelig mye, var fortsatt med, husker jeg).

    Og jeg måtte ta fingeravtrykk, og mye sånt.

    (Jeg spøkte med, om jeg også måtte ta tå-avtrykk, husker jeg).

    Og han politimannen, gikk gjennom alle papirene mine, (altså attester og vitnemål og sånn, som jeg hadde hatt med meg, til Sunderland, året før), og spurte meg, om jeg hadde, et ‘resume’.

    Og det visste jeg ikke, hva var.

    Men det var visst det samme, som en CV, (på ‘vanlig’ engelsk, da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Politimannen lurte også på, hvor resten av tingene var.

    Og jeg begynte å forklare, om City Self-Storage, (og at jeg hadde tingene mine, i en bod, der).

    Og jeg holdt nesten på å fortelle om, det sølv-ølkruset, som jeg hadde fått, av bestemor Ingeborg, året før, (og som var eldre, enn USA, (eller cirka like gammelt), vel).

    Men for å være høflig, så gikk jeg ikke inn i detaljer, om tingene mine, (som jeg hadde, hos City Self-Storage).

    Men jeg bare sa det, at det stemte, når han politimannen spurte, om tingene var, i et ‘shed’, (i Norge).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fortalte heller ikke om, at jeg var i HV, for jeg var ikke sikker på, om HV ville ha likt det.

    Og politimannen spurte, om hvor mye penger jeg hadde.

    Og om hvilke planer jeg hadde.

    Jeg svarte, at jeg hadde tenkt til, å leie en bil, og kjøre den, til California.

    Og at jeg hadde tenkt til, å bruke, noen uker, på det.

    (For jeg hadde jo tenkt til, å bruke pengene mine, på å være borte, fra Europa, en stund.

    Mens jeg ventet på, at trynet mitt, skulle bli bedre da.

    Som jeg forklarte om, i det forrige kapittelet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg etterhvert, måtte være, i et sånt forhør, som ble tatt opp, på bånd, vel.

    (Noe sånt).

    Og da måtte jeg løfte hånden, og sverge, noe med ‘Gud’, (eller noe lignende), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener, at jeg overhørte det, at de amerikanske politifolka, (som satt i et rom, ikke så langt unna), ville ha det til, at jeg hadde stjålet pengene, fra University of Sunderland.

    (Noe sånt).

    Men det å skylde universitetet penger, er ikke det samme, som å stjele fra universitetet, (mener jeg).

    Men dette, var bare noe, som jeg syntes, at jeg overhørte der.

    Det ble ikke sagt direkte, av de amerikanske politifolkene, at de ikke likte noe, som hadde med min moral å gjøre, (eller noe lignende).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert så ble det bestemt, (etter mange timer der), at jeg ikke fikk komme inn, i USA.

    Jeg måtte dra tilbake, til Europa.

    Og jeg måtte betale reisen selv, sa de amerikanske politifolkene.

    De sa det, at Lufthansa, ikke ønsket, å ta meg med tilbake, til Europa.

    (Av en eller annen grunn).

    Men Air France, hadde visst sagt, at det var greit, at jeg reiste, med dem.

    (Noe sånt).

    Så jeg måtte betale noe sånt, som tilsvarende 15.000 norske kroner, for å komme meg tilbake, til Europa.

    Politifolkene sa det, at jeg kunne få lov til, å heller reise tilbake, til Europa, dagen etter.

    De sa det, at jeg kunne få sove en natt, på en politistasjon, i byen, (hvis jeg ville).

    Men jeg tenkte som så, at det ikke var noe smart.

    For enkelte mennesker, ville nok da, ha vridd på det, og sagt det, at jeg hadde vært i fengsel, (eller noe lignende).

    Så det, (å sove over på politistasjonen), det ønsket jeg ihvertfall ikke.

    (Selv om jeg da, nok hadde fått sett litt, av USA, (hvor jeg aldri hadde vært før), fra vinduet, i politibilen.

    På vei til og fra fengselet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at jeg ikke hadde nok penger, i dollar, til å betale, for reisen hjem.

    (Selv om jeg hadde mange penger, på Visa-kortet mitt.

    Men det fikk jeg ikke brukt, for jeg fikk ikke lov til, å forlate, avhørs-senteret).

    Men det ble til, at politifolkene, fikk en ‘flyplass-dame’, (av et eller annet slag), til å veksle noen pund, (eller om det var noen euro), som jeg hadde, til dollar, da.

    Sånn at jeg fikk nok penger, (i dollar), til flybillettene, (som også ble kjøpt, for meg, da).

    (Jeg skriver flybillett_ene_, (i flertall).

    For det var snakk om to billetter.

    Først en billett, fra Detroit til Paris.

    Og så enda en billett, fra Paris til Oslo.

    De amerikanske politifolkene, hadde spurt meg, om jeg ønsket, å dra, tilbake til England.

    Men det ville jeg ikke, på grunn av de problemene, som hadde vært, (må man vel si), med Chelsea-fansen, i London, noen uker før det her).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at det var bestemt, at jeg skulle reise, tilbake til Europa.

    Så gikk det enda en del timer, før flyet skulle gå.

    Og da satt jeg, i avhørs-senteret der, (husker jeg).

    Og der, så hadde de en stor tavle, med mange navn på, (blant annet mitt eget), husker jeg.

    Og de fleste navnene, var ikke-vestlige, (vil jeg si).

    Og det var blant annet sånn, at en stor neger, (i dress vel), fikk lov til, å komme inn, i USA, (mener jeg å huske).

    Mens jeg selv, ble sendt tilbake, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg slapp til og med en promp, (mener jeg å huske), mens jeg satt, (overfor den store tavlen), i avhørs-senteret der.

    Men jeg var ganske trøtt og sliten, da.

    For jeg sov ikke noe på flyet, over Atlanteren.

    Og jeg var mange timer, på flyplassen, i Frankfurt, før jeg fikk ordnet, med flybillett, osv.

    Og så var jeg på det avhørssenteret, (i Detroit), i mange timer.

    Så jeg hadde gått mange timer, uten søvn da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De politifolka, som fulgte meg, til flyet, var ganske hyggelige, (eller høflige), mener jeg å huske.

    Jeg spurte dem vel, om det var i Detroit, at de hadde, så mye bil-produksjon.

    (For det var bare tilfeldig, for min del, at jeg havnet, på et fly, til Detroit.

    Jeg ønsket bare, en billett, til USA, liksom).

    Og det var det, svarte politifolkene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Air France-flyet, til Paris.

    Så hadde jeg fått et sete, ved siden av, en pen fransk dame, (husker jeg).

    Jeg likte henne, helt til hun snøyt seg, (i et lommetørkle), morgenen etter, (var det vel), like før flyet landet, i Paris.

    (Noe sånt).

    Og jeg husker også det, at det var et slags underholdnings-system, over hvert sete, i det Air France-flyet.

    Sånn at jeg kunne høre på, blant annet en Snow Patrol-sang, (husker jeg).

    (Med noen høretelefoner, (eller noe sånt), var det vel antagelig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og vi fikk mye god mat, både på Lufthansa-flighten og på Air France-flighten, (mener jeg å huske).

    En sånn flytur, over atlanteren, tok vel cirka åtte timer, (eller noe sånt).

    Og det ble servert flere måltider, på begge flyene, (sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Like før flyet landet.

    Så kom ei flyvertinne bort til meg, med passet mitt, (husker jeg).

    (For jeg hadde ikke fått lov til, å ha passet på meg, (under flyreisen), av de amerikanske politifolkene, husker jeg.

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at flyet landet, i Paris.

    Så drøyde jeg litt, for å se, om hvor det ble av, hu pene dama, (husker jeg).

    Og da, så la jeg merke til det, at noen av de flyplass-ansatte, var muslimer, (virka det som).

    Og han ene, hadde langt skjedd, (omtrent som Osama Bin Laden), husker jeg.

    Og da lurte jeg litt på, hva franskmennene egentlig dreiv med, (for å si det sånn), husker jeg.

    (Var dette snakk om potensielle terrorister liksom, (lurte jeg da), for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at jeg hadde gått forbi, de ‘terroristene’.

    Så var det sånn, at det var pass-kontroll, (husker jeg).

    Og jeg husker det, at det var mange franske tenåringsjenter der.

    Som liksom svirret, frem og tilbake, i køene, (foran meg), da.

    (Omtrent som på McDonalds, kanskje.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på flyet, fra Paris til Oslo, (som var et SAS-fly, mener jeg å huske).

    Så sa ei norsk flyvertinne, at de ønsket, at jeg skulle sitte, på første klasse, istedet.

    (Noe sånt).

    Men da plasserte de meg, ved siden av, en eldre kar.

    (Selv om det var mange plasser ledig, ellers på første klasse og, vel.

    Sånn som jeg husker det).

    Men serveringen var bra der, da.

    Og jeg drakk både kaffe og øl, (og det som var), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg kom fram, til Gardermoen, så dukket ikke kofferten min opp, (på rullebåndet), husker jeg.

    Så jeg måtte ta inn, på et hotell, som lå, like ved Gardermoen flyplass, (husker jeg).

    Og der kosta det cirka tusen kroner, for en natt, (noe som jeg syntes, at var rimelig dyrt), husker jeg.

    Og jeg måtte også, kjøpe tannbørste og sånn, i en liten butikk, (av et eller annet slag), på Gardermoen flyplass der, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skule prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her kan man se det, at flyplasspolitiet, i Detroit, skrev noe i passet mitt, i forbindelse med, at jeg ble sendt tilbake derfra, (til Paris), i 2005:

    avhørssenter

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002342413044&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

  • Min Bok 7 – Kapittel 6: Mer fra London

    Mens jeg bodde, på Globetrotter Inn, så var jeg en del, i varehusene, i Oxford Street, og så på klær, osv.

    Det var for eksempel sånn, at den grønne Yves Saint Laurent-jakka, som jeg hadde kjøpt meg, på Debenhams, i Sunderland, noen måneder tidligere.

    (Mens jeg fortsatt hadde pengene, fra sommerjobbinga, på Rimi Langhus).

    Den jakka, syntes jeg, (i London), at fikk meg til å se ut, som en nazi, nesten.

    Så jeg turte ikke, å gå med den, i London.

    Så jeg var på utkikk, etter en ny jakke, da.

    Og jeg så en brun Marlboro skinnjakke, (var det vel), som jeg kunne tenke meg, (i et varehus, i Oxford Street).

    (For min brune skinnjakke, fra Matalan, (en jakke som kun hadde kostet 15-20 pund, vel).

    Den hadde jeg kastet, (hvis jeg husker det riktig), før jeg flytta, til London.

    På grunn av plassproblemer, i koffertene mine, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker at jeg spurte, i det varehuset, (på Oxford Street), som solgte den brune Marlboro-skinnjakka.

    (En jakke som kostet 2-3.000 vel, i norske kroner).

    Om jeg kunne betale, med det kortet, som jeg hadde.

    (For dette var et kort, (fra Barclays), som kun hadde magnetstripe.

    Og ikke chip.

    Så det var et enklere betalingskort, enn de kortene, som jeg var vant til å ha, i Norge).

    Og da svarte vel ekspeditøren, et eller annet uklart.

    Eller om det var sånn, at han liksom lo litt av meg.

    Siden at jeg hadde, et så ‘enkelt’ betalingskort, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg syntes det virka som, at folka på herberget, (Globetrotter Inn), liksom hvisket om meg, bak ryggen min, osv.

    (Muligens fordi at jeg gikk ut, om kvelden.

    For å kjøpe mat, på McDonalds, osv.).

    Så jeg bestemte meg for det, at jeg flytter.

    For i TV-stua, i andre etasje, (var det vel), på herberget.

    Så hadde jeg lest, i et slags magasin, (som lå der), hvor det stod hvor billig det var, å bo, på andre hoteller/herberger, i London.

    Så jeg ringte og bestilte, på et hotell, (var det vel), hvor det kun kostet 15-20 pund, (eller noe i den duren), å bo, per døgn, da.

    Men da jeg dukka opp der.

    (Etter å ha tatt drosje dit, må det vel ha vært).

    Så lå det masse rot, (eller noe skrot, må jeg si, at det var), på gulvet, osv.

    Så da dro jeg heller, til St. Simeons Hotel, (i Kensington).

    (Hvor jeg jo hadde bodd, da jeg var på London-ferie, sommeren 2003).

    For dette hotellet, var også nevnt, i det magasinet, som jeg hadde lest, i TV-stua, på Globetrotter Inn, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og før jeg dro, fra Globetrotter Inn.

    Så la jeg bare nøkkelen, på disken der, (i resepsjonen).

    Og jeg sa ikke hadet, (eller noe sånt), etter at jeg hadde hentet, koffertene mine, (fra bagasje-rommet), da.

    For jeg følte meg litt fornærmet da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 5: Mer fra Globetrotter Inn

    Dette herberget, hadde også en bar/nattklubb, husker jeg.

    Jeg husker det, at jeg havnet der, en kveld.

    (De hadde blant annet biljardbord der, husker jeg).

    Og jeg traff to unge, italienske damer, (i baren), husker jeg.

    Jeg hadde jo mye penger.

    Så jeg spurte disse damene, om de ville ha noe å drikke.

    Og de ville ha vodka, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg bestilte doble vodka, (til dem), siden at jeg jo hadde, ganske mye penger.

    Men etter at jeg hadde kjøpt disse drinkene.

    Så ville ikke de italienske damene, ha drinkene, likevel.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det endte med, at jeg måtte drikke disse drinkene selv, da.

    (I tillegg, til en del halvlitere, som var det jeg vanligvis pleide å drikke, da jeg bodde, i England).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo, så mye penger, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    (Det var jo sånn, at jeg liksom stakk fingeren, i jorda, (etter at jeg fikk studielånet og skolepengene, i januar/februar, i 2005).

    Og så for meg, min situasjon, våren/sommeren 2005.

    Jeg tenkte da, at jeg kom til å være arbeidsledig, blakk, uten bolig og uten en grad, i Sunderland.

    (Siden at studiene mine, ble forsinka, ettersom at studielånet mitt, ble veldig forsinka, etc.).

    Så jeg syntes, at det var mest fornuftig, å vente med å betale skolepengene, til at jeg fikk meg en jobb, osv.).

    Så når det gjaldt den radioen, som jeg hadde kjøpt, på Currys, (eller Dixons, som den elektronikk-kjeden het, på 80-tallet, da jeg dro en del, på språkreiser),  i Sunderland.

    (En radio som også kunne spille mp3-CD-er.

    Og vel også vanlige CD-er).

    Så hadde jeg bestemt meg, (etter å ha prata med Rosario og muligens også med Claire, vel).

    At den radioen, skulle jeg sende, (i posten), til Federica.

    (Hu italienske studinna, som hadde bodd, i naborommet mitt, på the Forge).

    For Federica hadde gitt meg en rød blomst, (en juleglede, eller noe sånt), før hu dro tilbake, til Roma.

    Og Federica var liksom den av oss, (i utvekslingselev-leiligheten), som hadde hatt det mest morsomt der, vel.

    Så jeg trodde vel det, at hu gjerne ville ha den radioen, som et slags minne, om ‘the Forge-tida’, da.

    (Siden at den radioen, hadde stått i stua, (i leiligheten ‘vår’), på the Forge.

    Helt fra september 2004 til februar 2005.

    Siden at det var sånn, at de første dagene, på the Forge, så pleide hele ‘leilighet-gjengen’, å sitte i stua, i student-leiligheten og feste sammen osv., da.

    Så da jeg kjøpte den radioen, (en av de første dagene, i Sunderland).

    Så ble det bare sånn, at den havna, på stuebordet der, (og der ble den stående, hele tida, som vi bodde der), da).

    Så jeg gikk litt rundt, i London, en dag.

    (Mens jeg bodde, på Globetrotter Inn).

    Og så kjøpte jeg noe bobleplast og en eske, (var det vel), på et postkontor, som lå, i bydelen Earls Court.

    (For Federica og noen av de andre, som jeg ble kjent med, i Sunderland.

    Hadde skrevet ned adressene sine, på et ark, som jeg hadde hatt, på rommet mitt, på the Forge.

    Og når folk banka på døra mi, for å si hadet.

    Så spurte jeg de, (det var bare en ide jeg fikk), om de kunne skrive opp adressene sine, (sånn at vi muligens kunne holde kontakten), da.

    Noe sånt).

    Så jeg fikk sendt den ‘mp3-radioen’, til Federica, (i Roma), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var kanskje litt trist, (eller hva man skal kalle det), etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Jeg hadde egentlig ikke, så lyst, til å flytte derfra.

    (Siden at jeg kjente så mange der, osv.).

    Men jeg syntes, at å flytte, var det mest fornuftige.

    Og det var kanskje fordi, at jeg var vant til å bo, sammen med mange andre.

    (Og fordi at det var ganske billig, sikkert).

    At jeg søkte, på et ledig rom, (som jeg fant på nettet), i et bofelleskap, i Wimbledon.

    Og jeg fikk en svar-e-post.

    Og han briten som leide ut, skrev det, at de fortsatt hadde ledig rom.

    (Noe sånt).

    Men det ble ikke til, at jeg svarte, (husker jeg).

    For å bo sammen med mange unge, britiske menn.

    Det var kanskje ikke det helt store, (tenkte vel jeg).

    (Noe sånt).

    Jeg hadde jo hatt mange britiske studiekamerater, i Sunderland.

    (For det var vel kun meg, som var vestlig utvekslingsstudent, i min ‘klasse’).

    Og det var vel sånn, (hvis jeg skal være ærlig), at jeg flere ganger, liksom ble ‘driti ut’, av både engelske forelesere og medstudenter.

    (Noe sånt).

    Og jeg var ikke vant til, å lete etter bolig, i London.

    (Og å leie bolig, i London, må vel sies å være, enda dyrere, enn for eksempel i Oslo).

    Så jeg ville vel kanskje se det an litt, og kanskje heller finne meg noe eget.

    For jeg hadde jo mye penger, på den her tida.

    Så jeg tenkte vel sånn, at det ikke var noe hastverk, for meg, å finne en bolig, i London).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 1: London

    Jeg tok, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6), toget, fra Newcastle, og til London.

    Billetten kostet cirka hundre pund, (altså cirka tusen kroner).

    Noe jeg husker at jeg syntes, at var litt dyrt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde med meg to kofferter og en bag, (var det vel).

    (For jeg hadde hatt med meg ganske mange ting, til England.

    Og jeg hadde også kjøpt ganske mye klær og ‘PC-ting’ osv., de første ukene, i Sunderland).

    Så jeg tok en taxi, fra togstasjonen, og til herberget.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Drosjen hadde litt problem, med å finne fram.

    Men til slutt så fant drosjesjåføren veien.

    (Etter å ha spurt noen folk, vel).

    Dette var et herberge, som het Globetrotter Inn, og som lå like ved en park som heter Ravenscourt Park, i/ved Hammersmith.

    Min søster Pia og hennes venninne Siv, (som begge hadde hver sin ‘negerunge’), ville jo ha hjelp av meg, til å bestille herberge for dem, i Skottland, i juleferien, (noen uker før dette).

    Så jeg visste hvilke nettsteder, som man kunne bestille herberg-opphold fra, da.

    Og jeg hadde brukt en del tid, på å lese anmeldelser, av herbergene.

    Og dette herberget, (Globetrotter Inn), virket som et veldig bra herberge, (fra disse anmeldelsene), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde bestilt sånn, (på nettet), at mitt opphold der, egentlig skulle ha begynt, et par dager før.

    Men jeg regnet med at det gikk greit.

    Og det ble ikke nevnt som noe problem, (av hu herberge-dama, som var i 20-åra, vel).

    Og jeg hadde bestilt herberge-opphold, for to-tre uker, vel.

    Det kostet vel bare cirka 15-20 pund, (altså cirka 200 kroner), per natt, på dette herberget.

    Og jeg hadde jo med meg, både studielånet og skolepengene, fra Sunderland.

    Så jeg hadde vel bortimot 150.000, (i norske penger), på Barclays-kontoen min.

    (Noe sånt).

    Men hvis jeg skulle ha gjort dette om igjen nå.

    Så hadde jeg vel antagelig bare bestilt et vanlig hotell-rom, på Travelodge, (eller noe sånt), til cirka 50 pund, per natt.

    (Siden at jeg hadde så mye penger).

    Dette ville da bare blitt cirka 15.000 i måneden.

    Så jeg kunne ha bodd på hotell, i flere måneder.

    (Det hadde jeg hatt råd til).

    Men jeg ville vel være økonomisk, da.

    (Jeg prøvde vel få de pengene jeg hadde, til å vare lengst mulig.

    Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg plasserte koffertene mine, i et bagasjerom, som de hadde, like ved resepsjonen, på herberget.

    Og så fikk jeg en seng, på et rom, hvor det bodde cirka 8-10 personer.

    Og jeg hadde aldri bodd på et sånt herberge før, hvor man delte rom, med fremmede.

    Men sengene på Globetrotter Inn, hadde en slags ‘gardin’, som man kunne trekke for, sånn at sengen ble rimelig ‘privat’, (når man skulle legge seg), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flyttet, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her er mer om Globetrotter Inn, (fra Travelstay.com):

    ‘Globetrotter Inn London Information and Photos
    Type And Size Hostel  Globetrotter Inns 116
    Address
    Ashlar Court, Ravenscourt Gardens London Hammersmith W6 0TU England

    Globetrotter Inn London

    Globetrotter Inn London is perfect for student travellers and those on a budget. This London hostel has everything you need for a good time and you will love the location as well. Globetrotter Inn London is situated within reach of many London attractions and local public transport links can deliver you to any museum, restaurant or shop you choose to visit. Globetrotter Inn London allows you to explore London at a fraction of the cost of a hotel, leaving you with extra cash for sightseeing.

    Globetrotter Inn London in Hammersmith has modern rooms, with fresh linen provided when you check in. Each room has 4, 6 or 8 beds, which are complete with reading lights and privacy curtains. The rooms are cleaned daily and complimentary continental breakfast is available. There’s always plenty to do at Globetrotter Inn London, with a bar, games room, gym, cinema room and late-night cafeteria. This hostel in London also has an internet cafe and a travel desk to help you plan your day.

    Attractions
    Globetrotter Inn London is located on the District Line of the London Underground, giving you direct access to many interesting sights. Westminster Abbey and the Houses of Parliament are within easy reach of the hostel. Within walking distance, you will find many pubs and restaurants, as well as popular Ravenscourt Park, which has tennis courts and an adventure playground for the children.

    Find the latest offers at Globetrotter Inn London
    Globetrotter Inn London Facilities
    Facilities
    24 Hour Reception / Bar / Games Room / Gym / Parking / Shared bathroom / Television Lounge

    Comments
    * SORRY! THIS HOSTEL IS NO LONGER AVAILABLE *
    >> Click here to book similar London hostels

    Check in from: 2 pm
    Check out by: 10 am

    Alternative nearby London hostels:
    Hotels in West Kensington
    Hotels in Chiswick
    Hotels in Acton’.

    http://www.travelstay.com/pages/GlobetrotterInnLondon.htm

  • Min Bok 6 – Etterord

    Siden at alle mine eiendeler, ble stjålet, (visstnok av min far), fra hybelen min, på Slependen, (mens jeg var feilaktig tvangsinnlagt, på Blakstad, i våres), så har jeg bestemt meg, for å avslutte skrivingen, av Min Bok 6.

    (Siden at notatene mine, for Min Bok 6, er blant de tingene, som har forsvunnet, mens jeg var tvangsinnlagt).

    Jeg begynte på denne boken, mens jeg bodde, i England.

    Og den siste tiden, som jeg bodde, i England, var tøff.

    (Det var stadige arrestasjoner, fra britisk politi, på grunn av ‘non-sense’, må jeg kalle det.

    Og det var også sånn, at jeg i perioder, heller ikke fikk arbeidsledighetstrygd, i England.

    Så det var sånn, at jeg måtte gå og lete etter mynter på gata, (for å kjøpe spagetti-pakker til 20 pence), for at jeg ikke skulle sulte ihjel).

    Så Min Bok 6, bærer kanskje litt preg, av dette kaoset.

    Og enkelte ting, er nok kanskje nevnt, flere ganger.

    Og mye av det som stod, i notatene, har jeg nok allerede nevnt, i boken.

    Så jeg tror egentlig, at det ‘grøvste’, allerede er med, i Min Bok 6.

    Så det er egentlig greit nok, (må jeg vel si), å istedet begynner, på Min Bok 7.

    Så dette blir altså det siste kapittelet, i Min Bok 6.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 83: Fler erindringer fra Sunderland XIII

    En av de første dagene, som jeg var i Sunderland, (høsten 2004), så var jeg innom en klesbutikk, (må det vel ha vært), i Sunderland sentrum, (husker jeg).

    Og der satt det ei ung blondinne, (cirka midt i butikken), med ‘den verste rørleggersprekken’, da.

    Og da husker jeg det, at ei annen butikkdame der, (ei litt eldre brunette vel), sa til hu unge, lyshåra, (på engelsk), at jeg nesten må ha sett fitta hennes, (nede i ‘rørleggersprekken’ hennes), mens jeg gikk forbi henne.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At en gang, som jeg skulle vaske tøy, i vaskerommet, på the Forge.

    Så hang det en gjeng, med britiske damer, i resepsjonen.

    (Og vaskerommet var innenfor resepsjons-rommet, liksom).

    Og ei av de damene, hadde kun på seg noe svart duct-tape.

    (Noe sånt).

    Hu hadde noen bredder, med duct-tape, over puppene.

    Og litt fler bredder, (med duct-tape), over fitta, vel.

    (Noe sånt).

    Og dette var ei slank brunette, i slutten av tenårene, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At brann-alarmen, i ‘vår del’, av the Forge, gikk nesten hver kveld/natt.

    Og en gang, (den første eller andre uka), vel.

    Så var det en av de unge, britiske studinnene, som bodde i en av etasjene ovenfor, oss utvekslingsstudentene, (som bodde i første etasje).

    Hu kom gående, ned trappa, (sammen med mange andre studenter), akkurat da jeg gikk ut døra.

    Og hu, gikk kun i noe hvitt blonde-undertøy, (eller noe i den duren), mener jeg å huske.

    (Dette var ei ganske slank blondinne.

    I slutten av tenårene, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.