johncons

Stikkord: Tyskland

  • Min Bok 9 – Kapittel 4: Liverpool

    Da jeg hadde den spisepausen, (ved en bensinstasjon, var det vel), i Cherbourg.

    Så kikka jeg, på kartet, (husker jeg).

    Og jeg bestemte meg, for å kjøre, i retning, av Paris, (eller ihvertfall østover).

    Og så ta av, til venstre liksom, på et bestemt punkt.

    For da ville jeg komme, til et området, (i Tyskland, var det vel), hvor det var mange flyplasser da, (husker jeg).

    (For å jeg planla, å ta et fly, til Canada, (eller noe i den duren), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på veien, til der jeg skulle svinge, til venstre, liksom.

    Så var det et fabelaktig landskap, med store broer og daler osv., (husker jeg).

    Ulikt noe jeg har sett tidligere, i Norge, (for eksempel).

    (Og etter å ha sett litt, på Google Maps.

    Så lurer jeg på, om dette kan ha vært, ved der Seinen renner ut, i den engelsk kanal.

    I Rouen-bukten, (eller hva det heter).

    Noe sånt.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien, til der jeg hadde tenkt, å snu, til venstre, (som vel het Saint-Quentin).

    Så var veien stengt, (etter at jeg hadde kjørt, i en del timer, på motorveien A-29, (het den vel)).

    Og jeg måtte kjøre, på noen små veier, (husker jeg).

    (En omkjøring, som var skiltet, da).

    (Dette var nok, om kvelden/natta.

    For jeg husker, at jeg stoppa, for å ta, en tissepause, eller noe sånt.

    (Mens jeg kjørte, på disse små veiene).

    På en ganske øde bussholdeplass, (langs en av disse ganske stille veiene), var det vel.

    Og da hørte jeg, (i mørket), at et ungt/middelaldrende par, dreiv og snakka sammen, (på fransk), fra et hus, i nærheter, hvor dette paret, kanskje satt, på verandaen, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Like før, at veien var stengt, (var det vel).

    Så stoppa jeg, (før det ble mørkt vel).

    Og kasta Marlboro-jakka mi, i en container, (ved en fabrikk), husker jeg.

    (Etter å ha først tenkt, at jeg skulle gjøre dette, på en rasteplass, (som vel var like ved, den nevnte store broen).

    Noe sånt).

    For jeg var litt lei av, å bli gjenkjent, (som av han ‘rasta-amerikaneren’), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjørte hele natten, (på motorvei A – 29, var det vel), gjennom Frankrike.

    Og kjørte gjennom, en del bomstasjoner, (hvor man måtte betale, kanskje en femtilapp eller hundrelapp, (i norske penger), i bomavgift), da.

    (Noe sånt).

    Og i disse bomstasjonene, (som det var 3-4, (på den strekningen, som jeg kjørte), vel), så sa personalet: ‘Bon jour’, (som betyr: ‘God dag’), selv om det var natt, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg skulle ta av A-29,  til venstre, (ved Saint-Quentin), mot de flyplassene, liksom.

    Så var det, nesten morgen.

    Og jeg skulle bare kjøre, inn på en rasteplass.

    For å dobbeltsjekke, på kartet, at jeg kjøre riktig, da.

    (For jeg var litt lei av, å surre, (som i Calais og Rouen), for å si det sånn).

    Men på den rasteplassen, (ved Saint-Quentin), så var det mange trailersjåfører, som hadde parkert, (for natten), viste det seg.

    Og da jeg, kjørte rundt der.

    Så bråkte, kanskje bilen ‘min’ litt, da.

    Så det ble kanskje sånn, at jeg vekte, en god del, av disse mange ti-talls trailersjåførene, (i denne ‘trailersjåfør-kolonien’), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fikk muligens litt sjokk, siden at jeg liksom, hadde vekket opp, ‘alle’ trailersjåførene.

    (For det var ikke noe, som jeg hadde planlagt å gjøre, liksom).

    Og på veien nordover, så var det sånn, at to trailersjåfører, kjørte side om side, og liksom sperret veien, for meg, (på motorveien), i en god del mil da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg skjønte ikke helt, hvordan jeg skulle kjøre, til de forskjellige flyplassene, (fra motorveien).

    Men i Gent, så stoppa jeg, og kjøpte, en mobiltelefon, (i en ‘mobil-butikk’), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Og da jeg skulle parkere der, (var det vel).

    Så kjørte to hvite varebiler, ut i veien, (like ved meg), på en ‘synkron’ måte, (må jeg si).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    Og han ene, av disse to vare-bilsjåførene, (han som kjørte, den bilen, som var nærmest meg, da jeg parkerte/skulle parkere).

    Det var en ganske svær albaner, i 30/40-åra, kunne det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg kjøpte mobilen.

    Så begynte jeg, å kjøre, igjen.

    Og jeg havnet, midt i Brussel sentrum, (husker jeg).

    Og der sleit jeg, med å finne veien ut, (av byen), husker jeg.

    Så jeg måtte til slutt spørre, en pakistaner, (var det vel), i 50/60-årene, (var han vel muligens), på engelsk, om hvor jeg skulle kjøre, for å komme meg ut, av Brussel sentrum, (husker jeg).

    Og han pakistaneren, ville ikke ha, en stor og uåpnet cola-flaske, (som jeg da ganske nylig, hadde kjøpt, på en bensinstasjon, langs motorveien), som takk, for hjelpen, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så havnet jeg, i Luxembourg, (var det vel).

    På noen ‘norsk-aktige’ veier, (hvor det bare, var et kjørefelt, i hver retning), i et slags fjell-landskap.

    (Noe sånt).

    Og ‘plutselig’, så så jeg det, i ‘sladre-speilet’, (heter det vel), at det var en tøff albaner, (eller noe i den duren), i bilen bak meg.

    Og da fikk jeg helt sjokk, husker jeg.

    Og det var kø, på denne ‘norske’ veien.

    Men jeg var litt i sjokk, (i tilfelle, at denne albaneren, hadde tenkt til å skyte meg, eller noe sånt), og begynte å råkjøre, (husker jeg).

    For å prøve å komme forbi, disse bilene, som lå, i veien for meg, da.

    (For å si det sånn).

    Og det var bare flaks, at jeg ikke kræsjet, (front mot front), med en møtende bil.

    Når jeg prøvde meg, på disse risikable forbikjøringene mine, (på denne svingete og uoversiktelige veien), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette igjen, så stoppa jeg, på en rasteplass.

    (Dette var ved en bensinstasjonen, langs motorveien).

    Og mens jeg var ute av bilen, (for å ta en ny tissepause vel), så så jeg, en fantastisk fin bil, (sånn som jeg husker det ihvertfall), som muligens kan ha vært, en Rolce Royce, (eller noe i den duren).

    (Denne bilen var svart-lakkert, og med sotede vinduer, vel.

    En Rolce Royce-limosin, kunne det vel muligens, for eksempel ha vært.

    Noe sånt).

    Og jeg bestemte meg, (en eller annen gang, etter dette), for å kjøre, til Amsterdam.

    (Hvor jeg visste, (fra et ‘gjenganger-spørsmål’, på #quiz-show, på irc, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5)), at Europas største flyplass, (nemlig Schiphol), lå).

    Så jeg kjørte etterhvert, i retning, av Amsterdam, da.

    Og da, så syntes jeg, (husker jeg), at det virka som, at det kjørte noen biler, rundt meg, liksom.

    Så jeg tok en avstikker, fra motorveien, (ikke så mange mil, før Amsterdam, var det vel), ved en restaurant, eller noe sånt, (mener jeg å huske, at det var).

    Og kjørte litt rundt der, da.

    Før jeg kjørte tilbake igjen, på motorveien.

    Og ved Utreicht, så ble jeg så trøtt.

    (For det hadde begynt, å bli mørkt, igjen.

    Så jeg hadde kjørt, først på dagen, 26. juli.

    Så natt til 27. juli.

    Og så på dagen 27. juli, (da jeg var, i Cherbourg).

    Og så natt til 28. juli, (da jeg kjørte, til Saint-Quentin).

    Og så 28. juli, (da jeg kjøpte meg en mobil, i Gent).

    Og da jeg var, i Utrecht, (like ved Amsterdam), så var det, på kvelden, 28. juli).

    Så jeg hadde da kjørt, i drøye 50 timer, (må det vel bli).

    Noe sånt).

    Og jeg fant et hotell, i Utrecht, (som jeg så, fra veien).

    Og parkerte, på parkeringsplassen, til dette hotellet, da.

    Og der, (på dette hotellet), så aksepterte de pund, (som betalingsmåte), husker jeg.

    (For jeg hadde vel ikke, så mye euro igjen, sånn som jeg husker det.

    Noe sånt).

    Og jeg leide, et rom for natten, for cirka 100 pund, (noe jeg syntes, at var litt dyrt), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    ‘Hotell-folka’, hadde spurt meg, om jeg ville ha et rom, som det var lov, å røyke på, (husker jeg).

    Og det rommet, stinka det røyk i, (husker jeg).

    Og jeg var vel sulten, (mener jeg å huske).

    Så jeg bestemte meg, ganske raskt for, å kjøre, inn til Amsterdam.

    (En kjøretur, på cirka en halvtime, vel).

    For å kjøpe meg, noe mat, (på McDonalds, eller noe sånt), husker jeg.

    Men det ble til, at jeg kjøpte meg, noe mat, på en bensinstasjon, (i Amsterdam), husker jeg.

    Og etter at jeg hadde spist, denne maten, så ble jeg ble rimelig trøtt, (husker jeg).

    Så jeg spurte, på et hotell, (som lå like ved bensinstasjonen), om de hadde, et rom, for natten.

    (Husker jeg).

    For jeg var, rimelig trøtt, da.

    Men det hadde de ikke, (svarte de).

    (Det var vel ei engelsk dame, som jobba der, blant annet.

    Noe sånt).

    Så jeg kjørte etterhvert, tilbake igjen, mot Utrecht, da.

    Men fant ikke fram.

    (Jeg var vel for trøtt).

    Jeg ble bare kjørende rundt, på en ringvei, (rundt Amsterdam).

    Og jeg så vel Amsterdam Arena, 2-3 ganger, (mener jeg å huske).

    (Siden at jeg kjørte, rundt i ring, da).

    Så tilslutt, så tok jeg bare av, en vei.

    (For å liksom komme meg bort, fra ringveien).

    Og jeg havnet da, ved flyplassen, (husker jeg).

    Og der, så parkerte jeg bilen.

    (Etter å ha kjørt, bak noen flyplass-ansatte, under en bom, som var, ved innkjøringen, til parkeringsplassen.

    For jeg stod så farlig parkert, da jeg stod, utafor denne parkeringsplassen, da.

    For de flyplass-ansatte, kom kjørende, i full fart der.

    Så det var farlig, å kjøre tilbake igjen, (bort fra parkeringsplassen), sånn som jeg husker det.

    Så jeg måtte nesten, snike meg inn, på denne parkeringsplassen, (som vel egentlig, var for flyplass-ansatte), da.

    For å si det sånn).

    Etter å ha parkert, (på parkeringsplassen, for ‘flyplass-folk’), så fant jeg, en drosje.

    (Etter å ha tatt, en slags buss, til flyplassen, vel).

    Og jeg ba drosjesjåføren, (en pakistaner, i 20-åra vel), om å kjøre meg, til hotellet, i Utrecht.

    Drosjesjåføren lurte på, om jeg var interessert, i å kjøpe hasj, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Men det var jeg ikke interessert i, (forklarte jeg).

    Men jeg mener å huske, at det var sånn, at drosjesjåføren, (på veien til Utrecht), kjørte innom en kar, (ved en bensinstasjon, eller noe sånt), og kjøpte noe hasj, av han.

    (Noe sånt).

    Jeg gikk ut av drosjen, ved hotellet.

    Og sovna vel så, i det ‘røyk-stinkende’ rommet.

    Da jeg våkna igjen, så tok jeg en drosje, til flyplassen.

    Men syntes, at det var sånn, at noen fulgte etter drosjen.

    (Noe sånt).

    Så jeg ba drosjesjåføren, (en pakistaner, i 40/50-årene vel), om å istedet kjøre, til politistasjonen, i Utrecht.

    Der dro jeg med sjåføren, inn på politistasjonen.

    (For jeg prøvde å få drosjesjåføren, til å forklare, for politiet, hva som foregikk, da.

    Noe sånt).

    Men drosjesjåføren, ville ikke snakke så mye, med politiet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så han dro bare, da.

    Og så forklarte jeg, om dette, med ‘mafian’ osv., til politiet, i Utrecht, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg ringte, (fra en av mobilene mine), til Magne Winnem og søsknene mine osv., og sa noe sånt som, at: ‘Nå kommer mafiaen’.

    (Noe sånt).

    For jeg ville advare, mine bekjente, om at jeg nå, hadde gått til politiet, for å anmelde, det her ‘mafian-greiene’, da.

    (For å si det sånn).

    Etter at jeg hadde vært, på politistasjonen, (i Utrecht), så tok jeg vel, en ny drosje, til flyplassen.

    Og jeg kjøpte en billett, til Birmingham, (med KLM, var det vel, for EasyJet, (som jeg først gikk til), var utsolg, (eller noe i den duren), vel).

    Men mens jeg ventet, på flyet, var det vel.

    Så spiste jeg, på Burger King, på flyplassen, blant annet.

    Og jeg satt, på flyplassen.

    (Dette var om kvelden/natta.

    Siden at flyet jeg skulle ta, (til Birmingham), gikk morgenen etter.

    Og da orka jeg ikke, å stresse, med noe hotellrom, (etter problemene, med de to hotellene, i Utrecht og Amsterdam).

    Så jeg bare ble, på flyplassen, hele natten da, (for å si det sånn)).

    Og jeg ble plutselig oppmerksom på, at en kraftig dame, som satt like ved meg, (ved siden av sin ektemann liksom), egentlig var en mann.

    (Noe sånt).

    Sånn som man ser, i Donald-blader, osv.

    At politiet, noen ganger kler seg ut, som damer, liksom.

    (For å lure bankranere, osv.

    Noe sånt).

    Jeg fant en telefonkiosk der, (på flyplassen), og ringte, til politiet i Oslo, og banna fælt, (for jeg var så forbanna da), husker jeg.

    (Så hu dama som svarte, hos politiet i Oslo, bare la på røret, husker jeg.

    Noe sånt).

    Så dukka det etterhvert opp, en svær albansk mafiagjeng, (på flyplassen), husker jeg.

    Og han som hadde sagt: ‘I see you’, (mistenker jeg, at de kan ha vært, ihvertfall), utafor tog-sovevognen min, mellom Paris og Berling, (i Min Bok 7).

    Han løp liksom ut, av denne mafiagruppen, (var det vel), i retning av meg, for å for å liksom skremme meg, (eller noe i den duren da), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Og disse mafia-folka, gikk så for å prate, med noen lokale folk, i en av de mange fastfood-restaurantene, på flyplassen, (sånn som jeg forstod det).

    (Noe sånt).

    Jeg dro da etterhvert, til det området, av flyplassen, som var, for de som hadde flybillett, til utlandet, (husker jeg).

    Og da jeg skulle gjennom passkontrollen der.

    Så sa jeg det, (til de andre i køen), at det kom noen, (disse mafia-folka), som kanskje ville skyte oss, osv.

    (Prøvde jeg, å forklare, da.

    Noe sånt).

    Så jeg prøvde, å få de andre i køen, til å passe seg, (for disse mafia-folka), da.

    (Noe sånt).

    Men de andre folka, i køen, tok meg ikke på alvor, (husker jeg).

    (Og posskontrolløren, gjorde heller ikke noe spesielt.

    Sånn som jeg husker det).

    Så jeg kom meg etterhvert inn, i dette ‘booking-området’, på flyplassen da, (husker jeg).

    Men jeg fikk litt sammenbrudd, siden at jeg lurte på, hvordan det gikk, med mine slektninger, (siden at jeg hadde kontaktet politiet).

    Så noen flyplass-damer, dro meg etterhvert med, til et bønnerom, (på dette området, av flyplassen).

    Og etter å ha hatt et møte.

    (Hvor flyplass-folka så, at jeg hadde en smørkniv, som jeg hadde funnet, (for å ha i selvforsvar), i et rom, (på denne delen av flyplassen), hvor de pusset opp.

    Flyplass-dama, dro meg så med, forbi en albaner, (som så stygt på meg, må jeg si, fra en stol, utafor bønnerommet/møterommet), og så, til politistasjonen, (i den ‘vanlige’ delen, av flyplassen).

    Politiet der, fikk Magne Winnem, til å ringe meg.

    Men jeg ville ikke møte Magne Winnem, (husker jeg).

    For Magne Winnem ønsket, å liksom, reise ned til Amsterdam, for så å ta meg med, tilbake igjen, til Norge.

    Men jeg var jo, på flukt, _fra_ Norge, liksom.

    (Og på vei, til University of Sunderland).

    Noe flyplass-politiet forstod, (tror jeg).

    Og politiet der, anbefalte meg, å kjøpe, noen nye klær, osv.

    For de syntes, at den buksa, som jeg hadde på meg, (en Levis-bukse, som jeg hadde brukt, som arbeidsbukse, på Løvås), var ganske møkkete, da.

    (Noe sånt).

    Og politiet hjalp meg, å finne bilen ‘min’, på flyplassen, (husker jeg).

    Og så kjørte jeg, tilbake igjen, til Utrecht, (hvor jeg parkerte), husker jeg.

    Og i Utrecht, så skulle jeg, sjekke noe rart/merkelig, som jeg hadde sett, på et slags skilt, (langs en vei), like ved politistasjonen.

    (Dette skiltet så jeg, etter at jeg gikk ut, av politistasjonen, dagen før.

    Etter å ha liksom anmeldt, det her med ‘mafian’, da).

    For noen folk, i 20-årene, (en ung mann, med mørkt hår vel), hadde fulgt med på meg, da jeg satt, i trappa osv., (og ringte), inne på politistasjonen, (husker jeg).

    (Fra utenfor politstasjonen, vel).

    Så jeg var egentlig, litt irritert, (eller noe i den duren da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men før jeg gikk, for å se, om jeg kunne finne dette skiltet.

    Så rydda jeg leiebilen litt, (siden at den, var nokså rotete), husker jeg.

    (Og jeg kasta, en god del søppel, i en søppelkasse.

    Som stod, på/ved denne parkeringsplassen, (i Utrecht sentrum), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker forresten, at jeg satt, i en politibil, (på/ved Schipol).

    Og politfolkene, (i denne politibilen), kjørte rundt, og lette, etter leiebilen min, (husker jeg).

    Og jeg forklarte da politifolka, (husker jeg), at leiebilen min, hadde en rød ramme, rundt skilt-nummeret.

    Så leiebilen min, var lett å kjenne igjen, (blant de nederlandske bilene da), for å si det sånn.

    (For da skjønte kanskje politiet, at de ikke behøvde å kikke så nøye, på alle bilene, da.

    De kunne bare se, etter en bil, som hadde en rød ramme, rundt symbolene, på skiltet.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mens jeg gikk rundt, i Utrecht, (forbi en del unge folk, som satt, på fortausrestauranter, osv.).

    Så ringte mobilen min, (husker jeg).

    Og det var onkel Martin, (og dem).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    Og jeg stoppet da, en drosje.

    Og ba drosjesjåføren, om å kjøre, til flyplassen.

    Og jeg kjøpte meg, en Adidas-bag, på flyplassen, (husker jeg).

    Men de hadde ikke, så mye klesbutikker der, (på Schiphol), husker jeg.

    Og jeg hadde ikke lyst, til å dra, helt ned til Amsterdam, for å kjøpe klær.

    (Etter at jeg liksom, hadde ‘driti meg ut’, da jeg prøvde, å få leid meg, et hotellrom, i Amstedam, kvelden før, da).

    Men jeg kjøpte meg ihvertfall, en billett, med EasyJet, til Liverpool, (husker jeg).

    (I Birmingham, så hadde det forresten nettopp vært, et fælt uvær, husker jeg.

    Noe jeg hadde lest om, (denne saken, var på hele forsiden), i et Daily Mail, som jeg hadde kjøpt meg, på en bensinstasjon, (før jeg kom fram, til Utrecht/Amsterdam, vel).

    Og jeg tok så flyet, til Liverpool.

    Og på flyet, så var det, fire-fem engelske damer.

    Som jeg satt ved siden av/rundt, (husker jeg).

    (For det var noen, som stod sånn, (og liksom ‘sperret’), i midtgangen på flyet.

    At jeg liksom ikke hadde noe annet valg, enn å sette meg ned, blant disse unge damene, da.

    Noe sånt).

    Og det var sånn, at disse ungene damene, en gang, (i løpet av flyturen), sa noe, som jeg ikke forstod, (husker jeg).

    Og da, så sa jeg det, at jeg ikke snakket: ‘Scouse’, (noe jeg hadde lest om, på internett vel, (siden at jeg holder, med Everton), at den dialekten, som de snakker, i Liverpool, kalles).

    Og en av disse unge, pene damene.

    (Som vel hadde vært, ‘på party-ferie’, i Amsterdam).

    Dreiv og klappet en venninne, som om hun var en katt, (på flyet), husker jeg.

    Og da flyet kom fram, til Liverpool.

    Så stod det: ‘European Citizens’, på et skilt, (før passkontrollen), husker jeg.

    Og Norge er jo, i Europa.

    Så jeg stilte meg, i den køen da, (husker jeg).

    Og da køen, var kommet, mye lengre frem, (liksom).

    Så stod det ‘plutselig’ istedet: ‘EU Citizens’, (over ‘min’ kø), husker jeg.

    Men jeg kunne jo ikke da, gå ut, av den køen, som jeg stod i.

    (For rundt meg, på ‘alle kanter’, så stod det, masse briter, da.

    Og denne køen, var liksom gjerdet inn, (med noe tau, eller noe i den duren), da.

    Så å bytte kø, var så og si umulig, (vil jeg si).

    Og det ville også, sett rimelig rart ut, å plutselig klatre over, noen sånne tau, (som om man var, en apekatt liksom), midt i køen, til passkontrollen.

    Og bakover, (i køen), kom jeg meg ikke, for det stod flere ti-talls, med briter, bak meg, (i denne køen), da.

    For å si det sånn).

    Så jeg måtte gå, gjennom passkontrollen, i feil kø da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

    PS.

    Det er mulig, at det var sånn, at jeg kjøpte, den Adidas-bagen, mens poltiet lettet, etter bilen min.

    Og at jeg hadde med den bagen, da jeg kjørte, fra Schipol til Utrecht.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Like etter, at den ‘albansk mafia-gjengen’, dukka opp, på flyplassen.

    Så var det en stor politimann, som ‘plutselig’ stod, like ved der jeg var, på flyplassen.

    Og han spurte, (på engelsk), om jeg ville slå av en prat, (husker jeg).

    Men jeg lurte da på, om det var noe galt, (med denne politimannen), husker jeg.

    Så da gikk jeg istedet, opp rulletrappa, til det området, av flyplassen, hvor man måtte gjennom passkontrollen, for å være, (husker jeg).

    PS 3.

    Og det var også sånn, at unge soldater, gikk rundt, på flyplassen, (i Amsterdam), med maskingevær.

    (Like før jeg ringte, til politiet i Oslo.

    Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er kvitteringen, fra hotellet i Utrecht, (hvor jeg leide et rom, (på kvelden, 28. juli, må det vel ha vært), etter å ha kjørt rundt, i mer enn 50 timer, i Europa):

    kvittering hotell utrecht

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002344093086&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 5.

    En gang, iløpet av den første tida, i Liverpool, så ringte jeg, til Q8-stasjonen, i Hirtshals, og prata, med ei ‘sjef-dame’ der, (må det vel ha vært), og så skrev jeg opp, adressen deres, og sendte jeg nøklene, (til leiebilen), i posten, til dem.

    (Etter å ha avtalt dette, med hu Q8-dama, som jeg prata med, på telefonen, (fra Liverpool), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    mer om q8 adresse

    (Samme link som ovenfor).

    PS 7.

    Her er den KLM-billetten, til Birmingham, (som jeg skrev om, i kapittelet ovenfor).

    Her må jeg ha kjøpt billetten, på 29. juli.

    (Etter at jeg ikke fikk billett, med EasyJet, den dagen, av en eller annen grunn).

    Men så gikk ikke flyet, før morgenen etter.

    Og da var det nok sånn, at jeg ventet, på flyplassen, (i en del timer).

    (Siden at jeg, blant annet, hadde hatt problemer, med to hoteller, i Utrecht og Amsterdam).

    Og da, så ventet jeg, de første timene, i den ‘åpne’ delen, av flyplassen, da.

    Men det var vanskelig, å få sove, (i de ‘vente-setene’), så jeg ble nok rimelig trøtt etterhvert, da.

    Og dagen etter, (etter problemene, som jeg skrev om ovenfor), så fikk jeg kjøpt en billett, (til Liverpool), med EasyJet, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    klm billett

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002344013084&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 9.

    Her er billetten, (med et EasyJet-fly, som gikk, om kvelden, 30. juli), til Liverpool:

    easy jet til liverpool

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002343933082&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 10.

    Legg merke til, at jeg forklarer, (på Facebook, i 2007), om hva som var grunnen, til at jeg måtte flykte, fra Løvås.

    (Noe jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

    Dette burde jeg kanskje, ha skrevet nøyere om, i Min Bok 8.

    Det var sånn, mens jeg stod, på en slags ‘skog-slette’, ved enga, (på Løvås).

    At jeg sendte noen tekstmeldinger, til psykolog Silke og Magne Winnem, (var det vel).

    Jeg ba de først om, å ringe politiet, (siden at det dukka opp, noen folk, på gården, da).

    Men så skjedde det ikke noe, (på en del minutter).

    Og da sendte jeg, et par nye tekstmeldinger, hvor jeg ba de samme folka, om å ihvertfall, få en taxi, til å dukke opp der.

    Og da, så fikk visst noen folk, som stod, i skogen, (like ved der jeg stod, og sendte tekstmeldinger), beskjed om, hva jeg hadde skrevet.

    (Dette kunne ha vært norske Spetznaz-folk, (eller noe sånt), for å si det sånn).

    Og da sa, han ene av de, (til en annen kar, som også stod der), at: ‘Jeg tenkte først at jeg skulle skyte han i huet, men nå vil jeg, (etter å han skrev den tekstmeldingen), bare skyte han i balla’.

    (Noe sånt).

    Så det var altså noen folk, (som jeg ikke så, men bare hørte, i skogen ved enga der), på Løvås, som prata om, (noe jeg overhørte), at de ønsket å skyte meg, da.

    (Og de hadde nok også våpen der, for å si det sånn.

    Men de kom antagelig ikke, på skuddhold liksom, i den ganske tette skogen, (i Farrisbygda), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    mer om facebook melding 2007

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002343933082&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 12.

    Det kan ha vært, det landskapet her, som jeg syntes, at det var så artig, å kjøre gjennom, om kvelden/natta, (for jeg trodde nok, at jeg var litt lenger inn, i landet, enn det jeg egentlig var, og jeg hadde nok derfor ikke forventet, å møte på, noen store broer osv.):

    om kvelden

  • Min Bok 9 – Kapittel 3: Tyskland og Frankrike

    Da jeg kjørte sydover, gjennom Jylland, (i retning av Tyskland).

    Så så jeg det, (husker jeg), at det stod en bil, oppå en gangbro, (som gikk, over motorveien).

    (Noen mil sør, for Hirtshals, var det vel.

    Noe sånt).

    Hvis jeg ikke så syner, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ganske langt sør, i Jylland, (var det vel).

    Så stoppa jeg, på en bensinstasjon, (husker jeg).

    For jeg hadde jo overhørt, (på Color Line-ferja), at mafiaen, hadde folk, på alle bensinstasjonene, langs autobahn.

    (Noe sånt).

    Så jeg fylte derfor bensin, like før grensen, til Tyskland.

    For å liksom prøve å unngå, å måtte fylle bensin, (for ofte), på de tyske bensinstasjonene, da.

    (Noe sånt).

    Og på denne bensinstasjonen, (ganske langt sør, i Jylland), så hørte jeg det, at noen andre norske karer, prata sammen, (mens jeg fylte bensin, var det vel).

    Og det var litt bemerkelsesverdig da, (må man vel si).

    (At det var nordmenn, (rundt meg), akkurat der, som jeg gikk ut av bilen, liksom.

    Såpass langt sør, i Jylland).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde kjørt, et godt stykke, inn i Tyskland.

    Så ble det natt, (husker jeg).

    Jeg turte ikke, å ta inn, på et hotell.

    (Siden at jeg hadde overhørt det, (på ferja), at mafiaen, hadde folk ‘overalt’ liksom, i Tyskland, da.

    Noe sånt).

    Så jeg stoppet, på en rasteplass.

    Men noen folk, som også hadde stoppa der, gikk forbi bilen ‘min’.

    Og de stod og prata, (var det vel), like ved der, som jeg prøvde, å sove litt, (mens jeg satt, i bilen).

    Så det funka dårlig, å sove der, (fant jeg ut).

    Så jeg kjørte videre, uten å få meg noe søvn, da.

    Men jeg fant etterhvert ut, (ved å se, på et eller annet kart, som jeg vel antagelig hadde kjøpt, på den bensinstasjonen, som jeg stoppet på, ganske langt sør, på Jylland), at jeg hadde kommet litt, ut av kurs.

    Jeg hadde nemlig planlagt, å kjøre, til Bayern, (og Sør-Tyskland), liksom.

    (Og så videre sør og vestover derfra.

    Til Frankrike, da).

    Men jeg hadde visst klart å surre litt.

    For jeg hadde kjørt sør-øst-over.

    Istedet for sørover da, (fant jeg ut).

    (Noe sånt).

    Så jeg måtte liksom ‘knote’ litt, for å komme meg, til den riktige motorveien da, (husker jeg).

    Og i forbindelse med dette, så holdt jeg på, å kjøre av veien, (denne natten), husker jeg.

    For jeg tok av, fra en motorvei.

    Og jeg blingsa, når jeg så, på merkingen, i avkjøringen.

    Så jeg var på vei, rett ut, av veien.

    Men en trailersjåfør, som fortsatte, rett fram, (og som kom like bak meg, på den motorveien, som jeg tok av fra).

    Han satt på fjernlysene, sånn at jeg fikk bedre oversikt, over den svingete avkjøringen, som jeg da, var midt inni.

    Og trailersjåføren tuta vel også, (sånn som jeg husker det).

    Og det var nok for meg, å se avkjøringen, i bedre lys.

    For da så jeg med en gang det, at jeg var i ferd med, å kjøre, rett ut av veien, (eller ihvertfall, inn i autovernet).

    (I ganske stor fart, siden at disse veiene, i Tyskland, er laget, for å kjøre på, i rimelig høye hastighet, da.

    Så jeg kjørte vel ihvertfall, i cirka 70-80 kilometer i timen, (som ‘fartsgrensen’ der antagelig var), vil jeg nok tippe på.

    (Noe sånt).

    Selv om dette var, i en svingete avkjøring.

    Men selv avkjøringen hadde vel, to felt muligens, (hvis jeg husker riktig).

    Ihvertfall, så var det sånn, at dette var en rimelig bred vei, (sånn som jeg husker det), som jeg kjørte på.

    Men dette var, midt på natta, (i 3-4 tida, om natta, eller noe i duren).

    Så det var bare meg, som kjørte, i denne avkjøringa, da dette hendte.

    Så jeg kunne ikke se, på noen andre bilene, hvordan de kjørte, liksom.

    Men trailersjåføren varslet meg, om at jeg var på vei ut, av veien, da.

    Og da, så vred jeg bare rattet litt, til høyre.

    (For avkjøringen, var formet, som en høyre-sving, da.

    Og jeg blingsa, og trodde det, at svingere, var slakkere, enn det den egentlig var.

    Så jeg måtte da, svinge mer til høyre, (når jeg forstod hva som skjedde), for å unngå, å kjøre, av veien, liksom.

    For å si det sånn).

    For jeg blingsa, når det gjaldt vei-merkingen, da.

    For den kunne liksom sees, på to måter, (vil jeg si).

    Så dette, (at jeg misforstod veimerkingen), var som et synsbedrag, (i denne dårlige belyste avkjøringen da), for å si det sånn.

    Som en tysker, nok ikke ville blitt lurt av, (forresten).

    Siden at han, nok antagelig, ville vært mer vant, med veimerkingen, i Tyskland, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Til slutt, så kom jeg meg inn, på riktig motorvei, (den som gikk sørover), igjen.

    Og jeg måtte også innom en bensinstasjon, (for å kjøpe bensin), husker jeg.

    Og jeg kjøpte også en mobillader, mener jeg å huske, på denne bensinstasjonen.

    (Og jeg prøvde vel, å betale, med kort.

    Men det var ikke mer penger, på kortet.

    Så jeg måtte betale, med euro, (var det vel).

    Noe sånt).

    Og jeg ringte nok da Magne Winnem.

    Og han klarte, (husker jeg), å betale inn penger, på mitt sim-kort, (via internett, eller noe sånt), sånn at jeg kunne bruke mobilen, en del, (selv om disse pengene forsvant ganske fort igjen, siden at jeg jo var, i utlandet, for å si det sånn).

    (Dette var nok den kontantkort-telefonen, som jeg hadde kjøpt meg, på Rimi Langhus, sommeren 2004.

    For de solgte noen mobiler, til halv pris der, (og jeg tenkte vel, at det hadde vært kjekt å ha, en reserve-mobil liksom, når jeg så det).

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    For min dyreste mobil, (på den tida), den ga jeg jo, i julegave, til min nevø Daniel Ribsskog.

    Da min søster Pia og hennes venninne Siv, (og hver deres fargede sønn), var og besøkte meg, i Sunderland, i juleferien, i 2004).

    Jeg prata med Winnem, om hva jeg hadde tenkt å gjøre, osv.

    For jeg regna vel med, at det var noe med ‘mafian’, (eller noe lignende), det at jeg ble angrepet, (må man vel si), på Løvås gård.

    Så jeg prøvde å finne ut, hva jeg skulle gjøre videre, da.

    Og egentlig så ville jeg ikke, at noen andre, skulle være innblandet, i dette.

    (I tilfelle, at det, kunne være farlig, (siden at dette vel var noe, med kriminelle), liksom).

    Men Winnem hadde visst kontaktet politiet osv., etter at jeg ringte han, da jeg ble jaget, fra Løvås.

    (Det hadde Winnem, sendt meg, en tekstmelding om.

    Men jeg satt på den bussen, fra Larvik til Kristiansand.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så Magne Winnem, var liksom innblandet da, (for å si det sånn).

    (For da, (siden at han, hadde kontaktet politiet), så måtte jeg nesten, ringe han, fra Kristiansand, (syntes jeg), selv om jeg egentlig hadde bestemt meg, for ikke blande inn han noe mer, (i denne flukten), etter at jeg dro, (med den bussen), fra Larvik).

    Så derfor, så tenkte jeg det, at jeg kanskje kunne samarbeide litt, med Magne Winnem, om hvordan jeg skulle løse dette, (med dette mafia-angrepet, (eller hva det var), på Løvås).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ringte til Europcar, husker jeg, (i Norge), og spurte de, om jeg kunne ha bilen, en dag eller to lenger.

    (Noe sånt).

    Og det var ikke noe problem, sa Europcar.

    (En ung mann, (med litt trøtt stemme, og vestlandsdialekt/dialekt vel), var det vel, som jeg snakket med.

    Noe sånt).

    Man behøvde ikke, å si fra, til Europcar, hvis man brukte bilen, en dag, (eller noe i den duren), lenger, sa han, som jeg ringte.

    (Noe sånt).

    Og det var ‘et fett’ liksom, i hvilket land, som man leverte, Europcar-bilen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Om morgenen, så fortsatte jeg, (uten søvn), da.

    (Men jeg hadde sovet, ganske mye, på Løvås.

    For onkel Martin, hadde ikke hatt, så utrolig mange arbeidsoppgaver, for meg, den siste tida der.

    Noe sånt).

    Og om morgenen, så kjører tyskerne, rimelig raskt, (må jeg si), på autobahn.

    (Dette var midt i det tidligere Vest-Tyskland).

    Og jeg var jo vant til, å kjøre, til Rimi Lambertseter, om morgenen, (i rush-trafikken, må man vel si).

    Så jeg kjørte jo, på et lignende vis der, (på autobahn), som jeg gjorde, i Norge, (må jeg si).

    Og jeg pleide å kjøre, i det feltet, som lå lengst til venstre, (i Norge).

    Og det gjorde jeg, på autobahn og, (husker jeg).

    Og i det feltet, så gikk det ofte, i 160-180 kilometer, i timen, (på denne tiden av døgnet), husker jeg.

    Men det gikk greit, og uten noen store problemer, (sånn som jeg husker det).

    Selv om det var sånn, at jeg nok noen ganger, var litt treig, med å flytte meg.

    Når det kom en Mercedes, bak meg, i over 200 kilometer, i timen, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så kjørte jeg ut, av Tyskland.

    Og da jeg kom til ved Lille, (var det vel), så var det på tide, å fylle bensin igjen, (husker jeg).

    (Og jeg fylte også bensin, ihvertfall en gang, i Belgia, (som ligger mellom Tyskland og den delen, av Frankrike, som jeg skulle til), husker jeg).

    Og utafor den bensinstasjonen, (ved Lille), så satt han amerikaneren, med rasta-fletter, som hadde trakassert meg, (må jeg si), utafor en internett-kafe, (var det vel), i Amsterdam, (under Min Bok 7-tida), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Og han amerikaneren, (som var hvit, i 20/30-årene og med blondt hår vel), snakka med en italiener, (eller noe sånt), i dress, da jeg gikk ut, av bensinstasjonen igjen, (mener jeg å huske).

    (Og han amerikaneren, våkna liksom opp, da han så/gjenkjente meg.

    Da jeg gikk, for å betale/handle, i den bensinstasjonen, som han amerikaneren, satt utafor, (på bakken), da.

    Syntes jeg, at det virka som).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg), før jeg kjørte videre, da.

    (For å si det sånn).

    Jeg hadde vel forresten parkert bilen, litt unna, den bensinstasjonen, (på en rasteplass, eller noe sånt).

    Så det er mulig, at han ‘rasta-fyren’, ikke så, hvilken type bil, som jeg kjørte.

    I tilfelle, at det var noe ‘lugubert’, med han ‘rasta-amerikaneren’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ved Calais, så ringte jeg, og bestilte billett, (med Eurochunnel), til England, (husker jeg).

    (Da må jeg vel ha brukt, mitt Mastercard, (fra DNB), eller et av mine Visa-kort.

    Hm).

    Men jeg var så trøtt, at jeg surra, da jeg skulle finne veien, (til Eurochunnel), fra den bensinstasjonen, (som jeg venta på), husker jeg.

    Og da, (siden at jeg ikke rakk Eurochunnel), så bestemte jeg meg, for å kjøre, til Rouen, (husker jeg).

    For jeg så på kartet, at den byen, lå ikke så langt unna, og at det var en flyplass der, (hvor jeg tenkte, at jeg kunne ta et fly, til Canada, eller noe sånt fra), husker jeg.

    Men i Rouen, så fant jeg ikke flyplassen, så det ble til, at jeg bare kjørte rundt, (i/ved byen), og surra liksom, (må man vel si), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så kjørte jeg ut, til Cherbourg, (eller noe i den duren), husker jeg.

    Dette var ved kysten, og det var et forferdelig regnvær, (husker jeg).

    (Jeg stoppa først, midt i dette regnværet, (siden at mange andre, også gjorde det).

    Men på rasteplassen, så var den noen unge muslimer, (eller noe sånt), som liksom ‘frika’ meg ut, da.

    Så jeg kjørte etterhvert videre, (i dette uværet), husker jeg).

    Og jeg tok etterhvert en pause, og spiste noe mat, (som jeg hadde kjøpt, på en bensinstasjon).

    Men det var noen folk, på en fabrikk like ved, (der jeg hadde stoppa), som jobba, om kvelden/natta.

    Så jeg turte ikke, å sove i bilen, (husker jeg).

    Så jeg begynte etterhvert å kjøre, enda en natt, (husker jeg).

    (Og jeg drakk, en god del cola, (rett fra noen store plastflasker, som jeg kjøpte, når jeg var innom bensinstasjoner, for å fylle bensin), for å liksom, holde meg våken, (mens jeg kjørte da), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 39: Mer om psykolog Silke

    Ikke nok med at psykolog Silke (Gjetrang), som onkel Martin dro meg med tid, var fra Tyskland.

    (Og da antagelig fra tidligere Øst-Tyskland, hvis jeg skulle tippe.

    Siden at silke jo er et materiale, som er, fra Kina.

    Og Kina er jo et kommunist-land, (som Øst-Tyskland også var).

    Noe sånt).

    Silke kunne også være rimelig dum, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå sjekka jeg det, på Wikipedia nå.

    Og silke, på tysk, betyr visst: ‘Himmel’:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Silke_%28navn%29

    Så det er mulig, at dette navnet, ikke har noe, med Øst-Tyskland, å gjøre.

    Men det kan jo likevel være sånn, at psykolog Silke, var fra tidligere Øst-Tyskland.

    (For alt hva jeg vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg leste det nå, at Silke betyr: ‘Himmel’.

    Så var det jo sånn, at butikkmedarbeider Hava Özgyr, fra Rimi Bjørndal, (i 1997 og 1998), hun hadde også, et fornavn, som betydde: ‘Himmel’, (antagelig på kurdisk eller tyrkisk da), sa hun.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Tilbake til det, at Silke, var dum.

    For Silke sa det, at det måtte være sånn, at enten Pia, Axel eller jeg, var gal.

    Og det var fordi, (sa Silke), at det var en tredel sjangse, til å arve, min mors sinnsykdom.

    Og da måtte altså en av oss tre barna, til min mor, være gal da, (mente Silke).

    Men da tror jeg, at Silke, har misforstått.

    For hvis det er en tredel sjangse, til å arve noe sånt.

    Så blir det som at hver av oss ungene, til mora mi, kasta en terning.

    Og hvis den terningen landet, på en eller to øyne, så arvet vi det.

    Men Silke mente det, at det ble som, at en terning, ble kastet en gang.

    Og hvis den landet på en eller to, så arvet Pia min mors galskap.

    (Uten at jeg vet nøyaktig, hvilken diagnose/galskap, som min mor hadde).

    Og hvis terningen landet, på tre eller fire, så arvet Axel min mors galskap.

    Og hvis terningen landet, på fem eller seks, så arvet jeg min mors galskap.

    Men jeg tror da, at Silke, må ha misforstått, hvordan dette var.

    Hva hvis min mor hadde fått fire unger, for eksempel.

    Hvordan hadde Silke ment, at det hadde vært da.

    For en av meg, Pia og Axel, måtte være gal, mente Silke.

    Siden at vår mor visstnok var gal, da.

    Og da mistenker jeg, at Silke har misforstått, hvordan arv fungerer, og at hu muligens var litt dum, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 38: Den siste dagen i Paris

    Etterhvert, så fant jeg ut, at det ikke var noen fremtid liksom, å bli, i Paris.

    (Det var ikke noe særlig sjangs for meg, å få noe jobb der etterhvert, tenkte jeg.

    Og det var også slitsomt, å hele tida, måtte ‘påbestille’ hotelldøgn).

    Så jeg kjøpte en togbillett, tilbake til Berlin, (husker jeg).

    Og jeg var ganske anspent, (husker jeg), på grunn, av det her, med ‘mafian’ osv., da.

    Så jeg snakket ganske lavt og diskret, til den unge brunetten, i billett-luka, (husker jeg).

    Men hu nesten skrålte ut: ‘Ber-lin’, (med fransk aksent), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Sånn at omtrent hele togstasjonen, (Gare du Nord), må ha hørt det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at det var noen timer, før toget gikk.

    Så jeg satt, i en slags kafeteria, (i andre etasje, på jernbanestasjonen), og drakk øl, (og jeg spiste vel kanskje også, noe mat der), husker jeg.

    Og da jeg bestilte en halvliter til.

    (Siden at det var, en stund, til toget gikk).

    Så tok kelneren med glasset mitt, (husker jeg).

    Og fylte opp det samme glasset, på nytt, da.

    Noe jeg husker, at jeg syntes, at var rart.

    Hadde kelneren ‘grisa’ liksom, med glasset, husker jeg, at jeg tenkte.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det stod også, en kar, som så ut som, en albansk mafia-fyr, (eller noe i den duren), på perrongen, mener jeg huske, (mens jeg var, på Gare du Nord).

    (En stund før toget gikk, var vel dette.

    Men mens toget stod der, vel.

    Noe sånt).

    Så jeg var rimelig anspent der da, (for å si det sånn).

    Men da jeg litt seinere, gikk på toget.

    Så så jeg ikke noe mer, til han mafia-fyren, (eller hva han var), da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg dro, fra Berlin til Paris, (cirka tre uker tidligere).

    Så hadde jeg bestilt, en type billett, hvor man satt, i en gammeldags kupe, (hele natten, var det vel).

    Men det hadde ikke vært noe særlig, (husker jeg, at jeg syntes).

    Jeg bare satt der, hele natta, uten å få sove noe særlig, vel.

    (Sammen med noen andre folk, som jeg ikke veksla et ord med.

    Og det var også noen slags tollere, utafor kupeen, som dreiv og spurte folk om pass osv., husker jeg).

    Så jeg bestilte heller plass, i sovevogn, (husker jeg), på ’tilbake-reisen’.

    Og da var det sånn, at jeg havna, i en slags kupe, med seks senger, (mener jeg å huske).

    Og disse seks sengene, var fordelt, på to vegger, vel.

    Og min seng, var øverst, langs den ene veggen, da.

    (Noe sånt).

    Og de som jeg delte lugar med, (eller hva man skal kalle det).

    Det var tre amerikanske tenårings-jenter.

    (Tror jeg at de var, ihvertfall).

    Og en mann, som muligens kan ha vært faren, til en av jentene, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på grensen, mellom Frankrike og Tyskland, (kan det vel ha vært).

    Så stoppa toget.

    Og en gjeng med unge menn, (var det vel).

    De gikk bort, til vinduet, utafor ‘min’ kupe.

    Og så banka en av dem, på ruta, og sa: ‘I see you’, (eller noe sånt).

    (Og det er mulig, (hvis jeg husker riktig), at de sa noe sånt, som at jeg brukte svarte sokker, (på tysk).

    Noe sånt).

    Jeg mener ihvertfall, at jeg hørte det, at den ene, (i den gjengen), sa noe sånt, som: ‘Ostbanhof’.

    (En jernbanestasjon, i Berlin).

    Så da toget nærmet seg Berlin, så gikk jeg av, på stasjonen før Ostbanhof, (husker jeg), nemlig Spandauer.

    (I tilfelle, at denne gjengen, var noen albanske mafia-folk, (eller noe sånt), som liksom skulle gjøre et eller annet, (mot meg), på Ostbanhof, da).

    Og så kjøpte jeg en billett, til Frankfurt, (husker jeg).

    Det var ei pen blondinne, (i begynnelsen av 20-årene), som jobba, i billett-luka, (mener jeg å huske).

    Og hu skjønte tysken min.

    (Jeg sa noe sånt, som: ‘Aine fahrkarten aus Frankfurt, bitte’.

    Noe sånt).

    Og jeg husker det, at jeg gikk rundt, i den lille butikken, (eller kiosken), som var, inne på jernbanestasjonen, i Spandauer.

    Og så kikka jeg litt der, (for det var en stund, før det toget, til Frankfurt gikk, da).

    (Noe sånt).

    Og da husker jeg, at jeg syntes det, at det var litt greit.

    Å igjen være, i et land, hvor ting liksom lå ganske ryddig og ordentlig og sånn, (i butikkene), da.

    (For i Paris, så var det liksom ikke så system på ting, i butikkene.

    Eller, det var kanskje det, at det ikke var så bra utvalg, i butikkene, i Paris.

    Så jeg ble nesten litt overveldet, av å se, en tysk ‘Narvesen-aktig’ kiosk, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 19: Munchen

    Flyet til Munchen, var ganske fullt, av middelaldrende finske menn, (sånn som jeg husker det).

    Og det var sånn, at jeg havnet ved siden av, en ung og pen, finsk dame, i begynnelsen av 20-årene vel, (som muligens hadde farget håret litt rødt, eller noe sånt), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu finske dama, (som jeg pratet litt med, på engelsk).

    Hu var sykepleierske, (mener jeg å huske, at hu sa).

    Og hu hadde visst også jobbet litt, på et sykehus, i Brighton, (mener jeg å huske).

    (Hu sa det, at sykepleier, var et bra yrke, (for henne).

    For da kunne hun etablere seg, omtrent hvor hun ville, sa hun.

    For sykepleiere, var noe som trengtes, overalt liksom, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg ville vel ikke, sitte og prate, om ‘mafian’ liksom, på flyet, (mens alle hørte på).

    (Dette hadde blitt for rart, syntes jeg nok).

    Så jeg fant vel bare på noe, (tror jeg).

    Det er mulig, at jeg sa det, at jeg kjente ei dame, fra Vantaa, (nemlig Sari Arokivi), hvor flyplassen lå.

    For å prøve å forklare, hvorfor jeg hadde havnet, i Finland, da.

    (Og det er mulig at det var det som var grunnen til, at tema ‘Brighton’ ble bragt opp.

    Siden at jeg hadde møtt, hu Sari Arokivi, i Brighton, sommeren 1989, da.).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg nevnte for hu ‘fly-dama’, at kanskje jeg også, burde prøve, å finne meg en jobb, i Brighton, (eller om det var England).

    Og det mente hu fly-dama, at var en god ide, (mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at hu fly-dama, kjøpte to små flasker, med vin, (som hu bare drakk en av, på flyturen), når ei flyvertinne dukka opp, og spurte om vi ville ha noe å drikke, (på flyturen, som vel var på, cirka to timer, eller noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg sa vel noe sånt, som at jeg skulle besøke noen kamerater, i Munchen.

    (Noe sånt).

    Så jeg bare fant på noe, da.

    Og jeg mener å huske, at hu fly-dama da, anbefalte meg, et reisemål, i Munchen-området.

    Og det var muligens Garmisch-Partenkirchen, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også, at det var sånn, at hu fly-dama, sa noe sånt, som at: ‘You don’t think Finland is like Russia, do you?’.

    (Noe sånt).

    Og da prøvde jeg, å være høflig, (husker jeg).

    Og så svarte jeg det, at Finland ikke var som Russland da, (husker jeg).

    Men da holdt jeg på å le litt, inni meg, (husker jeg).

    For det hotellet, (som jeg hadde vært på), hadde jo vært ‘kjempe-østlig’, (for å si det sånn).

    For det var ikke noe ‘liv’, på hotellet.

    Og hotellrom-TV-en, hadde ikke noen kanaler, som hadde sendinger, etter klokken 23/24, om kvelden.

    Og det var lås, på minibaren.

    (Og også dårlig luft.

    For det var masse støv, (på hotellrommet), som liksom ‘svirret rundt’, i luften, da.

    Antagelig på grunn av dårlig renhold.

    Noe sånt).

    Men det var jo sånn, at jeg kun var, på det nevnte hotellet, (og på flyplassen), i Finland.

    Så jeg fikk jo ikke sett noe, av selve Helsinki, liksom.

    (Og jeg har jo heller aldri vært, i Russland).

    Så det er egentlig vanskelig for meg, å si noe, angående om, Finland ligner på Russland, (for å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg gikk av flyet, i Munchen.

    Så var det sånn, at de middelaldrende finnene, somla, (eller noe sånt), vel.

    Uansett, så ble jeg gående bak, hu finske skjønnheten, da.

    Og etter at jeg hadde gått ut, av selve flyplassen.

    Så var det sånn, at hu finske dama, snudde seg mot meg, husker jeg.

    Og så kjefta hu liksom på meg, (eller så stygt på meg), fordi at jeg liksom, fulgte etter henne, da.

    (Eller hva hu kan ha ment).

    Men jeg var egentlig, i mine egne tanker.

    Og jeg visste jo det, at hu fly-dama, skulle besøke typen sin, (i Tyskland), var det vel.

    Så jeg mente ikke, å følge etter henne, (eller å gjøre noe galt da), for å si det sånn.

    Men etter at hu fly-dama, hadde hatt, en sånn reaksjon, (eller hva man skal kalle det).

    Så ble det til, at jeg gikk, en annen vei, (enn den veien hu gikk), da.

    (Utafor flyplassen der).

    Og da havna jeg, på et tog, som gikk, inn til selve Munchen, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 13: Frankfurt

    Etter å ha vært, i Amsterdam, i ti dager, (eller noe sånt).

    Så bestemte jeg meg for, å heller dra, til Tyskland, (husker jeg).

    Det var fordi, at det ikke var så mange jobber, for norsk-talende, i Nederland.

    Og fordi, at jeg syntes det, at det ble nesten litt ‘hett’ liksom, i Amsterdam.

    (Jeg mener, at jeg hørte det, mens jeg pakket, at noen briter sa: ‘Let’s pick him up at the airport’, eller noe sånt).

    Så jeg dro heller til jernbanestasjonen, (husker jeg).

    Og kjøpte så en billett, til Hamburg, (var det vel).

    Og så gikk jeg av det toget, (mener jeg å huske).

    I Duisburg, (var det vel), hvor jeg spiste, på en McDonalds-restaurant, (eller om det var en Burger King-restaurant), på togstasjonen, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og så tok jeg, et annet tog, til Frankfurt, (mener jeg å huske).

    Og der, så booket jeg hotellrom, på jernbanestasjonen, (husker jeg).

    Av en kar, (på en turistinformasjon vel), som hadde veldig tysk aksent, når han snakket engelsk.

    (Han sa ikke ‘think’, men han sa istedet ‘zink’, da.

    For å prøve å forklare.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette hotell-rommet, (som jeg fikk, i Frankfurt), kosta bare, cirka 20-30 euro, (mener jeg å huske), per døgn.

    (For jeg prøvde fortsatt, å være økonomisk, (siden at jeg er økonom osv., fra handel og kontor da, for å si det sånn), sånn at studielånet mitt, skulle vare, lengst mulig).

    Så det var mulig, å bo, nokså billig, i Frankfurt, (selv om det ikke var do på rommet vel), mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Frankfurt, så var det en internett-kafe, (drevet av noen innvandrere vel), på jernbanestasjonen, (husker jeg).

    Og jeg husker også det, at jeg gikk litt, ‘borti der’, liksom.

    Og så gikk jeg vel på en buss, (mener jeg å huske).

    Og da fant jeg et slags kjøpesenter, et stykke ‘borti der’, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og noe, som jeg likte, å kjøpe, på den matbutikken, som jeg ‘fant’, i Frankfurt.

    (Det var vel muligens en Lidl-butikk, (eller noe sånt)).

    Det var Ritter Sport marsipan-sjokolader, (de med det røde papiret), husker jeg.

    For de kosta vel bare 5-6 kroner, (i norske penger), og var veldig gode, (husker jeg).

    (Min mor, pleide å noen ganger kjøpe Ritter Sport-sjokolader, da jeg bodde, hos henne, i Larvik, på 70-tallet, husker jeg.

    Selv om hun vel aldri, kjøpte denne typen Ritter Sport, (nemlig den med marsipan), såvidt jeg husker.

    Muligens fordi, at denne Ritter Sport-smaken, ikke fantes, i Norge, (på den tida)).

    Og da jeg bodde, på det hotellet, i Amsterdam.

    Så pleide jeg vel forresten, å kjøpe Doritos, og spise de, på hotellrommet.

    (Som kveldsmat/snack, liksom.

    For som middag, så kjøpte jeg jo burgere, på McDonalds og Burger King).

    For jeg fant aldri noen ‘skikkelige’ matbutikker, i Amsterdam, (må jeg si).

    Bare ‘storkiosk-aktige’ butikker, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at på selve hovedjernbanestasjonen, i Frankfurt.

    Så hadde de en matbutikk, husker jeg.

    Og jeg husker det, at den matbutikken, solgte ferdiglaget mat, rimelig billig, (fra en ferskvaredisk der).

    (Det var ei middelaldrende tysk dame, (med en slags hvit kokke-uniform på seg vel), som stod, i den ferskvaredisken, husker jeg).

    Og mens jeg stod der, og så litt, på varene, i disken, så dukket det opp, en tysker der, som kjøpte en matrett, til cirka en euro, (altså i underkant av ti norske kroner), husker jeg.

    Og da prøvde jeg også, en sånn matrett, (husker jeg).

    Og det var kokt/grillet, (og nylaget/varm), hamburgerrygg, (eller noe i den duren), vil jeg vel tippe på.

    Og det var ordentlig mat, og mye mat, for pengene, (vil jeg si).

    Så i Tyskland, så har de god mat ofte, (må jeg nesten si).

    Og også billig mat.

    (Og øl var også billig der, må jeg si).

    Så Tyskland er et bra land, når det gjelder mat, (må jeg nesten si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes det, (mens jeg var i Frankfurt), at jeg trengte en ferie, (og litt sol).

    For jeg var litt anspent vel, og hadde ikke vært i Syden, på mange år.

    Så jeg ringte vel, et reisebyrå, (i Frankfurt), som også lå, litt ‘borti der’, liksom.

    (Jeg lurer på om jeg kjøpte, en ny mobil, i Duisburg, (mens jeg ventet, på toget, til Frankfurt).

    Jeg kjøpte ihvertfall en litt ‘nerdete’ mobil, (eller hva man skal kalle det), på kontinentet, en gang, (i 2005), husker jeg.

    Og det var vel en mobil, som var billigere, enn de billigste Nokia-mobilene, (mener jeg å huske).

    Men jeg husker ikke lenger, hvilket merke, som denne mobilen var.

    (Men det var muligens, et litt ukjent tysk merke, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu dama, hos reisebyrået, hu anbefalte meg, en ferie, til Malta, (husker jeg).

    Men da jeg dukka opp, på reisebyrået, for å betale, for den billetten.

    Så mente hu tyske reisebyrå-dama, at jeg heller burde reise, til Kanariøyene, (eller om det var til Mallorca), husker jeg.

    Så jeg bestilte heller den reisen, (som hu reisebyrå-dama anbefalte), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg gikk litt ‘borti der’, i Frankfurt.

    (Og også, når jeg tok den bussen, ‘borti der’, liksom).

    Så var det sånn, at man noen ganger kunne se, Frankfurt skyline, (husker jeg).

    Og det var noen få skyskrapere da, (husker jeg).

    En klynge skyskrapere, (må man vel si, at det var).

    Og blant disse ganske få skyskraperne.

    Så var det to skyskrapere vel, som var litt rart, (eller morsomt), formet, (mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter, at jeg flyttet, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg lurer på, om det kan ha vært, de her skyskraperne, som jeg husker, fra da jeg bodde, (noen dager), i Frankfurt, i 2005:

    frankfurt skyskrapere

    https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_tallest_buildings_in_Frankfurt#/media/File:Deutsche-bank-ffm001.jpg