johncons

Stikkord: Ågot Mogan Olsen

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til hun tremenningen min, Stine Mogan Olsen, som er i slekta til farmora mi, Ågot Mogan Olsen





    Stine Mogan Olsen 5. november kl. 17:05 Rapporter

    Hei, er visst veldig treg med å svare jeg. Er ikke så mye innom Facebook om dagen, blir litt lei av og til. Og mailen min har vært spammet ned, så da har jeg ikke sett at det var melding til meg heller. Beklager det.

    Jeg satt og tenkte, er det ikke noen måte du kan finne ut om dine foreldre/ besteforeldre faktisk er dine biologiske slektninger? For det kan jo ikke være noe ålreit og gå og lure på hvor man egentlig kommer fra. Har du undersøkt om du kan kreve dna-test eller noe sånt?

    Jeg var ikke i begravelsen til Ågot. Jeg har faktisk bare vært i 3 begravelser i hele mitt liv, det blir til at jeg går hvis det er noen jeg har kjent godt, liksom. Men en ting må jeg si, og det er at det er jo en ære og få være med å bære kista, kanskje Ågot hadde sagt til noen at hun ville at du skulle være med og bære når den tiden kom?

    Jeg har sett på tegneserien din, det som er litt pussig er at jeg kjenner Rune Hestenes som du nevner, for han var distriktssjef for oss et par år. Det må jo være same fyren, han snakker Ålesunds-dialekt, sant? Han sluttet i Europris i fjor da, jeg vet ikke hva han driver med nå. Men han var en av de bedre distriktssjefene vi har hatt, vi hadde han vel i 2 år eller noe så vi ble ganske godt kjent med ham. Han var real og rettferdig, og han hjalp meg med å få høyere lønn for jeg hadde visst feil lønnstrinn. Butikksjefen på den tiden ville ikke høre på meg, men da gikk jeg til Hestenes og spurte, og han ba meg skrive et brev og liste opp hvor lenge jeg hadde jobbet, og hva slags jobber jeg hadde hatt. Så da ble jeg skrudd opp 2 lønnstrinn.

    Jeg kjenner ikke til noen av de andre personene du nevner. Det virker som om Rimi har et ganske komplisert system, det er visst veldig mange personer som er involvert i saker og ting der? Mange sjefer som skal styre og ordne. Da er det ikke noe rart at man føler seg overkjørt, tenker jeg.

    Nå har jeg forresten fått meg en scanner, så da kan jeg jo scanne noen av de gamle familiebildene som jeg nevnte. Hvis du er interessert, da. Men hvordan skal jeg få sendt bildene til deg?

    Hilsen Stine

    Erik Ribsskog 5. november kl. 16:45

    Hei,

    ok, så Rune Hestenes jobba i Europris og ja, det visste jeg ikke.

    Nå jobber han visst i en tredje kjede.

    Hm.

    Men hvis det er noe en underordnede ønsker å ta opp, og han nekter, så er det jo han som blir ansvarlig da, for at dette ikke har blitt ryddet opp.

    Hvis du skjønner hva jeg mener.

    Hvis Hestenes hadde latt meg forklare hva som hadde foregått, så hadde jo dette med de distriktsjefene som tulla med meg, og satt meg i en felle der, det ville jo blitt rydda opp.

    Så dette var feigt av Hestenes, synes jeg.

    Men han har jo slutta i Rimi.

    Men da gjorde ihvertfall jeg mitt, synes jeg, for at dette skulle bli ryddet opp i.

    Hvis jeg skulle tatt det enda høyere, så måtte jeg tatt det med Johannes Hagen og Stein Erik Hagen, og disse hadde jeg aldri prata med en gang.

    Og da hadde nok kollegaene mine på Rimi Langhus, begynt å lure om det hadde klikka for meg, hvis jeg hadde drivi å ringt til dem, for de var nesten som noen konger, så da hadde de nok blitt forskrekka og kanskje sykmeldt og det som er, kjenner jeg f.eks. hun som var assistenten min da, Sølvi, rett, for hu var redd for distriktsjefen til og med.

    Men men.

    Det hadde vært kjempeartig, hvis du kunne sendt bilder av slekta, det er helt sikkert, jeg hadde flaks som så deg på Facebook-sida til Sande videregående, tror jeg.

    Kjenner du fetterne og kusinene min, Ove og Heidi og Susanne fra Son, som var ofte hos Ågot?

    Jeg prøvde å kontakte fetteren min Tommy, men han har ikke svart.

    Tommy har også bilde av sønnen sin tror jeg, på Facebook-sida si, det er vel litt merkelig?

    Kjente du Gøril som bodde på Høyen, og var naboen til Ågot, som jeg jobba sammen med på CC Storkjøp, sommeren 1989, da jeg gikk på Gjerdes VGS. i Drammen?

    Husker du at det var sånn i gamle dager, at Vestfold bare hadde ti skoleplasser, osv., i Buskerud?

    Vet du om Runar og dem leide ut huset til Ågot til noen albanere, etter at Ågot dro til sykehjemmet i Svelvik?

    Sorry at det blir mye spørsmål!

    Jeg fikk en to-årsgrad nå da, høgskolekandidat, fra HiO, siden de godkjente noen fag fra NHI.

    Så NHI var nok en bra høgskole det, vil jeg si.

    Sorry at det blir mye spørsmål her.

    Hvis du har tid til å sende noen bilder av familien til Ågot osv., så er e-post adressen min: eribsskog@gmail.com.

    Jeg legger også ved en YouTube-video jeg lagde i går, om problemene på Bertelsmann/Microsoft.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Sa jeg at familien til Christell Humblen, dattera til Haldis Humblen, dama til faren min, var i noe som heter Malteserordnenen/Johannitterordenen?

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/08/her-kan-vi-se-at-slekta-til-christell.html

    PS 2.

    Her er den YouTube-videoen jeg lagde igår:

    http://www.youtube.com/watch?v=MOM_x-eooRE


    People working on Bertelsmann Arvato's Microsoft Product Activation over the phone-campaigns, are being controled with the use of negative reinforcement, like if they were dogs. I've been having some …

    Erik Ribsskog 5. november kl. 16:49

    Altså, Rune Hestenes jobba som Driftsdirektør i Rimi.

    Atlså to steg høyere enn distriktsjef.

    Først var det distriktsjef, så regionsjef, og så driftsdirektør.

    Og Rune Hestenes var høy og i 50-åra og prata vestlandsdialekt, sånn som jeg husker han.

    To meter høy nesten?

    Men han må kanskje ha fått sparken i Rimi han da, siden han går ned fra direktør i Rimi, til distriksjef i Europris?

    Bare noe jeg så nå, at jeg glemte å skrive i den første meldingen.

    Faren til Christell er også fra Ålesund forresten, og Haldis er også fra Vestlandet, så hvem vet.

    Hm.

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Nå synes jeg Christell virker litt mistenkelig, hun har jo slektninger i Johannitterordenen mm.

    Og Christell kalte Nina Monsen, som tok selvmord før hun ble 30 vel, for ‘Nasse Nøff’, da hun var liten.

    Og Christell var også veldig dominerende ovenfor Nina Monsen, som faktisk bodde hos Haldis og Christell og dem mye, som en søster nesten, for Christell.

    For mora til Nina Monsen bodde i Oslo, og Nina Monsen bodde hos onkelen sin, av en eller annen grunn, på Bergeråsen.

    Jeg var mye nede hos Haldis og dem, det året jeg var ti år, det første året, som faren min og Haldis var sammen.

    Og en gang så fortalte Christell og Nina meg, på doen til Haldis, (vi løp rundt i huset og leika da, som unger).

    Men plutselig ble det som om vi var voksne, enda de jentene bare var 8-9 år.

    For da fortalte Christell at onkelen til Nina Monsen, hadde sagt at hu skulle få hundre eller to hundre kroner, for å suge tissen hans.

    Fortalte de meg på doen til Haldis, av en eller annen grunn.

    Ville Christell at jeg som ti-åring skulle gi Nina Monsen penger for å suge meg mens Christell så på?

    Det var vel kanskje det, Christell er veldig skrudd, vil jeg si.

    Kan ihvertfall hende, at det var sånn, men jeg skal ikke si det sikkert.

    Men jeg reagerte sånn, at jeg fortalte faren min og Haldis om det her.

    Men faren min sa ikke noe, og Haldis bare skreik ‘nei’.

    Så jeg tror ikke de gjorde noe med det her.

    Det var kanskje bare jeg som var nerd siden jeg ikke ga penger til Nina Monsen da, men jeg syntes ikke sånt var noe særlig, i den alderen der.

    Jeg tenkte på hva jeg gjorde.

    Hva hvis besteforeldrene mine fikk høre ting, for eksempel, da hadde det ikke blitt så hyggelig å dra bort til Ågot og Øivind, for eksempel, på Sand.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så ser vi at Christell var venninne noen ganger ihvertfall, med Annika, og Tom-Ivar Myrberg, han ble kalt Tommy.

    Så her har vi Tommy og Annika.

    Og jeg var som pappaen til Christell, kanskje hun trodde, som bodde langt borte på en sydhavsøy, eller ihvertfall oppe i Leirfaret.

    Hvem var hesten og apekatten?

    Det må vel ha vært faren min og Haldis?

    Faren min da som apekatten og Haldis som hesten?

    Hvem vet.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og Christell ble kalt ‘Chris-tell Koppe-stell’ (det tror jeg var noen sånne små kopper og asjetter, som jenter hadde(?)), av Tom-Ivar og Tore Myrberg vel.

    Tore var forresten en ramp, som han andre broren, Ole-Petter, eller noe.

    Det første jeg så av Tore, var at han lagde ugang, i hagen til Aina og dem, som var naboene mine.

    Så gikk jeg inn i hagen og lurte på hva som foregikk, så tror jeg at jeg og Tore begynte å leikeslåss eller noe.

    Jeg husker ikke helt.

    Men det endte med at Tore stakk hjem, men kasta stein mot meg.

    Og da måtte jeg bli kjent med Tom-Ivar og, og høre om jeg kunne få banke opp Tore.

    Men nei, det fikk jeg ikke lov til av Tom-Ivar, som var enig i at Tore var umulig da.

    Så da måtte jeg bli kamerat med Tom-Ivar, som var fra Nord-Norge, for å prøve å ha noe kontroll på Tore, som var et uromoment, kan man si, på Bergeråsen.

    Mora til Tom-Ivar og dem, jobba på CC Elektro, i samme butikken som Haldis jobba.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, jeg kom på nå at da Haldis og dem flytta til Drammen, så hadde de visst leid ut til noen kosovoalbanere, mener jeg søstra mi sa.

    Og det er mulig at Runar også gjorde det, på Sand.

    (For han arva huset til Ågot og Øivind der).

    Så det har kanskje vært noe albansk eller jugoslavisk mafia, som har kontrollert Bergeråsen da, tenkte jeg?

    Siden hun Annika hørtes litt rar ut i stemmen, når jeg prata med henne ifjor, husker jeg.

    Så jeg lurer på om det er noe som har foregått.

    Men det er jo ikke sikkert at det er noe sånt.

    Tommy, fetteren min, pleide å si at Ola Uglum og dem, var så rabagaster, på 90-tallet vel, så Bergeråsen var visst mye tøffere enn på 80-tallet, mener jeg Tommy sa.

    Det spilte ikke så stor rolle for meg, for jeg hadde ikke kontakt med noen fra Bergeråsen.

    Espen Melheim var vel den eneste kameraten min der, i 1989, da jeg flytta til Oslo, men han dro for å studere, i Kongsberg, og Belgia, tror jeg.

    Og faren min solgte jo leiligheten i Leirfaret, så jeg hadde ikke noen kjente, eller noe sted å bo, på Bergeråsen.

    Eller jeg hadde jo kjente, men ingen som jeg kjente bra nok til å besøke, for eksempel.

    Annet enn farmora mi Ågot, på Sand, de første årene jeg bodde i Oslo.

    Så det er mye rart.

    Vi får se om det er mulig å finne ut hva som har foregått.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Oppdatering av Facebook-samtale, med Gøril, som jobba på CC Storkjøp, sommeren 1989, og som var eldste nabodattera til farmora mi vel






    Hei,

    Erik Ribsskog 3. november kl. 14:52

    var det du som jobba på CC Storkjøp, og hadde sommerjobb der sommeren 1989 vel, da jeg også jobba der, og som bodde på Høyen, like ved der farmora mi Ågot bodde?

    Bare lurte, jeg har vel noen spørsmål fra jobben på CC osv., så bra hvis du har mulighet til å svare.

    Har du noe kontakt med noen av de fra jobben da?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Gøril Kjos Mork 3. november kl. 20:01 Rapporter

    Må vel være meg….jobbet der hvertfall den sommeren… Det er veldig!!! lenge siden – og jeg jobbet der kun den sommeren 🙂

    Erik Ribsskog 3. november kl. 21:05

    Hei,

    ja, stemmer det.

    Du hadde sendt brev til alle matbutikkene i Drammen, om sommerjobb.

    Så spurte han nest-sjefen, fra Nesbygda vel, med mørkt, krøllete hår vel, Nils noe, om jeg kjente deg.

    Så da gikk jeg god for deg, (siden jeg såvidt visste hvem du var, siden du var i nabofamilien til farmora mi vel).

    Så det er meg du kan takke for at du fikk den jobben 🙂

    Bare fleiper.

    Jeg flytta til Oslo, høsten 1989, og så skulle jeg på besøk til farmora mi, Ågot, på Sand, så dro jeg innom CC Storkjøp.

    Da var ikke du der, men Arnt, han ble sur, for at jeg ikke ville jobbe.

    Enda jeg hadde slutta, og bodde i Oslo, og hadde avtalt å dra på et ganske sjeldent besøk til farmora mi, og bare var innom butikken for å si hei.

    Så jeg ble møtt av Arnt, som var som en nesten gæern butikksjef.

    Har du fått dårlig omtalte av CC Storkjøp, fra andre arbeidsgivere, som har ringt for å få tilbakemelding på deg?

    Liker du fortsatt Pink Floyd og 'mother', (som du pleide å høre på i bilen fra jobben i Drammen, når jeg satt på?).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Farfaren min, (hvis du husker han?), sa at han hadde sett noen russere, (sa han ihvertfall), på 70-tallet vel, som hadde stått nede på Høyen, med walkie talkie og fiskestang, og lata som at de hadde fiska, mens dem egentlig stod der for å prate i walkie talkie.

    Kan du skjønne at det her kan stemme eller, med russere og fisking og walkie talkie, du som bodde/bor nede på Høyen?

    Var det dere som fikk besøk av kusinene mine Heidi og Susanne forresten, og vel også Ove? Og som farmora mi kalte jentene på gården?

    Bare lurte, det er 20 år sida jeg har bodd på Berger/Sand og, så beklager veldig, hvis det blir mange spørsmål!

    Erik Ribsskog 3. november kl. 13:36

    Altså,

    du var jo den rimelig gutte-gærne alderen husker jeg.

    Du var jo så grei, at jeg fikk sitte på med deg, hjem fra jobben, en del ganger, sommeren 1989, fra Drammen til Sand.

    Og da husker jeg vel første gangen jeg satt på, at du møtte en kar, på bensinstasjonen på Rundtom, som du kjente, og som du gjorde deg til skikkelig for.

    Men jeg visste jo det, at farmora mi fant ut alt jeg gjorde, gjennom sladrekjærringene, på Berger og Sand, så jeg oppførte meg sivilisert, siden du hadde type, og var naboen til Ågot.

    Så det var ikke sånn at jeg prøvde meg på deg, i bilen, f.eks., selv du nok var i den alderen at du var ganske gutte-gæern, og du var vel en av de peneste jentene, på Høyen og Sand, vil jeg si.

    Men jeg tenkte det var best å la deg være i fred, siden du hadde type, og var naboen til Ågot da, for hu fikk høre alt jeg gjorde, skjønte jeg, så jeg ville ikke ta sjangsen på å ødelegge noen naboforhold, eller noe, så jeg prøvde å oppføre meg ordentlig ihvertfall.

    Bare noe jeg kom på 🙂

    Sorry at jeg skriver to svar, men det var hyggelig å høre fra kjentfolk fra Sand/Høyen og kollegaer fra jobb i Drammen osv!

    Mvh.

    Erik Ribsskog








    PS.

    Her er den sangen, som hun Gøril, digga så mye, i bilen sin, var det vel, på vei hjem fra jobb på CC Storkjøp i Drammen, til Høyen/Sand, sommeren 1989, Pink Floyd – ‘Mother’, husker jeg enda:

  • Hun her jobba på CC Storkjøp, i Drammen, sommeren før jeg flytta til Oslo, hvis jeg ikke tar helt feil

    gøril 1

    gøril 2

    PS.

    Det ble litt forviklinger, noen ganger, på CC Storkjøp, for mennene og damene, de delte en garderobe.

    Så en gang jeg gikk inn der, så stod hun Gøril der, i bare tangaen vel.

    Og jeg tror ikke jeg har sett mange hotere damer, noen gang.

    Men men.

    Men så spurte jeg om jeg skulle gå ut.

    Så spurte hu bare om jeg ikke likte det jeg så.

    Og da tok jeg det som et svar om at det var greit at jeg bare skifta.

    Men men.

    Gøril var veldig grei, og lot meg sitte på hjem fra jobben, i Drammen, som var 3-4 mil unna, en del ganger, for hun hadde lappen og bil.

    Og hu bodde bare en kilometer fra der jeg bodde.

    Jeg bodde på Bergeråsen, og hu bodde på Høyen, på en gård tror jeg, like ved huset til farmora mi.

    Men jeg gikk aldri ned på Høyen der, for det hørte liksom til Svelvik, så jeg kjente ikke de jentene der fra skolen vel.

    Noe sånt.

    Men noen ganger, så fikk jeg ikke lov å sitte på med dem hjem, når de skulle et eller annet.

    Så gikk jeg hjemover da, så hadde jeg gått helt til Glassverket, for jeg var ikke så nøye på å ha penger hele tida, før jeg flytta til Oslo, for man kom seg alltid hjem.

    Så kjørte dem forbi meg da, når jeg hadde gått 3-4 kilometer, hu og typen hennes og søstra, så fikk jeg sitte på hjem likevel da.

    En gang søstra mi dro meg med til So What, når vi begge bodde i Oslo.

    Men det var før So What ble hetende So What.

    Det het Marylin.

    Så skulle søstra mi absolutt danse med meg der.

    Så var det plutselig ei jente, som sa hei til meg, på dansegulvet.

    Jeg var så ung da, så jeg tok det ikke så nøye, å danse med søstra mi, på dansegulvet i Oslo.

    Jeg visste ikke at det var noen fra Høyen der.

    Så det var litt flaut, for hu jenta som sa hei, var lillesøstra til Gøril, fra Høyen da.

    Så det var rimelig flaut ja, det er helt sikkert.

    Hadde jeg visst at det var noen kjente der, så hadde jeg nok ikke giddi å blitt med søstra mi for å danse.

    Men men, sånn er det, det er mye rart.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Fetteren min Ove, er nok noe ‘mafian’

    Jeg skrev jo et såkalt ‘note to self’, som jeg har sett i en amerikansk tegneserie, var det vel, om fetteren min Ove (Olsen), fra Son, sønn av tannlege Runar Mogan Olsen, som har praksis i Ås, i Follo, eller Akershus, eller hva de sier der.

    Jeg skrev et ‘note to self’, om at han Ove er en raring.

    Og har har gjort mye rart, opp gjennom åra.

    For det første, da jeg og faren min og familien til Ove og onkel Runar og dem, og familien til onkel Håkon og familien til Roger Stenberg, også fra Bergeråsen.

    Vi var på ferie l Jugoslavia, sommeren 1980.

    Og da måtte jeg bli med Runar og dem, når vi dro på en dagstur, (merkelig nok), til Pula(!), sør på Istra-halvøya, i Jugoslavia.

    Da kjørte vi i Runar sin bil, jeg tror det var Gelendewagen.

    Og da, så kjørte Runar ned en bratt bakke, utenfor hovedveien, som han sikkert må ha sett seg ut på kartet, som var 30 grader bratt.

    Og lagde et poeng av at den bakken var bratt, da.

    Det neste som skjedde, var at vi kom fram til det romerske coluseumet, som er i Pula.

    Det er kanskje som coluseumet i Roma, omtrent.

    Da sa onkel Runar at jeg og Ove, skulle løpe opp til toppen av coluseumet, hvor det var en utkikksplass, for å kikke innover i coluseumet.

    Det var jo over hundre meter høyt, og det var jo et flere tusen år gammelt coluseum, og i det tidligere Jugoslavia, så det var en ruin da, for å si det sånn.

    Og vi var omtrent de eneste folka, som var der på det ganske tidlige tidspunktet, for det var vel ikke så utrolig mange turister der, på den tiden, i Jugoslavia.

    Selv om det kanskje var vi som var tidlig ute, det er mulig.

    For oppe ved utkikksplassen, (som var over hundre meter over bakken vel. Noe sånt), så var det et hull i gulvet, på en eller to meter.

    Og jeg merka det sånn, etter at jeg og Ove hadde løpt opp, at Ove ville at jeg skulle gå fram å se, også stod han bak meg, som om han var klar for å dytte meg ned i det hullet, i gulvet, i ruinen.

    Men jeg merka det, at han liksom ville snike seg inn bak meg.

    Så jeg lot Ove stå lengst framme.

    Men da ble han litt redd, tror jeg.

    Men jeg er jo ikke noe ‘mafian’, så jeg hadde ikke tenkt å dytte Ove ned i noe hull, så han var trygg han.

    Selv om jeg skjønte at han Ove, nok hadde fått i oppdrag, av onkel Runar, å dytte meg ned i det hullet, som var kanskje hundre meter over bakken.

    Og da ville de sikkert bare sagt det sånn, at jeg hadde falt ned i det hullet.

    Runar sa at vi skulle løpe opp.

    Men hvis jeg hadde dødd, så hadde han sikkert sagt det sånn, at Erik var så vill, så han bare løp foran, og datt ned av ruinen, og døde.

    Men jeg merka faren da, ved Ove.

    Så Ove og onkel Runar er nok noe mafia.

    Jeg vil ikke spekulere på hvilken mafia, men en eller annen mafia, det er de nok i.

    Det er mer jeg kan skrive om det her og.

    Men Ove er ikke den man vanligvis tror er mafia.

    Han er litt nærsynt, og pleier å sitte med briller på seg, og et donaldblad oppi trynet.

    Så han er kanskje ikke den første man skulle tro var noe ‘mafian’.

    Men nå har ikke jeg hatt så mye med Ove å gjøre, siden 80-tallet, så det er mulig at han ikke sitter med Donald-bladet oppi trynet lengre, det er mulig.

    Hvem vet.

    Men jeg mener det var sånn, at han og onkel Runar, prøvde å drepe meg, på ferien i Jugoslavia, sommeren 1980.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Ove er jo et par år yngre enn meg, og jeg kjente han mest, på 80-tallet, da vi var barn og tenåringer.

    Så flytta han til Oslo, på 90-tallet, noen år etter meg, og da har jeg møtt han tilfeldig, i byen et par ganger, eller han har ringt, og har villet at jeg skal besøke dem i leiligheten til faren hans, i Gamlebyen da.

    Så jeg har drukket litt sammen med Ove, en kanskje 4-5 ganger, på 90-tallet.

    Noe sånt.

    Men jeg kjente han vel best på 80-tallet, for da var de på besøk, på Sand, hos farmora mi, like ved der jeg bodde, kanskje en helg i måneden.

    Noe sånt.

    Men, jeg var vel mer som storebroren til Ove, enn jeg var som kameraten til Ove.

    Det var på 80-tallet.

    Og på 90-tallet, så har jeg ikke kjent Ove så utrolig bra.

    Så jeg har ikke vært som kamerat med Ove.

    Ove har vært mer som tremenningen min, egentlig, enn som fetteren min.

    Ihvertfall har han vært mer som en slektning, enn som familie.

    Så det har liksom vært litt formelt, når jeg har hatt med Ove gjøre.

    Ikke som i høytidelig, men som at jeg ikke kjenner han så bra, men han er fetteren min, så jeg må liksom oppføre meg høflig.

    Men jeg kjenner ikke Ove bra nok, til å være som kamerat med Ove.

    Men som en slektning, som man ihvertfall prøver å oppføre seg høflig, når man har med å gjøre.

    Det ble liksom mer som pliktbesøk, å besøke Ove, enn som noe som var artig.

    Nå sier jeg ikke at Ove er som en gammel tante, men for meg så ble det liksom litt, som å besøke en gammel tante, å besøke Ove.

    For Ove er nærmere faren mins familie, enn meg, og jeg kjenner ikke Ove bra nok, til å være ordentlig kamerat med han.

    Og jeg har ikke syntes at jeg kunne være så uhøflig, på 90-tallet, da jeg tilfeldig, eller ’tilfeldig’?, møtte han på Stortorget(!), ved bussholdeplassen min, (hva gjorde Ove der?).

    Jeg syntes ikke at jeg kunne si til han, at jeg ikke ville drikke sammen med han heller.

    Men Ove er så nærme faren sin, så det ble som å drikke med onkel Runar, som jeg ikke liker så bra, pga. temperamentet hans, (som Ove vel også har arva litt av, vil jeg vel si).

    Så det har vært litt som en plikt, for meg, å ha med Ove å gjøre, siden jeg var tenåring, og ikke så mye fordi vi var kamerater, for Ove er liksom ikke typen du ville ha gått i krigen med da, for å si det sånn.

    Du avtaler at han skal være på besøk hos deg, også ombestemmer han seg, midt i besøket, og drar heller hjem.

    Så han er litt den upålitelige og svikefulle typen, har vært mitt inntrykk.

    Så det har liksom ikke vært sånn, at Ove og jeg har vært ordentlig som kamerater.

    Det har liksom vært sånn, at han har vært kamerat den første dagen, hvis vi hang sammen, i en ferie, også skulle han ikke være kamerat igjen, på slutten av ferien, men da ville han dra bort til bestemor Ågot og sånn da, istedet for å være hos meg, der jeg bodde aleine, i faren min sin leilighet i Leirfaret, på Bergeråsen.

    Litt den stilen der.

    Så jeg har liksom ikke stolt helt på Ove, og har ikke vært helt på bølgelengde, med Ove.

    Siden han er litt svikefull, tror jeg ordet er, og er så nærme faren sin, som jeg er litt skeptisk til.

    Så selv om Ove ved et par anledninger, uoppfordret, har skrytt av sine seksuelle erobringer osv., ovenfor meg.

    (Som jeg stusset litt på, siden jeg så for meg han, som en litt sånn nærsynt fyr, som sagt, som helst satt med et donaldblad oppi trynet).

    Så selv om Ove har skrytt av sine seksuelle eventyr, ovenfor meg, og fortalt såkalte ‘røverhistorier’, sammen med et par kamerater av han, på Underwater Pub, på St. Hanshaugen en gang, (det siste rundt 1997 vel. Og det første var at han skrøyt av at han hadde skikkelig hatt seg med en svensk ballerina, i Sverige, Gøteborg, tror jeg, mens han var der sammen med noen kamerater, som ca. 18 åring vel, fortalte han vel rundt 1990 kanskje da. Noe sånt).

    Så har jeg aldri jeg vært så komfertabel, med Ove, at jeg har fortalt han om lignende episoder.

    For det første så er jeg eldre enn Ove, og ser på det som litt harry, å sitte å fortelle røverhistorier, om hvilke stillinger du pulte hu og hu dama i.

    Det er liksom noe jeg holder for meg selv, så rart dette enn kan høres.

    Det er liksom noe jeg ser på som privat da, jeg skjønner ikke hva vitsen er, ved å sitte kringkaste sånn høyt, ovenfor noen rølpete og kanskje litt kjedelige kamerater?

    Det har jeg aldri skjønt.

    Så jeg er ikke vant til å fortelle sånne røverhistorier, som fetteren min Ove, satt hele kvelden å fortalte, på Underwater Pub, på St. Hanshaugen.

    Jeg er vant til å prate om mer stuerene ting.

    Da jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen, så prata jeg om noe sånt som, (det teoretiske ved), sex osv., med klassekamerater og sånn.

    Men å prate om sex-stillinger og sånn, det er liksom noe jeg synes jeg har kommet meg over, på en måte.

    Og noe som jeg kanskje synes er privat.

    Jeg kunne kanskje prata med damer om det, men ikke med kamerater eller den par yngre fetteren min.

    Nei, da hadde jeg heller prata om data eller sport eller filmer, liksom.

    Ihvertfall ikke med Ove, som er litt som en sånn brille-nerd, og det blir liksom som noe litt vel vulgært og nerdete og ekkelt, synes jeg, når Ove begynner å fortelle om sex-eventyrene sine.

    Hvertfall synes jeg at det blir sånn.

    Han har liksom ikke noe sperrer, og kringkaster om sitt privatliv, til alle mulige av kamerater og familie, osv.

    Sånn virker det ihvertfall som for meg.

    Er det ikke vanlig å ha noe privatliv også ovenfor kamerater og familie, osv. da?

    Ikke vet jeg, hvordan han Ove har det, man jeg synes han prater for mye om sex.

    Eller, det er greit å prate om damer, synes jeg.

    Men han bare prater om sex-detaljer, som om man måtte se på en pornofilm.

    Hvis man skulle sett en pornofilm, så ville man ikke sett en, som den par år yngre fetteren sin var med i.

    Det samme blir det med sex-historiene hans, synes jeg.

    Hvis jeg ville hørt sex-historier, så ville jeg ikke hørt dem fra den to-tre år yngre fetteren min.

    Det synes jeg er litt for spesielt, synes jeg.

    Men dette skjønner nok ikke Ove.

    Så jeg tror Ove nok mangler litt sosiale antenner.

    Derfor stusser jeg også litt på den her ballerina-sexen, til Ove, i Gøteborg, som tenåring.

    Hvordan kan en litt nærsyn og nerdete tenåring, uten sosiale antenner, klare å erobre sånne snertne ballerinaer osv?

    Jeg lurer på om det er fordi at Ove er noe ‘mafian’, og dermed kan velge og vrake i sexy, unge damer, enda han vel egentlig er litt som en nerd?

    Ikke vet jeg, men det kan kanskje virke litt sånn for meg.

    Men det er kanskje noen andre som vet dette?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Jeg liker ihvertfall ikke å høre på sex-episoden som Ove forteller om.

    For å høre en sånn litt nerdete, yngre fetter, som vel er litt uten sosiale antenner, fortelle om sine mange sex-eventyr og erobringer, nei, det blir litt som noe litt ekkelt og litt som noe herk, for meg, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Men jeg lurer på om politiet ser meg gjennom øynene til Ove?

    For jeg skjønner det, at politiet må seg meg gjennom øynene, til noen som ikke kjenner meg helt bra, men kanskje tror at de gjør det.

    (Siden de ikke gir meg rettighetene mine, mener jeg).

    Og det kan eventuelt være Ove, for han mangler litt sosiale antenner, vil jeg si, samtidig som han nok ikke skjønner dette selv, og er i noe gjeng eller ‘mafian’ vel, og har masse damer osv.

    Jeg husker Ove sa til meg, at han kjente masse damer på So What, som var single.

    Men jeg ville ikke skaffe damer gjennom den yngre fetteren min liksom, jeg syntes det ble litt for flaut, så det var ikke sånn at jeg begynte å tigge om å få treffe de single venninnene hans, akkurat.

    Men Ove er kanskje noe innen illuminatiet, det er mulig, siden So What vel var et Illuminati-aktig sted(?)

    Med masse gothere osv., mener jeg, før vel Garage tok over.

    Etter det, så har jeg ikke vært der så mye, (siden jeg flyttet til England, i 2004), så nå vet jeg ikke hvordan det er der.

    Men jeg lurer på om det kan ha vært derfor, at Ove kjente så mange single damer på So What, at han er noe innen et eller annet illuminati-nettverk, eller lignende.

    Det er vel kanskje ikke umulig, mora hans er også i Jehovas Vitner, forresten, så om det kan være noe link der?

    Det er vel ikke umulig.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    PS 3

    Nå tenkte jeg på det.

    Fetteren min, Ove, og de to kameratene hans, som satt og fortalte røverhistorier, på Underwater Pub.

    De fortalte om damer de hadde knulla, (tatt bakfra), mens familien var hjemme osv.

    Så her var det mer eller mindre barnerov, vil jeg si.

    De fortalte dette rundt 1997, altså da Ove var ca. 24-25 år, vil jeg si.

    Men når han gjorde dette her, det veit jeg ikke.

    Men kan det være sånn.

    F.eks. Jehovas Vitner, de sier jo det, at det bare kommer noen få hundre tusen, til himmelen.

    Så da gjelder det kanskje å ødelegge for de andre?

    Å gjøre flest mulig damer til horer?

    Sånn at de ikke skal få komme inn i himmelen.

    Er det disse gutta dreiv med, lurer jeg.

    Nå sier jeg ikke at det var akkurat sånn.

    Men folk i Oslo, på nattbussen hjem, osv., de sier jo ofte at ‘alle damer er horer’.

    Det er en sang de har, som går sånn.

    Og Jehovas Vitner, de går jo på døra til alle, så de vet hvem som bor der og der.

    Kanskje det var derfor Ove kunne ha seg med de og de ungjentene, for han visste hvem som var aleine hjemme, fra nettverket til mora som var i Jehovas Vitner, som hadde oversikten siden de gikk på husbesøk?

    Bare en tanke.

    Jeg sier ikke at dette er riktig.

    (Så det er ikke meningen å såre eller fornærme noen, det beklager jeg i såfall).

    Men et lite varsko.

    PS 4.

    Og derfor tuller kanskje Jehovas Vitner med meg og.

    For de vil ikke at jeg skal ta en av de få hundre tusen plassene, i himmelen.

    Så de prøver å få meg til å ta selvmord.

    Er det sånn det henger sammen?

    Hvem vet.

    PS 5.

    Nå skjønte jeg litt mer av den vitsen, tror jeg.

    ‘Hva får du hvis du krysser en Jehovas Vitner, med en satanist?’.

    ‘En som banker på døra di, og ber deg dra til helvete’.

    Her har tydeligvis noen satanister tatt over Jehovas Vitner, kanskje.

    Og de ber deg dra til helvete, (gjøre noen synder), for da blir det bedre sjangse for at de selv får plass i himmelen.

    Jeg trodde det bare var et artig ordspill, at satanister ber folk dra til helvete.

    Men Jehovas Vitner, de vil nok at folk drar til helvete, bokstavelig talt, for da kan de selv få plass i himmelen, da vel, og arbeider ivrig kanskje, for dette, at vanlige folk skal synde, og på den måten havne i helvete.

    Er det dette som foregår.

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    PS 6.

    Og det er kanskje derfor jeg er i live enda.

    For disse har kanskje kontrollen.

    Og hvis jeg gjør noe alvorlig galt, da sier de at jeg har syndet.

    Og da dreper de meg.

    For da kan jeg ikke havne i himmelen.

    Er det sånn det henger sammen.

    Hvem vet.

    At de prøver å få en dødssynd på meg, før de får noen til å kverke meg, disse folka som bestemmer over politiet osv., tydeligvis.

    PS 6.

    For det er sikkert folk som lar hagedøra stå oppe om natta osv., som de ‘Jehovas Vitne-mob’-gutta angriper.

    Så går de bare inn hagedøra f.eks., om natta kanskje, og opp til dattera i huset.

    (Jehovas vitner vet hvor rommet til dattera i huset er, og om hagedøra står oppe. Noe sånt).

    For Ove fortalte, at mens han holdt de her ungjentene i flettene vel, og ‘dunka’ dem bakfra.

    Han sa sånn, ‘se ingen hender’ osv., og tulla da, mens han knulla disse ungjentene bakfra.

    Så han hadde nok holdt på en stund, med det her.

    Så gikk han noen ganger, for å hente mat i kjøleskapet, uten å ta på seg klær.

    Så hadde han visst truffet faren i huset, mens han robba kjøleskapet, med ‘snabben’ i giv akt.

    Det var visst noe sånt.

    Det her fortalte han Ove, på Underwater Pub, rundt 1997, så jeg husker det ikke helt nøyaktig.

    Men en av kameratene hans, trengte jobb, og vi trengte folk, på Rimi Bjørndal, hvor jeg jobba som assistent.

    Så jeg ga telefonnummeret, til butikken, til kameraten til Ove, som ikke hadde jobb.

    Men, han karen ringte bare, og sa at han ikke ville ha jobben, likevel.

    Så etter det, så så jeg ikke noe til de kameratene hans.

    Og jeg så bare Ove en sjelden gang.

    Ove kom ikke i begravelsen til bestemor Ågot, forresten, i år 2000, like etter at han ikke ville besøke henne, (da han ringte i fylla og spurte om dette. Og jeg fikk med søstra mi, og da ville han ikke dra likevel), så det syntes jeg også var ganske rart.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn var det.

    PS 7.

    Så Ove er nok som en ulv i fåreklær, for han ser alltid velstelt ut, og går med kule, eller ‘kule’, dresser osv.

    Mer da.

    Jo, og jeg har jo skrevet et ‘note til self’, (som jeg har sett om i en tegneserie), om at Ove er en raring.

    Men jeg får vel kanskje rette det til ‘røver’.

    At Ove er en røver.

    Note to self: ‘Ove er en røver!’

    (Skal vi se etterhvert om det her amerikanske ‘note to self’-greiene virker).

    Han er ihvertfall god til å fortelle røverhistorier.

    Om at han har tatt kjempemange ungjenter bakfra.

    Og vel i røven da, siden han kaller det røverhistorier?

    Man får vel kanskje gjette på det.

    Men, hvorfor gikk Ove, midt i akten, for å tømme kjøleskapet?

    Var det fordi at han tok disse ungjentene i røven, for at de skulle oppføre seg som horer?

    For å gjøre de kåte?

    At han ikke lot de få orgasme, men at han avbrøt seansen midt i akten, og heller gikk for å tømme kjøleskapet, for å bli fornøyd.

    Sånn at disse ungjentene skulle bli som horer, i tiden etterpå, og ligge med alle mulige.

    At Ove hadde dette som jobb, å gjøre ungjenter så kåte, at de ble som horer, fra noe ‘mafian’-nettverk?

    Sånn at de andre i den her ‘mafian’, lett kunne utnytte de her ungjentene i tiden etterpå?

    Var det dette Ove dreiv med, lurer jeg litt på.

    Noe var det nok ihverfall.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg lurte på.

    Hvem vet.

    Vi får se.

  • Han til høyre på bildet her, var det bestemor Ågot hadde på veggen, i huset på Sand, mener jeg. Så jeg tror hun må ha vært noe innen New Age

    osiris.atum

    PS.

    Det her har vel noe med egyptisk soltilbedelse å gjøre, og muligens sjamatisme.

    Her er mer om dette:




    Alternativt Nettverk


    Presentert av magasinet Visjon & Alternativmessene


    Skarabeen Khepri som symboliserer soloppgangen.Brystplate fra Tutankhamons grav, 1333 – 1323 f.v.t.
    Solguden var den viktigste guden i Egypt fra urgammel tid.Det finnes mange varianter av de egyptiske solmytene. Jeg har gjort et lite utvalg av de mest kjente mytene.

    Solguden hadde mange navn og tok mange former under sin daglige syklus. Ved morgengry ble solguden født av himmelgudinnen. Den unge solen, soloppgangen, ble representert ved skarabeen Khepri. Skarabeen symboliserte åndelig fornyelse, gjenfødelse og omforming.


    Gravplate fra ca. 1000 f.v.t. som viser en kvinne som tilber Ra-Harakhty mens solskiven hans utstråler velsignelser over henne.

    Solgudens høydepunkt, middagstid ble representert av Ra-Harakhty, som betyr Ra, horisontens Horus og ble avbildet i menneskeskikkelse med falkehode og en solskive til krone.


    Atum-Ra, t.h. og Osiris, fra Nefertaris grav, 1295 – 1255 f.v.t.
    Kveldsolen ble representert ved Atum eller Ra-Atum, en av de eldste gudene i Egypt. Ra-Atum ble vist i menneskeform med dobbeltkrone.


    Takmaleri fra Ramses IV's grav, ca. 1130 f.v.t. Solskipet. Solens nattlige reise i underverdenen.
    Solguden reiste gjennom underverdenen på sin nattlige reise i sitt solskip. Etter hvert som solguden passerte de vesener som befolker underverdenen, henvendte han seg til dem, og de fikk nytt liv av det lyset han utstrålte.

    Enkelte illustrasjoner viser hvordan solguden midt på natten drar ned de dypere regioner av underverdenen og smelter sammen med dens hersker Osiris. I denne sammenheng har illustrasjonen tittelen Ra som hviler i Osiris og Osiris som hviler i Ra. Denne forbindelsen, som bare varte en kort stund, skapte den daglige fornyelsen, og som fornyet kunne solguden bli født på ny ved daggry.


    Hode av Amon-Ra fra det 25. dynasti.
    Amon var en av de eldste og mest betydningsfulle gudene i Egypt. Han fremstilles som regel med fjærkrone og solskive. Navnet Amon betyr den skjulte/den usynlige. Opprinnelig var han en luft-eller vindgud, men ble etter hvert betraktet som allfader og solgud. Det var slik dronning Hatshepsut dyrket han. Han omtales også som Amon-Ra, solgud. Hans viktigste kultsted var Karnak-templet i Theben.

    Her er et lite utdrag fra Hymne til solguden Amon-Ra:

    Hilset være deg, Amon-Ra..
    ……
    Du har skapt alt i himmelen og på jorden,
    og du lyser opp De to land.
    Du seiler over himmelhvelvingen i fred,

    Du konge over sør og nord.
    Ra, herskeren over Egypt.
    Dine ord er sannhet.


    Akhenaton, Nefertite og to av deres barn tilber Aton, solskiven. Reilief fra El-Amarna, 18. dynasti.
    Akhenaton valgte Aton som den ene gud. Aton var opprinnelig en gammel solgud i Egypt. Under Akhenatons regjeringstid ble det kun tillatt å dyrke Aton, som ble fremstilt som solskive. De tallrike guder og gudinner i Egypt var personifiserte, enten i form av menneske- og/eller dyreskikkelser. Dette prinsippet forlot Akhenaton. Solen symboliserte den ene Gud, Aton. Dyrkelsen av Amon ble helt tilsidesatt, og et tallrikt presteskap mistet sin makt og sine privilegier. For en kort periode i Egypts historie ble monoteismen innført, men etter Akhenatons død tok Amon-Ra-kulten seg opp igjen.








    http://altnett.ning.com/profiles/blogs/soldyrkelsen-i-gamle-egypt

    PS 2.

    Dette her er fra Alternativt Nettverk, og der er også Ditlev Castelan med, som registrert bruker med egen side der, som også, (som Ågot), bodde på Sand.

    Og han var en plageånd, for meg, som skøyt etter meg med luftgevær og kasta isklumper vel, osv., når jeg gikk bort til Sand da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Men om han og Ågot var i samme nettverk, det skal jeg vel ikke si sikkert.

    Men ingenting er vel umulig, i vår rare verden.

    Så sånn er vel det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det her kan også passe med noe som skjedde, da jeg og søstra mi, ikke hadde vært på Sand og Berger, på en god stund, da vi bodde hos mora vår i Larvik.

    På Østre Halsen vel, tipper jeg.

    Da vi var sånn 3-4 år kanskje.

    Da løp faren vår etter oss, og skremte oss, (for morro skyld, trodde vi), og sa ‘her kommer ulven’.

    Så gikk faren vår ned på verkstedet.

    Så løp Ågot etter oss, og sa ‘her kommer gribben’.

    Og når jeg tenker tilbake på det her, så virker det litt planlagt egentlig, at faren vår skulle være ulven, og Ågot skulle være gribben, den første dagen vi var der, var det vel, på et halvt år, eller et år kanskje.

    Noe sånt.

    Så det her tror jeg må ha vært noe Ågot og faren min må ha planlagt.

    Så jeg tror Ågot og faren min, må ha vært i nettet til Jebsen, antagelig.

    Noe sånt.

    Det er nok ikke umulig.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Og jeg var på Sand, en siste jul, var det vel, julen 1991, vil jeg tippe at det var.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Og da leste ungene til Runar, alle barna vitser, som mora deres, Inger, også visste hva var.

    Så det var vel kanskje før 1991 det.

    Det var vel kanskje i 1987 det da.

    Noe sånt.

    Det skal jeg ikke si for sikkert, men man kan sjekke det, ved å finne ut når alle barna-vitsene ble laget, for det var første gang jeg hørte om alle barna-vitser.

    Men om det var da, eller senere, så fikk jeg en pakke ‘Sfinx’-konfekt, av tante Tone, tror jeg det var.

    Så hun var nok med på det her sjaman-greiene, sammen med Ågot da, og vel søstra mi Pia.

    Jeg synes å huske det fra en annen jul og, at jeg spurte om det var familieribbe, så ‘frøys’ Ågot, og da måtte Tone roe ned Ågot, og Håkon var ikke der, mener jeg å huske.

    Men men.

    Og jeg tror at søstra mi og Ågot, tulla med en pizza en gang.

    For de lagde pizza sammen, og jeg måtte spise bare på min halvdel, lagde de et poeng av.

    Så de to fikk halve pizzaen, og jeg halve.

    Det var såpass merkelig, synes jeg.

    Så jeg tror at Pia og Ågot og Tone, tulla med maten min.

    Jeg husker en gang jeg dro til på grillfest, en sommer.

    Da fikk jeg bare bakt potet og salat, og da gikk alle inn, mens jeg satt og spiste aleine, fordi jeg var forsinka da, siden jeg dro helt fra Oslo.

    Så sånn var det.

    Så det er mye rart.

    Og Tone og Håkon, de har også sånne tråder, som henger ned fra taket, med kuler på, istedet for dør, mellom gangen og stua, i leiligheten på Bergeråsen.

    Og det er også noe sånn New Age/’sigøyner’/spåkone/sjaman-greier, vil jeg si.

    Så jeg vil nok tippa at hu Tone, (født Løff, fra Drammen), til onkel Håkon, er med på det her, (hvis jeg ikke tar mye feil).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så får vi se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Og jeg har skrevet om på bloggen tidligere, at bestemor Ågot, hun ‘frøys’, i en julemiddag, etter at jeg hadde begynt å jobbe i matbutikk, og jeg spurte om det var ‘familieribbe’, som vi fikk servert.

    Det kan ha vært julen 1988, hvis ikke det var da vi feiret jul hos Solveig, som var telegrafist på Scandinavian Star og Holger Danske.

    Hvis det ikke var julen 1987, som vi var der.

    Hm.

    Hvis ikke, så kan den julemiddagen, ha vært et slags selskap før jul(?), siden jeg husker at tante Tone var der, men ikke onkel Håkon.

    Noe sånt.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, sommeren 1996, så hadde jeg nettopp fått lappen og bil.

    Samtidlig så var det et helvete, for meg, å jobbe som assistent, på Rimi Bjørndal, for jeg gikk så dårlig med assistent Irene (Ottesen), som også jobbet som assistent der, og heller ikke så bra med butikksjef Kristian (Kvehaugen).

    Så jeg dro på campingferie til Danmark.

    Men jeg hadde egentlig ikke råd til å ha bil, på Rimi assistentlønn, som var 160.000, da jeg begynte på Bjørndal, hvis jeg husker riktig, (selv om jeg fikk krangla meg opp til 170.000, siden jeg hørte at Irene hadde det, og jeg hadde da jobbet som assistent i Rimi, siden 1994 vel, og jeg var vant til å fungere som butikksjef nesten på Rimi Nylænde, i 1995, så jeg likte ikke å være ‘tredje-fiolin’, på Rimi Bjørndal, så da klagde jeg til distriktsjef Anne Katrine, siden jeg hadde lavere lønn enn Irene, men vel hadde jobbet lenger i Rimi. Noe sånt).

    Men jeg dro til Danmark, i sommerferien, og hadde en Toyota HiAce, som jeg brukte som campingbil, for den hadde jeg rydda og vaska og sånn, og tok med gardinene fra leiligheten, på St. Hanshaugen, og jeg var jo ganske ung, så jeg syntes jeg kunne dra på sånn ferie.

    Jeg hadde også veldig lite penger, pga. at jeg hadde kjøpt PC, var det kanskje, og fordi jeg hadde kjøpt bil da, og flytta, så jeg hadde sikkert kjøpt en del til leligheten.

    Uansett så hadde jeg lite penger.

    Jeg dro innom mora mi, på Borgheim i Tønsberg, og dro innom mormora mi, i eldreleilighet i Nevlunghavn, for det ville mora mi at jeg skulle, besøke Ingeborg et par dager.

    Så jeg gjorde det, for det hadde vel søstra mi sagt til mora mi og Ingeborg kanskje, at jeg skulle til Danmark.

    Hvem vet.

    På veien hjem, så kjørte jeg ikke E18 fra Sande til Drammen, men jeg kjørte om Berger.

    Så stoppa jeg i Sande og hørte om Kjetil Holshagen var hjemme, (en tidligere kamerat), men han var i Drammen, og jeg skjønte på foreldra hans, at han nok ikke ville ha mer med meg å gjøre, enda jeg ikke skjønte hva det kom av, for jeg hadde ikke prata med han på mange år, og trodde ikke jeg hadde noe uvennskap med han.

    Men men.

    Så kjørte jeg innom huset til Ågot og verkstedet, som ikke var i Olsen-familiens hender lengre.

    Men jeg syntes nesten jeg måtte kjøre innom der, for det var liksom der jeg hadde vokst opp, på en måte.

    Så kikka jeg innom verkstedet da, jeg syntes nesten jeg måtte gjøre noe, når jeg hadde kjørt innom der, men der var det en som ikke var i slekta, som holdt på.

    Jeg sa at det var faren min som eide verkstedet, så jeg tenkte jeg kunne se litt rundt der.

    Og det var greit sa de, men de likte ikke at jeg så på kontoret.

    (Det var der jeg pleide å sitte å pakke skruer, og tegne tegninger på skrivebordet).

    Men da heiv de meg ut, når jeg gikk inn på kontoret, for de trodde kanskje at jeg skulle se på noe viktige papirer.

    (Men jeg prata nesten aldri med faren min lengre, på den tida her, annet enn at jeg sa ‘hei’ kanskje, hvis han dro innom søstra mi, med gaver, på julaften, og jeg var der. Sånne ting. Så det var ikke noe ‘spionerings’).

    Så sånn var det.

    Og i huset til Ågot, så var det ingen hjemme, (eller det bodde vel ingen der, så det huset stod tomt da, og jeg vet ikke om noen bor der nå, men Jensen Møbler har bygget ut, noe alvorlig, så fabrikken til Jensen er visst vegg-i-vegg, med det huset nesten, så det er visst ikke så artig å bo der. Noe sånt, var det vel faren min sa på telefonen ifjor, før han begynte å bølleringe, på den samme tida, ifjor. Bare noe jeg kom på).

    Jeg kjørte mot Svelvik og Drammen da, og da jeg kjørte ut på hovedveien, så kjørte Hans Martin (Fallan) forbi, og kikka på meg, og det så nesten ut som om øya hans falt ut av hue, han trodde visst ikke hva han så, Erik Ribsskog, (eller Olsen, som jeg var kjent som, på Berger), tilbake på Sand, etter syv år i Oslo, med bil og lappen.

    Han skjønte nok ikke mye.

    Og samme type bil som faren min hadde pleid å hatt og, Toyota HiAce.

    Men det var en tilfeldighet, det var fordi tremenningen min, og tidligere kamerat da, Øystein Andersen, og Glenn Hesler, de ville selge den gamle firmabilen sin, for 5000, og jeg syntes det var artig å ha en bil, for å lære meg å kjøre litt, når jeg først hadde lappen, og 5000 hadde jeg råd til.

    Så det var nesten for morro skyld, at jeg kjøpte bil, jeg trengte egentlig ikke bil, for jeg bodde midt i Oslo, men jeg syntes det var artig, så gikk ikke kjøretimene i glemmeboka.

    Jeg tok kjøretimer, for jeg tenkte det var et hinder, for å bli butikksjef etterhvert, i Rimi, (som var målet mitt med karriæren min i Rimi), å ikke ha lappen, for jeg tenkte at butikksjefer, de måtte kjøre og hente varer noen ganger, hvis det ble krøll med bestillinger osv.

    (Da kunne for eksempel ingen si, at ‘du kan ikke bli butikksjef Erik, for du har ikke lappen’, til meg, som jeg ikke så på som umulig da, i Rimi, uten at jeg skal si det sikkert, at dette ville blitt sagt. Men men. Jeg tenkte også det var greit å ha lappen, for det var litt flaut å ikke ha lappen).

    Så sånn var det.

    Så dro jeg og kikka på Rimi på Skjønnheim, heter det vel, i Svelvik.

    For jeg tok jobben min seriøst, i Rimi, og likte og kikke i Rimi-butikker, siden jeg var skikkelig Rimi-fanatiker nesten, jeg lærte ihvertfall Rimi-driften, nøye, bestillinger og alt sånt, og hvordan butikkene skulle se ut, og sånn, så jeg likte å kikke i Rimi-butikker faktisk, for å lære tips og ideer da, til den Rimi-butikken jeg var med å drive da.

    Så Rimi var nesten en livsstil for meg, i noen år på 90-tallet, men jeg hadde aldri planer om at det skulle bli sånn hele livet da, det ble litt kjedelig, og jeg merka også at jeg ble stressa og overarbeida, da jeg jobba på Rimi Nylænde, som assistent.

    At jeg jobba for hardt, så jeg slutta å bruke armbåndsur, for jeg ble så stressa, av å se på klokka hele tida, for det var så mye som skulle gjøres, før stengetid.

    Dette bemerket Glenn Hesler da, at jeg ikke gikk med armbåndsur lengre, og fikk nesten sjokk av det.

    (Men jeg hadde jo klokke på personsøker og mobil, som jeg hadde).

    Så sånn var det.

    På Rimi Skjønnhaug, så møtte jeg onkel Håkon, som pleide å handle der, som gikk rundt der i bar overkropp.

    Og det syntes jeg var litt spesielt, for det så jeg aldri at kundene i Oslo gjorde, at de gikk kledd sånn, i bar overkropp.

    Men men.

    Håkon bemerket at den og den var butikksjef, men han syntes at assistenten tok alle bestillingene, og gjorde mye av lederoppgavene da.

    Så det var sånn der, som i de butikkene jeg jobbet som assistent i, at assistentene måtte ta mye av drifts-arbeidsoppgavene, og hadde lav lønn da.

    Så assistenter ble nok litt utnyttet, i Rimi, vil jeg si.

    Jeg forklarte at jeg hadde tenkt å besøke Ågot da, på sykehjemmet i Svelvik, og spurte hvor det lå hen, for jeg hadde ikke vært mye i Svelvik, siden jeg sluttet på ungdomsskolen der, ti år tidliger.

    (Jeg hadde også møtt Håkon tilfeldig, i Nevlunghavn, da jeg var hos bestemor Ingeborg, for da var Håkon og Tone på campingen der, hvor jeg pleide å være på stranda, (jeg husker ikke navnet på den campingen, men det er den som ligger like ved siden av Gurvika, (sted for utviklingshemmede, hvor bestemor Ingeborg pleide å leie lokale til bursdagselskap), hvor jeg pleide å gå på stranda, på både 70, 80 og 90-tallet, siden Ingeborg og Johannes bodde i Nevlunghavn, bortsett fra noen år, på 80 og 90-tallet, etter at Johannes døde, når bestemor Ingeborg bodde i Stavern, ikke langt fra Nevlunghavn.)

    Så det var litt rart, at jeg skulle møte onkel Håkon tilfeldig, både i Nevlunghavn og i Svelvik, på den samme ferien, til Danmark og Nevlunghavn.

    Det var litt rart.

    Men men, det er en rar verden, antagelig.

    Mer da.

    Jo, så dro jeg til sykehjemmet da, og besøkte bestemor Ågot.

    Og da ‘frøys’ bestemor Ågot igjen, nesten som om det skulle være en Matrix-film.

    Eller hva man skal kalle det.

    Ågot sa ‘her bor jeg’, og viste meg rommet sitt, på sykehjemmet.

    Og da så jeg ting på veggene, på rommet til Ågot, som jeg kjente igjen fra huset på Sand da.

    Som nesten var barndomshjemmet mitt.

    Og det var vel bl.a. bildet av egypter-guden, øverst i denne bloggposten, av den guden til høyre, på det bildet øverst i bloggposten.

    Så kikka jeg på det bildet da, var det vel.

    Og da ‘frøys’ Ågot, og sa ikke noe, og gjorde ikke noe, men ble kanskje redd da.

    Så jeg måtte gå ut til de sykehjem-søsterne, eller hva de heter, og så venta jeg der litt, mens Ågot bare ble inne på rommet sitt.

    Så jeg tenkte at Ågot hadde blitt redd for meg.

    Kanskje Ågot var så senil, at hun ikke kjente meg igjen(?)

    Det trodde jeg da, så jeg tenkte jeg fikk dra hjem, siden Ågot ble redd for den skumle, ukjente mannen, (meg), trodde jeg.

    Men nå, så tror jeg at det kanskje var sånn, at Ågot reagerte på at jeg så på egypter-gud-bildet hennes, og ble redd for at jeg skulle skjønne hva det greiene var, og at Ågot har gjort noe galt.

    (For eksempel drept Øivind(?), var det noe galt med at han fikk hjerneslag hele tida, hadde de putta noe opp i 60%-flaska, fra polet?).

    Hvem vet.

    Hm.

    Noe galt var det ihvertfall.

    Så jeg måtte bare dra hjem til Oslo igjen, uten å si hadet til Ågot, for Ågot ble redd, og ‘frøys’, og stod bare inne på rommet sitt.

    Så jeg dro aldri å besøkte Ågot igjen, etter det, for jeg skjønte at noe var galt.

    Ove, fetteren min, ringte en gang, og hørte om jeg skulle bli med å besøke Ågot, i fylla.

    Jeg sa greit.

    Så ringte jeg og hørte med Pia, om hu skulle være med og, Ove skulle kjøre.

    Det ville Pia.

    Så ringte jeg Ove tilbake, så ville ikke Ove dra likevel, av en eller annen grunn.

    Så her var det noe rart, vil jeg si.

    Ove ringer i fylla, og sier at vi skal besøke Ågot, også får jeg med Pia og, og da vil ikke Ove dra likevel.

    Forstå det den som kan.

    Det er mye rart.

    Det er helt sikkert.

    Bare noe jeg kom på.

    Så han Ove er en raring, (‘write note to self’, er det ikke det dem sier noen ganger nå, i Amerika osv.).

    Det spørs om jeg husker alle disse ‘note to self’-ene da, som jeg har funnet, etter å ha skrevet på bloggen, om ting fra gamle dager.

    Jeg får kanskje skrive opp disse ‘note to self’-ene, om forskjellige personer, opp et eller annet sted, for ellers så kommer jeg sikkert til å glemme halvparten av dem.

    Vi får se.

    Det er mye rart, jeg er ikke vant til å tenke så grundig på sånne ting.

    Men nå skjønner jeg at det nok er noe rart, som foregår/har foregått, i familien min, på både mors og farssiden, så jeg tenker det er lurt å bli flinkere til å skrive sånne ‘note to self’, etter å ha tenkt på ting, som har skjedd i gamle dager.

    At jeg blir litt mer kresen på slektninger osv., siden jeg nå skjønner at det så mye sånn ‘krig mot blonde’ og sånn, som har foregått i familien.

    Sånn sjaman-virksomhet og plott, osv.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Ribsskog-familiens sleipe tater-aksjon

    Nå har jeg jo skrevet om tidligere, at min morfar, Johannes Ribsskog, sin bror, Øivin Ribsskog, skrev en bok om bl.a. taterspråk.

    Og røverspråk og tivolifolkets språk osv., hvor han avslørte deres hemmeligheter.

    Og forbryterspråk osv.

    Og bankespråk.

    Så det tok jo ikke lang tid, etter dette, før Ribsskog-familien, hadde fått både taterne, bankerne, røverne, forbryterne og tivolifolket etter seg.

    Min morfar Johannes, måtte flytte opp til Nord-Norge, hvor han var rådmann, i 15 år i Hadsel, for å slippe unna de verste bankerne og taterne.

    Så flyttet de ned til Sør-Norge igjen, når de trodde at den værste stormen hadde lagt seg.

    Men tatere og bankere og tivolifolket, de glemmer nok ikke så lett.

    Min morfar syntes ikke det var noe artig, å bli forfulgt av tatere og bankere og røvere og det som var.

    Og barna Karen, Ellen og Martin, de fikk aldri lov å gå på tivoli, så de ble hatske ovenfor sine foreldre Johannes og Ingeborg.

    Så sånn var det.

    Men min mor Karen, hun la en snedig plan.

    Som også min morfar var med på.

    For min morfar pleide alltid å si til meg, som barn, for morro skyld, trodde jeg, ‘du din tater’, ‘du din røver’.

    Og det var dette med den boken tror jeg, om tater-språk, osv.

    Og jeg har jo funnet ut det, at jeg og søstra mi, Pia Ribsskog, vi er ungene til Ågot og Øivind, besteforeldrene våre.

    Men mora mi hu tenkte at hvis jeg bodde hos faren min, så ville taterne angripe meg og da ville forbannelsen fra taterne, ha vært ferdig.

    Så derfor var min morfar så mollefunken, fordi han angret kanskje litt, at han gikk med på denne planen.

    For farfaren vår heter jo Øivind (Olsen).

    Men jeg og søstra mi heter Ribsskog, etter mora vår.

    Så Ribsskog, og en bestefar som heter Øivind, og oppvekst hos faren vår, ja da prøvde de å få, (faren min, Johannes og mora mi), de prøvde å få taterne til å tro det, at jeg og søstra mi, var barnebarn av Øivin Ribsskog.

    Men vi er egentlig ikke i familie med han engang.

    Fordi farmora mi, som egentlig er mora mi, Ågot Mogan Olsen, hu ble tulla med av fabrikkeier Jebsen under krigen, for han la en snedig plan, rundt en juledramflaske, som jeg har skrevet om på bloggen.

    Og Jebsen var av tysk ætt.

    Så da sa fabrikkfolket, på Berger, at Ågot var tyskertøs, etter krigen, enda Ågot var religiøs og ble tvunget av fabrikkeier Jebsen til dette, etter at Ågot og Ola drakk opp juledramflaska, fra polet i Drammen.

    Så sånn var det.

    Og Øivind (Olsen), han hadde gutta på skauen, spurt om ikke skulle være med på skauen, og da svarte Øivind at han hadde kjærring og ungær, så han ville ikke det.

    Og da ble han stempla som dårlig nordmann, etter krigen, som ‘ikke-jøssing’, og da ble kona hans og døtrene hans, dratt med til Jeløya, hvor de ble internert, og sikkert brukt som horer av kommunistene som kom over fra Sverige, som politi like etter krigen.

    Noe sånt.

    Hvis det ikke var enda værre, hvem vet.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så Ågot, hun hadde noen barn med fabrikkeier Jebsen, Arne og Håkon.

    Men Runar var ungen til Ågot og Øivind, derfor har Runar lyst hår og Arne og Håkon mørkt hår.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, så fikk Ågot to unger til, da hu var cirka 50 år, for Øivind savna jentene han hadde hatt under krigen.

    Men jeg er jo ikke jente, og folk syntes kanskje det var rart at Ågot og Øivind fikk så mange unger, så da tok ‘foreldra’ mine og adopterte meg.

    Og også seinere Pia.

    For da tenkte mora mi på det, at da kunne de bruke meg og Pia, til å bli kvitt forbannelsen, som taterne hadde bannlyst over slekta til Øivin Ribsskog, (som jeg og søstra mi egentlig ikke er i familie med).

    Siden ingen brydde seg om hva Øivind Olsen sa, for han ville jo ikke være med gutta på skauen, da de spurte om det.

    Det er også derfor faren min ikke ville ha arven, på Hurumlandet, etter brødrene til Øivind, som ikke har familie.

    Fordi at faren min er sønnen til Jebsen og ikke sønnen til Øivind.

    Så sånn er det.

    Og politiet er også med på dette, for jeg husker at mora mi prata lenge med politiet i Larvik, på slutten av 70-tallet, da jeg var guttunge, og jeg måtte sitte på trappa, til politistasjonen i Larvik, og mora mi sa ikke hvorfor.

    Så her er det nok mange som har svin på skogen, i Norge, for å bruke et krigsutrykk.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og hun Anne Katrine Skodvin, som var sjefen min i Rimi, hun er nok også med på det her.

    For hun synes at Ribsskog-folka er så fine, for hun tror jeg at er fra Romerike, eller noe.

    Så hun har sagt til seg selv som så, at vi får prøve å få noen tatere eller røvere, til å kvitte seg med de her tyskerungene.

    Så hu har f.eks. ansatt David Hjort da, som da kanskje er av taterslekt, i samme butikk som jeg jobbet, for å få meg opp i stry da.

    For da skulle liksom Hjort tenke sånn at jeg var barnebarnet til taterbokforfatter Øivin Ribsskog da.

    Så her har det vært mye rart.

    Han troppsjefen min i militæret, Frøshaug, han var vel også fra Romerike-traktene, mistenker jeg, så han var kanskje også med på det her.

    Og Tom, butikksjef i Kiwi, han er også fra Romerike vel, og kanskje også med på det her da, en kamerat av tremenningen min Øystein Andersen, som også er fra Lørenskog, i Romerike.

    Så her er det mye rart, det er sikkert.

    Og også Lene, som var sammen med Knut Hauge, kolleger da jeg jobbet på OBS Triaden, fra 1990 til 1992, de var nok også med på det her, hun Lene var fra Rælingen, det samme stedet som taterbokforfatter Øivin Ribsskog var fra.

    Så sånn var nok det her.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Så det er kanskje på tide å hoste opp svina sine nå da, som Øystein Andersen pleide å si, å hoste opp.

    Og det var vel derfor faren vår lot meg og søstra mi dra alene på Liseberg, når vi var 12-13 år.

    For da trodde de vel at tivolifolket ville ta hevn da.

    Og vi var hos Johannes og Ingeborg, tidligere på sommeren, og da fikk vi russiske kamera, gamle og brukte, som lå på loftet der.

    Så da trodde de vel at vi ville ta med de til Liseberg da, men jeg tok ikke med mitt kamera.

    Men jeg tok det med høsten etter, når vi var på tur med fotballaget, Berger IL, til Liseberg.

    Så sånn var det.

    For lagleder Skjellsbekk, kjente en lagleder i Sverige, ved Gøteborg, så vi dro dit en helg for å spille fotball og dra på Liseberg osv., da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Og det her passer også med at faren min er alkoholiker.

    Mens jeg ikke har antydning til å være alkoholiker.

    Jeg er ‘social drinker’.

    Jeg drikker på fest, og når jeg er på byen.

    Mens på vanlige dager, så har jeg ikke lyst på alkohol, og kan godt ha øl og sprit og vin, stående i måneder og år, uten at jeg blir frista til å røre det.

    (Derimot godteri og snacks og pizza, osv., det forsvinner raskt).

    Men faren min er altså alkoholiker.

    Og Jebsen var nok også alkoholiker.

    Det var derfor han måtte tulle med rasjoneringskortet til farmora mi, under krigen, angående den juledramflaska da, som Ågot fortalte meg om, på 80-tallet, og som jeg har skrevet om på bloggen.

    Så faren min har nok arvet den alkoholismen han har, fra faren sin, fabrikkeier Jebsen, da.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tilfeldigvis kom på nå.

    Så sånn var det.

    Så ‘faren’ min, er altså min halvbror, for vi har samme mor, Ågot.

    Og Håkon og Runar er vel kanskje brødrene til meg og Pia da.

    Og ‘fetterne’ mine er nevøene mine osv.

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Hm.

  • Jeg sendte en ny e-post til Vernepliktsverket







    Google Mail – Skjema før man møter på sesjon







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Skjema før man møter på sesjon





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Oct 23, 2009 at 5:15 PM





    To:

    vpv.kontakt@mil.no



    Hei,

    da jeg var på sesjon, i Drammen, i skoleåret 1988/89, så lå det borti 'høgget' mot Mjøndalen og Drammen Travbane osv.
    Og jeg var fra Berger i Vestfold, og dit var det for langt å gå, tror jeg, fra Bragernes sentrum, så jeg fikk faren min til å kjøre, siden han jobba i Drammen, og hadde vannsengbutikk der.

    I bilen så fylte jeg ut skjemaet, og da stod det at jeg skulle skrive det, om noen i familien, hadde problem med sinnsykdom.
    Jeg visste at mora mi hadde vært på noe institusjon, men jeg visste ikke hvorfor.

    For mora mi var litt gammeldags, og var ikke åpen om sånne ting, ihverfall ikke til oss ungene.
    Så spurte jeg faren min, og han sa at både mora mi og morfaren min var sinnsyke.

    (Og han sa det til meg og søstra mi, når vi var unger og, at mora vår var 'gæern', når vi var på ferie hos faren vår, så vi ble jo redd for mora vår).

    Mora mi og morfaren min, de hadde jo bodd i Nord-Norge, i Vesterålen, på 50 og 60-tallet, så mora mi flytta ikke til Østlandet, før hu var 17-18 år vel.

    Og jeg har hørt med noen på Origo, som kjente familien, da de bodde i Hadsel, hvor morfaren min var rådmann, og fikk bygd en viktig bro, blant annet.
    Og mora mi gikk visst ikke for å være sinnsyk der oppe, så det kan ha vært faren min, som var noe 'mob', og som tulla med henne, og finne henne til å bryte sammen da.

    For jeg tror ikke at morfaren min var sinnsyk, det tror jeg var noe faren min fant på.
    For han var jo en kjent rådmann, som fikk gjort mye oppe i Hadsel og Stokmarknes, og nesten redda kommunen virka det som, ihvertfall så fikk kommunen en ny giv, med morfaren min, som rådmann, virka det som.

    Sikkert fordi at han var jurist, og visste hvordan man skulle åle seg fram i byråkratiet, som nok kan være en utfordring for folk, selv i vår moderne tidsepoke.
    Noe sånt.
    Men men.

    Så jeg tror heller det var sånn, at Ribsskog-familien min ble tulla med, når de flytta til Østlandet, etter at ungene hadde vokst opp i Nord-Norge.
    Da var nok ungene lette bytter for 'mob', eller hva man skalle det.

    Tanta mi Ellen ble dratt ut på kjøet i Oslo med narkotika og det hele, som ungjente på forsøksgym.
    Hun manglet nok balast for å takle det, å flytte omtrent rett til Oslo fra Stokmarknes, og ble sikkert tulla med av lokal 'mob' da, og måtte flytte til Sveits for å komme unna, lurer jeg på om var grunnen, ihvertfall.

    Og onkel Martin, han har angst virker det som, og er nok kriminell, han er ihvertfall ikke helt normal, han går inn i sånn trance noen ganger, virker det som, og vasker seg ikke, og sånn.

    Så Ribsskog-familien, de gikk 'ad undas', når de flytta sørover, og har nok blitt tulla med, av faren min, Arne Mogan Olsen, skjønner jeg nå.

    Og jeg flytta jo til faren min, som ni-åring, for jeg ville ikke bo hos mora mi, siden faren min sa hu var sinnsyk.

    Og da var jeg mye hos farmora mi, Ågot.
    Og hu hadde blitt tulla med av fabrikkeier Jebsen, av tyske aner, under 2. verdenskrig, på Berger.
    Så faren min er nok sønn til Jebsen, som er fra Nord-Tyskland.

    Og de kan være i det samme nettet som mormora mi, Ingeborg Ribsskog, som er fra Danmark, og barnebarn av den kjente danske mellomkrigsgeneralen, Anders Gjedde Nyholm, som ikke rustet opp, og som jeg mistenker kan ha vært noe tysk spion.

    For de er nemlig ikke adelige, har jeg sett på nettet, Gjedde-familien, så mormora mi har løyet om sin familiebakgrunn, for hu sa hele tida at de var adelige.
    Og farmora mi Ågot, sa at hu ga meg melk når jeg var liten, og at grunnen til at 'dem' (hu og Øivind), fikk søstra mi, var at Øivind så gjerne ville ha ei jente.

    Så jeg og søstra mi, er nok ungene til farmora og farfaren vår.
    Så vi er ikke i slekt med mora vår og morfaren vår, som liksom skulle være sinnsyke da.
    For jeg mistenker at militæret kanskje tuller med meg, (for jeg har blitt veldig mye tulla med), pga. at faren min fikk meg til å skrive at de her var sinnsyke da, enda de nok antagelig ikke var det, ihvertfall ikke mer enn at de var litt deprimerte og sånn, men det kan jo ha vært fordi at de ble tulla med.

    Av faren min, Arne Mogan Olsen, og Ingeborg Ribsskog, osv.
    Så jeg lurte på om hvorfor dere spørr folk, om de har sinnsyke i familien, på skjemaene til sesjon.
    Er det for å tulle med de, og bruke de som fjernstyrte roboter og ødelegge livene deres?

    På forhånd takk for svar!
    Mvh.
    Erik Ribsskog






    PS.

    Her er mer om dette:







    Google Mail – Auto-svar: Skjema før man møter på sesjon [VPV26164]







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Auto-svar: Skjema før man møter på sesjon [VPV26164]





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Oct 23, 2009 at 5:47 PM





    To:

    VPV Kontaktsenter <vpv.kontakt@mil.no>



    Hei,

    ja jeg glemte selvfølgelig personnummer, det er 250770 30568.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    2009/10/23 VPV Kontaktsenter <vpv.kontakt@mil.no>

    Din e-post er mottatt. En ny sak med saksnummer VPV26164 er opprettet. All e-post som gjelder denne saken vil ha dette saksnummeret i emnefeltet. Når du svarer på en slik e-post, vennligst ikke fjern saksnummeret fra emnefeltet.

    Din e-post vil normalt bli behandlet i løpet av 5 virkedager, men om den inneholder en formell søknad (for eksempel om utsettelse eller fritak), vil saksbehandlingstiden være ca 4 uker. Alle søknader besvares i brevs form.

    Gjelder e-posten ditt personlige vernepliktsforhold?

    I mange tilfeller trenger vi å vite hvem du er. Har du glemt å fortelle hvem du er, send svar på denne e-posten med fødsels- og personnummer (11 siffer) og fullt navn. Behold emnefeltet.

    Vennlig hilsen

    Vernepliktsverket

    www.vpv.mil.no

    Telefon: 03003

    _______________________________________

    Your email has been registered, and given the case number VPV26164. Please include this case number in the subject line of all following correspondence.

    Your email will normally be answered within 5 business days.

    Best regards

    Vernepliktsverket

    The National Service Administration






  • Jeg lurer på om Posten klarer å spore opp den juledramflaska, som Jürg eller Jørg Jebsen, bestilte i navnet til farmora mi, Ågot Mogan, under krigen







    Google Mail – Arkiv over juledram fra krigen?/Fwd: Rasjonering av juledram under krigen







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Arkiv over juledram fra krigen?/Fwd: Rasjonering av juledram under krigen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Oct 22, 2009 at 4:09 PM





    To:

    jorn.michalsen@posten.no



    Hei,

    jeg driver å skriver på en blogg som heter johncons-blogg:
    Det som er, er at jeg husker en historie, som farmora mi, Ågot Mogan Olsen, fortalte under krigen.

    Om fabrikkeier Jebsen, fra Berger, som farmora mi tjenestegjorde hos, som tjenestepike.
    Så hadde han sjølveste Jebsen, bestilt ei juledram-flaske, i navnet til farmora mi, som het Ågot Mogan, på den her tida, tror jeg ganske sikkert.

    Og da ble det stor oppstuss, på Berger, for dette kom ut fra Posten, tror jeg det må ha vært, og videre til fabrikkfolket da, at det lå ei juledramflaske, på Berger postkontor, adressert til farmora mi da, som var fra Rollag i Numedal, og var religiøs og aldri drakk.

    Så da ble det jo stor hurrabalik da.
    Så jeg prøver nå å finne ut, hvilken krigsjul dette var, om det var jula 1943, som jeg mistenker.
    (For jeg lurer på om fabrikkeier Jebsen, da fikk kloa i farmora mi.

    For farmora mi fortalte meg det, at hu gikk ned, til 'n Ola, (på Sand, tror jeg, eller Sandbu, som postkonteret het, i gamle dager, i butikken til 'n Oddmund Larsen, het han vel).

    Så jeg lurte på om dere har 'juledram'-arkiv, over dette, for Vinmonopolet kunne ikke finne den juledramflaska, i arkivene sine, fra krigen.
    Men jeg mener at dette må ha blitt registrert, i arkivet, til postkontoret på Berger, som hadde postnummer 3075 Berger, ihvertfall på 70 og 80-tallet.

    Nå er det post i butikk, på Spar i Svelvik, som har tatt over, så jeg på hjemmesidene til Posten.
    Så jeg lurte på om dette er hos Nasjonalarkivet, eller i Postens arkiver, eller hvordan jeg kan finne ut av dette.

    For jeg lurer som sagt på om fabrikkeier Jebsen, fikk kloa i Ågot, siden hu drakk opp krigs-juledramflaska, sammen med 'n Ola, og da ble nok ikke fabrikkeier Jensen særlig blid, så han har nok da antagelig innført noen mer eller mindre straffereaksjoner, ovenfor farmora mi Ågot, som var fra landet, oppi Numedalen da, så hu var vel ikke vant med sånne utspekulerte fabrikkeiere som er fra slekt som hadde utvandret fra Nord-Tyskland, under faren eller farfaren hans vel.

    Så da lurer jeg på om faren min er sønnen til Jebsen.
    (Jürg Jebsen tror jeg han het, hvis ikke det var faren hans, og det var han sønnen hans som tulla med Ågot, da het han i såfall Jørg Jebsen, hvis jeg husker det riktig).

    Og det passer hvis den flaska ble sendt i 1943, nemlig, så jeg lurer på hvem som har oversikt over rasjoneringsklippa, fra krigen, når det gjaldt 'juledram', eller sprit/alkhol da, og dette ble jo sendt med posten, så jeg tenkte at jeg kunne prøve å høre med dere.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Kundesenter, Vinmonopolet <kundesenter@vinmonopolet.no>

    Date: 2009/10/19
    Subject: RE: Rasjonering av juledram under krigen
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei igjen,

    Vi har dessverre ikke arkivet du spør etter.

    Med hilsen

    kundesenteret

    AS VINMONOPOLET

    Akersgata 51

    Postboks 6953 St. Olavsplass, N-0130 Oslo

    Tlf: 04560 Faks: 22 01 51 90

    Web: www.vinmonopolet.no

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 16. oktober 2009 13:03

    Til: Kundesenter, Vinmonopolet

    Emne: Re: Rasjonering av juledram under krigen

    Ok,

    husk at hu het Ågot Mogan da.

    For hu het vel ikke Mogan Olsen da, for dette her med fabrikkeier Jebsen, det

    var vel før hu traff farfaren min tror jeg, siden hu gikk til 'n Ola med

    flaska, og ikke til farfaren min.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/16 Kundesenter, Vinmonopolet <kundesenter@vinmonopolet.no>

    Hei!

    Morsom historie :o)

    Har videresendt henvendelsen til

    arkivaren vår som skulle se på saken. Du får svar hvis han klarer å finne ut av

    det.

    Ha en god helg!

    Med hilsen

    Elsbeth

    Vinmonopolets kundesenter

    Besøksadresse: Akersgata 51, 0180 Oslo

    Postadresse: Postboks 6953, St. Olavs plass,

    0130 Oslo

    Telefon: 04560

    www.vinmonopolet.no

    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 16. oktober 2009 10:07

    Til: Kundesenter, Vinmonopolet

    Emne: Rasjonering av juledram under krigen

    Hei,

    farmora

    mi, Ågot Mogan Olsen, hu fortalte meg på 80-tallet, en historie fra krigen.

    Hu jobba som tjenestepike, på Berger gård, for fabrikkeier Jebsen, som hadde de

    berømte Berger-fabrikkene, hvor det ble produsert tepper og tekstil da.

    Farmora

    mi fortalte, at like før jul, var det vel, et krigsår, så hadde fabrikkeier

    Jebsen, bestilt en flaske juledram, i farmora mi sitt navn, og brukt hennes

    rasjoneringskort, da.

    Og

    farmora mi, hu var fra Rollag i Numedal, og hu stemte KRF, så hu drakk aldri.

    Men hu ble så sinna, når de andre folka på postkontoret på Berger osv.,

    fortalte hu det her da, at fabrikkeieren hadde brukt hennes rasjoneringskort,

    for å bestille juledram, uten å spørre henne.

    Så farmora mi fortalte at hu tok med juledramflaska, til en som het Ola, som

    jeg tror var i familien hennes, siden de var mange søsken, fra gården Mogan da,

    i Rollag, og flere av de flytta til Berger, hvor de sikkert jobba på fabrikken

    først da, før søstrene hennes Margit og Anne for eksempel, begynte med egen

    systue da, på Sand, nabobygda, eller en annen del av bygda.

    Så sånn var det.

    Men jeg lurte på hva som skjedde med 'juledram'-arkivet, hadde jeg nær sagt,

    etter krigen.

    Var det amerikanerne som fikk tak i det arkivet, hvor det stod hvem som

    bestilte juledram og annen dram, under krigen?

    For

    jeg lurte litt på hvilket år det var, som farmora mi bestilte juledram.

    For

    jeg vet jo at NRK-arkivet, blant annet, har blitt digitalisert og gjort

    søkbart, på EDB.

    Så jeg lurte på om 'juledram'-arkivet også har blitt gjort søkbart, eller må

    jeg ringe Vinmonopolet i Drammen da?

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Her er noen sparkstøttinger, eller sparker, som det også kalles

    rapp

    PS.

    Jeg og søstra mi, fikk en spark hver, av farmora vår Ågot, da vi var sånn 5-6 år gamle vel, det var vel den første vinteren vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik.

    Og jeg hadde også spark, husker jeg, da jeg bodde på Bergeråsen, og den var borte hos Ågot, på Sand.

    Selv om jeg sjelden brukte den sparken til noe nyttig, det var mest for morro skyld, da vi var små.

    Det var ikke sånn at jeg brukte sparken til og fra skolen, for eksempel, nei, da enten gikk jeg eller sykla, kanskje ikke til skolen, men det hendte jeg sykla fra Bergeråsen og bort til Ågot.

    Det varierte litt.

    Men oftest gikk jeg vel, for det ble etterhvert noe feil på Apache-sykkelen som jeg fikk av morfaren min, Johannes, i 1978, (eller den ble stjålet, var det vel), og som jeg tok med til Berger, selv om mora mi egentlig hadde sagt at jeg ikke fikk lov til det, men jeg var så glad i den sykkelen.

    Så jeg heiv den inn i bilen til faren min, en amerikansk Ford Lincoln Continental stasjonsvogn, på 5-6 meter.

    Men det er mye som kan tyde på, at det egentlig var Ågot, som var mora til meg og Pia.

    Den tida, da vi ikke fikk lov å besøke faren vår, i 1974 og 1975, da vi bodde på ei hytte i Brunlandnes, da var Ågot der, og mora mi dytta henne ned trappa, sånn at Ågot brakk armen, var det vel.

    Dette var vel på slutten av 1974 kanskje, eller begynnelsen av 1975.

    Noe sånt.

    Ågot pleide å kalle meg for Runar, som var navnet på den yngste sønnen hennes, (selv om jeg bare trodde hu begynte å bli senil).

    Ågot sa en gang, rundt 1980, at hu ga meg melk, da jeg var liten, og da jeg sa det til faren min, så ble han oppgitt.

    Ågot sa også, at dem fikk Pia, søstra mi, fordi Øivind ønska så gjerne å ha ei jente, og Øivind det var farfaren vår, så hm.

    Og Ågot hjalp meg alltid, hvis det var noen konflikter, mellom meg og faren min f.eks., Ågot var nesten alltid på min side, og hjalp med alt mulig, hvis jeg spurte da.

    Mer enn f.eks. fetterne og kusinene mine, ungene til Runar, (som er tannlege i Ås, og bor i Son), de var bare ‘ungane til Runar’ de, så hvis det var noe jeg ikke likte, av mat, så sa Ågot bare, ‘vi gir det til ungane til Runar’, de var som en pest nesten de, og faren min likte heller ikke de.

    Runar og dem, var på besøk støtt og stadig, i helger da.

    Mens jeg var på besøk hos Ågot, hver dag etter skolen, og spiste middag da, og prata om alt mulig.

    Så Ågot var mer som en mor, for meg, enn mora mi var, vil jeg si, under oppveksten, for mora mi bodde jo i Larvik, og hu tulla mye med meg, som faren min, mens Ågot hu prøvde vel alltid å være snill, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Og Haldis, (den nye samboeren til faren min), hu hadde jeg nesten aldri noe med å gjøre, så hu var aldri som noen mor for meg, i tilfelle noen tror det, siden søstra mi, Pia, bodde hos Haldis.

    Så det kan nok hende at Ågot og Øivind var foreldrene til Pia og meg.

    Ingeborg, mormora mi, sa også det en gang, at noe var galt, da jeg ble født.

    Jeg krabba med magen opp, og ikke magen ned.

    Noe som nok var tull fra bestemor Ingeborg, men, hun ville kanskje si, på sin spesielle måte, at noe var galt, rundt oppveksten min da.

    Hvem vet.

    Noe var det nok ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og dette passer også med det Christell sa i begravelsen til Ågot, i år 2000, var det vel.

    Når jeg og faren min og onklene mine Runar og Håkon, hadde bært Ågot til grava, på kirkegården i Svelvik.

    (Faren min og Runar og Håkon, hadde visst sitti oppe hele natta, sa Susanne, og diskutert om jeg skulle bære.

    Og faren min ville at jeg skulle gå foran og bære, sammen med han, og Runar og Håkon bak.

    Og faren min vant til slutt.

    Men jeg visste ikke at jeg skulle bære, for søstra mi hadde mest kontakt med Olsen-familien, (som med Ribsskog-familien), for jeg hadde jo kutta ut faren min, etter at søstra mi og Christell og Jan, fortalte meg i 1989, i Kristiansand, at faren min hadde misbrukt søstra mi Pia, som lita jente.

    Så etter gudstjenesten, og før vi skulle bære Ågot til grava, så ble jeg fortalt, plutselig, at jeg skulle bære kista, til grava, noe ingen hadde sagt til meg på forhånd.

    Men kista til Ågot veide nesten ingen ting, virka det som, så det var ikke akkurat så tung jobb, (selv om jeg hadde et skada kne).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på).

    Da sa Christell, når vi var framme ved graven, at ‘går det bra med deg, du har jo ikke så mye familie igjen nå Erik’.

    Enda hu var der, søstra mi var der, nevøen min var der, faren min var der, onkler og fettere og kusiner i hopetall vel var der.

    Så det ga jo ikke noe direkte mening, det Christell sa.

    Men Christell har vel aldri vært den skarpeste kniven i skuffen, som folk sier, så det er mulig at det bare var noe hu sa, uten å tenke seg om.

    Sånt kan man aldri vite med Christell, sånn som jeg kjenner henne, for hun er ikke kjent for å være glupest da.

    Selv om hun jobba veldig pliktoppfyllende tror jeg, hu og søstra mi, da de gikk på skolen, så de fikk nok bra karakterer.

    Men ingen av de fikk vel artium, tror jeg, ihvertfall har vel hverken Christell eller Pia studert på universitetsnivå, såvidt jeg vet ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Denne bloggen er nesten som mine memoarer også den nå.

    For jeg skriver jo om alt mulig som har skjedd meg.

    Og, jeg har jo hørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, og får ikke mine rettigheter, så da er det kanskje greit at jeg skriver noe memoar-aktige greier, for det virker ikke som at jeg skal få rettighetene mine fra myndighetene.

    Livet mitt har for det meste vært slit og strev, og jeg har liksom ikke kommet noe vei i det, synes jeg, så at jeg ikke skal komme meg noe videre, fra der jeg er nå, fordi myndighetene og politiet driver å systematisk tuller med meg, virker det som, det synes jeg ikke noe særlig om, det synes jeg er noe jævlig dritt hvis jeg skal være ærlig.

    Bare for å få med om det.

    Så sånn er det.

    PS 4.

    Nå skreiv jeg også om Susanne, ovenfor, som er dattera til onkel Runar og Inger, fra Klejverhagan vel, ved Sande.

    Og hu Susanne gifta seg ifjor, var det vel.

    Men det som var litt rart, så jeg nå, er at hu heter Susanne Mogan Eskildsen.

    Så hu har beholdt navnet til Ågot, kan vi se, Mogan, men hu har ikke beholdt navnet til Øivind, Olsen, så det er litt rart, for de heter Olsen mer enn Mogan, vil jeg si.

    Siden navn arves etter faren da.

    Men men.

    Men nesten det rareste, det er at hu heter Eskildsen nå.

    For hu, og søsknene hennes, de har en fetter, på Klejverhagan, som heter Eskild.

    Og det er en ting, men han er også ‘mongo’.

    Så at hu har etternavn som er det samme som navnet til fetteren sin, som er ‘mongo’, eller vel har downs da, eller noe, det er litt spesielt, vil jeg vel kanskje si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg la merke til nå.

    Så sånn er det.

    PS 5.

    Det betyr vel kanskje at Susanne synes at Olsen-familien er mongo.

    Siden hu skifta fra Susanne Mogan Olsen til Susanne Mogan Eskildsen, og den Eskild de har fra før, i den familien, er ‘mongo’.

    Hva vet jeg, det kan jo bare være en tilfeldighet og.

    Hvem vet.

    Vi får se.