Stikkord: 90-tallet

En gang, på den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

(Nemlig fra 1996 til 1998).

Så hadde David Hjort og Thor-Arild Ødegaard aka. Toro, fått meg til å bli med på, å møte dem, utafor Oslo S., en lørdagskveld.

Disse dro meg med, mot Torggata.

(For vi skulle på Valentinos, (eller noe sånt), vel).

Og ved Youngstorget, så så vi noen utlendinger, som slåss, mot noen norske folk.

Og i Torggata, så foregikk det noe veiarbeid.

Så da Toro, David Hjort og meg, gikk bortover der, så havna vi i bråk, med disse utlendingene.

Siden de liksom stoppa opp, da.

Og jeg trodde vel ikke at de ville bråke med oss og.

Siden de nettopp hadde vært i bråk, med noen andre ganske unge nordmenn, (som gikk motsatt vei av dem), på Youngstorget.

Og jeg gikk først.

Og jeg husker at jeg ikke følte meg helt varm i trøya, denne kvelden.

For jeg hadde vel ikke drukket noe, før jeg møtte disse Rimi Bjørndal-kollegene mine.

(Og Oslo S. er jo ikke akkurat noe hyggelig sted, å møte folk på, en lørdagskveld.

Må man vel si.

Så humøret mitt var ikke helt på topp, da).

Så hadde kanskje lyst på en halvliter, da.

(Noe sånt).

Og det som skjedde.

Det var at en ganske lav og tettbygget marokkaner, først spurte meg, om: ‘Er du norsk?’.

(Hvis det ikke var kameraten hans, (en mye større pakistaner), som spurte, da.

Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.

For dette er jo noen år siden, for å si det sånn).

Jeg svarte ikke noe.

For jeg likte ikke å bli forhørt, av folk jeg ikke kjente, på gata.

Og det som skjedde da.

Det var at han lave marokkaneren.

Han tok et såkalt ’round-kick’, (mener jeg at David Hjort kalte det).

Og sparka han meg i trynet, da.

Og jeg har jo ikke drevet med kampsport.

Så jeg skjønte ikke helt hva som skjedde, før jeg kjente skoa, til han innvandreren, i trynet, da.

(For det var vel ganske mørkt også, i Torggata der.

Noen hadde kanskje slått av noen gatelys.

(I forbindelse med veiarbeidet).

Hva vet jeg).

David Hjort, han begynte så å slåss, mot han store pakistaneren.

(Altså ikke han som ikke sparka meg, i trynet.

Men kameraten hans liksom, da).

Mens jeg ble stående, og se på han minste slåsskjempen, (eller ‘street-fighteren’), et lite sekund, da.

Jeg fikk så med meg David Hjort og Toro, bort fra de her folka, da.

For vi var jo bare ute på noe slags fredagspils, med Rimi Bjørndal, liksom.

Så jeg ville ikke ha noen sykmeldinger, på jobben, etter å ha blitt banka opp, av noen slåsskjemper, (på byen), liksom.

(For på den her tida, så var det jo vanskelig å få tak i nok folk, på Rimi Bjørndal, da.

På grunna av oppgangstidene, osv.

Så jeg hadde vel dette litt bakhodet, når vi var på ‘fredagspils’ og).

Og hverken Toro eller David Hjort, hadde blitt forfremmet, til Rimi-ledere ennå, på den her tida.

(Så dette var nok våren 1998, eller noe sånt).

Så jeg følte meg litt som den eneste voksne, i flokken, (siden jeg var den eneste Rimi-lederen der), da.

(Og det var også med en eller to andre folk, i denne Rimi Bjørndal-gjengen.

Nemlig ei brunette, som David Hjort kjente.

Og muligens Erik Dahl.

Men om Erik Dahl var med, det husker jeg ikke helt sikkert.

Men jeg mener å huske, at det var fire personer, fra Bjørndal, som jeg møtte, på Oslo S. der, da).

Og jeg fikk litt sjokk, av å bli sparka i trynet.

Så etter at situasjonen hadde roet seg ned litt.

(For jeg trodde at de utlendingene fortsatte å gå, den veien som de hadde gått, da vi først så dem, (da vi gikk forbi der Mono seinere dukka opp cirka), da).

Så gikk jeg inn på et utested, som het ‘Den Runde Tønne’, (eller noe sånt).

Som lå like ved der jeg ble angrepet, da.

(Og det var vel muligens der, som jeg hadde spilt biljard, en eller to ganger, mens jeg var i Geværkompaniet.

Og jeg hadde helgeperm, og lite å finne på, da.

Siden at den ‘party-dressen’ min, fra 1989, hadde blitt rimelig slitt, i 1992/93, da.

Så da gikk jeg ikke så mye på byen, mens jeg var i Geværkompaniet.

Siden jeg var vant til å gå i dress på byen, da.

For å si det sånn).

På doen, på Den Runde Tønne.

Så så jeg det, at jeg hadde fått et sår, (som blødde), i trynet.

For huden, på et område, på 5-10 kvadratcentimeter kanskje, var sparka bort, da.

Og vedkommende utenlandske slåsskjempe.

Han hadde hatt noen slags pigger, under sålene, til skoa sine, da.

(Virka det som, for meg, ihvertfall).

Så hvis jeg ser meg nøye i speilet, den dag i dag.

Så kan jeg fortsatt se et, (mer eller mindre), hvitt arr, under det venstre øyet mitt.

Og i det arret, så er det også et slags merke, etter noe jeg tror må ha vært en pigg, som satt i skoa, til han marokkaneren, som sparka meg i trynet, da.

For jeg husker at han hadde hatt noen slags joggesko, av noe slag, vel.

Og jeg lurer på om det var pigger, under sålene, til disse treningsskoa, da.

Siden jeg liksom fikk et sånt pigg-aktig merke, i trynet, (etter det her sparket), da.

(I tillegg til at det også ble borte en hud, i trynet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På doen, på det her utestedet, (Den Runde Tønne).

Så spurte en kar meg, om hva som hadde skjedd.

Siden jeg stod og tørka bort blod, fra trynet mitt, da.

Og jeg forklarte det, at jeg hadde blitt sparka i trynet, (av noen utlendinger), da.

Og han karen, han spurte om det hadde skjedd nå nettopp.

Og jeg forklarte at det hadde det, da.

(Noe sånt).

Og etter at jeg hadde tørka bort litt blod, fra trynet mitt.

Og jeg skjønte at jeg ikke kom til å blø ihjel, liksom.

Så gikk jeg ut av Den Runde Tønne igjen, da.

Og da, så så jeg det, at Toro stod og ringte til politiet, da.

Og da politiet dukka opp, så pekte Toro på meg vel, og sa ‘se på han’, (eller noe sånt).

Og jeg forkarte det, at jeg ikke hadde gjort noenting, (og likevel blitt sparka i trynet), da.

Og han marokkaneren, (som hadde sparka meg i trynet), han så jeg at kjørte avgårde, i en taxi, da jeg kom ut, fra Den Runde Tønne.

En taxi som rygga ut, (var det vel), av den gata, som utestedet Mono nå ligger i, (hvis jeg ikke tar helt feil).

(Like ved der Toro stod, og ringte til politiet, da).

Men David Hjort, han så jeg ikke noe til.

Politiet, de ba oss vel om å gå bortover et stykke, i retning av Legevakta.

(Noe sånt).

Så vi Bjørndal-folka, vi stod plutselig i Storgata, da.

Og jeg sa til Politiet det, at jeg ikke behøvde å dra til Legevakta, på grunn av det såret, i trynet mitt, da.

Og Toro, han sa det, til Politiet, at han liksom måtte stå med trynet sitt vendt vekk fra der han store pakistaneren stod, da.

For Toro sa, (til politiet), at han var så mye på byen, så han ville ikke at han slåsskjempen skulle kjenne han igjen, da.

(Noe sånt).

David Hjort, han hadde gjemt seg, inne i et mobilt gatekjøkken, (eller noe sånt).

Og han kom ikke fram, selv om politiet var der, da.

For politiet arresterte ikke han store pakistaneren, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og jeg var jo sjefen liksom, til både Toro og David Hjort.

Så jeg tenkte at jeg måtte jo prøve å få med disse folka, bort fra det her bråket, da.

For jeg ville ikke ha noe manko på folk, på jobben, på Rimi Bjørndal, på mandagen, liksom.

Og hvem vet om disse slåsskjempene hadde fler kamerater som kom til å dukke opp der, liksom.

Og jeg ville som sagt ikke risikere det, at noen av Rimi Bjørndal-folka, havna på sykehus, (eller noe sånt).

Etter å ha blitt banka opp, (av de her slåsskjempene), da.

Siden jeg da nok blant annet ville ha fått kjeft, av butikksjef Kristian Kvehaugen.

(For å prøve å forklare det, på den måten).

Hvis jeg hadde latt noen av medarbeiderne, (på Rimi Bjørndal), for eksempel blitt banka opp, (eller drept), på byen, da.

Så jeg skjønte at jeg måtte prøve å rydde opp, i det her, selv.

Og jeg måtte da rope på David Hjort.

Så jeg ropte ‘David’ høyt, flere ganger, da.

For å få David Hjort, til å gå ut fra det gatekjøkkenet, og bort til der vi andre Rimi Bjørndal-folka var, da.

Og til slutt, så gikk David Hjort bort, til der Toro, hu brunetta, (og muligens Erik Dahl), og jeg stod, da.

For han store pakistanske slåsskjempen.

Han hadde da stått imellom der politiet hadde plassert Toro og meg, da.

Og det gatekjøkkenet, (ovenfor Gunerius cirka vel), hvor David Hjort var, da.

Så jeg måtte liksom rope på David Hjort, da.

For å få han til å komme fram, fra det gjemmestedet sitt, da.

Og så, så tenkte jeg det, at jeg fikk ta med meg denne gjengen, hjem til Rimi-leiligheten min, (på St. Hanshaugen), da.

For uansett hvor vi hadde gått, så hadde vi kanskje kommet til å dulte bort i disse slåsskjempene igjen, (i mørket), da.

Så jeg fikk med alle Bjørndal-folka, inn i en taxi, da.

Og så dro vi innom Shell på St. Hanshaugen der.

(Der hvor Gezim, fra Rimi Bjørndal, seinere begynte å jobbe).

Og så kjøpte jeg en pose Cheeze Doodles og pose Sprø Mix, med paprika vel, (eller noe lignende).

Og så dro vi i drosjen, hjem til meg, i Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate, som også lå på St. Hanshaugen, (ikke så langt unna den Shell-stasjonen), da.

Og det var fordi at vi liksom skulle prøve å komme oss bort, fra de her slåsskjempene, da.

(Tenkte jeg).

Siden at politiet ikke arresterte de.

Etterhvert, så ble Toro sur.

(Var det vel).

Han skjønte vel kanskje ikke grunnen til, at jeg dro med alle folka, hjem til meg.

Så han dro etterhvert ut på byen igjen, da.

(Og ikke lenge etter han, så dro de andre folka og, da).

Men da hadde det vel gått et par timer, vel.

Så da var situasjonen roa ned en del ihvertfall, (mente vel jeg).

Og etter det her, så gikk jeg med et svært sår eller blåmerke, i trynet, på jobben, på Rimi Bjørndal, i et par uker, vel.

Og Hava Özgyr, som også jobba, på Rimi Bjørndal, på den her tida.

Hu mobba meg, for det her såret, da.

Men noen dager seinere, så fikk hu også et blåmerke, i trynet da, (husker jeg).

Uten at jeg vet hvordan hu fikk det.

For da hadde jeg jo nettopp hatt et sånt sår i trynet sjæl.

Så da kunne jeg ikke prate så høyt om det, (syntes jeg).

(Men hu Hava, hu hadde tidligere fortalt meg det, at hu hadde en kriminell eller voldelig kjæreste, da.

Så dette var vel antagelig noe med han, regna jeg vel med).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.