 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Søknad om støtte til advokathjelp for arveoppgjør, i familie med mye innbyrdes motsetninger, som ikke er på talefot
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Jul 20, 2009 at 7:56 PM | |
|
To: postmottak@fmoa.no | ||
| ||
Noen skrev en kommentar, om arven etter min mormor, Ingeborg Ribsskog, under en annen bloggpost:
https://johncons-blogg.net/2009/07/idag-var-jeg-i-chester-hvor-jeg-tok.html
Og da søkte jeg litt på nettet, så fant jeg dette:
ARV ETTER BESTEFORELDRE
Hva gjør jeg?
Som oftest, ingen ting. For at bortgangen skal få betydning for deg må det mangle et par ledd i arverekken.
Dette er lettest å forklare med et eksempel:
Arven fra for eksempel din farmor, vil i første omgang normalt gå til hennnes ektefelle (antagelig din farfar) som uskifte eller minimumsaarv. Dette gjør at arvefallet ikke får noen aktualitet for din far, langt mindre for deg.
Hvis imidlertid også din farfar er død, slik at din farmor var lengst levende, så går arven til din far og de søsken han eventuelt måtte ha (dine onkler/tanter) med like stor part på hver grein (forutsatt at de alle er helsøsken).
Siden arven først går til din far, vil ikke du komme inn i bildet i det hele tatt, med mindre din far også er gått bort. Først da vil du og dine eventuelle søsken tre inn i hans plass, slik at dere deler den arven han ellers ville ha fått.
I mitt tilfelle mangler de 2 leddene beskrevet ovenfor, slik at jeg er arving direkte etter min besteforelder. Trenger jeg advokatbistand?
Hvis du er enebarn, uten andre arveberettigede og formues-situasjon etter avdøde er oversiktlig, så er det sjelden nødvendig å benytte advokat. Siden det hverken vil være andre arvinger som har konkurerende interesser, eller tvil om hva boet omfatter, så er dette noe du fint kan greie på egen hånd.
Hvis dere er flere søsken (og/eller onkeler/tanter/fettere/kusiner) som har et innbyrdes godt forhold og samarbeider godt, så er det også liten grunn til å benytte eksterne resurser på bo-oppgjøret. Da blir dere greit enige om framgangsmåte og endelig fordeling av verdiene.
Husk at arven fordeles med en like stor part på hver gren.
Uansett, pass på:
At du ikke underskriver “erklæring om privat skifte av dødsbo” uten at du er 100 % sikker på at verdiene i boet er større enn gjelden, Hvis du er i tvil om boets stilling så rykk inn preklusivt proklama først. Først når proklamafristen er ute vil du kunne vite sikkert. Vær imidlertid oppmerksom på at pantegjeld og skattekrav ikke rammes av proklama.
At dere, innen 6 måneder etter dødfallet, får fyllt ut og sendt inn skjema ”melding om arv” til skattefogden.
Forutsatt imidlertid at boet er i pluss og at dere derfor vil overta boet, så må dere, for å komme til arven skaffe dere en skifteattest. Dette er et helt nødvendig dokument som viser at dere i fellesskap er berettiget til å ta hånd om boet. Ofte er det hensiktsmessig at en av dere får en fullmakt av de andre slektningene til å ordne opp i forhold til banker, myndigheter, etc.
Dere trenger bare å fylle ut skjemaet “Erklæring om privat skifte av dødsbo” som dere antagelig allerede har fått fra begravelsesbyrået. Dette kan dere også få ved henvendelse til tingretten.
Når du har innlevert det aktuelle skjemaet til tingretten så vil du etter kort tid få tilsendt en skifteattest. Denne attesten er ditt fysiske bevis og et helt nødvendig legitimasjonsdokument i forhold til de banker, forsikringsselskaper, offentlige instanser etc. når du skal ordne opp i sakene etter dine avdøde foreldre.
Hvis du og dine øvrige arveberettigede slektninger, dere imellom, har et anstrengt forhold, så vær forsiktig. Konflikter og uvennskap kan svært lett oppstå. Husk at følelser og misforståelser ofte kan spille en stor, men ikke alltid like synlig, rolle i slike arveoppgjør. Erfaring viser at arveoppgjørene blandt slektninger hvor det fra før er indre motsetninger, dessverre lett fører til dyptgripende, hatpregede og uløselige konflikter. I disse tilfellene vil det være mest fornuftig å overlate booppgjøret til en nøytral bobehandler.
http://www.arvehjelpen.no/index.php?option=com_content&task=view&id=18&Itemid=42
PS.
Her står det, at når det er ‘indre motsetninger’, i en familie, som det er i Ribsskog-familien, siden jeg ikke er på talefot, med resten, så ‘vil det være mest fornuftig å overlate booppgjøret til en nøytral bobehandler’.
Det syntes jeg hørtes fornuftig ut.
Nå er det noen uker siden bestemor Ingeborg døde, og jeg har ikke hørt noe, fra noe nøytral bobehandler.
Og jeg vet at bestemor Ingeborg, hun hadde blant annet noen viktige dokumenter, fra sin morfar, bl.a., som var en viktig, øverstkommanderende general, i Danmark, som var nesten som disse preusiske generalene var, så mye makt, hadde han.
Og broren hans var også dommer i folkedomstolen i Haag, (hvor striden om Øst-Grønland, mellom Norge og Danmark ble dømt, og han var ment å dømme der, men døde noen dager før), og han var også dommer, i Egypt, da de var under britene.
Og disse dokumentene, fikk jeg til min 18-års dag, kan det kanskje ha vært.
Iallefall var det på slutten av 80-tallet.
Men så skulle plutselig min mormor ha de tilbake, uten noen forklaring.
Så de ser jeg egentlig på som mine, siden jeg har eiet de, i flere år, og jeg hadde egentlig ikke lyst å gi de tilbake.
Og jeg hadde også gitt noen fotoer, som lå sammen med de dokumentene, til min halvbror Axel, som også har samme mor som meg.
Det var foto av danskekongen, og tippoldefaren vår, Anders Gjedde Nyholm, som inspiserte noen tropper osv.
Så sånn var det.
Så de dokumentene ser jeg egentlig litt på som mine da, siden bestemor bare skulle ha de tilbake, uten noen forklaring, og jeg bare ga de tilbake, for hun virka litt rar noen ganger, og jeg orka ikke maset.
Men hvordan hun fikk de tilbake, det husker jeg ikke, jeg tror ikke jeg leverte de selv, så noen har kanskje henta de.
De dokumentene lå i huset til Ågot, husker jeg.
Men men.
Min mor er altså død, så da tilfaller min mors del av arven, den tilfaller meg og søstra og broren min, og skal deles likt mellom oss tre da.
Står det i teksten ovenfor.
Og de bildene, som er på bloggen over, de maleriene, de skal visst være veldig verdifulle, kanskje verdt millioner?
Jeg vet at min grandonkel visstnok har malerier, som er verdt millioner, så kanskje disse fra dette danske slottet Højris, også er verdt millioner da.
Hvem vet.
Vi får se.
Bestemor hadde også mange fine, gamle, og sikkert sjeldne, bøker og, og mange fine gamle antikviteter og møbler og sikkert masse familiesølv og sånn da.
Så det at jeg ikke har hørt noe, fra en upartisk bobestyrer, det tar jeg som et tegn på, at hu sleipe tanta mi, Ellen, og søstra mi, og dem, at dem prøver å lure meg, for min del av arven, etter bestemor Ingeborg da.
Så sånn er det.
Så jeg får sende e-post til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, om dette, så kanskje det blir noe advokathjelp å få, med dette.
Vi får se.
Med hilsen
Erik Ribsskog
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
VS: Nyholm-slekten og Gjedde-slekten osv.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Jul 20, 2009 at 12:46 PM | |
|
To: Kim Hundevadt <Kim.Hundevadt@jppol.dk> | ||
| ||
Jeg har jo skrevet om det, at søstra mi Pia, noen ganger forteller ting, som jeg ikke har visst om før, og som er spesielle.
Og som jeg ikke senere har fått bekreftet om er riktig.
Hvilke ting er dette, lurer kanskje folk på.
På 80-tallet, da jeg var på besøk hos mora mi og søstra mi, Pia, i Larvik, så sa Pia:
Mamma sa, at vi ikke måtte gå forbi det huset der, (i Larvik), for der bor tante Ellen, (som egentlig bodde i Sveits), og hun maner dere, (som vel samene gjør noen ganger).
Da fikk jeg et litt rarere syn på mora mi.
Andre ting Pia har sagt, dette var fra rundt 1989 vel:
Mamma sa, at Lene, (kusina vår), ble døv, fordi Håkon, (faren til Lene, vår onkel), spilte så høy musikk, på stereoanlegget, da Lene var lita jente.
Dette sa aldri mora mi til meg, det eneste hu sa, var rundt 1976 vel, at Håkon gifta seg med Tone, da hu var for ung, for hun var bare 15 år, eller noe.
Så det var nok kanskje litt spesielt ja.
Mer søstra mi sa, dette var vel på 90-tallet en gang:
Viggo, (broren til stesøsteren hennes Christell), er i USA og bor hos en dame der, som en slags gigolo.
Ja, det er slitsomt det Pia sier.
I 1989, da vi var i Kristiansand, så sa hun og Christell, at faren min hadde fingra henne, som 4-5 år gammel jente, eller noe.
Så sånn var det.
Christell sa også en gang, rundt 1984, var det vel, at rektor Borgen, på Berger skole, hadde gått inn i jentegarderoben til klassen hennes, (hvor også søstra mi, Pia gikk), også hadde Annika i klassen dems, løpt foran rektor Borgen, og vifta med puppa sine, sa Christell.
Faren min lå og solte seg, mens Christell fortalte dette høyt, ved huset til Haldis, i Havnehagen, og faren min sa ikke et ord, for å kommentere dette.
Så jeg bare gikk hjem til Leirfaret, nærmest i sjokk, over rektor Borgen, faren min og Annika, og hvorfor sa Christell det her til meg, og i en ganske aggressiv tone, ville hun at jeg skulle gå hjem?
Nei, det var rart.
Så det er mye rart.
Det er mulig at Pia har sagt mer sånne her ting.
Jeg husker at en gang, så overhørte jeg at søstra mi sa til broren vår, Axel.
At Pia nesten programmerte han.
Og sa, at jeg, (altså meg, Erik), bare hadde en genser.
Noe som ikke var sant i det hele tatt.
Enten jugde Pia, eller så var hun som en nerd, som ikke så forskjell på gensere.
Så søstra mi er nok en slags ‘basket case’, eller forstyrra, eller kanskje bare slem.
En av de.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg overhørte også at søstra mi, sa dritt om meg, til onkel Martin, i 2005, som om at jeg gjorde noe galt, ovenfor sønnen hennes Daniell.
At hun likte ikke et eller annet jeg gjorde.
Enda jeg ikke gjorde noe galt, i det hele tatt.
Så at søstra mi driver å ‘programmerer’ folk, og sier dritt om meg, og også andre.
At søstra mi nok er en slags spion, for noe Illumianti, eller hva det kan være det er jeg ganske sikker på.
PS 2.
Søstra mi hadde også en lapp, om Christell, hvor Christell, i 1988, det året hun fylte 16, og søstra mi fylte 17.
Da hadde Christell skrevet på en lapp, ‘hva skal vi gjøre i England, (de skulle på språkreise til Bournemouth, sommeren 1988), skal vi røyke, drikke og knulle gutter?’
Så kanskje Christell var under Pia’s kontroll.
Hva vet jeg.
Det kan virke som at Pia ihvertfall prøvde å foreta utpressing, mot Christell, siden Pia tok vare på den lappen, fra Christell, og hadde den sammen med sex-dagboka si osv., i en tom, litt ‘cruncha’, Gode Ønsker, konfekteske, husker jeg at jeg så.
For jeg lå omtrent i krig, med ‘Haldis-familien’, så noen ganger, når jeg var hjemme fra skolen, så stakk jeg ned til huset til Haldis, for å finne på noe faenskap, for å ta hevn på dem da, som lot meg bo alene.
Og en av de gangene da, (det her var høsten 1988, som nok var den siste gangen jeg tok raid, på huset dems. Eller en av de siste gangene, for jeg begynte å bli litt for gammel til det), så fant jeg den lappen, som Christell hadde skrevet, (på skolen kanskje, for de gikk i samme klasse), og Pia nok tok vare på, for utpressing, antagelig, eller ihvertfall muligens.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så Pia er livsfarlig, selv om hun ikke virker sånn.
Hvis man tar opp ting med Pia, hvis man beskylder henne for noe.
Så tar hun et triks, hun begynner å gråte, og svarer ikke på noe, men bare sitter med hodet ned, og gråter, eller later som om hun gråter.
Så det går ikke an å kommunisere med Pia, på noen som helst måte, hvis man tar opp noe, som Pia ikke vil prate om.
For da reagerer hun som en ‘basket case’, og gråter, og går ikke ann å prate til.
Så Pia er farlig og underfundig, og en man aldri kan komme på bølgelengde med, og ta opp problemer med, for da bare forvandler hun seg selv, til en gråtende ting, som ikke klarer å snakke.
Så sånn er det, dessverre.
Så hvis du ser Pia, så hold deg unna, og gå en annen vei, er mitt råd.
Jeg skal ihvertfall aldri ha noe mer med henne å gjøre igjen.
For hun er livsfarlig.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
PS.
Som man kan se, så var nok tanta mi, Ellen Savoldelli f. Ribsskog, hun var nok det man kan kalle en ‘urokråke’, i Ribsskog-familien.
Jeg og søstra mi, var nede hos dem, i Aesch, ved Basel, i Sveits, på besøk, sommeren 1987.
Og da hadde Ellen en hund kalt Moses, som jeg pleide å gå tur med, langs elven i Aesch.
Jeg lurer på om den hunden var oppkalt etter Moses Hess, sionismens stamfar?
Han sa jo det, at hele historien, egentlig bare hadde vært en kamp, mellom jødene, og arierne.
Og Ellen, har jo blondt hår, men hun var sammen med en med mørkt hår, Reto Savoldelli.
Som bodde på en slags herregård.
Hvor jeg og Pia var med en dag.
Rahel dro i snora, på bussen, for tidlig, så Reto måtte hente oss, ti minutter å kjøre fra der han bodde, med flere norske og engelske koner vel.
Jeg og Pia, fikk ikke mat.
På veien tilbake til Ellen, så satt det en transvestitt, foran, med blondt hår, som Pia lot som at hun ikke så.
Kan det ha vært noe greier, for å mobbe meg, fordi jeg hadde ganske langt lyst hår, har jeg lurt på.
Hvorfor fikk vi ikke mat?
Hvorfor fikk vi ikke komme inn i bygget?
Dette var merksnodig.
Men men.
Noe annet rart den sommeren, var at jeg ikke fikk lov å drikke cola der.
Jeg kjøpte cola og annet, i den lokale matbutikken i Aesch.
Men det fikk jeg ikke lov til av Ellen, som sa at hun måtte betale, hvis jeg skulle drikke cola.
Så kunne vi ikke drikke vannet der.
Jeg og søstra mi, og kusina vår, Rahel, ble plassert sånn at vi bodde på loftet der.
Alle tre, måtte sove på noen madrasser, på loftet.
Så jeg fikk altså ikke eget rom, selv om jeg var gutt.
Så det var litt hippie-aktig vel.
Men men.
Først fikk vi ‘flatt’ vann, altså vann uten kullsyre.
I 3-4 dager.
Det var varmt, vi fikk ca. en stor flaske hver dag.
Som vi ikke var vant med fra Norge, hvor vi drakk vann fra springen.
Så byttet Ellen, så vi fikk vann fra flasker som hadde kullsyre i vannet.
Så det var vel litt rart.
Men da våkna vi opp da sikkert.
For det hjelper enn vel å våkne opp.
Så at hun ville at jeg og søstra mi, og kusina vår, skulle våkne opp, som bodde sammen på loftet.
Det var vel litt rart?
Det var sommeren jeg fylte 17.
Søstra mi, var Madonna-fan, og fylte 16, seinere det året.
Hun røyka, og jeg syntes at jeg også måtte prøve, for at ikke søstra mi skulle virke mer voksen.
Søstra mi bodde i Haldis-huset, så jeg kjente ikke søstra mi så bra, egentlig, på den her tida.
Søstra mi lot også Rahel røyke.
Rahel, er like gammel som Axel ca.
Så Rahel var vel da født i 1978.
Så hun var bare ni år.
Så søstra mi er ikke helt god.
Men jeg kunne nesten ikke gå mellom søstra mi og kusina mi, syntes jeg, siden de var jenter.
Så var de nærmere hverandre.
Så sånn var det.
Så jeg tror sånne gamle ‘hippie’-rever, som tante Ellen, de har en god del sånne hippie-triks, under ermet.
F.eks. så fortalte Ellen, om at hun kjøpte fuglefrø, i Sveits.
Så kunne man plukke ut et slag frø, og plante disse, så ble det en slags mild marijuana.
Og dette pleide hun å sende i posten, til venner i Danmark, og skrev ‘urtete’, på pakken, så kom det frem uten problemer.
Så hvilke andre ‘hippie-triks’, kjente tante Ellen?
Hund ved navn Moses, ikke lov å kjøpe cola, dyrke marijuana i hagen, og sende det til andre land.
Hm.
Nei, her var det nok for mye.
Så sånn var nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
mormor
|
Arne Mogan Olsen <arnemogan@gmail.com> |
Fri, Jul 3, 2009 at 6:32 AM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
PS.
Her ser man e-posten jeg fikk, om at min mormor var død.
Fra min far, som jeg har anmeldt for telefonsjikane, blant annet, så e-posten havnet i trash-mappen.
Så sånn var det.
Han sier at min mormor ble begravet i Undersbo kirke.
Men min mormor, ble ikke begravet, hun ble kremert.
Og Undersbo, er ikke noen ordentlig kirke, for kirken ligger på Tollerodden der, hvor jeg har vært i julegudstjeneste, da jeg gikk på Torstrand skole, blant annet.
Der ligger det en fin kirke, som kanskje heter Larvik kirke da, på Torstrand, må man vel kanskje si at det vel heter der.
Men, på Torstrand, så ligger det også et krematorium, (sa kirkevergen, på telefon idag), som heter Undersbo kapell, og ikke kirke.
Og der ble min mormor kremert, på fredag.
Og hun, som er barnebarn, av en kjent dansk general, som var både adelig og det hele, Anders Gjedde Nyholm.
Bestemor, skal ikke få sin egen gravsten, engang.
Neida, det skal være askespredning, som kirkevergen kalte det.
Så her er det forsøk på å kalle en kremering for begravelse og for å kalle et krematorium, eller kapell, for en kirke.
Og ingen sier ordentlig ifra, til meg, som er Ingeborg Ribsskogs barnebarn.
Så jeg får ikke vite om begravelsen, før to dager etter at den har skjedd, var det vel.
Da jeg tilfeldigvis kikket i trash-mappen, på pc-en.
Så dette er dritt i Ribsskog-familien, vil jeg si.
Ellen og Martin Ribsskog, må vel ha ansvaret for dette, siden de er Ingeborgs nålevende barn.
Og Ellen Ribsskog er eldst av disse, og hun sørget altså ikke for at noen fortalte meg, på en ordentlig måte, (min far hadde jeg jo kuttet ut), som jeg jo også hadde med Ellen og Martin og min søster med flere.
Men kunne ikke noen fra kirken ha ringt meg, f.eks. da?
Jeg var jo tross alt hennes barnebarn.
Men men.
Jeg bare konstaterer, at her er ikke Ribsskog-familien, tanta mi og onkelen min osv., helt på høyden.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=557547
PS.
Hun som grunnla forsøksgym, er visst død.
Tante Ellen, (Savoldelli født Ribsskog), hun gikk visst på forsøksgym, i Oslo, under hippie-enes storhetstid, på slutten av 60-tallet.
Jeg vet egentlig ikke så mye, om Forsøksgym.
Men, de hadde visst fritt fremmøte, så jeg nå.
Så det var kanskje derfor, at tante Ellen, hang så mye i Slottsparken, og røyka hasj, sånn at bestefar Johannes måtte reise inn til Oslo, fra Klokkarstua, i Hurum, hvor de bodde.
(Klokkarstua, er like over fjorden fra Svelvik, så mora mi og tanta mi, de var kanskje nesten som Svelvik-jenter, mistenker jeg litt.
De bodde også i Holmsbu og på Sætre, på 60 og 70-tallet, og alle disse stedene ligger altså ganske nære hverandre, på Hurumlandet.
Så ikke spør meg hvorfor de flytta så mye).
Siden de ikke krevde fremmøte, på Forsøksgym, som da altså var i Oslo.
Og tante Ellen bodde vel på Forsøksgym, tror jeg.
Så bestefar Johannes og bestemor Ingeborg, de var nok ikke så smarte, da de sendte tante Ellen, som 15-16 år gammel ungjente, inn til Oslo, for å gå på Forsøksgym, hvor de ikke førte fravær.
Så da valgte nok tante Ellen heller å gå ‘livets forsøksgym’, i Slottsparken, og de andre stedene hvor hippiene vanket i Oslo Sentrum.
Jeg lagde en tegneserie, hvor vi så bestefar Johannes gikk rundt for å leite etter tante Ellen, i Oslo, mens hun var forsvunnet fra Forsøksgym da, hvor hun nok ble borte fra, i dagesvis i strekk, som 15-16 år gammel ungjente, i Oslo, siden de da ringte bestefar Johannes og lurte på om Ellen var i Klokkarstua.
Noe hun selvfølgelig ikke var.
Skal jeg se om jeg finner den tegneserien.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er den tegneserien igjen:
PS 3.
Så Ribsskog-familien, de bodde på Hurumlandet, på 60 og 70-tallet.
Og nå bor hele gjengen.
Av de som er igjen.
Bestemor Ingeborg, og hennes barn Ellen og Martin.
De bor nå i Larviksområdet.
Mora mi var jo den første fra Ribsskog-familien, til å flytte ned dit, i 1973 ca.
Faren min liker seg ikke så godt der.
Det kan ha vært, at noe ‘mafian’, tulla med Ribsskog-familien.
Blant annet at de tulla med tante Ellen, da hun gikk på forsøksgym i Oslo da.
Og at faren min også var med i den mafian.
Faren min var nesten en Oslo-gutt, selv om han bodde på Berger.
Han kjente Atle, som var fra Oslo, og hadde også mange andre kjente i Oslo.
Ei som nesten var dama hans, som het Margrethe, som bodde på Bislett, for eksempel.
Så faren min kan også ha vært noe ‘mafian’, som tulla med mora mi da.
Så flytta mora mi ned til Larvik, for der liker ikke faren min seg.
Jeg tror grensen mellom ‘mafian’ og Norge går ved Tønsberg.
Noe sånt.
Men men.
For når Axel er med ned å besøker bestemor Ingeborg, så slapper han alltid av, på tilbakeveien, når vi kommer til Tønsberg.
Men kan tante Ellen ha blitt sendt av ‘mafian’, fra Sveits, for å tulle med bestemor Ingeborg?
Bestemor Ingeborg, har også et nettverk, tror jeg.
Ettersom at hun har så mange gjester i bursdagene sine, og at hun kjente så mange forretningsfolk osv., og hadde disse som gjester, (som hadde respekt for henne), da hun bodde i Stavern.
Enda onkelen min Martin, ser mest på mormora mi som ei skrulle, så oppførte de i handelstanden seg i Stavern, seg veldig respektfullt, ovenfor bestemor, en sommer jeg besøkte bestemor i Stavern.
Da hadde hun nok mange andre gjester.
Jeg måtte ligge på sofaen i stua.
Og da våkna jeg en morgen, så satt halve handelstanden i Stavern rundt et bord i stua til bestemor Ingeborg, da jeg våkna.
Så det var en litt surrealistisk opplevelse, vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Så jeg følte meg ikke så hjemme i Stavern.
Så da jeg så at halve handelstanden der, satt i stua til bestemor Ingeborg, da jeg våkna.
Så da bare følte jeg, at her var jeg ikke helt med.
Så jeg er nok mer fra Berger enn fra Larvik, vil jeg si.
Siden Stavern jo er en del av Larvik nå.
Jeg bodde jo seks år, i Larvik, under oppveksten.
Men, jeg og søstra mi, var jo nesten hele tida, tilbake på ferier, på Berger.
Og jeg bodde jo dobbelt så lenge på Berger, under oppveksten, som i Larvik.
Så om jeg er fra Berger eller Larvik.
Jeg er nok fra Berger, men jeg trivdes nok bedre i Larvik egentlig.
For på Berger, så var det bare en hovedvei, og et byggefelt omtrent.
Mens i Larvik, så var det jo masse veier både hit og dit, hadde jeg nær sagt.
På Berger, så kunne jeg ikke gå overalt, uten å bli mobba, vil jeg si.
Jeg for eksempel omtrent aldri opp på Øvre.
Mens i Larvik, der pleide jeg å gå rundt overalt, uten at noe skjedde.
Det var nok tøffere på Berger, enn i Larvik, vil jeg si.
Men jeg har tenkt litt på, om jeg skal si at jeg er fra Larvik eller Berger.
Og jeg kan jo si, at jeg er skillsmissebarn da, og at faren min bodde på Berger og mora mi i Larvik, og jeg vokste opp på begge de stedene da.
Noe sånt.
Pluss at jeg også vokste opp litt i England nesten, siden jeg var rimelig ofte på språkreise og ferie i England, under ungdomstida.
Pluss en sommer, så var jeg og søstra mi hos tante Ellen i Sveits, og da bodde vi jo i byen der, Aesch, som vanlige folk.
Og det var jo ikke sånn at vi bodde på hotell, eller noe.
Og vi var også hos Viggo, (bodybuilderen), og dem, i Køge i Danmark, et par ganger.
Så vi vokste opp litt i utlandet og.
Men men.
Så jeg får si at jeg vokste opp både i Larvik og på Berger da.
Siden jeg jo var på Berger, i feriene, de årene jeg bodde hos moren min i Larvik.
Men jeg var også i Larvik, i ganske mange av helgene, den tida jeg bodde hos faren min på Berger.
Så jeg får si at jeg vokste opp også i Larvik da, selv om jeg er vel mest fra Berger, vil jeg si.
Men jeg vel også litt fra Larvik, vil jeg si.
Jeg føler meg hjemme på Berger, det gjør jeg.
Bergeråsen er liksom hjemme da.
Men Larvik, det er liksom ikke like mye hjemme, men jeg er kjent overalt der da.
Så det er kanskje mer mora mi sin familie som er fra Larvik.
For det var aldri sånn, at jeg følte meg så hjemme, da jeg bodde hos mora mi og den tidligere stefaren min, Arne Thormod Thomassen, i Larvik.
Nei, det var så mye mas og stress.
Det var omtrent som en krig.
Mens da jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg jo en hel leilighet for meg selv, og hadde mye lommepenger, og hadde kontrollen da.
Så jeg er nok mer fra Berger enn fra Larvik ja.
F.eks., i Larvik, så spilte jeg bare en fotballkamp, for Fram.
Mens på Berger, så spilte jeg kanskje 50 kamper, eller noe, for Berger.
Hvem vet.
Og scorte 3-4 mål vel.
Enda jeg var veldig tynn.
Men men.
Men jeg var i frimerkeklubben da, i Larvik.
Så jeg fant aldri roen, da jeg bodde i Larvik, pga. at mora mi og også mormora mi og også tildels stefaren min, var slitsomme.
Mens på Berger, så var det noen år, som var rolige.
For eksempel de to årene jeg gikk på Sande Videregående.
Og årene før jeg begynte på ungdomsskolen.
Men jeg kan jo ikke vite hvordan det hadde vært å bodd i Larvik, de samme årene.
Det er jo sant.
Men jeg bodde i Larvik som barn da, og på Berger som ungdom, kan man vel nesten si.
Og i Oslo som voksen.
Noe sånt.
Bare noe jeg kom på.
Anonymous said…
Har du fått med deg at faren din sier at bestemoren din ligger for døden? Kanskje det er noe Illuminati?
26 June 2009 13:53
johncons said…
Hei,
ja hvis min mormor ligger for døden, så er det ikke så mye jeg kan gjøre med det.
Hun er jo over 90 år.
Men, jeg synes det er rart, at tante Ellen, skulle svare telefonen for henne, og slikt, før hun kom på sykehjemmet.
Det var som om tante Ellen overvåket bestemor Ingeborg, synes jeg.
Og tante Ellen er jo en gammel hippie, og var lenge gift med Reto Savoldelli, som har nesten en herregård vel, nede i Basel, som er et Illumianti-‘stronghold’.
Og flere koner, tror jeg Reto hadde og, både norske og engelske.
Og jeg og min søster fikk ikke spise middag der, hos dem, i 1987.
Og på veien tilbake til min tante Ellen, i Aesch, så satt det en blond transvestitt, foran, som liksom skulle være meg da, mistenker jeg.
Så at tante Ellen, er i Illuminati, det ville ikke forrundre meg mye.
Så om min mormor dør, så kan det godt være en avliving fra Illumianti, for alt hva jeg vet.
Jeg flytta jo til faren min, da jeg var ni år, så jeg er egentlig så nære de Ribsskog-delen av familien min, så jeg kjenner ikke disse så utrolig godt.
Grunnen til at jeg heter Ribsskog, var fordi faren min glemte å forrandre navnet mitt tilbake til Olsen, da jeg flytta til Berger i 1979.
Så sånn var det.
Og hvem er du, hvordan kjenner du min far, som jeg ikke har kontakt med lengre?
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
