johncons

Stikkord: 80-tallet

  • Søstra mi kom under kontroll av noe ‘mafian’, i Spania, sommeren 1989? (In Norwegian)

    Når jeg tenker nå, så tenker jeg sånn, at søstra mi, kan ha kommet under kontroll, av noe ‘mafian’, sommeren 1989, f.eks., da hun var i Spania, på ferie, sammen med Cecilie Hyde, fra Svelvik.

    De to skulle først til Amsterdam, for å jobbe, eller ‘jobbe’, eller hva de skulle.

    Det som skjedde, var at faren min, fikk en telefon fra søstra mi, med beskjed om å sende penger.

    Så sendte faren min meg på postkontoret, for å sende penger.

    Faren min ga meg bare 300 kroner, for å sende, for han ville ikke sende mer, sa han.

    Søstra mi var ikke 18 år enda, så faren min var fortsatt ansvarlig, for søstra mi.

    Så jeg sendte 300 da, fra postkontoret, på Strømsø, i Drammen.

    Men det kosta ca. 150, å sende pengene, så de 150 kronene, la jeg ut, av egen lomme.

    Men de har søstra mi aldri betalt tilbake.

    Da jeg var i Brighton, den sommeren, så traff jeg ei pen finsk dame, som het Sari, husker jeg, f.eks.

    Men da søstra mi og Cecilie, kom hjm fra Spania, så spurte de ikke noe, om hvordan jeg hadde hatt det i ferien.

    Neida, det var de spanske guttene her og de spanske guttene der.

    Og søstra mi var helt hysterisk på meg, for at jeg ikke hadde sendt henne masse penger.

    Enda det var faren min hun prata med, og jeg bare gjorde som faren min sa.

    Så søstra mi er ikke helt god i hue, dessverre.

    Så etter at de kom tilbake fra Amsterdam og Spania, sommeren 1989, så var de to jentene, Cecilie Hyde og søstra mi, de var helt ufordragelige, vil jeg si.

    Så kanskje de kom under kontroll av noe ‘mafian’, eller noe, den sommeren?

    Hvem vet, noe var det vel, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post, til han Jan Ivar Lindseth, fra markedsføringsklassen, på Sande Videregående. (In Norwegian)







    Google Mail – Markedsføring, Sande Videregående







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Markedsføring, Sande Videregående




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Wed, Jul 22, 2009 at 7:24 PM





    To:

    jil@pronorgruppen.no



    Hei Jan Ivar,

    det er Erik Ribsskog her, fra Sande Videregående.
    Jeg driver å prøver å finne ut noe fra gamle dager, da jeg bodde på Berger, siden det
    er noe tull i familien min nå.

    Da jeg bodde på Berger, så lot faren min meg bo aleine, på Bergeråsen, fra jeg var ni år,
    så nå driver jeg med i rettsaker i forbindelse med dette og annet, siden familien min
    fortsetter å tulle med meg fremdeles.

    Jeg husker en gang, i et friminutt, i 1. eller 2. klasse, på Sande Videregående, så holdt
    hu Kristin Sola og Monica Andersen, het hu vel(?), venninna til 'Sola', de holdt meg igjen

    i et friminutt, og fortalte meg det, at de visste om dette, at jeg bodde der aleine, på
    Bergeråsen, fra jeg var ni år.
    (Faren min bodde hos ei dame i en annen gate, på nedre på Bergeråsen).

    Men jeg prøver å søke etter hu Kristin Sola, på nettet, men jeg klarer ikke å finne henne.
    Du veit ikke om hvor hu har gjort av seg, om hu har gifta seg og fått nytt etternavn
    osv.

    Jeg skulle ha spurt henne, om hvordan dem visste dette her, at jeg vokste opp aleine.

    Så jeg tenkte at du kanskje hadde oversikten over dette, siden jeg så i Drammens
    Tidende, på nettet, at du fortsatt holdt til i Sande.

    Jeg bor i Liverpool nå, etter at jeg overhørte, da jeg jobba på Rimi Bjørndal, i 2003, ved
    siden av studier på HiO, (etter å ha slutta som butikksjef i Rimi), at jeg var forfulgt av
    noe de kalte 'mafian'.

    Men jeg skjønner ikke helt hva som foregår, inne i Oslo, med 'mafian' osv., så jeg syntes
    det virka smartest å flytte til utlandet da, siden jeg ikke har lest i avisene i Norge, at
    det skal være noe 'mafian', i Norge og Oslo da.

    Så jeg prøver å finne ut om dette kan være noe i forbindelse med problemene i familien
    min under oppveksten og seinere da.
    Så får du ha på forhånd takk for svar hvis du har tid å svare!

    Hadde dere han samme markedsføringslæreren i tredje klasse markedsføring også, eller forresten?
    Jeg ble jo russ på Gjerde, hvor jeg gikk datalinja.
    Jeg traff Kristin Sola på en russekro i Hokksund, og Lene Andersen, hu fikk noen av kameratene til

    en stesønn, (Jan Snoghøj), av faren min, til å kjøre vårs fra Gulskogen hvor Jan holdt til, til Berger,
    hvor de kameratene også bodde, i Opel Mantaen sin, var det vel hun hadde.
    Ellers har jeg ikke truffet noen fra den regnskap og markedsføringsklassen, i Sande, såvidt jeg kan

    huske.
    Men men.
    Jeg har jo holdt til mest i Oslo, siden 1989 så, da jeg begynte å studere på NHI, nå NITH, og jeg
    driver og krangler med de enda, om å få tilsendt en bachelor-grad, eller lignende.

    Men men, det er ikke alltid alt går på skinner.
    Men jeg tenkte jeg kunne prøve å sende en e-post ihvertfall.
    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog





  • Han til venstre der, gikk i klassen min, på Sande Videregående. Vi var nesten som et ‘radarpar’, siden man måtte samarbeide, i markedsføringstimene

    markedsføring

    http://dt.no/article/20071028/NYHET/710280016

  • En søndag på 80-tallet. (In Norwegian)

    Nå husker jeg, fra jeg gikk i 4. klasse, eller 5. klasse.

    Noe sånt.

    Så hadde faren min og onkelen min, Håkon, fått i oppdrag, av rektor Borgen, på Berger skole, å bygge en scene, i gymsalen, sånn at barna kunne stå på en scene, når de opptrådde, og hadde klassens dag, eller hva det het.

    Det var sånn, at en gang i året, så skulle hver klasse, ha underholdning.

    Og da satt de andre på skolen, i gymsalen, og så på.

    Men Rektor Borgen, klagde på utsikten da, eller hvem det var som klagde.

    Så det ble bygget en sammenleggbar scene, i gymsalen, på Berger skole.

    Rektor Borgen, husker jeg, han var alltid så begeistra, for førsteklassingene sitt show.

    Han sa hvert år, at ‘dette var førsteklasses underholdning’, til førsteklassingene, etter at de var ferdig med underholdningen da.

    Så sånn var det.

    Scenen var det jeg og faren min og onkelen min og Tommy, som monterte.

    Faren min kom opp til meg, en søndag morgen, og var sur.

    Han pleide ikke å være sur, men denne dagen var han sur.

    Og jeg ble kommandert og kommandert.

    Og jeg syntes egentlig det var nok, å gå på skolen, fem dager i uka, om jeg ikke måtte gå dit på søndager og.

    Jeg likte ikke meg så bra på skolen.

    Og det jeg mistenkte kom til å skje, det skjedde.

    For på skolen så var liksom Ole og Erland sjefer.

    Siden Erland var sønn til rektor Borgen.

    Ole og Erland gikk begge i min klasse.

    Og mens faren min, var sur, og kommanderte meg.

    Så gikk Ole og Erland inn i gymsalen, på en søndag.

    Da fikk jeg nok, og ville ikke jobbe mer.

    Jeg hadde blitt så dårlig behandla, med sur kommandering, og jeg ville egentlig ikke jobbe, den dagen, på skolen.

    Jeg skulle egentlig holde opp en ganske stor del av scenen da.

    Men så gikk Ole og Erland inn i gymsalen, uten at noen sa fra.

    De burde jo ha låst da.

    Så jeg gadd ikke å stå å holde lengre, jeg tenkte de ville våkne av, at Ole og Erland var der.

    Men så ikke.

    Jeg bare frøys liksom, for jeg reagerte på spesielt Ole da, som kan være underfundig.

    At jeg kom nok til å få igjen for det, i klassen, hvis de ble kasta ut, for eksempel.

    Så jeg bare frøys.

    Scenen falt da sakte ned, og traff faren min i ryggen.

    Jeg vet ikke om det var grunnen til at faren min måtte gå til kiropraktor, etter det, men det er mulig.

    Selv om han sa, at han hadde falt på en presenning.

    Som det sikkert var is på da.

    Hvem vet.

    Så ble faren min sur da, og kasta ut Ole og Erland.

    Så fortalte jeg at det var sønn til rektor da.

    Så det ble litt surr der, da ble vel ikke Ole og Erland så blide på meg heller.

    Men det her var liksom min sovedag da, som jeg skulle sove ut på.

    Men jeg ble vekka tidlig, så jeg var ikke helt våken.

    Og jeg var bare sånn 11 år vel, så det var egentlig barnearbeid da, hvis det ikke er unntak for familiebedrifter.

    Hvem vet.

    Tommy var jo med, og han er født fem år etter meg.

    Og han var da bare 6 år, eller noe, da.

    Noe sånt.

    Og han klarte å ta kommanderinga, mye bedre enn meg, som ikke likte det, og mistrivdes der, husker jeg.

    Det kan ha vært Håkon og, som jeg reagerte litt på, for vi gikk ikke så bra sammen.

    Pluss skolen, som jeg heller ikke likte så bra.

    Pluss å jobbe på søndager, det likte jeg ikke.

    Og han Ole Christian Skjellsbekk, i klassen, han var så underfundig, og var liksom sjefen i klassen.

    Og jeg var trøtt, og jeg likte ikke å bli kommandert og hersja med da.

    Og det var litt flaut for meg, å gjøre det samme som Tommy.

    Så jeg bare frøys tilslutt.

    Men men, sånn er det når man er guttunge, da reagerer man jo annerledes, enn når man er voksen.

    Jeg var også irritert, fordi jeg måtte bo aleine, i Leirfaret.

    Så jeg var ikke helt på topp da, så da skjer det sånne ting.

    Bare en episode jeg tenkte på nå.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • På 80-tallet, så var vi to ganger, og besøkte tanta og onkelen til Christell, i Stavanger. Første gangen, så hadde tanta svart hår, andre gangen grått

    sola strand

    http://www.dagbladet.no/2009/06/30/reise/tursommer/reisetips/konkurranse/6919770/

  • Flashback til 80-tallet: Erik ble valgt inn som klassens representant i elevrådet, på Berger skole. (In Norwegian)

    En ting tror jeg at jeg har glemt å skrive om.

    Og det var da jeg gikk i 4. eller 5. klasse vel, på Berger skole.

    Og da hadde skoleåret nettopp begynt.

    Så da skulle vi stemme over hvem skulle være klassens representant, i elevrådet da.

    Så vant jeg, jeg tror jeg fikk 5 stemmer, eller noe.

    Jeg hørte at Karl og Espen, var det vel, sa seg imellom, at dem skulle stemme på meg.

    Men jeg trodde det var noe lureri, for Karl, han var sånn, at det første han gjorde, da jeg begynte på Berger skole, et par måneder ut i 3. klasse, etter å ha flytta dit fra Larvik, det var at han spente bein på meg, da jeg skulle løpe forbi han, under noe løping vi hadde i gymmen.

    Så jeg trodde det var noe lureri, når jeg ble valgt til elevrådet, så jeg ville ikke være med.

    Men jeg ble altså valgt da, ihverfall, selv om jeg droppa å være med.

    Så det var jo ikke så værst da kanskje, hvis det ikke var noe lureri da.

    Hvem vet.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • 80-tallet: Drepte ‘Svelvik-mafian’ Ole Tonny Bergum fra Bergeråsen? (In Norwegian)

    En klassekamerat av meg, Ole Tonny Bergum, som jeg ikke kjente så bra, men bare såvidt egentlig.

    Han døde i en bilulykke, i 1988, var det vel.

    Noen år før, så rappa han, og Geir Arne Jørgensen, tror jeg det var, en Sun-seeker båt, til mange hundre tusen, i Svelvik.

    Så kjørte de ned ut Oslofjorden, og videre til Sverige.

    Hvis han som eide den Sun-Seeker-båten.

    Det må ha vært en forretningsmann, fra Svelvik.

    Hvis han var i den her Svelvik-mafian, som bl.a. faren min har prata om.

    Og også andre, alle av dem kjører visst Mitsubishi, fra Finn Sands bilforretning, på Skjønnhaug, i Svelvik.

    Så sånn var det.

    Men hvis han båteieren, var i Svelvik-mafian.

    Kan han ha fått noen til å tukle med bilen til Ole Tonny, mens han var på skolen, på Sande Videregående.

    Sånn at han kjørte av veien og døde, på en slette vel.

    Kan det ha vært noe sånt som skjedde?

    Bare noe jeg kom på, om det kunne ha vært noe sånn dritt som foregikk.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Det er noe med Haldis. (In Norwegian)

    Jeg har skrevet om det på bloggen, da Haldis-familien og jeg, dro ned til Kristiansand, til bryllup i Haldis-familien, den samme helgen som Hillsborough-ulykken var, i 1989.

    (Hvor Christell og Jan og Pia fortalte meg at faren min hadde misbrukt søstra mi som lita jente.

    Dette fortalte de på fredagskvelden, på en restaurant, etter at vi hadde tatt toget til Kristiansand).

    Og da var vi litt seint ute, fra Drammen.

    For faren min og Haldis, hadde mye de skulle ordne da.

    Og vi skulle ta toget, med sørlandsbanen, til Kristiansand da.

    Og måtte vi ta taxi, den korte turen, fra Haldis-butikken, (eller vannsengbutikken), til togstasjonen i Drammen da.

    Og da måtte NSB holde igjen toget, for Haldis og oss andre, i 5 minutter, fordi Haldis ringte da, fra en mobil i drosjen, tror jeg det var.

    Så jeg lurer på om det er noe med Haldis.

    Sa hun noe ‘mafian’-kodeord, som fikk NSB til å holde igjen sørlandsbanen i 5 minutter, i Drammen.

    Eller kan alle ringe og få NSB til å gjøre dette.

    Ikke vet jeg, men jeg lurer ihvertfall på dette, om det er noe med Haldis.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Hvorfor en reklamebyrå-kar tulla med faren min og Haldis. (In Norwegian)

    Nå tror jeg at jeg skjønner hvorfor en reklamebyrå-kar, tulla med faren min og Haldis, i vannsengbutikken i Drammen, på slutten av 80-tallet.

    Dette her var nok enten i skoleåret 1987/88, da jeg gikk på markedsføringslinja, i Sande, eller året etter da jeg gikk på datalinja, i Drammen.

    Nei, det var nok før 1988, for jeg satt på med faren min hjem, og det pleide jeg ikke å gjøre, det året jeg gikk på skole i Drammen.

    Eller, de pleide å hente meg, på CC Storkjøp, etter jobben, for jeg slutta omtrent samtidig med de.

    Og da pleide faren min å komme inn, i CC-bygget der, mens jeg dreiv og telte kassa da.

    Og så forklarte han, at dem stod å venta.

    (Enda jeg ikke hadde bedt dem om å hente meg).

    Og det her skjedde mange ganger da.

    Så da måtte jeg ligge bak i varebilen, til faren min, for det var en toseter, så jeg fikk ikke sitteplass i bilen, det var vel en Toyota HiAce, eller en annen lignende, japansk bil.

    Så sånn var det.

    Kanskje de ville gjøre meg stressa, sånn at jeg telte feil, og irriterte sjefene der.

    Noe sånt.

    Det ble ihvertfall litt surmuling, fra CC-Storkjøp sjefene, fordi jeg forklarte at faren min venta.

    Mens de kanskje ville at vi skulle rydde potetgullet, eller noe, før vi gikk hjem.

    Som noen ganger skjedde, at de i kassa, måtte hjelpe til på gulvet, før vi fikk gå hjem.

    Men plutselig, uten å fortelle noen grunn, til meg, så slutta faren min og Haldis, å hente meg, etter jobben.

    Enda jeg bare jobba noen hundre meter fra dem, og vi bodde bare noen hundre meter fra hverandre, på Bergeråsen, 3-4 mil unna.

    Så det var litt merkelig vel egentlig.

    Men jeg var vant til det Haldis-greiene, så jeg spurte ikke.

    Vi var omtrent i krig, på hele 80-tallet, jeg og Haldis.

    Så sånn var det.

    Og faren min, han hørte bare på Haldis.

    Så sånn var det da.

    Men, en reklame-kar, dukka opp i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, i 1987, kanskje?

    Noe sånt.

    Og da ble det en slags scene i vannsengbutikken, som nesten var som i en film.

    Reklamekaren (til faren min): ‘Jeg har sett gjennom leksikon, som du sa, for å se om jeg kunne finne et navn til butikken, og en logo, med et navn som betydde noe med vann’.

    Og det her var det eneste jeg kunne finne: ‘Seede’.

    Noe sånt, det betydde visst noe kjemiske prosess-greier, med vann da.

    Og så, så spurte de oss som var i butikken, hva vi trodde.

    Jeg sa ingenting, jeg ville ikke engang si ‘seede’.

    Jeg tror det var Dag Furuheim, som jobba for faren min, som sa til ei tenåringsjente, i 17-18 års alderen, som var i butikken, med foreldra sine.

    Så sa Dag, at ihvertfall vi som er unge, vi tenker med en gang koffert, hvis vi ser det navnet.

    Og så spurte han dattera til de kundene, som var ganske snobbete.

    Så spurte han dattera, om hva hu syntes.

    Men hu dattera, hu ble bare sjenert, og sa ingenting.

    Og da ble det til, at de ikke valgte det navnet.

    Men faren min, han fant ikke på noen argumenter, mot det ‘seede’ navnet da.

    Men han Dag Furuheim, (tror jeg det var), fant på et argument da.

    Men seinere, i bilen hjem.

    Så fortalte jeg, at jeg syntes det var bare teit.

    For, det måtte da stå flere navn i leksikon, som hadde med vann å gjøre.

    Så han reklame-karen, han må jo ha vært litt dum.

    For hva med aqua, mare (som betyr hav), det er jo mye sånne navn.

    Jeg foreslo vel Neptun vannsenger, eller noe sånt.

    Eller Poseidon vannsenger.

    Hvis det ikke var faren min som foreslo det da.

    Men, butikken ble jo kalt ‘Norske vannsenger’, i mange år.

    Men det virka som at faren min ville ha et latinsk navn.

    Og satt han reklame-karen, som så norsk ut, med lyst hår, til å fikse det da.

    Og da kanskje reklame-karen, bevisst tulla med faren min, siden faren min ikke ville ha et norsk navn på butikken, som ‘norske vannsenger’.

    Men et latinsk navn.

    Da kanskje reklame-karen skjønte poenget, at faren min og Haldis, egentlig er noe ‘mafian’ eller noe illuminati, eller lignende.

    Som jo Nick Ewans, eller ‘Nick Ewans’, sa i e-poster tidligere iår.

    Og som vel også kanskje kan forklare, hvorfor faren min og Haldis, lot meg bo alene, i faren min sin leilighet, fra jeg var ni år.

    Det er nok ikke umulig.

    Så sånn er nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte melding til han Kairo, eller Kai Runar, som han egentlig heter, som broren til, Ole Tonny, som pleide å gå i klassen min, kjørte seg ihjel

    kairo