http://www.tigerbridge.org/diltrim/resultater/NM_jr_93/jentestafett.pdf
PS.
Her er mer om dette:
http://www.facebook.com/people/Monica-Raaen-Iversen/1214810396
Stikkord: 90-tallet
-
Min Bok 3 – Kapittel 29: Junior-NM på ski
Nå høres jeg kanskje litt ut som 10 Torp, (for å tulle litt).
Men da jeg var i militæret, så redda jeg faktisk junior-NM på ski.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hvordan kunne dette ha seg, at en vanlig menig, redda junior-NM på ski, lurer kanskje folk.
Jo, det var sånn, at meg selv, og 8-10 andre soldater, (muligens de som hadde gått handel og kontor, mistenker jeg), vi ble satt til å være i målområdet, under junior-NM, i langrenn, hvor det var med mange hundre deltagere da.
Og alle deltagerne, de hadde en bærepose, som de la fra seg, i startområdet, med tørt tøy oppi da.
Og disse posene, de ble fraktet, på snøscooter vel, (av Skjellum blant annet vel), og så måtte vi i målområdet, vi måtte henge opp disse bæreposene da, på noen knagger, eller egentlig spikre, som var spikret opp der da.
For junior-NM ble arrangert, av en ganske liten Hedmark-klubb, (tror jeg at de vel var), og Geværkompaniet skulle hjelpe til da.
Og det var ingen befal, i målområdet der.
Men en litt tafatt, (må man vel nesten kalle han), kar, fra arrangørklubben, var der da.
Han begynte å bable om at vi måtte slå inn 160 spikre, (eller noe), også måtte vi skrive 1 – 160 på de, og så 161 – 320, og sånn da.
(Noe sånt).
Men jeg stoppa det.
For jeg mente det, at det beste var å skrive 1 – 100.
Også bare hang vi for eksempel pose 342, på spiker nummer 42 da.
Så ble det et oversiktlig system.
Som funka effektivt da.
Og det trengte vi å ha, i målområdet der, for det dukka plutselig opp titalls skiløpere av gangen da, som ville ha de tørre klærne sine.
Og det var kanskje 700-800 skiløpere tilsammen, som dukka opp, i målområdet der, i løpet av en time eller to da.
Så vi hvis vi hadde hatt det systemet, som han fra arrangørklubben, ville ha der, når det gjaldt nummereringen, av de spikrene, så hadde det nok blitt totalt kaos, i målområdet der, er jeg redd.
For det var var såvidt at vi klarte å få unna de posene, når vi brukte mitt, enkle system der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men noen poser ble borte da, og da hendte det, at for eksempel Skjellum kapret de slitne, små, (og ofte lyshårede), tenåringsjentene, som ikke hadde noe tørt tøy da.
Og lot dem låne feltjakka si, og kjørte av avgårde med dem, på snøscooteren da.
Uten at jeg vet hva som ble gjort, for å holde de her jentene varme.
(Men jeg har lurt på om det ble litt sex på noen av de her ‘snøscooter-samene’, i troppen da, eller hva man skal kalle dem).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ei mørkhåret tenåringsjente, som var litt over snittet stor vel.
Og som posen til var borte da.
Hu var det ingen som hjalp, av disse ‘kavalerene’ da.
Men hu stod der, ved siden av faren sin, (som var en svær og myndig kar), da.
(Hvis det ikke var treneren hennes da).
I 15-20 minutter kanskje.
Men faren bare stod der, og lot dattera fryse da, (må man vel si).
Han burde vel ha latt henne få låne jakka si, eller noe, kanskje.
Men så ikke.
Faren bare stod der, og så stygt på meg, (vil jeg vel si).
Mens han ‘gnomen’, fra arrangørklubben, han satt bare og gjemte seg, bakerst i målområdet der da, (må man vel si).
Og ingen troppsbefal var i nærheten heller.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og før langrennsløperne dukka opp der da.
(Eller om det var innimellom konkurransene).
Så husker jeg det, at Bricen og de, de gikk for å varme seg, men skulte på meg vel.
(Noe sånt).
Så jeg ble bare stående der da.
Og fikk ikke varma meg da.
Så det er mulig at det var under junior-NM på ski, at jeg egentlig fikk den frostskaden, på øret, har jeg tenkt seinere.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I starten, på jente-stafetten.
Så var jeg med, og holdt skiløperne tilbake, i startområdet.
Før starten gikk da.
Og jeg holdt liksom hu fra Kjelsås da, (husker jeg).
Noe jeg syntes var artig, siden jeg jo hadde gått på NHI, som lå like ved Kjelsås da, (det første året, som jeg gikk der).
Men jeg misforstod, for vi fikk beskjed, om å holde hånda på dem, (eller noe).
Og da begynte hu fra Kjelsås å skli litt bakover, i skisporet der da, (husker jeg).
For hu hadde så bra smørning, på skiene sine da.
Så hu fikk en dårlig start, på grunn av meg da, (må jeg si).
Og jeg husker at jeg så hu fra Kjelsås igjen, (hvis jeg husker det riktig), i målområdet der og.
Og hu kom ganske langt bak da.
Så det var vel litt min feil, hvis Kjelsås gjorde det dårlig, det året der da.
(Siden jeg misforstod litt, hvor mye trykk man skulle holde igjen skiløperne med, i starten der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten en gammel ‘ulk’, i arrangørklubben der, som sa til oss, at ‘det er lov å se, men ikke røre’, når det gjaldt de kvinnelige juniorløperne da, (før vi skulle gi de posene sine, i målområdet der vel).
Som de fleste av, var ganske slanke og spreke da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Under de første dagene der, så var det bare trening, tror jeg.
Ihvertfall så husker jeg det, at Furuset, Berget og meg.
Vi hadde fått beskjed om å sitte, midt i løypa der, (av en eller annen grunn da).
Og vi lagde bål og sånn da, husker jeg.
(For det var ikke så mye vi skulle gjøre der egentlig da, tror jeg).
Og så hadde vi smurt oss brødskiver, med hvitost, i matpakkene våre.
(Var det vel).
Og så tok vi ut en magasinfjær, fra et av magasinene, til AG3-en.
Også grilla vi ostesmørbrød, over bålet da, (som vi klarte å lage der).
Så det var nesten som å være på skiløp, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg lærte vel også å fyre opp bål, blant annet denne dagen, når jeg satt, langs skiløypa der, i junior-NM på ski, da.
For hvis man setter noen litt høye fliser, på ti centimeter kanskje.
Opp mot hverandre, som en indianer-tipi cirka.
Også legger noe papir og trefliser, under dene ‘tipi’-en liksom.
Og så tar noen større, tørre greiner og sånn, utafor den tipi-en igjen da.
Så kan det noen ganger hende, at det blir bål av det da, (tror jeg ihvertfall).
Så jeg tror jeg skulle klare å lagd bål, den dag i dag kanskje, ute i naturen, hvis jeg hadde hatt en lighter, (eller fyrstikker), og kanskje noe avispapir, eller matpapir, eller lignende da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På torsdagen, så var det Alexis igjen, og jeg ble veldig full, (mener jeg å huske).
Og på fredagen der, på junior-NM, på ski.
Så husker jeg at jeg var fyllesjuk da, og satt inni en sånn kafeteria der, og prøvde å få i meg noe mat eller noe sjokolade vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg søkte litt på nettet nå, og fant ut det, at hu jeg tulla med, i den stafetten, (som var en fylkestafett, så jeg nå, det var sannsynligvis ei ved navn Monica Raaen-Iversen, fra Kjelsås, (som jeg sendte en Facebook-melding til, angående dette).
Og klubben(e), som arrangerte junior-NM på ski, i 1993, det var Rena/Hernes, så jeg et sted, på nettet.
-
Min Bok 3 – Kapittel 28: Østre Æra
En gang, mens jeg var i Geværkompaniet, (dette var vel høsten 1992 vel, hvis jeg skulle tippe).
Så dro tropp 1, på ekskursjon, til Østre Æra.
Østra Æra, det var et av de få stedene, i Norge, hvor tyskerne hadde blitt holdt i sjakk litt, under krigen.
Nordmennene hadde bygd noen flotte forsvarsverker der, i tre, som fortsatt stod der, i 1992.
Og en veteran, fra krigens dager, han viste oss rundt der, og forklare hvordan det var å skyte tyskere da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han krigsveteranen, han forklarte oss det, at det ikke var bare bare å skyte en tysk soldat da.
Han lå liksom og vrei på seg, inni uniformen, etter at man hadde truffet han.
Så man måtte liksom skyte dem flere ganger, for at dem skulle dø da, (forklarte han veteranen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Østre Æra, det lå midt ute i skogen, i Hedmark liksom, (vil jeg si).
Og det var vel en kafe eller kiosk der vel.
Men ellers ikke så mye da.
Bortsett fra de ganske solide forsvarsverkene, i tre, som hadde blitt laget, under krigens dager vel.
(På noen få dager, mens de venta på at tyskerne skulle dukke opp vel.
Etter at kongen og regjeringen hadde tatt toget lenger nordover vel).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Så jeg skal prøve å få skrevet mer om dette, iløpet av de neste dagene.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 3 – Kapittel 27: Mer fra Terningmoen
Etter jul, (var det vel kanskje), så fikk troppen vår, en ny, svær sersjant, som het Bredesen.
Jeg hadde lyst til å få briller, (av militæret da), fordi jeg kjeda meg så fælt, i militærleiren, og likte bedre å dra inn til Elverum, for å gjøre sivile ting, (som å dra til øyenlegen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da spurte Bredesen meg, husker jeg, om jeg kunne ta med Swatch-klokka hans, (var det vel), til urmakeren, i Elverum, (for den hadde stoppa da).
(Noe sånt).
Og det gjorde jeg, men urmakeren klarte ikke å fikse klokka til Bredesen da, (eller hvordan det var igjen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bredesen fikk også tyn av Ragnhildsløkken, fra Elverum, en gang, husker jeg.
Bredesen hadde nemlig et gammelt vrak av en bil, som så ut som at den var klar for skraphaugen, omtrent.
Og Ragnhildsløkken sa til Bredesen, (husker jeg), at, ‘er det noe fittemagnet den bilen der da Bredesen?’.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg møtte også ei lyshåra Elverums-dame, seint en torsdagskveld, på Alexis en gang, husker jeg.
Og Ragnhildsløkken, han var jo fra Elverum, så han visste hvem hu dama var da.
Og Ragnhildsløkken syntes at hu var ganske fin da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men det var ikke sånn, at Ragnhildsløkken spurte om han skulle høre med henne, om hu ville bli med meg ut og spise middag, eller noe.
Nei, det var ikke sånn at Ragnhildsløkken tilbydde seg å gjøre noe sånt.
Men nå var det kanskje ikke så mye, å finne på, i Elverum, heller.
Kinoen hadde jo brent ned så.
Hvis ikke så kunne jeg kanskje ha bedt med hu dama ut på kino.
(Hu som jeg traff på Alexis).
Men det var liksom nesten bare på Alexis, at det skjedde noe, i Elverum.
Og Alexis, det var jo et diskotek da, hvor det kanskje var litt vanskelig, å få noe særlig bra kontakt, med damene.
Så sånn var vel, (mer eller mindre), det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg traff vel også ei annen russe-dame, et par uker før 17. mai vel, som jeg fikk russekort av, (ei brunette vel), når jeg satt i vaktbua, på Terningmoen da.
Og en gang, som Bricen og jeg, var ute på byen, i Elverum.
Så prata vi med noen lokale damer da.
(I en pub, eller hva det var).
Og da spurte jeg etter hu russedama, da husker jeg.
Og da gikk Bricen kledd i Forsvarets hvite undertrøye, (vinter, over, lang, ble den vel kalt), på overkroppen, (husker jeg), av en eller annen grunn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, så var det ei ungjente, som var med ungdomsskolen, (eller noe), på besøk, på Terningmoen.
(Hu var vel kanskje 15-16 år gammel da).
Dette var ei pen, og veldig ung brunette, som satt i gangen, på brakka vår, og pussa noe våpen da.
Og et eller annet befal, (fra en annen tropp vel), hjalp henne da.
Men plutselig så stakk han befalet, og hu unge jenta, hu ble sittende igjen der aleine, sammen med mange soldater, som hu ikke kjente da.
Og hu spurte plutselig om noen ville ha resten av twisten da, (som det ble kalt, pussegarnet, som vi pussa våpen med).
Og ingen sa noe til henne.
Men da tenkte jeg, at noen måtte jo svare henne, ellers så ble kanskje hu jenta redd.
Så jeg sa at jeg kunne ta det da.
Også la jeg den twisten, inn i fellesskapet, på lagsrommet vår, (lag 2), da.
Sånn at vi hadde masse twist, til å pusse våpen med, noe ofte befalet kunne være litt lite rause med, å gi oss, når det var tid for å pusse våpen, etter at vi hadde vært på skytterbanen, osv., da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også noen karer, i kompanistaben, som hadde blitt kjent med ei ungjente, på 14-15-16 år vel, som de smugla inn i leiren, mener jeg å huske at Skjellum og Sundheim, (var det vel), snakka om.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når jeg var i militæret, så hadde jeg fortsatt den Casio-klokka mi, (husker jeg), som jeg ringte, (fra huset til bestemor Ågot), og bestilte, fra Dixsons, i Weymouth, etter at jeg hadde vært der, på språkreise, sommeren 1986.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Men den klokka, den var jo da, over seks år gammel.
Og reima, den pleide å ryke, sånn cirka en gang i året, (eller en gang annenhvert år, kanskje).
Og da pleide jeg å gå til en urmaker, ved Jernbanetorget, (ovenfor Plata der, må man vel si, at den butikken ligger nå), for å bytte reim da, (og andre ganger batteri vel).
Men det var ikke så lett for meg, å komme meg til den urmakeren, mens jeg var i militæret da.
Så jeg gikk en stund, med den klokka, i lomma da.
Og en gang, så hadde sersjant Johansen, funnet et armbåndsur da.
Også svarte jeg, at jeg hadde mista klokka mi da.
Og da spurte sersjant Johansen, hvilket merke det var da.
Og da svarte jeg ‘Casio’.
Også fikk jeg klokka mi tilbake da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frisell, han hadde visst hatt en dyr klokke, som han visstnok knuste, med en stein.
For å få penger i erstatning, fra Forsvaret.
Men da ble Frisell nekta penger, fordi Forsvaret hadde svart det, at det var bare lagførere, som hadde behov, for å ha klokke.
Så menige som fikk ødelagt klokka si, under førstegangstjenesten, de fikk ingen erstatning da.
Så Frisell hadde driti seg ut, (og prøvd å jukse), da.
(Sånn som historien lød, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 3 – Kapittel 24: Mer fra Terningmoen
Mer jeg husker fra Terningmoen, det er at jeg overhørte det, at lagfører Quigstad, (fra Oslo), på lag 1, prata om det, at han og noen kamerater, pleide å gå rundt i Oslo, og banke opp folk, i helgene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Lagfører Warming, på lag 3, han prøvde å bli marinejeger, (eller noe sånt).
Og da babla 10 Torp, (fra Romerike muligens vel), om han, og sa at han ikke trodde at Warming hadde psyken, til å klare den opptaksprøven.
(Som vel inkluderte en helvetesuke, osv.).
Og Torp fikk ihvertfall rett i at Warming, (og også muligens Furuset og Andersen på lag 3 vel), kom tilbake igjen, uten å klare det, å bli jeger da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Randen, han slutta plutselig i Geværkompaniet, da han hadde igjen to-tre måneder, av tjenesten sin kanskje.
Og Warming, (lagføreren til Randen), fortalte meg det, at han trodde at Randen hadde hatt fått noen problemer med psyken, (eller noe).
Og jeg husker også at Randen oppførte seg litt rart der, like før han dimma.
For han sa til meg at det lukta sæd, på doen, på brakka vår, husker jeg, en gang som jeg skulle på do der, (må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så spurte Øverland, Løvenskiold, Frydenlund, og noen andre Oslo-gutter vel, om jeg ville sitte på med dem, i en ganske liten bil, tilbake igjen til Oslo, (etter endt tjeneste, en fredag da).
Jeg kunne ikke takke nei til det, syntes jeg.
Men jeg hadde ikke lyst til å handle mat, i den litt kjedelige Prix-butikken, på Ellingsrudåsen da.
Så jeg ba dem om å slippe meg av, ved Furuset-senteret, sånn at jeg kunne handle noe mat, (Pizza Grandiosa osv. da, som jeg var glad i da, når det var helgeperm osv.), på Rema-butikken der da.
(Hvor Helene og Carmen, fra OBS Triaden, jobba, blant annet).
‘Bor du her altså Ribsskog’, sa Løvenskiold til meg, da jeg gikk ut av bilen, ved Furuset Senter der.
Jeg svarte ‘ja’, for jeg syntes ikke at jeg kunne svare nei, siden jeg jo bodde på Ellingsrudåsen, like ved, og siden jeg hadde bodd i Høybråtenveien, og tatt T-banen fra ved Furuset Senteret der, når jeg jobba i Norsk Hagetidend, osv., da.
(Men Løvenskiold var skikkelig nedlatende da, (må man vel si), siden jeg bodde i Oslo Øst da.
Han trodde kanskje at jeg var derfra og.
Jeg tror ikke han visste at jeg bare hadde bodd i Oslo, i tre år, som student, og at jeg egentlig var fra Larvik og Berger da).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Sundheim, Skjellum og meg, vi begynte å henge litt sammen, på fritida, de siste par månedene, på Terningmoen.
Dem dro meg med på kino, for å se ‘Bram Stoker’s Dracula’, (var det vel), i Hamar.
(For kinoen i Elverum hadde brent ned, var det vel).
Og vi dro også for å sole oss, ved et tjern, (som var en kjent badeplass da), i Elverum.
(Hvor vi også dro litt for å se litt på damene og sånn vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens vi tre, kjørte rundt i Elverum, i bilen til Sundheim eller Skjellum vel.
Så spurte noen engelske folk oss, om veien, til hotellet, i byen.
Og jeg, (som satt i baksetet), jeg måtte svare da, for det klarte ikke Sundheim eller Skjellum å gjøre, på engelsk da, (virka det som).
Og Skjellum måpte vel litt, (tror jeg), når han hørte engelsken min da.
(Hvis jeg ikke misforstod da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Min tremenning, Øystein Andersen, han hadde jo fått meg til å begynne å digge sånne skrekkfilmer og zombie-filmer, og sånn, på slutten av 80-tallet.
(Selv om jeg hadde sansen får skrekkfilmer før det og.
Jan Snoghøj pleide å ta med skrekkfilmer og actionfilmer, opp til meg, i Leirfaret 4B, noen ganger, tidligere på 80-tallet.
Og da ville ofte Christell, (og Pia etter at hu flytta dit), og noen kamerater av Snoghøj, også sitte i stua mi og se de filmene da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og høsten 1992, (var det kanskje), så skulle filmen Evil Dead 3, (eller noe), bli vist, på Rockefeller.
Og Øystein Andersen, han spurte om jeg skulle være med, (siden vi hadde pleid å se på de tidligere Evil Dead-filmene da, og Øystein Andersen var en stor fan av Evil Dead 2, blant annet da).
Og Kjetil Holshagen, (fra Sande), var vel også med, (mener jeg å huske).
Og muligens fler av Øystein Andersen sine kamerater da.
Og på kinoen der, på Rockefeller, så traff vi faktisk Berget, fra lag 3, i troppen min, på Terningmoen, husker jeg.
(Og dette var vel en av de siste gangene forresten, som jeg fant på noe, sammen med Øystein Andersen og dem da.
Som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 4).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, når jeg hadde vakt, på Terningmoen, etter jul engang vel.
Så måtte jeg plutselig ha vakt, to dager på rad.
For nettopp Berget, han hadde plutselig tatt tyvperm, (må man vel kalle det), og dratt inn til Oslo, (av en eller annen grunn da).
Og jeg var også oppført som reserve, på vaktlistene, for den neste dagen.
Så jeg måtte ha vakt 48 timer i strekk da.
Og fikk liksom ikke sovet ut da.
For når man hadde vakt, så ble man vekket, hver fjerde time, (eller noe), for da måtte man gå streifvakt eller sitte i vaktbua da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg var ferdig med å ha vakt, (i to dager i strekk da), så hadde jeg en ‘kræsj’ med sersjant Dybvig, husker jeg.
Og sa noe sånt som at, ‘det skjønner kanskje du og, hvis du tenker deg om’.
At jeg ble sur, siden jeg måtte ha vakt, to dager på rad da.
(Jeg var i litt dårlig humør da, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 3 – Kapittel 23: Etter vinterøvelsen
Den dagen vi kom hjem fra vinterøvelsen, så dro jeg med de på laget, som ville, på pizzarestaurant, i Elverum.
Jeg hadde dårlig samvittighet, siden jeg ikke hadde dratt pulken, like mye, som de andre på laget, (siden jeg var så pinglete og hadde rustne skiferdigheter da).
Men bare Skjellum og Sundheim takket ja til tilbudet mitt om gratis pizza da.
(Noe jeg hadde lovet, allerede mens vi var på vinterøvelsen vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På pizzarestauranten, så hørte jeg at troppsass. Øverland, (eller om det var lagfører Quigstad, på lag 1), prata dritt om meg, og sa sånn at, ‘jeg har aldri skjønt folk som liksom har en bok, inni lommeboka’.
(Noe sånt).
Siden jeg hadde en sånn syvende sans, liggende inni en sånn ‘gammeldags’, stor lommebok da.
(De folka satt ved et annet bord der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Lagfører Bricen, han ville absolutt, at jeg skulle bli med han, i badstua.
Han dro meg med inn i offisersbadstua, og mente at vi kunne sitte der da.
Og en kar, (som jeg ikke så hvem var, men som var eldre og kraftigere enn oss vel), kom inn der.
Men når han så Bricen og meg der, så bare snudde han og gikk han ut igjen, (husker jeg).
(Uten at jeg skjønte hvorfor men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg dro til ‘Dr. Mengele’, (som han ble kalt), med frostskaden min da.
Dr. Mengele, han ga meg en salve, mot frostskade da.
Og da jeg viste fram den, til Sundheim, på laget, så sa han det, at den salven, den burde jeg ikke bruke.
For den inneholdt vann, noe som ville gjøre frostskaden min verre da.
Så da mista jeg tilliten, til legene.
Og brukte istedet sånn vaselin, (som ikke inneholdt vann), på øret mitt da.
(Sånn at jeg ikke skulle miste mer av øret liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk og surva litt, (etter øvelsen), siden jeg hadde mista en bit av det venste øret mitt da.
Men Paulsen, på laget, han nevnte øra til Grønning.
(Han bryteren fra Sarpsborg, som hadde blitt overført til HV, rundt juletider da).
Og spurte meg om jeg huska ørene hans.
Og det gjorde jeg faktisk.
For de så skikkelig skada ut, etter at han hadde fått hue sitt gnidd rundt i bryteringen, (på en eller annen måte da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Uka etter vinterøvelsen, så hadde vi for det meste rolige dager, hvor vi var inne på brakkene, og ble undervist i våpenet M72, (en panserbrytende rakett, som ble kalt ‘bruk og kast-våpen’), husker jeg.
Vi fikk blant annet et lurespørsmål, som vi ble stilt, av et befal, fra en annen tropp vel.
Han spurte sånn, ‘hvilken farge har våpenet i strid’.
Og da svarte jeg bare ‘grønn’, for det var jo den fargen, som våpenet hadde, til vanlig da.
Og det var riktig da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Resten av vinteren, så gikk jeg mye med den BF-en, (‘bjønn-fitta’), på hue, (husker jeg).
(Det vil altså si ‘lue, vinter, felt’, som den lua vel mer formelt ble kalt, i Forsvaret).
Siden jeg hadde fått frostskade på øret, så prøvde jeg å holde ørene mine varme da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at på den på skiskytterkonkurransen, (hvor jeg klarte skiskyttermerket), så gikk jeg faktisk med den BF-en på meg, under hele løpet vel, (siden jeg hadde blitt vant til å ha på meg den lua da), noe vel folka i de andre troppene, syntes at var litt morsomt, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg får til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en e-post til Jan-Tore Sanner
Gmail – Kurs i konservativ politikk, i 1991 pluss rådgivingsarbeid 
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Kurs i konservativ politikk, i 1991 pluss rådgivingsarbeid
-
Min Bok 3 – Kapittel 18: Boksekonkurranse
Da jeg kom tilbake, til lag 2, etter nyttår, i Geværkompaniet, så sleit jeg litt.
Jeg ble liksom lagets mobbeoffer da, siden jeg liksom var ‘ny’ der da, (når jeg kom tilbake).
Lagfører Bricen heiv en skistav i hue på meg, husker jeg.
(Med baksiden først da).
Og jeg ble eller mindre tvunget til å være med på en boksekonkurranse.
Jeg måtte slåss mot Skjellum og Nybø, husker jeg.
I noen slåsskamper på rommet.
De hadde bare to boksehansker, (mener jeg).
Og kampen mellom Skjellum og meg, den endte uavgjort.
(Selv om det kanskje ikke virka som om Skjellum prøvde sitt beste.
Hva vet jeg.
Hm).
Og Nybø, (fra Lier), han skulle liksom psyke meg ut da, ved å vise meg trynet sitt, og sånn.
Og da tok jeg det karatetrikset, som jeg hadde lest om, i karateboka til Axel, da jeg bodde på Furuset.
(Når han leste til gult belte, eller noe).
Jeg tok en kombinasjon da.
Det vil si at jeg slo to finte-slag.
Et mot kroppen med høyre, og så et mot kroppen til venstre og så med høyre rett i knollen, til Nybø da.
Så selv om Nybø kom sterkt tilbake, på slutten av kampen, så ble jeg dømt som vinner da, av Paulsen og Bricen vel.
Så sånn var det.
Warming han ble lurt, i sportssalen der, til å slåss mot en som hadde trent boksing lenge, og som knocket han ut da, forresten.
(Mener jeg at jeg overhørte).
Warming, det var en svær kar fra Gardermoen, som ble lagfører, på lag 3.
Han ble senere bryggevakt, (eller noe), på Oslo Havn, (husker jeg), for jeg møtte han på Burger King, nederst i Karl Johan, et par ganger, på slutten av 90-tallet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker det at Øystein Andersen og Glenn Hesler, de ville at jeg skulle lage et dataprogram for dem, til spilleautomatfirmaet deres.
Dette var i påskeferien, at de ville at jeg skulle gjøre det.
Og jeg visste ikke hvor lang tid, som det ville ta.
Så jeg søkte om et par dagers ekstra påskeferie da, fra militæret.
Og jeg fikk en dags ekstra perm, husker jeg.
Da jeg satt hos velferdsoffiseren, med søknaden min, så satt Warming der og, husker jeg.
Det var noe med at huset deres måtte rives, på grunn av den nye hovedflyplassen.
Og at han ikke fikk dekket husleie, for seg og dama si, av militæret, (fortalte Warming da).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det dataprogrammet, det lagde jeg, på rommet mitt, på Ungbo.
Jeg fikk låne Glenn Hesler sin PC vel.
Og siden det var et regnskapsprogram, så syntes jeg at det var greit å lage det i DataEase, (som jeg hadde lært om, på Gjerdes Videregående vel).
Jeg hadde jo lært på NHI, hvordan det var meningen at prosjektarbeid skulle gjennomføres.
Man skulle liksom prate med de som skulle bruke systemet, gjennom hele utviklingsfasen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men Øystein Andersen, han var alltid opptatt, og var motvillig, (vil jeg si), til å ta en preik, om programmet da.
(Mens jeg dreiv og lagde det da).
Han ville ikke ha noe møte om programmet, før det var ferdig.
Og da, så fant han en stor feil da.
Programmet mitt måtte kunne regne ut skatt, (eller noe).
Men da måtte jeg jo forandre mye på programmet.
Noe som kunne ha vært unngått, hvis Andersen hadde deltatt på møte om programmet, mens jeg lagde det.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg dreiv og jobba, med det regnskapsprogrammet.
Så dro Glenn Helser og Øystein Andersen meg med, på the Gathering, 1993, i Skedsmohallen, forresten.
Andersen hadde noe med kinoen der å gjøre, mener jeg.
Og han fortalte at noen der hadde tjuvkobla seg til en av Televerkets/Telenor sine bokser utenfor, og ringte til andre datamaskiner da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
TG 93, de hadde sitt eget nettverk der og, som var koblet opp mot internett, mener jeg.
Jeg kom inn gratis der, siden jeg var med Glenn og Øystein.
Men jeg hadde jo ikke noe login, til internettet.
Og det var bare 5-10 PC-er som var kobla opp mot internett der.
(Og muligens irc vel).
Men en kar, han gikk fra en PC uten å huske å logge seg av.
Så jeg prøvde å taste noen ord da, på den PC-en han karen hadde brukt da.
(Mens jeg prøvde å skjønne hva det her var for noe).
Og da sa en annen kar der, på chatte-programmet, at det ikke var han som hadde nicket, som skreiv da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men dette var første gang jeg prøvde internett, ihvertfall.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg møtte også Glenn fra OBS Triaden der, som var der med sin egen PC da.
Og sa såvidt hei til han vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk en t-skjorte, av Øystein Andersen, (av en eller annen grunn), etter TG 93 da.
Og det var en hvit t-skjorte, med svart trykk.
Det var vel en offisiell TG 93 t-skjorte, tror jeg.
Som jeg begynte å bruke da, siden jeg ikke hadde hatt så god råd, som student.
Og siden at sentrifugen, i vaskekjelleren, i Skansen Terrasse 23, hadde ‘tygd istykker’, for eksempel ‘A Clockwork Orange’ t-skjorta mi, (en film som en venninne ,(Von Der Lippe?), av tante Ellen, hadde ‘hypet’, i Sveits, sommeren 1987, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I betaling, for det regnskapsprogrammet.
(Som Glenn og Øystein ikke egentlig trengte, sa de.
Men de ville ha det, i reserve, i tilfelle firmaet plutselig vokste seg veldig stort da).
Så skulle jeg få 3000 kroner, var avtalen.
Men etterhvert, så ble det til, at jeg måtte vente, med å få pengene, til firmaet gikk bedre.
Så avtalen forandret seg litt da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og til slutt, så skulle jeg på en av de siste øvelsene, i Geværkompaniet.
Og jeg røyka da, og pleide å kjøpe varmeposer på Top Secret, (en butikk i Oslo), og masse sjokolade og sånn, før øvelsene.
Så jeg maste på Øystein og Glenn om jeg kunne få pengene, for det dataprogrammet da.
Og da så kom de tilbake, noen timer seinere, med 3000 kroner i mynter da, fra automater, som de hadde tømt.
Så dette var rimelig useriøst, vil jeg si, fra Glenn Hesler og Øystein Andersen da.
Og man kan lure på nå, (synes jeg), om dette her bare var en tullejobb, som de fant på, for å tulle med meg, (eller noe).
Hvem vet.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
