johncons

Stikkord: 80-tallet

  • Her kan man se det, at Berger, hvor jeg vokste opp, det er nesten som at det er på Vestlandet. Jebsen-familien masseproduserte til og med kirkene

    berger på vestlandet

    http://no.wikipedia.org/wiki/Berger_kirke

    berger på vestlandet 2

    http://no.wikipedia.org/wiki/Ytre_Arna_kirke

    PS.

    Da jeg vokste opp på Bergeråsen, så bodde det også en gutt som het Arve der, som ble kalt ‘Bergen’, fra Bergen da.

    Og han hadde nok da forvillet seg inn i Ytre Arna kirke, som barn.

    Og så har han plutselig gått ut, og så var han på Berger da.

    Sikkert noe sånn som har skjedd.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Han gutten, Arve aka. Bergen, ble også jaget, av en på Berger.

    Av en som het Olafsen, tror jeg.

    Noe sånt.

    Dette var i 1989, hvis jeg husker riktig.

    Han Arve aka. Bergen, hadde ikke noe sted å bo.

    Så han fikk lov å bo hos meg, i noen dager, i påsken 1989 vel.

    Men det var egentlig rommet til søstra mi, (som var mitt gamle rom, men søstra mi hadde det fra ca. jula 1988, da hu flytta opp fra Haldis).

    Og jeg kjente ikke han Arve så bra.

    Så jeg lot han bare bo der et par dager.

    Det var vel kanskje søstra mi som lot han bo der.

    Jeg vet ikke hvordan han kom inn hos oss.

    Plutselig var han bare der liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Så han var der nok ikke som min kamerat, han Bergen.

    Men han var der nok som bekjent av søstra mi.

    Men, så flytta plutselig søstra mi ned til Haldis igjen, i en dag eller to.

    Og da sa jeg fra til Arve aka. Bergen, at nå hadde han bodd der lenge nok.

    Så sa han, at han kunne flytte ut dagen etter.

    Og så tagg han, og ville låne et pornoblad.

    Så jeg ga han vel et faren min sine pornoblad, eller hvem sitt det kan ha vært.

    Bare et vanlig Aktuell Rapport, eller noe, kanskje.

    Noe sånt.

    Som faren min pleide å kjøpe ihvertfall.

    Men det var da jeg bodde i Hellinga.

    Så det pornobladet var det kanskje jeg som hadde kjøpt da.

    Men jeg var bare glad for å bli kvitt han, så da lot jeg han låne pornobladet da.

    For han var egentlig ikke min kamerat.

    Men han var veldig vanskelig å bli kvitt, når man først hadde sluppet han inn i huset.

    Og han gjorde ingen tegn, til at han kom til å dra igjen.

    Så jeg måtte ta en sånn skikkelig alvorsprat med han, en kveld, like før vi skulle legge vårs, var det vel.

    Og det var kanskje den andre eller tredje kvelden han sov der, eller noe.

    For ellers så hadde han vel flytta inn fast der, tenker jeg, helt til faren min solgte huset, noen måneder seinere.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Men jeg bodde jo i det huset, i Leirfaret, fra 1981 til 1989.

    Men faren min bodde ikke der.

    Men han eide det.

    Men da var det kanskje sånn, at den leiligheten, at den hadde jeg hevd på.

    Siden faren min aldri sov der?

    Så kanskje jeg skulle hatt pengene for den leiligheten da.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Min grandtante Unse, er etter Lothringen. Et rike etter Karl den Stores etterkommere. Det stemmer med hvor vi dro på ferie, til Jugoslavia, i 1980

    gult lothringen

    PS.

    Faren min klagde på at det var så mange ‘feite tyskere’, i Istra, i Jugoslavia, sommeren 1980.

    Og det er antagelig pga. det her med Lothringen da.

    Så sånn er nok antagelig dette.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Sånn som jeg husker det.

    Så prøvde familien min å drepe meg der.

    Ved at fetteren min Ove, skulle dytte meg ut, fra colosseumet i Pula, (en by vi dro på dagstur til, nederst på Istra-halvøya).

    Jeg merka at han gjorde seg klar til å snike seg inn bak meg, mens jeg liksom skulle være interessert i å kikke ned i et ganske stort hull i murverket da, hvorfra det vel var over hundre meter ned.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg er nok den egentlige kongen, av Norge og Danmark osv

    For nå tenkte jeg på min mormor, Ingeborg Ribsskog.

    Og en gang, nærmere slutten av 80-tallet vel.

    Da jeg og min søster, Pia Ribsskog, besøkte min mormor Ingeborg Ribsskog, som da bodde i Stavern.

    Og da hadde jeg kanskje litt brunfarge i trynet, fra en eller annen ferie.

    Og så kanskje litt opplagt ut da.

    Og da glemte kanskje min mormor seg, for da sa hun det, at hun syntes at ‘Erik skulle blitt konge og ikke Haakon Magnus’.

    Så kom jeg på det nå.

    Og da skjønner jeg jo det.

    At Oldenburgerne, de er bare ‘skygge-konger’.

    Men, Gjedde-ene, de er de ekte kongene.

    Men de nordiske kongeslektene, ble angrepet.

    Eller hva nå som kan ha skjedd, i Danmark, for mange hundre år siden.

    Så de ville ha noen, som skulle spille konger.

    Så gikk Oldenburg med på det, og spiller fortsatt konger.

    Så sånn er vel kanskje det da.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Gjedde er nok da etter Jesus, (lurer jeg), pga. fisken.

    Og min morfar er jo etter Noah, kan det virke som.

    Så da er jeg nok den hellige gral osv. og.

    Eller ihvertfall familien min.

    Noe rart er det nok ihvertfall.

    Så det er sikkert derfor det er så mye rart, som foregår.

    Noe sånt.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Flashback til sommeren 1985

    Nå fikk jeg flashback, til sommeren 1985, den første sommeren jeg var på språkreise, i England.

    Det var med STS, til Brighton.

    Jeg dro aleine, og måtte bo sammen med en svenske, på min alder vel, fra Gøteborg, som het Fredrik Axelsson, mener jeg det var.

    Og han sa det, at de som vokste opp i Gøteborg, de var så dumme, at de trodde at fiskepinner svømte rundt i havet.

    Bare noe jeg tenkte på nå, når jeg skulle lage mat her.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her er mer om min mor, Karen Ribsskog, sin fetter, i Danmark, Steffen Heegaard, bl.a. tippoldebarn av Anker Heegaard, den kjente industriherren

    min mors fetter steffen heegaard

    http://www.kommunikationsforening.dk/Menu/Set+og+h%C3%B8rt/Nyt+om+navne/IR-+og+kommunikationsdirekt%C3%B8r+Steffen+Heegaard,+Topdanmark+fylder+50+%C3%A5r

    PS.

    Jeg har også resultater innen sport, faktisk.

    For jeg har vært med på å vinne Vinn Sande Cup, i fotball, med Berger IL sitt småguttelag, eller guttelag, eller hva det var.

    Mens vi gikk på ungdomsskolen, husker jeg.

    Så det var nok rundt 1985, kanskje.

    Det var vel den eneste gangen vi vant noe som helst, med Berger IL.

    Og det var ganske bra, for nå, så har de vel ikke et eneste guttelag der, tror jeg.

    For Berger har bare 1000 innbyggere, eller noe sånt.

    Og i den kampen så redda jeg på streken, og redda frispark!

    (Det virka vel dumt å redde frispark.

    Men, jeg skjønte at vi kunne vinne turneringa, hvis vi ikke slapp inn noe mål.

    Det var på slutten av kampen.

    Og jeg syntes det hørtes gjevt ut, hvis Berger IL vant noe da.

    Når vi først spilte fotball i alle de åra, mener jeg.

    Så derfor stod jeg på skikkelig i den kampen da.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Som jeg ble mye mobba for etterpå, (at jeg redda frispark).

    Jeg tror at det var Odd Einar Pettersen, (i klassen), som scorte vårt mål, sånn at vi vant den kampen 1-0, og ble totalvinnere av turneringa.

    Vi spilte vel to eller tre kamper.

    En dag like før eller etter sommerferien vel, i Sande.

    Ronald Lund var der, med masse Sande-jenter, mener jeg å huske.

    Enda han vel ikke spilte på fotballlaget vårt, (men var fra Berger).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se at det kan være vanskelig å finne gode vertsfamilier, for språkskole-elver, i Brighton

    vanskelig å finne gode vertsfamilier

    PS.

    Jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, måtte jo bytte, da vi var på språkreise, i Brighton, med EF, sommeren 1988.

    Og jeg måtte også bytte, da jeg var på språkreise med STS, i Brighton, sommeren 1985.

    Men sommeren 1986, da jeg var på språkreise, med EF, i Weymouth, da måtte jeg ikke bytte.

    Og sommeren 1987, da var jeg ikke i England, da var jeg og besøkte tanta mi i Sveits, Ellen Savoldelli, sammen med søstra mi Pia, og da måtte jeg ikke bytte.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Dette var et spesielt TV-program for meg. Dette programmet var vel tatt opp sommeren 1984, i Nevlunghavn

    sommertreff i nevlunghavn

    PS.

    Dette programmet ble ‘hypet’ av bestemor Ågot, og kanskje også faren min.

    Uten at jeg husker det helt nøyaktig.

    Det som skjedde, var at bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, var i Syden, vinteren 1985.

    Så ville de, at jeg og bestemor Ågot, skulle se på det TV-programmet.

    (Fikk jeg vite, på en eller annen måte.

    Kanskje gjennom bestemor Ågot).

    For bestemor Ingeborg, og bestefar Johannes, de lurte visst på, om de var med på TV.

    Skjønte jeg.

    Så jeg satt hos bestemor Ågot, og så på dette programmet.

    Sammen med bestemor Ågot.

    (Jeg pleide å spise middag hos henne ofte, etter skolen, siden jeg bodde aleine).

    Det var masse eldre folk, med på TV-programmet.

    Men jeg kunne ikke se bestefar Johannes og bestemor Ingeborg.

    Det som var nesten litt sjokkerende, for meg, da jeg så dette programmet.

    Det var en eldre kar, som sa at den eneste gangen de eldre i Nevlunghavn så hverandre, når de kom så opp i åra, som de var.

    Det var i begravelser, sa han.

    En kar som kanskje prata litt direkte da.

    Og like etter døde bestefar Johannes, i Spania.

    Sa Pia og Christell til meg.

    Søstra mi og stesøstra mi, (som begge bodde nede hos Haldis).

    De tok skolebussen, fra bussholdeplassen, oppe ved Berger skole.

    Og jeg tok skolebussen, fra ved gamlehjemmet.

    Så de gikk i oppoverbakke, og en omvei, vil jeg si.

    Av en grunn ukjent for meg.

    Så så jeg de, i Havnehagen, når jeg skulle til skolen vel.

    Så gikk jeg ned og sa hei til de.

    Så sa søstra mi Pia, at bestefar Johannes er død.

    Jeg bodde jo alene i Leirfaret.

    Så hadde de ikke giddi å fortalt meg det, kvelden før.

    Neida, de sa det når jeg var på vei til skolen.

    Så jeg ble jo trist inni meg da.

    Selv om jeg ikke likte meg så bra i Larvik, pga. at mora mi var masete og bestemor Ingeborg var masete.

    Så merka jeg at jeg ble lei meg, når jeg hørte det, at bestefar Johannes var død.

    Så det var ikke noen fin måte å få høre det på, synes jeg, nederst i S-svingen der, fra to 12-13 år gamle jenter.

    De gikk kanskje på barneskolen enda de.

    Og jeg gikk på ungdomsskolen.

    Det var nok sånn det var.

    At de gikk i 6. klasse, og jeg gikk i 8. klasse.

    Så hadde ikke søstra mi bodd der mer enn et år.

    Nede hos Haldis.

    Etter at hu rømte fra mora mi i Larvik.

    Så jeg syntes vel fortsatt at det var litt gjevt, at søstra mi hadde flytta til Bergeråsen, hu også.

    Så jeg gikk vel ned for å si hei til de da.

    Før jeg gikk på skolen.

    Noe sånt.

    Men det var akkurat som at jeg fikk en på trynet, husker jeg.

    Før jeg skulle på skolen.

    Så det husker jeg enda, hvordan det var.

    Det var ikke noe artig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så om det er noe russisk mafia-plott, og at de drepte morfaren min i Spania?

    Han var jo gammel idrettsmann.

    Hvem vet.

    Det var kanskje bestemor Ingeborg som var katolikk.

    (Eller mer eller mindre katolikk, basert på sånn jeg synes det virker fra de ‘petitene’, i Aftenposten).

    Det var kanskje hun som skrev de petitene da.

    Bestemor Ågot var jo også litt russisk forresten.

    På den måten, at hun hadde en sånn russisk bestemor-dukke.

    Med to mindre dukker inni.

    Av tre.

    Oppå det samme skapet, som hu hadde bilder av oss barnebarna oppå.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Bayern Munchen – Everton.

    Den kampen endte forresten 0-0, såvidt jeg husker.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Bildene var så dårlige, i returoppgjøret, var det vel.

    Men det brydde jeg meg ikke så særlig om, for Everton vant 3-1, var det vel.

    Og vant cupvinnercupen, det året, mot Rapid Wien, i finalen.

    Kampene mot det tyske laget, var semifinalen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her er den stormen, når båten til Haldis ble ødelagt. Jeg fikk skylda, fordi jeg sist hadde brukt båten. Men faren min burde vel ha tatt opp båten?

    dårlig halvstikk

    PS.

    Så jeg fikk skylda for at båten til Haldis, ble ødelagt i denne høststormen, som vel også ble kalt orkan, så jeg.

    Men, det å ta båten til Haldis på land, hver høst, det var jo faren min sin jobb.

    Burde ikke faren min ha tatt opp båten på land, innen 16. oktober?

    Eller roter jeg nå.

    Jeg synes ihvertfall at det var urettferdig, at jeg skulle få skylda, for den orkanen.

    Jeg fortøyde båten, på vanlig måte, mener jeg.

    Jeg kunne jo ikke vite, at det skulle komme en orkan.

    Jeg var jo bare 17 år jeg da.

    Faren min burde ha fulgt med på værvarslinga, mener jeg.

    Det var visst også en høststorm, i 1985, som gjorde mye skade i Horten osv., så jeg, i Aftenpostens tekstarkiv.

    Så det var vel ikke et ukjent fenomen, for faren min, dette med høststormer.

    Burde ikke faren min ha fulgt med på dette?

    Jeg hadde jo bodd flere år i Larvik, (hos mora mi), og hadde bare lært å kjøre båt, et par tidligere, så jeg var ikke så ekspert på det med båtlivet, dessverre.

    Men faren min hadde jo bodd på Berger hele livet, og hatt båt på fjorden, siden han var tenåring.

    Og hadde til og med bygget flere båter selv.

    Så han burde vel ha hatt vett til å ta båten på land, før orkanen/høststormen kom?

    Han skjønte vel det, at jeg ikke var verdensmester i halvstikk enda?

    Hvis jeg hadde vært en gammel sjøulk, så hadde jeg skjønt det, hvis jeg hadde fått kjeft for dårlig fortøyning.

    Men jeg var jo en gutt fra Larvik, og til å være en gutt fra Larvik, som ikke var noe spesielt sjøulk, så vil jeg si at jeg gjorde en grei, eller vanlig, fortøyning.

    Likevel så fikk jeg skylda for dette.

    Så det syntes jeg var litt urettferdig, må jeg innrømme.

    Men jeg var jo liksom litt som Askeladden, en kar som måtte bo for seg selv, i det ‘dårligste’ huset.

    Mens Humblen-familien, med faren og søstra mi, bodde i det fineste huset.

    Så jeg var vel en som lett ble til syndebukk da, må jeg si.

    Så den oppveksten der, var ikke helt best må jeg si.

    Så det syntes jeg var urettferdig, husker jeg.

    Hvis jeg hadde tenkt på at det kom en høststorm, så hadde jeg vel fortøyd båten bedre.

    Men, han faren til Øystein Andersen, Kai, og faren hans, eller noe, var der.

    For det var litt bølger, siste gangen jeg brukte båten.

    Så da fikk jeg ikke kjørt inn til brygga.

    Men måtte slå av motoren, og ta av meg olabuksa, og gå med tauet til båten, inn til brygga.

    (For det var vel et stykke ut i september det her, kanskje.

    Så jeg var kanskje litt seint ute på fjorden).

    Og da hang han Kai Andersen og en eldre kar, rundt meg, hele tida.

    Uten at de sa hvorfor de var der.

    (De ville vel kanskje ha det til at de var urolige da?).

    Og da gikk jeg der i bare underbuksa.

    Og da følte jeg meg ukomfertabel da.

    For det ble så dårlig plass på bygga liksom.

    For Kai Andersen og han eldre karen, de skulle liksom klenge rundt meg da.

    Så jeg ble litt sånn stressa og ukonsentrert.

    Der jeg gikk rundt i underbuksa, på brygga.

    Hvis ikke dem hadde vært der, så hadde jeg fått litt mer roen på meg.

    Og kunne tatt på meg buksa i fred og ro, og dobbeltsjekka knuten.

    Som jeg vel vanligvis gjorde.

    Men, de skulle liksom ikke gå derfra, før jeg gikk derfra.

    Så det ble sånn kjempedumt.

    Dem patroniserte meg da.

    Så det var egentlig Kai Andersen, som fortøyde den båten sist, sånn som det ble.

    For Haldis leide båtplass av han, for han, (som var adoptivfaren til tremenningen min), Øystein Andersen.

    Han eide brygga.

    Siden den hørte til huset dems, som lå nede ved Drammensfjorden.

    Så den fortøyinga, som jeg fikk kjeft for.

    Den skjedde under overoppsyn, vil jeg si, av bryggesjefen, Kai Andersen.

    (Ufrivillig fra min side, men likevel).

    Og han klagde ikke noe, på den fortøyinga.

    Han sa vel ikke et kvekk.

    Han forklarte ikke hvorfor dem var der heller.

    Kanskje det var for å se meg i underbuksa?

    For han har jeg sett, i det huset, med en ung neger, (som snakka engelsk), en gang.

    Så han Kai Andersen, liker nok unge gutter.

    Men jeg regna med dem var der, siden det hadde blåst opp litt.

    Men det var ikke den høststormen, men det var kanskje et forvarsel da, som kom noen uker før.

    Men da gikk jo ikke jeg ned dit igjen, for det var så flaut, at jeg måtte gå rundt i underbuksa, for å få fortøyd båten til Haldis.

    Fordi Kai Andersen, og en eldre kar, stod og så på.

    Så det var en ikke så artig opplevelse, husker jeg.

    Så det var vel det mest flaue, og nedverdigende, som skjedde, under min båtfører-karriære, vil jeg tippe på.

    Det var en flau og døv opplevelse, vil jeg si.

    Så jeg var ikke så fokusert og konsentrert.

    For det irriterte meg, at de to ‘gubbene’ var der.

    For jeg hadde fint klart meg aleine.

    Så da førte kanskje det til, at det halvstikket, (eller hva det heter), ikke ble så bra.

    For det var nesten utført under en storm.

    Eller ihvertfall kuling, eller noe sånt.

    Så da skjønner jeg det, at den båten sleit seg, under en storm, som var nesten som en orkan, (se bildene ovenfor), som kom noen uker seinere.

    Men det syntes jeg var leit, for jeg var glad i å kjøre med den båten.

    Det kan jo være at de bare tulla, og ødela båten, under stormen, og skyldte på meg?

    Hvem vet.

    At faren min er i noe ‘mafian’, mener jeg.

    Jeg ville ikke sett helt bort fra det.

    For jeg tok et vanlig halvstikk, vil jeg si.

    Ingen av de ‘gubbene’, hvorav en vel var ‘sjøulk’, klagde noe ihvertfall.

    Men men.

    Og seinere, så fikk jeg låne båten til Kai Andersen og dem.

    For tremenningen min, Øystein Andersen, han klarte ikke å kjøre båt.

    Men jeg fikk ikke låne båten når jeg ville.

    Men jeg fikk lov å kjøre, når Øystein var med.

    Så sommeren 1988, så kunne man se meg og Øystein, ute på Drammensfjorden, for å kjøpe burgere, på marinaen, nesten ved Holmsbu der.

    Og den båten hadde vindskjerm, og større motor, enn båten til Haldis.

    Men det gikk helt greit å kjøre den, syntes jeg.

    Det skjedde vel ikke noen uhell akkurat, da jeg kjørte den.

    Men men.

    Selv om nok de i klassen min, som hadde bodd på Berger, hele livet, de var nok flinkere og mer båtvant enn meg.

    Men jeg var ikke helt umulig selv heller.

    Selv om jeg ikke var av de værste ‘sjøulkene’ på Berger.

    Så jeg syntes det var litt urettferdig, at jeg fikk skylda for det at båten til Haldis ble ødelagt.

    Den skylda burde blitt delt på faren min og, (og muligens bryggeieren Kai Andersen, siden han blanda seg), mener jeg da.

    Da hadde det vel kanskje blitt litt mer rettferdig.

    Men men.

    Faren min er jo sånn, at han drikker for mye, (som Christian Grønli sa, på G-mail chat, her om dagen).

    Så da er det kanskje ikke så lett, å få det riktig alltid.

    Det er nok mulig.

    Og det var også veldig mange andre båter, som sleit seg, den høsten.

    En seilbåt vel, ble skylt opp på land, til like ved der skolebussen tok av, inn til Sande videregående, husker jeg.

    Så det var ikke bare båten til Haldis som ble ødelagt, i den stormen.

    Selv om det selvfølgelig var leit.

    Og burde ikke faren min ha tatt opp båten på land?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg mener.

    Dette var jo den største stormen der, i manns minne.

    Jeg visste ikke at stormene der, kunne bli så kraftige.

    Jeg var jo bare 17 år.

    Og jeg tror ikke at faren min hadde sagt fra til meg om det.

    At om høsten, så kunne det noen ganger, kommer stormer med opp til orkan styrke.

    Det kan jeg ikke akkurat huske.

    Da burde jeg vel kanskje ha lært meg helstikk, og ikke bare halvstikk.

    Eller hva alle de knutene heter.

    Det er mulig.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Her kan man se at det at båten til Haldis ble ødelagt, nok var faren min sin feil:

    Pkt 3. Forsikringen gjelder ved fritidsbåtbruk i sommersesongen regnet fra 1.april til 30. september og i opplag fra 1.oktober til 31.mars…ved forhøyet premie kan forsikringen gjelde hele året.

    http://baatplassen.no/i/index.php/topic/14488-naar-tar-dere-baaten-opp-paa-land/page__st__20__p__170625?s=21ff9408df1ada9d5d2f7f8ac6594c77#entry170625

    Siden faren min ikke hadde tatt opp båten, midt i oktober.

    For da er sommersesongen ferdig.

    Og faren min hadde jo sagt til meg, at jeg skulle bruke halvstikk.

    Men halvstikk er kanskje bra nok om sommeren.

    Men kanskje ikke om høsten?

    Kanskje det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    PS 3.

    Det var kanskje dobbelt halvstikk, som det var snakk om?

    Det knutegreiene husker jeg dessverre ikke nå.

    Det er over 20 år siden vel, at jeg var ute på fjorden så.

    Men men.

    Kanskje jeg vinner arbeidssaken min mot Bertelsmann/Microsoft, og kan kjøpe meg en hytte ved fjorden, en gang?

    Da kan jeg heller ta kurs i knuter da, eller noe.

    Vi får se hva som skjer.

    Det hadde vært digg ihverfall.

    Å kjøre med båt på fjorden, (hvis det ikke er regatta, eller noe da).

    Det er nesten som meditasjon for sjelen det, vil jeg si.

    Så det savner jeg, noen ganger, når jeg tenker på det, må jeg innrømme.

    Og man kan også kjøre til en strand eller et svaberg, og ligge og sole seg og ta en øl eller spise mat.

    Eller kjøre til Holmsbu, og se på brygga, og kjøpe seg et rekesmørbrød eller karbonadesmørbrød, og kanskje en halvliter, i kafeteriaen på Holmsbu Bad.

    (Ihvertfall kunne man det for 25 år siden).

    Eller kjøpe seg en burger, på marinaen, (som tremenningen min Øystein syntes var artig).

    For han var fra Lørenskog.

    Og han var mer en burger-spiser, enn meg.

    Jeg var mer en pizza-spiser, på den tiden.

    Så det var liksom Øystein som bestemte mest over båt-kjøringa, enda jeg var to år eldre.

    Siden det var deres båt, og brygge.

    Og siden Øystein var fra Lørenskog, og kjente kjempemange folk der, og i Oslo og i Drammen osv.

    Så vi var nesten som to likeverdige kamerater, enda jeg var et par år eldre enn Øystein.

    Siden Øystein kjente så mange folk og alltid hadde mye penger osv., som han fikk fra faren sin da.

    Jeg kjente Øystein gjennom min kamerat Kjetil Holshagen, som er et år eldre enn Øystein, og et år yngre enn meg.

    Og som jeg ble kamerat med, da min klassekamerat, Tom Ivar Myrberg, introduserte meg for han, som var deres nye nabo, fra Drammen og Konnerud, var det vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Ihvertfall så har jeg savna fjordlivet, en gang i blant, opp gjennom årene i Oslo også.

    Man kan også prøve å fiske, og kjøpe agnsild, på Holmsbu, for eksempel.

    Så det er trivelig med båtlivet, vil jeg si.

    En gang tenkte jeg på å kjøpe hytte på Krok.

    Når jeg fikk litt penger.

    Krok er like ved Sand og Bergeråsen.

    Og da spurte jeg søstra mi, og broren min Axel, om de var klare for å spleise på en sånn hytte.

    For hytter er ganske billige på Krok.

    Det kan kanskje ha noe med, at noen ganger, så blir alle rutene, på bilene til hytte-eierne der, smadret.

    Av noen folk som jeg ikke er sikker på hvem var.

    Men noen jenter fra Drammen, som gikk i klassen til Eva Olsen fra Svelvik, da hu var russ, husker jeg, for jeg dro på Danmarks-tur med de, med Stena Saga, da jeg møtte hu fra Svelvik og typen hennes, på Oslo City, våren 1990 vel.

    De stod ved de knuste bilene da, husker jeg, de jentene fra Drammen.

    Som lot meg sove på gulvet i lugaren dems, for jeg sneik meg med danskebåten, for moro skyld.

    For det var artig å treffe noen folk som jeg kjente igjen, syntes jeg, da jeg møtte de fra Svelvik osv., i Oslo.

    Men men.

    Søstra mi og halvbroren min, de svarte ikke noe klart på det her, (da de var på besøk hos meg, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, en gang).

    Om de hadde lyst til å bli med å spleise på hytte på Krok, etterhvert.

    Så hva de tenkte da, det veit jeg ikke.

    Men det er det kanskje like greit å ikke vite.

    Det er mulig.

    En gang, som jeg var med å besøkte grandonkelene mine på Holmsbu, eller var med en båt Runar hadde kanskje, til marinaen, på Holmsbu.

    Så hadde Ole Paus, konsert i Holmsbu, på marinaen vel.

    På slutten av 80-tallet eller begynnelsen av 90-tallet vel.

    Og da ville Runar dra tilbake med båt, til marinaen, sammen med faren min, og se på Ole Paus, seinere den kvelden.

    En fredag i sommerferien, var det vel.

    Så Runar var kanskje i Johanitterordenen, han også?

    For Paus-familien, de var en av, adelig i Johanitterordenen, mener jeg.

    Jeg skal se om jeg finner mer om dette.

    Så kanskje dette var Runars måte å gjøre narr av meg på.

    For den ordenen den er nok ganske mektig, hvis jeg skulle gjette.

    Så de liker kanskje å tulle med meg, siden jeg er i slekta etter Cort Adeler, (og muligens Noah).

    Vi får se om jeg klarer å finne mer om det.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    Paus (de Paus) – norsk slekt, et medlem ble opphøyet i grevelig stand av paven, har hvertfall historisk pretendert norsk uradelskap, blant annet av nevnte greve (se I)

    http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_adelsslekter

    PS 5.

    Så jeg tenker nå sånn.

    At grunnen til at Haldis kom inn i min fars liv.

    Kan ha vært for at hun var i Johanitterordenen.

    Og at de ville tulle med meg.

    Siden jeg er adelig, (baron), etter Cort Adeler.

    I Norge, siden de var i Danmark, da adelen ble avskaffet i Norge.

    Samtidig er de en norsk adelsslekt, siden de var fra Brevik, og ble adelige, da Danmark og Norge var et rike.

    Så hvis jeg blir baron.

    Så får jeg Johanitterordenens Paus, som ble adlet av paven, til å muligens se dum ut da.

    Så vil kanskje Johanitterordenen forhindre dette.

    Pga. noe æresgreier.

    Siden Paus og norske myndigheter, vel delvis kranglet om Paus var en norsk adelig, eller ikke.

    (Eller kanskje fordi at Johanitterordenen skryter av, at den siste norske adelige, var greve hos dem.

    Noe sånt?).

    Her har vi et motiv, fra Johanitterordenen, for å tulle med meg, (synes jeg det kan virke som).

    Så sånn er nok antagelig dette, tenker jeg nå.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Siste året på VGS., på Gjerdes VGS., i Drammen, så viste sidemannen min, Andre Willassen, meg denne nyheten, i VG, og sa at helten var hans onkel

    onkelen til andre willassen

    PS.

    Jeg hadde ikke noen skolebuss.

    Så jeg måtte ta en buss som gikk før klokka 7, fra Bergeråsen.

    (For jeg kom inn i Drammen, på en samarbeidsavtale, mellom Buskerud og Vestfold, som bare ti elever i året, kom inn på.

    De som hadde best karakterer av søkerne.

    Fordi de ikke hadde så bare tilbud på Sande VGS., for jeg ville gå datalinja, og det hadde de ikke i Sande, men det hadde de i Drammen da, som var ca. tre mil unna Bergeråsen, hvor jeg bodde).

    Og da måtte jeg vente, i nesten en time, i klasserommet, før første time begynte.

    (Hvis jeg ikke haika da, som jeg gjorde mye etterhvert.

    For jeg jobba også mye på CC Storkjøp, det skoleåret.

    Og ble vel mer og mer sliten kanskje.

    Men jeg pleide ofte å få haik med foreldra til Espen Melheim, med faren til Anne og Ola Uglum, eller med ektemannen til hu ene sjefen min, på CC Storkjøp, de som bodde i det gamle huset til Tove og Petter og Christian Grønli, og Willy, i Havnehagen 4, for han jobba med data i Oslo.

    Så jeg klarte ihvertfall å unngå å få mer enn 10% fravær, så jeg fikk karakter i alle fag, og vitnemål og artium da.

    Selv om det så litt stygt ut, noen måneder før skolen var ferdig.

    Lærer Karlsen heiv meg ut, av en time, fordi jeg var på grensa, til å ha for mye fravær.

    Men han måtte gi seg, for jeg var ikke over grensa, jeg hadde akkurat det antallet timer, som var det meste man kunne ha i fravær, og fortsatt få karakter.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Og da gikk det ikke ann å sove, for noen sånne halv-bøllete folk fra Kongsberg, (Helge osv.), de var de neste som dukka opp på skolen, etter en halvtime, eller noe.

    Så jeg pleide da å kjøpe avisa, og noe godteri, og kanskje en cola, i en kiosk, som åpna tidlig, i Gågata, i Drammen.

    (Og det var litt gjevt nesten, for Sande VGS., det lå midt ute i et skogområde, så der fantes det ikke en kiosk, på kilometers avstand, må det vel ha blitt).

    Så det var nok min avis da, som Willassen hadde lånt, også fortalte han at det var onkelen hans.

    Hvis han ikke fortalte det mens jeg leste VG da.

    Noe sånt.

    Willassen hadde forresten også veldig dårlig ånde, så det var nok derfor, at den eneste ledige plassen, når jeg kom på meg på Gjerdes VGS., (hvor jeg ikke hadde vært før), var ved siden av han.

    Vesterålen, det er forresten der min morfar var rådmann, i Hadsel i Vesterålen.

    Men Ål i Vesterålen, det er nok i en annen kommune.

    Willassen var i starten en rolig type, som da vi spurte om han skulle være med på russekro, svarte Magne Winnem, at ‘nei, det er et bra program på TV, som jeg hadde tenkt å se’.

    Så sånn var det.

    Seinere, utover på 90-tallet, så ble Willassen sånn, at han ligna litt på Richard Gere, og prata om å kjøpe horer, (han fortalte at han pleide å betale horer for å runke seg), når han kom seg fra jobb som assistent, på CC Matsenter, i Drammen, og inn til Oslo, og festa sammen med meg og Magne Winnem der.

    Han sa også at han møtte masse damer, på Park, som han fikk snøret i bånn hos.

    Han sa at ‘cover-charge’, det var en avgift man betalte for å få ligge med damene på stedet.

    (Ja, det er mulig det, men er alle damene på det stedet slaver da?).

    Hvem vet.

    Willassen bodde først ved Glassverket der, (utover mot Svelvik, fra Drammen), og seinere ved den tunnelen som leder E18 ut av Strømsø og Drammen.

    I en blokk der vel.

    En gang, rundt 1997 kanskje, så var jeg og Magne Winnem på besøk hos Andre Willassen.

    Da bodde han på det siste stedet.

    Onkelen hans var der også.

    Willassen lagde middag.

    Men jeg syntes det var så lite kjøtt, i maten.

    Det var liksom ikke mat for mannfolk.

    Jeg jobba ganske hardt på Rimi, så jeg spiste sånn en pakke kjøttdeig, hvis jeg skulle spise en sånn spagetti eller ris-rett, som Willassen lagde.

    Men jeg skal kanskje holde kjeft.

    For da jeg hadde invielsesfest, året før, på St. Hanshaugen, i Rimi-leiligheten der, så lagde jeg bare noe billig frossenpizza.

    (For jeg hadde ikke så god råd, for jeg hadde nettopp kjøpt meg bil også, og måtte gjøre noen reparasjoner på den).

    Men det var jo bare invielsesfest.

    Man kan vel ikke regne med all verden av gourmet-retter, på en invielsesfest, eller kan man det?

    Jeg tror frossenpizza er greit på invielsesfest.

    For det er jo bare for å vise fram bostedet.

    Men på senere fester, så burde man kanskje ha bedre mat.

    Selv om på noen fester i Norge, så er det jo sånn, at verten bare står for potetgullet osv.

    Det varierer kanskje.

    Men men.

    Men vi var hos Willassen på middagsselskap, hvor også onkelen hans var, for han bodde visst hos Willassen.

    (Uten at jeg vet om det var den samme onkelen, som var i artikkelen ovenfor).

    Men i middagsselskap, så burde det vel kanskje være bedre mat.

    Hvem vet.

    Det var ikke vorspiel liksom, til å gå ut på byen.

    Sånn som delvis min invielsesfest var.

    Bare at det var bare meg som ville gå ut på byen.

    Og da gikk jeg på So What, etter at de andre dro tilbake til Drammens-området.

    Og da traff jeg ei jente der, med piercing i tunga, som ville bli med meg hjem og høre på musikk.

    Og så peisa jeg henne hele natta.

    (For det var ikke så lett å sjekke damer, når man bodde i utkanten av Oslo, på Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde før jeg flytta til St. Hanshaugen).

    Og så gikk hu hjem.

    Og så dukka Andre og Magne Winnem opp igjen.

    Så de må bare ha ligget over hos Magne da.

    Så de var litt kjedelige siden de ikke ville være med på byen.

    Men jeg tror at både Magne og Andre hadde med seg samboer.

    Så da skjønte man vel det, vil jeg tippe.

    Jeg vet ikke hvorfor de dukka opp hos meg igjen, det var vel ikke avtalt at de skulle dukke opp der.

    Hvem vet.

    Mer da.

    Jo, Willassen dro så til Thailand, en rekke ganger, og fikk seg ei dame der.

    Og da sa han, seinere, at han visste ikke om han skulle betale, eller ikke, morgenen etter.

    Men hu ble kona hans etterhvert da, og bor vel ennå hos han i Drammen, tror jeg.

    Det var vel fordi at onkelen hans, hadde ei kone i Thailand, at han ble med dit, tror jeg.

    Mer da.

    Jo, siden Willassen var sidemannen min, i klassen.

    Så spurte jeg han, om han kunne ta imot vitnemålet mitt for meg, siste dagen.

    For jeg dro til Brighton, dagen før.

    Cecilie Hyde hadde vært med meg og bestilt billett, og da kunne vi dra sammen inn til Oslo, eller noe, for hu og søstra mi skulle til Spania, (og vel Amsterdam), samme sommeren.

    Det var Cecilie Hyde som overtalte meg til å dra å besøke den tidligere vertsfamilien min, i England, (for det hadde de nevnt, sommeren før da, når jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, var der på vanlig språkreise).

    Antagelig ville Cecilie at jeg skulle dra til England, for da ville det kanskje bli vanskelig for faren min å nekte søstra mi å dra til Spania, (og Amsterdam)?

    Noe sånt kanskje.

    Og det vitnemålet, fikk jeg på en eller annen måte.

    Jeg lurer på om Willassen bare leverte det i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, på Strømsø.

    Hvem vet.

    Men det var kanskje litt rart, at han onkelen til Willassen ble helt?

    For det var vel på hans bensinstasjon, at ulykken skjedde?

    Sånn at han kanskje var delvis ansvarlig, for manglende vedlikehold, på utstyret på bensinstasjonen?

    Idag, så hadde vel kanskje heller onkelen til Willassen blitt syndebukk her?

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på, når jeg leste den artikkelen nå.

    I 1988, så hadde VG denne saken på forsida, eller ihvertfall over to hele sider, eller noe sånt.

    Jeg leste det først, men jeg la ikke merke til at navnet til han helten, eller ‘helten’, var Willassen.

    Ikke før Willassen lente seg mot meg, (med den skikkelig dårlige ånden hans, som luktet av gammel ost, eller noe sånt kanskje), og fortalte meg at ‘det er onkelen min altså, han som redda to mennesker osv.’.

    Noe sånt.

    Men det er kanskje ikke rart at man blir stolt, når ens onkel er helt i avisa.

    Selv om man kanskje ikke burde skryte for mye av sånt, men kanskje heller holde det for seg selv.

    Han var vel nesten litt sånn ‘show off’, vil jeg nesten si, eller hva det heter.

    Han skrøyt litt av familien sin da.

    Jeg satt ikke der og skrøyt av at i slekta mi, så var det mange generaler fra Danmark osv.

    Det gjorde jeg ikke.

    For å prøve å forklare det på den måten.

    Men sånn var Willassen, at han kanskje var litt sånn, at han skulle hevde seg, og være fin, da.

    Det syntes jeg kanskje at jeg ante litt der.

    Så da Tim Jonassen, foreslo, at vi kjøpte tannbørste og tannkrem, til Willassen, på den bensinstasjonen, som Sten-Rune fra klassen min på Berger, jobba på.

    Så ble jeg med på det.

    Og da la jeg den gaven oppi ranselen til Willassen da, siden jeg satt ved siden av han.

    (Men det her var liksom Tim sitt opplegg, vil jeg si.

    Det var hans ide, men jeg ble bare med på det.

    Jeg var jo ny i den klassen, og kjente jo ingen av de fra før.

    Mens Tim var fra Hyggen og vel hadde gått på skole med Andre og Magne osv., i et eller to år tidligere, eller noe.

    Noe sånt.

    Så sånn var det).

    Og da tror jeg faktisk at Willassen fikk litt bedre ånde etterhvert.

    Han var ihvertfall ikke populært blant jentene, eller noen andre, det året, og satt vel bare hjemme og så på TV.

    Men når han fikk ordna med ånden sin, så fikk han masse jenter på Park osv., og fikk selvtillit, og Magne Winnem sa han ligna på Richard Gere.

    Men det kan kanskje ha vært noe med at han fikk hjelp av lillebroren sin, som gikk i en 2. klasse på Gjerdes VGS. vel.

    Og som var hyper-kul da, ettersom jeg skjønte.

    (Og som vel Magne Winnem advarte mot, hvis jeg husker det riktig, altså lillebroren til Willassen).

    Kanskje broren hans hjalp til med å få Willassen kul og.

    Og det vitnemålet, som Willassen tok imot for meg.

    Det er det vitnemålet, som det har vært tull med, nå i det siste.

    At Fylkeskommunen i Drammen, har sendt to vitnemål, med forskjellige karakterer.

    Og jeg kan da ikke helt sikkert si hvilket vitnemål som er riktig, siden originalen var innom Willassen.

    Og Willassen ble villere og villere, (eller hva man skal si), ettersom årene gikk, etter videregående, synes jeg.

    Jeg så på biler, da jeg ble butikksjef, i 1998, og Magne Winnem anbefalte meg, å ringe Willassen, for å høre om den og den bilen var bra, for Willassen hadde hatt en sånn bil.

    Og da begynte Willassen og mobbe meg, siden jeg ikke hadde noen i familien, som hadde greie på biler.

    Men han skulle jo liksom være en gammel kamerat av meg.

    Så han skulle jo liksom ha hjulpet da, mener jeg.

    (Faren min har jo greie på biler, for eksempel, men han har jeg jo kutta ut.

    Men Willassen visste kanskje ikke at jeg bodde aleine under oppveksten, osv.

    Det er mulig).

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her er hun Kristin Sola, som holdt meg igjen, i et friminutt, på VGS., og fortalte at hun visste at jeg hadde bodd aleine, siden jeg var barn

    kristin sola

    PS.

    Det var også hun Kristin Sola, som lo så mye, andre året på videregående, (handel og kontor), i Sande.

    Så da jeg hadde høytlesing i norsken, (et dikt om noen hallingdøler, eller noe).

    Så lo hu Kristin Sola så mye, at hu forstyrra for meg.

    Og norsklærer Samland sa at jeg derfor ikke fikk toppkarakter i norsk muntlig.

    Pga. latteranfallet til Kristin Sola.

    Så det syntes jeg var litt rart, at Samland skulle la det gå ut over meg.

    Men jeg tok det ikke så nøye.

    For jeg visste at han Samland var ganske sær.

    (For vi hadde hatt han som klasseforstander året før).

    Og jeg lå ann til å få 5 i karakterboka, i så mange fag, så jeg tok det ikke så nøye, om det ble 4 eller 5 i norsk muntlig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog