johncons

Stikkord: 80-tallet

  • Axel var nesten enda teitere, enn Christell. Men men

    Jeg har jo skrevet om på bloggen, tidligere idag, og også tidligere.

    Om hvordan Christell var, da hu vokste opp.

    Hu var sånn, at hu var veldig treig, med å lære å lese undertekstene, på TV-en.

    Så jeg husker at jeg syntes hu var litt dum, for det hadde jo jeg og søstera mi, lært, i Larvik, mange år tidligere.

    Jeg lærte meg til og med å lese teksten speilvendt.

    For vi måtte vugge Axel, (jeg og søstera mi), og da kunne vi se TV-skjermen, i et speil, som hang på veggen, ute i stua.

    (Det her var i Jegersborggate 16, i Larvik sentrum.

    Og året var 1978 og 1979 da.

    For Axel, han må hatt noe sykdom, som spedbarn, tror jeg.

    For han grein hele tida.

    Så man måtte vugge han, (i en trevugge mora vår og Arne Thormod hadde kjøpt), hver kveld da.

    En ganske forseggjort vugge, mener jeg å huske, som forresten søstera mi skar noe mønster, av noe slag, i, med en kjøkkenkniv, eller noe.

    Da den her vugga var ny da.

    Og så skyldte hu på meg, tror jeg.

    Noe sånt.

    Enda jeg ikke hadde bedt henne om å gjøre det, i det hele tatt.

    Men hu begynte å grine da, og mora vår trøsta henne.

    Og det mangla etterhvert fler og fler knapper, på TV-en i stua.

    Så jeg tror nesten det må ha vært søstera mi, og at hu kanskje var noe slags jævelunge, eller noe, i det huset.

    Men men).

    Og når den kuleste serien dukka opp.

    (Som var ‘I ville vesten’, eller ‘Kruttrøyk’ eller ‘Røtter’, eller lignende.

    Og da var det spesielt mye herk da, å måtte vugge vugga til Axel, (som da var et år gammel kanskje).

    Noe sånt.

    Mens den her spesielt bra TV-serien, var på TV da, på NRK, eller ‘Norge’, som ihvertfall vi pleide å kalle den TV-stasjonen da, (på 70-tallet osv.)

    Og mora mi, og stefaren vår, Arne Thomassen, de gadd sjelden å vugge vugga til Axel.

    Så det var det meg og søstera mi, som måtte gjøre.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så jeg lærte faktisk å lese undertekstene, speilvendt, da jeg var sånn 8-9 år.

    Men da Christell var sånn 9-10 år kanskje da, så klarte ikke hu å lese undertekstene den riktige veien, engang, enda hu satt rett foran TV-en da.

    Hu bare maste på mora si og de andre i ‘Haldis-huset’.

    Og spurte hva det stod da.

    Så sånn var det.

    Og Christell klarte heller ikke å prate reint, på den her tida, husker jeg.

    ‘Kjøtt’, det uttalte Christell, som ‘schøtt’.

    Og ‘skjørt’, det tror jeg ikke hu klarte å si heller.

    Men men.

    Så jeg måtte korrigere henne da, hver gang jeg hørte at hu ikke prata reint.

    For det var det visst ingen andre som gjorde.

    Men men.

    Så Christell var nesten som min adoptivdatter, når jeg var sånn 10-11 år, osv.

    Men men.

    Men Axel da, han var spesielt teit, synes jeg.

    Jeg flytta jo til Oslo, da jeg var 19 år.

    Og da bodde Axel i Oslo, hos faren sin, Arne Thomassen, og stemora, Mette Holter.

    Og dette var i 1989, og Axel er jo født høsten, 1978.

    Så Axel var nettopp fylt 11 år da, på den her tida.

    Og da hadde Axel lært om ‘en og en halv’, på spesialskolen sin, på Majorstua.

    Og skulle han si det da.

    Så sa han ‘en og halvannen’.

    Så det ble jo bare ‘blandings’.

    Også skjønte han heller ikke at f.eks. klokka 16, var klokka fire da.

    Han bare blanda det greiene der.

    Og det var sånt jeg skjønte, fra da jeg fikk armbåndsur, av mora mi, da jeg var sånn åtte år, eller noe da.

    Så de her yngre søsknene, halv-søsknene og ste-søsknene mine, (eller hva man skal kalle dem).

    Dem kunne være rimelig teite, innmellom, må jeg innrømme.

    Men men.

    Søstra mi var også dum, som lita.

    Det var da vi bodde i Østre Halsen, i Storgata der, og jeg var kanskje 4 år da, og søstera mi nesten 3 år.

    Også skulle jeg lære søstera mi å prate normalt.

    Så sa jeg noe sånn som ‘si et eller annet’.

    Og da sa søstera mi: ‘si et eller annet’.

    Så hu skjønte jo ikke det med hva ‘si’ betydde.

    Det var ikke meninga at hu skulle si ‘si’ da.

    Men det skjønte hu visst ikke.

    Hvis ikke hu bare tulla da.

    Hu er litt sånn utspekulert noen ganger, tror jeg.

    Men men.

    Så de var jo helt dumme, alle tre, må jeg si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på, siden jeg skrev om hvor dum Christell var, som lita jente, tidligere idag.

    Men men.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så Axel, han hadde kanskje noe sykdom, som barn, siden han grein så mye, da han lå i vugga, på lørdagskveldene, osv.

    Men men.

    Like før mora mi fikk Axel, så spurte mora mi, hva jeg syntes at Axel skulle hete, hvis han ble en gutt.

    (De spurte ikke om hva jeg syntes at Axel skulle hete, hvis han ble en jente.

    Men men).

    Og da sa jeg at han burde hete ‘Atle’.

    For vi hadde en i klassen, som het Atle Farmen.

    Som pleide å ha en slags frimerkeklubb, som var litt kjedelig, (kanskje fordi jeg tok med Pia, som mora mi vel ba meg om), men likevel.

    Og Atle Farmen, og de, de hadde en egen grusbane, som de kunne spille fotball på.

    Like utafor villaen deres, nede på Torstrand da, i Larvik.

    Pluss at de hadde en båtbutikk, eller noe sånt, også, tror jeg.

    Men men.

    Så da ville jeg at Axel skulle hete Atle da, for da trodde jeg at han ville bli god i fotball.

    Og ‘Axel’, det må vel sies, å være litt lignende av ‘Atle'(?)

    På den måten, at begge navna begynner på ‘A’, og at begge navna er på fire bokstaver.

    Men men.

    Så Axel er kanskje litt oppkalt etter en i klassen min, på Torstrand skole, fra da jeg bodde i Larvik, fra våren 1977 til høsten 1979.

    Nemlig Atle Farmen da.

    Og han er visst nå direktør, eller noe, i Masterfood, mener jeg å ha lest på nettet.

    Altså Atle Farmen, og ikke broren min Axel Nicolay Thomassen.

    Men det var kanskje litt rart, at de bare spurte om guttenavn?

    Visste mora mi at hu skulle få en gutt?

    Ei venninne av mora vår, (som var på besøk hos oss, i Jegersborggate, mens jeg satt i stua, og hørte på, mens hu og mora mi prata, noe jeg noen gang fikk lov til, hvis jeg satt helt stille, sånn at mora vår, ikke klarte å finne på noe å kjefte for da), kommenterte det, at hu ikke så gravid ut, på bilder osv., fra sommerferien vår, det året Axel ble født, i 1978, da vi var i København osv.

    Men men.

    Så det var kanskje noe ‘lurings’ rundt fødselen til Axel?

    Vi bodde jo bare noen få hundre meter, fra Larvik sykehus.

    Likevel dukka Arne Thormod opp fra ‘ingen steder’, (han jobba vel i Oslo på den tida).

    Og kjørte mora mi til Tønsberg sykehus, den morgenen.

    Og mora mi sa at jeg måtte ligge i dobbeltsenga hennes, sammen med henne, natta før hu skulle ha Axel.

    Av en eller annen grunn.

    Og jeg kan ikke huske at mora mi så noe gravid ut.

    Og jeg og søstera mi, vi fikk ikke lov å si på skolen, at mora vår skulle ha unge.

    Så glemte jeg meg, og sa det likevel, til svømmelærerinna, en gang vi hadde henne som vikar, i et annet fag da.

    (For mora mi hadde tulla med svømmehette, til meg, så svømme-lærerinna, hu hadde mast på meg, hver gang vi hadde svømming, om den badehetta da, eller hva det het.

    Men men).

    Så sa jeg det til mora mi.

    At jeg hadde glemt meg, og sagt at hu skulle ha unge.

    Og da fikk mora mi nesten sjokk, og lurte på hvem hu lærerinna var.

    Og hu visste hvem svømmelærerinna var osv., enda vi ikke hadde bodd i Larvik sentrum, i mer enn noen få måneder.

    Men men.

    Så det kan ha vært at Axel ikke var ungen til mora mi.

    Axels foreldre, eller ‘foreldre’, mora vår, Karen Ribsskog, og faren hans, Arne Thormod Thomassen.

    De hadde jo mørkt hår, begge to.

    Mora mi var ihvertfall brunette.

    Mens Arne Thomassen, han veit jeg ikke helt sikkert.

    For han hadde vel en del grått hår osv., tror jeg.

    Men jeg tror han må ha hatt mørkt hår også.

    Så at Axel skulle få helt lyseblondt hår.

    Det var kanskje litt spesielt.

    Er Axel virkelig broren min, lurer jeg på nå.

    Dette har jeg også skrevet om på bloggen tidligere da.

    Men jeg har ikke klart å løse mysteriet.

    Men men.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Masterfood heter forresten Mars nå, så jeg på Google.

    Så han Atle Farmen, han jobber nå i samme firma, (hvis jeg husker riktig), som hu svensk-amerikanske unge dama, på Arvato, (som alltid smilte så mye vel, av en eller annen grunn).

    Hva het hu igjen da.

    Jo, det samme som en storm.

    Nemlig Katarina (Murie).

    For hu jobber visst nå for Mars i New Zealand, hvis jeg har skjønt det riktig.

    (Mener jeg å ha lest på Facebook-sida hennes, for et par år siden, eller noe vel).

    Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Så Axel, han skulle egentlig hete Atle, og bli god i fotball.

    Men ble Axel god i fotball?

    Ja, jeg vil si det.

    Ihvertfall en gang, (i det minste).

    For jeg og Axel, vi slo Magne (Winnem) og Glenn (Hesler), 10-0, en gang.

    Rundt 1994, eller noe sånt.

    Når vi spilte på grusbanen, (var det vel), nedenfor blokkene, i Avstikkern, på Bergkrystallen der.

    Hvor Magne og Elin Winnem hadde en leilighet da, midt på 90-tallet vel.

    Så jeg vil si at Axel, han har klart det han skulle i livet, (hvis man skal regne det jeg sa i Larvik, i 1978).

    For jeg må si at Axel spilte ganske bra, den gangen vil slo Magne og Glenn 10-0.

    Hvis de ikke ‘faket’ da.

    Man vet kanskje aldri i våre dager.

    Men man kan vel ikke heller gå ut fra noe sånt vel.

    Så Axel han har faktisk klart det han skulle, i livet, nemlig å bli god i fotball.

    Ihvertfall (minst) en gang, vil jeg si.

    Så Axel, han kan egentlig bare skifte navn til Atle, og si seg fornøyd med livet, vil jeg si.

    Så sånn er det, (bare for å tulle litt da).

    Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Cecilie Hyde, fra Svelvik, forrandret seg

    Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, så hadde jeg nesten en slags søster, (eller adoptivdatter), som het Cecilie Hyde, det siste året jeg bodde på Bergeråsen, (nemlig skoleåret 1988/89).

    Søstera mi, Pia Ribsskog, hun flytta nemlig plutselig opp til meg, (fra ‘Haldis-huset’), midt i dette skoleåret, (1988/89).

    Jeg fylte 19 år, like etter at dette skoleåret var ferdig.

    Søstera mi, Pia Ribsskog, hu fylte 17 år, midt i dette skoleåret.

    Og venninna til søstera mi, Cecilie Hyde, (som hang sammen med søstera mi, som erteris, som vel hu Annika Horten, fra Bergeråsen, ville ha kalt det).

    Hu var også født i 1970, som meg, så hu må vel da ha gått i parallellklassen min, på ungdomsskolen i Svelvik.

    (Uten at jeg visste akkurat hvem hu var da).

    Og hun Cecilie Hyde, hun så også en god del år yngre ut, vil jeg si, enn sine da 18 år vel.

    Siden hun var så lav da.

    Og med et rundt, (kanskje nesten litt ‘eskimo-aktig’ ansikt?).

    Hvem vet.

    Kanskje noe sånt.

    Og hun gikk alltid i svarte klær da, vil jeg si.

    Og hun ville vite alt om oppveksten til meg og søstera mi osv. da.

    De kveldene vi satt oppe sammen, i leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, midt i det skoleåret da.

    Men frøken Cecilie Hyde, hun ville ikke fortelle oss så mye om, sin egen oppvekst.

    Når jeg og søstera mi, hadde fortalt om, hvor fælt vi hadde det, mens vi bodde hos mora vår i Larvik.

    Og om hvor uansvarlig, som faren vår, på Berger, også var.

    Så hadde vi liksom fortalt om vår elendighet da, (jeg og søstera mi).

    Og også fått dette litt ut av systemet, vil jeg nesten si.

    Men men.

    Også tenkte jeg, at nå skulle vel også hu Cecilie Hyde fortelle oss, om åssen hennes oppvekst hadde vært.

    For det var vel sånn, at hun hadde fått oss, (eller ihvertfall meg), til å begynne å fortelle om oppveksten vår.

    For hu Cecilie Hyde, hu sa vel da først, (sånn som jeg husker det nå, ihvertfall), at hu også hadde hatt en vanskelig oppvekst.

    Også ville hu høre om vår oppvekst da.

    Så prata vi om oppveksten vår, i noen timer da kanskje.

    Også spurte jeg den kvelden, (eller om det var en annen kveld), om hu Cecilie Hyde også skulle fortelle om sin oppvekst da.

    Men det ville hun ikke.

    Hun hadde ikke noe behov for det, sa hun.

    Men jeg hadde vel egentlig ikke hatt noe spesielt behov, for å prate om dette, jeg heller.

    Så det ble litt spesielt, synes jeg.

    For jeg mener det, at det var sånn, at hu Cecilie Hyde, starta det her, ved å hinte om at hu også hadde hatt en vanskelig oppvekst.

    Så jeg fortalte om meg og søstera mi sin oppvekst, mens jeg trodde at også Cecilie skulle fortelle om sin oppvekst.

    Men det skjedde aldri.

    Noe som jeg kanskje syntes var litt merkelig da, husker jeg.

    Når hu plutselig fortalte, at det hadde ikke hu noe behov for.

    Hvem var det som fant på det her da?

    Det var ihvertfall ikke meg.

    Så hele det greiene der var litt spesielt, syntes jeg.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så hu Cecilie Hyde, hu hang jo sammen med søstera mi, som erteris da.

    Og det hendte at begge de, ville ligge i vannsenga ‘mi’ da, på rommet ‘mitt’, (sammen med meg, med klær på da, og med Cecilie Hyde i midten da. Men dette var ikke min ide. Det bare ble sånn, antagelig fordi at de jentene syntes at det var stas, å ligge i vannseng. Og jeg hadde ingen planer om å ofre vannsenga mi, for dette var egentlig mitt hjem, (og ingen andres), sånn som jeg så det).

    (Et soverom som egentlig var faren min sitt, men som han aldri brukte.

    For han bodde jo nede hos Haldis).

    Men men.

    Og jeg kjente egentlig ikke søstera mi, så bra, på den tida her.

    For hu også hadde jo før dette, bodd i mange år, nede hos Haldis.

    Men men.

    Dette var året jeg var russ, og mye skjedde.

    Jeg jobba også 3-4 vakter, i uka, på CC Storkjøp.

    Og jeg tok kjøretimer osv. også.

    Og Magne Winnem, (som gikk i klassen min det året), dro meg med på Danmarksturer, med Petter Wessel, og på et diskotek i Oslo, som het La Vita, osv., (og som lå like ved Youngstorget, husker jeg).

    Men men.

    Og faren min solgte leiligheten ‘min’, mitt i eksamenstria, i mai, 1989.

    Så jeg måtte også flytte bort til bestemor Ågot, og bo der noen måneder, før jeg flytta til Oslo, høsten 1989, for å studere da.

    Men men.

    Og det var jo på en privat høyskole.

    Og da måtte jeg jo betale husleie selv, osv.

    Så jeg måtte få meg jobb i Oslo-området også, og jobbe på OBS Triaden, i et friår, fra studier.

    Og jeg var også i militæret.

    Men det første året jeg var student, så dro Magne Winnem, fra skolen i Drammen, han dro meg mye med ut på byen, i Oslo.

    Og vårt stamsted nesten, (et av flere), det var et sted som het Manhattan.

    Et sted som lå i Karl Johan.

    Senere het det Underhuset der.

    Men det var gratis inngang, i første etasje.

    Mens i kjelleren, så kosta det kanskje 50 kroner da, å komme inn.

    (Andre stamsteder som jeg og Magne hadde, skoleåret 1989/90, det var forresten et diskotek som het Marilyn.

    Hvor vi fikk komme inn gratis, av dørvakta, av en eller annen grunn.

    Men men.

    Og det er det stedet, som seinere het So What, og så seinere Garage.

    Men men.

    Og vi var også en del på en biljardpub, (eller ihvertfall pub), ganske bortest i Galleri Oslo, for der var det billige halvlitere, mener jeg å huske.

    Vi var også mye på Pizzabussen, ved Oslo Spektrum, for å kjøpe pizza.

    Og vi var også på et sted som lå i tidligere Roald Amundsens gate.

    Og vi var på Cats, (ihvertfall under russetida), og en god del på Radio 1 Club.

    Og også på steder som Comeback, (nå Snorre-kompagniet vel), Stravinsky og Tuth-ank-amon.

    Og også på et diskotek, som het Tiffany, tror jeg, opp mot Frogner der.

    Og også på Eilefs Landhandleri og Lorry, Tut og Kjør, osv., osv.

    Og Rockefeller vel, (selv om det kanskje var mest meg som dro dit, siden det var studentfester der, for NHI, osv).

    Man kan nesten si det sånn, at Magne Winnem og jeg, vi dro nesten på pub-til-pub runder, gjennom ‘alle’ utestedene i Oslo, mer eller mindre, iløpet av skoleåret 1989/90.

    Det var ikke langt unna, ihvertfall.

    Og Magne Winnem hadde fått overtalt meg, til å kjøpe dress, med en gang jeg flytta til Oslo, nesten.

    Noe jeg kjøpte på Cubus, eller noe, en dress til ca. 1000 kroner vel, like etter at jeg fikk det første studielånet, i Oslo.

    Så jeg Magne Winnem vi var overalt i Oslo, som de jappene nesten, på slutten av 80-tallet.

    Men men).

    Men Magne Winnem, han dro i militæret, og så traff han sin Elin.

    Så etter det, så ble han ganske festbrems, må man vel si.

    Så da gikk jeg en del på byen aleine.

    Og en gang, så gikk jeg inn på Manhattan der da.

    (Selv om det ikke var så morsomt aleine kanskje).

    Dette var kanskje 2-3 år etter at jeg hadde flytta til Oslo.

    Og så sitter Cecilie Hyde, fra Svelvik da, ved et bord da, ganske innerst, på Manhattan der.

    Sammen med to karer, som jeg ikke hadde sett, i 20-30 åra vel.

    Også tenkte jeg at jeg kanskje skulle prate litt, med den tidligere ‘adoptivdatteren’ min da, når jeg så det, at hu plutselig satt på et utested i Oslo.

    Et utested som jeg hadde gått en del på, sammen med Magne Winnem osv., og som jeg følte meg nesten litt hjemme på da.

    Så smalt det bare fra Cecilie Hyde: ‘Går du her’, eller, ‘Hva gjør du her?’, eller noe sånt noe.

    Akkurat som om jeg skulle være for fin, eller for dårlig, eller noe, til å gå på det utestedet.

    Jeg skjønte ikke noe.

    Men jeg skjønte at Cecilie Hyde, hadde forrandra seg veldig.

    Og hadde gått fra å være en slags søster eller adoptivdatter av meg.

    Til å bli en som ikke ville prate med meg engang.

    Så Cecilie Hyde, hu forrandra seg veldig, på noen få år, det er helt sikkert.

    Men men, sånn er det.

    Hu hadde mista litt av ‘kulheten’ også, syntes jeg nesten, som hu hadde, da hu liksom var sjef, for Lyche/Depeche-gjengen, i Drammen.

    På det Manhattan-utestedet i Oslo, så var hu sammen med to helt vanlig menn, må jeg vel nesten kalle dem.

    Og ikke sånne kule ungdommer, som hu pleide å henge med, i Drammen.

    Da var hu liksom en sånn superkul ‘sjef’, for alle de alternative ungdommene, i Drammen.

    Mens da jeg møtte henne, på det utestedet i Karl Johan, et par år seinere vel.

    Da var liksom noe av glansen forsvunnet, og hu var liksom en i mengden der, (på et ganske vanlig sted), må man vel kanskje si.

    Det var nesten litt, (syntes jeg), som at hu skamma seg litt, for et eller annet, den gangen jeg traff henne der.

    (Og ville at jeg skulle gå ut da, trodde jeg, så det gjorde jeg også.

    Uten at jeg hilste på dem hu satt sammen med der, engang.

    For dem lata vel som at dem ikke så meg, eller noe.

    Men men).

    Mens jeg var på en bytur da.

    (Oslo var litt kjedeligere syntes jeg, ut på 90-tallet, enn på slutten av 80-tallet.

    Men men.

    Men det var kanskje fordi at jeg hadde mer penger, dvs. studielån og lønn fra CC Storkjøp osv., det første halvåret jeg bodde i Oslo).

    Hva hadde skjedd.

    Hvordan mistet Cecilie Hyde kulheten, (eller ‘kulheten’), sin?

    Eller var det noe annet som var problemet?

    Var det noe med søstera mi?

    Hadde ikke Cecilie Hyde, passet bedre på utestedet So What, for eksempel?

    (Selv om jeg aldri så henne der).

    Hvorfor var hun så uhøflig, etter å ha fått bo hos meg, på Bergeråsen, sammen med søstera mi, i mange måneder, skoleåret 1988/89, et par-tre år tidligere?

    Hvem vet.

    Søstera mi skulle jo forresten ha det til at Cecilie Hyde var lesbisk.

    Så det kan vel kanskje ha hatt noe med det å gjøre?

    Men hvorfor satt hu på Manhattan der da, sammen med to voksne karer da, på et vanlig utested, som ikke vel var noe sånn ‘lesbe-vennlig’, eller noe sånt, kanskje?

    Det kan man vel kanskje lure på.

    Men men.

    Så vi får se om det eventuelt er mulig å finne ut noe mer om dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Magne Winnem ville til Island, for å jakte damer

    Det første året jeg bodde i Oslo.

    (Skoleåret 1989/90).

    Så pleide jeg og Magne Winnem, å gå ut på diskoteker osv. der, i helgene, for å drikke litt øl og sjekke damer osv.

    Men det ble vel med litt blandede resultater.

    Winnem var nesten to meter høy vel, og jeg var 1.85, så damene syntes kanskje at Winnem var for høy.

    Så jeg fikk faktisk mesteparten, av de få damene vi klarte å sjekke opp, på den tida.

    Men men.

    Men Winnem ville ta fly til Island, for å sjekke damer.

    For i Reykjavik, eller hvordan det var, så var det mange fler damer, enn menn, fortalte Winnem.

    Jeg syntes det ble litt drøyt, (og litt desperat), å dra til Island, for å få seg et nummer.

    Så det gadd jeg ikke, dessverre.

    Det bød meg litt imot da, for å si det sånn.

    Det var jo masse damer i Oslo, så det burde jo ha vært mulig, å heller sjekket opp noen av dem, mente jeg da.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er rart med det, hvor langt noen er villige til å gå, for å få seg et nummer.

    Men det er kanskje bare jeg, som er litt laid-back?

    Det er vel kanskje derfor mange damer osv., drar til Syden osv.

    Og på trommekurs osv., i afrikansk trommedans da, eller hva det heter.

    Så det er kanskje bare meg som er lat, som ikke gidder å gjøre sånt, for å finne en dame.

    Magne Winnem ville også at vi skulle bli medlem i en kristen menighet, på Majorstua, hvor noen damer, spurte om vi ville være med i en kristen gruppe der da.

    For i sånne kristne miljøer, så var det lett å finne dame, mente Winnem.

    Men jeg var jo ikke kristen.

    Og Magne sa jo også det, at han ikke var kristen, og at han ville ut av det kristne miljøet, som var i slekta hans osv.

    Men men.

    Så det er kanskje bare meg som er rar.

    Som ikke gidder å gjøre masse forskjellige rare ting, og late som jeg har interesse, for noe jeg egentlig ikke har interesse for.

    Bare for å finne meg en dame.

    Det hadde sikkert vært greit det, noen ganger, å funnet en dame.

    Men, skal man kompromisse med seg selv, og gjøre noe man egentlig ikke har interesse for, og som koster mye penger kanskje, og tar mye tid, for å komme seg i en situasjon, hvor det er enkelt å finne dame.

    Det blir litt falskt, synes jeg.

    Så derfor har jeg ikke holdt på så mye sånn, som Magne Winnem og skilte kvinner i 40-års alderen, som drar på afrikansk trommekurs, osv., med å spekulere nesten, i hvilke ting jeg burde ‘interessere’ meg for, og bruke penger på, for å finne damer.

    Men så er jo jeg singel og da.

    Så kanskje det er en sammenheng der.

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Noen bulgarere driver og søker etter adressen min, og bilde av meg. Jeg visste ikke at jeg kjente noen nedi der. Men men

    noen bulgarere søker

    PS.

    Min onkel Håkon (Mogan Olsen), fra Bergeråsen.

    Han kjenner forresten en familie, nedi Bulgaria da.

    Fra en ferie han var på der, på 80-tallet, var det vel.

    Han hadde visst blitt invitert på middag osv., fortalte han meg, når han kom tilbake da.

    (Og det var veldig spesielt, husker jeg, at jeg syntes da.

    For dette her, det var før jernteppet falt.

    Og Bulgaria, det var da kommunist-land, på den tida.

    Så å kjenne en familie bak jernteppet, før den kalde krigens slutt, osv.

    Det var like før man var russisk/kommunist-spion nesten det, vil jeg nesten si.

    Ikke langt unna ihvertfall.

    Noe sånt.

    Eller, det var ihvertfall litt spesielt da, i det minste.

    Men men.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Så kanskje onkel Håkon er med i noe slags mafia, som dem har nedi der?

    Man har jo lest om, i norske aviser, for et par år siden vel.

    At hvis man drar til en strand der nede, (en som er populær og billig å dra til), så styrer visst mafiaen nesten alt, mener jeg å ha lest.

    Hva heter den stranda da.

    Og hvilken mafia, kan dette egentlig være snakk om?

    Vi får se om jeg klarer å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    google sunny beach mafiaen

    http://www.google.no/search?source=ig&hl=no&rlz=&q=bulgaria+strand+ferie+dagbladet+mafiaen+styrer+alt&aq=f&aqi=&aql=&oq=&gs_rfai=

  • Det værste min tidligere kamerat, Magne Winnem, har gjort, er visst å ha servert meg rester, en gang jeg besøkte han, i Spikkestad

    det værste magne winnem har gjort

    PS.

    Det ble kanskje litt dumt det, med det valget.

    For det var vel ikke akkurat snakk om invitasjon til middagsselskap, den gangen jeg var der.

    Winnem inviterte meg ofte dit, men det var ikke så ofte jeg hadde lyst til å dra dit.

    Dette var etter at jeg hadde fått problemer på jobb som butikksjef i Rimi, på Rimi Kalbakken osv.

    Og Winnem dro meg også med i akebakken, med han og dattera si, som var kanskje 5-6 år da.

    Hvor han prata med en purk osv.

    Og klagde på at jeg hadde på meg ‘Oslo-klær’.

    Så det var en ganske surrealistisk opplevelse, det besøket der, hos Winnem og dem, synes jeg.

    Jeg synes at Winnem gjorde det greiene der feil, etter at han gifta seg.

    Det kamerat-greiene.

    For han slutta helt å drikke.

    Så han ville aldri f.eks. møte meg, i Oslo, og gå ut og ta en øl.

    Neida, selv om han var veldig sånn, at han likte å gå på byen, når vi var sånn 18-19 år gamle, osv.

    Men han forandra seg fælt.

    Og jeg måtte ut dit, og passe dattera hans, når kona hans, skulle føde sønnen deres.

    Og da, så kunne de ikke dra til Drammen sykehus, (som var nærmest), skjønte jeg på Winnem.

    Men de måtte dra til Ullevål da.

    (Hvis jeg husker riktig).

    Kanskje det var derfor at han sønnen fikk hjertefeil?

    Hva vet jeg.

    Og da jeg skulle passe dattera hans.

    Så gjorde Winnem et poeng av, at det var pornofilm, på TV1000.

    (For han hadde parabol da).

    For det var om kvelden, det her.

    Han kom vel ikke hjem, før ut på natta, mener jeg.

    Og da syntes jeg nesten at jeg måtte kikke litt på den pornofilmen.

    (Siden Winnem hadde nevnt den.

    Og siden det ikke var så mye annet bra på TV.

    Og siden jeg lurte på hvordan de pornofilmene, på TV1000 var.

    For nysgjerrighetens skyld.

    For hvordan pornofilmer de hadde lov å sende, i Norge osv.

    For det hadde jo forandra seg, på 80-tallet og 90-tallet osv.

    (Grensene ble jo mer og mer liberale, for hvor grov porno, som man hadde lov å vise, på parabol, i Norge.

    Så jeg var litt nysgjerrig, på hvor grov porno, som de faktisk sendte, på TV i Norge, mot slutten av 90-tallet, eller hva det var.

    For jeg hadde ikke fulgt med så særlig bra på det, akkurat.

    Men men).

    Og jeg var ikke vant til å ha den kanalen selv, siden jeg hadde Canal Pluss da, (i noen få år ihvertfall, fra ca. år 2000 vel), og Janco, eller hva det skifta navn til, etterhvert, inne i Oslo).

    Og det var faktisk en ganske bra pornofilm også.

    Bedre enn sånn jeg kan huske at de på Canal+ var.

    For jeg hadde også parabol, inne i Oslo, et par år.

    Og jeg hadde ny TV og video og DVD og nytt stereoanlegg, og det som var.

    Som jeg kjøpte for penger jeg fikk fra en slags livsforsikring, som mora mi hadde, da hu døde, i 1999.

    For TV og stereoanlegg osv., var fra da jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet.

    For jeg hadde aldri så særlig god råd, de årene jeg bodde i Oslo.

    Og PC-en jeg hadde da, var moden for å oppgraderes og.

    Det samme var mobilen min.

    Og bilen var det ofte noe galt med.

    Så pengene fløy, når jeg fikk den livsforsikringen, etter mora mi, det er helt sikkert.

    Siden det var den første gangen, i livet mitt, som jeg hadde noe særlig penger da.

    Og da kjøpte jeg også klær og sånn da.

    Og da forsvant litt av mindreverdighetskompleksene jeg hadde hatt, under hele 90-tallet, mens jeg bodde i Oslo, siden jeg alltid hadde vært en litt fattig student og vernepliktig og Rimi-medarbeider, uten noe særlig penger å rutte med, og også uten noe særlig garderobe, å skryte av, akkurat.

    Jeg var jo fra Strømm, og der var det ikke det å ha en skikkelig svær garderobe, med masse moteklær osv., som stod høyest i kurs.

    Jeg fikk ikke så mye klær heller, og måtte ofte bruke faren min sine sommerskjorter, når jeg var på ferie hos bestemor Ingeborg, om somrene, midt på 80-tallet.

    Og også på skolen, på Sande VGS.

    Men men.

    Men Magne Winnem, han ble en festbrems, av de sjeldne, etter at han ble gift.

    Men han skulle hele tida ha meg ut til Spikkestad, for å se på video.

    Enda jeg hadde ny TV selv, med PC-en kobla til TV-en og stereoanlegget.

    Og jeg var flink til å finne filmer på nettet, som jeg noen ganger spilte på full guffe, på TV-en da.

    Som f.eks. den xXx-filmen med han kjente action-skuespilleren.

    En film som Rougseth fra HiO IU, så hos meg.

    Og da kom plutselig broren min Axel, på besøk, og fortalte en ‘pakkis-vits’, husker jeg.

    Så det var vel litt spesielt, at han plutselig skulle dukke opp på døra mi.

    Uten forvarsel.

    Hadde noen ringt han og sagt at jeg hadde besøk?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Så Winnem, han ble sjelden med ut på kino eller byen, i Oslo, (bortsett fra en gang, når han ville se Matrix 2, på Klingenberg).

    Jeg måtte kjøre ut til Spikkestad.

    Hvor det var litt kjedelig for meg, for jeg hadde et ganske hektisk liv, inne i Oslo.

    Så det var litt døllt, vil jeg si.

    Og spesielt da, når man fikk servert rester, og måtte være med i akebakken, osv., for å kunne preike, eller ikke være uhøflig, og dra hjem med en gang.

    For Winnem hadde så mye annet å gjøre.

    En sjelden gang, da han skulle møte meg i Oslo, før jeg dro til Syden, i 1997 vel.

    Så han hadde han med en av ungene sine, i barnevogn, som han rulla på, gjennom gatene på Majorstua.

    Så han kombinerte sosialt samvær med kamerater, med familieplikter da.

    Så der i gården var det ‘multi-tasking’ da.

    Men sånne byturer, som vi pleide å ha mange av, på 80 og 90-tallet.

    Det stoppa helt opp.

    Så etter at Magne ble sammen med Elin, på begynnelsen av 90-tallet, så ble han som en helt annen person, vil jeg si.

    Han satt liksom ikke av tid, bare til kamerater.

    Til å gå ut på byen eller spille biljard, for eksempel.

    Ikke ofte ihvertfall.

    Men han ville ha tidligere kamerater fra russetida og Danmarksturer osv.

    Sånn som meg.

    Hjem til han og familien hans.

    Og det ble kanskje litt dumt, mener jeg da.

    Jeg tror heller, hvis jeg hadde vært Winnem.

    At jeg hadde spurt Elin, om det var greit, at han ble med Erik ut på byen i Oslo, og tok noen øl, noen få ganger i året.

    Og kanskje campa hos meg, sånn som han pleide å gjøre, den første tida jeg studerte i Oslo, osv.

    Men Winnem, han fikk en eller annen litt rar og kjedelig sykdom, eller noe sånt vel.

    Som gjorde at han ikke kunne røre alkohol lengre.

    Så det var kanskje litt kjedelig da.

    Så da hadde han ihvertfall en unnskyldning.

    Selv om jeg syntes at det kameratskapet kanskje tapte seg, og kanskje ble litt mer døllt.

    Men men.

    Det var vel kanskje ikke Winnems feil, at han skulle få en sånn slags sykdom, hvor han ikke tålte alkohol, osv.

    Noe som vel kanskje er litt nedtur, i Norge, hvor så mye av det sosiale, med kamerater osv., ofte innebærer litt drikking av alkohol.

    Men men, sånn er det, noen ganger er ting litt kjedelige, må man vel si, av forskjellige grunner.

    Og det må man vel også tåle kanskje da.

    Så sånn er vel det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se hvorfor jeg hadde problemer med å komme meg på skolen i tide, det året jeg gikk på skole i Drammen. Da startet denne bussen i Svelvik

    mer fra berger

    PS.

    Så jeg måtte ta en buss, som gikk nesten en time tidligere, til Drammen.

    Og den bussen var full av sånne ‘kaffe-våkne’ pendlere, fra Berger osv., som kikka nesten stygt på meg, når jeg gikk på bussen.

    Så den bussen, den skydde jeg nesten.

    Og hvis jeg tok den bussen, til Drammen.

    Så måtte jeg også sitte i klasserommet, i nesten en time, før skolen begynte.

    Og etter 20-30 minutter, så dukka de ‘klysene’ fra Kongsberg opp.

    Kanskje han Helge, fra Kongsberg, i markedsførings-delen av klassen, (jeg gikk datalinja, klassen var delt), skulle prate ‘piss’.

    Så det skydde jeg også, å sitte i det klasserommet, alene, og kun sammen med de ‘klysete’ Kongsberg-folka, (som satt bakerst i klasserommet), før skolen begynte.

    Så jeg haika mye, det skoleåret, som jeg gikk på skole i Drammen.

    For det var ikke tilrettelagt, med skolebuss, enda det fantes en samarbeidsordning, sånn at noen elever, fra Nordre Vestfold, kunne gå på skole, i Drammen.

    Men det gjaldt tydeligvis ikke for Berger, i skoleåret 1988/89.

    De jeg oftest haika med, var mora og faren til Espen Melheim, (faren, det var han som var i HV og hadde AG-3).

    Jeg haika med mannen til ei av sjefene mine, på en ekstrajobb jeg hadde, på CC Storkjøp, i Drammen, hvor jeg satt i kassa, ca. tre-fire vakter i uka.

    For han jobba med data i Oslo, var det vel.

    Så sånn var det.

    Og jeg haika også noen få ganger, med faren til Anne Uglum.

    Han var i Arbeiderpartiet, og holdt også tale, til støtte for Sky og Super-channel, i møte i Bergeråsen Vel, tidligere på 80-tallet.

    Og jobba i Drammen da.

    Mest haika jeg med foreldra til Espen Melheim vel.

    Som jeg tror begge jobba i Drammen.

    Men men.

    Ellers så venta jeg til den neste bussen, eller noe, og kom for seint da.

    Jeg hadde lang skolevei, og jobba mye, det året, så jeg var ganske trøtt, og hadde problemer med å komme meg opp om morgenene.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg skrev en e-post til det buss-selskapet, som heter Vestviken Kollektivtrafikk, om de husker noen av disse problemene, som jeg skrev om, i PS-et ovenfor, mm:







    Gmail – Busskort fra Drammen til Bergeråsen, skoleåret 1988/89







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Busskort fra Drammen til Bergeråsen, skoleåret 1988/89




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Thu, Sep 2, 2010 at 7:15 PM





    To:

    firmapost@vkt.no



    Hei,

    dere har vel tatt over for et tidligere buss-selskap, som kjørte bussene mellom Sande og Drammen, over Svelvik.
    Men, jeg tenker sånn, at kanskje dere har noen tidligere ansatte eller arkiver, etter forgjenger-selskapet deres.

    Jeg kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, på skole i Drammen, skoleåret 1988/89.
    Siden jeg hadde gode karakterer, så fikk jeg en av Vestfolds ti plasser i Buskerud, det skoleåret.

    Og kunne gå på Gjerdes VGS., på Bragernes, hvor de hadde datalinje, noe de ikke hadde på Sande VGS., handel og kontor, som det het da.
    Men men.
    Men, jeg skulle ønske jeg hadde en bekreftelse på det, at jeg kom inn på den samarbeidsavtalen.

    For det er jo litt gjevt da.
    Og siden jeg gikk på skole i Buskerud, og bodde i Vestfold, det året, så er jeg liksom både fra Buskerud og Vestfold, så det vil vel da si, at jeg var en nesten ganske kjent person, på Østlandet, og da kunne bo hvor jeg ville på Østlandet, inkludert Oslo, mener jeg.

    For jeg overhørte nemlig i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe som de kalte "mafia'n" der, så jeg har måttet flykte til England.
    Men men.
    Så jeg lurte på om dere kunne bekrefte, at Gjerdes VGS., (rådgiveren der), ga med et rosa(!) busskort, det skoleåret, som gjaldt mellom Drammen og Bergeråsen.

    Jeg lurte også på det, med at det ikke var satt opp skolebuss.
    For den samarbeidsavtalen, den skulle vel gjelde for Nordre Vestfold, ettersom jeg skjønte det.
    Og Berger, det ligger jo i Nordre Vestfold, og i Svelvik kommune, som blir kalt 'Drammensområdet', ihvertfall på Wikipedia.

    Og farfaren min var jo fra Hurum, og kalte firmaet sitt Strømm Trevare, så jeg hadde jo tilknytning til Buskerud, sånn sett og.
    Og faren min hadde vannseng-forretning i Drammen, (sammen med Haldis Humblen).

    Men men.
    Men skolebussen min, den starta i Svelvik.
    Så jeg måtte ta pendler-bussen til Drammen, som gikk nesten en time før.
    Og ble nesten uglesett, på den bussen, syntes jeg, hvor det var mange sånne nesten litt 'barka' folk, syntes jeg.

    Men men.
    Og så måtte jeg vente i klasserommet, i Drammen, i nesten en time, før skolen begynte.
    Og en fra Kongsberg, som het Helge, og var klysete vel, (og som kanskje var homo. Hvem vet.), som gikk i markedsførings-delen, av klassen, (jeg gikk på datalinja. Klassen var delt), han ville begynne å prate 'piss' da.

    Så jeg ville gjerne klage på det, at det ikke ble satt opp busser, og var tilrettelagt, for den samarbeidsavtalen.
    Var det bare året 1988/89, at den bussen starta i Svelvik?
    For jeg har Johanitterordenen i slekta, (min stesøster sin halvbror Bjørn Humblen, på Vestlandet, er ny-utmeldt, av den ordenen).
    Så jeg lurer på om det er de som har tulla, med meg, og sørga for at jeg ikke fikk skolebuss, (men måtte haike mye), det skoleåret.

    Håper dere har mulighet til å svare meg på disse spørsmålene.
    For jeg har kontakta både Vestfold og Buskerud fylkeskommuner, og de gidder ikke å bekrefte dette for meg, at jeg gikk på samarbeidsavtalen, i Drammen, det siste året jeg bodde på Bergeråsen, selv om Drammen ligger i Buskerud, og Bergeråsen ligger i Vestfold.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog





  • Espen Melheim, som jeg skrev om på bloggen igår, blant annet, han er aktiv i idrett, i Drammen kommune

    espen melheim aktiv idrett

    http://www.drammen.kommune.no/no/Om-kommunen/Lag-og-foreninger/Opprett-sok/Drammen-Strong/

    PS.

    Espen har gått i klassen min, i ca. sju år, ute på Berger skole og på Svelvik ungdomsskole, fra litt ute i 3. klasse, (da jeg flytta til Bergeråsen fra Larvik), til slutten av 9. klasse.

    Han bodde også like ved meg, på Bergeråsen, (nemlig litt oppe i Havnehagen, fra der jeg bodde.

    Ganske så skrått ovenfor der onkel Håkon og dem bor.

    Og også noen hundre meter opp i Havnehagen, fra ‘Haldis-huset’).

    Så det hendte jeg var oppe hos Espen og dem, og dreiv med data.

    For Espen hadde også hjemmedatamaskin, som meg, på 80-tallet.

    Espen dreiv også med orientering.

    Og en gang, det siste året jeg bodde på Bergeråsen, så kom plutselig Espen på døra mi, og dro meg med ut på joggetur, ut i skogen, like ved der vi bodde.

    Uten at dette var avtalt på forhånd.

    Og uten noen forklaring.

    Men Espen var litt taus av natur, nesten.

    Og også nesten min eneste kamerat på Berger, så jeg lot han dra meg med, ut på joggetur da.

    (Dette var vel det året jeg gikk på skole i Drammen, det vil si skoleåret 1988/89).

    Jeg har prøvd å kontakte Espen, gjennom jobb e-post.

    Men jeg har ikke klart å få noe svar.

    Men jeg kan prøve gjennom den e-post adressen som står der da.

    Vi får se.

    Bare noe jeg tilfeldigvis fant ut på nettet.

    Så vi får se om jeg klarer å få noen svar fra Espen Melheim her.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg sendte en ny e-post til Espen Melheim:







    Gmail – Påminnelse/Fwd: Espen Melheim/Fwd: Hei







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Påminnelse/Fwd: Espen Melheim/Fwd: Hei




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Thu, Sep 2, 2010 at 1:17 PM





    To:

    e-melhei@hotmail.com



    Hei Espen,

    jeg har prøvd å få tak i deg på jobb e-post, men har ikke klart det.
    Er det noe liv i den her e-post adressen eller?
    Jeg har overhørt i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe de kaller "mafia'n", og prøver å få rettighetene fra politiet, sånn at jeg kan leve et vanlig liv.

    Uten å lykkes.
    Jeg lurer på om dette kan ha noe med familien min å gjøre, for eksempel.
    Jeg har kutta ut søstra mi og faren min og Christell, osv.
    Jeg har prøvd å få Christell til å prate om gamle dager, men hu ville ikke.

    Av en eller annen grunn.
    Så derfor kontakter jeg andre folk.

    Håper dette er i orden!

    Mvh.
    Erik Ribsskog



    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/8/12
    Subject: Påminnelse/Fwd: Espen Melheim/Fwd: Hei

    To: office@miros.no

    Hei,

    jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.
    Håper dette er i orden!

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/3/31

    Subject: Espen Melheim/Fwd: Hei
    To: office@miros.no

    Hei,

    jeg prøver å få kontakt med en gammel klassekamerat av meg, og kamerat, eller 'kamerat', fra Bergeråsen, men han svarer ikke på em@miros.no, Espen Melheim.

    Kan dere være så snille og sende videre til han?
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/1/11
    Subject: Hei
    To: em@miros.no

    Heisann Espen,

    jeg bare tenkte jeg skulle prøve å ta kontakt osv.

    Jeg jobber som company researcher nå, og det så ut som om dette var e-post addressen din osv., så jeg

    regna med at jeg bare kunne prøve å sende en e-post til denne adressen.

    Jeg så du var på linkedin, men jeg er ikke så vant til å bruke det programmet, så jeg bare prøver å sende

    en vanlig epost.

    Det er bare angående noen ting som skjedde på Bergeråsen, som jeg lurte på osv.

    Jeg har ikke vært der så mye de siste årene.

    Jeg var der en gang på 90-tallet, sammen med fettern min Ove.

    Og da dro vi innom puben på Fossekleiva der, og da prata jeg såvidt med hu ene søstra di tror jeg det var.

    Og da sa hu at du var og studerte i Belgia eller noe.

    Og det er vel omtrent siste gangen jeg var utpå der.

    Du selv, har du noe kontakt med folk på Bergeråsen osv. enda?

    Jeg så du hadde vært i Edinburg og studert og, på det linkedin programmet.

    Stemmer det eller, fikk du professor-grad etterhvert eller?

    Håper du har tid å eventuelt svare tilbake osv.

    Mvh.


    Erik Ribsskog





    PS 3.

    Espen Melheim, han var forresten litt ‘beryktet’ nesten, ute på Bergeråsen, blant de litt yngre gutta ihvertfall.

    For jeg husker at en eller annen gutt der ute, fortalte meg det, at faren til Espen Melheim, han var i Heimevernet, og hadde AG-3 hjemme.

    Og det var ikke akkurat vanlig kost, ute på Bergeråsen, langt fra storbyen, osv.

    (Ihvertfall hadde ikke jeg hørt om noen andre, da jeg bodde på Bergeråsen, (og heller ikke i årene før, da jeg bodde hos mora mi i Larvik), som hadde AG-3 hjemme.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Espen kan også være litt som en nerd.

    Jeg husker at han pleide å gå ned til meg.

    (Som bodde aleine, i to forskjellige vertikalt-delte hus, på Bergeråsen, fra jeg var ni år).

    På et par nyttårsaftener, på 80-tallet, før vi fylte 18 år da.

    Og på en nyttårsaften, (som jeg mener at søstera mi også var der).

    Så hadde Espen tatt på seg, en rød genser eller skjorte.

    Også forklarte han det, at hadde lest et sted, at hvis man hadde på seg noe rødt, så ble man oftere valgt, som sex-partner, av det motsatte kjønn.

    (Altså noe psykologi-greier).

    Så derfor satt Espen Melheim, i en knall rød genser/skjorte, nede hos meg, på en nyttårsaften, midt på 80-tallet vel.

    Jeg syntes var det var ganske flaut, på Espen sine vegne, når han fortalte om det her.

    At han var så ‘billig’ liksom, (eller hva man skal kalle det).

    At han gjorde så mye rart, (og gjorde seg til så mye), for å få seg dame, mener jeg.

    Men men.

    Da ble jeg flau på Espen sine vegne.

    Og Espen var også ‘den tause typen’.

    Så jeg så på Espen som ikke å være helt normal, må jeg innrømme.

    Jeg syntes ikke at han var ‘vanlig’, sånn som de fleste av de andre gutta i klassen.

    Jeg syntes at Espen var litt taus og rar, og litt som en nerd, ville jeg vel kanskje sagt nå.

    (Selv om vi ikke kjente til det utrykket ‘nerd’, på Bergeråsen, på 80-tallet.

    Men men).

    Samtidig, så hadde jeg ikke så mange kamerater.

    Og Espen var sånn, at hvis jeg skulle ha noe sånn lek, på skoleavslutninga, som jeg hadde sett i Larvik, da jeg gikk på skole der.

    Så kunne jeg bare be med Espen, så blei han med på det.

    Men da arrangerte jeg alt, og bestemte alt.

    Og Espen bare var med liksom.

    Uten at han gjorde noe da.

    Han var som han tause i Pet Shop Boys nesten, (som bare var med).

    (Uten at vi var homo, eller noe da, sånn som Pet Shop Boys vel er).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    En gang jeg var oppe hos Espen og de, for å drive med hjemmedata, forresten, på 80-tallet.

    Så gikk vi ut fra rommet til Espen og til kjøkkenet, for å hente noe å drikke, eller noe sånt kanskje.

    Og Espen hadde to yngre søstre.

    Ei som gikk i klassen under oss, (med mørkt hår vel), som het Trine vel.

    (Som holdt tale, til støtte for Sky og Super-channel, når Bergeråsen Vel skulle stemme om vi skulle ha parabolantenne, på fellesanlegget).

    Og ei som gikk 2-3 klasser under oss, som het Anette vel.

    Og hu Anette, var da sammen med mora, ute på kjøkkenet, da jeg og Espen var der.

    Og hu var veldig kresen, når det gjaldt mat.

    Hu ville bare ha pølse, var det vel hu sa, (eller nesten grein om), til mora si, mener jeg, mens jeg og Espen stod der.

    Og da rista bare Espen på hue, og smilte litt oppgitt vel, (litt som om han var en gammel mann som bodde f.eks. langt ute i skogen kanskje), av lillesøstra si.

    Og vi gikk inn på rommet hans igjen, for å drive med programmering, osv.

    Espen lagde blant annet et ‘Frogger’-spill.

    Men istedet for biler, så var det 7-up flasker osv.

    Jeg lagde jo også spill.

    I programmeringsspråket Basic da.

    Men om Espen hadde lagd det Frogger-spillet sitt helt fra scratch.

    Eller om han hadde skrevet det inn fra et datablad.

    Det er jeg ikke sikker på.

    Men han visste hvordan han kunne forandre de tingene, som frosken skulle hoppe på eller over osv. da, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Espen hadde vel Spectrum hjemmedata, mener jeg det var.

    Espen hadde også programmert et program, til å velge ut tre tilfeldige bokstaver, fra navnet hans.

    Som navn på ‘firmaet’, som han hadde liksom da, når han drev med programmeringen.

    Men hvilke tre bokstaver det var, som det programmet valgte.

    Og som var navnet på ‘firmaet’ til Espen Melheim.

    Det vil si XXX Software, vel.

    (Hvor XXX er tre bokstaver, fra Espen Melheim sitt for og ettenavn).

    Det husker jeg dessverre ikke.

    Hva med ‘EM Software’, Espen Melheim?

    Hvorfor gjøre det vanskeligere enn man behøver?

    Er det virkelig så mye finere med tre bokstaver, enn med to, i ‘software firma’-navnet?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Mer fra ’70 og 80-talls universet’, på Bergeråsen:

    mer fra bergeråsen

  • Sånn her husker jeg Annika Horten, Anne Uglum og Christell, fra det siste året på Berger. Tre 16-17 år gamle blondinner, i bare bikinitrusa

    annika horten anne uglum christell humblen

    PS.

    Annika Horten og Anne Uglum, dem kledde seg sånn her, (i bare bikinitrusa), når de var med min klassekamerat, Espen Melheim, for å drive med windsurfing, på Sand, sommeren 1989.

    Og da hadde søstra mi og Christell, dratt meg med, ned på stranda, ved Sand(!), for å sole oss.

    (Noe de aldri pleide å gjøre vanligvis.

    For Christell ville da heller dra til Sandvika, nærmere Sande.

    Og søstra mi ville vel sjelden ligge på stranda.

    Og de ville vanligvis ikke be med meg).

    Så da gadd jo ikke jeg, å ligge å sole meg, sammen med søstra mi og stesøstra mi.

    Når kameraten min, Espen Melheim, dukka opp på Sand der.

    Så da ble det sånn, at jeg og Annika Horten og Anne Uglum, bytta på å låne våtdrakten, til Espen Melheim.

    Mens vi prøvde å lære windsurfing da.

    (Som jeg klarte såvidt, litt i hvertfall).

    Så det var pene unge damer, det husker jeg enda.

    Og den samme sommeren, var det vel, før jeg dro til Brighton.

    (Dvs., ca. den siste uka i juni).

    Så dro jeg på Marienlyst-badet, i Drammen.

    (For jeg ville slippe unna søstra mi, og Cecilie Hyde litt, som var på Sand, hos farmora mi, hvor jeg også måtte bo, siden faren min solgte huset ‘mitt’, i mai, en drøy måned tidligere, det året).

    Og da var Christell der.

    Og hu gikk også rundt sånn der, på Marienlyst-badet.

    Og hu der, minte meg litt om Christell, på hvordan hu så ut, da hu var sånn 16-17 år, ihvertfall.

    At hun hadde ca. den samme kroppsfasongen, som hun på bildet ovenfor.

    Selv om Christell nok hadde kanskje nesten dobbelt så store pupper, som hu på bildet.

    Noe sånt.

    (Selv om hun var like slank osv., som hu på bildet der).

    Det er mulig.

    Så det savna jeg litt, da jeg flytta til Oslo.

    At jeg syntes ikke at det var like fine damer der, som på Berger.

    Men men.

    Man kan vel kanskje ikke forlange alt.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe tilfeldigvis tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og grunnen til at nesten alle stedene, rundt Berger, heter noe med Sand, sånn som Sand, Sande, Sandvika og Blindsand.

    Det er fordi, at i Svelvik, noen få kilometer lengre nord, der stoppet isbreen, under den siste istiden.

    Så i Svelvik, så har de i mange år, solgt nettopp sand.

    Fra et sandtak, som de har der, mellom Svelvik og Hurumlandet.

    Og mye sand, har nok også fulgt strømmen da, videre ut i Drammensfjorden.

    Og lagt seg, i overflod nærmest, rundt Sand og Bergeråsen og Berger da, osv.

    Og noen steder, så er det veldig langgrunt, sånn som på Grunnane og på Sand, bort mot Krok, spesielt.

    Så det huset til Ågot og Øivind, f.eks. på Sand.

    Det hadde vært fint å hatt, selv om det er ved Jensen Møbler.

    Og ute i ‘ingensteder’, som broren min Axel Thomassen sier.

    Men han glemmer nok det, med fjorden osv.

    For da han besøkte oss, på slutten av 80-tallet.

    Så var vel det etter at båten til Haldis ble ødelagt i den høststormen, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

    I 1986, eller når det var.

    Så Axel, han har nok ikke helt skjønt det, med båtlivet, som er rundt Berger osv.

    Så huset til Ågot og Øivind, det kunne vært som en stor hytte, eller feriested også.

    Hvis man bodde f.eks. i Oslo.

    Så kunne man hatt båt, nede ved vannet, som det er kanskje fem minutter å gå til.

    Også kunne man kjørt til Holmsbu, og sittet på uteservering der.

    Eller til marinaen der, og kjøpt seg en god burger.

    Man kunne kjørt til Mølen, og sett på fuglelivet der osv.

    Man kunne kjørt til et svaberg, på Hurumlandet, f.eks., og ligget og pilsa i sola, ganske i fred for grunneiere osv., sannsynligvis, eller ihvertfall forhåpentligvis.

    Man kunne kjørt til en strand med båten.

    Man kunne ha fiska makrell og sånn.

    (Selv om da måtte man kanskje kjent noen veldig lokale folk, som visste hvor makrellen var, den og den dagen).

    Men men.

    Så Berger-området, det er nesten den beste delen av landet, vil jeg si.

    Ganske nærme Drammen og Oslo også.

    Og også ganske nærme Tønsberg og Holmestrand og Sandefjord osv.

    Og ikke så langt unna Moss og Follo-området heller, hvis man drar over Hurumlandet, med ferjer og Oslofjordtunnelen heter det kanskje nå.

    Noe sånt.

    Selv om Axel sier at det ligger ‘midt ute i ingensteder’.

    Men poenget med Berger, det er nok nærheten til fjorden og skogen osv.

    Og innsjø er det også der, Blindvann.

    Og fjell og det som er.

    Og med mye mindre folk osv., enn det er inne i Oslo, i marka, og på fjorden der.

    Så det prata jeg også med søstra og broren min om, da jeg bodde i Oslo.

    Om vi tre skulle ha spleisa på en hytte på Krok.

    Men det fikk jeg vel ikke noen særlig klare tilbakemeldinger på.

    Jeg tenkte heller ikke da på huset til farmora mi, som et sted jeg kunne få bruksretten til.

    Selv om jeg savna å bruke det huset, i ferier osv.

    For da hadde nok onkel Runar, og min fetter Ove, og hele den gjengen der, blitt sure.

    Og onkel Runar, han er vel på en måte ‘sjefen’, i Olsen-familien, siden han er den rikeste osv.

    Men nå har han, (og de andre), kutta meg ut.

    Så nå kan jeg ‘stå på krava’ litt her, synes jeg.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er mer om sandtaket, etter isbreen, som stoppet i Svelvik, etter den siste istiden:

    mer om svelvik

    http://geology.umb.no/Courses/GEO210/ovinger/Glasifluvialt/breelv.htm

    PS 4.

    Her kan man se det, (på Google Maps), at nå har dem drivi og solgt noe av den sanda, i den morenen, som er ved Svelvik da.

    Burde ikke dette vært naturvern-område, eller noe sånt, kanskje?

    Den tidligere leder i Natur og Ungdom, (ei venninne av søstra mi), hva heter hun igjen da.

    Jo, Camilla Skriung.

    Hun er jo fra Svelvik.

    Men hun driver bare å skal ha bilfri dag, inne i Oslo, osv., har jeg sett i Aftenposten, eller om det var på TV.

    Men hvorfor er du ikke i hjembygda di, Camilla Skriung, og verner om den morenen, fra oldtiden, er det vel?

    Er det sånn at man ikke ser skogen for bare trær, eller hvordan er det?

    Bare noe jeg lurte på.

    Det er vel ikke mange steder i verden, hvor man kan se en så markert morene, fra istiden, som i Svelvik, mener jeg.

    Men men, sånn er det.

    Vi får se om det er mulig å finne ut noe mer om dette.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    solgt en del av sanda ved Svelvik

    PS 5.

    Selv om, (rett skal jo være rett).

    Den morenen, i bildene ovenfor.

    Den ligger faktisk ikke i Svelvik.

    Den ligger i Hurum.

    Grensa mellom Svelvik og Hurum, den går jo i Svelvikstrømmen der, som er ganske lett å se, på de bildene.

    Svelvikstrømmen sies vel forresten også å være Norges sterkeste strøm, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Jeg sendte en klage, til Buskerud Fylkeskommune, på at de driver å ødelegger, den ende-morenen, ved Svelvik:







    Gmail – Ødeleggelse av morene ved Svelvik







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Ødeleggelse av morene ved Svelvik




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Thu, Sep 2, 2010 at 5:41 AM





    To:

    postmottak@bfk.no


    Cc:

    postmottak@md.dep.no



    Hei,

    ved Svelvikstrømmen, så ligger det jo en morene, fra siste istid.
    Som er så fin og markant, at den blir brukt som eksempel, på morener, på Geologi-nettsteder, osv.:

    Men, snart så kan man ikke kalle dette for morene lengre.
    Og Svelvikstrømmen, det er jo Norges sterkeste strøm, sies det.
    Så dette må vel sies å være et spesielt sted, på Storsand, heter det vel der.

    Kanskje en av de mest markerte og kjente morenene, i verden, etter siste istid?
    Hvorfor vil man ødelegge dette?
    (Som jeg så på Google Maps nå, at foregår).

    Ved å selge sanden som sement osv., tenker jeg på.

    Burde ikke dette stedet være i Verdens naturarv, eller i det minste bevares som morene?
    Før hele morenen blir fjernet?

    Det ser jo skikkelig stygt ut nå, men å være ved der isbreen sluttet, det er vel en del av kulturen, må man vel kunne si, rundt Svelvik osv.
    Det går kanskje på noe sånt som hvor folk bosatte seg først i landet osv.

    På Østlandet sin kultur, kontra Vestlandet osv?
    Noe sånt kanskje.
    Er ikke dette noe som er verdt å ta vare på?
    Jeg har lest på nettet, at Buskerud har fredet øya Mølen, pga. mistelteinen der og fuglelivet.

    Men den morenen, er vel noe som er minst like viktig å ta vare på vel.
    Jeg mener det, at folk ser jo den morenen hver dag, og det er forrurensing, og miljøødeleggelse, mener jeg å få den morenen til å se så stygg ut.

    Her burde dere i Buskerud fylkeskommune, skamme dere.
    Og også Hurum kommune da, hvor min morfar, Johannes Ribsskog, jobbet, som kontorsjef, på 60 og 70-tallet.
    Jeg håper ikke at han var med på å bestemme at de skulle ødelegge den morenen.

    Jeg sender også kopi til Miljøverndepartementet, i tilfelle de ikke vet om denne ødeleggelsen, av denne flotte endemorenen, ved Svelvik, som blant annet brukes som eksempel, i skolebøker osv.

    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • Nå har jeg tegna på tekster, på tegningen, som Svelvik kommune sendte. Så er det kanskje lettere å forstå, hva Jensen Møbler-saken, går ut på

    jensen møbler saken

    PS.

    Faren min dreiv forresten med noe mystisk, eller ‘mystisk’, bråte-brenning, på det området, på 80-tallet.

    Så det kan være at det ligger noen rester av noen lik, eller noe, under nybygget til Jensen Møbler der.

    Hvem vet.

    Det var noen tønner, som pleide å stå utafor Strømm Trevare, som faren min fortalte meg, at jeg ikke fikk lov å røre.

    Så om det kan ha vært noen lik, opplyst i syre, eller noe, som faren min så brente restene av, på ‘Jordet til Lersbryggen’.

    Og så har Jensen Møbler bygget en svær mur-koloss, oppå der de likene ble brent, et par tiår seinere.

    Er det sånn dette henger sammen, lurer jeg på nå.

    Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Den her butikken solgte vannsengene til faren min, mener jeg. Og når vi var på klassetur, til Oslo, så viste jeg gutta i klassen, at dem solgte de

    1001 natt

    PS.

    Og det var vel i 1985, eller noe, kanskje.

    At vi var i Oslo på klassetur, med Svelvik ungdomsskole.

    Noe vi var, hver vår vel.

    Våren 1984, våren 1985 og våren 1986, hvis jeg husker riktig.

    Og da var vi på forskjellige museum da.

    Vi var på vikingskip-museet, zoologisk museum, teknisk museum mener jeg og Heimeverns-museet, på Akershus festning.

    (Det siste var i 9. klasse, rett før vi var ferdige, på ungdomsskolen).

    Vi var også på bedriftsbesøk, hos Nora bryggeri, i Groruddalen.

    Hvor vi ble vitne til en kræsj på samlebåndet, (fra 2. etasje), og så at tusenvis av tomflasker velta og knuste osv.

    Vi fikk drikke så mye brus der, at jeg fikk vondt i blæra, av å holde meg, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Hu dama i den sengebutikken, hu sa forresten det, at jeg måtte be faren min, om å kontakte dem.

    For det var noe om, at hu trengte mer senger da, eller noe sånt.

    Det var ihvertfall en stund sida at faren min hadde kontakta dem, husker jeg.

    At det var på tide at han kontakta dem igjen, sa hu.

    Så hu ba meg om å si fra til faren min da.

    Men jeg husker ikke om jeg huska å gjøre det.

    Men da skriver jeg det ihvertfall her da.

    Espen Melheim var vel med da, og så i den butikken, mener jeg.

    Og de andre husker jeg ikke helt sikkert, men kanskje Ronald Lund, f.eks., eller Frode Holm?

    Eller kanskje Ulf Havmo?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog