![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Chat with christian gronli
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Jun 7, 2010 at 11:27 PM | |
|
To: annika.horten@d-ikt.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Chat with christian gronli
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Jun 7, 2010 at 11:27 PM | |
|
To: annika.horten@d-ikt.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Chat with christian gronli
|
christian gronli <christian.gronli@gmail.com> |
Mon, Jun 7, 2010 at 9:11 PM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
PS.
Lille-Oddis hadde ei søster, som var med på besøk hos meg en gang, sammen med ei annen nabojente, som het Lisbeth Mikalsen.
Så kom Christell opp til meg, midt på natta, og kjefta på de her jentene.
Da skjønte jeg ikke så mye av hva som foregikk.
Men jeg kan jo prøve å finne det ut.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det her tror jeg er hu søstra til Lille-Oddis:
PS 3.
Det her med Svelvikdagene, det må ha vært sommeren 1988, tror jeg.
(Sommeren jeg fylte 18 år).
Og hu der søstra til Lille-Oddis, (som virker som å være på et lesbe-sted, synes jeg, på det bildet), hu var et år eldre enn meg, (ser jeg nå, hvis det er riktig dame).
(For hu flytta til Bergeråsen seinere, mener jeg.
For jeg kjente ikke henne, fra skolen, f.eks., hu dukka bare plutselig opp i nabolaget, mener jeg.
Så jeg visste ikke helt nøyaktig hvor gammel hu var.
Men men).
Og hu Lisbeth Mikaelsen, var et år yngre enn meg, mener jeg, for hu gikk vel i klassen under meg.
Og Christell, hu fylte 16 år, høsten 1988.
Så hu var da fremdeles 15 år.
Likevel, så kom Christell opp til meg, midt på natta, og kjefta på to jenter, som var et og tre år eldre enn henne.
Og hu svarte ikke meg, da jeg prøvde å roe henne ned, og spørre henne hva hu dreiv med.
Også gikk hu igjen, like fort som hu hadde dukka opp der, midt på natta, uten at jeg skjønte noen ting, av hva hu dreiv med.
Men da ser man igjen, mener jeg, at Christell nok er neandertaler, siden hu turte å gå inn i leiligheten hvor jeg bodde aleine, og kjefte på to av mine gjester, som var to jenter, som var et par år eldre enn henne selv.
Det tror jeg nok bare at en neandertaler-jente ville ha turt.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Det her var ca. en uke etter at jeg fylte 18 år vel.
Og to gutter, som også var ca. 18 år.
Men veldig tøffe.
De var på Svelvikdagene.
Og de prata til meg, og sa noe om at jeg ikke var flink til å feire 18-års dagen min, eller noe.
Noen har kanskje spredd noe dritt om meg, for ingen ville prate med meg, på Svelvikdagene.
(Kun hu Rose Marie Baltersen, som jeg gikk i klasse med, første året på videregående, som ga meg en klem, eller noe, husker jeg.
Men men).
18-års dagen min ble jo sabotert av søstra mi og Frode Kølner fra Larvik, som begynte å kødde rundt med meg, fra Kølner og kamerat fra Larvik, dukka opp.
Så sånn var det.
Så jeg glemte til og med å kjøpe øl og pizza, for de dro med meg på Sandvika, en strand jeg aldri var på, for den var vel egentlig i Sande.
Men men.
Og jeg var vel ikke noen strandløve, på den her tida, akkurat.
Så bursdagen min ble nok ganske mislykka.
Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
Frode Kølner tok med seg Jägermeister-flaska si, og kamerat, tilbake til Larvik, (antagelig fordi han ikke fikk lov å låne vannsenga mi, av meg).
Men men.
Roger fra Fjell dukka opp, men da hadde jeg avlyst festen, pga. tullet med Kølner og søstra mi.
Så de sendte jeg tilbake til Fjell.
Søstra mi hadde bare bedt halv-kriminelle folk, som Geir Arne Jørgensen, Ditlev Castelan osv.
(Men også Annika Horten, viste det seg seinere).
Jeg tenkte at søstra mi ville få noen damer fra klassen sin, (og andre jenter hu kjente på Høyen osv., som var sånn på alderen til meg og søstra mi), eller noe, dit, som jeg og Frode Kølner osv., kunne prate med på festen.
Derfor ba jeg søstra mi be noen folk.
Men så ikke.
En som het Arve, (og ble kalt Bergen), dukka opp på den festen med masse folk, som robba fryseren på kjøkkenet mitt, og spiste opp karbonader som Haldis hadde der, som hadde gått ut på dato.
Og fikk kjøkkenet til å se helt jævlig ut.
Så sånn var det.
Øystein Andersen, tremenningen min fra Lørenskog, (adoptert fra Korea), var der hele kvelden.
Men han drakk ikke.
Men han kalte Jägermeister-flaska til Frode Kølner, for ‘hostesaft’.
Så det var ikke sånn, at han ikke var vant til å drikke, selv om han vel bare var 16 år, eller noe.
Men dem hadde sommerhus der, og han kjente min kamerat Kjetil Holshagen, som ikke var der.
Derfor pleide han å henge oppe hos meg, de helgene som foreldrene hans var på besøk fra Lørenskog.
Men han sneipa bl.a. en sigarett i hånda mi, en gang, så han var ikke helt god.
Han var nok prega av en del gærne folk inne i Lørenskog.
Og hadde alltid med seg masse videofilmer og spill, som han hadde kopiert av kamerater da.
Sånn at jeg og Kjetil Holshagen hadde noe å gjøre i helgene, på Bergeråsen, for der kunne det være ganske kjedelig, ihvertfall om vinteren.
Sånn var det ihvertfall tidligere på 80-tallet.
Men men.
Så de gutta, på Svelvikdagene, to nesten brander.
De begynte å henge seg på Lisbeth Mikalsen og hu søstra til Lille-Oddis, (som de vel traff, på Svelvikdagene).
Og de hadde driti ut meg, tidligere den kvelden.
Og jeg kjente ingen på Svelvikdagene.
(Jeg vet ikke hvor søstra mi og Christell og Kjetil Holshagen var, f.eks.
Eller Kenneth Sevland, eller Trond Johansen, fra klassen.
Hvem vet).
Så jeg hang meg på de ungdommene fra sosialboligene, som var i det nabolaget jeg bodde, på Bergeråsen.
Og det var første gangen, som jeg vanka sammen med dem.
For jeg fant ingen andre jeg kjente der.
Og det virka som at de sosialbolig-ungdommene såvidt aksepterte at jeg hang med dem.
(Jeg var veldig stille).
Vi endte opp, med å bli kjørt eller ta taxi vel, til Bergeråsen.
Og jeg ble med på nachspiel, hos hu søstra til Lille-Oddis der.
Som var nabo med hagen min, det var oppafor hagen min.
Og da hadde hu der søstra til Lille-Oddis, (som er lesbisk vel, ser det ut som nå).
Hu lå med han ene tøffingen.
Og Lisbeth lå vel med han andre, tror jeg, men det kan jeg ikke si sikkert.
(Men Christell kommenterte håret til hu Bitten, (heter hu visst).
Jeg visste ikke navnet til hu søstra til Lille-Oddis, engang, for hu hadde bare bodd i nabolaget et par år.
Og jeg hadde aldri prata med henne, bare sett at hu holdt til der.
Men Christell kunne se på hår-frisyren til hu Bitten, at hu hadde hatt sex.
Hu hadde pule-sveis, kalles det nå.
Men hu Lisbeth hadde rett hår, og ikke permanent, som vel hu Bitten hadde da, muligens.
Ihvertfall så kan jeg ikke huske at Christell sa noe om sveisen til hu Lisbeth.
Men jeg mener også å huske, at det kom pule-lyder, (eller vel stønne-lyder fra hu Bitten, var det vel), ut fra soverommet, var det vel, på det nachspielet.
(Så det at hu Bitten hadde pult med han ene tøffingen, det er det nok ingen tvil om, vil jeg si).
Jeg bare satt på kjøkkenet der, sammen med han Richard husker jeg, broren til hu Lisbeth.
(Jeg var litt sånn nedfor, hele den tida her, for ingen på Svelvikdagene ville prate med meg.
Men men).
Mer da.
Jo, og så veit jeg ikke hvor de tøffe gutta ble av.
Men Lisbeth og hu Bitten dukka opp på kjøkkenet der da.
Og da ville de bli med meg, hjem til meg, i et av nabohusene.
Så gikk vi inn verandadøra, som stod åpen.
(For faren min sa at jeg trengte ikke å låse, på Bergeråsen.
Han kjente alle der osv.
Og Store-Oddis sa alltid fra til meg, hvis noen gikk inn hos meg, når jeg ikke var hjemme.
Men men).
Så satt de jentene i sofaen da.
Og jeg satt i en stol der.
Hvis jeg husker riktig.
(Jeg skjønte egentlig ikke hvorfor de jentene ville være hos meg).
Men jeg var litt nedfor, så jeg hadde ikke noe imot å ha to jenter på besøk.
Jeg hadde klint med noen jenter, da jeg hadde vært på språkreise i Brighton, like før, var det vel.
Jeg ble vel 18 år i Brighton, egentlig.
Men så feira jeg det på Berger, da jeg kom hjem fra Brighton vel.
Det var kanskje derfor at feiringa ikke ble så utrolig bra.
Hvem vet.
Så jeg var vel vant til å få litt oppmerksomhet fra damer, i Brighton.
Og tremenningen min Øystein, hadde også vært i Brighton.
Og gjorde meg litt deppa.
For han sa at ‘Erik har bare sjangs på stygge damer’.
For jeg hadde prata med ei som het Gina, fra Skjetten vel, på McDonalds i Brighton.
Og da dukka plutselig Øystein opp og slang dritt.
Noe jeg syntes var flaut.
For jeg var så seint i puberteten.
Så den sommeren her, var den første sommeren, etter at jeg kom i puberteten, vil jeg si.
Så jeg hadde holdt litt avstand til jenter, i årene før, for jeg syntes det var flaut, å være den eneste i klassen vel, som ikke hadde hår på tissen, osv.
Men men.
Så kom Christell opp da, og mer eller mindre skreik til de jentene.
Hu satt seg ikke ned.
Det var midt på natta det her.
Men noen måtte ha bedt henne gå opp til meg.
Uten at jeg vet hvem det var.
Det eldre ekteparet, som bodde i vegg i vegg kanskje?
Eller Richard, (lillebroren til Lisbeth), som gikk i klassen til Christell, eller klassen under.
Hvem vet.
Christell satt seg ikke ned.
Hu banka ikke på heller, hu bare gikk rett inn hos meg.
(Som hu vanligvis gjorde, jeg kan ikke huske at hu banka på der.
Så det var vel kanskje litt uhøflig, siden hu bodde nede hos Haldis).
Men men.
Hu satt seg ikke ned, men sa navna til de jentene, og prata om at de hadde pule-sveis osv.
Hu prøvde å disiplinere dem, eller noe, virka det som for meg.
Så gikk Christell, uten at hu ville prate noe med meg, som prøvde å kommunisere med henne, uten å lykkes.
Hu bare ignorerte meg.
Hu begynte kanskje å smile litt, når jeg prata, men hu svarte meg ikke, når jeg prata til henne.
Så gikk hu, like raskt som hu hadde kommet.
Så satt de jentene i sofaen der, i ti minutter eller et kvarter til, kanskje.
Jeg følte meg litt flau, og skjønte ikke hva hu Christell dreiv med.
Det var nesten som at hu voldtok meg, når hu oppførte seg på den måten, i leiligheten som jeg bodde aleine i, synes jeg ihvertfall nå.
Det var jo drit-uhøflig.
Men men.
Og hva hu egentlig dreiv med, det skjønner jeg egentlig ikke enda.
Og hvorfor de jentene ville bli med meg, det veit jeg heller ikke.
Men man kan vel ikke vite alt.
Så sånn er vel det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
(Og det her, og annet, har jeg prøvd å ta opp med Christell.
Men hu vil ikke prate om gamle dager, som jeg kalte det.
Så nå har jeg kutta ut henne, og også resten av familien.
For alle er like tøysete.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det skal ikke være lett, som dem sier.
Så sånn er vel det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
jeg søkte på deg på nettet, siden du ikke svarte.
En gang, så skulle jeg levere en bok, på Drammen bibliotek, hvor du jobba, så jeg, da jeg prøvde å skjønne hvem du var.
Det var etter at jeg hadde flytta til Oslo, og for søstra mi.
Hu som stod bak skranken, virka litt åndsfraværende, og virka ikke så interessert i å spørre meg hva jeg lurte på.
Så jeg gadd ikke å stå der hele dagen, men la bare boka på disken der.
Seinere, så har søstra mi klagd på at dere på Drammen bibliotek, ville ha betalt for boka.
Hvordan bibliotek er det her da, lurte jeg nå, som jeg så du jobba der.
Mvh.
Erik Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Datter av Ingalill Høstmælingen?
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jun 2, 2010 at 5:57 PM | |
|
To: ingridhostmalingen@gmail.com | ||
| ||
PS.
Jeg syntes det navnet til hu dama der var rart, Ingeliv.
Det minner meg om ei lærerinne, som jeg hadde siste året på videregående, i Drammen.
Ingalill Høstmælingen.
Het vel hu.
Og hu sa til meg, på slutten av året, at ‘du skulle hatt bedre karakter, (enn 4), i norsk, Erik, du som er så flink i norsk’, eller ‘du som har så godt språk’, eller noe.
Men det var jo hun som var lærerinna og som satt karakteren.
Så det ble jo helt sånn ‘goddag mann økseskaft’ for meg, vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og natt til 17. mai, så var det en tradisjon, at man skulle vekke lærere, (siden vi var russ da).
Og jeg hang sammen med Magne Winnem, fra Røyken, i klassen, og noen folk han kjente, som vel var Raymond fra Drammen, og Stein, vel fra Røyken.
Han Raymond tror jeg var kristenruss, så det var nesten den stilen der.
Men men.
Vi hadde ikke ordentlig russebil, men kjørte rundt i en blå Volvo, som Magne hadde.
Ikke en sånn 240, eller noe, men en som så ut som en japsebil nesten.
Eller den så nesten ut som en sånn kul Ford, som de skal ha til er så kul.
Jeg husker ikke hva den heter nå.
Sånn bybil.
Samma det.
Han hadde en Volvo bybil da.
Som han eide sammen med faren sin og broren sin, eller noe.
Som han seinere kjøpte ut vel.
Og det var liksom russebilen vår da.
Mer da.
Jo, så var det tradisjon, at man skulle vekke lærerne.
Og jeg skjønte ikke hva som var morsomt med det.
Og jeg var jo fra Berger, så jeg visste jo ikke hvor de Drammens-lærerne bodde.
De bodde omtrent samme plass, sånn som det virka for meg, vil jeg si.
(I Bragernes-åsen, eller hvor det kan ha vært.
Eller kanskje det var på Strømsø-sida.
Hvem vet).
Vi kjørte litt rundt til noen lærere.
Men vi var de eneste som var og vekte hu Ingalill Høstmælingen, mer eller mindre, vil jeg si.
Som Magne Winnem visste hvor bodde.
Vi tulla vel også med noen handlevogner, på Gulskogen senteret, eller noe vel.
Og Magne var tøff og ødela en skateboard-rampe.
Så en rivaliserende gjeng, visstnok fikk skylden.
(Han kasta vel en stor stein på en sånn rampe, var det vel.
Sånn at treverket knuste, nederst i rampa vel).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart.
Jeg var ikke helt med egentlig, på noe av det her, siden jeg var fra Berger.
Så jeg bare var sånn, ‘åja’, ‘ok’, ‘er det sånn vi skal gjøre siden vi er russ’, osv.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Vi festa også et pornoblad på et sånt fartskamera langs veien.
Men det var vel det nærmeste vi kom noen damer også, vil jeg si, i russetida.
Det var ikke langt unna, ihvertfall.
Så det tok aldri helt av, med den her russefeiringa, synes jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Og det som var så rart med hu Ingalill Høstmælingen.
Det var at hu visste hvem jeg var.
Enda jeg ikke visste hvem hu var.
Da jeg begynte på ny skole i Drammen.
For jeg gikk jo tredje året i Buskerud, siden jeg vant en plass på skole i Drammen, siden de ti beste søkerne fra Nordre Vestfold, fikk det.
Og jeg gikk 1. og 2. året, på Sande videregående i Vestfold.
Og hadde aldri hørt om denne lærerinna, Ingalill Høstmælingen før, før jeg begynte på Gjerde, i Drammen.
Men hu prata om meg, (og til meg), som om hu kjente meg fra før, vil jeg si.
Så det syntes jeg var veldig rart.
Men men.
Man kan ikke skjønne alt.
Men det var litt spesielt, vil jeg si.
Men men.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Per Furuheim fra Bergeråsen/Fwd: Petter og Christian Grønli/Fwd: en hilsen fra Barcelona
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Jun 1, 2010 at 12:09 PM | |
|
To: p-furuhe@online.no | ||
| ||
PS.
Jeg skreiv i e-posten til Per Furuheim, at jeg og Ulf Havmo, en gang lånte luftgeværet til broren hans, Erik Furuheim.
Og det var etter at Erik Furuheim hadde vært i bilulykke, og blitt hjerneskada.
Hvorfor han hadde luftgeværet på Sand, hvor faren min hadde firma, det veit jeg ikke.
Han jobba litt for faren min da, som broren hans Dag hadde gjort, tidligere vel.
Ulf Havmo fikk meg til å spørre om vi fikk låne luftgeværet.
Og det fikk vi.
Så gikk vi ned på jordet til Gøril og dem på Høyen vel.
Så hørte vi at noen hoia, på ei hytte, merkelig nok vel, (det var jo bare et luftgevær).
Det må ha vel ha vært noen Oslo-folk, eller noe.
Så kom det et helikopter, som hang rett over hue på oss.
(Ute på Sand!
Eller Høyen da.)
Politihelikopter kanskje, hva vet jeg.
Og jeg løp rett inn i skauen.
Og Ulf etter meg.
Så satte han fra seg luftgeværet utafor verkstedet til farfaren og faren min.
På hjørnet, der hvor farfaren min pleide å gå for å pisse.
Så gikk jeg inn til Ågot.
Og Ulf fikk bort på Bergeråsen vel.
Så spurte Erik Furuheim, om luftgeværet, et halvt år seinere vel.
Så måtte jeg spørre Ulf Havmo i klassen, (enda vi vel ikke var så gode kamerater da).
Så sa Ulf at luftgeværet stod på hjørne av verkstedet, eller noe.
Så gikk jeg og så i noen av hjørnene, inne på verkstedet, (på den sida av verkstedet, som Ulf prata om), men jeg fant ikke noe luftgevær.
Så måtte jeg spørre Ulf igjen, noen dager seinere, eller noe.
(For dette her var mest noen litt kjedelige greier, for meg.
Det var ikke jeg som egentlig ville skyte med luftgevær.
Det var vel egentlig Ulf Havmo.
Jeg ville aldri ha spurt Erik Furuheim om å låne luftgevær av han, hvis ikke Ulf Havmo hadde mast.
Og jeg ville heller aldri ha gått ned på jordet på Høyen, for å skyte med luftgevær.
Jeg pleide alltid å gå i skogen, å skyte, når jeg hadde luftgevær selv.
Så det var nok Ulf Havmo sitt prosjekt, må jeg si.
For jeg var ikke så engasjert, og glemte hele greia.
Og syntes vel egentlig at alt sammen, inkludert det med helikopteret, bare var noe tull.
Men jeg gjorde det her mest som en tjeneste for Ulf Havmo egentlig vel.
Eller noe.
Jeg var vel ikke så gira på det her selv, egentlig.
Sånn som jeg husker det nå.
For jeg tenkte det var sånn, at Ulf Havmo ikke turte å spørre han Erik Furuheim om å få låne luftgeværet.
Mens jeg lurte litt på om det Karl sa var sant, at Erik Furuheim hadde blitt gæern.
For mora mi gikk også for å være gæern, nemlig.
Så jeg var ikke like redd for gærne folk, (som jeg kanskje forestilte meg at Ulf var da).
Siden han ikke turte å spørre han Erik Furuheim selv, om å låne luftgeværet hans.
Noe sånt.
Men men).
Og da viste det seg at han hadde satt luftgeværet, på hjørnet, _utafor_ verkstedet.
Der farfaren min Øivind hadde pleid å gått for å pisse, når han jobba på verkstedet noen år før, (han var vel død på den tida her, tror jeg).
Så det var kanskje i 1984, eller noe, da vi gikk i 8. klasse.
Noe sånt.
(For i 9. klasse, (tror jeg det var), så kjøpte jeg et brukt luftgevær selv, av Lund-brødrene, for de skulle ha penger til å feire 16. mai, sa vel Ronald i klassen min).
Men da hadde ikke Erik Furuheim mast om luftgeværet sitt, på et halvt år, eller noe.
Så han hadde kanskje glemt det.
Og han jobba for faren min.
Og jeg ville ikke dra faren min inn i det her.
Eller jeg visste ikke om han Erik Furuheim, lånte meg luftgeværet, fordi jeg var sønn til Arne Mogan Olsen, som han jobba for.
Eller om han lånte det til meg, liksom, Erik Olsen, (eller Ribsskog het jeg egentlig, hos Folkeregisteret, da også).
Så sånn var det.
Så da han Erik Furuheim sa at han ikke skulle ha noen penger, så regna jeg med at det var greit.
Men, Ulf Havmo lånte seinere 300 kroner av meg.
Som jeg aldri fikk tilbake.
Så det tenker jeg nå, at det kan kanskje ha hatt noe med det luftgeværet til Erik Furuheim å gjøre, eventuelt.
For det luftgeværet så nesten nytt ut, mener jeg å huske.
Så det var nok et ganske bra luftgevær, vil jeg tippe på.
Selv om vi vel ikke fikk prøvd det engang, (jeg og Ulf Havmo), før det jævla helikopteret kom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det her er visst forresten noen folk som har lest på Spillegal-forumet.
Så det her bør man nok ihvertfall ta med to klyper salt, vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg la merke til.
Jeg vil ikke si noe sikkert hverken om det ene eller andre her.
Det var onkelen min, Haakon, som nok hadde kontrollen, over min far, som var hans eldre bror.
Faren min måtte ihvertfall alltid jobbe lengst, på verkstedet, Strømm Trevare.
Haakon gikk alltid hjem kl. 16.
Mens faren min pleide å jobbe til kl. 17-18.
Og i ferier, så måtte også faren min jobbe lengre.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg spurte Haakon en gang, (da jeg var guttunge), i huset til farmora mi, om hvorfor han alltid gikk hjem klokka 16.
Enda faren min alltid jobba lengre.
Og da sa Haakon, at han hadde ‘kjærring og ungær han’.
Men faren min hadde jo en sønn, meg og neandertalerne, som bodde i ‘Haldis-huset’.
Men men.
Forstå det den som kan.
Og da hadde mora dems, Ågot, lagd middag til dem, klokka 13 og.
Så jeg tror ikke det var sånn at han måtte hjem for å spise middag, klokka 16.
Hvis han ikke spiste to middager da.
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS.
Vi har det til felles ennå, at vi hører på nesten alt innen musikk.
Vi er ikke sånn ny-moderne, at vi bare hører på en type musikk, for eksempel.
Neida, vi hører bare på de sangene vi syns er fine, vi.
Og driter i hvordan sjanger det er.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg sendte en ny Facebook-melding til han Tom-Ivar Myrberg.
Siden han vel flytta til Glassverket, hvor jeg lurer på om han Willy, (som var stefaren til Petter og Christian Grønli), var fra.
Her er mer om dette: