johncons

Stikkord: Arne Thormod Thomassen

  • Det får du nesten ta med Google da. Jeg har ikke noe med hvordan de indekserer. Dette er forresten også en nødblogg, grunnet manko på rettigheter

    det får du ta med google

    http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-27

    PS.

    Det bildet du har på t-skjorta di.

    Det er det forresten jeg som har rettighetene til.

    Så den t-skjorta er ulovlig, vil jeg si.

    Den bruken der, av et bilde jeg eier rettighetene til, det har ikke jeg godkjent.

    Og det er også latterliggjøring og trakassering, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Kan dette være militær etterretning, som har gått til krig mot meg, lurer jeg litt nå.

    Jeg er altså en sivilist, så jeg er ikke ansatt i Forsvaret, på noen som helst måte.

    Og jeg har ikke kjennskap til gradert informasjon.

    Unntatt at jeg ble sikkerhetsklarert, en helg, høsten 1990.

    Men det var min tidligere stefar, Arne Thomassen, som dro meg med.

    Mot min vilje, vil jeg si.

    For å tømme et lager, hos Forsvarets Overkommando, høsten 1990, da jeg leide et rom hos dem, på Furuset.

    Så det må ha vært et plott da, mistenker jeg.

    Hvis de bruker det som unnskyldning, for å tulle med meg.

    For det var tvangsarbeid, og ikke frivillig, vil jeg si.

    For jeg ble vel truet, vil jeg si, til å være med på dette, av min tidligere stefar, Arne Thomassen, som var veldig tøff, og hans samboer, Mette Holter.

    (En fredag ettermiddag, (som lyn fra klar himmel), da jeg kom hjem, etter en lang arbeidsuke, (og klar for en velfortjent frihelg vel), som kassamedarbeider, på OBS Triaden, i Lørenskog).

    Så sånn var det.

    Og Thomassen søkte også om å bli sikkerhetsklarert, for meg, uten at jeg hadde gitt han noe fullmakt, egentlig, til dette.

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her lekte jeg med et dekk en gang. (Det var ikke internett, på 70-tallet). Det rulla ned hele den bakken her, og over Tjøllingveien, heter det vel

    leika med dekk

    PS.

    Her er mer om dette:

    1977

    77 2

    77 3

  • Mora mi hadde ei venninne, som bodde rundt her et sted. Hu hadde en sønn, som tok med Pia og meg, og kjørte på isflak, på sjøen

    venninne bodde her

    PS.

    Jeg lærte å sykle, det året jeg fylte 6 år, tror jeg.

    Altså i 1976.

    Og da sykla vi sykkeltur, jeg og mora mi og Arne Thomassen.

    Og Pia satt bakpå sykkelen til Arne Thomassen.

    (Ut mot barnehagen og Bergsli-hallen der, fra Mellomhagen).

    Og på tilbakeveien, opp den bakken, mot avkjøringa til Østre Halsen sentrum, så fikk Pia foten i eikene til sykkelen, som Arne Thomassen kjørte.

    Så Pia måtte på sykehuset, for hu hadde forstua beinet.

    Og den samme sommeren, så var vi på besøk, hos hu venninna til mora mi.

    Og da var det et slags marked, ved marinaen, på Halsen.

    Hvor man kunne vinne eller kjøpe ferske reker, eller noe sånt.

    Og da måtte Pia hinke rundt der, på krykker, eller om hu gikk med gipset bein.

    Og da klagde Pia, til mora vår, men mora vår ville ikke dra hjem.

    Så Pia måtte gå rundt der med vondt i beinet.

    Så mora var noen ganger kanskje ikke så hensynsfull.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Vår stefar, (som ikke kunne svømme), hadde båt, på Halsen Marina. Pia fikk overvekt, en gang hu kikka over ripa, men jeg klarte å holde henne fast

    arne thomassen båt

  • En gang, mens vi bodde i Larvik, så kjørte mora vår ut på Halsen, og droppa av meg og søstera mi, mens hu kjørte til et hotell, hvor stefaren vår var

    mora vår satt oss av

    PS.

    Der var det en ‘flokk’ med unger, som såvidt visste hvem vi var, og som vi leika med.

    Men vi hadde ingen avtale, om å få vente hos noen, til mora vår kom tilbake.

    Så til slutt så stod Pia og jeg der igjen aleine, når alle ungene hadde gått inn for å spise middag.

    (Det her må vel ha vært en søndag, om våren eller høsten vel).

    Kalde var vi og, for vi hadde lekt i flere timer.

    Og mora vår, var i Larvik, cirka en mil unna vel.

    Og vi visste vel ikke nøyaktig hvor i Larvik heller.

    Men men.

    Så vi begynte å gå litt rundt der, for å få varmen.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så gikk vi bort til Samvirkelaget, (som var stengt), og jeg glante på potetgull-eskene, husker jeg, for jeg var sulten:

    samvirkelag

    PS 3.

    Så gikk vi bort til Shell, (som het Gulf, enda tidligere på 70-tallet):

    shell østre halsen

    PS 4.

    Der møtte vi tilfeldigvis et eldre ektepar, som gikk søndagstur.

    Jeg tagg, og forklarte at vi var så sultne, og da fikk vi fem kroner hver, til potetgull, av en mann i 50-åra kanskje, som gikk søndagstur, med kona vel.

    Søstera mi, Pia, gjenkjente naboene fra Mellomhagen.

    Et ektepar i 30-åra vel.

    Mannen var politimann.

    De gikk også søndagstur.

    Og vi fikk lov å bli med dem, (etter at jeg hadde kjøpt potetgull).

    Jeg syntes han var litt streng, fra da vi var naboer.

    Så jeg kjente ikke de så godt.

    Så det var første gangen jeg var inne hos dem.

    Jeg fikk brødskive med sukker på.

    Det hadde jeg aldri spist før.

    Men han politimannen, sa at det var godt.

    Så fikk jeg de til å ringe bestefar Johannes, i Nevlunghavn.

    (For jeg var ikke helt sikker på hvor mora mi var.

    Men hu hadde visst vært hos Arne Thomassen, som var på hotell Victoria, mener jeg, i Larvik.

    Av en eller annen merkelig grunn vel).

    Så kom bestefar Johannes, og henta oss.

    Og vi lå over hos han og bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, til dagen etter vel.

    Så kom mora vår og henta oss der vel.

    Og jeg prata vel ikke så mye med henne da, tror jeg, for det var veldig uansvarlig oppførsel av henne, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Rundt her bodde det en gutt, som var cirka 16 år, i 1978, og som mora mi brukte som barnevakt. Han ga meg en gang penger til kattemat, siden den sulta

    barnevakt 16 år

    PS.

    Mora mi sendte meg en kveld, i 1978 eller 79, til en biljardhall/kneipe, (som lå rundt her et sted vel), hvor han barnevakten vanka.

    De hadde blant annet en sånn gammeldags enarmet banditt-automat der, husker jeg.

    (En sånn man måtte dra i håndtaket på).

    Og eieren, (som vel var utenlandsk), kjefta vel på han barnevakten, som igjen kjefta på meg vel.

    Og sa at politiet kunne ta meg, hvis jeg gikk ut så seint.

    (Selv om jeg var sendt av mora mi, som var min foresatte, så dette var vel litt meningsløs kjefting, vil jeg si.

    Hvis de skulle kjefte på noen, så burde de vel ha kjefta på mora mi, som sendte meg dit.

    Med bud til han barnevakten om å ta kontakt da.

    Så sånn var det.

    Men men).

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    barnevakt biljardhall

    PS 3.

    Han barnevakten, (en med lyst hår, og som var ganske krafig vel. Han ligna kanskje litt på Dag Furuheim, fra Bergeråsen, hvis jeg måtte forklare hvordan han så ut), drev også og prata om sex, med meg og søstera mi, (Pia).

    Og han forhørte oss hver for oss.

    Og spurte om vi hadde pult, osv.

    Så han var nok ikke helt god, dessverre.

    Jeg veit ikke om han tukla med søstera mi.

    Det tenkte jeg ikke på da, for jeg var bare sånn 8-9 år, da her skjedde.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Mora vår, hadde også forhold/affærer, med 2-3 tenåringsgutter, da vi bodde i Mellomhagen.

    En som hun chatta opp, på stranda på Østre Halsen, i 1976 eller 77 vel.

    En som vi dro på skogstur med, en gang.

    Og en som vi dro på picniq med en gang.

    Og dette var samtidig med at hu var samboer med Arne Thomassen.

    Så hvem som hadde buksene i det forholdet, det veit jeg ikke helt.

    Han gutten hu chatta opp på stranda, var yngre enn de to andre, som kanskje kan ha vært i begynnelsen av tjueårene.

    Men han fra stranda var vel kanskje 14-15-16 vel, maks.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Mer om Laila fra Larvik

    laila fra larvik 1

    laila 2

    laila 3

  • Rundt her bodde Morten, som var sønn av en kamerat, av vår stefar, Arne Thomassen. Han ble bedt om å lære meg å samle tomflasker, på travbanene

    morten sønn kollega arne thomassen

  • Rundt her bodde en bekjent av Arne Thomassen, som hadde to døtre, på min alder. Jeg måtte være der en gang, og da sa hu ene dattera at jeg var ‘vrang’

    bekjent arne thomassen

  • Rundt her så hadde stefaren vår i Larvik, Arne Thomassen, kontor, rundt 1974. Pia og jeg var med og fikk solo og boller. Mora vår besvimte her en gang

    arne thomassen kontor