Stikkord: Abildsø
-
Min Bok 2 – Kapittel 8: Enda mer fra Abildsø, (del 4)
I desember, 1989, så skulle det være juleball, med NHI.
Dette var på Rica Holmenkollen Park Hotell, (eller noe).
Og de som arrangerte det, de hadde til og med leid en egen trikk.
Eller bane, eller t-bane, som det vel også heter.
Som gikk fra Stortinget t-banestasjon, og opp til Holmenkollen der da.
(Han høye friken på NHI, (var det vel).
Han fortalte meg faktisk en gang, om hva forskjellen var, på trikk, bane og t-bane, i Oslo da.
Hvis strømmen til toget kom ovenfra, så skulle man si ‘trikk’.
Og hvis strømmen kom fra sida, så var det ‘bane’.
Og hvis strømmen kom nedenfra, så var det ‘t-bane’ da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var litt nervøs, før juleballet til NHI, husker jeg.
(Kanskje fordi at jeg hadde dumma meg litt ut, på Gjerde sitt juleball, året før, i Drammen.
Hvor jeg blant annet hadde glant for mye, på hu Trine, (fra Kongsberg), i klassen da, under en missekonkurranse der da.
Ifølge Helge, (også fra Kongsberg), i klassen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kom meg til Stortinget T-banestasjon, ihvertfall.
Tidsnok til å ta NHI-trikken da, som gikk opp til Holmenkollen der da.
Det var vel ei Oslo-dame, på studietrinnet vårt, på NHI, (tror jeg), som var flink til å fikse sånne her artige ting, som å leie trikk, da.
Så jeg har faktisk vært med NHI-trikken da, fra Stortinget og til oppi Holmenkollåsen der et sted da.
En gang, like før jul, i desember 1989 vel.
Ikke dårlig bare det.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Dresskoden var smoking, (eller kjole og hvitt).
Noe sånt.
Så jeg måtte jukse litt, på dresskoden.
(Igjen, som på Gjerde sitt juleball).
Siden jeg bare hadde en mørk dress da.
Men den fikk passere som smoking da, (tenkte jeg).
Men jeg kjøpte meg en sløyfe da, husker jeg, på Oslo City vel.
En svart sløyfe muligens.
Hvis den ikke var blå da.
Noe sånt.
Men jeg var ikke vant, til å gå med sånn sløyfe.
Så noen i årskullet mitt, måtte forklare hvordan jeg skulle feste den da.
Når jeg var på dassen der da, inne på Holmenkollen Park Hotell der da.
(Het det vel).
Før middagen da.
(For alle gutta gikk med smoking/dress og sånn sløyfe da).
Og under middagen, (som varte en del timer, mener jeg å huske), så hadde jeg den fine, lyshårede borddama, husker jeg.
Ei dame jeg ikke kunne huske å ha sett før vel, på NHI.
Men som så veldig fin ut da, (mener jeg å husker), og som jeg prata litt med da, under middagen.
Og vi var begge enige i at hu var borddama mi da, husker jeg.
Ikke dårlig bare det.
En av lærerne, (en som ligna litt på Lasse Berntsen, men som het Geir, eller noe muligens).
Han hadde bomma helt på dresskoden, og dukka opp der i svart skinnbukse, husker jeg.
(Som jeg husker at noen damer der kommenterte om og vel).
En av grunnene, (forresten), til at NHI kunne være litt kjedelig.
De var, (forresten), at Lasse Berntsen og han Geir da, de ligna litt på hverandre.
Så det var liksom å sitte der hele dagen da, å se på nesten det samme, litt kjedelige trynet da, med brunt hår, (var det vel).
(Kunne det nesten virke litt som, i starten, ihvertfall).
En kar ved bordet vår, (var det vel).
Muligens han, som hadde prata dritt om meg, den gangen, ved Josefines, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Han sa det, at foreleser Lasse Berntsen, han hadde presentert seg, som en belgisk professor, en gang.
Til ei dame.
På en tidligere fest, (eller noe), dette året da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Lasse Berntsen ble forresten kalt for ‘Lasse Liten’.
Og kunne være litt morsom da, noen ganger.
Vi lærte om noe som het ‘stack’, i programmering.
Og da kunne man ‘push-e’ og ‘pop-e’, på stacken.
Og det ble visst ofte nevnt i studentsanger da.
At den og den pusha og poppa på stacken da.
(Ifølge Lasse Liten da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Stack det er forresten som en sånn myntgreie, som buss-sjåfører har.
Altså at man putter en data-variabel, på en stack.
Det blir på samme måte, som at man putter en mynt, på en myntholder, som buss-sjåfører har da.
Så da får man ut den mynten, som man puttet på myntholderen først.
Den får man da ut sist, (hvis man tar ut myntene igjen).
Så det var et prinsipp som het FILO, tror jeg kanskje.
First In Last Out.
(Hvis det ikke var LIFO.
Last In First Out).
Innen programmering, så var det også noe som het FIFO, (mener jeg å huske).
Altså ‘First In First Out’.
Det lærte vi også om, i programmering da.
Men jeg brukte, (for å være ærlig), mest Array-er, (også kalt matriser vel), som jeg hadde lært å bruke, enten da jeg fikk meg datamaskin selv, (på begynnelsen av 80-tallet), eller når jeg gikk på Gjerdes Videregående, (på slutten av 80-tallet da).
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Siden jeg hadde vært så nervøs, før det her juleballet, til NHI, og ikke spist så mye.
Så ble jeg ikke mett, av den ikke så mektige middagen da.
(Som kanskje var noe steik, eller noe).
Jeg huska jo det, at for eksempel på danskebåten, (på Petter Wessel, var det vel), så solgte dem baguetter og sånn, i puben, i danselokalet der.
Men så ikke på Rica Holmenkollen Park Hotell.
Der var det umulig å få kjøpt noe å spise, etter middagen da.
Så jeg måtte faktisk krangle, med han vakta, i resepsjonen der.
Jeg spurte om jeg kunne få kjøpe noe mat der da.
For jeg var så sulten da.
Og oppi Holmenkollen der, så var det jo ikke noen hamburgersjapper, eller noe, som man kunne gå til, i nærheten.
Og jeg hadde ikke lyst til å være den første som gikk fra den festen der heller liksom.
Når jeg hadde kjøpt meg ny sløyfe og sånn.
For å si det sånn.
Men men.
Så til slutt så ble han nesten litt eldre karen, i resepsjonen der.
Han ble såpass lei av meg da.
Så han gikk inn på kjøkkenet der, og henta noe kjøtt til meg, i en serviett, (eller noe), da.
Og da spurte jeg, ‘hva er det?’.
*Ser du ikke at det er noe kjøtt’, sa han som hadde prata dritt om meg, utafor Josefines, (tror jeg at det var ihvertfall).
Jo, jeg så vel at det var noe kjøtt.
Men det er vel greit å vite hvordan kjøtt der er, som man spiser og da.
Men men.
Men jeg behøvde faktisk ikke å betale noe penger, for den her maten da.
Enda jeg vel tilbydde meg å betale, vil jeg ihvertfall tippe på.
Men men.
Så det var bra service, må jeg si, (til en vanskelig gjest), fra Rica Holmenkollen Park Hotell der da.
(Jeg hadde jo på gått Handel og Kontor, og lært at ‘kunden har alltid rett’, osv.
Så jeg var nok en litt vanskelig gjest der, vil jeg nok tippe på).
Men det var også litt innpåslitne medstudenter der da.
Må man vel kanskje si.
(Han som prata dritt om meg, utafor Josefines da, var det vel).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hvordan jeg kom meg ned til Sentrum igjen.
Det husker jeg ikke.
(Dette var jo for mer enn 22 år siden).
Men jeg fortsatte nok drikkinga, nede i Sentrum da, antagelig.
Men jeg tror ikke at jeg festa med noen fra NHI der.
Jeg gikk nok rundt på noe pub til pub-runde, for meg selv, eller noe, vil jeg nok tippe på.
Før jeg sikkert tok en nattbuss, (eller noe), som gikk forbi Abildsø der, hjem da.
(Kan det ha vært 86-bussen?
Hvem vet).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det skjedde fortsatt mye mer, dette studieåret.
Som jeg skal prøve å skrive mer om, tenkte jeg, en av de neste dagene.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 7: Enda mer fra Abildsø, (del 3)
En gang, i mai 1990, må det vel ha vært.
Så gikk jeg og en annen student, ved NHI, (en kar fra Nesodden, med mørkt hår vel).
Vi gikk oppover Karl Johan, fra Jernbanetorget, og i retning av Slottet da.
(For han fra Nesodden skulle vel ta Nesodden-ferja, og jeg skulle vel i en platebutikk, kanskje.
Noe sånt.
Det var forresten ikke sånn, at jeg pleide å gå gjennom Oslo, sammen med han karen fra Nesodden, så veldig ofte.
Det var vel bare den her gangen vel).
Og ikke langt unna Burger King, nederst i Karl Johan.
(Kan det vel ha vært).
Så møtte vi Lill og Pia fra Korea da.
Så jeg hang meg vel på de.
Ihvertfall så inviterte dem meg ut, på Cafe Sjakk Matt, lørdagen etter da.
Jeg møtte dem på Cafe Sjakk Matt da, som lå nedover mot Aker Brygge der, cirka.
Der drakk vi øl, utafor vel.
Og en kar, som gikk forbi, på vei til Aker Brygge.
Han sa til vennene sine, (husker jeg), at han alltid hadde drømt om å dra på Cafe Sjakk Matt, og så ‘se på hvordan folk som er der nå’.
Lill så kanskje litt shabby ut, det er mulig.
Hu var bleik, med farget hår og mørk sminke rundt øynene vel.
Pia fra Korea, var jo adoptert, fra Sør-Korea, tror jeg.
Så hu så vel ikke helt mainstream ut, sånn sett da.
Mens jeg selv vel så rimelig mainstream ut, tror jeg.
Pia fra Korea krangla med Lill, om at hu skulle ha meg, den natta da, eller noe.
Noe sånt.
Og jeg var jo alltid klar for litt sex, som student osv., så det nekta ikke jeg for, akkurat.
Da vi tre nettopp hadde begynt å gå derfra, i retning av Vahls gate, så stoppa en bil, full av unge mannfolk, (antagelig fra utafor Oslo et sted vel), og spurte meg, om hva jeg gjorde sammen med de to jentene.
‘De er vennene mine’, sa jeg.
(En annen gang så lovte jeg også Lill og Pia fra Korea, forresten, at hvis jeg ble rik noen gang, (noe jeg håpet på da, at jeg skulle klare å finne opp et genialt dataprogram, eller noe), så skulle jeg spandere en god del på dem da.
Jeg hadde ikke så mye penger, som student.
Så jeg syntes at jeg måtte nesten love dem at jeg istedet skulle spandere, hvis jeg ble rik da.
Noe jeg ikke kan si, at jeg noen gang har blitt.
Men men).
Da vi kom bort på Grønland, (var det vel), så hang to karer seg på oss.
Og Lill slapp dem inn, i Vahls gate der da.
Det var en gutt, rundt 19-20 år vel, som fortalte oss, at han var sønnen til en som solgte et japansk bilmerke, i Norge.
Og han forklarte at kameraten hans, det var en bodyguard, som han hadde, som faren hans betalte for.
Og at det beste de visste, det var å gå rundt i horestrøket, og banke opp halliker.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia fra Korea fortalte meg vel det, at det var litt ‘turn-off’, det som hadde skjedd, med at vi fikk selskap av disse litt brautende unge mennene vel.
Noe sånt.
Likevel, så ble det til det, at jeg ble med Pia fra Korea, til hennes nye leilighet.
(For hu fikk seg en egen leilighet, og flyttet fra Lill, i Vahls gate, midt i det her skoleåret da).
Den nye leiligheten hennes lå på Sinsen, og det er mulig at vi tok taxi opp dit da.
For det er et stykke fra Grønland til Sinsen da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg fikk ligge i senga, sammen med hu Pia fra Korea da.
Og hu lå i underbuksa og BH vel.
Og jeg hadde jo så godt som blitt lovet sex, fra henne, på Cafe Sjakk Matt da.
(Ihvertfall sånn som jeg kunne skjønne det).
Og jeg var vel rimelig full enda og, av øl-en fra Cafe Sjakk Matt der.
Så jeg ble vel litt innpåsliten, og begynte å klå litt på hu Pia fra Korea, i senga der da, husker jeg.
Men hu ville ikke ha noe sex da, skjønte jeg, etterhvert.
Så jeg bare ga meg, og sovna da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, som var like før 17. mai vel.
(Hvis det ikke var 17. mai).
Så gikk Lill og jeg, opp til Pia fra Korea.
(Hvis dette ikke var dagen etter 17. mai da).
17. mai, så husker jeg ihvertfall det, at Pia fra Korea, Lill og meg, vi satt på en plen, utafor Stortinget der, og leste i en russeavis.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den dagen, så klagde vel hu Pia fra Korea, mener jeg, på at jeg hadde vært innpåsliten da, til hu Lill da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så dagen etter der igjen vel.
Så dro Lill og jeg, opp til Pia fra Korea, med trikken antagelig vel.
Men da ville ikke Pia fra Korea bli med ut, av leiligheten sin.
For da hadde hu en ny kavaler på besøk da, skjønte jeg.
Så hu hadde altså hatt sex med en annen kar istedet da, skjønte jeg.
Så da ble jeg litt molefonken, husker jeg.
(For jeg hadde jo liksom blitt lovet sex av henne, må jeg vel nesten si.
På Cafe Sjakk Matt der).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og en gang, noen uker etter det her vel.
Så var Magne Winnem, Pia fra Korea, (og muligens Lill vel), og meg da.
Vi var ute på byen, i Oslo.
Vi satt på et utested, ovenfor Maliks, nederst i Karl Johan der.
Og drakk øl vel.
Jeg spurte Pia fra Korea, om hvorfor hu hadde vært så ‘luremus’ da, mot meg, (mens også Winnem satt der da, mener jeg).
(Jeg brukte vel ikke uttrykket luremus antagelig, (fordi det vel ikke var et vanlig uttrykk, i 1990), men det var det jeg mente da).
Og da svarte Pia fra Korea, at ‘noen ganger er det morsomt å se hvor langt man kan gå’.
Noe sånt.
Så jeg var ikke i så bra humør, på denne byturen da.
Så jeg tok meg en tur ut i Karl Johan, husker jeg.
Og sneik meg forbi vakta, på Manhattan, (som seinere har skifta navn til Underhuset vel).
Men jeg var full da.
Så jeg datt ned hele trappa der, husker jeg.
En trapp som gikk litt i sirkel vel.
Og noen damer kom etter meg, og sa at vakta ville prate med meg.
Men det blåste jeg i da.
For jeg ville vel ha en pause, fra Pia fra Korea, og Magne Winnem, og dem.
Så jeg gikk vel og kjøpte meg en halvliter, på Manhattan, kanskje.
Før jeg dro tilbake til Winnem og dem da.
Og fortalte det, at jeg hadde detti ned trappa på Manhattan.
Manhattan var et av stamstedene, til Winnem og meg.
Vi pleide å gå ut, i Oslo, nesten hver helg, ihvertfall før Winnem dro i militæret, på begynnelsen av 1990.
Så det er mulig at vakta lot det passere, at jeg sneik meg inn der.
Det er mulig at han kjente meg igjen.
Hva vet jeg.
En gang, så møtte jeg forresten to finske damer, på Manhattan der.
Helt i begynnelsen av dette skoleåret.
Jeg skulle liksom møte hu ene igjen, dagen etter, i Karl Johan da.
Men hu dukka ikke opp der.
Men en del uker seinere, så møtte Winnem og jeg, disse damene igjen, på Marylin.
(Der hvor det seinere ble det alternative utestedet, (må man vel kalle det), So What).
I Grensen der.
Jeg spurte hu finske dama, om hvorfor hu ikke hadde møtt meg, i Karl Johan der, som avtalt.
‘No’, (eller noe), svarte hu bare da.
Det var vanskelig å få noen særlig god forklaring, på det her, fra henne.
Av en eller annen grunn.
Hu snakka jo ikke norsk, og jeg snakka jo ikke finsk.
Så det er mulig at det var derfor.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem og jeg, vi kom forresten nesten alltid, gratis inn, på Marylin.
Vakta der, sa en gang, at vi kunne bare hilse fra den og den da.
Også kom vi gratis inn der.
Av en eller annen grunn.
(Noe som var greit etterhvert, dette skoleåret.
Siden Winnem var i militæret da, og jeg var student.
Så vi hadde ikke så god råd, etterhvert, dette skoleåret da.
Ihvertfall hadde ikke jeg det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når Winnem og jeg, dro ut på byen, på Manhattan eller Marylin, (eller andre steder, i Oslo).
Så pleide vi nesten alltid å gå i dress da.
Så vi var nesten som japper, vil jeg nesten si.
Winnem hadde vel også stresskoffert, mener jeg såvidt å huske, på den her tida.
Vi pleide også å kjøpe pizza, på Pizzabussen, som stod ovenfor Oslo Spektrum der cirka.
Ved Gunerius og vel.
På en parkeringsplass der.
Han som lagde pizza-ene, var en svenske vel.
Og han klagde på at han ikke fikk vaska seg, mellom at han tok på pengene og lagde pizza-ene.
Noe muligens Winnem hadde tatt opp vel.
Noe sånt.
Men men.
Jeg fikk jo ikke lov, til å lage Pizza Grandiosa, der jeg leide, (av familien Jorås), på Abildsø, så jeg var ganske ofte på den her Pizzabussen da.
Oftest sammen med Winnem, (eller min tremenning, Øystein Andersen og vel, noen ganger), for det var litt flaut, å sitte utafor Oslo Spektrum der, å spise pizza, aleine, husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Og en gang, så traff Winnem og jeg, to damer, inne på Oslo City vel.
Som ble med oss, for å spise pizza, utafor Pizzabussen da.
Og disse damene, de ble også med oss, på Manhattan da.
Og da ble det nesten slåsskamp, husker jeg.
For de damene møtte en ny kavaler, inne på Manhattan der vel.
Og det var vel Winnem som hadde mest draget, den dagen, tror jeg.
Så han tøffingen rappa vel dama til Winnem, tror jeg.
Noe sånt.
Og da ble det nesten slåsskamp, husker jeg.
I Karl Johan, var det vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det skjedde også mye mer, dette skoleåret, som jeg bodde på Abildsø.
Noe jeg skal prøve å få skrevet mer om, i løpet av de neste dagene.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 5: Enda mer fra Abildsø
Jeg var en del på besøk, hos Lill og Pia fra Korea, i Vahls gate, det året, som jeg bodde på Abildsø.
Jeg fikk jo ikke lov til å steike pizza, i Enebakkveien, av Berit og Gunnar Jorås.
Men jeg ble jo sulten da, ofte, må jeg innrømme.
Og jeg likte egentlig ikke å bruke det kjøkkenet, i Enebakkveien der.
For jeg måtte dele det med ei blond dame, i begynnelsen av 20-åra da.
Ei som var veldig sky.
(Unntatt ovenfor kavaleren sin vel.
Som pleide å dukke opp der, i en Boble, på lørdagskveldene vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg pleide ofte å dra ned til Sentrum, for å kjøpe meg noen hamburgere og sånn da.
For å få stillet sulten liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
71-bussen gikk til Jernbanetorget.
Og da var veien kort, til Wimpy’s, på Oslo City, som solgte burgere, allerede fra tidlig om dagen, husker jeg.
Jeg prøvde å være litt sunn og, (for folk sa at hamburgere ikke var noe sunt da, på den her tiden).
Så jeg pleide å kjøpe den Wimpy-burgeren, som var med grovt brød, husker jeg.
Så det var ikke lett for meg, å komme meg på skolen.
For jeg var ofte sulten da, dette skoleåret.
Så ofte ble det til, at jeg gikk rundt i Oslo Sentrum hele dagen, istedet for å komme meg til NHI da, må jeg innrømme.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg spiste også burgere på Maliks.
For Maliks bak Oslo City der, hadde billigst burgere da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
De hadde også et tilbud, mener jeg å huske.
Sånn at man kunne få en 100 grams cheese-burger og en halvliter, for cirka 40 kroner vel, eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og i den samme gata, som Maliks der, (bak Oslo City), så lå det også en 7-Eleven, hvor de hadde et bilspil, til ti kroner, som jeg pleide å spille, hvis jeg kjeda meg.
Og derfra, så var ikke veien så lang, til Lill og Pia fra Korea, (i Vahls gate der), da.
Så det hendte at jeg dro innom dem da.
Hvis jeg kjeda meg en dag.
Og der hendte det, at jeg kopierte musikk, fra Lill sin platesamling, som var ganske bra.
Hu digga Morrisey, som jeg også digga litt.
Og også the Clash og the Cure, osv.
Det hendte også at jeg leste i Gateavisa der, (som var Blitz-avisa), som Lill pleide å kjøpe vel.
Av nysgjerrighet da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Lill og Pia fra Korea, de hadde også blitt kjent med en Oslo-kar, som het Alf, som jobba på matbutikken Jens Evensen, i samme bygget som Grønland T-banestasjon der.
Alf pleide å spise Bentasil.
Og en gang, så hadde han vært hos Lill og Pia fra Korea, i Vahls gate der.
Også hadde han lagt igjen en tom Bentasil-pose, som han hadde skåret inn ‘Alf’ på, med en butikk-pappkniv, eller noe, vel.
Noe sånt.
En gang, så dro jeg ned på Jens Evensen, på Grønland T-banestasjon der, og prata med Alf, og hørte om dem trengte folk der.
Mens jeg så meg rundt i butikken der, så så jeg plutselig en rotte, som løp over gulvet der.
‘Ja, vi har rotter her’, sa Alf, da jeg forklarte han hva jeg hadde sett.
Og han pakistanske butikksjefen der, (var han vel), han tilbydde meg ikke noen jobb der.
Av en eller annen grunn.
Kanskje han syntes at jeg så for bleik ut, etter å ha sett den rotta pile over butikkgulvet der?
Hvem vet.
Noe sånt kanskje.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
En gang, når jeg var på fest, hos Lill og Pia fra Korea der.
Så hadde også min tremenning, Øystein Andersen, fra Lørenskog, fått overtalt meg, til å bli med på kino.
Det var en krigsfilm, med Michael J. Fox, på Klingenberg vel.
Den het ‘Casualties of War’, fant jeg med Google nå.
Jeg mener at jeg var på en fest, hos Lill og Pia fra Korea der.
(Muligens den festen som søstera mi og Cecilie Hyde også var på.
Da de gikk og la seg i soveposer, ute på fortauet, i Vahls gate der, om natta.
Som jeg skrev om i det forrige kapittelet).
Alf skulle muligens også være med å se denne filmen.
Noe sånt.
Men det ble ikke noe av da.
Lill og Pia fra Korea, de hadde truffet Alf, da han visstnok hadde begynt å prate med dem, når de skulle kjøpe melk, eller noe, og han stod og jobbet inne på melkerommet, på Jens Evensen på Grønland T-banestasjon der da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg så ihvertfall den ‘Casualties of War’-filmen da, sammen med tremenningen Øystein Andersen, mer eller mindre i fylla vel.
Og jeg sovna vel også flere ganger under den filmen, mener jeg å huske.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, dette skoleåret, så kom også Lill Beate Gustavsen, opp på besøk hos meg, i Enebakkveien 239, på Abildsø da.
Hu og Pia fra Korea hadde et sånt sporsveiskart, som de hadde hengt opp, på veggen, i stua si.
Hvor andre Svelvik/Sande-folk, som bodde i Oslo, måtte krysse av for hvor de bodde da.
Så Lill fant fram til meg da, og dukka opp der, uten å ha ringt på forhånd, eller noe.
(For jeg hadde ikke telefon der heller).
Men da ble Gunnar Jorås sur gitt, husker jeg.
For da skulle han ha det til, at jeg hadde slippi inn folk, rett fra gata da.
Men det var jo ei jeg hadde kjent, fra den tida, da jeg bodde på Bergeråsen.
Og som hadde gått i parallellklassen min, på Svelvik Ungdomsskole og på Sande Videregående da.
Så det var jo ikke noen jeg ikke kjente, liksom.
Men jeg gadd ikke å forklare, hvem hu Lill var da.
For jeg mente jo det da, at jeg flytta ikke inn til Oslo, for at dem jeg leide bolig av, skulle være som mora mi, liksom.
Jeg mente at det var ikke dem sin business, hvilke gjester jeg hadde da.
Jeg syntes at han Gunnar Jorås, var litt nærgående da, og gikk litt over streken da.
Det var kanskje sønnen hans, som hadde hatt det rommet, en gang i tida.
Men likevel, så måtte han vel skjønne det, at han ikke var faren min, mente jeg.
Det er litt forskjell på å ha en leieboere og ha unger, mener jeg.
Og jeg var ikke interessert i å plutselig ha en far, etter å ha bodd aleine, siden jeg var ni år da.
Så da ble jeg litt irritert, på han hybelverten, husker jeg.
Og klagde vel litt til Magne Winnem, (som også var på besøk hos meg den søndagen da), og til hu Lill vel, som hadde tatt bussen opp dit, fra Oslo Sentrum da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dumpa på Abildsø, hvor jeg bodde, dette skoleåret.
Det stedet, det lå bare et par-tre hundre meter, fra Østensjøvannet.
Så noen ganger, så gikk jeg ned dit, for å se på fuglene og vannet og sånn der da.
Det fantes masse rare slag av ender og sånn der da, selv om det vannet lå ganske sentralt i Oslo da.
Det var masse fredede fuglearter, og sånn, der da.
Og fotballbanen til Abildsø lå vel like ved siden av der og.
Og jeg mener å huske veldig vagt.
At jeg muligens har spilt en bedriftsfotballkamp, for IT Akademiet, (hvor Magne Winnem jobba), rundt år 2001 kanskje, på fotballbanen til Abildsø.
Men jeg er ikke helt sikker, for jeg spilte ganske mange kamper, for IT Akademiet, og vi spilte på mange forskjellige steder, (rundt omkring i Oslo), da.
(Selv om flest kampene vi spilte vel var på Ekeberg eller i Valhall).
Det lå også en Rimi, i den andre enden av Dumpa der, enn der jeg bodde.
Men jeg gikk ikke dit så ofte, for jeg fikk jo ikke lov til å lage Pizza Grandiosa likevel.
Så pizzadisken der, den gjorde meg kanskje litt nedfor da.
Men jeg var der og kjøpte øl og sånn, sammen med Magne Winnem, noen ganger, når vi skulle på byen da.
Noe som var cirka hver helg, det første halvåret, som jeg gikk på NHI da.
For Winnem skulle i militæret, på nyåret, i 1990, var det vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det ble etterhvert utlyst en stilling, på Rimi Ryen der, (som den butikken heter, selv om den egentlig ligger på Abildsø, må man vel si).
Og jeg prata med de i Abildsø-gjengen der, utafor Abildsø-kiosken, en gang, om hva jeg skulle gjøre.
For jeg begynte å gå tom for penger, litt tidlig, dette studieåret.
Så jeg sa at jeg kanskje hadde tenkt å søke på den jobben, på Rimi der da.
Men da var det en annen, i den Abildsø-gjengen der da, som allerede hadde fått den jobben da.
Så da ble jeg litt irritert, husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Henning, (i den Abildsø-gjengen), han fortalte meg det en gang, at han hadde nøkkelen til ungdomsklubben der, på Abildsø.
Ungdomsklubben, den lå i en kjeller, på Abildsø Skole, sin tomt der.
Den ungdomsklubben hadde fått navnet ‘Tjaller’n’, fortalte Henning og de andre i Abildsø-gjengen meg.
For tjall var et annet navn på hasj, fortalte de meg.
Og lærerne på Abildsø Skole, de hadde bare trodd, at Tjaller’n var et ordspill på Kjeller’n.
Så de hadde likt navnet da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han Henning, han dreiv også å solgte maling-spraybokser, til unge taggere, på Abildsø der, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så dro Henning, Anne Lise, og en del fler folk, i den gjengen, med meg, på Tjaller’n der da.
Som Henning hadde nøklene til.
Henning og en ung pakistaner der.
De prata om hvem de skulle ringe, av unge frøkner, i Abildsø-området der da.
De ringte den og den personen, og spurte hvor mora til den og den jenta var da.
Og hvor var faren?
Faren var på hytta da.
Noe sånt.
Tilslutt så dukka ei veldig vakker ung blondinne, i 12-13-14 års alderen vel, opp der.
Og hu fulgte etter Henning og han pakistaneren da.
Jeg stod da i biljardrommet der, sammen med hu Anne Lise, og 2-3 andre jenter vel.
Det var også miksebord, for diskotek der.
Og dem spilte veldig høy musikk da.
Men jeg så at hu ungjenta fulgte etter Henning og pakistaneren da.
Inn på dassen der vel, (mistenkte jeg, ihvertall).
Så jeg ble veldig sånn stiv og ukomfortabel da.
Og jeg tapte vel biljardkampene mot hu Anne Lise, (og venninnene hennes), mener jeg å huske.
Og til slutt, så ba hu Anne Lise meg, om å bytte plate der da.
Hu lurte på om jeg kunne gjøre det, for hu turte ikke selv.
For hu var redd for å lage hakk i plata, (eller noe), da.
Og jeg ble var jo stiv og ukomfortabel, av den her rare ringinga, til Henning og han unge pakistanske tenåringsgutten da.
Så jeg klarte jo selvfølgelig ikke å ta av den plata, ordentlig.
Så jeg lagde vel hakk i plata, tror jeg.
Det kom ihvertfall en veldig rar lyd da.
Siden jeg var litt skjelven på hånda, da jeg skulle bytte plate da.
Og lyden stod jo på så høyt.
Så den ulyden hørtes veldig godt da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Lene, fra Abildsø, hu fortalte meg også det.
At de folka som bodde der hvor 71-bussen gikk til.
Nemlig Bjørndal.
De var ‘ikke noe bra/fine’ da.
Så hu advarte meg litt for dem da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Anne Lise, hu sa også det.
Like etter at jeg flytta dit da.
At jeg ikke måtte se noe på hu Lene da.
For de tulla med henne da, eller noe.
Så hu Anne Lise, hu ville ikke at jeg skulle oppmuntre hu Lene da, (eller noe), ved å engang se på henne, eller noe.
‘Ikke se på henne’, sa hu Anne Lise liksom da.
Med et liksom innyndende tonefall da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Anne Lise, hu var liksom mote-guru-en, på Abildsø der da.
En gang, som jeg satt utafor Abildsø-kiosken der.
Så prata hu om at Paprika, det var et kult klesmerke.
Men at Levis, (som jeg gikk i, jeg hadde jo den grønne og hvit-stripete Levis-genseren min, som jeg hadde kjøpt i Drammen, året før), det var ikke noe kult merke lenger da, ifølge hu Anne Lise da.
Men det hadde vært litt kult, for noen måneder siden, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hva mer som skjedde, dette skoleåret, som jeg bodde på Abildsø.
Det skal jeg skrive mer om, i de neste kapitlene.
Så vi får se når jeg klarer å få fortsatt, med det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 4: Mer fra Abildsø
Mens jeg bodde på Abildsø, så var Pia på besøk hos meg en gang, mener jeg.
Jeg hadde jo sagt, i Kristiansand, at jeg ville kutte ut faren min, (på grunn av hans seksuelle misbruk, av Pia, som barn), unntatt når det gjaldt penger, (siden jeg jo kun bare var 18 år fortsatt, da jeg fikk høre om dette, og fortsatt økonomisk avhengig, av min far).
Så jeg hadde fått faren min til å betale et par husleier da, for hybelleiligheten min, i Enebakkveien.
Men Pia sa da, høsten 1989, at faren min hadde sagt det, at han ‘ikke trodde det var meningen, at han skulle betale husleien min, hver måned’.
Sa Pia da.
Og da ble jeg ganske flau, da Pia sa dette.
Så etter dette, så var det veldig sjelden, at jeg ba min far, om å få eller låne penger.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Pia og Cecilie Hyde, de skulle på fest, hos to Svelvik/Sande-jenter, som bodde i Oslo.
Dette var hu Lill Beate Gustavsen, som hadde gått rett inn i meg, inne på Fremad der, (hvor Christell dro meg med), skoleåret før.
Hu var fra Svelvik, og bodde sammen med ei jevnaldrende venninne, som også het Pia, og som var adoptert fra Korea vel, og som jeg tror at kanskje var fra Sande, eller noe, (men jeg er ikke helt sikker på hvor hu var fra, egentlig).
Disse hadde jeg muligens også festa med før.
Jeg hadde ihvertfall enten klint eller råflørta, med ei pen dame, fra Sande, som het Lise, husker jeg.
Ei som gikk det siste året på Wang Handelsgym, i Oslo, mener jeg.
(Eller om hu tok opp noen fag der).
Og som pendla da.
For på den her tida, så hadde Sande Togstasjon vel åpna igjen, (etter at den var stengt, på det meste av 80-tallet).
(Selv om det vel må ha blitt dyrt med toget, hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Lise fortalte at hu hadde søkt om jobb, (muligens sommerjobb), i Oslo.
Men at alle jobbene hu ble tilbudt, var liksom ‘grisete’ da.
For eksempel så hadde hu blitt fortalt, da hu søkte på en jobb, (som sekretær vel), at om fredagene så måtte hu sitte der, i bare trusa, for sjefen likte å ta seg en runk, osv.
Noe sånt.
Så hu var helt sjokkert over tilstanden på jobbmarkedet, for unge damer, inne i Oslo da, husker jeg.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Sa hu høsten 1989, må det vel ha vært.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia og Cecilie Hyde, de skulle på Blitz, for å kjøpe hasj, mens de var på denne festen.
Andre som var på festen, det var deres venninne, fra Svelvik, (som senere har blitt kjent, blant annet i Natur og Ungdom), Camilla Skriung, (og hennes lyshårede venninne, som het Anette, muligens.
Disse to siste, hadde forresten også vært på en av de Lyche/Depeche gjeng-festene, som Pia hadde hatt hos meg, i Leirfaret 4B, året før).
Det var bare jenter på denne festen, faktisk.
Også de kommunist-venninnene til Pia, fra Svelvik, var der, (mener jeg å huske).
Så hvis man sier at det var 9-10-11 jenter der da.
Fra Svelvik og Sande.
Pluss meg.
Så blir vel det ganske riktig tror jeg.
Så jeg var litt bortskjemt, som student, i Oslo.
Med damer kanskje.
Bortsett fra at dette var frike og kommunist-damer da.
(Og søstera mi var jo ei av dem).
Unntatt hu Lise da, fra Sande, som var ei ganske langbeint, brystfager og sexy brunette da, må man vel si.
Så hva hu gjorde sammen med alle de frikedamene.
Det veit jeg ikke.
Men det er kanskje noen andre som veit det.
Om det var hu Lise, eller hvem det var.
Som sa dette til meg.
Det husker jeg ikke.
Men noen av disse jentene fra Svelvik og Sande.
De hadde visst gått til en lokal innvandrerbutikk.
(Lill Beate og Pia bodde på Grønland, i en ganske trafikkert gate, som jeg mener at må ha vært Vahls gate.
De bodde i en av to falleferdige bygårder, som vel er revet for lengst nå, tror jeg.
Lill Beate jobba med vasking, på Nato-basen, på Kolsås, fortalte hu meg.
Og der var det visst mye rart som foregikk, fortalte hu meg en gang.
Lill Beate var også sammen med en marokkaner, eller noe, som jobba på en restaurant, i samme gate som spillehallen RA4, (hvor Øystein Andersen pleide å dra meg med, noen ganger, tidligere på 80-tallet da).
En restaurant som het Costa vel.
Som lå i en gate som da het Roald Amundsens gate vel.
Men som seinere fikk nytt navn, etter at Kong Olav døde, mener jeg å huske).
De jentene som gikk i innvandrerbutikken, (en butikk jeg ikke helt skjønte hvor lå), de hadde visst fått gratis røyk og sånn, da.
Av dem som jobba i butikken der da.
Når de skulle betale der, så fikk de bare beskjed om, at de ikke behøvde å betale.
Var det vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ut på kvelden, på den her festen, (som var på en lørdagskveld vel).
Så fikk jeg høre det, at Pia og Cecilie Hyde, skulle på Blitz, for å kjøpe hasj.
Det var omtrent det verste man kunne finne på, på 80-tallet.
Å gå på Blitz, for å kjøpe hasj.
Så jeg fikk litt sjokk da.
Hva ville bestemor Ågot ha sagt, (for eksempel).
Så jeg gikk rundt, på Grønland, i fylla da.
For å prøve å finne Pia og Cecilie Hyde da.
Før dem kom fram til Blitz, for å kjøpe seg hasj da.
For jeg var bekymra for dem da.
(Blitz ble veldig stigmatisert, i media, på den her tiden.
Og det var det samme med narkotika.
Så å gå på Blitz, for å kjøpe hasj.
Det var nesten som noe med Aids, eller noe, syntes jeg.
Noe sånt.
Så det var ikke så bra da).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Etter at jeg hadde gått litt rundt, på Grønland der, uten å finne Pia og Cecilie Hyde da.
Så gikk jeg tilbake igjen til Vahls gate der.
Og da hadde Pia, Cecilie Hyde, Camilla Skriung og hu Anette, (het hu vel, tror jeg, hu lyshåra venninna, til Camilla Skriung).
De hadde lagt seg, i soveposer, på fortauet, i Vahls gate der, (som var en rimelig trafikkert gate da).
Utafor nabo-bygården, til den bygården, som hu Lill Beate Gustavsen og hu Pia fra Korea leide i da.
Dette var liksom to bygårder, som stod bak hverandre da.
Og den Lill og Pia fra Korea bodde i, var den bakerste da.
Så Hyde, Pia, Skriung og Anette, de la seg foran den bygården som vendte ut mot Vahls gate da, på fortauet der.
Jeg prøvde å overtale disse fire jentene, til å ble med inn på festen igjen.
De hadde tydeligvis krangla, med Lill Beate Gustavsen og/eller Pia fra Korea, tippa jeg.
Noe sånt.
Men disse fire jentene ville ikke gå inn igjen da.
Jeg igjen tilbake igjen, inn på festen, etter å ha forsøkt å overtale de jentene, en stund.
(Uten å lykkes).
Å prate de her fire jentene til fornuft da.
De resterende 6-7 jentene, (var det kanskje), inne på festen, de var enige, med disse fire, som lå på gata da.
At dette her var ikke noe jeg behøvde å bekymre meg for, (eller blande meg inn i da).
Det var greit at Hyde, Pia, Skriung og Anette lå på fortauet der da, mente dem.
Så jeg ga til slutt opp.
Jeg fikk ligge i en seng der, sammen med hu Lise, husker jeg.
(For dette skjedde ganske seint på natta da.
Dette med Blitz og hasj da, osv).
Men vi lå med klær på da, så det skjedde ikke noe seksuelt, husker jeg.
Og seinere, (et par år etter det her vel), så hørte jeg det, fra min kamerat, i Sande, Kjetil Holshagen, at hu Lise hadde blitt gravid da.
Med en lokal Sande-kar, (regna jeg med).
Men det virka som at Holshagen var litt imponert over meg, (syntes jeg), siden jeg vel hadde klint med, (eller ihvertfall klådd litt på), hu Lise da, (i fylla da).
Men hvordan Kjetil Holshagen visste om det her.
Det veit jeg ikke.
Kanskje hu Lise hadde spredd det sjæl, i Sande.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Hva som skjedde med Pia, Cecilie Hyde, Camilla Skriung og hu Anette, ute i Vahls gate der, den natta til en søndag, i oktober 1989, (eller noe sånt vel).
Det veit jeg ikke.
Men jeg har lurt på det seinere, om dette at dem la seg på fortauet der, hadde noe sammenheng, med at noen av disse jentene, fra Sande og Svelvik da, hadde fått gratis røyk og sånn, i den innvandrerbutikken, like ved.
Men det blir bare spekulasjoner, fra min side.
Hva som egentlig skjedde, det veit jeg ikke noe om, (skal jeg være ærlig).
Jeg prøvde å be med hu Lise ut på kino, på søndagen, etter at jeg og ei av de Svelvik/Sande-jentene, fulgte henne til Nasjonalteateret togstasjon, (var det vel).
Men hu ville ikke da.
Noe hu vel angra på, mener jeg at hu prata om.
På en annen fest, noen år etter det her, da hu Lill Beate Gustavsen hadde flytta, til en ‘kavaler’, på Grorud.
Men da måtte jeg nesten være litt avvisende selv og, syntes jeg, og ta igjen litt da.
Så da gadd jeg ikke å bli med dem ut på byen, husker jeg.
Men jeg dro heller tilbake til enten Furuset, (eller om det var Ellingsrudåsen), hvor jeg bodde, på den her tiden da.
(Etter å ha spydd i hagen dems, mener jeg å huske, på Grorud der da.
Men jeg jobba ganske mye, på OBS Triaden da, på den her tiden.
Så jeg var ganske sliten da, når jeg dro på den her festen, (på Grorud), sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det skjedde fortsatt ganske mye, den tiden, som jeg bodde, på Abildsø.
Dette skal jeg skrive mer om, i de neste kapitlene, hadde jeg tenkt på.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 3: Abildsø
Jeg flytta til Abildsø, rundt 1. september da, i 1989.
Faren min kjørte tingene mine opp dit, fra Uelands Gate da.
Jeg hadde også klart å tigge til meg en vannseng, i størrelse Super Singel, fra faren min da.
Da jeg var på visningen der, så hadde to hybel-rom, i første etasje, hos Jorås-familien, stått ledig.
Leia var på 2.500 kroner, i måneden, husker jeg.
Men det var ikke egen inngang da.
Og jeg måtte dele et lite bad og et lite kjøkken, med ei pen, stille og lyshåra dame, i begynnelsen av 20-åra vel, som bodde på det andre rommet der da.
Jeg valgte å leie det største rommet der.
Siden jeg kunne velge.
Men da sa Gunnar Jorås, at vanligvis var det jenter, som bodde på det største rommet.
Men at det var greit da.
Noe sånt.
Jeg syntes at det andre rommet så litt vel lite og litt vel mørkt ut.
Så jeg foretrakk å leie det største rommet der da.
(Siden vel leia var den samme, tror jeg og).
Det stod også en liten sofagruppe der, på det rommet da.
Som kanskje kunne minne litt om noen slags spinkle hagemøbler kanskje.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk ikke lov å røyke der, og kona i huset, (Berit Jorås), hu tålte ikke matlukt.
Så jeg fikk ikke lov å bruke steikovnen der.
For å lage min livrett Pizza Grandiosa da.
Så jeg ble liksom aldri mett, det året, som jeg bodde der, husker jeg.
Den første dagen, så huska jeg det, som han Gunnar Jorås hadde sagt, om at jeg ikke fikk lov til å røyke der.
Så jeg gikk ut i Enebakkveien, og satt meg på en benk, ved bussholdeplassen der da.
Som var like nedenfor utkjørselen til Jorås-familien der da.
Ei jente, med masse brunkrem i trynet.
(Som jeg seinere fikk vite, at ble kalt for ‘brunkremtrynet’).
Og ei venninne av henne vel.
Sa hei da, og begynte å snakke med meg.
Jeg satt vel bare der og røyka, i den grønne og hvit stripete Levis-genseren min, eller noe sånt vel.
Og så gikk vel brunkremtrynet og venninna av 71-bussen da, (som kjørte fra Jernbanetorget og opp til Bjørndal vel), som stoppa der hvor jeg satt, på bussholdeplassen, og røyka da, (var det vel).
Brunkremtrynet sa hei og sånn da, og spurte hvor jeg var fra og sånn da.
Hu var vel et eller to år yngre enn meg vel.
Noe sånt.
Denne delen av Enebakkveien, ble kalt for ‘Dumpa på Abildsø’, forresten.
Folkets Hus, (og en innvandrerbutikk), lå nederst i Dumpa.
(Litt gjemt inn en vei der da).
Mens oppkjørselen til Jorås-familien, den lå litt lenger opp, i den ene sida av Dumpa da, i retning av Abildsø-kiosken og Abildsø Kirke der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg bodde på Sand, noen uker før det her.
Etter at søstera mi Pia og Cecilie Hyde, hadde kommet hjem fra sin ferie, i Spania, (og vel også i Amsterdam først vel).
Så prata jo de fælt om hvor kult diskoteket Pacha, i Torrevieja, i Spania, hadde vært da.
Med åpningstider til langt på dag, og med kule spanske gutter da.
Som jeg fikk ‘tutet ørene fulle om’, som vel min morfar Johannes Ribsskog, kanskje ville ha sagt det.
(Jeg selv fikk jo ikke sagt noe om hu finske jenta, Sari Arokivi, som jeg selv hadde møtt, på min sommerferie, i Brighton da.
For Pia og Cecilie Hyde, de bare skravla, nesten helt uten stopp, om de her spanske kjærestene sine da.
Som jeg har glemt navna på nå dessverre).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg måtte nesten være litt kul og morsom jeg og.
Syntes jeg.
Etter at det hadde gått et par uker vel, siden Pia og Cecilie Hyde kom hjem fra Spania da.
Så jeg forklarte Cecilie Hyde og Pia da, at siden jeg hadde gått på datalinja, på Gjerdes Videregående, skoleåret før da.
Så hadde jeg hatt mye av pensumet allerede, som var på det første semesteret, på NHI da.
Så jeg kunne ta de første månedene på NHI litt slapt da.
Og drive en del med andre ting, som å feste og ha det morsomt osv., inne i Oslo da.
Så sånn var det.
For da var jeg litt morsom jeg og liksom da, tenkte jeg kanskje da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Abildsø, så hadde jeg ikke MTV og sånne kanaler, som i Uelands Gate.
(Men etter at jeg hadde bodd der i cirka et halvt år vel.
Så fikk jeg faktisk MTV der.
For da fikk Gunnar Jorås med en av sønnen sine vel.
Til å legge inn Janco kabel TV, på de to hyblene de leide ut da.
Sånn at jeg fikk de sammen kanalene, som i Uelands Gate da.
Dette var en formiddag jeg lå og sov forresten.
Så dem bare låste seg inn der da, forresten, på rommet mitt da.
Hvis ikke døra mi stod ulåst da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjedet meg litt i den studenthybelen da.
Jeg var jo vant til at mye hadde skjedd, det året jeg gikk på skole i Drammen, året før.
Så det hendta at jeg gikk bort til Abildsø-kiosken der.
(Hvor jeg vel også hadde vært før, et par ganger vel.
Når jeg hadde jobba for faren min, med å hjelpe med å levere køyesenger og vannsenger, i Oslo da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så satt jeg og leste avisa, like ved trappa, til Abildsø-kiosken det da.
Antagelig så hadde jeg vel på meg min grønne og hvitstripete Levis-genser vel.
Jeg var jo bare nettopp fylt 19 år, så jeg var jo fortsatt en tenåring, for å si det sånn.
Og jeg hadde jo også vært sent i puberteten og, så jeg så vel kanskje litt yngre ut, enn mine 19 år da.
Det er mulig.
Plutselig så dukka det opp en hel gjeng med ungdommer der.
Som lurte på hvem jeg var da.
Jeg sa jeg var fra Drammen, for jeg regna ikke med at de visste hvor Svelvik og Bergeråsen var da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Disse ungdommene, det var ei som het Anette, som var ei pen brunette, som var et år eller to yngre enn meg.
Og som hadde et arr i trynet da, etter å bli knivskåret, i ansiktet, eller noe da.
Det var en gutt, med mørkt hår, som het Kjetil, og som var 16 år, eller noe, vel.
Det var en gutt, som var på min alder vel, og som het Henning, og som Kjetil sa, at ‘trodde at han var neger’, siden han digga hip-hop da.
Det var også en annen gutt, som het Henrik der vel.
Men som jeg ikke husker helt klart hvordan så ut nå.
Det var ei jente der, som var 15 år, husker jeg, og som het Lene.
Og hu var venninne, med ei annen jente der, som også var 15 år, og som het Anne Lise vel.
(Noe sånt).
Anne Lise, hu fikk lov til å ha åpent hus, på rommet sitt.
Hu bodde like bak Folkets Hus der, i Dumpa på Abildsø da.
Foreldrene hennes lot henne ha åpent hus der nærmest da.
Hu hadde en egen inngang til et eget rom der, som fungerte som en slags ungdomsklubb der nærmest da.
Hvor dem hadde sofaer og bord og et stereoanlegg da.
Og hvor ungdommene på Abildsø samla seg da, for å drikke og preike osv., i helgene da.
Så sånn var det.
Så jeg ble faktisk invitert etterhvert, til å bli med den her gjengen da, (Abildsø-gjengen, ble de kanskje kalt. Hva vet jeg), på en del sånne fester da, hos hu Anne Lise da.
Jeg ble nesten som et fast medlem i den gjengen, etterhvert.
(Selv om det var en del folk, (i den gjengen, osv.), på Abildsø, som ikke likte meg.
Siden jeg gikk en del med en svart genser, som jeg hadde kjøpt på Dressmann, i Smuget, på Bragernes, i Drammen, året før, og hørte en del på alternativ musikk, osv.
En i den gjengen, (en som digga De La Soul, husker jeg), kunne si til meg, når jeg dukka opp hos hu Anne Lise der da, etter at jeg hadde bodd på Abildsø, en god del måneder da, at ‘er det begravelse eller?’
Noe sånt).
For jeg fikk jo ikke lov å lage pizza, på hybelen min.
Så jeg dro jo ned til byen, med bussen, eller bort til Abildsø-kiosken, (eller til Norol/Statoil-stasjonen nederst i Lamberseterveien der), minst en gang hver dag da.
(For å kjøpe burgere og sånn da).
Og da traff jeg den her gjengen ganske ofte da.
De satt ofte utafor den her Abildsø-kiosken da.
Så på søndager og sånt, så hendte det vel, at jeg stakk bort der.
Siden jeg vel kjeda meg ganske mye, på studenthybelen min da.
Og siden jeg også kjeda meg på NHI, siden jeg jo hadde gått på datalinja året før.
Og var vant til å dra mye på ferie og sånn, til England og sånn da.
Og nettopp hadde vært russ.
Så jeg var vant til at det skjedde en del da.
Så jeg kjeda meg ganske mye, på NHI, hvor det stort sett var gutter da, som studerte, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hva mer som skjedde, på den tiden, som jeg bodde på Abildsø.
Det skal jeg prøve å få skrevet mer om, i det neste kapittelet.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 2: Mer fra Uelands Gate
Den første gangen, som jeg hørte om denne leiligheten, i Uelands Gate.
Det var den dagen, som Haldis sin sønn, Viggo Snoghøj, holdt foredrag, om bodybuilding, på treningsstudioet, på Stovner Senter, på begynnelsen av 80-tallet.
Da Haldis og faren min kjørte gjennom Oslo, etter dette foredraget til Viggo.
Så nevnte Haldis det, for faren min, (husker jeg), at den og den mannen, holdt på å miste kontrollen vel, (eller noe), og måtte selge den leiligheten billig da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen damer, (som jeg ikke visste hvem var).
Hadde bodd der før meg vel.
Faren min hadde kjørt meg inn til Oslo, en uke eller to, før NHI begynte.
For å se på leiligheter.
Faren min sa at NHI lå i nærheten av Østensjøvannet.
(Noe som visste seg å ikke stemme.
NHI lå cirka tre kvarters reisevei, fra Østensjøvannet, visste det seg, seinere.
Inkludert et bussbytte, ved Jernbanetorget).
Så vi kjørte innom to steder da, i Østensjø-området der, i begynnelsen av august, i 1989 vel.
Den ene hybelen, den var hos Berit og Gunnar Jorås, i Enebakkveien 239B, på Abildsø.
Og det andre hybelen, (som noen ringte meg om, da jeg hadde annonse i Aftenposten, mens jeg bodde hos Ågot, på sand, noen uker før det her), den var på en gård, like ved Abildsø der vel.
(Mot Skullerud kanskje?).
Men det virka litt gammeldags der, syntes jeg.
Ei kone der, prata om at det kanskje var mer fristende med bygårder, osv.
Så det ble litt rart, syntes jeg.
Da virka de som leide ut i Enebakkveien litt mer moderne/’normale’, syntes jeg.
Så jeg valgte de da.
Jeg hadde jo ikke flytta inn til Oslo for å bo på en gård heller liksom.
Og naboene der, det var et par, som hang ute i oppgangen der, osv., husker jeg, når jeg var på visning der da.
Så det virka kanskje litt ‘svett’ der da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men jeg fikk med faren min på en slags ordning.
Siden jeg hadde overhørt, at leiligheten til Haldis, i Uelands Gate, stod tom.
Og det var, at om jeg kunne bo i leiligheten til Haldis, i Uelands Gate, fra NHI startet, og fram til 1. september.
Så slapp jeg å leie hybelen på Abildsø, i august måned også.
Og det var greit da, sa faren min.
Selv om det bare var slektninger av Haldis, som hadde lov til å bo der.
Så naboene var sinna da, skjønte jeg.
Siden ei dame vel, som ikke var i slekta til Haldis da, hadde bodd der, ikke lenge før det her da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så en kveld, i Uelands Gate der.
Så dukka det plutselig opp en nabo, på døra der.
(En mann i 30-40 åra vel).
Og han ødela sikkerhetslenka, i døra der, (husker jeg).
Han brøyt seg inn da.
(Må man vel si).
Og jeg måtte si at jeg het Erik Humblen, (syntes jeg).
Sånn at han ikke skulle tro, at jeg ikke var i slekta til Haldis da.
(Noe som jeg skjønte at det var strenge regler om der da.
I det borettslaget, (eller hva det var da).
At folk som bodde i en leilighet der, måtte være i slekt med eieren da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de to helgene, som jeg bodde i Uelands Gate der.
Så kom Cecilie Hyde, på besøk, fra Svelvik da.
(Som vi såvidt hadde prata om da, før jeg flytta inn til Oslo da.
At hu skulle komme å besøke meg, etter at jeg hadde flytta til Oslo da).
Og det var jo litt kult, å få damebesøk der, syntes jeg.
Nå var jo ikke Cecilie Hyde så fin kanskje, syntes jeg.
Men jeg var jo litt skuffa da, siden at Nina Monsen jo hadde flytta til Lillehammer.
Så jeg tenkte at nå ble det kanskje litt sex på meg.
(Eller noe).
Siden jeg skulle få damebesøk der, mener jeg.
Men så dukka jammen meg Magne Winnem også opp, på uventet besøk, (må man vel si), den samme helga.
Han hadde med seg en feltseng, (tror jeg at han kalte det).
Og Hatting Danske rundstykker som han stekte i steikovnen på kjøkkenet der, og hadde ferdigskivet Norvegia-ost på, husker jeg.
Vi ble enige om å gå ut på byen da, på lørdagskvelden, oss tre som var der da.
Problemet var at mange steder i Oslo, hadde 20 års-grense.
Og jeg så ganske ung ut for alderen.
Og det gjorde vel også Cecilie Hyde vel.
Winnem hadde rådet meg, til å kjøpe meg en dress, når jeg fikk studielånet, (eller om det var fra en av de siste lønningene, fra CC Storkjøp).
(For å ha på meg, på byen, i Oslo).
Og det gjorde jeg også.
Jeg fant en mørk dress, til cirka 1000 kroner vel, på Cubus, (var det vel), i andre etasje på Oslo City der da.
Om jeg hadde på meg den dressen, da Hyde og Winnem og meg, gikk ut på byen, mens jeg bodde i Uelands Gate.
Det husker jeg ikke.
Men vi dro ut på byen, ihvertfall.
Vi gikk ned Uelands Gate/Maridalsveien der, og ned til Sentrum da.
Vi dro på et sted, som Winnem visste om, ved Youngstorget.
(Hvor Winnem mente at vi kom inn da, (var det vel).
Og det gjorde vi også).
Dette var et rimelig kjedelig sted, (vil jeg si), som var drevet av en pakistaner, tror jeg.
Dette stedet lå i andre etasje, over eller ved tidligere Sentrum Kino, mener jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi tok oss noen øl der da.
Hvorfor vi ikke dro på La Vita, (like ved), hvor Winnem og jeg hadde vært mye, skoleåret før.
Det vet jeg ikke.
Men det er mulig at La Vita ble lagt ned.
Winnem og jeg var der og kikka, noen ganger, (noen uker etter det her vel).
Men vi fant bare et ungdomsdiskotek, ved siden av der La Vita hadde vært da.
Og på det ungdomsdiskoteket, der gikk vi ikke inn, for å si det sånn.
Vi var tross alt 19 år gamle, og ville ikke menge oss med folk som var under 18 år, husker jeg.
Og ikke gikk det an å drikke heller, på sånne ungdomsdiskotek, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Før vi gikk ned til byen, så hadde Winnem, Hyde og meg, prata om hva vi skulle gjøre, hvis vi havna i slåsskamp.
(Vi følte oss vel ikke helt hjemme i Oslo da).
‘Jeg har det i kjeften altså’, sa Winnem.
‘Jeg og’, svarte Cecilie Hyde da.
Jeg sa vel ingenting vel.
Men dette ble sagt i forbindelse med at vi bekymret oss litt for om vi kunne havne i slåsskamp da.
Vi var redde for å bli utsatt for noe blind vold, eller noe.
På byen da.
Så sånn var det.
Oslo var vel på mange måter en røffere by, enn Drammen, vil jeg kanskje si.
Vi begynte kanskje å prate om dette.
Siden jeg nok klaget over alle fyllikene, som hang ved bussholdeplassen, utafor leiligheten til Haldis der.
(Det var jeg ikke vant med fra Drammen, for å si det sånn.
At det var fylliker, (og narkomane), på gata, nærmest ‘overalt’ da.
Muligens på grunn av at utestedet Tranen, som hadde et ganske slitent klientell vel, holdt til rett rundt hjørnet der, i Waldemar Thranes Gate da).
Da vi hadde vært en stund, på det litt vel kjedelige utestedet, (må man vel si at det var), ved tidligere Sentrum Kino der da.
Så gikk vi tre, (Winnem, Hyde og meg), tilbake til Haldis sin leilighet, i Uelands Gate der da.
‘Å, nå fikk jeg mensen’, (eller noe), sa Cecilie Hyde, til meg.
Mens vi gikk tilbake opp til Uelands Gate der da.
(Eller om det var etter at vi hadde kommet tilbake dit.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ikke så farlig egentlig, om Hyde fikk mensen, tenkte vel jeg.
For Magne Winnem lå jo på soverommet vårt uansett.
(Noe Hyde også klagde på vel.
Men som jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med.
Winnem hadde jo bare dukka opp der.
Uten at jeg hadde invitert han, som jeg kunne huske, ihvertfall.
Men men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Hyde var jo heller ikke spesielt sexy akkurat da.
Med sine korte bein og nesten avlange pupper, (som hennes venninne Lill Beate Gustavsen kalte for ‘patter’ vel, seinere dette skoleåret, husker jeg), vel.
Så det var vel ingen krise akkurat heller, hvis hu Cecilie Hyde fikk mensen akkurat.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Jeg husker at jeg tenkte det, når jeg bodde i Uelands Gate der.
At jeg måtte prøve å se litt kulere ut, nå som jeg bodde i Oslo.
Så jeg ble kanskje litt nøyere med frisyren, og begynte kanskje å bruke litt mer hårgele og sånn da, på den tiden her da.
Mens jeg bodde i Uelands Gate der da.
Kanskje siden jeg hadde merket det, at det ikke var like lett, å få oppmerksomhet, fra damer, i Oslo, som jeg kanskje hadde syntes at det var i Drammen.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var muligens det.
Bussjåførene var litt sure, i Oslo, husker jeg.
Jeg ville gå av foran, på bussen, en gang.
I Uelands Gate da, (på vei hjem fra NHI en gang da).
(Siden jeg satt ganske langt foran på bussen da.
Og dette pleide man å få lov til, på bussene, som gikk ut til Bergeråsen, osv).
Men det var visst ikke lov, i Oslo da, fant jeg ut.
Så jeg måtte pent gå gjennom nesten hele bussen da.
For å gå ut den bakerste døra på bussen da.
(Eller om det var den midterste døra, på en leddbuss.
Det er mulig).
Mens alle på bussen måtte vente på meg da.
Siden dette tok litt ekstra tid da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tror også at faren min muligens tok med seg stereoanlegget mitt, fra Sand, den dagen, som jeg møtte han, i Uelands Gate.
(Den første skoledagen min, på NHI).
For jeg husker at jeg hørte på en eller annen nærradio, (Radio 1 antagelig), i Uelands Gate, om at kjøpesenteret Oslo City, hadde et års eller to års-jubileum, eller noe sånt.
Så jeg stakk ned den ganske korte veien, til Oslo City da.
(Jeg hadde vel sikkert fått meg månedskort, eller halvmånedskort, (eller noe), på den her tiden vel).
Og dro inn på Oslo City der da.
Og i tredje etasje der.
Så traff jeg tilfeldigvis hu Gina, (som hadde vært med EF Språkreiser, på samme kurs som meg, til Brighton, sommeren 1988), fra Skjetten.
Hu var der sammen med hu dama, (hu brunetta), som jeg hadde truffet på Krok, (som jeg har skrevet om i Min Bok), på 19 års dagen min, noen uker før det her da.
(Hu som hadde sitti og skræva, i bare bikinitrusa, på en slags hemmelig røykeplass, som hu og venninna hennes, hadde ute i en fjellskråning der, på Krok da).
Jeg vet ikke om hu fra Krok, (som egentlig var fra Oslo vel, men som familien til vel hadde hytte på Krok da), kjente meg igjen.
Hu sa vel ikke ‘hei’, (etter det jeg kan huske, ihvertfall)
Jeg chattet litt med hu Gina da.
(Som min tremenning, Øystein Andersen, hadde sagt om, på McDonalds, ikke langt fra Churchill Square, i Brighton.
Når hu hadde flørta litt med meg vel, i andre etasjen, der.
At ‘Erik har bare sjangs på stygge damer’).
Så hu Gina var kanskje ikke så fin da.
(Eller om hu het Guro.
Noe sånt).
Men jeg chatta litt med henne da, ihvertfall.
Og spurte henne om hvilke diskoteker som var bra, i Oslo.
‘Vi har jo Metropol da’, (eller noe), svarte hu Gina da.
Og da ble jeg sinna, og tuppa til henne, med en joggesko, husker jeg.
For jeg hadde vel hørt det, såvidt, et sted, at Metropol var noe homse-disko, eller noe.
Og noen damer fra Hammerfest, som hadde vært i Brighton, sammen med oss, sommeren, året før det her da.
De hadde jo vært skikkelig kåte på meg, i ‘fjortis-fylla’ der da.
(Mente min tremenning Øystein Andersen, ihvertfall.
Han mente at jeg burde gå bort til de her Hammerfest-damene da, som var på fylla da).
Dette var på 16-års dagen, til hu ene Hammerfest-dama da.
Men de var jo så fulle.
Og jeg hadde jo to-tre studiekamerater, (eller hva man skal kalle dem), som stod og venta på meg.
Så jeg tenkte det, at jeg måtte bare si noe, for å komme meg bort fra de her ‘fjortiss-fyllikene’ da.
For det ble litt pinlig der, (på den gangbrua de satt på, over Old Shoreham Road der, (var det vel). For dem hadde vel fulgt etter meg, hjem fra byen og, tror jeg).
Så jeg bare sa at jeg var ‘homo’, for å slippe bort fra den litt pinlige episoden da.
Men det var visst ikke så smart da, fant jeg ut seinere.
For da fortalte de Hammerfest-jentene nok det videre, til hele resten av kurset da.
Så det var jo kjempedumt av meg, å tulle sånn.
(Fant jeg ut da).
For da ble det en slags ganske rar stemning, på resten av det kurset, (etter dette), syntes jeg.
Men men.
Og når hu Gina også begynte sånn, på Oslo City da.
Da fikk jeg nok, av det tullet der, for å si det sånn.
Dette hadde vært stressende nok, i Brighton, sommeren før, (syntes jeg).
Om ikke dette skulle fortsette, også i Oslo, et drøyt år seinere.
Så da ble jeg skikkelig fornærma og forbanna, (på hu Gina), husker jeg.
Og bare tuppa til henne da.
Og hu sa vel ‘au’ vel, og stakk, (mener jeg å huske, ihvertfall).
(Sammen med hu venninna si fra Krok da).
Så sånn var det.
Bare noe tenkte på.
Men men.
En gang, i 1996 eller 1997 vel.
Etter at jeg hadde hatt en kneoperasjon, på Aker Sykehus, rundt påsketider, 1996 vel.
Så ringte faren min meg, på Rimi Bjørndal, (på slutten av arbeidsdagen min, en dag jeg hadde tidligvakt vel), hvor jeg jobbet som Assisterende Butikksjef, (under Butikksjef Kristian Kvehaugen), på den her tiden.
(Enda jeg nesten ikke hadde hatt noe kontakt med faren min, etter at jeg hadde flyttet til Oslo).
Faren min ville at jeg skulle hjelpe han, med å bære noen sengedeler, (eller noe), ut av leiligheten til Haldis, i Uelands Gate der da.
Jeg kjørte innom der, med en Toyota HiAce, som jeg hadde kjøpt brukt, (for 5000 kroner), av Øystein Andersen og hans kamerat, Glenn Hesler, (som også var fra Skjetten, (som hu Gina da), tilfeldigvis vel).
Etter at jeg endelig hadde klart å få meg lappen, like før jul, i 1995.
Jeg troppet opp, i Uelands Gate der, i Rimi-uniform vel.
(Siden jeg kjørte bil, så gadd jeg vel ikke å skifte, før jeg kom hjem, tror jeg.
Jeg hadde vel antagelig bare på meg en jakke, over Rimi-uniformen da.
Hvis det ikke var midt på sommeren, eller noe da.
Og dette ble for varmt).
Jeg bar raskt ut de delene, som faren min ville at jeg skulle bære.
(Jeg vet ikke hvorfor han kunne bære de her delene selv.
Det er mulig at man måtte være to personer, for å bære dem.
Og hvordan faren min visste når jeg slutta på jobben, på Rimi Bjørndal, det veit jeg ikke.
Men men).
Haldis var også der, i trappa, i Uelands Gate der da.
Hvem som bodde der, i årene etter at jeg hadde bod der, i de to ukene.
Det veit jeg ikke.
Men Christell bodde ikke der, (ihvertfall såvidt jeg veit), i de tre-fire årene, på 90-tallet, som hu bodde i Oslo.
Hu bodde ved Terningen Matcafe og i Hoffsveien på Skøyen der vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem syntes vel at dette var litt rart, tror jeg.
At jeg måtte bo på studenthybel og seinere leie et rom, av min tidligere stefar, i Larvik, Arne Thomassen.
(Som på begynnelsen av 90-tallet bodde på Furuset).
Når faren min og Haldis, hadde en ganske fin og grei toroms-leilighet, så sentralt i Oslo.
Men noe av poenget mitt, ved å flytte til Oslo.
Det var å komme meg bort litt, fra det hykleriet, som var, i den ‘Haldis/Arne’-familien da.
I forbindelse med at jeg måtte bo alene, på Bergeråsen der, fra jeg var ni år, osv.
Og jeg turte ikke å be om, å få bo i Uelands Gate der, i mer enn to uker, husker jeg.
Det hadde jeg nok ikke fått lov til, tror jeg.
Og jeg hadde vel sett for meg det, at mitt liv i Oslo, skulle være et fritt liv, hvor jeg var uavhengig, av faren min og Haldis og dem da.
Som jeg så på som rimelig hykleriske, og som jeg ikke var helt sikker på, om jeg kunne stole på da.
Jeg så ikke på dem, som noe så særlig ‘ordentlige’ folk da, for å si det sånn.
Så jeg ønsket å ha litt avstand til dem da.
Så derfor var det egentlig aldri aktuelt, (ihvertfall ikke fra min side), at jeg skulle bo i Uelands Gate der fast, (sånn som Haldis sin sønn Jan Snoghøj hadde gjort, de årene han hadde bodd i Oslo, midt på 80-tallet da).
Jeg ønsket litt mer avstand, til faren min og Haldis, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter disse cirka to ukene, som jeg bodde, i Uelands Gate, så flytta jeg inn i en hybelleilighet, som jeg leide, av Berit og Gunnar Jorås, i Enebakkveien 239B, på Abildsø.
Hva som skjedde, da jeg bodde der, det skal jeg skrive mer om, i det neste kapittelet.
Så får vi se om jeg klarer å få skrevet det kapittelet, innen ikke alt for lang tid.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
NHI det stod forresten for Norges Høyskole for Informasjonsteknologi.
NHI var en privat høgskole, hvor det kostet cirka 18.000 i halvåret, (var det vel), i skolepenger, å gå.
(Var det vel).
Men Lånekassa dekket ikke hele dette beløpet, (i ekstra studielån da), så jeg fikk litt dårlig råd etterhvert, dette skoleåret, husker jeg.
Jeg gikk forresten på linjen for Informasjonsbehandling, hvor vi også hadde en del økonomifag, osv. da.
Det fantes også en mer teknisk linje, (som også var to-årig vel), hvor blant annet en dyktig finne gikk, husker jeg, (som maste på at vi andre måtte bli dyktigere til å holde Ctrl, (eller om det var Tab),-knappen inne, når vi beveget cursor-en rundt på skjermen, husker jeg).
NHI hadde en slags innvielsesfest, på et lokale som het Josefines Vertshus, (eller noe), i Josefinegata, på Bislett vel.
Dette var nesten ‘borti gata der’, (må man vel si), fra der jeg bodde, i Uelands Gate da.
Så jeg gikk vel bare bort dit, (mener jeg å huske), i min nye dress fra Cubus vel.
Og antagelig med et slips, som jeg fikk låne av Magne Winnem.
Det var et grønt Carlsberg-slips, mener jeg å huske, (som han lånte meg da).
Selv om det er mulig at jeg bare gikk med en genser under dressjakka, eller noe, på den NHI-festen og.
En kar fra Hurumlandet vel, (fra Sætre muligens vel), gikk på samme klassetrinn, som meg, på NHI.
Han visste hvem jeg var, fra Drammen, tror jeg.
Han også likte alternativ musikk.
Så det er mulig at han var med i den Depeche/Lyche-gjengen, i Drammen.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han kopierte en kassett til meg en gang.
Med et lokalt Hurumband vel.
Som het ‘Into Ramadan With Supreme Caddie’, eller noe.
Noe sånt.
Og også en sang som var av Raga Rockers, eller noe vel.
Som gikk sånn her:
‘Massemorder’n smilte til pressen, da han ble dømt
for noen uker siden var han et null
Idag er han berømt.
Han lå på taket og skøyt dem i magen
Alle barna som gikk til skolen.
Men vennene løy da de sa det var gøy
å sitte i den elektriske stolen’.
Noe sånt.
Han fra Hurum han kjente visst de da, som hadde laget den førstnevnte sangen der da, forresten.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han fra Hurum, (som var en litt lav kar vel), han hadde også jobbet, på en fiskebåt, som solgte reker, ved Rådhuskaia der vel, som sommerjobb, sa han.
Og han ‘rekefiskeren’, han pleide ikke å fiske reker egentlig.
Det han gjorde, det var at han kjøpte frosne reker, i 5 kilos kartonger.
I matbutikkene.
Også helte han vann på rekene og solgte dem fra en fiskebåt da, i Oslo Havn der da.
Og det var sommerjobben til han fra Hurum da.
Å hjelpe han ‘jukse-rekefisker’n’ da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi satt inne på Josefines der, (het det vel), og prata om ei jente, (som het Kari vel, som jeg seinere ble med hjem, og som runka meg fælt, husker jeg, der hu bodde, i Frelsesarmeen sitt hybelhus for unge damer vel), som hadde lik piggsveis cirka, som meg.
Jeg sa til han fra Hurum da, at hu hadde flørta vel.
Men at jeg var litt skeptisk da, for hu var ikke så fin akkurat.
Men han fra Hurum mente at jeg kunne prøve meg på henne da.
Men det ble ikke noe av den kvelden.
Men jeg møtte henne tilfeldigvis igjen, sammen med fire venninner, i Karl Johans gate, en kveld, noen måneder etter det her da.
Og da ble jeg med henne hjem, på det hybelhuset, der hu bodde da, hos Frelsesarmeen.
(Selv om det kun egentlig var forbudt for gutter/menn, å være der.
Men jeg var der bare en natt til søndag og noen timer utover da.
Så ingen merka det).
Hu Kari, (som jeg mener at hu antagelig het).
Hu var fra Trøndelag, eller noe, tror jeg.
Men jeg skal ikke si det sikkert.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg ble visst full der, (på Josefines da).
For jeg husker at en kar, på NHI, som var fra Oslo Vest, eller noe vel.
Han prata dritt om meg, fordi at jeg hadde spydd på den nye dressen min, på dassen, på Josefine der, var det vel.
Noe sånt.
Så det var litt nedtur kanskje.
Men jeg var ikke noen soss akkurat.
Så om jeg måtte spy en gang, når jeg drakk, det tok jeg ikke så høytidelig, skal jeg være ærlig.
Jeg kom meg ‘hjem’ ihvertfall, til Uelands Gate der da, husker jeg.
For egen maskin.
Men det er mulig at jeg måtte ta taxi.
Selv om det også er mulig at jeg gikk hjem da.
Det husker jeg ikke helt, skal jeg være ærlig.
Men men.
Men jeg husker at jeg overhørte at han høye fra Oslo Vest da, med lyst, krøllete hår vel, baksnakka meg da, da jeg gikk derfra, til noen damer han stod og venta på taxi sammen med vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Sari Arokivi
PS.
Her er mer om Sari Arokivi, (som også har veldig pene grønne øyne, som man ikke kan se her):
-
