johncons

Stikkord: 90-tallet

  • Min Bok 5 – Kapittel 168: Mer fra Oslo’s partymiljø

    Siden at Rimi Bjørndal hadde to karer, som var velkjente, (må man vel si), i Oslo sitt partymiljø.

    (Nemlig Thor-Arild Ødegaard aka. Toro og David Hjort).

    Så ble det nesten sånn, at vi istedet for å ha fredagspils, (på Rimi Bjørndal), møttes på kule techno-party-er osv., på lørdagskveldene.

    Ihvertfall så ble det sånn, at Toro, David Hjort og jeg, vil pleide å dra ut, på de samme utestedene, på lørdagskveldene, i en del måneder, på slutten av 1997 og begynnelsen av 1998.

    Og dette var diverse techno-utesteder, da.

    Og jeg likte best alternativ rock, osv.

    (Sånn musikk som de spilte på So What, osv).

    Så jeg må si at disse techno-club besøkene, var noe jeg ble dratt med på, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det første techno-partyet, som Toro fikk meg satt opp, på gjestelista til.

    Det var et techo-party, på Rockefeller, (husker jeg).

    (Der hvor jeg hadde prøvd å ‘ta kassa’, (altså å drikke en kasse øl, på et døgn), og endt opp med å kline med ei stygg blondinne, i russetida.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok.

    Og det var også der hvor jeg hadde vært på masse studentkroer, (og også en Sugarcubes-konsert), osv.

    Mens jeg gikk det første året, ved NHI.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    På Rockefeller, så var det sånn, at det var flest folk, i ‘hoved-rommet’ der.

    (Nemlig det rommet, hvor Sugarcubes hadde hatt konsert, da.

    For å prøve å forklare det sånn).

    Men det var også et mindre rom der, på Rockefeller.

    Og da gikk inn der, så stod Toro bak platespillerne der, (husker jeg).

    Og var DJ, da.

    Og Toro lagde faktisk hakk i plata, akkurat da jeg gikk inn der.

    Så han fikk kanskje sjokk, da han så at en av sjefene hans, fra Rimi Bjørndal, (nemlig meg), dukka opp der, da.

    (Enda det var jo Toro som hadde fått meg opp, på gjestelista der.

    Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Og de mest ‘hardbarka’ techno-folka.

    De var nok i det rommet, hvor Toro spilte.

    (Og ikke ute blant ‘massene’).

    For Toro spilte som en gud, (må man vel nesten si).

    (Med unntak av at han lagde hakk i plata, da).

    Og Toro fikk disse hardbarka techno-folka, (som jeg nevnte ovenfor), til å begynne å plystre, nærmest i ekstase, (må man vel si), over den her flotte og nesten hypnotiserende techno-musikken, da.

    Men Toro så ikke engang på meg, husker jeg.

    Han bare så ned på platene, og lot som at han ikke så meg.

    Eller kanskje han ikke så meg?

    Hva vet jeg.

    Det var jo et ganske lite rom, og da jeg gikk inn der, så så jeg med en gang Toro, som spilte plater, da.

    Så at han ikke skulle ha sett meg, det ville ha vært litt rart, vil jeg si.

    For Toro var vel ikke full, når han jobbet som DJ, liksom?

    Hva vet jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det mest spesielle, fra disse to-tre årene, som jeg noen ganger var med David Hjort, (og noen ganger også Toro), litt rundt, i Oslo’s party-miljø.

    Det var vel den nyttårsaftenen.

    (Muligens nyttårsaftenen år 1998).

    Som David Hjort dro meg med, på et ‘ulovlig techno-party’, (var det vel han kalte det).

    Dette var en fest, som var i en leilighet, i Skippergata, (som er en sidegate til Karl Johan).

    Og David Hjort dro meg med dit, da.

    Og David Hjort sin kamerat Roger, (fra Sagene), var også med dit, (husker jeg).

    Og denne festen, den var i en vanlig leilighet, som hadde blitt provisorisk bygget om, til et slags diskotek, da.

    (Noe sånt).

    Og en gjest, på denne festen, hadde på seg lege-kostyme, og drakk absinth, (husker jeg).

    Noe som David Hjort gjorde et poeng av, (husker jeg).

    Men når jeg går på Asda, (for å handle mat), nå.

    Så kan jeg også få kjøpt absinth, (siden de selger det, i sprit-hylla der), for å si det sånn.

    Men dette er nok ikke snakk om den farlige versjonen av absinth, (som inneholdt malurt, (mener jeg å ha lest), som gjorde folk sinnsyke), som fantes i gamle dager.

    Og dette hadde jeg vel lest om, i avisene, på den her tida, også.

    Så hva som var så morsomt, med han lege-karen, som drakk absinth, det veit jeg ikke.

    Men dette sa jeg ikke noe om, til David Hjort da,  (husker jeg).

    For det var vel ganske høy musikk der, osv.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en stund etter den her nyttårsfesten.

    Så sa David Hjort det til meg, (husker jeg).

    At politiet hadde hatt razzia, på det ulovlige nyttårspartyet.

    Etter at vi hadde gått derfra, da.

    Men hva som var ulovlig, med den her festen.

    Det veit jeg ikke.

    Men det er kanskje noen andre som veit det.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det utestedet, som jeg var oftest med til, under den her ‘fredagspils-tida’, med Rimi Bjørndal.

    Det må vel ha vært et techno-utested, (som vel ikke hadde noe navn, tror jeg), som lå cirka der som utestedet Blå ligger nå.

    Nemlig nederst i Maridalsveien, (blir det vel).

    (Et utested som lå litt nærmere Maridalsveien, mener jeg å huske.

    Enn det utestedet hvor Toro hadde denne club-en sin, (som lå i den samme sidegata, til Maridalsveien), hvor han hadde solgt ølet Red Stripe.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Dette andre utestedet, det var ikke Axel med på.

    Og der var det snakk om hundrevis av gjester.

    Og ikke titalls gjester, liksom).

    Og på dette utestedet, (som ikke Axel var med på).

    Så møtte jeg engang ei svensk kollega-dame, fra den tida jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).

    Dette var ei litt anonym dame, i begynnelsen av 20-årene.

    Som het Linda, (eller noe sånt), vel.

    Hun jobba vel mest tidligvakter, på Rimi Bjørndal, på den tida, som jeg jobba der, som assisterende butikksjef.

    Mens jeg jobba nesten utelukkende seinvakter, på den her tida, da.

    Og det her var ei dame, som var litt som en grå mus, (heter det vel).

    Altså, hu så ikke ut som Marilyn Monroe, liksom.

    Hu så vel mer ut som hushjelpen til Marylin Monroe, kanskje.

    (Noe sånt).

    Og hu anonyme, svenske dama.

    Hu tok tak rundt Toro og meg da, (husker jeg).

    (En gang jeg var med David Hjort og Toro ut på byen..

    En stund etter at jeg hadde begynt som butikksjef, på Rimi Nylænde, (må det vel ha vært).

    Men David Hjort, han fortsatte likevel å be meg med ut på byen, da.

    Noe som jeg jo hadde tradisjon, for å bli med på, fra den tida, som jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    Og var kollega, med Toro og David Hjort, der).

    Og så. (mens hu holdt rundt Toro og meg), så sa hu anonyme, svenske, Rimi Bjørndal-dama: ‘Gutta mine’, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Enda jeg ikke kjente hu svenske dama omtrent, (i det hele tatt).

    Siden vi pleide å jobbe forskjellige skift, på Rimi Bjørndal, da.

    Men dette var kanskje ei dame, som Toro.

    (Som fortsatt jobba, på Rimi Bjørndal, på den her tida).

    Hadde bedt med ut på byen, som noe slags ‘fredagspils-greier’ da, (på Rimi Bjørndal).

    (Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Magne Winnem jobber visst nå som rådgiver, i justisdepartementet. (Enda han er høyre-politiker og utdannet fra BI)

    winnem rådgiver justis

    http://www.regjeringen.no/nn/kontakt/Telefonliste.html?querystring=&offset=5400&sortby=bdirname&sortorder=ASC&hits=100&lang=nn&solution=dir&id=245221

    PS.

    Magne Winnem jobber visst som IT-konsulent, i justisdepartementet, etter å ha gått datalinja, på Gjerdes videregående, (sammen med blant annet meg, skoleåret 1988/89):

    datalinja gjerde

    PS 2.

    Her er mer om hva Magne Winnem har jobbet med, etter at han sluttet, som butikksjef i Rimi, (på midten av 90-tallet):

    magne winnem cv

    PS 3.

    Her er mer om utdannelsen til Magne Winnem:

    utdanning magne winnem

  • Min Bok 5 – Kapittel 155: Mer fra Rimi Bjørndal

    Jeg husker også det, at fra den tiden jeg jobbet som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, under butikksjef Johan, (i 2003).

    Så fikk jeg ansvaret, (av butikksjef Johan), for å gjøre om frysediskene der, etter planogram.

    Jeg fikk med meg Fredrick, (var det vel), og sammen så gjorde vi om en frysedisk hver da, (hvis jeg husker det riktig).

    Og etter dette, så fikk jeg liksom ansvaret, for å holde fryselageret ryddig, da.

    (Det vil si at jeg skulle fylle ut mest mulig, av de varene som lå på fryselageret, ut i frysediskene.

    Sånn at det ble minst mulig, som lå på lageret, og sakte gikk ut på dato, da).

    Men jeg må innrømme at jeg syntes at dette var litt rart.

    (At jeg skulle få denne jobben).

    For jeg tok jo ikke frysebestillingene.

    (Men de ble kanskje tatt automatisk, på den her tida.

    Så jeg var kanskje en slags ‘frysesjef’, på Rimi Bjørndal, i deler av 2003.

    Selv om jeg ikke jobba der så mye.

    (Jeg jobba først to vakter i uka der.

    Men fra høsten 2003, (en stund etter at jeg fikk den ledervakta, på fredagskveldene, på Rimi Langhus), så jobba jeg bare en vakt i uka, på Rimi Bjørndal.

    Og dette var ved siden av at jeg studere heltid, ved ingeniørhøyskolen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da Fredrick og jeg gjorde om frysediskene, så måtte vi vel gjøre dette, samtidig med alt annet.

    Men jeg hadde jo drevet en god del med å gjøre om fryse- og kjøledisker tidligere.

    (Både på Rimi Bjørndal og Rimi Nylænde som assistent.

    Og også på Rimi Nylænde, som butikksjef).

    Så det var ikke sånn at jeg ble så veldig stressa, av den her jobben, (husker jeg).

    Jeg husker at da jeg gjorde om kjølediskene, på Rimi Nylænde, (i 1994 eller 1995), og på Rimi Bjørndal, (i 1996, må det vel ha vært).

    Så fantes det ikke planogram, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og heller ikke da vi fikk nye kjøle- og frysedisker, på Rimi Nylænde, i 1999, (da jeg jobbet som butikksjef der), hadde jeg planogram, da jeg liksom dreiv og bygde disken, (altså at jeg liksom fant plass til de forskjellige varene, sånn at disse ble liggende i blokker da, i først og fremst kjøledisken).

    (Ihvertfall så var det ikke planogram for kjøledisken.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så dette ganske vanskelige butikkarbeidet.

    Det gjorde Fredrick og jeg innimellom alt det andre vi pleide å gjøre, når vi jobba seinvaktene, på torsdagene, da.

    Og Fredrick mestret også dette ganske bra, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men man måtte liksom prøve å holde tunga rett i munnen, når man jobba som leder, i disse Rimi-butikkene.

    Så en sånn oppgave, som å gjøre om frysedisken, etter planogram.

    Den arbeidsoppgaven hadde jeg nok ikke turt å gitt til låseansvarlig Eivind, (på ledervakta hans, på fredagsettermiddagene), på Rimi Langhus, (på den tida jeg var butikksjef der, i 2001 og 2002).

    Jeg er ikke sikker på om det hadde fungert, liksom.

    Da hadde jeg nok heller prøv å få Anders Karlsson eller Kjetil Furuseth til å gjøre det.

    En dag de hadde fri, liksom.

    Eller, jeg ville kanskje prøvd å fått en av disse to, (som jo var låseansvarlige), til å drive butikken, (en vakt).

    Og så ville jeg ha gjort om fryseren selv, antagelig.

    Eller, Anders Karlsson klarte jo å gjøre om tørrvare-hyllene, etter planogram, (husker jeg).

    Så jeg kunne kanskje fått dem til å gjøre dette arbeidet, (med å gjøre om frysediskene etter planogram), og.

    Men hvis de ikke hadde ønsket å jobbe med det.

    Så kunne jeg spurt de om de ville jobbe en vanlig ledervakt.

    Og så kunne jeg ha gjort om fryseren selv, da.

    Men sånn gjorde ikke butikksjef Johan, (på Rimi Bjørndal det), da.

    Han bare la denne arbeidsoppgaven, (som er ganske stor, må man vel si), oppå alt det andre, (som vi gjorde til vanlig), liksom.

    Og Fredrick, han er vel en ganske stødig kar, (må man vel si).

    Og jeg selv hadde jo over ti års jobberfaring, fra Rimi.

    (Pluss at jeg også hadde jobba to år, på OBS Triaden, i Lørenskog.

    Og et år, på CC Storkjøp, i Drammen).

    Så vi fiksa vel dette ganske greit.

    Men hvordan butikksjef Johan visste at jeg klarte å gjøre om frysedisker osv., det veit jeg ikke.

    For jeg snakka vel omtrent aldri noe med han, hverken på jobb eller andre steder.

    For butikksjef Johan, han ville ikke at jeg skulle si noe, til han, da.

    Han ville bare at han skulle prate, til meg, liksom.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fredrick, han var jo en tøysekopp, (må man vel si).

    Ihvertfall så var det sånn, at hvis jeg spurte han, om han kunne gjøre ditt og datt.

    (Siden jeg jo var den lederen, som egentlig hadde seinvaktene, på torsdagene).

    Så pleide Fredrick å svare ‘Roger’, da.

    Og det betydde liksom at det var greit, da.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Og en gang, så begynte jeg også å tulle litt, (husker jeg), når Fredrick sa dette ‘Roger’.

    For da sa jeg bare at: ‘Heter ikke du Fredrick, da?’.

    (Og lot som at jeg trodde at han mente at han het Roger, da).

    Så Fredrick og jeg, vi var noen ordentlige tullebukker da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så spurte jeg Fredrick, (som liksom var litt innpåsliten, må man vel si).

    Om hvorfor han het Fredrick, med ‘c’.

    Og ikke ‘Fredrik’, liksom.

    For Fredrick med ‘c’, det er vel den engelske versjonen, av dette navnet.

    Så jeg lurte vel på om Fredrick kanskje hadde noen engelske foreldre, (eller noe sånt), da.

    Men da svarte bare Fredrick at: ‘Det vet jeg ikke’, (eller noe lignende), husker jeg.

    Så det var kanskje litt rart.

    (At Fredrick ikke visste hvorfor han hadde fått dette engelsk-klingende navnet, mener jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noe av det rareste Fredrick gjorde.

    (Som jeg vet om, ihvertfall).

    Det var vel da han begynte å si til meg, på jobb, (en gang), at jeg ikke var noe flink, til å sjekke damer, (var det vel).

    (Selv om jeg jo hadde som prinsipp, å ikke blande business og pleasure, da.

    Så det var jo aktuelt for meg egentlig, å prøve å sjekke opp damer på jobb).

    Og dette som Fredrick sa.

    (Om at jeg ikke var noe flink til å sjekke damer).

    Det syntes jeg at var så ‘far out’.

    Så det ble sånn, at jeg ikke svarte noe da, (husker jeg).

    Og noen dager etter dette igjen.

    Så sendte Fredrick meg en engelsk e-bok, (via e-post eller irc vel), hvor det stod i detalj, om hvordan man skulle sjekke opp damer da, (husker jeg).

    Men jeg hadde ikke tid til å lese dette, på den her tida.

    (For jeg var jo heltidsstudent og hadde samtidig to jobber.

    Nemlig som låseansvarlig på Rimi Bjørndal og som låseansvarlig på Rimi Langhus).

    Og jeg tok det ikke så seriøst, da.

    For jeg hadde jo for eksempel kjøpt en bok, som het ‘Kunsten å sjekke damer’, (eller noe sånt).

    Det første året jeg bodde i Oslo, (da jeg bodde på Abildsø), studieåret 1989/90.

    (Altså 12-13 år tidligere).

    Og ikke engang den boka gadd jeg å lese fra perm til perm, liksom.

    (Jeg bare leste litt i noen av kapitlene, for å prøve å få oversikten, over hva innholdet i boken gikk ut på, for å si det sånn).

    For jeg hadde jo allerede sjekket opp en god del damer, før jeg kjøpte denne boken, liksom.

    Men jeg var kanskje litt nede, (på den her tida), etter at forholdet mitt med Laila Johansen, (fra Skøyen), hadde endt så brått.

    (Det er mulig).

    Så denne e-boka fra Fredrick, (som jeg vel halvveis gjettet på at han nok hadde lastet ned fra det ‘nedlastingsprogrammet’ E-mule, som han hadde vist meg, like etter at han begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal), den ble det ikke til at jeg leste noe i da, må jeg innrømme.

    Og hvorfor Fredrick sendte meg denne e-boken, det veit jeg ikke.

    For jeg hadde jo pult mange damer, (nemlig Nina Monsen, Siri Rognli Olsen, Ragnhild fra Stovner, ‘So What-dama’, ‘Bærumsdama’ samt et par-tre horer), på den her tida.

    Så jeg var vel ikke noe jomfru akkurat heller, (for å si det sånn).

    Så hvorfor han Fredrick dreiv og sendte meg den her e-boka, det veit jeg ikke.

    Men han kjente meg vel ikke egentlig så bra.

    Vi hadde jo bare jobba sammen, noen måneder, (for å si det sånn).

    Men Fredrick, han var vel kanskje en slags nerd, da.

    Eller kanskje han trodde det var sånn, at alle skrøyt av sine dame-erobringer, på jobb.

    Men jeg liker ikke å prate om sex, med andre karer.

    (Og han Fredrick, han er jo nærmere femten år yngre enn meg.

    Så jeg er jo, (mer eller mindre ihvertfall), i en annen generasjon, må man vel si).

    Så han Fredrick, han blanda meg kanskje med noen andre da, eller hva det kan kan vært.

    Han fortalte meg jo det, at han hadde drevet mye med kunstig intelligens-programmering, på fritiden.

    Og han hadde jo en ‘barnslig’ sleik, vil jeg si, som gikk rett ned, liksom.

    (Uten at han hadde noe gele i håret, eller gjorde noe med håret, for å få det til å se kult ut, liksom).

    Så jeg lurte litt på om han muligens var en nerd.

    Han syntes jo at det var rart, (husker jeg), at jeg var kjent i Oslo sentrum.

    Så da er det nok snakk om en forvirret guttunge, som nesten bare har sittet på gutterommet, (i kjelleren hos mor og far), må man vel si.

    Og han Fredrick, han hadde jo vært rimelig spesiell, da han viste meg porno, på sitt digitale kamera, (ikke så langt unna Peppe’s Pizza, i Stortingsgata), før en bytur, med Rimi Bjørndal, høsten 2002.

    Så en del tydet vel på at Fredrick var en slags nerd, (vil jeg si).

    Men det var også ting som tydet på at han var mer som en kriminell, kanskje.

    Han sa jo til meg det en gang, at mora hans hatet han, (husker jeg).

    Og han sa jo også det, (på en selvsikker måte), at han hadde hatt dame, (eller damer), da han var et år, på folkehøyskole, (husker jeg).

    Og han sa jo det, til Toro, (en gang), at han burde be damer, som tagg han om mynter, (til toget hjem vel), i Oslo sentrum, om å suge han, mot å få disse myntene.

    (Alt dette har jeg vel skrevet om tidligere, i Min Bok 5).

    Men det var ikke så lett for meg, som er cirka femten år eldre, enn Fredrick, å plassere han, i riktig boks, liksom.

    Er Fredrick en nerd, eller er han kriminell, liksom.

    Å plassere Fredrick i noen boks liksom, det syntes jeg at var litt vanskelig, (må jeg innrømme).

    Så han Fredrick, han ser kanskje ut som en forvokst guttunge, med sin lubne fremtreden og nesten bolleklipp.

    (Og han har/hadde vel også litt bollekinn).

    Men han er en person med mange sider, vil jeg si.

    (Selv om kanskje ikke alle disse sidene er like fullt utviklet.

    Det er mulig.

    For han Fredrick, han hadde drevet med ganske mye forskjellig, som 18-20-åring, i 2002-2003, vil jeg si, at det virka som.

    Men jeg vet ikke om han har rukket å bli så moden, akkurat.

    Siden han har drevet med så mye, på så kort tid, liksom.

    Han er kanskje litt som en kyniker, mistenker jeg.

    Ihvertfall så ville jeg tatt det han sa, med en liten klype salt, (må jeg innrømme).

    For jeg tror muligens at han kan ha blitt litt degenerert, siden han har drevet med så mye forskjellig, på så kort tid.

    Og hvordan han Fredrick er nå for tiden, det veit jeg ikke.

    Dette er det ikke så lett for meg, å gjette om, for han Fredrick hadde jo drevet med mye forskjellig, allerede på den tida, som jeg jobba sammen med han, på Rimi Bjørndal.

    Så jeg veit ikke om han fortsatt jobber der.

    Eller om han har fortsatt på sin karriere og har drevet med enda mange fler ting nå.

    (Hvem vet).

    Men Fredrick er veldig intelligent og selvsikker, (på tross av sitt guttungeaktige utseende), vil jeg si.

    Og nettopp dette guttungeaktige utseendet, det fører nok til at mange kanskje undervurderer han.

    Så Fredrick, han kan nesten virke litt skummel, (vi jeg si).

    Siden han ser litt ut som en forvokst guttunge, mens han egentlig er rå som en hardbarka sjømann, (må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet meg om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.