Stikkord: USA

Da jeg jobba den helgen, for min tidligere stefar, Arne Thomassen, med noe sjaue-arbeid, hos Forsvarets Overkommando, høsten 1990.

Så var det her tre ‘Vestfold-gutta’, (som var i begynnelsen av 20-åra vel, litt ‘på’ Arne Thomassen, husker jeg.

De prata om sex og sånn, litt med Arne Thomassen, husker jeg.

Og jeg husker at Arne Thomassen svarte dem en gang, at ‘vent til dere har harva så mye som jeg har pløyd’, (eller noe).

Og det ble også mer snakk om sex, og da svarte Arne Thomassen de her gutta, (husker jeg), at når han og Mette hadde sex, så behøvde han ikke å gjøre noen ting.

Han bare lå på ryggen også ridde Mette han da.

(Mener jeg bestemt å huske at det var, som han sa, til de her tre Vestfold-gutta da, som var mindre enn halvparten så gamle som han, og de var vel et par år eldre enn meg kanskje, hvis jeg skulle tippe, de her Vestfold-kara da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var også litt sur, fordi jeg måtte være med, å jobbe, hos Forsvarets Overkommando der.

Så når Arne Thomassen og de her sjauera, begynte med noe vasking, (eller hva det var).

(Var det kanskje).

Så gikk jeg litt rundt aleine, og så der da.

Og jeg fant noen garderobeskap, og sånn da.

Og da var jeg fortsatt litt umoden kanskje, (siden jeg ble dratt med på det her kanskje).

For jeg var jo liksom som en lærling, som ikke hadde noe peiling, på sjaue-arbeid, på den her jobben.

Ihvertfall så gikk det en djevel i meg da, (eller hva man skal si).

Så jeg bestemte meg for å tulle litt der da.

Også tok jeg en melkekartong, (som lå der, en sånn som man pleide å få, på skolen, i Norge.

Altså ikke en en-liters-kartong med melk, men en kartong på to-tre desiliter da).

Også tok jeg den, og la inn i et garderobeskap der da.

Og så låste jeg igjen det garderobeskapet, og tasta inn en kode, (eller hva det var).

(Eller om jeg tulla med nøkkelen).

Sånn at det skulle bli luktende sur melk der da, noen uker, etter at jeg var ferdig å jobbe der.

Men hva som skjedde, og om det blei noe ‘stinkings’ der, hos Forsvarets Overkommando.

Det veit jeg ikke.

Men dette var jo egentlig frihelgen min da.

Og jeg hadde sikkert tenkt å gå ut på byen, eller finne på noe annet artig.

Så jeg var nok litt irritert da, siden jeg ble tvunget med på den her sjaue-jobbinga da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mette Holter, hu hadde også ei amerikansk venninne, som bodde i Trondheim, og som Mette Holter enten kalte for Vicky eller Victoria.

Vicky, var virkelig en stor dame.

Hu var vel på cirka 200 kilo vel, hvis jeg skulle tippe.

Og hu hadde mørkt hår da.

Når Vicky kom på besøk, så hadde hu med ‘cheese-cake’, (som jeg aldri hadde hørt om da), husker jeg.

Og det måtte jeg vel smake på da, mener jeg å huske.

Og Mette Holter hu fortalte da noe, som var rimelig spesielt da.

Og det var at Vicky og Mette Holter, dem hadde vært hos mafia-familien Ancona, i USA, og gått med hot-pants osv., i gamle dager da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg syntes vel kanskje det, (ihvertfall i ettertid), burde ha fortalt om det, at hu hadde vært gift med en mafia-kar, i USA.

Før jeg leide et rom av henne og Arne Thomassen.

Og ikke etterpå.

Men men.

Men dette med at Vicky og Mette Holter, hadde bodd hos mafiaen i USA, (og Mette Holter hadde også tre barn, som alle var eldre enn meg, fra dette ‘mafia-ekteskapet’, nemlig Bjørn, Kirsten og Erik, som jeg for noen få år siden fant ut, at faktisk heter Ancona), det ble som noe veldig fjernt for meg.

Det var ikke sånn at Lillyhammer gikk på TV, på den her tida, (rundt 1990).

Og jeg hadde lest aviser, hver dag, (må jeg vel si), siden jeg flyttet til faren min på Berger, (fra mora mi i Larvik), som ni-åring.

Men jeg hadde aldri hørt om at det fantes mafia i Norge.

Og om Mette Holter er med i mafiaen selv, eller ikke.

Det har jeg aldri hørt at noen har forklart om.

Jeg ble kanskje litt satt ut, av å høre dette, at Mette Holter hadde vært ‘gift med mafiaen’.

Så det var ikke sånn at jeg begynte å spørre Mette Holter, om hu var i mafiaen selv, eller noe.

Dette var vel heller noe som jeg kanskje fikk et lite støkk av da.

Men dette var også en travel tid, hvor jeg jobba ganske mye, og jeg hang også mye med mine kamerater, ute i Skedsmo, nemlig Øystein Andersen og Glenn Hesler, på den her tida.

Så dette gikk vel nesten litt i glemmeboka, for meg.

Men det var sånn, at jeg har hatt denne informasjonen sånn litt i bakhue da.

Men det er mulig at jeg har fortalt om det til kamerater og sånn.

Men jeg er jo fra en sånn ‘Tore på Sporet’-familie.

Så jeg har ikke hatt så bra kontakt, med slekta mi, på hverken min mor eller far sin side, etter at jeg ble myndig, og flytta til Oslo, på slutten av 80-tallet.

Så det har ikke vært sånn, at jeg liksom begynte å ringe rundt, til folk i slekta mi, og spre det her da, at Mette Holter hadde vært gift med en mafia-kar, borte i USA.

Fordi jeg har liksom ikke visst hvem i slekta mi, som jeg kunne stole på, nok til å prate om sånt her da.

Siden jeg er fra en sånn Tore på Sporet-familie da liksom.

Så dette ble liksom som noe jeg måtte holde inne i meg, for meg.

For å prøve å forklare mer om dette.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mette og Arne hadde dårlig råd, på den her tida.

Det pleide å være sånn, at jeg kjøpte min egen mat, på OBS Triaden, og at Mette og Arne og Axel, hadde sin egen mat.

Men en gang, så husker jeg det, at Mette Holter sin eldste sønn, Bjørn, kom på besøk, med to-tre unger vel, en søndag da, (var det vel).

Og da hadde ikke Mette noe mat, å gi dem.

Men på OBS Triaden, så var det sånn, at dem solgte noen billige grillpølser.

Som kosta cirka ti kroner, for ti grillpølser.

Og som jeg hadde liggende, i kjøleskapet der da.

Etter å bare ha raska dem med meg, siden de var billige da.

Og jeg kanskje hadde syntes at jeg måtte handle billig mat, siden jeg liksom skulle spare opp penger, til mitt neste år, på NHI da.

Og da tok Mette Holter de grillpølsene mine, husker jeg.

For hu sa det, at hu måtte ha noe mat, å gi til barnebarna sine.

Og da ble jeg litt sur, husker jeg, siden jeg ikke fikk ha maten min i fred.

Men jeg skjønte at Arne og Mette var fattige da, siden de ikke hadde noe mat i kjøleskapet.

Noe sånt.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men dette gikk også litt den andre veien.

Mette Holter hadde en rett, som hu ofte pleide å lage.

Og som var billig da.

Hu tok en halv kilo frossen kjøttdeig.

(Som kosta drøye 20 kroner i matbutikkene, på den her tida).

Også tok hu en boks hermetiske tomater.

Også tok hu og kokte en halv pakke spagetti, (eller noe).

Og da ble det såpass mye mat, (husker jeg).

At jeg også kunne få en tallerken, av den her maten da, (husker jeg).

Etter at Arne, Mette og Axel, hadde fått hver fått sin tallerken da.

Og dette måltidet kosta jo da bare cirka 30 kroner.

(For mat til fire personer da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men etter at jeg hadde vært i militæret, (i noe som het Geværkompaniet, som var ganske tøft).

Så kunne jeg spise en hel sånn middag, aleine selv.

Selv om jeg da pleide å kjøpe fersk kjøttdeig, etterhvert, når jeg fikk litt bedre råd da.

Og jeg brukte vel heller Toro sin pastasaus ‘Pasta de Napoli’, sammen med kjøttdeigen, enn at jeg brukte hermetiske tomater og spagetti da.

Selv om jeg i den første tiden etter militæret, (da Pia og Glenn Hesler bodde sammen med meg, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen), også kunne følge Mette Holter sin oppskrift da, på denne retten, hvis jeg hadde dårlig råd, for eksempel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker det, at Mette Holter, hu var nesten besatt av å finne ut, om kona til sin eldste sønn Bjørn, (ei blondinne vel), var prostituert, eller ikke.

For hu kona til Bjørn da, hu hadde visst sagt en gang, hvordan været var ved Skøyen/Lysaker, eller noe.

Enda hu ikke hadde hatt noen grunn, til å være akkurat der.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så da trodde Mette at hu kona til Bjørn hadde solgt seg da, og sitti på med en horekunde, (eller noe sånt), til borte ved Skøyen/Lysaker der da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jula 1990, så var jeg hos Arne og Mette der da.

Pia var også der, (husker jeg), av en eller annen grunn.

(For hu bodde jo egentlig hos bestemor Ågot, på Sand, på den her tida).

Mette sin datter Kirsten var også der.

Og hennes samboer Lars.

Axel, han hadde fortalt meg det, at Lars, han var med i, (eller han hadde ihverfall vært med i), en Oslo-gjeng, som het Karihaugens Krigere.

(Karihaugen lå noen steinkast fra Furuset da, rett over grensa til Lørenskog vel).

Mette sa under julemiddagen, til Lars, at ‘Erik og Pia har gjort det bra’, (og mente vel da at Lars burde være mer som Pia og meg, eller noe vel).

(Noe sånt).

Og da svarte Lars, at ‘Erik og Pia har ikke gjort det bra’.

(Noe sånt).

Så dem begynte å krangle om Pia og meg da.

Som ennå ikke var etablerte, noen av oss da.

Så det her var jo som noe rimelig dumt da, må jeg vel si.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Under denne julemiddagen, (mener jeg at det var), så sa også Mette, at faren til Lars, han jobba i en slags ledende stilling, ved Slottet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg tenkte at jeg også måtte si noe, under julemiddagen.

Så jeg begynte å bable om noe jeg hadde lest om, i en avis vel.

Siden det vel stod noe akevitt på bordet kanskje da.

Og det var det at linje-akevitten, den ble tatt med på skip, rundt hele jorda, (eller ihvertfall til ekvator, og tilbake da).

Men da hysja liksom Mette Holter på meg da.

Hu ville liksom ikke at jeg skulle si noe høyt under julemiddagen da.

Så jeg var liksom ikke så fin som de andre der da, (skjønte jeg da).

Men Pia ble vel litt sur, mener jeg å huske, på Mette da, når jeg ikke fikk lov til å heve stemmen, for å liksom si noe artig, under julemiddagen da.

(Hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde forresten kjøpt et Stiga ishockey-spill, til Axel, den her jula, mener jeg å huske.

Siden de spillene var på tilbud, på OBS Triaden da, før jul.

(Og jeg jobba mye overtid der, i desember, siden det var så mye omsetning der da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også mye mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Mette Holter fortalte meg også det, en gang, det året, som jeg bodde hos henne og Arne Thomassen, i Høybråtenveien da.

At en gang, så hadde hu og Arne Thomassen, vært på besøk, hos faren min og Haldis, i Havnehagen, på Bergeråsen.

(En gang på 80-tallet da).

Og så hadde visst jeg gått ned dit, (fra Leirfaret), for å hilse på Arne Thomassen osv., (siden han var min stefar, i Larvik, på 70-tallet da).

Også hadde visst faren min sett meg, fra verandaen, til Haldis, mens jeg gikk ned Havnehagen der da.

Og da hadde faren min sagt, (ifølge Mette Holter da), at ‘der kommer han jævelungen’.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da var jeg ikke sikker på det, husker jeg.

Om jeg skulle tro på Mette Holter, eller ikke.

For jeg hadde aldri hørt om noe lignende før, (fra noen andre).

Om at faren min hadde kalt meg noe stygt.

Så jeg har ikke vært helt sikker på hva jeg skulle tro om dette.

Om det var sant, (dette som Mette Holter sa), at faren min hadde sagt dette stygge om meg da.

Men men.

Og dette har jeg ikke fått bekreftet, av noen andre seinere heller, at faren min pleide å prata sånn om meg da.

(Når jeg ikke var tilstede da).

Så det er bare Mette Holter som jeg har hørt det her fra da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så om det var sant eller ikke.

Det avhenger vel av om man kan stole på Mette Holter, eller ikke, da.

Og så bra kjenner jeg vel ikke Mette Holter.

At jeg veit om hu noen ganger pleier å juge, eller ikke.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.