johncons

Forfatter: Erik Ribsskog

  • Schipol fortsettelse. (In Norwegian).

    Og etter, at amerikanerne, eller hvem det var, brukte meg som ‘target guy’, på Schipol, mot albanske mafiaen, tror jeg det må ha vært, men det kan sikkert ha vært en annen mafia og.

    Dem sier vel bare ‘mafiaen’ for tida, så da var det kanskje den russiske mafiaen da.

    Men men.

    Da satt jeg meg på en benk på Schipol der, mens jeg hørte noen sånne engelsketalende folk, sa jeg skulle gjøre det og det da.

    Og like før det, så satt jeg på Burger King der, og spiste en meny, og da kom det forbi to unge nederlanske soldater, regner jeg med, med maskingevær og hele pakka, som gikk forbi der jeg satt og spiste Whopper Cheese meal osv. da.

    Jeg tror dem til og med kikka i min retning muligens, men dem var unge da, så det var vel vernepliktige eller noe sånn da.

    Men dem hadde maskingevær inne på flyplassen.

    Nå kan det vel hende at dem patrulierer med maskingevær på der til vanlig, eller at det kan ha vært maskinpistol.

    Men jeg har ikke sett det på noen andre flyplasser, så det er vel litt usannsynlig antagelig.

    Så satt jeg meg ned på en benk, langt vekk fra alle andre.

    Men så kom det etterhvert noe fly, som skulle inn til landing osv.

    Og ved siden av meg, så satt det en mann, utkledd som dame, som f.eks. i Donald blader, mener jeg dem hadde sånne, som skulle eventuelt kaste seg over ‘target guy’, eller bare skyte tilbake på mafiaen da.

    Og han karen, som var kledd ut til blond dame tror jeg, han gikk og strakk på beina en gang i blandt, så det var tydelig at dem var anspente.

    Det satt en kamerat av han, til venstre for han igjen.

    Jeg bare satt der, for jeg trodde at når jeg så de med maskingevær, at da skulle jeg og familien min i Norge få hjelp, med det mafia-greiene i Norge.

    For det virka for meg som, eller jeg var redd for da, at familie og venner i Norge skulle bli ofre for mafia da.

    Så det uroet jeg meg for da.

    Så når jeg så de her med maskingevær, så sank bare hjertet ned fra halsen igjen eller hva det heter.

    Men ikke noe skjedde da.

    Så satt jeg meg på benken.

    Så skulle det komme fly da.

    Så dukka det opp fler og fler nederlendere der.

    Som skulle vente på folk som kom med flyet, tenker jeg.

    Og da hørte jeg noen sa på engelsk, at Erik var dum som hadde satt seg et sted hvor det var mye mennesker osv., også ‘called they it off’.

    Så da stakk han rare mannen utkledd til blondinne, og kameraten hans.

    Og dem var sure på meg, synes jeg det virka som.

    Siden jeg hadde satt meg et sted med mange folk.

    Så dem bare stakk av.

    Men poenget, var at satt ingen folk der, når jeg satt meg der, de her andre folka, kom fler og fler, ettersom et fly, eller kanskje flere fly, skulle til landing, var det vel da.

    At de skulle møte noen som kom med flya kanskje.

    Jeg fikk jo sjokk, fordi jeg hadde jo blitt beroliget av de her folka med maskingevær.

    Så når de rare agent folka, eller hva de var, avbrøt ‘target guy’ opperasjonen da, som det vel må ha vært, så fikk jeg sjokk, siden dem bare blei sure og stakk av.

    Så da gikk jeg bort til noe telefonkiosker, like ved der jeg satt inne på Schipol der.

    Også ringte jeg politiet i Oslo.

    Men jeg var skikkelig forbanna, og hadde fått sjokk vel, siden de her folka bare stakk av, og ikke gadd å hjelpe meg med å sjekke at alt stod bra til med familie og venner i Norge osv.

    Så da ringte jeg politiet i Oslo, av en eller annen anledning, jeg regna med de kanskje viste hva som foregikk da.

    Så kjefta jeg huden full omtrent, på hu politidama.

    Så hu bare la på.

    Så prøvde jeg å ringe på nytt, men da svarte dem ikke.

    Så etter det, så har jeg bare ringt Kripos, for jeg ble så stressa, når hu politidama bare la på, og ikke ville prate med meg osv.

    Men sånn er det.

    Det var litt stressenede dager det her.

    Det var etter at jeg ble jagd vekk fra gården til onkelen min i Kvelde.

    Det skjedde 25. juli 2005.

    Så var jeg i Kr. Sand, og dro derfra til Hirtshals, 26. juli.

    Så kjørte jeg til Tyskland, Frankrike, og det var to netter husker jeg.

    Så da blir det 28. juli.

    Så sov jeg vel en natt i Utrecht.

    Så da var det nok 29. juli, ville jeg tippe, det her på Schipol.

    Det var vel kvelden/natta før jeg hadde kjøpt billett til Birmingham.

    Så den datoen kan jeg sjekke osv.

    Men men, det får bli senere osv.

    Vi får se.

  • Spion osv. (In Norwegian).

    Men det som er, hvis myndighetene har drivi og brukt meg som noe form for spion osv, for å nedkjempe mafiaen osv., om det er russisk eller albansk, eller hva det er, så er det sikkert artig eller ‘artig’ det.

    Men burde dem ikke ha spurt først da?

    Jeg er jo norsk patriot, og jeg er jo mot alt som heter mafia osv.

    Men at myndighetene skal bare jage noen rundt og bruke dem som spion/’target guy’ osv., uten å spørre først, og uten at jeg vet noe som helst om hva som foregår.

    Hva er det for slags opplegg da?

    Hvis de skulle brukt noen som spion mot noe mafia, noen vanlige sivile, som jeg er, så må dem vel spørre om den personen vil være med først.

    Og forklare hva det her spion greiene går ut på da.

    Nå har ikke jeg lyst til å skaffe problemer for norske myndigheter osv., men når dem bare jager meg rundt, og bruker meg som spion/’target guy’, uten at jeg vet noen ting om hva som foregår.

    Da er det jo klart at dem bare har ofret meg da.

    At dem bare uten videre, uten å spørre meg, eller noen ting, bare ofrer meg som en nyttig idiot, som dem bruke som blink, eller hva søren mot mafiaen, og som dem ikke sier noe som helst til, og som ikke leer en finger for å hjelpe.

    Det er greit at jeg vil det beste for Norge, som en ansvarlig norsk statsborger osv., men at myndighetene bare uten videre skal ofre livet mitt, uten å si fra om noen ting.

    Det synes jeg er litt drøyt, selv om jeg er aldri så god nordmann, og hater både de here russiske mafiaenen og albanske mafiaene, og det som er, som pesten.

    Men at dem bare skal jage folk rundt da, og bruke dem som menneskeofre da.

    Og når får, mot alle odds, en leilighet i England osv., og skriver masse brev og e-poster, til forskjellige departementer, og SMK, osv., og ingen leer en finger for å hjelpe.

    Altså, hvis dem har brukt meg som noe spion-greier, så burde dem vel ha sagt fra, og forklart meg hva jobben min var, og hvem jeg kunne kontakte, og som var oppdragsgiver da.

    Jeg aner jo ikke en dritt om det her.

    Og nå mistenker dem vel at jeg ikke er Erik Ribsskog da, siden dem ikke leer en finger for å hjelpe meg, og jeg kødda med daglig, og sikkert forsøkt drept av diverse briter og scousere osv, i noe game of life, eller hva søren det er dem driver med.

    Men siden dem ikke har gitt meg noen kontaktperson, eller forklart meg hva jobben min er, så er jo det helt tydelig, at dem bare har satset på å ofre meg da.

    Hvis dem vil unngå sånne situasjoner som det her, hvor dem tydeligvis er usikre, på om jeg er meg selv eller ikke da, så burde dem søren meg utruste sånne vanlige folk dem bruker som spioner, med kontaktpersoner og arbeidsoppdrag da.

    Sånn at man unngår sånne idiotiske situasjoner som det her.

    Jeg er lojal mot Norge, og har ikke noe interesse av å skade landet, men jeg skjønner ikke hvem det er jeg kan stole på, når myndighetene driver å ofrer meg og bruker meg som spion/’target guy’ mot mafiaen da, som tydeligvis ikke er ment å overleve.

    Hvordan kan jeg stole på myndighetene da?

    Det står ikke noe i avisene om det her mafiagreiene.

    Og hvordan kan jeg vite at myndighetene ikke er innblandet selv da?

    Det er derfor jeg spørr om informasjon og råd, fordi jeg vil gjerne først vite hva som foregår, og få noe råd, før jeg bestemmer meg om jeg skal spørre om mer hjelp osv.

    Jeg er redd for at hvis jeg spørr myndighetene om hjelp, så vil de bare umyndiggjøre meg, og si at jeg ikke klarer meg selv, og sikkert kvitte seg med meg, som tydeligvis har vært meningen hele tiden, siden dem bare har jaget meg rundt som en ‘target guy’/spion, og ikke gitt meg noe informasjon om hva dem vil jeg skal gjøre, og heller ikke noen kontaktpersoner, som forklare meg det her, og som jeg kunne ha avtalt diverse ting med på forhånd, og som jeg kunne kontaktet nå, som det tydeligvis er helt kaos.

    Nå vet jo ikke jeg akkurat hva det er som foregår, om jeg har skjønt det her med target guy/spion, men noe er det i hvertfall.

    Og det virker som det er helt kaos blandt myndighetene i Norge, siden ingen sier en dritt til meg, om hva som foregår, og siden ingen leer en finger, eller bryr seg det grann, om mine rettigheter, som norsk statsborger og også menneskerettigheter da.

    For menneskeofring, det er ikke ok ifølge menneskerettighetene, for dem har jeg drivi og lest igjennom og det står det ikke noe om der.

    Og menneskerettighetene, er universale, det betyr at de gjelder alltid og at de gjelder for alle.

    Hvis myndighetene har problemer med det her med hva menneskerettighetene sier, så får de heller ta det opp med FN, som har utarbeidet de her menneskerettighetene, og ikke la den misnøyen dems gå ut over meg.

    Sorry at jeg ikke er så fornøyd, men jeg synes den hersjinga her er langt over grensen.

    Jeg har avtjent 12 måneders førstegangstjeneste, og blitt overført til HV, etter det, og har vært på en rep i hæren, og ca. tre reper eller noe i HV.

    Så jeg kan ikke se at noe sånn spiontjeneste står forklart noe sted, jeg har ikke fått noe innkalling til det.

    Så det greiene her, det forstår jeg ikke noe av.

    Men men.

  • Josefines gate. (In Norwegian).

    Josefines gate 08.02.08 02:56
    (Svar til: Aftenposten)
    cons

    Ikke registrertJeg husker i desember 03, så jobba jeg på Rimi Bjørndal, og overhørte at noen sa jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    Og sommeren 04, så gikk jeg bort Josefines gate, mener jeg å huske, på vei hjem fra jobben, jeg gikk av på Skøyen togstasjon vel, for jeg regna med at det var mindre mafia ting på vestkanten.

    Når jeg kom et stykke inn i Josefines gate der, så var det en bil som kom i full fart fra høyre, den gata som har nesten skjult utkjøring.

    Jeg mener å huske det var en ambassadebil.

    Og den veien er jo utkjøringa, for leilihetene som tilhører den russiske ambassaden, såvidt jeg har skjønt.

    Så jeg lurer på om det jeg hørte på Rimi Bjørndal, desember 03, om at jeg var forfulgt av mafian _også_, kan ha vært linket på noen måte, med at jeg nesten ble overkjørt av en ambassadebil i Josefinesgate sommeren 04.

    Det er mye som har skjedd siden dette, så det her er litt vagt i hukommelsen, må jeg innrømme, men jeg mener bestemt å huske at det var sånn uansett, at det plutselig kom en ambassadebil, i full fart, fra den utkjøringa, som man vil ikke burde kjøre i mer enn 10 km ut av, men den her kjørte vel i 50-60 minst vel, hvis jeg skulle gjette.

    Så det er mulig den her ‘mafian’, er noe russiske greier da.

    Men dem har jo albansk mafia og.

    Det hadde sikkert hvert greit avisene skreiv litt, og forklarte litt om de forskjellige mafiaene, som er/var i Norge osv., for da er det vel enklere, for folk som overhører, at de faktisk blir forfulgt av de her mafianene, å faktisk vite hva det er som foregår.

    Så det er vel ikke så veldig artig, for etter det her, så har myndighetene i england og usa, brukt meg som noe slags spion/’target guy’, har jeg overhørt.

    Og norske myndigheter, jagde meg vel ut igjen av Norge, sommeren, dvs. juli 05.

    Så om dem har fått ned den her russiske mafian da, men ikke sa fra til meg.

    Også ville dem bare jage meg ut, for de ville ikke si fra.

    Vanskelig å si, men at myndighetene skal tulle sånn, det er litt slitsomt synes jeg.

    Og britiene og scouserne, dem tuller med meg hele tida dem og, og norske myndigheter, leer ikke en finger, så det er mulig det er noen korrupte mafiapolitikere, som ofrer norske statsborgere i hytt og pine, og som man vel antagelig kan lure på hvor har lojaliteten.

    Beklager at jeg er litt amper, men jeg begynner å bli litt lei av det her tullet.

    Erik Ribsskog

    http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=10&ThreadID=226019&page=1#item3439176

  • Enclosure 1, letter to Currys, 25/1.

    Friday, 25 January 2008
    Phoney games at Currys store?
    I was at Currys in Church St. today, and it seemed like the staff and customers acted phoney, like in some sort of set-up.

    Two of the customers, dressed in those types of wests, that all British workers, who work outside are wearing, asked me, or rather, one of them asked me, if it was alright that they went before me in the queue.

    And then I said somethink like that’s alright, no problem.

    And then the guy answered, ‘are you sure?’.

    I thought that was a bit strange thing to ask.

    And then it was some problem with the bank card reader.

    And then some Curry representative, I think it was, almost collided with me, when I went out of the shop, and let me go first out.

    But I’m not sure if he actually went out.

    Right on the outside of the shop, it was another guy with a similar west like the two customers at Currys.

    He held a 50 p coin, and asked me something like if I could change it to a 20 p coin.

    And then after I told him that I couldn’t, then it seemed like he went over to two mates that were standing outside of Currys, on the left side of the enterance-door, when one goes out of the shop.

    So I’m going to send Currys a complaint, since I think this must have been a set up.

    A bit similar with the ones at Tesco, Burger King, McDonalds, Argos, Spar etc., possibly.

    I wonder if this is possibly this, ‘the game’, which I overheard two people talking about, walking from the bus stop after work, when I lived in Walton a couple of years ago.

    Something that the underworld plays, is it?

    And the Police also seems to be playing.

    So I’m not really sure if it’s only the underworld, I’m not so into this stuff.

    But it seems to me that the police also enjoy playing.

    But I think than they are all a bit impolite, because that if one want to play, then I guess that’s allright.

    But I think it’s maybe a bit impolite, to play games with people, who doesn’t really want to play phoney games.

    It seemed like some people around me were a bit nervous, since I bought stamps for letters to be sent to the US.

    I thought I picked up that they were worried that I was going to send all my files to the Americans, or the Yanks, or what they are called.

    So I’m not really sure if it’s only the Brits who are playing, it’s seemes like maybe the Norwegian police are playing as well.

    I remember from living at my uncles farm in Kvelde in Norway, in 2005, that I overheard, my uncles neighbour Thor, telling my uncle that, ‘they always find a reason’.

    I think they were talking about something regarding me.

    And I’m wondering if this also could be a reference to this, ‘the game’-stuff.

    But it could also be something else.

    Maybe it’s the police that are playing.

    Or maybe it’s the underworld that’s playing.

    Or maybe it’s both.

    And maybe some normal people are playing as well?

    I’m not really sure, but I thought I could write about this on the blog, but I guess this is maybe well known already, even if it isn’t easy for me tell what other people know, since neighter the Police or anyone else has leveled with me.

    So I guess this is probably easier for other people to know.

    Posted by johncons at 06:29

    https://johncons-blogg.net/2008/01/phoney-games-at-currys-store.html

  • Letter to Currys, 7/2.

    Erik Ribsskog

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool 7. February 2008

    L2 2AE

    Currys

    Dixons House

    Maylands Avenue

    Hemel Hempstead

    Herts

    HP2 7TG

    COMPLAINT

    I was at your store in Church St., Liverpool, on 25/1, and then I had some problems with

    some a bit awkward incidents:

    Here’s an excerpt for the enclosed copy, of the blog-entry, which I wrote, regarding the

    incidents, on 25/1:

    ‘I was at Currys in Church St. today, and it seemed like the staff and customers acted phoney,

    like in some sort of set-up.

    Two of the customers, dressed in those types of wests, that all British workers, who work outside

    are wearing, asked me, or rather, one of them asked me, if it was alright that they went before me

    in the queue.

    And then I said somethink like that’s alright, no problem.

    And then the guy answered, ‘are you sure?’.

    I thought that was a bit strange thing to ask.

    And then it was some problem with the bank card reader.

    And then some Curry representative, I think it was, almost collided with me, when I went out of

    the shop, and let me go first out.

    But I’m not sure if he actually went out.

    Right on the outside of the shop, it was another guy with a similar west like the two customers at

    Currys.

    He held a 50 p coin, and asked me something like if I could change it to a 20 p coin.

    And then after I told him that I couldn’t, then it seemed like he went over to two mates that were

    standing outside of Currys, on the left side of the enterance-door, when one goes out of the shop.

    So I’m going to send Currys a complaint, since I think this must have been a set up.

    A bit similar with the ones at Tesco, Burger King, McDonalds, Argos, Spar etc., possibly.

    I wonder if this is possibly this, ‘the game’, which I overheard two people talking about, walking from

    the bus stop after work, when I lived in Walton a couple of years ago.’.

    (Se enclosed document, for the rest of the blog-entry explanation, written on 25/1).

    What I particulary wanted to complain about, was that one of the Currys representatives, walked

    towards the exit-door, at the same time, as I had finished, paying by debit card, for the printer

    ink, that I was buying that day.


    Then, it seemed to me, that the Currys representative, maybe 1.75 m. tall, short shaved hair, if I

    remeber correctly, seemed to time, his walk, towards the exit-door, so that he would almost

    crash with me, when I was finished paying for the ink.


    Then the Currys representative, suddently stopped, and made a gesture, and let me go before him,

    out the exit-door.

    But I don’t think the Currys representative, actually left the Currys shop building.

    Like I wrote in the enclosed explanation, written on 25/1, a person, with a reflex west, asked me,

    outside of Currys, if I could change a 50 p. coin, to a 20 p. coin.


    But I said I couldn’t, and then the man wearing the reflex west, went towards two people, standing

    to the right of the Currys entry-door.


    I turned around, to have a look at this person, with the reflex west, since I thought it was a bit

    strange, that he wanted to change a 50 p. coin, to a 20 p. coin.

    And then I saw the other two people standing outside of Currys, but I couldn’t see the Currys

    representative, who had let me exit the Currys store, before him, anywhere outside of the

    store.

    So it seems to me, that the Currys representative, didn’t actually leave the Currys store, even if

    he pretended like he was walking out the door, and then stoping, and letting me go out

    before him.

    So I was wondering if this could have been some kind of set-up.

    (Eg. I’ve heard, a couple of times, walking around in Walton and Liverpool, about something

    called, ‘the game’, or ‘the game of life’, being talked about behind my back, by people

    seemingly comenting about me, saying things sounding like, that I’m participating in

    some kind of phoney game, with a name like the earlier mentioned names).

    So I think it would be very fine if you had the chance to investigate what went on in the

    Curry store on 25/1, in case this could be linked with some kind of criminal network etc.,

    who it seems like I’ve been having problems with at my former workplace, and in other

    shops in town, etc.


    So I hope you have the chance to have a look at this!

    I’ll enclose a blog-entry explanation, written about these incidents, in the Currys store, on 25/1,

    and I’ll also enclose a copy of the receipt for the printer-ink which I bought that day.


    Hope this is alright, and thank you very much in advance for your help!

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog

  • http://johncons.trykker.com/2008/01/22/149/#comment-32 (In Norwegian).

    johncons skrev: 7 February, 2008 klokken 16:08 e
    Pia og Christell, (og Jan), sa jo i Kristiansand i 89, sånn som jeg har skrevet om på bloggen før, at fattern hadde misbrukt Pia.
    Christell sa, i Kristiansand i 89, når vi var på bryllup der, til noen i familien til Christell, Jan og Haldis, at fattern hadde fingra Pia, var det hu sa.
    Og jeg sa, siden alle tre, Christell, Jan og Pia, var enige om det her, at da gadd ikke jeg ha så mye mer enn nødvendig med fattern å gjøre fremover osv., også fordi fattern og Haldis lot meg bo aleine fra jeg var ni osv da, på Bergeråsen der da.
    Men nå ringte fattern nå, og da sa han at han hadde ikke misbrukt Pia, han hadde bare sovet ved siden av Pia i senga, når vi var på besøk, vi bodde jo egentlig hos muttern, og trodd at hu var ei vanlig dame i søvne, sa fattern da.
    Pia sa her for noen uker siden at fattern var klåfingra.
    Christell sa i Kristiansand, i 89, at fattern hadde fingra Pia.
    Det er kanskje litt forskjell på de her fotellingene, så hva som er sant, det er vanskelig å si.
    Men det kan vel tyde på at Christell og Pia og Jan, hadde en plan eller noe da, i Kristiansand, i 89, og overdrivde skikkelig, for å få meg og fattern til å bli uvenner da.
    Og vi har jo nesten ikke hatt noe med hverandre å gjøre siden det her skjedde i 89.
    Så det klarte dem vel.
    Så det er mulig det er sånn.
    Det er mulig.

  • Whats the word.

    Given given given.

  • Skansen Terrasse. (In Norwegian).

    Da jeg bodde på Skansen Terrasse, på 90-tallet.

    Det her kan vel ha vært i 94 eller 95, så bodde jeg i en 6-roms Ungbo-leilighet,
    sammen med Rune, Hildegunn, Pia og Glenn.

    Jeg var ikke så glad i å vaske opp, men jeg hadde nettopp vært i militæret, så
    jeg var vant til å vaske gulv osv. da.

    Vi hadde jo i oppgave å vaske gulvet i leiligheten hver 5. uke da, siden det var vask en gang i uka, etter planen i hvertfall.

    Så jeg avtalte med søstra mi, at hvis hu vaska opp for begge oss, så tok jeg hennes del av gulvvasken da.

    Så da vaska jeg gulvet ca. 2 ganger i måneden da.

    Og da pleide jeg, når jeg vaska gulvet på badet, å tømme søplebøtta, ved siden av vasken, hvis den begynte å bli full osv.

    Og der, merka jeg etterhvert, at det dukka opp, først en, og sidene fire til vel, i en annen pose, av noen tamponglignende greier, trodde jeg det var, pga. lukta.

    Det var noe som lukta som noe tamponglignende greier da, forestilte jeg meg, det lukta i hvertfall ikke godt i det hele tatt, mer som ca. det vondeste og kvalmeste man noengang har lukta.

    Mer noe sånt.

    Og det var noe som jeg trodde kanskje var brukte tamponger da, rulla inn i dopapir, også var dem, ganske sirlig teipet rundt da.

    I forskjellige lengder og tykkelser og dimensjoner da.

    Så en dag, når jeg begynte sent på jobben, eller hadde fri.

    Så hørte jeg i gangen, at Hildegunn og en eller to av venninne hennes, kom inn inngangsdøra i leiligheten da.

    Jeg jobba mye med å fylle opp kjølevarer og tørrvarer osv, først som heltidsmedarbeider og siden som aspirant/ass. butikksjef, på Rimi Nylænde, på denne tiden.

    Og jeg likte egentlig å jobbe med kroppsarbeid, fordi på den tida her, altså i årene fra 91, så var jeg innimellom veldig deprimert, særlig høsten 91 husker jeg, da var det bare kjedelige studier på NHI og kjedelig jobbing i kassa på OBS Triaden, og jeg ble bare skikkelig deppa, jeg vet ikke helt nøyaktig hva grunnen var.

    Men jeg fant ut at når jeg jobba med kroppsarbeid, på Rimi da, så hjalp det mot depresjon osv., og hvis man trente da, iom. at man får endorfiner eller noe i kroppen.

    Og lyset i butikken hjalp også tror jeg, om vinteren f.eks., så hjalp det med lyset i butikken bra, har jeg i hvertfall som teori da.

    Og når man jobber i butikk, så sitter man jo i kassa f.eks., og prater med masse folk.

    Så da, hvis man er nedfor f.eks., så sitter man i kassa en vakt, eller bare som pauseavløser f.eks., og da er det alltid en eller annen blid kunde, så er man høflig og ordentlig ovenfor kunder, og kunden er høflig og ordentlig tilbake da, så er man straks ikke nedfor lenger, men man blir muntra opp, bare av noen få ord f.eks. da.

    Nå er jeg ikke så ofte så deppa nå de siste åra, ikke på samme måten i hvertfall, men her på første halvdel av 90-tallet særlig, da var jeg ofte deppa.

    Og jeg huska med skikkelig gru tilbake til høsten og vinteren 91, hvor jeg husker at jeg plutselig ble skikkelig deppa når høsten og vinteren kom.

    Så etter det, så har jeg prøvd å ha det i bakhodet, at jeg må være forsiktig når høsten og vinteren kommer, at jeg har det i bakhodet, at jeg må passe på å ikke bli deprimert sånn som jeg var høsten og vinteren 91, for det var ikke noe artig i det hele tatt.

    Men seinere på 90-tallet, så fant jeg ut, at det hjalp å gjøre kroppsarbeid og jobbe i butikk, og f.eks. fylle opp ostedisken og smørdisken på Rimi f.eks. da.

    Og også trene da, som vi gjorde hele tida, fotball, tennis, badminton, osv.

    Det hjelper skikkelig, det er helt sikkert.

    Så jeg har ikke hatt noe skikkelig store problemer med å være deppa etter høsten/vinteren 91, ikke like ille i hvertfall.

    For det var skikkelig ille, å bare gå i månedsvis i en sånn depresjon, at man såvidt ikke orka å gå ut av leiligheten, eller å komme seg på forelesningene osv.

    Jobben den kom jeg meg alltid til, men forelesningene var værre, siden det ikke ble ført fremmøte osv., siden det var høyskole da.

    Så da er det lett å skulke unna, hvis man er deprimert f.eks.

    Men nok om det, det er kjedelig tema.

    Men når jeg jobba rimelig hardt, med mye oppstabling av varer osv., på Rimi Nylænde de årene her, så lå jeg i sånn døs noen ganger, når jeg våkna opp da.

    Sånn at kroppen var nummen, eller hva man skal kalle det, pga. all jobbinga med å stable varer, og trening osv. da.

    Så en morgen/formiddag, når jeg nettopp hadde våkna da, men bare var nummen enda etter jobbing osv., så lå jeg og halvsov da, når Hildegunn og venninne hennes, kunne høres ute i gangen, i Skansen Terrasse da.

    Og da hørte jeg Hildegunn, si noe sånt til hu ene venninna da, (som jeg vel ikke viste hvem var egentlig, for hu var der mest bare sammen med Rune, som var typen/samboern hennes da).

    Så sa hu, noe sånt som, ‘har du den’.

    På en sånn halv-fnisete, drøyende måte å si ‘den’ på.

    Som om ‘den’ var noe skikkelig artig, pirrende, er kanskje ordet, at hun sa det på en sånn måte som at det hun tenkte på med ‘den’, var noe pirrende, men også på en måte, sånn at man forstod, at dette ‘den’, var noe som venninna med en gang ville skjønne hva hun mente var, bare hun sa ‘den’.

    Hm.

    Så sa venninna, noe sånt som, ‘ja jeg har den i veska’.

    Også gikk dem inn på badet, og jeg synes jeg hørte lokket på søplebøtta.

    Også gikk dem ut igjen, etter å ha kanskje vært i leiligheten i tre-fire minutter da.

    Det var ikke så ofte Hildegunn eller noen andre hadde med andre damer til den leiligheten, så det huska jeg.

    Og jeg hadde jo også lurt på hva det her med de tampong-aktige i søpplebøtta på badet var.

    Fordi den første tampong-aktige greia, den måtte jeg jo holde posen vekk fra trynet, når jeg kasta posen i søpple-sjakta i oppgangen i Skansen Terrasse der.

    Så de neste tampong-aktige greiene. Når det lå tre-fire av dem i søpple-bøtta der da, alle i forskjellige lengder og bredder da.

    For jeg lurte jo litt på egentlig, hva det var dem var hemmlighetsfulle for, inne på badet der da.

    Og jeg synes jeg det var litt snodig da, at dem plutselig skulle dukke opp i leiligheten på Skansen Terrasse der, midt på formiddagen.

    Fordi den leiligheten, i Skansen Terrasse 23 der, den lå skikkelig utafor allfarvei da, for å si det sånn.

    Det var ca. 10 minutter å gå, fra Ellingsrudåsen t-banestasjon.

    Og Ellingsrudåsen t-banestasjon, er jo endestasjon, på Furusetbanen.

    Hvis de ikke har lagd noe ny t-bane på Karihaugen eller noe nå da, men det kan jeg ikke huske å ha hørt om.

    Men dem kunne vel ha bygd den t-banen til å gå til Karihaugen, også Skårer, eller Rasta f.eks.

    Men det er jo utafor bygrensa til Oslo, så da hadde det vel blitt kluss med billettsystemet da.

    Men det går vel ikke noe særlig tog og sånn til Rasta og nedafor Karihaugen og på Skårer osv., så det hadde kanskje vært en ide, å forlenge t-banen der, men det er det sikkert mange som har tenkt på før.

    Men uansett da, så var egentlig den Ungbo-leiligheten i Skansen Terrasse 23 da, den lå såpass avsidesliggende til, som man kan få lagt en leilighet i Groruddalen omtrent.

    Så at tre damer, var det vel, plutselig skulle dukke opp i Ungbo-leiligheten der, i fem minutter eller noe, på formiddagen, og så gå rett ut igjen, det var en ganske sjelden hendelse i Skansen Terrasse 23, i kjelleretagen.

    Jeg bodde vel der fra høsten 91, til vinteren 96, var det vel, og jeg kunne ikke huske at en sånn begivenhet hadde skjedd der før, det var vanligvis ganske kjedelig der egentlig.

    Ikke for å klage da.

    Men uansett da, så lurer jeg jo litt på hva de tampong-aktige greiene kunne ha vært, og hvorfor venninna til Hildegunn, skulle drive å eventuelt frakte en sånn rar ting, i veska, og så bare for å putte den i søpplebøtta på badet, i leiligheten der da, og så bare forsvinne igjen, i løpet av noen få minutter.

    Det var litt snodig.

    Men jeg tok det opp på et av de neste ungbo-møtene da.

    Det var bare meg og Pia der vel, og Ungbo-dama da.

    Men da tok jeg opp, at jeg ikke ville gå med søpple-posen, når dem hadde lagt sånne illeluktende tampong-greier, eller hva det var, i søpplebøtta da.

    Selv om det var min tur til å vaske.

    Og det var Ungbo-dama enig i, hu sa seg enig at det lukta vondt, og at det skjønte hu.

    Og det her fortalte jeg til Hildegunn og, når hu plutselig dukka opp inn døra der, etter jobb vel, helt på slutten av møte.

    Da fortalte jeg, at det hadde jeg tatt opp, at jeg skulle ikke kaste illeluktende tampong-greier, fra søppleposen på badet, men det måtte dem damene som fremskaffet den her type avfall, kaste i søpplesjakta selv.

    Og da bare kvakk hu da, og hu sa vel ikke noe.

    Men jeg tenkte det var greit å si fra da, siden jeg jo hadde en anelse om at det Hildegunn som produserte eller frembrakte de her illeluktende tampong-greiene da, siden jeg ikke hadde sett noe lignende sånne ting, den tida jeg hadde bodd sammen med søstra mi før Hildegunn flytta inn, og på Bergeråsen da.

    Og jeg huska jo den episoden, når dem dukka opp i gangen der da.

    Så jeg regna med at det her var Hildegunns verk, så det passa jeg på å benytte anledningen å si fra om da, når Hildegunn plutselig dukka opp, og vel la noe mat eller noe i kjøleskapet da, på slutten av Ungbo-møtet da.

    For den lukta huska jeg i hukommelsen enda, og det var så kvalmende lukt, at jeg får lyst til å spy omtrent nå, når jeg tenker på det, og det her var vel i 94 eller 95, og nå er det 08, så det er jo 13 år siden, eller noe da.

    Så den lukta sitter igjen i bevistheten, kan man nok si.

    Og søstra mi prata om en del rart i det møtet, jeg satt mest å holdt kjeft jeg, jeg kom vel ikke på noe spesielt å ta opp, før på slutten der da, om de tampong-greiene da.

    Men søstra mi sa vel ting som at hun ikke trodde han, Rune da, var noe snill mot hu, Hildegunn da.

    Og også noe om at hu trodde Glenn, hadde klagd på hu, men det var fordi han var missunnelig, fordi hun hadde kjæreste, og Glenn ikke hadde kjærste selv da.

    Så da var det derfor Glenn hadde klagd da, og ikke fordi at det plutselig dukka opp noen ukjente afrikanere, var det vel, i 20 åra, var det vel, som lå og sov i stua vår, på en søndag formiddag, når vi skulle ut og spille fotball osv.

    Det var jo greit det, men man kunne jo si fra kanskje da.

    Vi var jo ikke noen sammensveisa gjeng der, så det var ikke sånn at vi gikk ut på byen sammen, eller noe.

    Det var at de forskjellige hadde sine forskjellige ting dem dreiv med da.

    Utenom Hildegunn og Rune da, som alltid hang sammen.

    Og jeg og Glenn og bruttern osv. da, som dreiv og trente fotball og tennis og badmington osv. hele tida da.

    Så leide vi jo film noen ganger, og så på TV da, men søstra mi var mest hos Keyton, eller på Jollys, Thorvalds og Baronen og de stedene der vel.

    Eller hos venninnene sine.

    Det var ikke sånn at vi festa sammen, vi som bodde der, i den tida.

    Jeg gikk vel ikke så mye ut på byen i den tida, for jeg hadde vel ikke så mye penger osv., jeg jobba og trente jo ganske mye, så mye av pengene gikk vel til mat osv. vel.

    Men jeg gikk jo ut en gang i blant da, men ikke med Pia eller noen av de andre som bodde der, husker jeg, av en eller annen anledning.

    Glenn gikk jo aldri på byen, og Rune og Hildegunn var jo for seg hele tiden, vi andre hang ikke med dem pga. en del konflikter osv., og søstra mi og jeg, vi hadde vel ikke så særlig mye felles interesser da.

    Hun hang jo mest sammen med Keyton osv. da.

    En gang, så fant hu på at vi skulle gjøre noe sammen, jeg og Glenn og hu da, og da dro vi til Strømmen Storsenter og spilte bordtennis eller noe vel, som jeg og Glenn pleide å gjøre en sjelden gang.

    Men det her var vel mest for å gjøre en sermoni ut av det, virka det som, at vi hadde gjort noe sammen, for en sjelden gang, uten at jeg helt skjønte hvorfor hu plutselig skulle bli med der, det var vel noe litt kunstig og tvunget over den seansen, mener jeg å huske at jeg synes.

    Søstra mi er vel ikke verdens muntreste person kanskje, så det ble vel ikke noen sånn avslappet begivenhet.

    Det ble vel mer som en regisert og tvunget seanse kanskje.

    Uten at jeg helt skjønner hvorfor jeg skriver om det her.

    Men jeg og Glenn var vel begge rimelig laid-back, så vi kunne vel gjerne dra å spille bordtennis osv., uten at jeg helt skjønner enda, hvorfor hu absolutt plutselig skulle ha vårs til å gjøre noe sammen, men det var sikkert ikke noe viktig.

    Det var vel bare litt snodig, for hu pleide aldri noe inisjativ på den måten, såvidt jeg kan huske, den tida jeg har kjent hu.

    Untatt en gang, når hu skulle ha med meg og Axel for å spise pizza på Peppes på Aker Brygge.

    På slutten av 90-tallet, var det vel.

    Da hadde hu også fått en sånn ide, at vi skulle gjøre noe sammen, men med Axel den her gangen da.

    Men det virka også litt sånn som en tvungen seanse vel.

    Jeg skjønte i hvertfall ikke helt poenget, med noen av de her bevigenhetene, med å dra på Strømmen Storsenter, å spille bordtennis, eller å dra til Aker Brygge, til Peppes og spise pizza.

    For det var liksom noe formell atmosfære ute og gikk.

    Eller i hvertfall ikke noe sånn utvungen og hyggelig samtale osv. da, for å si det sånn.

    Det var mer sånn, nå skal vi gjøre noe sammen.

    Hæ sammen, hva er poenget med å dra på Peppes for å gjøre noe sammen, det er vel ikke noe artig det, med broren og søsteren din.

    Da hadde det vel vært artigere med hjemmebakt pizza og noen øl kanskje.

    Og samme på Skansen Terrasse, vi kunne kanskje heller hatt en fest f.eks. da, så kunne søstra mi tatt med noen av venninnene hennes eller noe da, så kunne jeg og Glenn eventuelt bedt med noen folk, f.eks. da.

    Men noe sånt skjedde aldri, vi var vel alt for forskjellige alle sammen, og alle de som bodde der, var vel ganske egenrådige, og selvstendige osv., så det var ikke sånn at en person kunne bestemme over de andre, det var vel hver person som bestemte over seg selv.

    Og det var skikkelig krigs-tilstand der husker jeg, i flere måneder.

    Det var vel Hildegunn og Rune, som dreiv noe sånn splitt og hersk taktikk, mellom meg og søstra mi og Glenn osv. da, virka det som for meg i hvertfall, så de siste månendene alle vi bodde der, så var det vel nesten ikke levelig omtrent, hvis man tok sånne ting innpå seg.

    Men de fleste, hvis ikke alle, hadde vel nok å drive med, på sine egne områder, så jeg tror egentlig ikke noen brydde seg så mye om at det var sånn.

    Men jeg husker jo, når jeg dimma fra militæret, sommeren 93, og søstra mi ikke hadde noen å dele leilighet med, men ville bo sammen med meg, sånn som vi gjorde på Bergeråsen, det siste halve året der osv.

    Og også en kamerat av meg, Glenn, som jeg hadde kjent et par-tre år vel, gjennom en annen kamerat, Øystein, skulle flytte inn der, da tenkte jeg jo, at det her blir skikkelig kult.

    Nå blir det kult bokollektiv her, med søstra mi og en kamerat av meg Glenn osv.

    Og broren vår Axel, bodde jo like vel, på Høybråten, så han dukka jo opp der ganske ofte og.

    Så flytta det til og med inn en ganske fin dame som het Hildegunn da.

    Selv om hu kanskje flytta inn før Glenn, det er mulig det.

    Samme det.

    Men så plutselig en dag, så sier Pia og Hildegunn, at kjæresten til Hildegunn, Rune, også ville flytte inn der, i den siste leiligheten, og han var homo.

    Også ville dem vite om jeg ville sette meg på bakbeina, eller hva man skal kalle det, på grunn av at kjæresten til Hildegunn, som var homo, ville flytte inn.

    Jeg viste ikke helt hva jeg skulle si.

    Jeg synes jo det hørtes litt forrvirrende ut at Rune, både var homo og kjærsten til Hildegunn.

    Men det er vel ikke sånne ting, som man ønsker å diskutere med søstra si og en dame hengende over seg, sånne ting med at homoer skulle flytte inn der osv.

    For det, synes jeg var sånn tabu-område.

    Og sånne damer, som det er en del av i Norge, som begyner å skrike, kanskje affektert og nesten hysterisk, om at den og den er rasister, og situasjonen for flyktingene i Libanon er så og så ille osv.

    På en litt krigersk måte da.

    Det er jo ikke sånn man at man ønsker å få de to kvinnelige beboerne i Ungbo-leiligheten inn i en krigersk posisjon da, eller hva man skal kalle det.

    Som jeg lett kunne forestille meg, at lett hadde blitt utfallet, hvis jeg hadde satt meg på bakbeina, eller hva man skal kalle det da, og sagt nei, at her flytter det ingen homoer inn så lenge jeg bor her.

    Da hadde det vel ikke blitt levelig der.

    Særlig Hildegunn, hadde vel ikke blitt så fornøyd, siden ikke typen hennes fikk lov å flytte inn der.

    Og søstra mi, hu pleide jo å bli skikkelig små-aggresiv, hvis det var noen som hadde politiske ukorrekte holdninger.

    Hvertfall var hu skikkelig sur og vel mer eller mindre hatefull, hørtes det ut, ovenfor bestemora vår, og fattern, som jo var rasister da, fordi dem hadde vel sagt et eller annet, om ‘usj disse negra’, eller ‘usj disse utlendinga’, eller noe sånt da.

    Men men, samme det.

    Og hu var på samme måten når det gjaldt USA og Israel nede i Libanon da.

    Sånn mer eller mindre hatsk ovenfor dem da.

    Og hadde plakat om Libanon på veggen, det året hu bodde hos bestemora vår på Sand, i det gamle rommet til Ågot og Øivind da, som dem hadde før Øivind døde, og bestemuttern, emigrerte til enkeltrommet, like ovenfor døra til kjøkkenet der.

    Men men.

    Så jeg forestilte meg at søstra mi antagelig, ville få et sånt, mer eller mindre, hatsk anfall, hvis jeg ikke hadde sagt at det var greit at Rune, som var homo, fikk flytte inn da.

    Selv om, jeg var jo, mer eller mindre, fra småbyen Larvik og også tettstedet Berger da.

    Og på ingen av de stedene var det vel noen homoer.

    I hvertfall hadde ikke jeg hørt om noen.

    Og jeg tror ikke jeg hadde sett en eneste homo engang jeg, før Rune skulle flytte inn.

    Men Rune var jo også typen til Hildegunn.

    Så hvordan han både kunne være homo og typen til Hildegunn, det må man jo si at nok kunne høres litt merkelig ut.

    Men nå var vel ikke forholdet mellom Hildegunn og Rune min business.

    Hvis Hildegunn sin kjæreste var homo, så var vel det en sak mellom Hildegunn og kjæresten.

    Og det hadde ikke jeg tenkt å blande meg i.

    Og jeg hadde ikke lyst til å ha de to kvinnelige beboerne, i leiligheten, som var begynnelsen av 20-årene, fly rundt og være i krigshumør, i en ubestemt tidsperiode fremover.

    Jeg hadde jo forestilt meg, at det skal bli skikkelig kult osv., nå hadde de vel, mer eller mindre, harry folka som bodde der før.

    Og som jeg synes var litt kjedelige da, det gikk mest i heavy og våre værste år på TV og sånn, og det var høydepunktene osv.

    Så jeg synes dem var litt kjedelige osv. da.

    Det var litt sånn småharry folk da, selv om dem var ordentlige egentlig, og aldri noe tull som skjedde der, bare at dem var litt døve kanskje.

    Når man er i begynnelsen av tjueårene, så vil man kanskje omgås noen folk man synes er kule, og drive med ting man synes er interessant osv. da.

    Så da var det vel ikke så artig, og sitte og glane på våre værste år hele tida, og høre på at en kar skrøyt at han hadde kommet i avisa, fordi han hadde banka opp en kar som gikk forbi på fortauet, i Strømmen, på lørdagskvelden, noen dager før da.

    Det var mest den stilen der.

    Og hu ene dama som bodde der, pleide å henge på Bandidos eller Hells Angels puben, var det vel.

    Men hu var ordentlig i leiligheten, og lærte meg hvordan man skulle vaske klær i vaskekjellern osv., med håndklær for seg, og ikke sammen med t-skjorter osv.

    Så det var jo greit å lære sikkert.

    Hu hadde en sånn regle om det, som jeg ikke husker helt men.

    Men det var kanskje litt harry da.

    Men det var alikevel bedre enn den krigstilstanden, som inntraff etter at Hildegunn og Rune hadde bodd sammen i leiligheten der et par måneder da.

    Da var det tilslutt nesten ingen av meg, søstra mi, Glenn og Runegunn, som jeg pleide å kalle Rune og Hidegunn, for å illustrere at dem alltid hang sammen da.

    Det var tilslutt nesten ingen av vårs som prata sammen, omtrent i det hele tatt.

    Men sånn er det.

    Jeg husker ikke helt hvordan det hang sammen.

    Men jeg må innrømme det, at stemningen og inntrykket, av hvor kult, jeg forestilte meg, at det kom til å bli, å dele leilighet, med folk jeg kjente, som søstra mi og Glenn, og også Hildegunn, som jeg synes var litt fin da, ihvertfall på innflyttingsmøte.

    Selv om jeg aldri fikk så bra kontakt med hu, det var alltid noen andre i nærheten vel, og jeg var kanskje litt sjenert, eller i hvertfall ikke så vant til å omgås og prate med fine damer osv., etter militæret, som jeg kanskje ble mer vant til senere, f.eks. etter å ha jobba et års tid vel, på Rimi Bjørndal, med bare seinvaktene, og ofte sammen med fire, fem pene rimi medarbeider damer, både norske og utenlandske, og skulle sjefe over.

    Det var av en eller annen grunn nesten bare pene unge damer som jobba de skiftene, så det var jo artig, det var alltid nok å gjøre på senvaktene på Rimi Bjørndal, og når det var masse pene damer som jobba der i tillegg, og som man måtte samarbeide med osv., så kjeda man seg i hvertfall ikke.

    Men samme det, det var kanskje litt utenfor tema osv.

    Jo, før den tida her, når jeg og Glenn, og Pia og Hildegunn og Rune, bodde på Ungbo der.

    Før militæret, når Per og Inger Lise, og hva hu som hang på MC-klubb puben het igjen.

    Og jeg bodde der.

    Og en som het Arild, som var typen til hu som hang på MC-klubben noen ganger, også hang veldig mye i leiligheten der.

    Det var vel høsten 91 da.

    Da jeg flytta inn der, høsten 91, så flytta det også inn ei pen dame fra vestlandet der.

    Veldig pen og fin og smekker dame.

    Lyst langt hår, pent ansikt, ca. 20-21 år vel, samme alder som meg.

    Hu flytta inn i naborommet til det rommet jeg hadde da, samme uke som jeg flytta inn da.

    Jeg husker ikke hva hu heter, men jeg mener jeg så hu på Peppes i Stortingsgata muligens, som servitør i kjellern der, tidlig på kvelden, på dimmefesten for militæret, før vi dro på et eller annet sted med ganske billig øl vel, i Akersgata, sommeren 93.

    Mulig der det het headache, eller noe, før.

    Men det kan ha vært en annen dame som ligna.

    Men samme det.

    Men hu, hu var sammen med en han karen, som skrøyt at han hadde slåss med en kar, og blitt skrevet om i avisa, når dem var ute i Strømmen, den forrige helgen.

    Og hu dama, hu fortalte meg, etter at hu hadde bodd der noen få måneder, at nå skulle hu flytte da.

    Så spurte jeg om hu skulle flytte sammen med han slåsskjempen, eller hva man skal kalle han.

    Jeg sa vel navnet hans da, som jeg har glemt nå.

    Men da bare så hu på meg, og fikk sånn ansiktsutrykk, at nei, det skulle hu i hvertfall ikke gjøre.

    På den måten, at hu ikke likte han fyren engang da.

    Som hu hadde vært sammen med, i så og så mange måneder.

    Og som jeg husker kom ut til stua, og satt seg ned, sammen med meg og Arild, som sikkert så på våre værste år, og proklamerte om hvor mange stillinger dem hadde hatt sex i, innpå naborommet mitt der.

    Mens hu dama, holdt seg inne på naborommet der da.

    Og hu dama var jo smellvakker, og jeg prata ikke så særlig mye med hu, for hu bodde ikke der så lenge, og det var masse andre folk i nærheten osv., som hadde bodd der lengre, og vel kjente seg mer hjemme der, og prata med hu da, før jeg prata, jeg ble jo ikke kjent med hu dama, på samme måten som med dem andre der.

    For dem andre satt jo ofte i sofaen der og så på våre værste år, på TV3, men det tror jeg nesten aldri hu pene vestlandsdama fra naborommet pleide å gjøre.

    Men samme det.

    Men, like før hu flytta da.

    Etter at jeg hadde, mer eller mindre, gått inn i en slags tilstand, fra å skulle holde min posisjon der, mot alle disse harry og ganske tøffe folka, og typene til de her damene som bodde der da.

    Dem andre som pleide å henge der, var jo eldre og mye kraftigere, og skikkelige rånete, som vi pleide å si på 80-tallet osv.

    Så jeg var mer eller mindre gått inn i en tilstand av en slags dvale, eller trukket meg inn i skjellet da, hvis jeg hadde vært en skillpadde f.eks.

    Jeg fant ikke på noe bedre eksempel.

    Så når hu pene vestlandsdama, dukka opp i stua der, siste dagen hu bodde der, eller noe, så sa hu noe sånt som, at hu skjønte hva jeg mente, når jeg klagde på de andre folka som bodde der.

    Jeg hadde vel klagd på at dem var litt sånn tøffe, røffe, den stilen der, eller hva man skal kalle det.

    Sånn at man måtte nesten være på vakt, mer eller mindre, synes jeg, hvis ikke så dreit dem deg ut, eller skulle ha deg til å sette TV-en din inn fra rommet til stua, og sånne ting da.

    Dem var ganske voksne, og ikke nerder, eller noe sånt da, men dem var vant til å gå på byen hver helg, og ha masse damer og sånn vel da.

    Jeg var vel mer vanlig, ikke sånn Juan, men ikke helt nerd heller da, jeg hadde jo gått handel og kontor, på markedsføringslinja, og bodd sammen med søstra mi og venninna hennes, mer eller mindre, noen måneder på Bergeråsen osv.

    Og et år sammen med bruttern og faren og stemora hans, på Furuset eller Høybråten der da.

    Så jeg var vel ikke helt nerd akkurat, jeg hadde jo vært mye på ferie i Brighton og London og Weymouth og Aaech, hos tanta vår i Sveits osv.

    Og i Jugoslavia noen år før, og bodd hos muttern, og var vant til å ha masse slektninger på både mors og farssida osv.

    Så jeg var vel ganske vant med folk, men de her folka var litt tøffe for meg, på den tida, jeg var vel nettopp fylt 21 eller noe da.

    Og det var vel greit en dag eller en uke.

    Men når det begynte å bli måneder og år osv., da begynte det å bli litt mye vel.

    Kameraten min Magne, hadde nesten fått meg inn i en leilighet på Grunerløkka, sammen med to unge damer fra der han jobba da.

    Det må vel ha vært Rimi W. Thr. gt.

    Men jeg kjente jo ikke de her damene, så det ble litt rart.

    Jeg dro dit sammen med Magne og Øystein da, en kveld, og da fikk vi pizza osv, og hun ene dama lurte på om jeg klarte å skille vasketøyet osv.

    Dem hadde vel felles vasking av tøy osv.

    Så hu spurte Magne om jeg klarte å skille tøyet når jeg vaska tøy osv.

    Jeg sa vel bare ja, selv om jeg skjønte vel egentlig ikke hva hu mente med å skille klesvask osv.

    Det kunne jeg ikke huske å ha hørt om før, men jeg bare sa ja, for jeg tenkte vel at det var det man skulle si da.

    Men men.

    Så vi lo av det etterpå, når vi kom ut, Magne begynte å herme etter hu, og si sånn, klarer han å skille tøy osv.

    Men samme det.

    Etter det, så tok jeg ikke det så alvorlig, ideen, å flytte inn der, like ved kirka på Grunerløkka der, med de to unge damene, som jeg ikke kjente.

    Men når jeg tenker på det nå, og hvordan det ble, å flytte inn på Ungbo på Ellingsrudåsen der, en måned eller to senere, var det vel, så er det vel ikke umulig at det hadde vært minst like artig å bo sammen med de jentene der.

    Men det er jo veldig rart å bo sammen med to damer i begynnelsen av tjueåra vel, når man er den alderen selv, og ikke kjenner dem.

    Så det ble det vel aldri noe mer snakk om osv.

    Og det hadde vel ikke vært noe artig å bodd der, også kom pluteslig sikkert begge damene, med masse typer hjem fra byen og det hele, og du bare bodde der aleine, som en slags idiot da.

    Det hadde vel vært litt for pinlig, så det var kanskje like greit å bo på Ellingsrudåsen alikevel da.

    Men hu vestlansdama da, hu sa det, siste kvelden hu bodde der da, at hu skjønte hva jeg mente, når jeg klagde på de folka på Ungbo der.

    Så hu prøvde å komme på bølgelengde osv. vel.

    Men jeg hadde vel allerede gått inn i en tilstand, og jeg synes vel ikke det var så artig at den eneste beboern jeg likte at bodde der, skulle flytte ut nesten med en gang da, så jeg bare så på hu, og sa vel ikke så særlig.

    Jeg viste vel ikke hva jeg skulle si, jeg bare tenkte sånn faen, hvordan skal de neste månedene, det neste halvåret, og det neste året bli.

    Omtrent på samme måte, som når Hildegunn og Pia sa da, at Rune kjæresten til Hildegunn, som var homo, altså ikke Hildegunn, men Rune, skulle flytte inn.

    At faen, hvordan skal de neste månedene, det neste halvåret, og det året bli nå.

    For det var jo sånt som var flaut det da.

    Alt med homoer og sånt var jo skikkelig flaut, det var jo tabu, på Bergeråsen og de stedene jeg vokste opp.

    Og jeg hadde egentlig vel aldri visst om noen som var homo før.

    Så det var sånn man var skikkelig flau for å si, at det bodde en homo i Ungbo-leiligheten ens osv.

    Det var ikke sånn man var så høy i hatten for innrømme.

    Det var bare sånn.

    Så da sank nok hjertet et par hakk i brystet, eller hva det heter.

    Da ble det plutselig ikke så kult å bo sammen med folk man kjente, som søstra si, og kul kamerat, og fin dame, Hildegunn da.

    Da ble det plutselig snudd litt mer eller mindre opp ned, på hvor kult det ville bli å bo i leiligheten der fremover.

    Særlig når man i tillegg opplevde hvordan det var å ha søstra si og Hildegunn, hengende over seg, og legge press på en, med en sånn litt anspent spørring fra Hildegunn.

    Og mer selvsikkert spørring fra søstra mi.

    På en sånn planlagt måte da.

    Og når man selv var helt var helt uforberedt, på at dem pluteselig skulle ha en homo der, som før var kjent som kjæresten til Hildegunn, og som fortsatt skulle være kjent som kjæresten til Hildegunn, men i tillegg skulle være kjent for å være homo, og også skulle ha den femte leiligheten på Ungbo-kollektivet der.

    Da var man pluteslig ikke så fornøyd lengre, med å ha fått seg fast jobb etterhvert etter militæret, og fått ut de harry folka fra leiligheten, og fått inn noen kule der, eller noen man trodde var kule i hvertfall, istedet.

    Da var man plutselig ikke så fornøyd med tilværelsen igjen.

    Da ble litt som sånn det var i starten på Ungbo der, med de, mer eller mindre, harry og rølpete folka, som man måtte litt på vakt mot hele tida, eller så dreit dem deg ut og skrøyt av alle damene sine, og mer eller mindre mobba deg da, hvis du ikke var på vakt liksom, og klar til å si noe, mer eller mindre, tøft eller spydig tilbake da.

    Men men, jeg tror jeg må ha noe fritidsproblemer her, som gidder å skrive alt det her.

    Det er vel ingen som synes det her er noe interessant uansett sikkert så.

    Men sånn er det vel, når man sitter og skriver brev og e-poster og debattforum-meldinger
    osv. hele tida, da blir det vel sånn at fingra løper litt av seg selv her etterhvert.

    Så da bare skriver man noe greier.

    Så det blir det sikkert artig å lese det etterpå da, og se hva man egentlig har skrevet osv.

    Men men, samme det.

    Nå gidder jeg i hvertfall ikke å skrive mer.

    Så får jeg se om jeg heller klarer å finne på noe annet å gjøre her.

    Så får jeg se om jeg klarer å gjøre det.

    Det er vel forhåpentligvis ikke helt umulig.

    Vi får se.

  • Message Board Postings, 36 milliarder grunner til at Orkla faller, 7/2. (In Norwegian).

    Råvarer 2
    cons
    07/02 06:42
    De siste månendene, så har vi hørt at Orkla har klaget over at råvare-prisene, til produktene deres, ventes å økes kraftig i tiden fremover. Da lurer jeg på om det kan være grunn til å lure på hvorfor råvarene har vært så billlige tidligere? Hvor har de hentet disse råvarene fra, og fra hvilke pattedyr? Hvorfor ble Pizza Grandiosa Original trukket tilbake fra Sverige?
    Anmeldinnlegg
    Råvarer.
    cons
    07/02 06:40
    Jeg synes det er grunn til å fokusere litt på kvaliteten på råvarene som blir brukt i Orklas produkter. F.eks. ville direktøren på Orklas Grandiosa fabrikk i Stranda, og Orklas Inf. Direktør, nødlig ut med opprinnelseslandene og annen info. om råvarene: www.dagbladet.no/nyheter/1997/12/28/48643.html

    http://e24.no/boers-og-finans/article2240923.ece