Stikkord: 90-tallet
-
Problemer for den konservative politikken i Storbritannia
Siden jeg har en nettbutikk, så er jeg sårbar, for forrandringer, i portoen, her i Storbritannia.
Jeg har også vært på kurs, i konservativ politikk, hos Unge Høyre, (under Jan Tore Sanner sin tid som leder der), på begynnelsen av 90-tallet.
Jeg var bare på en eller to kurskvelder, men noe husker jeg da.
Blant annet at Høyre ville ha faste, (eller om det var forutsigbare), rammebetingelser, for næringslivet.
Det som skjedde, her i England, ifjor.
Når det gjaldt portoen.
Det var at portoen for enkelte pakker, (til utlandet), ble cirka fordoblet, over natten.
Dette er ikke konservativ politikk, mener jeg.
Her har det britiske samfunnet sviktet bedrifter som sender pakker til utlandet, mener jeg.
Hvor er de faste og forutsigbare rammevilkårene her?
Nei, de har vært totalt manglende, når en slik fordobling, (for enkelte pakker ihvertfall), skjer over natten.
Dette var visst i regi av en ombudsmann, ved navn Ofcom, (hvis jeg husker det riktig).
Så selv om det er konservativ regjering, (eller ihvertfall statsminister), i Storbritannia nå, så medfører visst ikke det alltid, at politikken som blir ført, er så konservativ.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på nå.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 5 – Kapittel 171: Mer fra byturene med David Hjort og Toro
En gang, på den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Nemlig fra 1996 til 1998).
Så hadde David Hjort og Thor-Arild Ødegaard aka. Toro, fått meg til å bli med på, å møte dem, utafor Oslo S., en lørdagskveld.
Disse dro meg med, mot Torggata.
(For vi skulle på Valentinos, (eller noe sånt), vel).
Og ved Youngstorget, så så vi noen utlendinger, som slåss, mot noen norske folk.
Og i Torggata, så foregikk det noe veiarbeid.
Så da Toro, David Hjort og meg, gikk bortover der, så havna vi i bråk, med disse utlendingene.
Siden de liksom stoppa opp, da.
Og jeg trodde vel ikke at de ville bråke med oss og.
Siden de nettopp hadde vært i bråk, med noen andre ganske unge nordmenn, (som gikk motsatt vei av dem), på Youngstorget.
Og jeg gikk først.
Og jeg husker at jeg ikke følte meg helt varm i trøya, denne kvelden.
For jeg hadde vel ikke drukket noe, før jeg møtte disse Rimi Bjørndal-kollegene mine.
(Og Oslo S. er jo ikke akkurat noe hyggelig sted, å møte folk på, en lørdagskveld.
Må man vel si.
Så humøret mitt var ikke helt på topp, da).
Så hadde kanskje lyst på en halvliter, da.
(Noe sånt).
Og det som skjedde.
Det var at en ganske lav og tettbygget marokkaner, først spurte meg, om: ‘Er du norsk?’.
(Hvis det ikke var kameraten hans, (en mye større pakistaner), som spurte, da.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.
For dette er jo noen år siden, for å si det sånn).
Jeg svarte ikke noe.
For jeg likte ikke å bli forhørt, av folk jeg ikke kjente, på gata.
Og det som skjedde da.
Det var at han lave marokkaneren.
Han tok et såkalt ’round-kick’, (mener jeg at David Hjort kalte det).
Og sparka han meg i trynet, da.
Og jeg har jo ikke drevet med kampsport.
Så jeg skjønte ikke helt hva som skjedde, før jeg kjente skoa, til han innvandreren, i trynet, da.
(For det var vel ganske mørkt også, i Torggata der.
Noen hadde kanskje slått av noen gatelys.
(I forbindelse med veiarbeidet).
Hva vet jeg).
David Hjort, han begynte så å slåss, mot han store pakistaneren.
(Altså ikke han som ikke sparka meg, i trynet.
Men kameraten hans liksom, da).
Mens jeg ble stående, og se på han minste slåsskjempen, (eller ‘street-fighteren’), et lite sekund, da.
Jeg fikk så med meg David Hjort og Toro, bort fra de her folka, da.
For vi var jo bare ute på noe slags fredagspils, med Rimi Bjørndal, liksom.
Så jeg ville ikke ha noen sykmeldinger, på jobben, etter å ha blitt banka opp, av noen slåsskjemper, (på byen), liksom.
(For på den her tida, så var det jo vanskelig å få tak i nok folk, på Rimi Bjørndal, da.
På grunna av oppgangstidene, osv.
Så jeg hadde vel dette litt bakhodet, når vi var på ‘fredagspils’ og).
Og hverken Toro eller David Hjort, hadde blitt forfremmet, til Rimi-ledere ennå, på den her tida.
(Så dette var nok våren 1998, eller noe sånt).
Så jeg følte meg litt som den eneste voksne, i flokken, (siden jeg var den eneste Rimi-lederen der), da.
(Og det var også med en eller to andre folk, i denne Rimi Bjørndal-gjengen.
Nemlig ei brunette, som David Hjort kjente.
Og muligens Erik Dahl.
Men om Erik Dahl var med, det husker jeg ikke helt sikkert.
Men jeg mener å huske, at det var fire personer, fra Bjørndal, som jeg møtte, på Oslo S. der, da).
Og jeg fikk litt sjokk, av å bli sparka i trynet.
Så etter at situasjonen hadde roet seg ned litt.
(For jeg trodde at de utlendingene fortsatte å gå, den veien som de hadde gått, da vi først så dem, (da vi gikk forbi der Mono seinere dukka opp cirka), da).
Så gikk jeg inn på et utested, som het ‘Den Runde Tønne’, (eller noe sånt).
Som lå like ved der jeg ble angrepet, da.
(Og det var vel muligens der, som jeg hadde spilt biljard, en eller to ganger, mens jeg var i Geværkompaniet.
Og jeg hadde helgeperm, og lite å finne på, da.
Siden at den ‘party-dressen’ min, fra 1989, hadde blitt rimelig slitt, i 1992/93, da.
Så da gikk jeg ikke så mye på byen, mens jeg var i Geværkompaniet.
Siden jeg var vant til å gå i dress på byen, da.
For å si det sånn).
På doen, på Den Runde Tønne.
Så så jeg det, at jeg hadde fått et sår, (som blødde), i trynet.
For huden, på et område, på 5-10 kvadratcentimeter kanskje, var sparka bort, da.
Og vedkommende utenlandske slåsskjempe.
Han hadde hatt noen slags pigger, under sålene, til skoa sine, da.
(Virka det som, for meg, ihvertfall).
Så hvis jeg ser meg nøye i speilet, den dag i dag.
Så kan jeg fortsatt se et, (mer eller mindre), hvitt arr, under det venstre øyet mitt.
Og i det arret, så er det også et slags merke, etter noe jeg tror må ha vært en pigg, som satt i skoa, til han marokkaneren, som sparka meg i trynet, da.
For jeg husker at han hadde hatt noen slags joggesko, av noe slag, vel.
Og jeg lurer på om det var pigger, under sålene, til disse treningsskoa, da.
Siden jeg liksom fikk et sånt pigg-aktig merke, i trynet, (etter det her sparket), da.
(I tillegg til at det også ble borte en hud, i trynet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På doen, på det her utestedet, (Den Runde Tønne).
Så spurte en kar meg, om hva som hadde skjedd.
Siden jeg stod og tørka bort blod, fra trynet mitt, da.
Og jeg forklarte det, at jeg hadde blitt sparka i trynet, (av noen utlendinger), da.
Og han karen, han spurte om det hadde skjedd nå nettopp.
Og jeg forklarte at det hadde det, da.
(Noe sånt).
Og etter at jeg hadde tørka bort litt blod, fra trynet mitt.
Og jeg skjønte at jeg ikke kom til å blø ihjel, liksom.
Så gikk jeg ut av Den Runde Tønne igjen, da.
Og da, så så jeg det, at Toro stod og ringte til politiet, da.
Og da politiet dukka opp, så pekte Toro på meg vel, og sa ‘se på han’, (eller noe sånt).
Og jeg forkarte det, at jeg ikke hadde gjort noenting, (og likevel blitt sparka i trynet), da.
Og han marokkaneren, (som hadde sparka meg i trynet), han så jeg at kjørte avgårde, i en taxi, da jeg kom ut, fra Den Runde Tønne.
En taxi som rygga ut, (var det vel), av den gata, som utestedet Mono nå ligger i, (hvis jeg ikke tar helt feil).
(Like ved der Toro stod, og ringte til politiet, da).
Men David Hjort, han så jeg ikke noe til.
Politiet, de ba oss vel om å gå bortover et stykke, i retning av Legevakta.
(Noe sånt).
Så vi Bjørndal-folka, vi stod plutselig i Storgata, da.
Og jeg sa til Politiet det, at jeg ikke behøvde å dra til Legevakta, på grunn av det såret, i trynet mitt, da.
Og Toro, han sa det, til Politiet, at han liksom måtte stå med trynet sitt vendt vekk fra der han store pakistaneren stod, da.
For Toro sa, (til politiet), at han var så mye på byen, så han ville ikke at han slåsskjempen skulle kjenne han igjen, da.
(Noe sånt).
David Hjort, han hadde gjemt seg, inne i et mobilt gatekjøkken, (eller noe sånt).
Og han kom ikke fram, selv om politiet var der, da.
For politiet arresterte ikke han store pakistaneren, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og jeg var jo sjefen liksom, til både Toro og David Hjort.
Så jeg tenkte at jeg måtte jo prøve å få med disse folka, bort fra det her bråket, da.
For jeg ville ikke ha noe manko på folk, på jobben, på Rimi Bjørndal, på mandagen, liksom.
Og hvem vet om disse slåsskjempene hadde fler kamerater som kom til å dukke opp der, liksom.
Og jeg ville som sagt ikke risikere det, at noen av Rimi Bjørndal-folka, havna på sykehus, (eller noe sånt).
Etter å ha blitt banka opp, (av de her slåsskjempene), da.
Siden jeg da nok blant annet ville ha fått kjeft, av butikksjef Kristian Kvehaugen.
(For å prøve å forklare det, på den måten).
Hvis jeg hadde latt noen av medarbeiderne, (på Rimi Bjørndal), for eksempel blitt banka opp, (eller drept), på byen, da.
Så jeg skjønte at jeg måtte prøve å rydde opp, i det her, selv.
Og jeg måtte da rope på David Hjort.
Så jeg ropte ‘David’ høyt, flere ganger, da.
For å få David Hjort, til å gå ut fra det gatekjøkkenet, og bort til der vi andre Rimi Bjørndal-folka var, da.
Og til slutt, så gikk David Hjort bort, til der Toro, hu brunetta, (og muligens Erik Dahl), og jeg stod, da.
For han store pakistanske slåsskjempen.
Han hadde da stått imellom der politiet hadde plassert Toro og meg, da.
Og det gatekjøkkenet, (ovenfor Gunerius cirka vel), hvor David Hjort var, da.
Så jeg måtte liksom rope på David Hjort, da.
For å få han til å komme fram, fra det gjemmestedet sitt, da.
Og så, så tenkte jeg det, at jeg fikk ta med meg denne gjengen, hjem til Rimi-leiligheten min, (på St. Hanshaugen), da.
For uansett hvor vi hadde gått, så hadde vi kanskje kommet til å dulte bort i disse slåsskjempene igjen, (i mørket), da.
Så jeg fikk med alle Bjørndal-folka, inn i en taxi, da.
Og så dro vi innom Shell på St. Hanshaugen der.
(Der hvor Gezim, fra Rimi Bjørndal, seinere begynte å jobbe).
Og så kjøpte jeg en pose Cheeze Doodles og pose Sprø Mix, med paprika vel, (eller noe lignende).
Og så dro vi i drosjen, hjem til meg, i Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate, som også lå på St. Hanshaugen, (ikke så langt unna den Shell-stasjonen), da.
Og det var fordi at vi liksom skulle prøve å komme oss bort, fra de her slåsskjempene, da.
(Tenkte jeg).
Siden at politiet ikke arresterte de.
Etterhvert, så ble Toro sur.
(Var det vel).
Han skjønte vel kanskje ikke grunnen til, at jeg dro med alle folka, hjem til meg.
Så han dro etterhvert ut på byen igjen, da.
(Og ikke lenge etter han, så dro de andre folka og, da).
Men da hadde det vel gått et par timer, vel.
Så da var situasjonen roa ned en del ihvertfall, (mente vel jeg).
Og etter det her, så gikk jeg med et svært sår eller blåmerke, i trynet, på jobben, på Rimi Bjørndal, i et par uker, vel.
Og Hava Özgyr, som også jobba, på Rimi Bjørndal, på den her tida.
Hu mobba meg, for det her såret, da.
Men noen dager seinere, så fikk hu også et blåmerke, i trynet da, (husker jeg).
Uten at jeg vet hvordan hu fikk det.
For da hadde jeg jo nettopp hatt et sånt sår i trynet sjæl.
Så da kunne jeg ikke prate så høyt om det, (syntes jeg).
(Men hu Hava, hu hadde tidligere fortalt meg det, at hu hadde en kriminell eller voldelig kjæreste, da.
Så dette var vel antagelig noe med han, regna jeg vel med).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 168: Mer fra Oslo’s partymiljø
Siden at Rimi Bjørndal hadde to karer, som var velkjente, (må man vel si), i Oslo sitt partymiljø.
(Nemlig Thor-Arild Ødegaard aka. Toro og David Hjort).
Så ble det nesten sånn, at vi istedet for å ha fredagspils, (på Rimi Bjørndal), møttes på kule techno-party-er osv., på lørdagskveldene.
Ihvertfall så ble det sånn, at Toro, David Hjort og jeg, vil pleide å dra ut, på de samme utestedene, på lørdagskveldene, i en del måneder, på slutten av 1997 og begynnelsen av 1998.Og dette var diverse techno-utesteder, da.
Og jeg likte best alternativ rock, osv.
(Sånn musikk som de spilte på So What, osv).
Så jeg må si at disse techno-club besøkene, var noe jeg ble dratt med på, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det første techno-partyet, som Toro fikk meg satt opp, på gjestelista til.
Det var et techo-party, på Rockefeller, (husker jeg).
(Der hvor jeg hadde prøvd å ‘ta kassa’, (altså å drikke en kasse øl, på et døgn), og endt opp med å kline med ei stygg blondinne, i russetida.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok.
Og det var også der hvor jeg hadde vært på masse studentkroer, (og også en Sugarcubes-konsert), osv.
Mens jeg gikk det første året, ved NHI.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
På Rockefeller, så var det sånn, at det var flest folk, i ‘hoved-rommet’ der.
(Nemlig det rommet, hvor Sugarcubes hadde hatt konsert, da.
For å prøve å forklare det sånn).
Men det var også et mindre rom der, på Rockefeller.
Og da gikk inn der, så stod Toro bak platespillerne der, (husker jeg).
Og var DJ, da.
Og Toro lagde faktisk hakk i plata, akkurat da jeg gikk inn der.
Så han fikk kanskje sjokk, da han så at en av sjefene hans, fra Rimi Bjørndal, (nemlig meg), dukka opp der, da.
(Enda det var jo Toro som hadde fått meg opp, på gjestelista der.
Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Og de mest ‘hardbarka’ techno-folka.
De var nok i det rommet, hvor Toro spilte.
(Og ikke ute blant ‘massene’).
For Toro spilte som en gud, (må man vel nesten si).
(Med unntak av at han lagde hakk i plata, da).
Og Toro fikk disse hardbarka techno-folka, (som jeg nevnte ovenfor), til å begynne å plystre, nærmest i ekstase, (må man vel si), over den her flotte og nesten hypnotiserende techno-musikken, da.
Men Toro så ikke engang på meg, husker jeg.
Han bare så ned på platene, og lot som at han ikke så meg.
Eller kanskje han ikke så meg?
Hva vet jeg.
Det var jo et ganske lite rom, og da jeg gikk inn der, så så jeg med en gang Toro, som spilte plater, da.
Så at han ikke skulle ha sett meg, det ville ha vært litt rart, vil jeg si.
For Toro var vel ikke full, når han jobbet som DJ, liksom?
Hva vet jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det mest spesielle, fra disse to-tre årene, som jeg noen ganger var med David Hjort, (og noen ganger også Toro), litt rundt, i Oslo’s party-miljø.
Det var vel den nyttårsaftenen.
(Muligens nyttårsaftenen år 1998).
Som David Hjort dro meg med, på et ‘ulovlig techno-party’, (var det vel han kalte det).
Dette var en fest, som var i en leilighet, i Skippergata, (som er en sidegate til Karl Johan).
Og David Hjort dro meg med dit, da.
Og David Hjort sin kamerat Roger, (fra Sagene), var også med dit, (husker jeg).
Og denne festen, den var i en vanlig leilighet, som hadde blitt provisorisk bygget om, til et slags diskotek, da.
(Noe sånt).
Og en gjest, på denne festen, hadde på seg lege-kostyme, og drakk absinth, (husker jeg).
Noe som David Hjort gjorde et poeng av, (husker jeg).
Men når jeg går på Asda, (for å handle mat), nå.
Så kan jeg også få kjøpt absinth, (siden de selger det, i sprit-hylla der), for å si det sånn.
Men dette er nok ikke snakk om den farlige versjonen av absinth, (som inneholdt malurt, (mener jeg å ha lest), som gjorde folk sinnsyke), som fantes i gamle dager.
Og dette hadde jeg vel lest om, i avisene, på den her tida, også.
Så hva som var så morsomt, med han lege-karen, som drakk absinth, det veit jeg ikke.
Men dette sa jeg ikke noe om, til David Hjort da, (husker jeg).
For det var vel ganske høy musikk der, osv.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en stund etter den her nyttårsfesten.Så sa David Hjort det til meg, (husker jeg).
At politiet hadde hatt razzia, på det ulovlige nyttårspartyet.
Etter at vi hadde gått derfra, da.
Men hva som var ulovlig, med den her festen.
Det veit jeg ikke.
Men det er kanskje noen andre som veit det.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det utestedet, som jeg var oftest med til, under den her ‘fredagspils-tida’, med Rimi Bjørndal.
Det må vel ha vært et techno-utested, (som vel ikke hadde noe navn, tror jeg), som lå cirka der som utestedet Blå ligger nå.
Nemlig nederst i Maridalsveien, (blir det vel).
(Et utested som lå litt nærmere Maridalsveien, mener jeg å huske.
Enn det utestedet hvor Toro hadde denne club-en sin, (som lå i den samme sidegata, til Maridalsveien), hvor han hadde solgt ølet Red Stripe.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Dette andre utestedet, det var ikke Axel med på.
Og der var det snakk om hundrevis av gjester.
Og ikke titalls gjester, liksom).
Og på dette utestedet, (som ikke Axel var med på).
Så møtte jeg engang ei svensk kollega-dame, fra den tida jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).
Dette var ei litt anonym dame, i begynnelsen av 20-årene.
Som het Linda, (eller noe sånt), vel.
Hun jobba vel mest tidligvakter, på Rimi Bjørndal, på den tida, som jeg jobba der, som assisterende butikksjef.
Mens jeg jobba nesten utelukkende seinvakter, på den her tida, da.
Og det her var ei dame, som var litt som en grå mus, (heter det vel).
Altså, hu så ikke ut som Marilyn Monroe, liksom.
Hu så vel mer ut som hushjelpen til Marylin Monroe, kanskje.
(Noe sånt).
Og hu anonyme, svenske dama.
Hu tok tak rundt Toro og meg da, (husker jeg).
(En gang jeg var med David Hjort og Toro ut på byen..
En stund etter at jeg hadde begynt som butikksjef, på Rimi Nylænde, (må det vel ha vært).
Men David Hjort, han fortsatte likevel å be meg med ut på byen, da.
Noe som jeg jo hadde tradisjon, for å bli med på, fra den tida, som jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
Og var kollega, med Toro og David Hjort, der).
Og så. (mens hu holdt rundt Toro og meg), så sa hu anonyme, svenske, Rimi Bjørndal-dama: ‘Gutta mine’, (husker jeg).
(Noe sånt).
Enda jeg ikke kjente hu svenske dama omtrent, (i det hele tatt).
Siden vi pleide å jobbe forskjellige skift, på Rimi Bjørndal, da.
Men dette var kanskje ei dame, som Toro.
(Som fortsatt jobba, på Rimi Bjørndal, på den her tida).
Hadde bedt med ut på byen, som noe slags ‘fredagspils-greier’ da, (på Rimi Bjørndal).
(Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
