johncons

Stikkord: Arne Thormod Thomassen

  • Problem da jeg flytta til faren min, som ni-åring

    Etter at mora mi flytta fra faren min, på Toppen 4, på Bergeråsen.

    Da jeg var tre år, i 1973 vel.

    Så flytta vel faren min, bort til foreldra sine, på Sand, og inn på et rom, som han hadde delt, under oppveksten, med onkel Håkon, tror jeg.

    (Det ytterste soverommet, i Ågot-huset, nærmest inngangen.

    Det var nesten ingenting på veggene, (sånn som jeg husker det), unntatt noe formel 1-klistremerker, eller noe.

    Men men).

    Så da jeg og Pia, besøkte faren vår, rundt 1974 kanskje.

    Så ble vi boende, hos Ågot og Øivind, (min fars foreldre), siden faren vår bodde der.

    På Sand da.

    Jeg husker spesielt påsken 1974, var det kanskje.

    Hvor vi fikk påskeegg, hvor selve lokket, til påskeegget, vel var laget av sjokolade.

    Pluss at det lå noe sjokolade inni egget og.

    Men men.

    Og Ågot og Øivind hadde kjøpt en miniatyr-kopi, av bilen fra Flåklypa, (som vi hadde sett på kino, med mora vår i Larvik, på Munken kino vel), Ill Tempo Gigante.

    (Av en eller annen grunn.

    Selv om de var i 50-åra da sikkert).

    Men men.

    Så kjøpte faren min en leilighet, i Hellinga 7B.

    Kanskje rundt 1975, eller 1976, eller noe.

    Hvem vet.

    Og det, var bare en ganske liten to-roms.

    Jeg fikk en bilbane, av faren min, rundt den her tida.

    Men den fikk jeg nesten aldri brukt.

    Det var faren min, og hans kamerat Atle, (fra Oslo), som brukte den.

    Atle fikk senere en caravan-shop, (heter det vel), ved Karihaugen, (mener jeg å huske, på midten av 80-tallet vel).

    Og før det, så solgte han køyesenger osv. vel, som faren min produserte.

    Faren min sa om Atle, (som hadde det første digitale armbåndsuret, som jeg har sett), at han en gang, rappa strøm, fra en bensinstasjon, til campingbilen sin, eller noe.

    Men men.

    Så den bilbanen, den fikk jeg ikke ta med, til Larvik, hvor jeg bodde.

    Men faren min og Atle, hadde bilbane-konkurranse da.

    Og jeg fikk vel prøvd den bilbanen et par ganger kanskje.

    (Men da var det noe feil med bilene, som var litt slitt.

    Og bilene føyk noen ganger ut av bilbanen, for farten kunne bli ganske rask på den.

    Men men.

    Så sånn var det).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På soverommet, i Hellinga 7B, så hadde faren min stående, en dobbeltseng, og en enkelt køyeseng.

    (Enda han lagde køyesenger, så hadde han ikke en køyeseng der).

    Faren min kræsja også i fjellet, på den her tida, med en Mercedes, og brukte piller, mot noe smerter, mener jeg.

    Som han vel ble avhengig av, mener jeg.

    Mer eller mindre, ihvertfall.

    (I årene før jeg flytta til Bergeråsen.

    I 1979, så flytta jeg dit).

    PS 2.

    I ferier, som jeg og søstera mi var på, på Bergeråsen.

    Så lå jeg alltid i enkeltsenga.

    Men søstera mi lå i dobbeltsenga, (som 4-5 år gammel jente kanskje), sammen med faren min.

    Men det hendte vel også, at Pia lå i senga sammen med mora mi og Arne Thormod Thomassen, (mener jeg å huske ihvertfall).

    Så det var ikke noe jeg reagerte på da.

    Men nå synes jeg det var litt rart, at det ikke stod en køyeseng der, men kun en enkeltseng.

    Men men.

    PS 3.

    Da jeg flytta dit, i 1979, så var jeg jo ni år gammel.

    Og meg og faren min, på samme rom.

    Det funka kanskje ikke så bra.

    Jeg visste jo ikke hva runke var engang, (det var vel ikke før jeg ble sånn 12 år, eller noe, at jeg fikk det til å funke, sånn at jeg fikk orgasme, osv.

    Men men).

    Men faren min visste nok hva runke var, i 1979.

    Han hadde kanskje 5-6 pornoblader, av typen Alle Menn, Aktuell Rapport, osv.

    Noe sånt.

    Og en gang, så husker jeg at det lå, et oppslått sånt blad, i en skuff, i Hellinga 7B.

    Og det var, (kom jeg på nå), før faren min skulle dusje.

    Så han runka nok i dusjen.

    (Etter å ha sett på bilde, av ei fin, naken dame, i et sånt pornoblad da).

    Også glemte han nok det pornobladet.

    Så det lå oppslått.

    Og da så jeg også en del, ganske tilfeldig da.

    (Det er jo ikke så lett å unngå å se på et bilde, av ei naken dame, en meter eller to, foran trynet ens, (der man sitter i sofaen, og ser på TV), kanskje).

    Så da ble jeg kanskje litt kåt da, av å se på hu nakne dama.

    (Det ble litt annerledes, når jeg bladde i de bladene selv, mener jeg å huske.

    Jeg kunne lese sex-historiene.

    (For faren min sa at jeg kunne/burde det, en gang jeg var på besøk der, fra mora mi i Larvik, som 7-8 åring vel, og nettopp hadde lært å lese, på skolen.

    Men men).

    Og ble vel kåt av det.

    Men bildene av nakne damer, de stakk liksom litt, i øya, (eller hvordan man skal forklare det).

    Så da bladde jeg fort videre, oftest, uten å klare å studere de bildene, for nøye da).

    Så skulle søstera mi komme på besøk da, fra Larvik.

    Og prøvde jeg å få med Petter og Christian Grønli, på at vi lagde noe sånn strippekonkurranse.

    Siden jeg ble litt sånn hekta på nakne damer/jenter da.

    (Og siden at jeg huska at jeg og søstera mi hadde nesten lekt doktor, når vi var små, og bodde i ei hytte, på Brunlanes, 4-5 år før det her, kanskje, hos mora vår, og Arne Thomassen da).

    Og jeg hadde ikke noen andre jenter å kle av.

    For Christell og Nina Monsen, de fikk jeg bare til å kysse der, en gang.

    Og etter det, så kom de vel ikke opp der igjen.

    Men men.

    PS 4.

    Så faren min, burde kanskje ha kjøpt en tre-roms, når jeg flytta til Bergeråsen, fra Larvik.

    For det ble nok problemer for privatlivet til faren min.

    Skjønner jeg nå.

    Men på den tida, så skjønte jeg ikke helt det her med runking, osv.

    Så det skjønte jeg ikke noe av da, for å være ærlig, hva faren min nok drev med i dusjen.

    Men jeg tror at faren min nok har blitt litt oppgitt.

    Over å ha meg boende i huset.

    På samme soverom som han.

    Og at han da fikk litt mangel på privatliv.

    Og ikke fikk runka i fred, osv., da.

    Men men.

    Så da han ble kjent med en ungdom, Jan Snoghøj, (gjennom sykkelklubben), som hadde ei mor, Haldis Humblen, som var singel.

    Så syntes nok faren min, at det var bedre, å være nede hos Haldis, og ha sex med henne.

    Enn å snike seg til en runk i dusjen, (mens jeg ikke skjønte hva som foregikk, og ikke var helt med da).

    Faren min burde nok ha hatt en større leilighet, på den tida, som jeg flytta til han, fra mora mi, tenker jeg nå.

    Og det burde vel kanskje mora mi i Larvik, også ha tenkt på vel.

    Men men.

    Kanskje faren min ikke hadde råd til en større leilighet akkurat da.

    Hva vet jeg.

    Etter at jeg hadde bodd, på Bergeråsen, i et og et halvt år.

    Så kjøpte faren min, en tre-roms leilighet, i Leirfaret 4B, (rundt 17. mai 1981).

    Men da bodde jo han nede hos Haldis.

    Så jeg hadde en tre-roms leilighet.

    For meg selv, (så godt som 100% av tida).

    Fra like før jeg fylte elleve år.

    Og til jeg ble 18 år, (da søstera mi, Pia, flytta opp dit, like før jula 1988 vel, da jeg var cirka 18 og et halvt år.

    Men men).

    Så jeg har ikke trivdes så bra alltid, inne i Oslo kanskje, på små studenthybler og Rimi-leiligheter da.

    (Selv om jeg også har syntes at det har vært bra å komme bort fra Berger.

    Pga. problemene med faren min og Haldis og dem.

    Og pga. mobbing fra Odd Einar Pettersen, (og en god del andre), i klassen, osv.

    Sånne ting).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så det, at jeg flytta fra mora mi, i Larvik, og tilbake, til Bergeråsen igjen, i 1979.

    Det ble ikke så vellykka.

    Og det var vel kanskje heller ikke så godt planlagt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en e-post til Barnevernet i Oslo







    Gmail – Til barnevernet/Fwd: Ny søknad om Fri Rettshjelp, (i forbindelse med brev fra Fylkesmannen i Vestfold).







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til barnevernet/Fwd: Ny søknad om Fri Rettshjelp, (i forbindelse med brev fra Fylkesmannen i Vestfold).





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Jun 13, 2011 at 3:46 PM





    To:

    postmottak@byr.oslo.kommune.no


    Cc:

    post.sondre.buskerud@politiet.no, Postmottak Vestfold <postmottak@fmve.no>, postmottak@fmoa.no



    Hei,

    i skoleåret 1990/91, så leide jeg et rom, av min halvbror, i Oslo, Axel Thomassen, sin far, Arne Thomassen, og stemor Mette Holter, i Høybråtenveien, på Furuset, i Oslo.
    (Jeg leide for 1000 kroner, i måneden, for jeg skulle spare penger, til det andre studieåret, på NHI, en privat IT-høgskole, som jeg gikk på.

    Og jeg var fra Berger i Vestfold, så hadde ikke noe annen slekt i Oslo.
    Så jeg slo til, da jeg ble tilbudt å leie hos Thomassen og Holter, en gang jeg var på besøk hos dem, det første året jeg bodde i Oslo, og leide hybel på Abildsø).

    Holter ba meg være med på møte, da barnevernet plutselig dukka opp, i Høybråtenveien, for å sjekke om Axel hadde det bra.
    Axel var vel 11-12 år da, og gikk på spesialskole, på Majorstua, for han hadde MBD, eller noe, sa Holter.

    Jeg skulle også passe på Axel litt, ifølge avtalen, derfor fikk jeg så rimelig husleie.
    Men Axel var vanskelig, og Holter og Thomassen var veldig ofte på travbanen og bingo, og jeg måtte til og med kjøpe og lage middag til Axel.

    Etterhvert så orka jeg ikke Axel mer, for han var så slitsom, og nesten hyperaktiv, så man måtte nesten hatt spesialutdannelse, for å passe på han, tror jeg.
    I dette møtet, så spurte dere meg, om jeg hadde merka noe til omsorgssvikt, mot Axel.

    Men det ble litt mye for meg.
    For jeg hadde bodd alene, fra jeg var ni år.
    (For min far fikk seg en dame på Bergeråsen, som han flytta ned til).
    Og dette forklarte jeg i møtet, at jeg skulle ønske at barnevernet hadde kommet til et sånt møte, hos meg, da jeg var 11-12 år.

    Og at jeg ikke helt skjønte hvorfor barnevernet besøkte Axel som hadde foreldre osv., når de ikke besøkte meg.
    Så jeg ble litt lei meg og nedstemt, for den tiden jeg bodde alene som barn, på Bergeråsen, i Vestfold, var en tung periode i livet mitt, hvor jeg også ble mobbet i klassen, kanskje fordi jeg ikke fikk kule klær hjemme, osv.

    Hvem vet.
    Kan jeg få referat fra møtet, med Oslo Barneværn, som jeg var med på, hos Holter og Thomassen, i Høybråtenveien 25D, (var det vel), på Furuset, i Oslo, på slutten av 1990 eller begynnelsen av 1991, var det vel.

    For nå prøver jeg å ta opp denne saken i retten, og få erstatning osv., og da hadde en sånn bekreftelse, fra dere, om at jeg tok oppe dette med dere, allerede for 20 år siden, kommet bra med.
    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2011/6/13
    Subject: Ny søknad om Fri Rettshjelp, (i forbindelse med brev fra Fylkesmannen i Vestfold).
    To: postmottak@fmoa.no
    Cc: post.sondre.buskerud@politiet.no

    Hei,

    jeg viser til vedlagt brev fra Fylkesmannen i Vestfold, om at for folk som bor i utlandet, så må de søke Fylkesmannen i Oslo og Akershus, om fritt rettsråd, (fri rettshjelp, som det het, i gamle dager).

    Jeg har søkt om fri rettshjelp, gjentatte ganger, til forskjellige saker, hos dere, siden 2007, var det vel.
    Den første søknaden min, fikk dere, etter at Politiet i Drammen, anbefalte meg, å søke om Fri Rettshjelp, i forbindelse med en omsorgssvikt-sak, som jeg startet, mot min far, i Drammen, Arne Mogan Olsen, som lot meg bo alene fra jeg var ni år.

    Det var vanlig i omsorgssvikt-saker, å få Fri Rettshjelp, sa konstabelen, fra Drammen, siden at ofte så måtte kommunen osv., tas med, og da trengte man ofte advokat, for å få ut dokumenter, osv.

    Noe sånt.

    Jeg legger ved brev fra Fylkesmannen i Vestfold, som bekrefter at dere er riktig etat, for meg, å søke om Fri Rettshjelp fra.
    Og spør dere, om dere opprettholder dette avslaget, på søknad om fri rettshjelp, i omsorgssvikt-sak?

    (Jeg er arbeidsledig, og uten formue, så de økonomiske kriteriene burde være oppfylt).
    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.
    Sender kopi til Politiet i Drammen og Fylkesmannen i Vestfold, siden disse er involvert i saken fra før.





    2 attachments

    img040.jpg
    637K
    img041.jpg
    386K




  • Det får du nesten ta med Google da. Jeg har ikke noe med hvordan de indekserer. Dette er forresten også en nødblogg, grunnet manko på rettigheter

    det får du ta med google

    http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-27

    PS.

    Det bildet du har på t-skjorta di.

    Det er det forresten jeg som har rettighetene til.

    Så den t-skjorta er ulovlig, vil jeg si.

    Den bruken der, av et bilde jeg eier rettighetene til, det har ikke jeg godkjent.

    Og det er også latterliggjøring og trakassering, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Kan dette være militær etterretning, som har gått til krig mot meg, lurer jeg litt nå.

    Jeg er altså en sivilist, så jeg er ikke ansatt i Forsvaret, på noen som helst måte.

    Og jeg har ikke kjennskap til gradert informasjon.

    Unntatt at jeg ble sikkerhetsklarert, en helg, høsten 1990.

    Men det var min tidligere stefar, Arne Thomassen, som dro meg med.

    Mot min vilje, vil jeg si.

    For å tømme et lager, hos Forsvarets Overkommando, høsten 1990, da jeg leide et rom hos dem, på Furuset.

    Så det må ha vært et plott da, mistenker jeg.

    Hvis de bruker det som unnskyldning, for å tulle med meg.

    For det var tvangsarbeid, og ikke frivillig, vil jeg si.

    For jeg ble vel truet, vil jeg si, til å være med på dette, av min tidligere stefar, Arne Thomassen, som var veldig tøff, og hans samboer, Mette Holter.

    (En fredag ettermiddag, (som lyn fra klar himmel), da jeg kom hjem, etter en lang arbeidsuke, (og klar for en velfortjent frihelg vel), som kassamedarbeider, på OBS Triaden, i Lørenskog).

    Så sånn var det.

    Og Thomassen søkte også om å bli sikkerhetsklarert, for meg, uten at jeg hadde gitt han noe fullmakt, egentlig, til dette.

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Mora mi hadde ei venninne, som bodde rundt her et sted. Hu hadde en sønn, som tok med Pia og meg, og kjørte på isflak, på sjøen

    venninne bodde her

    PS.

    Jeg lærte å sykle, det året jeg fylte 6 år, tror jeg.

    Altså i 1976.

    Og da sykla vi sykkeltur, jeg og mora mi og Arne Thomassen.

    Og Pia satt bakpå sykkelen til Arne Thomassen.

    (Ut mot barnehagen og Bergsli-hallen der, fra Mellomhagen).

    Og på tilbakeveien, opp den bakken, mot avkjøringa til Østre Halsen sentrum, så fikk Pia foten i eikene til sykkelen, som Arne Thomassen kjørte.

    Så Pia måtte på sykehuset, for hu hadde forstua beinet.

    Og den samme sommeren, så var vi på besøk, hos hu venninna til mora mi.

    Og da var det et slags marked, ved marinaen, på Halsen.

    Hvor man kunne vinne eller kjøpe ferske reker, eller noe sånt.

    Og da måtte Pia hinke rundt der, på krykker, eller om hu gikk med gipset bein.

    Og da klagde Pia, til mora vår, men mora vår ville ikke dra hjem.

    Så Pia måtte gå rundt der med vondt i beinet.

    Så mora var noen ganger kanskje ikke så hensynsfull.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • En gang, mens vi bodde i Larvik, så kjørte mora vår ut på Halsen, og droppa av meg og søstera mi, mens hu kjørte til et hotell, hvor stefaren vår var

    mora vår satt oss av

    PS.

    Der var det en ‘flokk’ med unger, som såvidt visste hvem vi var, og som vi leika med.

    Men vi hadde ingen avtale, om å få vente hos noen, til mora vår kom tilbake.

    Så til slutt så stod Pia og jeg der igjen aleine, når alle ungene hadde gått inn for å spise middag.

    (Det her må vel ha vært en søndag, om våren eller høsten vel).

    Kalde var vi og, for vi hadde lekt i flere timer.

    Og mora vår, var i Larvik, cirka en mil unna vel.

    Og vi visste vel ikke nøyaktig hvor i Larvik heller.

    Men men.

    Så vi begynte å gå litt rundt der, for å få varmen.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så gikk vi bort til Samvirkelaget, (som var stengt), og jeg glante på potetgull-eskene, husker jeg, for jeg var sulten:

    samvirkelag

    PS 3.

    Så gikk vi bort til Shell, (som het Gulf, enda tidligere på 70-tallet):

    shell østre halsen

    PS 4.

    Der møtte vi tilfeldigvis et eldre ektepar, som gikk søndagstur.

    Jeg tagg, og forklarte at vi var så sultne, og da fikk vi fem kroner hver, til potetgull, av en mann i 50-åra kanskje, som gikk søndagstur, med kona vel.

    Søstera mi, Pia, gjenkjente naboene fra Mellomhagen.

    Et ektepar i 30-åra vel.

    Mannen var politimann.

    De gikk også søndagstur.

    Og vi fikk lov å bli med dem, (etter at jeg hadde kjøpt potetgull).

    Jeg syntes han var litt streng, fra da vi var naboer.

    Så jeg kjente ikke de så godt.

    Så det var første gangen jeg var inne hos dem.

    Jeg fikk brødskive med sukker på.

    Det hadde jeg aldri spist før.

    Men han politimannen, sa at det var godt.

    Så fikk jeg de til å ringe bestefar Johannes, i Nevlunghavn.

    (For jeg var ikke helt sikker på hvor mora mi var.

    Men hu hadde visst vært hos Arne Thomassen, som var på hotell Victoria, mener jeg, i Larvik.

    Av en eller annen merkelig grunn vel).

    Så kom bestefar Johannes, og henta oss.

    Og vi lå over hos han og bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, til dagen etter vel.

    Så kom mora vår og henta oss der vel.

    Og jeg prata vel ikke så mye med henne da, tror jeg, for det var veldig uansvarlig oppførsel av henne, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Rundt her bodde det en gutt, som var cirka 16 år, i 1978, og som mora mi brukte som barnevakt. Han ga meg en gang penger til kattemat, siden den sulta

    barnevakt 16 år

    PS.

    Mora mi sendte meg en kveld, i 1978 eller 79, til en biljardhall/kneipe, (som lå rundt her et sted vel), hvor han barnevakten vanka.

    De hadde blant annet en sånn gammeldags enarmet banditt-automat der, husker jeg.

    (En sånn man måtte dra i håndtaket på).

    Og eieren, (som vel var utenlandsk), kjefta vel på han barnevakten, som igjen kjefta på meg vel.

    Og sa at politiet kunne ta meg, hvis jeg gikk ut så seint.

    (Selv om jeg var sendt av mora mi, som var min foresatte, så dette var vel litt meningsløs kjefting, vil jeg si.

    Hvis de skulle kjefte på noen, så burde de vel ha kjefta på mora mi, som sendte meg dit.

    Med bud til han barnevakten om å ta kontakt da.

    Så sånn var det.

    Men men).

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    barnevakt biljardhall

    PS 3.

    Han barnevakten, (en med lyst hår, og som var ganske krafig vel. Han ligna kanskje litt på Dag Furuheim, fra Bergeråsen, hvis jeg måtte forklare hvordan han så ut), drev også og prata om sex, med meg og søstera mi, (Pia).

    Og han forhørte oss hver for oss.

    Og spurte om vi hadde pult, osv.

    Så han var nok ikke helt god, dessverre.

    Jeg veit ikke om han tukla med søstera mi.

    Det tenkte jeg ikke på da, for jeg var bare sånn 8-9 år, da her skjedde.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Mora vår, hadde også forhold/affærer, med 2-3 tenåringsgutter, da vi bodde i Mellomhagen.

    En som hun chatta opp, på stranda på Østre Halsen, i 1976 eller 77 vel.

    En som vi dro på skogstur med, en gang.

    Og en som vi dro på picniq med en gang.

    Og dette var samtidig med at hu var samboer med Arne Thomassen.

    Så hvem som hadde buksene i det forholdet, det veit jeg ikke helt.

    Han gutten hu chatta opp på stranda, var yngre enn de to andre, som kanskje kan ha vært i begynnelsen av tjueårene.

    Men han fra stranda var vel kanskje 14-15-16 vel, maks.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.