http://www.facebook.com/profile.php?id=100000481260323&sk=friends
Stikkord: 90-tallet
-
Magne Winnem jobber visst nå som rådgiver, i justisdepartementet. (Enda han er høyre-politiker og utdannet fra BI)
PS.
Magne Winnem jobber visst som IT-konsulent, i justisdepartementet, etter å ha gått datalinja, på Gjerdes videregående, (sammen med blant annet meg, skoleåret 1988/89):
PS 2.
Her er mer om hva Magne Winnem har jobbet med, etter at han sluttet, som butikksjef i Rimi, (på midten av 90-tallet):
PS 3.
Her er mer om utdannelsen til Magne Winnem:
-
Det her er min adoptivtremenning Øystein Andersen sitt spilleautomatfirma Arcade Action, (som jeg utviklet et regnskapsprogram for, under påskepermen, fra militæret)
http://www.purehelp.no/company/details/arcadeactionoeysteinandersen/965351825
PS.
Øystein Andersen, (aka. ØA), driver visst fortsatt med noe ‘spill-greier’:
http://www.purehelp.no/company/details/norgestvspillforbund/884336872
PS 2.
Det kan virke som, (på adressen i PS-et ovenfor), at ØA fortsatt har hatt en del med Kurt Holm, (aka. Skurt), å gjøre, også etter 90-tallet:
http://1890.no/id/Entertainment-Service-Scandinavia-Kurt-Holm
-
Min Bok 5 – Kapittel 155: Mer fra Rimi Bjørndal
Jeg husker også det, at fra den tiden jeg jobbet som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, under butikksjef Johan, (i 2003).
Så fikk jeg ansvaret, (av butikksjef Johan), for å gjøre om frysediskene der, etter planogram.
Jeg fikk med meg Fredrick, (var det vel), og sammen så gjorde vi om en frysedisk hver da, (hvis jeg husker det riktig).
Og etter dette, så fikk jeg liksom ansvaret, for å holde fryselageret ryddig, da.
(Det vil si at jeg skulle fylle ut mest mulig, av de varene som lå på fryselageret, ut i frysediskene.
Sånn at det ble minst mulig, som lå på lageret, og sakte gikk ut på dato, da).
Men jeg må innrømme at jeg syntes at dette var litt rart.
(At jeg skulle få denne jobben).
For jeg tok jo ikke frysebestillingene.
(Men de ble kanskje tatt automatisk, på den her tida.
Så jeg var kanskje en slags ‘frysesjef’, på Rimi Bjørndal, i deler av 2003.
Selv om jeg ikke jobba der så mye.
(Jeg jobba først to vakter i uka der.
Men fra høsten 2003, (en stund etter at jeg fikk den ledervakta, på fredagskveldene, på Rimi Langhus), så jobba jeg bare en vakt i uka, på Rimi Bjørndal.
Og dette var ved siden av at jeg studere heltid, ved ingeniørhøyskolen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da Fredrick og jeg gjorde om frysediskene, så måtte vi vel gjøre dette, samtidig med alt annet.
Men jeg hadde jo drevet en god del med å gjøre om fryse- og kjøledisker tidligere.
(Både på Rimi Bjørndal og Rimi Nylænde som assistent.
Og også på Rimi Nylænde, som butikksjef).
Så det var ikke sånn at jeg ble så veldig stressa, av den her jobben, (husker jeg).
Jeg husker at da jeg gjorde om kjølediskene, på Rimi Nylænde, (i 1994 eller 1995), og på Rimi Bjørndal, (i 1996, må det vel ha vært).
Så fantes det ikke planogram, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og heller ikke da vi fikk nye kjøle- og frysedisker, på Rimi Nylænde, i 1999, (da jeg jobbet som butikksjef der), hadde jeg planogram, da jeg liksom dreiv og bygde disken, (altså at jeg liksom fant plass til de forskjellige varene, sånn at disse ble liggende i blokker da, i først og fremst kjøledisken).
(Ihvertfall så var det ikke planogram for kjøledisken.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så dette ganske vanskelige butikkarbeidet.
Det gjorde Fredrick og jeg innimellom alt det andre vi pleide å gjøre, når vi jobba seinvaktene, på torsdagene, da.
Og Fredrick mestret også dette ganske bra, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men man måtte liksom prøve å holde tunga rett i munnen, når man jobba som leder, i disse Rimi-butikkene.
Så en sånn oppgave, som å gjøre om frysedisken, etter planogram.
Den arbeidsoppgaven hadde jeg nok ikke turt å gitt til låseansvarlig Eivind, (på ledervakta hans, på fredagsettermiddagene), på Rimi Langhus, (på den tida jeg var butikksjef der, i 2001 og 2002).
Jeg er ikke sikker på om det hadde fungert, liksom.
Da hadde jeg nok heller prøv å få Anders Karlsson eller Kjetil Furuseth til å gjøre det.
En dag de hadde fri, liksom.
Eller, jeg ville kanskje prøvd å fått en av disse to, (som jo var låseansvarlige), til å drive butikken, (en vakt).
Og så ville jeg ha gjort om fryseren selv, antagelig.
Eller, Anders Karlsson klarte jo å gjøre om tørrvare-hyllene, etter planogram, (husker jeg).
Så jeg kunne kanskje fått dem til å gjøre dette arbeidet, (med å gjøre om frysediskene etter planogram), og.
Men hvis de ikke hadde ønsket å jobbe med det.
Så kunne jeg spurt de om de ville jobbe en vanlig ledervakt.
Og så kunne jeg ha gjort om fryseren selv, da.
Men sånn gjorde ikke butikksjef Johan, (på Rimi Bjørndal det), da.
Han bare la denne arbeidsoppgaven, (som er ganske stor, må man vel si), oppå alt det andre, (som vi gjorde til vanlig), liksom.
Og Fredrick, han er vel en ganske stødig kar, (må man vel si).
Og jeg selv hadde jo over ti års jobberfaring, fra Rimi.
(Pluss at jeg også hadde jobba to år, på OBS Triaden, i Lørenskog.
Og et år, på CC Storkjøp, i Drammen).
Så vi fiksa vel dette ganske greit.
Men hvordan butikksjef Johan visste at jeg klarte å gjøre om frysedisker osv., det veit jeg ikke.
For jeg snakka vel omtrent aldri noe med han, hverken på jobb eller andre steder.
For butikksjef Johan, han ville ikke at jeg skulle si noe, til han, da.
Han ville bare at han skulle prate, til meg, liksom.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fredrick, han var jo en tøysekopp, (må man vel si).
Ihvertfall så var det sånn, at hvis jeg spurte han, om han kunne gjøre ditt og datt.
(Siden jeg jo var den lederen, som egentlig hadde seinvaktene, på torsdagene).
Så pleide Fredrick å svare ‘Roger’, da.
Og det betydde liksom at det var greit, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og en gang, så begynte jeg også å tulle litt, (husker jeg), når Fredrick sa dette ‘Roger’.
For da sa jeg bare at: ‘Heter ikke du Fredrick, da?’.
(Og lot som at jeg trodde at han mente at han het Roger, da).
Så Fredrick og jeg, vi var noen ordentlige tullebukker da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så spurte jeg Fredrick, (som liksom var litt innpåsliten, må man vel si).
Om hvorfor han het Fredrick, med ‘c’.
Og ikke ‘Fredrik’, liksom.
For Fredrick med ‘c’, det er vel den engelske versjonen, av dette navnet.
Så jeg lurte vel på om Fredrick kanskje hadde noen engelske foreldre, (eller noe sånt), da.
Men da svarte bare Fredrick at: ‘Det vet jeg ikke’, (eller noe lignende), husker jeg.
Så det var kanskje litt rart.
(At Fredrick ikke visste hvorfor han hadde fått dette engelsk-klingende navnet, mener jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noe av det rareste Fredrick gjorde.
(Som jeg vet om, ihvertfall).
Det var vel da han begynte å si til meg, på jobb, (en gang), at jeg ikke var noe flink, til å sjekke damer, (var det vel).
(Selv om jeg jo hadde som prinsipp, å ikke blande business og pleasure, da.
Så det var jo aktuelt for meg egentlig, å prøve å sjekke opp damer på jobb).
Og dette som Fredrick sa.
(Om at jeg ikke var noe flink til å sjekke damer).
Det syntes jeg at var så ‘far out’.
Så det ble sånn, at jeg ikke svarte noe da, (husker jeg).
Og noen dager etter dette igjen.
Så sendte Fredrick meg en engelsk e-bok, (via e-post eller irc vel), hvor det stod i detalj, om hvordan man skulle sjekke opp damer da, (husker jeg).
Men jeg hadde ikke tid til å lese dette, på den her tida.
(For jeg var jo heltidsstudent og hadde samtidig to jobber.
Nemlig som låseansvarlig på Rimi Bjørndal og som låseansvarlig på Rimi Langhus).
Og jeg tok det ikke så seriøst, da.
For jeg hadde jo for eksempel kjøpt en bok, som het ‘Kunsten å sjekke damer’, (eller noe sånt).
Det første året jeg bodde i Oslo, (da jeg bodde på Abildsø), studieåret 1989/90.
(Altså 12-13 år tidligere).
Og ikke engang den boka gadd jeg å lese fra perm til perm, liksom.
(Jeg bare leste litt i noen av kapitlene, for å prøve å få oversikten, over hva innholdet i boken gikk ut på, for å si det sånn).
For jeg hadde jo allerede sjekket opp en god del damer, før jeg kjøpte denne boken, liksom.
Men jeg var kanskje litt nede, (på den her tida), etter at forholdet mitt med Laila Johansen, (fra Skøyen), hadde endt så brått.
(Det er mulig).
Så denne e-boka fra Fredrick, (som jeg vel halvveis gjettet på at han nok hadde lastet ned fra det ‘nedlastingsprogrammet’ E-mule, som han hadde vist meg, like etter at han begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal), den ble det ikke til at jeg leste noe i da, må jeg innrømme.
Og hvorfor Fredrick sendte meg denne e-boken, det veit jeg ikke.
For jeg hadde jo pult mange damer, (nemlig Nina Monsen, Siri Rognli Olsen, Ragnhild fra Stovner, ‘So What-dama’, ‘Bærumsdama’ samt et par-tre horer), på den her tida.
Så jeg var vel ikke noe jomfru akkurat heller, (for å si det sånn).
Så hvorfor han Fredrick dreiv og sendte meg den her e-boka, det veit jeg ikke.
Men han kjente meg vel ikke egentlig så bra.
Vi hadde jo bare jobba sammen, noen måneder, (for å si det sånn).
Men Fredrick, han var vel kanskje en slags nerd, da.
Eller kanskje han trodde det var sånn, at alle skrøyt av sine dame-erobringer, på jobb.
Men jeg liker ikke å prate om sex, med andre karer.
(Og han Fredrick, han er jo nærmere femten år yngre enn meg.
Så jeg er jo, (mer eller mindre ihvertfall), i en annen generasjon, må man vel si).
Så han Fredrick, han blanda meg kanskje med noen andre da, eller hva det kan kan vært.
Han fortalte meg jo det, at han hadde drevet mye med kunstig intelligens-programmering, på fritiden.
Og han hadde jo en ‘barnslig’ sleik, vil jeg si, som gikk rett ned, liksom.
(Uten at han hadde noe gele i håret, eller gjorde noe med håret, for å få det til å se kult ut, liksom).
Så jeg lurte litt på om han muligens var en nerd.
Han syntes jo at det var rart, (husker jeg), at jeg var kjent i Oslo sentrum.
Så da er det nok snakk om en forvirret guttunge, som nesten bare har sittet på gutterommet, (i kjelleren hos mor og far), må man vel si.
Og han Fredrick, han hadde jo vært rimelig spesiell, da han viste meg porno, på sitt digitale kamera, (ikke så langt unna Peppe’s Pizza, i Stortingsgata), før en bytur, med Rimi Bjørndal, høsten 2002.
Så en del tydet vel på at Fredrick var en slags nerd, (vil jeg si).
Men det var også ting som tydet på at han var mer som en kriminell, kanskje.
Han sa jo til meg det en gang, at mora hans hatet han, (husker jeg).
Og han sa jo også det, (på en selvsikker måte), at han hadde hatt dame, (eller damer), da han var et år, på folkehøyskole, (husker jeg).
Og han sa jo det, til Toro, (en gang), at han burde be damer, som tagg han om mynter, (til toget hjem vel), i Oslo sentrum, om å suge han, mot å få disse myntene.
(Alt dette har jeg vel skrevet om tidligere, i Min Bok 5).
Men det var ikke så lett for meg, som er cirka femten år eldre, enn Fredrick, å plassere han, i riktig boks, liksom.
Er Fredrick en nerd, eller er han kriminell, liksom.
Å plassere Fredrick i noen boks liksom, det syntes jeg at var litt vanskelig, (må jeg innrømme).
Så han Fredrick, han ser kanskje ut som en forvokst guttunge, med sin lubne fremtreden og nesten bolleklipp.
(Og han har/hadde vel også litt bollekinn).
Men han er en person med mange sider, vil jeg si.
(Selv om kanskje ikke alle disse sidene er like fullt utviklet.
Det er mulig.
For han Fredrick, han hadde drevet med ganske mye forskjellig, som 18-20-åring, i 2002-2003, vil jeg si, at det virka som.
Men jeg vet ikke om han har rukket å bli så moden, akkurat.
Siden han har drevet med så mye, på så kort tid, liksom.
Han er kanskje litt som en kyniker, mistenker jeg.
Ihvertfall så ville jeg tatt det han sa, med en liten klype salt, (må jeg innrømme).
For jeg tror muligens at han kan ha blitt litt degenerert, siden han har drevet med så mye forskjellig, på så kort tid.
Og hvordan han Fredrick er nå for tiden, det veit jeg ikke.
Dette er det ikke så lett for meg, å gjette om, for han Fredrick hadde jo drevet med mye forskjellig, allerede på den tida, som jeg jobba sammen med han, på Rimi Bjørndal.
Så jeg veit ikke om han fortsatt jobber der.
Eller om han har fortsatt på sin karriere og har drevet med enda mange fler ting nå.
(Hvem vet).
Men Fredrick er veldig intelligent og selvsikker, (på tross av sitt guttungeaktige utseende), vil jeg si.
Og nettopp dette guttungeaktige utseendet, det fører nok til at mange kanskje undervurderer han.
Så Fredrick, han kan nesten virke litt skummel, (vi jeg si).
Siden han ser litt ut som en forvokst guttunge, mens han egentlig er rå som en hardbarka sjømann, (må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet meg om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Hva vil skje med Rimi’s egne merkevarer, (som Rimi/ICA har satset så mye på), hvis NorgesGruppen tar over distribusjonen, lurer jeg. Hvis Kiwi og Rimi har samme distribusjon, så blir de egentlig den samme kjeden, mener jeg. Dette er egentlig at Rimi-butikkene blir Kiwi-butikker, vil jeg si
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10049470
PS.
Her er mer om dette:
http://www.dagligvarehandelen.no/xp/pub/hoved/avisen/tidligere_utg/12211
PS 2.
Enda mer om dette:
http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article3611830.ece
PS 3.
Man kan her se at ICA selv har sagt at egne merkevarer er viktige for identiteten til butikkene.
Så her blir Rimi i realiteten lagt ned, mener jeg.
Og Olga på 90 år, (som min tidligere Rimi-kollega Kjetil Prestegarden pleide å bruke som eksempel), hu kommer til å lure på hvor det gode Delight-syltetøyet hennes har blitt av.
Og dette kommer til å skje over hele landet.
Rimi/ICA har sikkert fått mye goodwill, fra politikerne, for denne ‘satsingen’, (for det har jo nesten bare vært tull, det ble jo i 2002, av kjededirektøren, (i det første PS-et), pratet om en andel på 30 prosent egne merkevarer i 2010, og i realiteten ble det 9-10 prosent), og egne merkevarer i Rimi, har vel aldri helt tatt av, selv om det har blitt satset hardt, på dette området, i 20 år nå, i ICA/Rimi.
Og nå kastes altså resultatene av denne banebrytende satsingen, (Hakon Gruppen var jo læremestere, for de andre kjedene, som det står, i det første PS-et), ut av vinduet.
Og folk som jobber på hovedkontoret, til ICA, med egne merkevarer, de får nok sparken.
Så et kompetansesenter, (ICA/Rimi’s hovedkontor), blir redusert, og det vil nok bli lagt ned etterhvert, vil jeg tippe på.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 5.
Grunnen til at jeg lurer på dette med Rimi’s egne merkevarer nå.
Det er at jeg tror at dette med å ha egne merkevarer, fungerer best, når kjedene har egen distribusjon.
Ellers blir det bare tull og tøys, frykter jeg.
Man kan vel ikke kalle det for egne merkevarer hvis de ikke distribueres, av kjedene selv?
Så de som jobber med egne merkevarer, i Rimi, de kommer nok til å bli regelrett mobba, av alle som kan krype og gå nærmest, etter dette.
Siden dette å drive med egne merkevarer, i Rimi, vel blir som noe dumt nå.
(Vil jeg si ihvertfall).
Egne merkevarer, i ICA/Rimi, det er som tidligere nevnt Delight.
Men det er også merker som Diva, Albi, Ica, Rimi, Euroshopper, osv.
(Og sikkert mange fler som jeg har glemt, siden jeg flytta fra Norge, i 2004).
Og disse merkene, (som mange har som favoritter sikkert), de vil nok forsvinne nå, vil jeg tippe på.
Så Norge blir vel et kjedeligere land, (må man vel si), som vil minne litt mer om et tidligere østblokkland, da.
Fra før, så selges ikke brus som Cherry Coke og Dr. Pepper osv., i norske butikker.
Og nå skal man ha enda færre varer.
Nordmenn kommer til å omtrent kjede seg ihjel etterhvert, er jeg redd for.
Så derfor tror jeg at det kanskje hadde vært artigere, for nordmenn, å fått inn en ny, utenlandsk kjede, (som sikkert kommer til å begynne å selge mange nyheter, innen dagligvarer), nå som det går så dårlig, for Rimi/ICA.
Istedet for denne løsningen, som de nå driver med.
Som virker for meg, å være styrt fra NorgesGruppen, og som må føre til store tap, (siden et fullt brukbart EMV-kompetansesenter og et fullt bruktbart distribusjonsnettverk, bare blir lagt ned, istedet for å bli solgt), for Rimi’s utenlandske eiere, nemlig ICA og Ahold.
De blir i realiteten lurt her, (virker det som for meg, ihvertfall).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 6.
Og hvordan kommer Rimi sine egne merkevarer til å bli behandlet av NorgesGruppen, hvis Rimi skal fortsette å selge disse?
Varer som har varemerket ‘Rimi’, de vil vel kanskje bli litt stemoderlig behandlet, av folk som jobber på grossistlagrene, til konkurrenten NorgesGruppen?
Og hva hvis dette samarbeidet skjærer seg?
Nei, da står Rimi/ICA der uten distribisjonsnettverk, for sine butikker.
Så Rimi/ICA gjør seg nå veldig sårbare.
Det er andre tider nå, enn før Rimi/Hakon Gruppen fikk seg egen distribusjon, på 90-tallet.
På 80-tallet, så var det flere grossist-kjeder, som man kunne veksle på å kjøpe fra.
(Tror jeg ihvertfall.
Jeg må innrømme at jeg bare satt i kassa, på CC Storkjøp, i Drammen, på 80-tallet.
Så dette er jeg ikke helt sikker på).
Men nå for tida, så er det bare fire store kjeder, som hver har sitt eget distribusjonsnettverk.
Så Rimi/ICA, de legger seg nå pent og pyntelig ned i lomma, til NorgesGruppen, (og deres hovedeier Johan Johannson).
Mens de samtidig skjeller ut Rema-Reitan.
Da gjør Rimi/ICA seg så avhengige av NorgesGruppen, at de i realiteten blir en del av NorgesGruppen, vil jeg nesten si.
(For her er det få eller ingen retrettmuligheter, vil jeg si).
Hvorfor gi bort sin uavhengighet på denne måten ICA/Rimi?
Hvorfor gjøre seg så sårbare?
Hvorfor kaste bort så mye verdier?
(For dette er vel snakk om nye og moderne grossistlagre, vil jeg tippe på, ihvertfall).
Nei, her er det nok noen ugler i mosen, mistenker jeg.
Kanskje Rimi burde finne på en ny vri, på sitt gamle slagord, (fra 90-tallet), ‘Vi gjør Norge billigere’.
Fram mot sommeren så kommer kanskje Rimi istedet til å begynne å bruke slagordet: ‘Vi gjør Norge kjedeligere’.
(Siden at Rimi nå, (etter å ha gått over til å bruke NorgesGruppen sitt distribusjonsnettverk), nok begynner å selge Landlord-produkter, (som om de var Kiwi-butikker), istedet for ha sine egne merkevarer).
Hvem vet.
Vi får se.
PS 7.
Og var forresten Rimi/Hakon Gruppen først ute med egne merkevarer, i Norge?
(Det står i det første PS-et at Hakon Gruppen var læremestre i Norge, da de begynte med disse, i 1993).
Men jeg mener å huske at Samvirkelaget på Berger, solgte ‘blå-hvite varer’, da vi skulle dra på klassetur, til Hurumlandet, i åttende klasse, (med egen båt), på midten av 80-tallet.
Så Forbrukersamvirket/Coop, (som drev Samvirkelagene, som de fleste av nå vel er enten lagt ned, solgt eller har byttet navn til Prix), var først ute med egne merkevarer.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg leste nå det første PS-et på nytt.
Og det står der at Hakon Gruppen bidro til en læreutviking, i industrien.
Og ikke at de var læremestre for de andre kjedene, som jeg har skrevet, i et av PS-ene ovenfor.
Så jeg har surra litt på et lite punkt ovenfor, da.
Men de fleste av poengene mener jeg at står seg fortsatt, (selv om jeg har surra litt, angående dette ene punktet), da.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 9.
Her er forresten definisjonen på egne merkevarer.
Det står ikke noe der om at disse må distribueres, av kjeden som selger disse.
Så det er mulig at Rimi skal fortsette med de samme egne merkevarene.
Men at disse blir distribuert av NorgesGruppen, da.
Noe jeg synes virker rart.
Hva med matvaresikkerheten?
Rimi blir jo sårbare for angrep, fra sin konkurrent NorgesGruppen her.
Dette må vel bety at NorgesGruppen ikke ser på Rimi/ICA som en seriøs konkurrent.
Hvis ikke så hadde de vel ikke latt Rimi/ICA bruke sitt distribusjonsnettverk.
Det blir spennende å se hva som skjer fremover, ihvertfall.
PS 10.
Her er mer om dette:
http://snl.no/egne_merkevarer
