johncons

Stikkord: 80-tallet

  • Folk sier at jeg ikke har (mørkt) blondt hår. Men jeg mener at jeg har dette, så jeg har sendt en e-post til Lensmannen i Svelvik, om dette







    Gmail – Til politiet i Svelvik







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til politiet i Svelvik





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Sep 26, 2010 at 9:15 AM





    To:

    post.sondre.buskerud@politiet.no



    Hei,

    jeg bodde på Bergeråsen, fra 1979.
    Jeg skulle på språkreise, til Brighton, sommeren 1985, sommeren 1985 og da måtte jeg ha eget pass.
    Jeg var også med faren min, til Jugoslavia, sommeren 1980, så det er mulig jeg hadde eget pass da.

    Problemet er, at da spurte jeg faren min, når jeg skulle fylle ut pass-skjemaet, hvilken hårfarge jeg hadde.
    Og han sa at jeg hadde mørk-blondt hår.
    Men, nå så har jeg overhørt at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian', i Oslo, og ble forsøkt drept, i Larvik, i 2005, (av noe som kanskje var illuminati?).

    Så jeg er en flyktning, i England, men får ikke lov å være det, offisielt, siden jeg er fra Norge.
    Men jeg har gått litt 'berserk' innmellom, selv om jeg fikk 'S' i kristendom osv., når jeg bodde på Berger.

    Så jeg er egentlig en fredelig og sivilisert person.
    Men jeg ble tulla så fælt med på jobb, at jeg angrep et monument, utafor der jeg jobba, hvor jeg ble plaga mye da.
    Og da sa politiet at håret mitt ikke var blondt.

    Men jeg mener det skal være det, da jeg var ca. 4 år, så var håret mitt helt hvitt, husker jeg at kusina mi, Heidi Olsen sa, på 80-tallet vel, når hu så på et bilde, som stod hos farmora mi.

    Og folk sier hele tida, at håret mitt ikke er mørk blondt, på bloggen min osv.

    Og nå for tida, så står det ikke hårfarge i passene lengre, av en eller annen grunn.
    Kunne jeg være så snill å fått kopi, av passet mitt, som jeg fikk på 80-tallet, på Svelvik lensmannskontor?

    For der står det vel mørk blondt, mener jeg.
    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Mora mi lærte meg å pusse tenner, i kaldt vann vel. Men faren til Frode Kølner, han lærte meg seinere, å pusse tenna i varmt vann, mener jeg

    pusse tenner kaldt vann

    http://guru.sol.no/question/helse-sex-og-samliv/pusse-tennene-i-varmt-vann

    PS.

    Det her var etter at jeg hadde flytta til faren min, på Bergeråsen.

    Og etter at mora mi, Karen Ribsskog, hadde flytta til Stenseth Terrasse, utafor Drammen.

    Så det her var vel da, rundt 1980 eller 1981.

    Noe sånt.

    På den tida, så hendte det, at jeg dro på ferie, til min kamerat i Larvik, Frode Kølner.

    De hadde visst ringt faren min, og spurt om jeg skulle besøke dem, sommeren 1980, var det kanskje.

    Hvis ikke det var sommeren 1981.

    (For sommeren 1980, så var vi jo i Jugoslavia).

    Og da tror jeg at faren til Frode Kølner fulgte med på hvordan jeg pussa tenna.

    Eller at jeg pussa tenna, etter Frode Kølner da.

    Og da brukte dem varmt vann, til å pusse tenna i, husker jeg.

    Og da klagde jeg da.

    Og lurte på hvorfor dem ikke brukte kaldt vann.

    Men det var visst meninga, at man skulle bruke varmt vann, når man pussa tenna, skjønte jeg på faren til Frode Kølner.

    Men men.

    Men jeg hadde altså brukt kaldt vann, når jeg pussa tenna, før det her.

    Men etter den ferien, så hørte jeg på faren til Frode Kølner da, og brukte varmt vann for å pusse tenna da.

    Men nå så jeg plutselig det, på Dagbladet.no, som linket til artikkelen ovenfor.

    At man egentlig skal bruke kaldt vann, til tannpuss, for varmt vann, det får bakteriene til å trives.

    Det har ikke jeg tenkt på.

    Så da var det nok mora mi som hadde rett da.

    (Eller hvem det var igjen, som lærte meg å bruke kaldt vann, til tannpuss.

    Det kan kanskje ha vært Arne Thormod Thomassen og, søstera mi og meg sin stefar, på 70-tallet, i Larvik.

    Hvem vet).

    Kanskje det er derfor jeg har så gule tenner da?

    Fordi jeg har hørt på faren til Frode Kølner.

    Og har brukt varmt vann til tannpussen, i alle år.

    Kanskje bakteriene har stortrives i kjeften min da, sånn at jeg har fått veldig gule tenner, (må man vel si)?

    Er det dette som har foregått.

    Har Frode Kølner gule tenner forresten.

    Hm.

    Det skal jeg ikke påstå at jeg husker.

    For han har jeg vel knapt møtt, siden 80-tallet.

    Det var en gutt, som gikk i parallellklassen min, det halvannet året, som jeg bodde hos mora mi, i Jegersborggate, i Larvik Sentrum.

    Men jeg var mye ute og sykla da, og spilte fotball osv.

    Og ble kjent med alle ungene rundt der da.

    Jarle f.eks., lillebroren til Sølvi i klassen min, (og som jeg lurer litt på om er eskimoer, eller noe?).

    Hvem vet.

    Jeg tror det var han Jarle som introduserte meg for han Frode Kølner, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Kølner var kanskje en litt snobbete gutt.

    Det er mulig.

    Mora mi, Karen Ribsskog, sa, litt ut på 80-tallet, at Frode Kølner så ut, ‘som en stor baby’.

    Men en blå t-skjorte vel.

    Det var vel fordi at mora hans var flink til å lage mat, tror jeg, så Kølner hadde litt sånn hvalpefett da, som det vel heter, som guttunge.

    Men men.

    Mora hans var fra Sørlandet, og hadde også litt sånn ‘hvalpefett’ vel.

    Eller dobbelthake, heter det vel, når man er oppi 40-åra, eller hva hu var.

    Begge foreldra hans hadde mørkt hår, (sånn som jeg husker det).

    Faren jobba i e-verket, i Larvik Sentrum da.

    Mora var husmor da.

    Og de var veldig nøye på det.

    At når jeg var der i sommerferien.

    Så var mora, nede på Sørlandet da.

    Så det var bare oss tre ‘gutta’.

    Frode Kølner sa at faren hans var så barnslig, så han var nesten en av oss han og.

    Men for å være rettferdig, så var han vel ikke det egentlig.

    Han kunne være alvorlig, og prate med mørk stemme.

    Han kunne kanskje minne litt om Per Christian Foss.

    Bare i heterofil utgave da.

    Så sånn var det.

    Og mora, hvem minna hu om.

    Hm.

    Hvis man forestiller seg hun håndballspilleren, som de tulla med i åpen post.

    Hva heter hu da.

    Hm.

    Tonje Larsen ja.

    Hvis man forestiller seg henne, som 35-40 årig, og med mørkt hår.

    Da får man mora til Frode Kølner, vil jeg si.

    Og får å få Frode Kølner da.

    Så må man tenke seg en blanding, av Tonje Larsen, med mørkt hår.

    Og Per Christian Foss, (i heterofil utgave).

    Og da får man Frode Kølner, mener jeg.

    (For å tulle litt).

    Så jeg tror ikke at Frode Kølner, er adoptert, for å si det sånn.

    Jeg mener det, at man kan se det, at han er sønn av foreldrene sine, vil jeg si.

    Men men.

    Det var bare noe jeg kom på, når jeg så den artikkelen om tannpuss det her.

    Så jeg skal se om jeg klarer å finne på noe annet å skrive om.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jo, det var noe jeg begynte å fortelle.

    Og det var at den sommeren, (som jeg lurer på om nok var sommeren 1980, kanskje etter at vi hadde vært i Jugoslavia).

    Så var vi på hytta deres, i Brunlanes, i en uke kanskje.

    Men vi var også i huset dere, i Trygves gate, i Larvik, i kanskje en uke, eller noe.

    (Hvis jeg husker riktig).

    Og da, så lagde dem ikke middag.

    Det var bare mora deres, som fikk lov å lage middag.

    Jeg prøvde meg, på å kjøpe en ferdigpizza, på supermarkedet Thorfinns, (som nå er Rimi vel), i Larvik Sentrum.

    Men den var det ingen av oss som skjønte hvordan man skulle lage, i ovnen deres.

    For jeg var uvant med den ovnen.

    Og faren til Frode Kølner, han ville ikke prøve engang.

    Så sånn var det.

    Så jeg klarte å steike pizza, husker jeg, på Bergeråsen, hvor jeg bodde aleine.

    Men da jeg skulle prøve det, hos Frode Kølner og dem da, da gjorde jeg et eller annet gæernt da.

    For den ovnen var kanskje litt forskjellig fra den vi, (eller jeg), hadde, på Bergeråsen.

    Men det var også sånn, at jeg ble litt stressa.

    For de andre, de ville ikke hjelpe.

    Og de virra litt rundt og sånn da, og tiska, eller klagde litt kanskje, når jeg skulle steike pizza.

    Så jeg fikk liksom litt sånn press mot meg, når jeg skulle steike pizza.

    Og da ble jeg kanskje varm i hue, av presset/motviljen, til Frode Kølner og faren.

    Så da klarte jeg ikke å holde meg kald.

    Og derfor mislyktes jeg, med pizzasteikingen da, vil jeg si.

    Så det likte jeg ikke, husker jeg, å steike ferdigpizza hos dem.

    (Når mora ikke var der, ihvertfall).

    For da begynte bare Frode Kølner og faren, å klage osv. da.

    Så det var ikke noe hyggelig, syntes jeg.

    Men men.

    Samme det.

    Så det gikk i brødskiver da, i to uker, eller noe, som jeg var der, enten sommeren 1980, eller 1981.

    Det var en sommer det var veldig fint vær, husker jeg.

    Jeg var også på den hytta, sammen med Frode Kølner, seinere, ut på 80-tallet, var det vel.

    Men ikke så mye.

    Det er mulig jeg var der to somre og, på begynnelsen av 80-tallet.

    Men det tror jeg ikke egentlig.

    For noe skjærte seg, da jeg var på besøk hos dem, 17. mai helga, 1981.

    For jeg syntes at 17. mai var mye artigere i Larvik, enn på Berger, for det var mye bedre 17. mai-program i Larvik, (naturlig nok).

    (Det bodde jo mange fler mennesker, i Larvik, enn på Berger.

    Men men).

    Så det er mulig at de på Berger skole, ble litt sure på meg, for da fikk jeg vel en dag ekstra fri, for å dra ned til Larvik.

    Og da ble jeg med Frode Kølner, på Torstrand skole.

    Og han gikk i parallell-klassen min.

    Så da spurte han, om jeg skulle være med den gamle klassen min, den dagen.

    (Som sikkert var 16. mai da).

    Og da gjorde jeg det.

    Så jeg var en dag med den gamle klassen min da, ca. et og et halvt år, etter at jeg hadde flytta til faren min da.

    Og da var det at han Kai, tulla og fjolla så mye, husker jeg.

    Så frøken ble vel litt sur på meg, tror jeg.

    For da begynte jeg og fjolle og da.

    Og sa at noe jeg tegna på tavla var Kai da.

    Og da sa frøken at det ikke var lov å erte.

    Men han Kai, han tulla så mye da.

    Så jeg måtte liksom tulle litt jeg og.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Mer da.

    Jo, og da hadde Frode Kølner, ‘hypa’ opp vannballonger.

    At det var så morsomt.

    Å fylle ballonger med vann, og kaste de.

    Det var enten det året, eller et tidligere år, at han hadde hypet det.

    Så jeg og Frode Kølner, vi fylte opp ballonger med vann da.

    Og jeg sov alene, i 2. etasje der.

    (Det samme rommet, hvor jeg og Kjetil Holshagen, fra Drammen/Bergeråsen/Sande, overnatta, en gang vi dro på Danmarkstur, med Petter Wessel, som tenåringer.

    Og da dro Frode Kølner oss med på Hansemann, (hvor mora mi og Arne Thommassen møttes, i 1974 vel, over ti år tidligere da), for å spise pizza.

    Noe som faren hans anbefalte da, eller ‘pusha’ han til å gjøre.

    Noe sånt.

    Jeg spurte Frode Kølner, om hvorfor han dro oss med dit.

    (For det var ganske dyrt der).

    Fordi det var så god pizza, sa Frode Kølner da.

    Og tomat-saus.

    Men vi hadde ikke bedt om å dra dit.

    Vi hadde vel forestilt oss en litt billigere middag, sånn at vi hadde hatt mer penger å bruke i Danmark kanskje.

    Men men, vi hadde fortsatt penger til dansketuren, sånn som jeg husker det.

    For jeg fikk ofte mye penger, av faren min, på den tiden.

    Rett skal være rett.

    Men men.

    Men da, var det noen unger i Larvik.

    (De som holdt med Arsenal, og bodde på andre sida av Larvik Sykehus igjen, fra Trygves gate.

    Han yngste av dem mener jeg.

    Og kanskje en til).

    Som blåste erter, på vinduet mitt, om morgenen da.

    For å vekke meg.

    (Så dette tror jeg Frode Kølner må ha vært med på, siden de visste hvor jeg lå).

    Så jeg kasta da vannballonger, etter dem, fra det rommet i 2. etasje der.

    Og da fikk jo faren til Frode Kølner klage da.

    Eller hvordan det var.

    Han ble sur ihvertfall.

    Siden det lå sprekte ballonger, og flekker etter vann da, (som sakte fordampet bort), på fortauet, i den gata, som går fra enden av Trygves gate, og ned til Jegersborggate da, hvor jeg og mora mi osv., bodde, tidligere på 80-tallet.

    Og dette var midt i Larvik Sentrum, må man nok si, (like ved Sykehuset, men kanskje 5-6-7 kvartaler unna Torget, så det kunne vært enda mer sentralt.

    Men det var liksom i sentrum da.

    Samtidig med at det ikke var i noen hovedgater, som Nansetgata, f.eks.

    Så det var roligere enn i f.eks. Nansetgata, eller rundt Torget da.

    Så det var veldig sentralt, men samtidig ikke stressende å bo der da.

    Må man vel si.

    Så det var et ganske fint sted å bo, sånn beliggenhetsmessig.

    Selv om kanskje noen av de folka som bodde der, (som ‘Tin-Tin’ og Willy og Laila og Jarle, og også Frode Kølner da vel), kanskje var litt vel lure?

    Hvem vet.

    De var ikke så lett å skjønne seg på alltid, vil jeg si, for meg, som var en ganske stille gutt vel, som hadde bodd på en hytte ute i Brunlanes og på Østre Halsen, (en drabantby, må man vel si), før det her.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Og det som var spesielt, med det Hansemann-stedet, i Larvik.

    Hvor mora mi møtte Arne Thomassen, i 1974.

    Og hvor jeg og Frode Kølner og Kjetil Holshagen, spiste pizza, i 1985 eller 1986, eller noe.

    Det var, at da jeg og mine kamerater fra Bergeråsen, Petter og Christian Grønli, var på besøk, hos mora mi Larvik.

    (Jeg tror det her må ha vært sommeren 1980).

    Så på fredagen, så hadde mora mi vært på byen da, tror jeg.

    Hvis det ikke var helga før.

    (Arne Thomassen bodde kanskje i Oslo, på den her tida.

    Hva vet jeg.

    Dem var sammen og så var dem ikke sammen, tror jeg, litt i perioder.

    Arne Thomassen jobba også mye i Oslo, i perioder.

    Men men).

    Og da, på lørdagen, var det vel.

    Så sendte mora mi meg og Petter og Christian Grønli, opp til utestedet Hansemann, opp mot Bøkeskogen der.

    For å hente veska hennes(!)

    Som hu hadde glemt igjen(!), dagen før.

    Så det var spesielt, syntes jeg.

    Vi måtte prate med noen barske mannfolk der da.

    Som kanskje var dørvakter, eller noe, når de hadde åpent.

    (Dette her var midt på dagen, og dette var som en nattklubb på den tida.

    Jeg tror ikke de hadde pizzarestaurant der, i 1980, da var det nok mer som en nattklubb eller diskotek, kanskje.

    Men men).

    Så fikk jeg veska til mora mi da, og gikk til mora mi med den.

    Så det var ikke sånn, at jeg ikke kunne gjøre ting for mora mi.

    Sånn som å gå i butikker, for mora mi, det gjorde jeg gjerne.

    Men en gang, så satt hu meg, til å passe på Axel.

    Og det skjønte jeg ikke hva hu mente med.

    For jeg var bare 9-10 år, og skjønte ikke hva man skulle gjøre da liksom.

    Det var vel bare å passe på at ingen stjal han, kanskje.

    (Hvis noen ville ha hatt en 1-2 år gammel Axel da.

    Hva vet jeg).

    Så Axel lå i en sånn barnevogn, våren/sommeren 1980, må det her ha vært.

    Når han var over 1,5 år gammel.

    Så han skulle kanskje ha hatt en sånn annen slags vogn da.

    Hva vet jeg.

    Og de flytta så til Stenseth Terrasse, utafor Drammen, før jul, 1980, mener jeg.

    Og da mener jeg, at Axel lærte å gå.

    Så Axel var vel over to år, da han lærte å gå.

    Så det var vel kanskje litt treigt?

    Uten at jeg er ekspert på det.

    Men jeg mener det, at da vi flytta med mora vår, til Vestmarka, i Larvik, høsten 1973, jeg og mora vår, og søstera mi, Pia.

    Da mener jeg at hu kunne gå allerede.

    Og hu var jo ikke fylt to år, høsten 1973.

    Så søstera mi kunne gå, før hu fylte to år, mener jeg ganske klart å huske.

    For vi gikk jo rundt der, i og utafor huset, som mora vår leide, i Vestmarka, husker jeg.

    Mens Axel, han lå i barnevogna, når han var på samme alder da.

    Og lærte ikke å gå før han var over to år da.

    Når jeg selv lærte å gå, det veit jeg ikke.

    Men bestemor Ingeborg sa alltid, at onkel Martin bandt et skjerf rundt meg, og lærte meg å gå.

    Så det hørtes kanskje ikke så bra ut.

    Kanskje det er derfor jeg fortsatt går i ‘passgang’, eller hva det var, som de kalte det, i militæret.

    For de befala, i militæret, de ropte alltid til meg, under marsjering.

    ‘Armsving, Ribsskog’.

    Det var nesten som jeg hadde bytta navn til Armsving, på det værste.

    Men det kan også ha vært fordi at de ville kødde med meg.

    For jeg syntes at det kunne virke som, innmellom ihvertfall, at befalet og offiserene der, kunne ha et horn i siden til meg, av en eller annen grunn.

    Kanskje det var fordi, at jeg gjorde det så bra på IQ-testene, til militæret?

    Som vi såvidt fikk se en gang, under noe vaksinasjons-greier, eller noe.

    Jeg mener at vi pa lag 2, så litt på det, og jeg viste dem det, at jeg var klart smartere, enn f.eks. Schellum.

    Jeg var vel den som fikk best resultater på IQ-testene, av de få skjemaene jeg såvidt blingsa på, over dem som var på lag 2 da.

    Så jeg var nok smartest på lag 2.

    (Hvis ikke dem andre ga faen på prøvene da.

    Hvem vet).

    Kanskje jeg var smartest i hele leier’n?

    Og hadde fått best resultat, på IQ-testene, av alle offiserer og soldater, tenker jeg nå.

    Det var ihvertfall høy score, husker jeg, på en del av de testene.

    Men det er mulig jeg overdriver.

    Men hva kan dette ha kommet av.

    Jeg vet ikke.

    Men det virka ihvertfall sånn for meg, som at befalet der, tulla ekstra med meg da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Og den helga, sommeren 1980 vel, som Petter og Christian Grønli, var med meg, ned til mora mi, i Larvik.

    Så skulle vi gå tur, til Bøkeskogen, med mora mi da, på lørdagen da.

    Og da, så så jeg plutselig, på Petter og Christian, at de ikke likte hvordan mora mi gikk.

    For hu vrikka så mye på rumpa da, sa dem.

    Så de kritiserte skikkelig da, og var skuffa og forbanna over mora mi.

    Dette her var jo sommeren 1980, mener jeg.

    Og det var en av de sjeldne gangene, som faren min kjørte ned dit.

    (Vanligvis måtte jeg ta buss og tog.

    Men men).

    Så det var sommeren jeg fylte 10 år da.

    Og Petter var et år eldre, og Christian et år yngre ca. en meg.

    Petter gikk i klassen over meg, og Christian gikk i klassen under meg.

    Jeg tror at Pia gikk sammen med oss og da.

    Men Arne Thormod Thomassen, var kanskje å jobba i Oslo, eller noe.

    Jeg lot meg ikke merke med, at mora mi vrikka så mye på rumpa.

    Eller jeg la kanskje merke til det.

    Men jeg bare tenkte kanskje, at det var sånn damer gikk.

    Jeg tenkte ikke sånn, at det var noe galt i å gå sånn.

    Men det skjønte Petter og Christian da.

    Så de prata sammen da, om det her, mens jeg også stod der da, og var litt med i praten da kanskje.

    På den veien som går langs Bøkeskogen der, en asfaltvei.

    Så sånn var det.

    Så om mora mi alltid gikk sånn.

    Eller om hu flørta med Petter og Christian?

    Hva vet jeg.

    En gang, den helgen som Bucks Fizz, vant Melodi Grand Prix.

    Så var jeg også på helgebesøk hos mora mi da.

    Og da bodde Arne Thomassen der.

    Og satt og dampa rullings i stua da, og leste trav-programmet sikkert.

    (Det var altså 2-3-4 år seinere kanskje).

    Og da satt plutselig mora mi seg, oppå fanget mitt.

    (Jeg satt i en lenestol).

    Og begynte å vrikke på rumpa.

    Så om hu var pedofil, (for jeg husker at hu hadde romanser eller affærer med unge tenåringsgutter osv., etter at hu flytta fra faren min, og flytta ned til Larvik).

    Eller om hu bare skulle gjøre meg kåt.

    Sånn for at jeg skulle miste kontrollen, eller noe?

    Laila, som var et eller to år eldre enn meg.

    Ei ‘bølle-jente’, fra Larvik.

    Hu ble sluppet inn av søstera mi, en gang jeg var der, som 10-åring, kanskje da.

    Når jeg var på rommet til mora mi, siden det var radio der, kanskje.

    Og plutselig angrep hu meg, på senga til mora mi, og stappa hånda si ned i buksa mi, og begynte å kile meg fælt på tissen.

    Og lenge og.

    Så jeg reiv av henne masse hår, for å få henne til å slutte.

    Så om mora mi var i noe nettverk.

    Det tror jeg nok.

    Og at søstera mi nok må ha sluppet inn hu Laila da.

    Med vilje.

    Og at denne ’tissefant’-kilinga, til hu Laila, på meg, den var nok var planlagt.

    Så dem var kanskje illuminister da.

    Hva vet jeg.

    Noe var det nok ihvertfall.

    Så sånn var nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Siden jeg mistenker at jeg blir forfulgt av noen religiøse fanatikere, så tar jeg med mer, om min religion. Jeg er ikke religiøs, i det hele tatt

    berger kirke konfirmert

    http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Berger_kirke.jpg

    PS.

    Bildet ovenfor, er av Berger kirke, (i Svelvik kommune), hvor jeg ble konfirmert, våren 1985.

    Berger er på landsbygda nesten, må man vel si.

    Det er ikke sånn, at det er sammenhengende byområde, helt til Drammen, eller Oslo, for eksempel.

    Så jeg har vokst opp mye på landet, for jeg ble også døpt i Svelvik kommune, (da i Svelvik kirke, og ikke i Berger kirke, av en eller annen grunn, i 1971, var det vel).

    I mellomtiden, mellom at jeg ble døpt og konfirmert, i Svelvik kommune, så bodde jeg i seks år i Larvik, fra jeg var tre år til jeg var ni år.

    For mora mi flytta fra faren min, av en eller annen grunn.

    Noe jeg ikke likte, for jeg trivdes tålelig bra, på Bergeråsen, vil jeg si, som tre-åring.

    Så jeg tilga vel aldri mora mi det, at vi måtte flytte fra Berger.

    Men men.

    Men vi flytta til landsbygda da og, til Vestmarka, utafor Larvik.

    Hvor det var en bondegård like ved.

    Og den første personen, som jeg traff på egenhånd, i livet, det var ei budeie, eller bondekone.

    Jeg gikk en tur, før mora mi og søstera mi stod opp.

    Og gikk inn på et stort fjøs, eller en låve.

    Og der var hu bondekona da.

    Det var vel sommeren jeg fylte tre år, det her kanskje.

    Noe sånt.

    Og hu måka møkk, nedi en møkkakjeller, etterhvert da.

    Og jeg måpte nok veldig.

    Og spurte om det her var ‘bæsj’ da.

    Noe hu budeia kunne bekrefte da.

    Så dit gikk jeg ikke igjen, må jeg innrømme.

    For det var ikke noe jeg kjente til fra hverken Bergeråsen, (eller andre steder), å dytte bæsj ned i et hull i gulvet.

    Det var noe helt nytt for meg.

    Men men.

    Så ble mora mi sammen med Arne Thormod Thomassen, som hu traff på byen i Larvik, på et utested som het Hansemann, som ikke var så utrolig langt fra der vi bodde, selv om vi bodde litt inn i marka da, så var det kanskje en halvtime å gå(?)

    Noe sånt.

    Og han var veldig streng, å ha som stefar, han Arne Thomassen.

    Så han aksepterte aldri egentlig jeg.

    Men jeg syntes at faren min var grei da, for han var ikke så streng.

    Så til slutt, så sa mora mi, i 1979, at jeg skulle flytte til faren min.

    Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg var den beste i klassen, både på Østre Halsen skole, i første klasse, og på Torstrand skole, i Larvik, i andre klasse, vil jeg si.

    (Ihvertfall en av de beste).

    Og leksene gikk unna på null komma niks, husker jeg.

    Men men.

    Men det visste/skjønte kanskje ikke mora mi.

    Hva vet jeg.

    Eller kanskje hu ble misunnelig?

    Hvem vet.

    Men jeg var veldig glad, for å komme unna de strenge foreldrene jeg hadde i Larvik.

    Selv om jeg ble veldig lei meg igjen, da faren min flytta ned til Haldis Humblen, på Bergeråsen, noen måneder etter at jeg hadde flytta dit.

    Dette vet jeg heller ikke hvorfor skjedde.

    Men jeg hadde farmora mi, på Sand, like ved, hvor jeg spiste middag hver dag osv.

    Så det gikk på et vis da, selv om det var rart for meg, som ni-åring, å være alene hver kveld og hver natt.

    Men men.

    På Berger, så er det veldig fint.

    Det ligger like ved Drammensfjorden, og det er nesten fantastisk fint, å ha båt der om sommeren, og kjøre rundt på fjorden i sola, og kanskje spise noe god mat, i Holmsbu eller på Rødtangen, eller sole seg på et svaberg, og kanskje ta seg en øl, e.l.

    Det savna jeg hvert år jeg bodde i Oslo, båtlivet på Berger.

    Men båten til Haldis ble ødelagt i den kjente, kraftige høststormen, i 1986, var det vel.

    Da Oslo Sentrum også ble oversvømmet, nede ved rådhuset vel.

    Men men.

    Det er også mye skog, på Berger, som man kan se litt av, på bildet av kirka.

    Og det er også fjell, og en innsjø, hvor man også kan bade faktisk, (selv om det er mer oppdrift i fjorden, pga. saltvannet, og i fjorden er det også morsommere å bade, synes jeg, pga. bølgene), som heter Blindvann.

    Men men.

    Så jeg er veldig typisk norsk.

    Jeg har bodd på typisk norske steder, som Berger da, Vestmarka utafor Larvik, Brunlanes utafor Larvik, og på Østre Halsen, i gamle Tjølling kommune, ved Larvik.

    Og vi hadde ingen muslimer, i noen av klassene jeg gikk i.

    Fra første klasse, til jeg var russ i Drammen, 12 år seinere.

    Kun hvite, norske folk.

    Unntatt Jeanette, fra Svelvik, som var adoptert, tror jeg, (som gikk i klassen min på ungdomsskolen).

    Men men.

    Så jeg er veldig norsk.

    Jeg ble konfirmert.

    Men som jeg skrev til Svelvik menighet, i går.

    Så var det for pengenes skyld.

    Og fordi de andre gutta i klassen, fortalte om det, at hvis man ble konfirmert, så fikk man mye penger.

    Så jeg heiv meg på det.

    Men jeg har egentlig aldri vært religiøs.

    Jeg har hørt på faren min, som sa at det ikke fantes noe gud.

    Jeg ba fadervår, som 3-4 åring, når mora mi ba meg om det.

    Men jeg tok det ikke så alvorlig da.

    Jeg har aldri trodd så særlig at det finnes noen gud akkurat.

    Jeg tror mer på vitenskapen og evolusjonsteorien, til Darwin.

    Så sånn er det.

    Så jeg er nok ateist, som det heter.

    Og jeg tror at religion står for veldig mye, av all faenskapen, i verden.

    Jeg var på søndagsskole, og sånn, i Larvik, noen ganger, før jeg flytta til Berger, som 9-åring.

    Men det var ikke noe jeg tok høytidelig.

    Det var mora mi som først begynte å sende meg og søstera mi på det.

    Så det var liksom mora mi sitt opplegg det.

    Og ikke mitt.

    Jeg følte at jeg hadde mer til felles med min fars familie da, på Berger og Sand.

    Så sånn var det.

    Så jeg er altså ikke religiøs, i det hele tatt.

    Så alle religiøse fanatikere, som forfølger meg, eller andre, de ønsker jeg dit pepper’n gror, for å si det sånn.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Noen lurer kanskje på, hvordan jeg kunne klare å komme meg ut, og gå tur, som tre-åring, uten at mora mi merka det.

    Da vi bodde på Vestmarka.

    Og det var fordi, at mora vår, hadde soverom, oppe i andre etasje.

    Men jeg og søstera mi, vi sov på samme soverom, innerst i huset, forbi to stuer, i første etasje.

    Og det var noen sånne senger, som stod der fra før, tror jeg.

    Med høye gitter rundt.

    I tre da.

    Så den eneste måten, omtrent, å komme seg ut av de sengene.

    Når man våknet om morgenen.

    Det var å ta madrassen til opp og til side, og ta vekk sengebunn-plankene litt.

    Da kunne man krype under senga og ut i det fri da.

    Og det forklarte jeg også til søstera mi, Pia, hvordan hu kunne gjøre det.

    For det var så kjedelig å bare ligge i de sengene, og venta på at mora vår skulle hjelpe oss ut da.

    Det er mulig at jeg klarte å klatre over det gitteret og.

    Det er mulig.

    Jeg husker ikke helt.

    Men det var ikke så enkelt, ihvertfall, husker jeg.

    Men men.

    Og dette stedet mora vår leide.

    Som var et lite hus, ute på landet, i Vestmarka, ved Larvik da.

    Det var jo helt ukjent for oss, både stedet og huset.

    Og i begynnelsen så var det ganske greit å bo der.

    For mora vår, hu var ganske streng.

    Men hu hadde ikke så god kontroll da, på meg og søstera mi, når vi hadde rom, i etasjen under.

    Så vi kunne gå på oppdagelsesreise da, rundt i det huset, før mora vår våkna.

    Jeg var nesten aldri oppe i andre etasje der, mener jeg å huske.

    Jeg var i første etasje, eller så gikk jeg ut.

    Mener jeg å huske.

    (Men jeg husker ikke hvor doen og badet var der.

    Men jeg tror jeg hadde en sånn vane, å si fra til mora mi, om at jeg måtte på do.

    Helt til jeg ble nærmere fire år, tror jeg.

    Og fikk kjeft av mora mi, en gang jeg sa det, mens ei venninne av henne var på besøk, da vi bodde på det neste stedet, etter Vestmarka, nemlig i Storgata på Østre Halsen, i et hus Arne Thomassen eide, tror jeg.

    Eller om vi leide det).

    Men men.

    En av de første dagene der vel.

    Så fant jeg og søstera mi, en død mus, (eller om det var rotte).

    Den var ikke død, men den var halvdød da, av noe rottegift, eller noe vel.

    Så jeg syntes at dette var noe jeg måtte prate med mora mi om da.

    Dette var da jeg var tre år cirka vel, og søstera mi snart to år kanskje.

    Jeg kan sjekke opp når vi flytta dit.

    Så gikk jeg opp med den rotta da, (eller om det var en mus), som jeg bar etter halen, opp til mora mi, som ikke hadde stått opp enda.

    Hu hadde rom til venstre, eller rett fram, opp trappa, mener jeg.

    Men men.

    Og jeg ga hu musa da.

    Eller om det var rotta.

    Men da begynte hu bare å skrike.

    Og så kasta hu rotta, eller musa, ut vinduet, fra andre etasje.

    Så da syntes jeg og søstera mi synd på den her musa eller rotta da.

    Vi gikk vel ut og så etter den, om vi fant den, mener jeg å huske.

    Jeg lurer på om vi fant den død.

    Det er mulig.

    Så det var litt trist, husker jeg.

    Og vi var vel ikke sikre på det, om mora vår hadde gjort det riktig.

    Men men.

    Vi må ha bodd der en del måneder, før mora vår traff Arne Thormod Thomassen.

    For jeg husker en jul der, hvor det bare var meg og mora mi og søstera mi.

    Og da satt vi ut grøt til nissen der.

    Ved et slags skjul vel.

    Men jeg å huske.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her står det at vi bodde, i Granum, i Rømminga.

    Men jeg husker det som at vi bodde, på et sted som het Vestmarka.

    Så hva det med Granum, og Rømminga, er, det vet jeg ikke.

    Men men.

    Men vi flytta ihvertfall dit, i oktober 1973, så jeg.

    Så det var nok om høsten, i 1973, at jeg traff hu budeia der da.

    Og det var nok jula 1973, at vi satt ut grøt til nissen der, den jula som det bare var meg og søstera mi og mora mi, som bodde der.

    Men så ble nok da mora mi sammen med Arne Thomassen da, rundt nyttår 1974, kanskje.

    Og vi flytta til et større hus da, i Storgata, på Østre Halsen, i mars 1974 da.

    Så det var bare ca. et halvt år, som vi bodde der på Vestmarka da.

    Men jeg husker at vi hadde noen barnepiker der, osv., som vi var på besøk hos også, mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Og jeg holdt på å bli overkjørt av brøytebilen, en gang, som vi hadde vært hos faren vår.

    Antagelig jula 1973 da.

    Så var det mye snø da, så faren vår kunne ikke kjøre opp til huset.

    Så han parkerte nede på en større vei.

    Og bar først søstera mi opp til mora mi da.

    Så måtte jeg stå og vente, ved bilen, for det sa faren min.

    (Altså han ba meg ikke vente inni bilen, men utafor).

    Og så kom brøytebilen da, husker jeg.

    Og jeg visste ikke helt, hva jeg skulle gjøre.

    Men jeg så at brøytebilen kom nærmere og nærmere da.

    Og at snøen ble brøyta over autovernet da.

    Så han hadde kanskje ikke så bra sikt.

    Og hadde retning rett mot meg, som var plasert foran bilen da.

    Men det gikk bra, av en eller annen grunn.

    Jeg husker ikke om det var fordi at brøytebilen så meg, og sakka farten.

    Eller hva det var.

    Jeg fulgte litt med på brøytebilen, så den kom ikke så utrolig nærme.

    For faren min, som observerte situasjonen litt vel(?)

    Han kom og tok meg vekk da.

    Og bar meg opp til mora mi.

    For det var så mye snø.

    Men men.

    Men jeg ble nok litt traumatisert, av det med brøytebilen.

    Faren min unnskyldte seg også, ovenfor mora mi, om dette med brøytebilen, i en litt sånn uskyldig tone da, som han noen gang har.

    Som kanskje er litt tilgjort(?)

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    storgata tjølling

  • Her kan man se at jeg ikke tuller, men at jeg faktisk var konfirmant, i Berger kirke, i 1985, (og under mitt formelle navn, siden 1976, Erik Ribsskog)







    Gmail – Attest for konfirmasjon mm.







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Attest for konfirmasjon mm.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Sep 22, 2010 at 8:58 AM





    To:

    Bodil Haukaråsen <bodil.haukaraasen@svelvik.kirken.no>



    Hei,

    ok, det var kjempefint!
    Tusen takk for hjelp!
    Det var mest fordi at de andre gutta i klassen, fortalte om at man fikk mye penger og gaver osv., hvis man konfirmerte seg.

    Og nesten alle i klassen skulle det så.
    Jeg var så glad i penger, (og er vel kanskje det fortsatt), så da ville jeg gjerne konfirmeres da, når jeg hørte hvor mye penger, som de eldre brødrene, til noen av gutta i klassen fikk i konfirmasjon osv. da.

    Men men.
    Så jeg var kanskje litt sleip.
    Men det var liksom sånn alle gjorde det der da, å konfirmere seg, mener jeg.
    Nesten alle, ihvertfall.
    For jeg var ikke kristen, selv om jeg fikk 'S' i Kristendom, osv.

    Jeg var vel bare sånn, at jeg hadde litt klisterhjerne kanskje.
    Også sendte mora vår, Karen Ribsskog, meg og søstera mi, på søndagsskole, noen ganger, mens vi bodde nede i Østre Halsen og Larvik, etter at mora vår, tok med meg og søstera mi, og flytta fra faren min, på Bergeråsen, i 1973, var det vel.

    Men men.
    Nå skal jeg slutte å skrive så mye rundt grøten her.
    Eller hva man skal si.
    Tusen takk for hjelp ihvertfall, må jeg si, og fortsatt god helg etterhvert, heter det kanskje.

    Selv om dere kanskje jobber på søndager.
    Bare tuller.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/9/22 Bodil Haukaråsen <bodil.haukaraasen@svelvik.kirken.no>

    Jeg kan bekrefte at Erik Ribsskog er innført som konfirmant

    11/85 i Berger kirke i kirkeprotokollen. Det er ikke mulig å gi deg en kopi, så

    du må ta dette som en attest.

    Med vennlig

    hilsen

    Bodil Haukaråsen

    Kirkeverge Svelvik menighet





    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 22. september 2010 09:38

    Til: Bodil Haukaråsen

    Emne: Re: Attest for konfirmasjon mm.

    Hei,

    okey, men står det ikke i kirkeboka da?

    Kan dere ikke bare sjekke hva det står i kirkeboka tenkte jeg, for jeg har sett

    i sånne digitale kirkebøker på nettet, og vet at konfirmanter, i kirkesognet,

    blir skrevet opp i de bøkene.

    Men jeg kalte meg nok Erik Olsen, på den tida der, (i 1985), for farfaren min,

    Øivind Olsen, han ville at jeg skulle hete Olsen.

    Det sa han i et slags familieråd vi hadde, i en pause i arbeidet, for faren min

    og onkelen min og farfaren min da.

    Men faren min glemte å skifte navn, på meg, (som da var ni

    år), i Folkeregisteret.

    Så der het jeg Ribsskog da.

    Men på skolen, så kalte jeg meg Erik Olsen.

    Og jeg var ganske bestemt ofte, i tonen, som barn, for jeg

    var vant til at foreldrene mine, behandlet meg urettferdig.

    Så jeg var vant til å si fra litt, til voksne folk.

    For foreldrene mine var urettferdige ofte, vil jeg si, og

    også uansvarlige da.

    Men men.

    Så hadde satt pris på om dere kunne sende en kopi av kirkeboka om dette.

    For det vet jeg at dere skal ha liggende, så ikke prøv å lur meg. 🙂

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/9/22 Bodil Haukaråsen <bodil.haukaraasen@svelvik.kirken.no>

    Hei igjen,

    Det er dessverre ikke noen attest for

    konfirmasjon, kun for dåp som du har fått tilsendt før.

    Dine andre spørsmål, vet vi ikke noe om

    og kan derfor vi ikke svare på det.

    Med vennlig

    hilsen

    Bodil Haukaråsen





    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 21. september 2010 20:01

    Til: Bodil Haukaråsen

    Emne: Attest for konfirmasjon mm.

    Hei,

    jeg

    har overhørt at jeg er forfulgt i Oslo, av noe som kalles 'mafian', i 2003.

    Og jeg ble forsøkt drept, i Larvik, i 2005.

    Men jeg får ingen av mine rettigheter, fra myndighene.

    Så jeg bor som en flykning, i England, (men jeg får ikke lov å være flyktning,

    av myndighetene her).

    Men men.

    Jeg driver å skriver noe memoarer, om alt jeg har gjort, hele livet.

    Jeg lurte på, er det mulig å få en attest, på at jeg ble konfirmert, i Berger

    kirke, våren 1985?

    (Jeg

    vet at jeg allerede har fått en dåpsattest av dere, og at jeg nok maser fælt).

    Men

    men.

    Min

    fars foreldre, Ågot Mogan Olsen og Øivind Olsen, de ville heller bli begravet i

    Svelvik kirke, enn i Berger kirke.

    Enda de bodde på Sand, som hører til Berger, på den måten, at de som bor på

    Sand, de må gå på Berger skole, osv.

    Og

    enda begge mine fars foreldre, hadde bodd i mange år på Berger, og jobba for

    Jebsen.

    Min farfar som snekker, (som senere startet eget verksted, på Sand da), og min

    farmor som tjenestepike, på Berger gård da, var det vel, (ihverfall for

    Jebsen).

    Men,

    vet dere i kirken i Svelvik, hva det kom av, at de heller ville begraves i

    Svelvik kirke?

    Min far, Arne Mogan Olsen, han ville ikke kjøre meg helt fram til Berger kirke,

    da jeg skulle konfirmeres.

    Og han ville ikke være med i konfirmasjonsmiddagen, som bestemor Ågot stelte

    til, i huset sitt på Sand.

    Var

    dette fordi at Berger kirke har noe lignende av stavkirke-design?

    Stemmer dette, at arkitekturen, på Berger kirke, minner om stavkirkene, i

    designen, synes dere?

    Vet

    dere noe om hvordan dette hang sammen?

    Jeg har kuttet kontakten med min far, og hans familie, etter at han lot meg bo

    alene fra jeg var ni år, og også har seksuelt misbrukt min søster, Pia

    Ribsskog, sa hun, i 1989, og etter at min far 'bølleringte' mye, til meg her i

    Liverpool, og ringte til alle døgnets tider, i fjor, var det vel.

    Så derfor spør jeg dere om disse tingene.

    Håper dette er i orden.

    Jeg fikk faktisk 'S' i kristendom et år, (selv om jeg meldte meg ut av

    statskirken ifjor, var det vel, siden jeg har noen innpåslitne vel, Jehovas

    Vitner i slekta, Inger Olsen fra Sande osv., er min filletante, gift med min

    fars yngste bror, Runar Mogan Olsen.

    Og

    min fars stedatter, Christell Humblen, har en halvbror, på Vestlandet, Bjørn

    Humblen, som er ny-utmeldt, av Johanitterordenen.

    Men de har ikke engang fortalt meg, at noen i deres slekt, hadde forbindelse

    til den ordenen.

    Så da fikk jeg litt noia her, da jeg leste om det i Aftenpostens arkiv,

    tilfeldigvis, gitt.

    Men men.



    sånn er det.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik

    Ribsskog






  • Det her mener jeg må være faren til min kusine Rahel Savoldelli, nemlig Reto Savoldelli. Er han i noe Malteserordenen tro? Hm

    faren til rahel

    http://das-seminar.ch/Reto%20Andrea%20Savoldelli/

    PS.

    Nå sendte jeg en veldig fin Facebook-melding, på mitt veldige fine tysk, til han faren til min kusine Rahel Savoldelli, som heter Reto Savoldelli da.

    Her er mer om dette:




    Guten tag

    Erik Ribsskog 19. september kl. 12:15

    Ich been Erik, der sonne aus Karen, die swechter aus Ellen.

    Kan Sie erindrung mich?

    Ich been in Basel, mit meine swester Pia, und ihre 'daughter' Rahel, we mit der 'bus' fahren aus ihre 'house/castle'.

    Sie ge-kören aus Aech mit der tranvestitten in der auto.

    Kan sie das erindrung?

    Ich habe nur eine frage einmal.

    Bist sie in der Malteser-ordnung?

    Aber, maine father, Arne Mogan Olsen, "fraue" Haldis Humblen, 'daughter' Christell Humblen, 'half'-brutter, Bjørn Humblen, einmal in der Johanitter-ordnung, 199? – 2008 oder 2009.

    Keine in der Johanitter-ordnung einmal.

    Ach ach.

    So das est danke schön.

    Rahel sage das Ihre 'daughther #2" name est Solveig Savoldelli.

    Habe sie 1, 2, 3, 4? Norwegische frauen?

    Ellen Ribsskog Savoldelli, unt ein oder zwei 'more'?

    Danche schön for 1987.

    Aber nicht essen?

    Nur 'drive'.

    Aber danche schön 'anyway'.

    Adjø,

    Erik Ribsskog








  • Her er det noen som veit at Rahel Savoldelli, er kusina mi, fra Sveits, (som jeg har kutta ut da), og at hun har laget en video om penger, på tysk







    Gmail – [johncons] New comment on Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har….







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    [johncons] New comment on Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har….





    Olav

    <noreply-comment@blogger.com>





    Sun, Sep 19, 2010 at 4:48 AM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    Olav has left a new comment on your post "Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har…":

    Rahel snakker om penger: http://www.youtube.com/watch?v=gW4Z2vCDSqg

    Publish

    Delete

    Mark as spam

    Moderate comments for this blog.

    Posted by Olav to johncons at 19 September 2010 04:48




    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Jeg har lurt litt på, om Rahel er lesbisk.

    Men men.

    Hun har en ektemann, fra Argentina, eller noe, som jeg synes virka litt homo, fra det jeg har sett av bilder, osv.

    Men men.

    Og da mora vår, Karen Ribsskog, tok med meg og søstera mi, og hennes sønn Daniel, (som da bare var et eller to år vel), på bestemor Ingeborgs 75-års dag, i 1997, i Nevlunghavn.

    (Mora vår leide rom til oss, på Nevlunghavn Gjestgiveri, for en natt da, var det vel.

    70-års dagen, til bestemor Ingeborg, den ble jeg ikke invitert på, av en eller annen grunn).

    Og da syntes jeg at Rahel og hennes venninner, fra Tyskland, at de var litt som om de var lesbiske.

    De svømte ut til en øy, for å sole seg alene der, osv.

    Så jeg lurer på om det er noe slags bekvemelighets-ekteskap, som dem har, (Rahel og ektemannen), uten at jeg skal si noe sikkert om det da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Vi var jo nede og besøkte Ellen og Rahel, jeg og søstera mi, i Sveits, sommeren 1987.

    Og da var ikke Rahel gammel.

    Hun er vel født i 1978, som broren min Axel.

    Men Axel bodde hos faren sin i Oslo da, så det var ikke snakk om at han skulle være med til Sveits.

    For vi hadde nesten ikke noe kontakt.

    Så sånn var det.

    Det var vel faren vår som fikk igang den reisen, tror jeg.

    Det var ikke meg ihvertfall, som ville ned dit.

    Og da, så måtte jeg og søstera mi og Rahel, vi måtte bo sammen, på loftet der, i ca. to uker da.

    De bodde like ved Basel, så jeg pleide ofte å ta toget inn til Basel da, som var en storby, for å se i butikker, osv.

    Ellen fikk en geitost, fra Pia og ‘Haldis-familien’ da.

    Det var på denne flyturen ned til Sveits, at jeg fant ut at søstera mi hadde begynt å røyke.

    Så jeg ville ikke være pysete da, så jeg begynte å røyke litt jeg og.

    Siden søstera mi var et og et halvt år yngre, enn meg.

    Søstera mi fikk også Rahel til å begynne å røyke, og hu var bare ni år da.

    Ellen fortalte at hun dyrka noen fuglefrø i hagen, som ble til en slags mild marijuana, som hun blant annet sendte i posten til venner i Danmark, og skrev på pakken at det var urtete.

    Men men.

    Jeg lurer på om den geitosten stod for djeveldyrkere, siden geita har horn?

    Naboen dems hadde også en geit, som gressa i hagen, hvis jeg husker riktig.

    Ellen hadde en afrikansk kavaler, som het Dieter, som likte å spille badminton, mot meg, og som sa det, at han kunne spille like godt med venstre som med høyre.

    Men men.

    Rahel, hu gikk jo rundt i bare underbuksa, der vi sov, og spurte meg en gang, om hvordan skjæring, som jeg syntes var penest, på jentetruser.

    Og viste med trusa da.

    Men da svarte jeg ikke noe gitt, det syntes jeg ble litt for dumt.

    Vi burde vel egentlig hatt et jente og et gutterom.

    Men men.

    Vi besøkte også faren til Rahel, som bodde på en slags herregård nesten vel, i en landsby, ca. en halvtime opp i noen åser, fra Aesch, hvor Ellen bodde da.

    På vei tilbake, så kjørte han Reto Savoldelli, som faren til Rahel het, meg og søstera mi, tilbake til Aesch.

    Da satt det en transvestitt på foran.

    Med blondt hår vel.

    Men søstera mi trodde visst bare at det var en vanlig dame.

    Så fikk vi middag hos Ellen da.

    Mens Rahel ble igjen.

    Så jeg og søstera mi, vi fikk ikke mat hos Reto og dem, og var bare ute der vel.

    Det var noen engelske unger der og.

    Så jeg tror at han Reto hadde mange koner, muligens.

    Men men.

    Så det er mye rart.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    De hadde forresten ikke TV, hos Ellen og dem i Sveits.

    Og jeg var ganske TV-slave fra Bergeråsen, så jeg sleit litt.

    Jeg var også litt prega av en tøff oppvekst, på den tiden, så jeg var litt sånn kleptoman-aktig, ihvertfall i butikker, f.eks. i Larvik, når jeg besøkte mora mi der.

    Så jeg rappa en sånn lomme-TV, fra en elektro-butikk, i Basel da.

    Men men.

    Det her var sommeren jeg fylte 17 år da.

    Og høsten etter, så hørte jeg at Geir Arne Jørgensen, fra Sand, snakka om at jeg hadde rappa en TV der nede.

    Så det tror jeg det antagelig må ha vært søstera mi, Pia Ribsskog, som har fortalt.

    For jeg kan ikke huske at jeg fortalte om det til noen andre selv.

    Jeg fikk ikke lyden til å virke, på den lomme TV-en, så det ble ikke så mindre kjedelig der, selv med den.

    Jeg husker jeg så såvidt litt av en episode av en serie med Tom Selleck vel.

    En amerikansk skuespiller med bart.

    Magnum, het kanskje den serien.

    Men lyden funka ikke, så det var ikke mye jeg så på det programmet.

    Men det var nesten litt som en befrielse likevel, å se på TV der, på det loftet.

    Jeg var også coca-coliker, men jeg fikk ikke lov av tante Ellen, til å gå i butikken og kjøpe cola, hvis ikke hun betalte.

    Men hun var jo aldri der, når jeg var i butikken.

    Så da ble det til, at jeg ikke kunne kjøpe noe cola da.

    Så det var litt spesielt, husker jeg.

    Vi fikk flaskevann, av tante Ellen.

    2-liters flasker, var det vel.

    Først fikk vi flasker uten kullsyre.

    Og så fikk vi flasker med kullsyre.

    Snodig.

    Så de hadde kanskje ikke så mye rutiner der, det er mulig.

    Men men.

    Ellen hørte mye på Bob Dylan, og det hendte hu hadde besøk om kveldene.

    Vi grillet også ute.

    Og de hadde en hund, som het Moses, som jeg pleide å sykle eller gå tur med, langs en elv de hadde der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her er mer fra Rahel, hvis noen vil se det:

    PS 6.

    Enda mer fra Rahel:

    PS 7.

    Og enda mer:

    PS 8.

    Og mer:

    PS 9.

    Og enda mer:

    PS 10.

    Og hvorfor jeg har kutta ut Rahel (Savoldelli)?

    Jo, det er fordi at jeg skrev til henne, på Facebook, om problemene med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles ‘mafian’, i Oslo, osv.

    Og i forbindelse med at vår onkel, Martin Ribsskog, ikke sender meg tingene mine, som ligger igjen, etter drapsforsøket mot meg, på gården han bor på, i 2005.

    Men da begynte bare godeste Rahel, å prate om ‘bad rays’, eller noe sånt noe.

    Så hun lever tydeligvis i en slags hippie-verden, sånn som jeg tolker det.

    Så hun klare ikke å bare diskutere noe vanlig, for da begynner hun plutselig å føle ‘dårlige bølger’.

    Og det er såpass lite konkret for meg, så da synes jeg det er bedre å bare kutte kontakten.

    Jeg synes at hun mangler litt bakkekontakt, for å si det sånn.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Og hun snakker ikke bra norsk, og jeg snakker ikke bra tysk.

    Og henne engelsk, vet jeg ikke helt hva jeg skal synes om.

    Hun har også en litt spesiell personlighet, mistenker jeg.

    Og er sjelden åpen og direkte vel, i sin kommunikasjon.

    Så å snakke, eller skrive, med henne, på engelsk, det synes jeg ikke er noe særlig smart heller.

    Så siden det er problemer med ‘bad rays’, og litt med kommunikasjonen også, vil jeg si.

    Og siden hun ikke ville hjelpe meg, å få mora si, (min tante Ellen), og onkel Martin, til å sende meg tingene mine, som ligger på gården til hun tidligere samboeren til onkel Martin, i Kvelde, i Larvik.

    Så bestemte jeg meg for, at det var like greit å kutte ut hun Rahel.

    Som jeg nesten ikke har hatt noe med å gjøre, i livet mitt, uansett.

    For hun har bare bodd i Sveits og i Berlin.

    Og hun har aldri bodd i Norge.

    Hun har bare vært i Norge, i enkelte ferier, osv.

    Så jeg kjenner ikke egentlig henne så bra heller, hvis jeg skal være ærlig.

    Så når det blir sånn ‘hippie-tull’ og kommunikasjons-tull, og det som er.

    Og hun ikke gidder å hjelpe meg, å få de tinga mine, fra slekta, i Larvik-området.

    Da er det ikke verdt det, synes jeg, å ha noe kontakt, i det hele tatt.

    Så da bare kutta jeg like godt ut den kontakten, må jeg innrømme.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg anmeldte (fille-)tanta mi, Tone Løff Olsen, til Politiet i Drammen, for beføling







    Gmail – Anmeldelse av Tone Løff Olsen, for beføling







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Anmeldelse av Tone Løff Olsen, for beføling





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Sep 16, 2010 at 12:10 AM





    To:

    post.sondre.buskerud@politiet.no



    Hei,

    min far lot meg bo alene, fra jeg var ni år.
    Og siden jeg bodde aleine, i Leirfaret 4B, så syntes jeg ikke at jeg kunne ligge i den vanlige, køyeseng-aktige senga mi.

    Så jeg tok over det gamle rommet til faren min.

    For jeg syntes ikke at man kunne la en vannseng stå tom, når ingen brukte den uansett.
    Så derfor lå jeg på det rommet.
    En gang, så kom tante Tone, innom, da jeg var i starten av tenårene.

    Og hu begynte å beføle meg overalt nesten, ihvertfall på overkroppen.
    Hu var litt pussa og sammen med en venninne.
    Hu sa hu trodde det var faren min.
    Men det tror jeg er usannsynlig.

    For hu visste nok det, at faren min bodde nede hos Haldis.

    Og hu må da ha sett det, at det var et barn, (meg), som lå i vannsenga, og ikke faren min.

    Så dette var nok utspekulerte greier, fra tante Tone.

    Hu ville også danse med meg, 'cheek to cheek', en nyttårsaften, var det vel, som jeg var bedt opp til dem, da jeg var sånn 14-15 år.
    Så hu var litt på meg, må jeg vel si.
    Og jeg lurer også på om hu har fått bestemor Ågot og bestemor Ingeborg og andre i familien til å tulle med meg.

    Bestemor Ingeborg tok tilbake en gave osv.
    Så noe må nok ha foregått.
    En jul jeg var der, jula år 1990 kanskje?
    Så dreiv også Tone og patroniserte meg.

    En konfekteske jeg hadde fått, av merket Sphinx vel.

    Den fikk jeg ikke lov å spise av, mens jeg satt i huset til farmora mi, på julaften.
    Men den måtte jeg spise i hybelen min i Oslo, sa Tone.

    Så hu var skikkelig sjefete og bøllete og utnytta nok det da, at faren min lot meg bo aleine, i Leirfaret der, til å beføle meg og danse med meg, på nyttårsaften osv.
    Og hu sa alltid at jeg måtte komme opp til dem.

    Seinest i bryllupet til sønnen hennes Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002.
    Men jeg synes det blir litt sånn 'klamt' hos dem.
    Begge er som tenåringer selv i voksen alder, vil jeg si, av tante Tone Løff Olsen og onkel Håkon Mogan Olsen.

    Mora til Tone var dranker husker jeg.
    For jeg og søstera mi hadde vært hos mora vår i Larvik på helgebesøk, også var det lenge til bussen tilbake til Berger gikk, fra Drammen, pga. at det var påske kanskje, eller noe.

    Og da ringte vi Håkon, for faren vår var alltid full, mer eller mindre.
    Kanskje var det derfor.
    Noe sånt.
    Og da sa Håkon at vi kunne være hos fru Løff, som bodde på Strømsø et sted vel.

    Og hu lukta sprit, mener jeg og huske.
    Og likte nok ikke så godt, av vi var der.
    Så hu Tone Løff er fra Drammen, hu tanta mi, så hu kjenner dere kanskje til.
    Mora mi sa en gang i Larvik, på 70-tallet, at tanta mi Tone, var for ung, da hu gifta seg, som 16-17 åring, eller noe.

    Bare noe jeg kom på.
    Så får dere se om dette er noe å etterforske.
    Kanskje hu Tone står bak noe tulling med meg?
    Mormora mi bodde jo i Nevlunghavn, og plutselig begynte Håkon og Tone, å dra på teltferie dit, på 90-tallet.

    Enda dem vanligvis hadde pleid å dra til Danmark mye.
    Tone var nok sjefen, for Ågot, farmora mi, sa at hu også hadde en dansk kavaler, og at hu tvilte seg fram litt, om hu skulle gå fra Håkon og til han dansken da.

    Så Håkon sleit litt, den tida, på begynnelsen av 90-tallet, var det vel.
    Men jeg skjønner jo at det er noe som foregår, i andedammen i Steinrøysa, i Norge, hadde jeg nær sagt, så jeg tenkte det var best å anmelde tante Tone og.

    Hu sa en gang, at sønnen hennes Tommy, han la seg under treet i hagen deres, og lot som at han var død, så hu fikk sjokk.
    Kanskje hu klandra meg for dette.
    For da jeg var ni år, så flytta jeg til Berger fra Larvik, og den yngre fetteren min Tommy, var den eneste jeg kjente på Bergeråsen, så jeg hang med han, de første ukene, noen ganger, og ga han alle lekebilene mine osv.

    Kanskje Tone har klikka pga. noe greier?
    Jeg var ikke så ofte på besøk hos dem, selv om dem bodde like ved, bl.a. fordi at Tommy satt oppå storesøstra si Lene, som er døv, og reiv av henne alle klærna, inne på rommet hans, mens jeg tilfeldigvis satt der.

    Så det huset det, det er bare stapp fult av hormoner det for meg.
    Så det var kanskje nesten som å gå inn i en idrettshall, eller noe, å gå inn i det huset.
    Noe sånt.
    Så det holdt jeg meg litt unna gitt.

    Jeg har også lurt på den hytta, som onkelen min Håkon bygde.
    Han hadde noe osciloskop, i hytta, og den virka bra isolert.
    Jeg hadde en kamerat som het Kjetil Holshagen, som dreiv med elektronikk, og jeg dro med han dit, og han var ikke imponert.

    Andre kamerater som jeg fortalte at Håkon kunne fikse ting til, de klagde tilbake, over at han ikke klarte å fikse ødelagt elektronikk da.
    Så kanskje elektronikk-greiene til Håkon, bare var et skalkeskjul?

    Hadde han f.eks. hu Therese fra Fjell, i det skjulet sitt?
    For begge de kjente Cecilie Hyde, for hu var venninne av søstera mi, og de hang sammen som erteris, det siste året jeg bodde på Bergeråsen, og søstera mi flytta opp til meg, det året.

    Så sa hu Hyde det da, at Håkon ikke var noe snill.

    Og hvis Tone var som 'sjefen' til Håkon.

    Så lurer jeg litt på om det er hu som tuller i familien vår?
    Så jeg tenkte det var best å anmelde den befølinga hennes, selv om det var på 80-tallet.

    Håper dette er i orden!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Traktor’n på tunet

    Jeg har tidligere skrevet om på bloggen, at snekkerverkstedet, som min farfar, Øivind Olsen, bygget.

    Det verkstedet, det kunne nesten se ut om en låve utenfra, (bortsett fra at det var en murbygning).

    Og ‘Ågot-huset’, like ved siden av, kunne nesten minne om hovedbygningen på en bondegård da.

    Bortsett fra at det var grønt på 70-tallet.

    Før det ble hvitt på 80-tallet.

    Men verkstedet var aldri rødt, sånn som låvene på de fleste gårdene jeg har sett, oftest var.

    (Verkstedet var hvitt, fra noe murpuss, eller noe, tror jeg.

    Noe sånt).

    Men men.

    Men hva kaller man området rundt og mellom huset til Ågot og verkstedet da?

    Jo, det må vel bli ‘tunet’ det da.

    (Selv om jeg ikke kan huske at noen av dem brukte det ordet.

    Men men).

    Og på det tunet, så stod det også en traktor.

    Og det her var på 80-tallet, før det kom internett osv.

    Og faren min hadde advart meg mot en gutt på Sand, som het Geir Arne Jørgensen, og han var med i gjengen på Sand der, må man vel si.

    Så jeg hadde ingen kamerater på Sand.

    Men men.

    Så det hendte jeg kjeda meg, for jeg var borte hos Ågot hver dag, (fram til et godt stykke ut på 80-tallet), for å spise middag, og for å sjekke om jeg hadde fått noe post, og for å lese aviser, osv.

    Men men.

    Så det hendte at jeg kjeda meg, etter at jeg hadde spist og lest avisa, osv.

    Og da kunne jeg noen ganger gå ut i skogen med luftpistol eller luftgevær.

    Eller hvis jeg var lei av det, (jeg kunne liksom ikke drive med det for mye heller, for noen hyttefolk osv., likte kanskje ikke det).

    Så kunne jeg kanskje kjøre litt med den traktoren som stod utafor der da, f.eks.

    Og den var det masse knapper og greier på da.

    Som jeg ikke skjønte halvparten av, egentlig.

    Men faren min sa at jeg kunne kjøre med den traktoren da.

    Og da kjørte jeg vel en gang ihvertfall, litt utafor det tunet der også, tror jeg.

    Dette var vel da jeg var sånn 15-16 år kanskje.

    Så da hadde jeg kanskje lov til å kjøre traktor?

    Det var en blå traktor, mener jeg å huske.

    Det er mulig at faren min brukte den som jekk?

    For jeg tror den hadde jekk bakpå muligens?

    Men det skal jeg ikke si sikkert.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    For jeg har jo skrevet om det, at bygningene til farfaren min, de bygningene ble nesten som en gård, mener jeg.

    Og med Jordet til Lersbryggen, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere), så ble det nesten som en bondegård der, vil jeg si.

    Det var selvstendig og uavhengig og sånn.

    Og bestemor Ågot skreik ut, hver gang noen dukka opp på tunet, enten til fots eller med bil.

    Det fulgte hu med på.

    “Nå er hu dattera til Moen her for å hente sagflis til kanin’ sin igjen”.

    Sånne ting.

    Så der hadde dem/vi kontrollen.

    Det er helt sikkert.

    Men dem luska sånn på farfaren min og faktisk.

    “Hva skal’n bortpå Jordet til Lersbryggen?”, sa farmora mi Ågot, til faren min, den eneste gangen vel, som farfaren min kom seg opp fra plassen i sofa’n sin, og gikk ut for å gå litt.

    Så da fulgte dem med fælt, og ble urolige vel.

    Det husker jeg godt enda.

    At dem stod å kikka i kjøkkenvinduet da, og jeg måtte nesten se litt i det ene stuevinduet jeg da.

    For å prøve å skjønne hva det var som var så viktig.

    Men det skjønte jeg vel ikke egentlig helt.

    Det var som at farmora og faren min var nesten ‘på lag’, mot han farfaren min da, vil jeg nesten si.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og trematerialene, (råvarene), dem ble lagra utendørs, med grønn presenning over.

    Og det var ganske mye råvarer, for dem produserte ganske mye da.

    Og det lønte seg vel, å kjøpe et trailerlass, eller lastebillass, av gangen, når det gjaldt ‘bord’ da, som dem kalte det, dvs. treplanker.

    Og de treplankene, (med grønn, tjukk plastpresenning over da), de mener jeg må ha stått ihvertfall delvis på den eiendommen, som Jensen Møbler har bygget ut på nå, (som jeg har skrevet om på bloggen).

    Så jeg mener at vi nok hadde litt hevd, på det Jordet til Lersbryggen også.

    Hvor Jensen Møbler nå har bygget en svær og skjemmende mur-koloss del av sin store fabrikk da, på Sand, i Svelvik kommune.

    Så det er litt ergerlig, synes jeg, når sånt skjer.

    Men men.

    Det er kanskje ikke så mye jeg kan får gjort med det nå.

    Men jeg kan vel prøve ihvertfall.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Lønningene jeg fikk i Norge var ikke mye å bli feit av. Unntatt de årene jeg jobbet som butikksjef, men da hadde jeg mer utgifter til bil, mat og klær







    Gmail – FORESPØRSEL PENSJON.







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    FORESPØRSEL PENSJON.





    Lunde, Åse-Berit

    <Ase-Berit.Lunde@nav.no>





    Tue, Sep 14, 2010 at 6:47 AM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>




    Se poengrekke. Når det gjelder

    opparbeidede poeng så kommer det an på hvilket regler som gjelder i

    England. Eøs regler. Se Nav.no.

    09 0,00

    08 0,00

    07 0,00

    06 0,00

    05 0,00

    04 105.136 NORSK INNT 0,81 105.136 ARB.TAKER

    03 154.700 NORSK INNT 1,76 154.700 ARB.TAKER

    02 228.800 NORSK INNT 3,30 228.800 ARB.TAKER

    01 290.400 NORSK INNT 4,74 290.400 ARB.TAKER

    00 273.900 NORSK INNT 4,66 273.900 ARB.TAKER

    99 253.800 NORSK INNT 4,47 253.800 ARB.TAKER

    98 210.900 NORSK INNT 3,75 210.900 ARB.TAKER

    97 184.700 NORSK INNT 3,40 184.700 ARB.TAKER

    96 167.700 NORSK INNT 3,15 167.700 ARB.TAKER

    95 157.400 NORSK INNT 3,05 157.400 ARB.TAKER

    94 127.500 NORSK INNT 2,37 127.500 ARB.TAKER

    93 62.300 NORSK INNT 0,68 62.300 ARB.TAKER

    92 57.600 NORSK INNT 0,59 57.600 ARB.TAKER 91 98.100 NORSK INNT 1,80

    98.100 ARB.TAKER

    90 32.800 NORSK INNT 0,00 32.800 ARB.TAKER

    89 37.200 NORSK INNT 0,15 37.200 ARB.TAKER

    88 15.100 NORSK INNT 0,00 15.100 ARB.TAKER

    87 0,00

    ————————————


    Med vennlig

    hilsen

    Åse Berit

    Lunde
    Veileder
    NAV Larvik

    trygd
    Telefon: 33513494 E-post: ase-berit.lunde@nav.no


    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 8. september 2010 16:47
    Til: Lunde,

    Åse-Berit
    Emne: Re: FORESPØRSEL PENSJON.


    Hei,

    takk for svar!

    Jeg lurte da på to ting.

    Blir det jeg har betalt til folketrygden i Norge, overført til England,

    hvis jeg blir boende her?

    Og hvor mange pensjonspoeng har jeg opparbeidet meg, på de 15-16 jeg har

    jobba heltid og deltid i Norge.

    Igjen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/9/8 Lunde, Åse-Berit <Ase-Berit.Lunde@nav.no>


    Hallo. Viser til forespørsel på mail. Se svar. Du

    har ingen rettigheter på pensjon fra Norge ennå. Dette til orientering.

    Beskrivelsehistorikk — 07.09.2010 07:50 Brastein, Jørgen (B116177,

    0709) —
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt:

    5. september 2010 09:49
    Til: (PK) NAV Post
    Emne: Pensjonspoeng

    opparbeidet da jeg bodde i Norge

    Hei,

    jeg har

    bodd i England, siden 2005.

    Egentlig som flyktning, siden jeg

    overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte "mafia'n"

    der.

    Nå virker det ikke som at politiet ønsker å etterforske

    dette, og et drapsforsøk mot meg, i Kvelde i 2005.

    Så jeg lurte

    på om jeg kan få sendt pensjonen min, som jeg har opparbeidet meg, etter

    å ha jobbet i 15 år ihvertfall, i Norge.

    For jeg er

    arbeidsledig i England, uten formue, så da kunne jeg ha hatt noe

    kapital, å bruke for å starte opp et firma her, for eksempel.

    Eller ha i reserve til jeg blir gammel da.

    For britene

    begynner å tulle, og vil ikke betale meg arbeidsledigshetstrygd nå,

    innimellom, pga. noen misforståelser med noen møte-adresser, osv.

    Så jeg ville bare forhørte meg litt mer om dette.

    Hvordan er reglene rundt dette?

    På forhånd takk for

    eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    'eribsskog@gmail.com'

    Beskrivelse

    Hva skal jeg gjøre/hva har jeg gjort? Sendt mail til bruker at det

    ikke er mulig å få alderspensjon tidligere enn 62/67 år. Kan ikke sende

    pensjon på "forskudd". Vilkårene for rett til ytelse er også at han er i

    bosatt i Norge når han søker. åbl.






    PS.

    Her har jeg forklart litt hvor inntektene mine, de forskjellige årene, stammet fra:

    hva lønningene var

    PS 2.

    Og her forklarer jeg om resten av årene, (som ikke fikk plass, på det forrige skjermbildet):

    inntekter forklaring del 2