johncons

Stikkord: 80-tallet

  • Det her er Erik Ancona. Han er stebror av min halvbror, Axel Thomassen

    erik ancona

    PS.

    Min halvbror pleide å si at Erik Ancona var ‘gæern’.

    Erik Ancona er sønn av min halvbrors stemor, Mette Holter, og en i Ancona mafia-familien, i USA.

    Så sånn er det.

    Da jeg og søstra mi var i tenårene, så dro vi inn til Oslo et par ganger, for å besøke Axel og dem.

    Faren min tok kontakt med faren til Axel, (Arne Thomassen), vel.

    Eller omvendt.

    Så jeg visste hvem han Erik Ancona var, før jeg flytta til Oslo, for å studere, i 1989.

    Men jeg visste ikke at han het Ancona da.

    Jeg bare huska at Axel hadde sagt at han var ‘gæern’, var det vel.

    Noe sånt.

    Men så tilbydde Arne og Mette meg, å leie et rom hos dem, i Høybråtenveien, for jeg hadde dårlig råd, etterhvert, i Oslo.

    Og det året jeg leide et rom hos dem, så fortalte hun Mette Holter meg en gang, at hun og ei som het Vicky, (Victoria), fra Trondheim, (som egentlig var amerikansk vel), tidligere hadde bodd hos en mafia-familie i USA, og gått med ‘hot-pants’, osv.

    Mette Holter fikk tre barn, med han i Ancona mafia-familien, i USA.

    Erik Ancona var den yngste, (og han er et par år eldre enn meg vel).

    Han har en eldre søster, som heter Kirsten Ancona.

    Og en enda eldre bror som heter Bjørn Anconca, var det vel.

    Jeg kjenner alle disse såvidt, men ikke mer enn at jeg bare sier hei, hvis jeg møter dem.

    (Og jeg spørr sikkert om det går bra og da).

    Kirsten bodde jo hjemme, da jeg og søstra mi var i begynnelsen av tenårene, og besøkte dem, på Vestre Haugen.

    Hu reagerte på at jeg kunne alle jinglene til Radio 1 utenat, husker jeg.

    (Det var fordi jeg bodde aleine, og hørte så mye på nærradio, på Bergeråsen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her ser man at onkel Martin giftet seg med Ann Kjerulf Hansen, i 1980, på Sætre i Hurum, (hvor min mors foreldre bodde før de flyttet til Nevlunghavn)

    onkel martin giftet seg

    PS.

    Jeg og min søster Pia, vi dro og besøkte Martin og Ann en gang, i Hurum.

    Martin hadde vel kontaktet min far da.

    Og faren vår spurte oss om vi ville dra dit da.

    Noe sånt.

    Da bodde de i en hvit to-etasjes villa vel, og de hadde en hund, som var en engelsk setter, eller noe vel.

    Dette var vel i 1983, eller noe sånt vel.

    Og det var en TV-serie som alle syntes var så kul, som het ‘I ville Vesten’, eller noe lignende.

    Den TV-serien gikk på lørdagskveldene.

    Og den ble avbrutt av kveldsnytt, midt i, mener jeg å huske.

    Og da vi satt der på lørdagskvelden da.

    Så hadde Martin og Ann snakket om hvor lenge vi skulle få lov å være oppe og se på TV.

    (Vi var vel 12-13 år da, minst).

    Da skulle vi få lov å se på ‘I ville Vesten’, fram til Kveldsnytt.

    Men etter Kveldsnytt, så måtte vi gå og legge oss.

    Da protesterte jo jeg og søstra mi, for vi pleide alltid å se på den serien.

    Men det var den stilen der.

    Det var jo helt idiotisk, at vi bare skulle få se første halvdelen av den serien.

    Jeg bodde jo alene på Bergeråsen, på den tiden.

    Også kommer vi på besøk, til onkel Martin, så får vi bare se litt av den serien.

    Jeg og søstra mi måtte også være oppe hos ei som het Sylvia, på Bergeråsen, en lørdagskveld.

    For å holde henne med selskap.

    På omtrent denne tiden.

    Og da fikk vi lov å se hele serien.

    Før vi gikk hjem da.

    Sylvia sa at vi måtte ta på oss rare kostymer, for det pleide de å gjøre hos henne.

    Jeg fikk en skål med Pottifar potetgull.

    Vi fikk vel også brus.

    Og Sylvia drakk vel drinker.

    Martin og Ann hadde kjøpt smågodt, som lå i en skål.

    Eller, en dyp tallerken var det vel kanskje, (for det var ganske mye smågodt).

    Og det ville de ikke spise av selv, men sa at søstra mi og jeg kunne spise det.

    Etter at det hadde liggi i den skålen en dag eller to.

    Nå lurer jeg på om de hadde tulla med det godteriet.

    Vi var på Rødtangen på søndagen for å fiske eller bare se var det vel.

    Men vi var jo fra Berger, så vi hadde vært på både Rødtangen og Holmsbu flere ganger før.

    Ihvertfall jeg.

    Så det husker jeg som et masete besøk.

    Det var liksom som at Martin prøvde å kontrollere oss, når jeg tenker på det nå.

    Og vi var nok ganske tøffe, til å være i den alderen.

    Så Martin er nok ikke god å bryne seg på, tror jeg.

    Han er nok sånn at han vil kontrollere folk osv.

    Sånn som jeg også husker fra da jeg jobba for han og hun Grete Ingebrigtsen, på Løvås Gård, i 2005.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Martin og Ann, de var gift fram til midten eller slutten av 80-tallet vel.

    De fikk ingen barn.

    Men Martin fikk senere en datter, (Liv Kristin), med ei som het Kari, som studerte kinesisk, ved Universitetet i Oslo.

    Hun var ganske lav.

    Så jeg tulla en gang med Martin, (da han var sammen med hu Kari, på slutten av 80-tallet vel), og sa at alle damene hans var så små.

    Jeg vet ikke hvor godt han tålte å høre det.

    Det er jeg ikke sikker på.

    Men men.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her ser vi at bestemor Ingeborg skriver om ‘blått blod’, osv.

    blått blod osv

    PS.

    Bestemor Ingeborg, var også sånn.

    At på 70-tallet, da jeg gikk i første klasse, (på Østre Halsen skole).

    Så sa hun til meg, at blå øyne kom til å dø ut, fordi brune øyne var dominerende.

    Dette sa hun til meg, på en nesten hysterisk måte.

    (Mens morfaren min og moren min og søsteren min vel også var i det samme rommet.

    Dvs. peisestua i skipperhuset til min mormor og morfar, i Nevlunghavn).

    Da jeg var en syv år gammel gutt.

    Og dette hadde jeg også lært om på skolen.

    Og hun så litt lei seg ut vel.

    Og jeg ble også lei meg, når jeg tenkte på det, for jeg syntes at blå øyne og blondt hår var pent, (på jenter på min alder osv. da).

    Så da ble jeg litt trist gitt.

    Og jeg så også at bestemor Ingeborg nok var litt trist, når hun tenkte på dette.

    Uten at jeg helt sikkert forstod hvor hun ville hen.

    Eller hvorfor hun tok opp dette.

    Kanskje hun prøvde å vekke meg opp?

    Jeg husker ihvertfall denne episoden godt ennå.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se at Aftenposten var i Nevlunghavn, sommeren 1984, for å skrive om Odd Nerdrum, og da klarte de ikke å gå forbi min mors foreldres hus

    nevlunghavn

    PS.

    Her er mer om dette:

    bestefar johannes bestemor ingeborg

    PS 2.

    Jeg synes det er litt rart, at bestemor Ingeborg, sa til avisen, at hun het Ankerita.

    Det var det aldri noen i familien, som kalte henne, (ikke sånn at jeg hørte det, ihvertfall).

    Jeg synes også det er litt rart, at Aftenposten skriver, at det var et ‘lite’ skipperhus.

    Det huset husker jeg godt i hodet.

    For som det står, så var det ni år de hadde bodd der, i 1984.

    Så de flyttet dit, i 1975.

    Og på den tiden, så bodde jeg hos moren min, i Larvik.

    Og vi var på besøk, hos bestefar Johannes, og bestemor Ingeborg, nesten hver søndag, vil jeg si.

    Fra 1975, til 1979, da jeg flyttet til faren min.

    Jeg dro til til og med alene med bussen fra Larvik en gang.

    For bestefar Johannes, ville prate med meg, av en eller annen grunn.

    Like før jeg flyttet til faren min.

    Men men.

    Og jeg og søstra mi, dro dit en vinter, fra Larvik, på 70-tallet.

    Og da ville bestemor Ingeborg, at vi skulle skli ned en bratt bakke der, på isen, sånn som de lokale ungene gjorde, ifølge henne.

    Så jeg husker bestemor Ingeborg som veldig streng, og masete.

    Men bestefar Johannes, som veldig morsom og snill vel.

    Selv om han kunne være litt fjern da.

    Men men.

    Jo.

    Det huset hadde en spistestue, en tv-stue, en peisestue, og enda en stue, (som var nesten som et museum), og kjøkken og hall/gang, og toalett, nede.

    Og oppe så var det bad, med bidet, (husker jeg at moren og mormoren min pratet om at det var, da de kjøpte huset), tre soverom, og et kammers, som jeg og søstra mi noen ganger måtte sove i.

    Og loft og boder ute.

    Så ‘lite’ var vel kanskje ikke det huset, men.

    Så den artikkelen virka litt sånn som at det var noe muffens nesten, vil jeg si.

    Bestefar Johannes døde også vinteren etter, i Spania.

    Og han ble gravlagt i Spania, av en eller annen grunn.

    Og bestemor Ingeborg solgte det fine huset, på billigsalg nesten, før det ble oppgang i boligmarkedet.

    Man skulle vel tro at et sånt hus, var verdt mye penger.

    Spesielt siden det var en så fin hage, og det huset var fullt av fine antikviteter osv., som de pleide å kjøpe i London.

    Men likevel, da min mormor døde ifjor sommer, så hadde hun brukt opp alle pengene fra det huset.

    En del på forskudd på arv, men likevel.

    Jeg flytta jo til faren min, i 1979.

    Men, i 1983, var det vel, så døde min farfar.

    (Som ikke likte min morfar, av en eller annen grunn).

    Og da ringte jeg min morfar, og sa fra om at min farfar var død.

    (For da ble jeg trist da, men ville trøste meg med at jeg ihvertfall hadde en bestefar igjen da).

    Og da ble jeg og søstra mi bedt til bestefar Johannes og bestemor Ingeborg, i det huset, sommeren 1983.

    Og da ble bestefar sendt til å kjøpe poteter av en bonde osv., huska jeg nå i hue.

    Og en gang jeg var hos bestemor Ingeborg, i hennes andre hus i Nevlunghavn, (en kommunal eldrebolig), sommeren 1996.

    Så maste bestemor Ingeborg, noe helt for jævlig på meg, når vi skulle inn til Larvik.

    (Jeg skulle ta båten til Danmark, for det var sommerferien min, å dra med en ganske nyinnkjøpt Toyota HiAce, til Danmark).

    Og da hadde min mormor sagt til min mor, at hun ville at jeg skulle dra innom henne først da, i Nevlunghavn.

    Så da gjorde jeg det da.

    For jeg kjørte også innom min mor, i Tønsberg, på veien.

    Så sånn var det.

    (Jeg hadde nettopp fått lappen, så det var min første tur til utlandet, alene, med bil).

    Og da kræsjet han som kjørte ombord i ‘superspeed’-båten før meg.

    Og ripet opp lakken på en dyr bil.

    Og da kjørte jeg forsiktig.

    Og da var det noen utenfor bilen som jeg hørte ga meg tyn for det.

    Mens andre sa at det var fordi det var første gangen jeg kjørte til utlandet.

    Men de så vel ikke han som fikk ripa opp lakken.

    Jeg dro til Østre Halsen, og så på den gamle badestrandet osv. der, Hvittensand.

    For jeg var tidlig ute til ferja, fordi min mormor maste da.

    Men hun la kanskje en plan mot meg?

    Hvem vet.

    Sort te, ville hu ha i Danmark, og det kjøpte jeg med.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og jeg ble stoppa i tollen, og de skulle gjennomsøke bilen, da jeg kom tilbake til Larvik.

    Men men.

    Så det er mye rart.

    Men men.

    En gang hadde jo bestemor Ingeborg møte, med noen sånne butikk-folk, eller noe, i Stavern, med Marin-Alpin jakker.

    I huset hun kjøpte i Stavern, for pengene etter huset i Nevlunghavn.

    Hun fikk bare en rekkehusleilighet, i 2. etasjer riktignok, for den store villaen i Nevlunghavn.

    Men men.

    Så jeg mistenker bestemor Ingeborg litt for urent trav.

    Enten hun eller onkel Martin.

    Eller begge to.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    I den artikkelen, så sa heller ikke min mormor og morfar, noe om, at de hadde arvet Holger baron Adeler osv.

    Og at min mormor var fra kjente familien, i Danmark.

    Det stod vel ikke nevnt at hun var fra Danmark, engang.

    Det ville vel vært sånn som var artig å nevne, i sånne artikler.

    At oldemoren hennes het Maren Gjedde, og oldefaren hennes var hoffjægermester i Danmark og het L.C. Nyholm?

    Og at hennes andre oldefar var Anker Heegaard, kjent industriherre.

    Og hennes morfar, øverstkommandrende general, i Danmark, på 1920-tallet, Anders Gjedde Nyholm.

    Men det skrev de ikke noe om.

    Men men.

    Det var kanskje ikke noe interessant?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her kan man se meg og min søster, utenfor det samme, (‘lille’ ifølge Aftenposten), skipperhuset, i Nevlunghavn.

    Dette mener jeg var sommeren 1983.

    Altså et år før den Aftenposten-artikkelen ovenfor ble skrevet.

    Og da vel et og et halvt år før min morfar døde.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Jeg plukka jordbær den sommeren 1984, var det vel, som den artikkelen ble skrevet.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så vi besøkte dem ikke da.

    Det er katten min Kitty, som noen ganger pleide å sitte på skulderen min, bort til min farmor Ågot, mens jeg sykla.

    Det må ha vært sommeren 1984, at jeg sykla med den katten på skulderen da.

    Så da hadde jeg en rolig sommer, husker jeg.

    Man kan se det, at den katten ikke er så gammel, i 1983.

    Den katten fikk jeg av Christell.

    Og da var den katten helt hjelpesløs nesten.

    Så jeg måtte bare roe den ned, det første døgnet jeg hadde den, for den hadde nok blitt tatt fra moren sin for tidlig.

    Noe drepte den katten, høsten 1984, eller noe.

    Eller noen skadet den, så tarmen hang ut og kjeven hang ned.

    Så en dyrlege i Sande avlivde den katten.

    Uten at jeg så selve avlivingen.

    Dyrlegen så først ikke at tarmen hang ut.

    Så dyrlegen sa at det kom til å bli bra, (en litt eldre dyrlege, som bare så at det var noe galt med kjeven).

    Men så viste jeg han at tarmen hang ut.

    Og da sa dyrlegen, at da var det nok best å avlive.

    Dyrlegen snakka om at katten kunne være på dyresykehus, eller noe.

    Men det syntes jeg ble litt for dumt.

    Jeg visste ikke om vi hadde råd til det.

    Og det ville gått ut over skolen og sånn.

    Men men.

    Så jeg sa at han bare skulle avlive katta da.

    Selv om jeg egentlig ikke ville at katta skulle dø selvfølgelig.

    Jeg bare syntes at det virka mest fornuftig.

    Og etter det, så orka jeg ikke å ha fler katter.

    For det var den fjerde katten min, som døde, på ca. tre år, på Bergeråsen.

    Og det syntes jeg var nok.

    Jeg bodde jo alene, så de kattene var ofte mitt eneste selskap i enkelte uker og måneder.

    Men det tæret litt på, å sørge de, når de døde.

    Spesielt den første katten, Pusi, som også hadde bodd hos mora mi, i Larvik, tok det på at døde.

    Det var litt slemt gjort kanskje, av meg, å ta med den katten, fra mora mi.

    Men den hadde det ikke så bra der, den var stressa.

    Og i begynnelsen var det sånn, at vi skulle ha katta annenhver gang.

    Men da jeg skulle ha katta, for andre gang, så var det noen på Stenseth Terrasse, i Drammen, som hadde tatt katta.

    Så da måtte jeg krangle i en halv time, for å få katta, av den familien da.

    Så etter det, så beholdt jeg katta, til den døde.

    Så det ble kanskje litt dumt.

    Men men.

    Men det var også egentlig min katt så, Pusi.

    Etter at jeg redda den ned fra fjellet, bak hagen vår, i Mellomhagen, på Østre Halsen, i 1976 en gang, eller noe.

    Da den var kattunge, og hadde blitt borte en kveld, like etter at vi fikk den, (merkelig nok vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    4327818646_0fd3b37438_b

  • Her kan man se at Christells far, Oddbjørn Humblen, i 1985 var plattformsjef, på en oljeplattform, hvor det var en redningsøvelse-ulykke, hvor to døde

    plattformsjef oddbjørn humblen

    PS.

    Det blir kanskje litt mye ulykker, rundt han Oddbjørn Humblen?

    Kona hans, (min fars senere samboer), Haldis Humblen, løp jo gjennom en glassdør, (sa Oddbjørn Humblens sønn, Bjørn Humblen, (Christells halvbror, og tidligere medlem i Johanitterordenen), til meg, på telefon, for noen uker siden, da han forklarte hvordan Haldis ble lam i den ene armen).

    Og han Oddbjørn Humblen, kjente også Solveig, fra Holmen i Oslo, (som jeg visste hvem var, gjennom Haldis og faren min), som var telegrafist på Scandinavian Star.

    Så det blir kanskje litt mye ulykker?

    Hva vet jeg.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men man kan kanskje tenke seg det, at sånne plattformsjefer får godt betalt.

    Så det var et slags apartheid, i min fars to familier.

    Christell fikk dobbelt så mange julegaver og hadde dobbelt så mye klær osv., enn f.eks. søstra mi, som var på ca. samme alder.

    Og jeg fikk ikke engang lov å bo i samme hus som resten av de i familien min.

    Det kan kanskje ha vært fordi at han Oddbjørn Humblen, (som bodde på Vestlandet), ikke likte meg, (selv om jeg aldri hadde møtt han).

    Hva vet jeg.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her kan man se at Christell sin slektning, Odd Humblen, ble kasta ut fra et bystyremøte, i Brevik, (i 1931), hvor min slektning, Cort Adeler, var fra

    christell slektning kasta ut av bystyret

    PS.

    Humblen var visst motstander av noe ølsalg, kan det virke som.

    Jeg husker at Christell en gang, på 80-tallet, ville være med i NGU.

    Norsk Godtemplar Ungdom.

    Men jeg vet ikke om det var noe som noen i familien hennes fra Brevik, prøvde å få til.

    Christell nekta helt på, at NGU betydde Norsk Godtemplar Ungdom.

    (Men sånn er det kanskje å være Neanderthal).

    Kanskje Humblen-familien, har lagt Adeler-slekten for hat.

    Og kanskje det er derfor Christell tulla med meg, under oppveksten, og kom opp dit jeg bodde, og kjefta på gjester, midt på natta, osv.

    Hvem vet.

    Det er vel kanskje ikke umulig, ihvertfall.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Christell er vel forresten ganske glad i øl, sånn som jeg husker det.

    (Hu dro meg med på en pub, på Bragernes i Drammen, det året jeg gikk på skole i Drammen og var 18 år.

    Hu var da bare 16 år, men oppførte seg som om hu hadde vært vokst opp på en pub, og fikk kjøpt masse øl uten problemer, sånn som jeg husker det.

    Så sånn var det.

    Hu pleide også å dra meg med på diskotek, ungdomsdiskotek, på Park, på den tida her.

    Uten at jeg egentlig skjønte hva det var, som hu dreiv med.

    Hvorfor hu skulle ha meg med overalt.

    Også på lokalet i Selvik, i Sande, ‘Fremad’, skulle hu Christell alltid ha meg med, på fredager, det skoleåret.

    Uten at jeg helt skjønner hvorfor hu absolutt skulle dra meg med dit.

    Men men, det er kanskje noen som skjønner det).

    Vi får se.

  • ‘Skap-lesba’ var hu som kryna meg, tror jeg nå

    søstra til lille oddis

    PS.

    Nå har jeg tenkt fælt her.

    Og nå tror jeg at det er sånn, at hu på Facebook-bildet der, var hu som krynte meg, da jeg akte og leika, etter skolen, på vei hjem fra Berger skole.

    Så gikk jeg innom Bergeråsen da, (før jeg gikk bort på Sand).

    For han Geir Arne på Sand, han hadde en hel gjeng med folk, og han var uvennen min da.

    Så sånn var det.

    Og da så jeg nok hu på bildet der, at hu akte, ved Gamlehjemmet der, og ned mot Teskjekjærringa.

    Så syntes jeg det var litt kjedelig, å gå hele den veien bort til Sand.

    Så da akte jeg og da.

    (Dette var vel før faren min møtte Haldis).

    Og da, etter at jeg hadde akt en stund.

    (Jeg bodde jo i Hellinga, like ved den akebakken, som vel må sies å starte i Hellinga).

    Men men.

    Så kasta plutselig hu på bildet seg over meg, (når jeg hadde blitt litt sliten), og krynte meg.

    Så hu er livsfarlig, hu på bildet der.

    Og når jeg så henne seinere, så stod jeg alltid bare å holdt øya på henne, mens hu gikk forbi.

    Og sa ikke noe i det hele tatt.

    Så hu var liksom en av fiendene mine, på Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Og da, når jeg kom bort til Ågot, (farmora mi), på Sand.

    Da analyserte hu hvordan jeg så ut.

    Og klagde på meg, til faren min.

    Antagelig fordi at hu lesba hadde fått meg til å se litt mer våken ut.

    Hu var jo ei jente, tross alt.

    Men når jeg bodde hos mora mi, ihvertfall på Halsen, så hendte det at vi leika kryning og sånn da og.

    Og mora mi klagde aldri da, hvis jeg og søstra mi hadde leika.

    Jeg var kanskje litt gammel for å ake, og ihvertfall for å bli kryna, når jeg var ni år.

    Men vi fikk jo ake-kjelker av Haldis, vinteren etter.

    Da jeg var ti år vel.

    Så unger vokste ikke opp så fort, på den her tida.

    Det var vel enten på slutten av 1979, eller på begynnelsen av 1980, at den her kryninga av meg, fra hu lesbe-søstra til Lille-Oddis skjedde.

    Men jeg synes den reaksjonen til Ågot var litt rar.

    Kanskje hu var pedofil, og ikke likte det, hvis jeg så for våken og maskulin ut?

    Hva vet jeg.

    Jeg ga ihverfall faen i den kryninga, for jeg var vant til å bli krynt så mye, da jeg bodde på Østre Halsen, da jeg var sånn 5-6 år, osv.

    Men jeg glemte aldri hvilken jente det var, som gjorde det.

    (Hu på bildet, som ser mer stelt ut der da, enn hu så ut, på rundt slutten av 70-tallet, på Bergeråsen.

    Da hadde hu en enklere stil vel.

    Med håret rett ned osv., og uten å ha gele i det f.eks.).

    Hu tenkte jeg på som rimelig farlig, etter det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til den tidligere naboen min, på Bergeråsen, Lisbeth Mikalsen




    Hei igjen Lisbeth,

    Erik Ribsskog 8. juni kl. 23:29

    beklager at jeg sender mange meldinger!

    Vi hadde ikke så mye med hverandre å gjøre, under oppveksten, selv om vi var naboer.

    Untatt en gang, så var du og venninna di på besøk hos meg, i Leirfaret, hvor jeg bodde aleine, fra jeg var 11 år.

    Var det hu Bitten Fiebeck, lurte jeg?

    Hu som Christell sa at hu kunne se hadde 'pulesveis', som hadde rota med han fra Svelvikdagene, som blei med dere hjem, til der Lille-Oddis osv. bodde.

    Så ville du og hu venninna di, at vi skulle dra til meg.

    Så satt vi der og prata.

    Og det mener jeg var sommeren 1988.

    Og hu Bitten var vel da 19 år, jeg var 18 år, og du var vel 17 år.

    Så kom Christell opp, midt på natta.

    Hu var vel da bare 15 år.

    Så jeg får vel si det sånn, at det dukka opp en uhøflig drittunge der, som begynte å kjefte på oss voksne folka.

    Men hvordan kunne hu vite at jeg hadde gjester?

    Hvorfor banka hu ikke på døra?

    Hvorfor lot faren min meg bo aleine fra jeg var ni år.

    Sånne ting driver jeg og lurer på, så ti poeng, hvis du klarer å gi meg noen hint, eller svar om hva som foregår.

    Er det broren din Rickard som er ved siden av deg på bildet eller, så stor han har blitt.

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Mørkhudet prest fra Sør-Afrika angrepet med klementiner i Svelvik kirke

    Nå stod det på Dagbladet.no, at en dansk popartist ved navn Medina, ble angrepet med egg, av muslimske ungdommer, i Danmark.

    http://www.dagbladet.no/2010/06/08/nyheter/danmark/muslimer/islam/12056196/

    Men vi var ikke noe bedre, på Berger.

    For vi skulle på noe greier en gang, i Svelvik kirke, i forbindelse med enten skole eller konfirmasjon, tror jeg.

    Og da sa vel Rune Bingen eller Frode Holm.

    At vi skulle kjøpe klementiner på tilbud, der det er Rimi nå vel.

    Og kaste på han mørkhuda presten, fra Sør-Afrika, som var på besøk i Svelvik kirke, som gjest da.

    Og presten ble jo fortvilet og sa noe greier da.

    Jeg pleide alltid å gjøre som de andre fra Berger, (siden jeg var fra Larvik, så gjorde jeg ofte bare som de andre, for jeg ville vise at jeg også var fra Berger da).

    Så det er mulig at jeg også kasta klementiner, jeg husker ikke helt.

    Men det var ihverfall ikke jeg som fant på det.

    Og det var ihvertfall ikke jeg som var ivrigst.

    Jeg tror egentlig ikke at jeg kasta, men jeg kan ikke huske det helt sikkert.

    Var det noe symbolsk med den her klementin-kastinga?

    Hva skulle dette isåfall symbolisere?

    (Annet enn rasisme mot mørkhudede da).

    Det kan man lure på.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til hun Bitten Fiebeck, søstra til Lille-Oddis




    Heisann,

    Erik Ribsskog 5. juni kl. 11:21

    er det søstra til Lille-Oddis?

    Var det du som var på besøk hos meg i Leirfaret, under Svelvikdagene, på 80-tallet, sammen med Lisbeth Mikalsen.

    Så kom Christell opp til meg, midt på natta, og skreik til dere.

    Hvorfor gjorde Christell det?

    Hvordan kunne hu vite at det var folk hos meg?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Bitten Fiebeck 8. juni kl. 19:20 Rapporter

    Nei, tror ikke jeg har vært hjemme hos deg etter Svelvik dagene noen gang. Syntes egentlig hele denne mailen er noe snodig, hvem bryr seg om hva Christell gjorde på og ikke gjorde på 80 tallet, DET er mange år siden det. Ikke gamle på den tiden noen av oss.

    Erik Ribsskog 8. juni kl. 20:18

    Hei,

    var ikke du venninna til Lisbeth Mikalsen da?

    Snodig?

    Ja, det er det kanskje, men jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' i Norge, og har måttet flykte til England.

    Og Christell sin halvbror, fra Vestlandet, fant jeg ut, fra Aftenpostens tekstarkiv, at er korsfarer, han er medlem i Johanitterordenen.

    Og jeg har jo ikke hatt noe særlig med min familie å gjøre, siden 80-tallet, så jeg må nesten gå tilbake til 80-tallet da, for jeg prøver å finne ut hvem som tuller med meg.

    Det står jo at du er født året før meg.

    Og jeg var 18 år da, så du var vel 19 da, så vi var jo myndige.

    Men jeg vet ikke om du husker det, at jeg bodde aleine i den leiligheten, i Leirfaret 4B.

    Og før det, så bodde jeg aleine i Hellinga 7B, fra jeg var ni år.

    For min far hadde to familier, og bodde nede hos Christell og Haldis.

    Så han forlot meg, da jeg var ni år.

    Men men.

    Så jeg driver med en omsorgssvikt-sak mot faren min og.

    Så dette er ikke noe forsøk på å sjekke opp deg, eller noe, siden du synes det ser snodig ut.

    Jeg kontaktet også din bror, som ble kalt 'Lille-Oddis', og som svarte såvidt, med en linje, eller noe.

    Og det så også ut for meg, fra Facebook-bildet dit, at du danser på et lesbested, (hu med dress i bakgrunnen syntes jeg så lesbisk ut):

    Så det er ikke noe sånn at jeg prøver å sjekke deg opp, eller noe.

    Slapp av!

    Jeg prøver bare å finne ut hva som har foregått.

    Du kjenner kanskje min tidligere butikksjef, Elisabeth Falkenberg, fra Rimi Nylænde, som er lesbisk og sammen med Liv Undheim vel, i LO, og som jeg husker pleide å ta med Rimi-butikken, på et homo-sted, på Youngstorget, etter et julebord.

    Jeg husker ikke hva det stedet heter nå.

    Hadde ikke du og Lille-Oddis også ei annen søster som var ganske høy?

    Mener å huske at hu krynte meg en gang, da jeg var ni år, og nettopp hadde flytta til Berger.

    Så hu var nok ihvertfall et år eldre enn meg.

    For jeg var vel ikke så svak da, trodde jeg ihverfall.

    Men hu var skikkelig sterk, på den tida ihvertfall husker jeg.

    Og taus og litt slem vel.

    Men men.

    Det var i akebakken/stien ned fra Gamlehjemmet ned mot Teskjekjærringa.

    Men men.

    Du får ha tak for svar ihvertfall.

    Selv om du nok har dansa så mye, at du har blitt svimmel og det har gått i surr med hukommelsen din.

    For vi bare i samme 'gjeng' en gang, og det var den dagen på Svelvikdagene, og da du og Lisbeth Mikalsen var hjemme hos meg, og du hadde deg med en av to gutter du traff på Svelvikdagene.

    Men hvis du er lesbisk så skjønner jeg jo det, at du husker samværet med jentene best.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Bitten Fiebeck 8. juni kl. 20:38 Rapporter

    =)Er nok en mannlig kollega fra Jule festen du ser i bakgrunnen der. Husker deg ikke og er vel mere sikker nå om at jeg ikke helt aner hvem du er og hva du snakker om, men det har du nok allerede skjønt. Leit å høre at du er plaget, håper ting ordner seg for deg.

    Erik Ribsskog 8. juni kl. 20:48

    Jeg kalte meg for Erik Olsen, da jeg bodde på Bergeråsen.

    Hagen min var nedafor leiligheten deres.

    Jeg pleide å spille fotball der.

    Jeg prata aldri med deg, men du flytta vel til Bergeråsen, på slutten av ungdomsskolen, eller noe, så det var vel ikke sånn at vi gikk på samme skole, eller noe.

    Damene her i England har ofte så langt hår, vet du, så jeg syntes hårfrisyren din så lesbisk ut og.

    Kanskje du forteller røverhistorier?

    Jeg er ikke plaget, jeg er forfulgt, det er to forskjellige ting det.

    Jeg tror ikke han/hun på bildet er sjefen din akkurat.

    Nei, nå tuller du fælt her.

    Men sånn er det vel, når man bor i skapet, som de vel kaller det.

    Du får ha takk for svaret da skap-lesba.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Bitten Fiebeck 8. juni kl. 20:59 Rapporter

    Smiler..ikke noe skap her, og hvertfall ikke lukket =) og hva håret gjelder så var det langt før jeg ble syk. Ikke for at det har noe med legning å gjøre. Og neida, ikke min sjef – stemmer det, kollega skrev jeg.

    Erik Ribsskog 8. juni kl. 21:03

    Hei,

    ble du syk, det har jeg ikke hørt om.

    Sånn jeg husker det, så hadde du sånn frisyre på Bergeråsen og.

    Ca. samme hårlengden, men at du hadde permanent, eller noe, mener jeg.

    Bare at du hadde 'pulesveis', husker jeg at Christell sa, da hu kom opp midt på natta, uten å banke på, eller noe.

    Så jeg lurer på hvordan hu visste at jeg hadde besøk.

    Jeg prøver å finne ut om familieproblemene mine osv.

    Skulle Christell hindre at jeg fikk kontakt med damer på min egen alder?

    Jeg skjønner fortsatt ikke det her.

    Men men, man kan jo ikke skjønne alt.

    Takk for svar ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Bitten Fiebeck 8. juni kl. 21:08 Rapporter

    Nå syntes jeg du begynner å bli noe ufin her! Hva er problemet ditt?

    Erik Ribsskog 8. juni kl. 21:32

    Hei,

    jeg er kanskje litt direkte, og sier ting som de er.

    Men det er ikke meninga å være ufin.

    Jeg har ikke kontakt med noen i familien min lengre, og jeg blir tulla med overalt, så jeg prøver bare å skjønne noen ting.

    Hvordan kunne Christell bare gå rett inn hos meg, midt på natta.

    Og hvordan kunne hun vite at jeg hadde gjester.

    Og hvorfor lot faren min meg bo alene fra jeg var ni år.

    Sånne ting.

    Så jeg prøver å si ting som de var.

    Men det er ikke meninga å være ufin.

    Beklager det!

    Men det var vel du og Lisbeth, som ville at vi tre skulle dra ned til meg.

    Hvorfor ville dere det da?

    Bare lurte.

    Mvh.

    Erik Ribsskog