johncons

Stikkord: Arne Thormod Thomassen

  • Baron Adeler bodde visst like ved Jægersborg, på Sjælland. Var det derfor vi plutselig flytta til Jegersborggate, i Larvik, på 17. mai 1978? Hm

    jegersborg

  • Jeg skreiv om oldeforeldrene mine Helga Dørumsgaard og Johan Ribsskog, på Romerike-sida, på Origo


    Rediger



    Du kan redigere dette innlegget som du har skrevet.


    Noen som vet noe om mine oldeforeldre Helga Dørumsgaard og Johan Ribsskog lærere ved Asak Skole i Leirsund vel




    Jeg fant i kirkeboka for Skedsmo, at min morfar Johannes Ribsskog, som var rådmann i Hadsel i Vesterålen, og kontorsjef i Sætre kommune, på Hurumlandet, blant annet, og som døde i Spania på 80-tallet, siden han og mormora mi Ingeborg Ribsskog f. Heegaard fra Danmark, (i Gjedde Nyholm-slekten og arving av Holger baron Adeler), bodde i Spania om vinteren da.


    Jeg jobba et par år i kassa på Matland/OBS Triaden, fra 1990, så noen vet kanskje hvem jeg er.


    Har også bodd på Ungbo, på Skansen Terrasse på Ellingsrudåsen.


    Det her var mens jeg studerte og var i militæret at jeg jobba i Lørenskog.


    Jeg har også en tremenning fra Lørenskog, som er adoptert fra Korea, Øystein Andersen fra Markus Thranes gate, men han har jeg kutta kontakten med, han og Glenn Hesler, for dem blei litt kriminelle muligens, ihvertfall Øystein.


    Selv om det vel var Øystein, som i 1993 ikke ville ha mer med meg å gjøre, pga. at han ikke likte søstra mi, tror jeg.


    Noe sånt.


    Jeg var også med og trente fotball med Tom, butikksjef i Kiwi, og Glenn Hesler da, på Ellingsrud og på Åråsen, i et par år, før jeg skada kneet mitt en del ganger, så jeg måtte etterhvert slutte å spille fotball, og Hesler ville ikke spille mer med Tom og de, før det igjen da, så jeg spilte et par år bedriftsfotball, selv om jeg var hemma av et dårlig kne.


    Men men.


    Jeg overhørte i 2003 og 2004, i Oslo, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, av en eller annen grunn, så nå prøver jeg å finne ut mer om familien min.


    Min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg det, at hun Helga Dørumsgaard skrev et dikt om oldefaren min Johan Ribsskog, som var fra Flatanger i Trøndelag, og som visstnok lengta tilbake hele livet.


    Så jeg prøver å få tak i det diktet da.


    Men familien min i Norge, de vil ikke sende meg tinga mine engang, så de er det ingen hjelp å få fra.


    Ikke arv etter Johannes og Ingeborg vil de sende meg heller, enda mora mi Karen døde i 1999, Johannes i 1985 vel, og mormora mi i fjor.


    Så de er det nok ingen hjelp å få fra.


    De bodde i Nevlunghavn, (og Stavern), de siste årene, Ingeborg og Johannes Ribsskog, og jeg fikk tilsendt min mormors testamente fra Larvik Tingrett, og der stod det at mormora mi hadde arvet Holger baron Adeler, i Danmark, i 1979 vel, siden hun var niese av baronessen Magna Adeler født Nyholm.


    Så fikk mora mi den arven satt inn i et hus for seg i Larvik.


    Så om det er pga. noe av det her at jeg blir forfulgt?


    Han Johan Ribsskog, han hadde en tvilling i Steinkjer, som het Adolf(!) Ribsskog.


    Men men.


    Og han ble visst ordfører i Steinkjer.


    Han Johan Ribsskog var også bror av den kjente Bernhof Ribsskog, som kjente Gerhardsen osv., og som stod bak normalplanen i folkeskolen vel.


    En annen bror av Johan Ribsskog var Ole Konrad Ribsskog, som ble ordfører i Tronheim, og var på Stortinget, for Arbeiderpartiet.


    Jeg har lest i kirkebøker og andre steder på nettet, og funnet ut det her.


    Mora til de her brødrene, het Marta Marie Klemetsdatter Høstland, og hu sa mormora mi, en gang, av var veldig inne i indremisjonen da, så det var såvidt at oldefaren min fikk lov å dra på lærerhøgskolen, visstnok.


    Så noe var nok galt i Ribsskog-slekta, siden han bodde på Romerike, men lengta opp til Trøndelag, hele livet.


    Og det sa også bestemor Ingeborg, at det var splid i Ribsskog-slekta da.


    Antagelig mellom de kjente brødrene og han Johan Ribsskog da.


    Uten at jeg vet noe mer om det.


    Men vi i vår del av Ribsskog-familien, har ihvertfall ikke noe med noen andre deler av Ribsskog-familien å gjøre, og det var ikke sånn at bestefar Johannes tok oss med til Leirsund, eller noe, når jeg og søsknene mine var små.


    Selv om meg og søstra mi og mora vår, ofte var ute i Nevlunghavn, og besøkte dem, på 70-tallet.


    Nesten hver søndag, i en periode, for mora vår hadde egen bil da, og vi bodde på ei hytte som ikke hadde bad, for stefaren vår Arne Thomassen hadde gått konkurs, så vi måtte bade en del ganger i måneden hos besteforeldra våre i Nevlunghavn da.


    Jeg bodde også et år hos Thomassen og hans nye samboer Mette Holter, i Oslo, det første året jeg jobba på Matland/OBS Triaden.


    For da hadde jeg et hvileår fra studier, og jeg hadde en halvbror, Axel, som bodde hos Mette og Arne, og da tilbydde de seg, en gang jeg var hos dem for å besøke dem og broren min, å leie et rom av dem, for tusen kroner måneden.


    Så da sa jeg ja til det, for jeg skulle jo spare penger til 2. året på NHI.


    Men det gikk ikke så bra, så det første året jeg jobba på Triaden, før jeg flytta til Ungbo på Ellingsrudåsen, så vanka jeg mye på biljardhallen til Bengt Rune og dem, fra Rasta, sammen med Glenn og Øystein da.


    For de Arne og Mette var ganske strenge, og han Axel skulle jeg liksom passe på da, men han var litt villstyrlig, og gikk på spesialskole, så jeg tror man måtte hatt spesialutdannelse, for å klare å passe på han.


    Men men.


    Så sånn var det.


    Men en gang der i Høybråtenveien, på Furuset, så hadde Arne Thomassen, en ‘kæll’ der, som var litt rar, synes jeg, og som fortalte at han hadde hatt mine oldeforeldre som lærere da.


    Men han kællen satt der som i trance, syntes jeg, så jeg prata ikke akkurat så mye til han, men han forklarte om det Thomassen spurte om da.


    Og det var visst flinke lærere, sa han da.


    Men men, hvem vet.


    Thomassen sa også at morfaren min Johannes hadde visst gått på ski, fra Leirsund, til jusstudier ved UIO, men det syntes jeg kanskje hørtes litt drøyt ut kanskje.


    Det er vel kanskje litt langt?


    Håper noen vet mer om disse, det hadde vært veldig artig!


    Mvh.


    Erik Ribsskog


    PS.


    Hun skulle visst være søster av Asbjørn Dørumsgaard, hun oldemoren min, og det var visst hun som hadde skrevet noe av det han hadde fått trykket, mener jeg min mormor sa engang, at de ikke tok det så nøye hvem som skrev hva, de bare ville ha det utgitt sikkert, eller hvordan det var ment.


    Bare noe jeg kom på.


    PS 2.


    Og mormora mi sa også en gang, forresten, at hu Helga Dørumsgaard, da mormora mi var på sykehuset, for å føde den andre dattera si, Ellen, min tante, som har bodd mange år i Sveits, men nå bor i Larvik eller Stavern vel.


    Da passa hu Helga Dørumsgaard, på mora mi Karen.


    Og da Ingeborg kom hjem fra sykehuset, med Ellen, så hadde visst kjøkkenet sett helt bomba ut, med masse uvaskede gryter osv.


    Mens dem bodde i Nittedal, Ingeborg og Johannes, var det her.


    Men det var visst noe tungsinn, i den familien, eller noe sånn.


    Og det husker jeg fra Johannes og, fra 70-tallet, da jeg var barn, at han kunne sitte som i trance nesten, i flere timer omtrent vel, i røykestua si, i skipperhuset, i Blomveien, i Nevlunghavn, ved bedehuset der, som var i Aftenposten osv., for Johannes, ville bli bonde, men da var det strenge odelslover, men det var en stor hage der, som han gjorde veldig fin da.


    Så sånn var det.


    Følges av 1 person.




    for tre kvarter siden







    http://romerike.no/-/bulletin/show/536582_noen-som-vet-noe-om-mine-oldeforeldre-helga-doerumsgaard-og

  • To drapsforsøk på Axel

    Mora mi sa jo til meg og søstra mi, at vi ikke skulle si til noen, i Larvik, at hu skulle ha unge, (Axel).

    Men jeg glemte meg, og sa det til ei lærerinne på skolen. (Torstrand skole).

    Men søstra mi, Pia, var mer min mors barn, enn jeg var.

    (Jeg var mer faren min på Berger sitt barn vel, og farmora mi der osv).

    Men men.

    Så jeg tror ikke at søstra mi sa det til noen, at mora mi skulle ha unge.

    Søstra mi var nok mer lydig.

    Sommeren 1979, da Axel var nesten et år gammel, så dro vi på ferie til Kristiansand.

    Det var Arne Thomassen, meg og Pia og mora vår.

    Vi leide ei hytte på en gård hvor de hadde jordbær og vi måtte hente vann fra en bekk.

    På trappa til hytta lå det en død fugleunge, første dagen, da vi kom dit.

    Der satt også Axel, på trappa, som mellom et halvt og et år gammel.

    Så kasta søstra mi en tung fotball, som stefaren min hadde kjøpt i Kristiansand, i bursdaggave til meg, som fylte ni år.

    Og da mener jeg en skikkelig tung fotball.

    Som i den tyngste fotballen jeg har spilt med.

    Det gikk nesten ikke ann å sparke den ballen, for den var så hard.

    Søstra mi ville kaste ballen.

    (Hu må kanskje ha øvd i hagen i Jegersborggate).

    Hu kasta i bue over meg, og ballen gikk mot hue til Axel, som var litt over et halvt år da.

    Han satt på trappa der den døde fugleungen hadde liggi, da vi kom dit.

    Noe sånt.

    Så gikk ballen over meg, så jeg rakk ikke å ta den.

    Men jeg så at ballen gikk mot Axel.

    Så jeg boksa ballen i lufta, sånn at den fløy bort mot der mora mi var, på en annen side av hytta.

    Så sånn var det.

    Så klagde mora mi, hu var anspent.

    Hu kvakk til.

    Så sånn var det.

    Så mora mi og søstra mi, og kanskje Arne Thomassen vel, de må ha ønska seg å kvitte seg med Axel, tror jeg.

    Som var en attpåklatt.

    Og attpåtil nok en ‘lausunge’ med barnevakten.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Mora mi og stefaren min, Arne Thormod, de var så strenge, og hadde så streng disiplin, på meg og søstra mi.

    Så det var en lettelse for meg, å flytte til faren min, på Berger.

    Det husker jeg enda, at det var en stor lettelse.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Det kan ha vært morfaren min Johannes, som lagde det her fotball-plottet.

    For han ga meg en fotball, da jeg bodde på Østre Halsen, i Mellomhagen, da jeg var sånn 5-6 år vel.

    Og jeg fikk en sykkel seinere, og en tinnsoldat fikk jeg også i Mellomhagen.

    Men han Johannes, han kjente jeg ikke så bra, for jeg flytta til faren min, da jeg var ni år.

    Men, mora mi, hun forgudet vel nesten Johannes, faren sin, tror jeg.

    Han hadde kanskje flere sider, som jeg ikke så, som ni-åring.

    Han hadde jo tatt 50.000 under bordet, i 1982, kunne vi lese, i e-posten jeg fikk idag, fra de som bor i Jegersborggate 16 nå.

    (Enda morfaren min, Johannes, var jo jurist, og hadde vært politi-jurist da, og aktor vel, i landssvikeprosessene, under krigen.

    Og var også rådmann i Hadsel, i Vesterålen.

    Så han var vel ikke en person, som man hadde forventet av, at skulle ta imot penger under bordet kanskje.

    50.000, det var vel ganske mye penger i 1982.

    Kanskje som 200.000 idag?

    Hvem vet.

    Hm.)

    Og Martin, onkelen min, han sa at Johannes, faren hans, var en ‘jævel’.

    Og faren min, sa det at Johannes hadde kontakter ved UIO, og fikk gitt en ukvalifisert franskmann, som var kavaleren til tante Ellen, en jobb ved UIO, som han ikke var kvalifisert for.

    Så morfaren min, han virka veldig jovial og snill mot meg.

    Men han hadde nok sider jeg ikke så, som ni-åring, og var nok egentlig ikke så fin da.

    Noe sånt.

    Hvis det ikke var bestemor Ingeborg som påvirka han da.

    Vi får se.

    Hm.

    PS 3.

    Det andre drapsforsøket på Axel, som jeg forstod, var sånn her.

    Da ble jeg manipulert.

    Jeg var ikke vant til å passe Axel, etter at han lærte å gå, osv.

    For jeg flytta til faren min, før Axel ble ett år.

    Likevel, så skjedde dette, når jeg besøkte de en helg, når Axel var ca. et eller to år, kanskje.

    Da var Pia og mora mi hjemme.

    Så hadde jeg blitt satt til, en gang før, å passe Axel, ute, når han lå i sånn spedbarn-vogn.

    Og jeg var vant til å måtte vugge Axel, om kveldene, jeg og Pia, i 1978 og 1979, i Jegersborggate.

    For Axel, han skreik så mye om kveldene.

    Så, da ble jeg eller søstra mi, sendt inn på soverommet til mora mi og Arne Thormod Thomassen, for å vugge vugga til Axel.

    Dem gjorde det sjelden selv.

    Dem satt begge to, og dampa røyk, så jeg og søstra mi, vi fikk ofte vondt i øya, ihvertfall jeg, av all røyken som pleide å være i stua.

    Så sånn var det.

    Så jeg trodde at jeg skulle gjøre sånn med barnevogna og, som med vugga.

    Så jeg rulla på vogna da.

    For ingen forklarte meg, hva jeg egentlig skulle gjøre.

    De sa bare ‘passe Axel’, men det skjønte ikke jeg egentlig hva de mente med.

    For da jeg bodde i Jegersborggate, så hadde ikke jeg og Pia fått den jobben, å passe på vogna til Axel.

    Det var noe som begynte seinere, i det andre året Axel levde, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Når jeg kom til Larvik, på fredagene, så hadde jeg aldri vært så god venn med mora mi og Arne Thormod.

    Så jeg pleide å stikke for å besøke kamerater osv.

    Frode Kølner osv. vel.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, men en gang, så nekta mora mi meg, å besøke kamerater, en fredag jeg kom med toget fra Drammen.

    Vanligvis, så hadde jeg ikke brydd meg om det, for vi var ikke så gode venner, jeg var mye mer min fars barn, enn mora mi sitt barn.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så stakk søstra mi av, for å besøke venninner, var det vel.

    Så jeg ble satt til å passe Axel, i oppkjørselen/stien, utafor huset i Jegersborggate.

    Der stod vogna til Axel fra før, uten at noen passa på.

    Så da tenkte ikke jeg så mye, da bare rulla jeg vogna, ned den stien, sånn som jeg trodde at dem mente at jeg skulle gjøre.

    Bare at denne gangen, så var jeg sinna.

    Siden jeg var 9-10 år, og ikke fikk lov til å besøke kamerater, og Pia stakk av og mora mi beordra meg da.

    Så da dytta jeg for hardt, så vogna til Axel velta.

    Så jeg løp og ringte på døra, for da måtte mora mi komme.

    (For jeg var ikke sikker på hva hu dreiv med i huset, så jeg løp til den utgangsdøra, som var lengst fra der jeg var.)

    For jeg visste ikke hvor mora mi var.

    Så kom mora mi og åpna da.

    Så forklarte jeg at vogna til Axel hadde velta, og at hu måtte forte seg.

    Så løp hu ned til Axel da.

    Og da hadde også nabokona, tror jeg det var, Gundersen kanskje hu het da, i det nederste huset, tror jeg det var.

    Hu hadde sett det hele.

    Så hu kom ut også.

    Så både hu Gundersen(?) og mora mi, tok seg av Axel.

    Så da dro jeg bare, for jeg var så flau siden jeg hadde driti meg ut, og det var ikke noe jeg kunne gjøre heller da.

    Jeg hørte vel at Axel grein, så jeg skjønte vel at det gikk greit vel.

    Vogna tippa sånn i ‘slow-motion’.

    Men men.

    Og hu nabokona, var sykepleierske, mener jeg.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Så det her tror jeg må ha vært noe planlagte greier, fra mora mi og søstra mi.

    For jeg var jo bare der hver fjerde helg.

    Så jeg hadde ikke noen faste plikter.

    Så at de plutselig skulle gi meg en plikt å passe på Axel, uten å forklare hva det egentlig betydde.

    (For jeg var bare en 9-10 år gammel gutt, som ikke forstod meg på barnepass, for det hadde ingen lært meg noe om).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Men men.

  • Kan faren til Axel ha vært han som bor i vårt gamle hus i Jegersborggate 16 nå?

    Jeg husker på begynnelsen av 2000-tallet en gang.

    Så hadde mora vår nettopp død.

    Og hu døde så plutselig, og hu var såvidt passert 50 år, så jeg fikk ganske sånn sjokk, må man vel si, da hu døde.

    Så derfor fikk jeg med Axel på å besøke bestemor Ingeborg i Nevlunghavn, i 2002, eller noe kanskje.

    Det ble noe feil med bilen min, så clutch-wiren røyk i Sinsenkrysset, så jeg måtte kjøre tilbake til St. Hanshaugen i 2. gir, var det vel.

    Så tok vi toget isteden, til Larvik, og taxi til Nevlunghavn, for ellers hadde hele kvelden gått med på å vente på buss.

    Og jeg var kanskje butikksjef enda, og hadde litt penger, så jeg syntes vi kunne ta drosje.

    Så sånn var det.

    Men da, så fikk jeg med Axel, til å gå og kikke, i Jegersborggate, hvor vi bodde, da Axel ble født, i 1978.

    I Jegersborggate 16.

    (Da vi kom fram med toget til Larvik).

    Det er felles inngang, (en port), med Jegersborggt. 18 og 20, eller hva de husa kan hete.

    Så jeg regna med at det var greit å gå inn porten der, og stå på det fellesarealet, siden vi vel gikk greit overens med de naboene, da vi bodde der.

    Jeg var på besøk, sammen med søstra mi, hos begge nabojentene ihvertfall, husker jeg.

    Som begge var Larviksjenter vel, noen år eldre enn meg, ei med mørkt hår i huset nærmest Jegersborggate, der søstra mi var mye på besøk, og ei lys ei, tror jeg, som bodde i huset lengst ned i fellesarela-stien der da, ved siden av hagen vår.

    For jeg ville vise Axel den fine hagen vi hadde, med et kjempestort morelltre, med kjempegode moreller, som var slått ned av lynet, men fortsatt ga fine bær da.

    Så det var et veldig særegent morelltre, som nok var hundre år gammelt, eller noe.

    Mens vi stod der, og jeg skulle vise og forklare Axel da, så kom det en kar ut den gamle kjøkkendøra, som da kanskje var blitt hoveddøra, det er mulig.

    (Da vi bodde der, så gikk hoveddøra ut mot Jegersborggate).

    Så kom han og lurte på hva vi gjorde der.

    Så sa Axel at faren hans hadde bodd der, Thomassen.

    Men det skjønte ikke huseieren noe av.

    Det var nok fordi at Arne Thomassen gikk konkurs, mens vi bodde i Larvik.

    Og mora mi hadde kjøpt det huset, med pengene fra baron Adeler i Danmark vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Så derfor sa jeg Ribsskog.

    Og da sa han gubben/mannen, som kom ut ‘Ribsskog, ja’.

    Så han kjente godt navnet Ribsskog.

    Så jeg lurer på om han kan ha vært han barnevakten, som fikk huset, mot å holde kjeft om at han var faren til Axel?

    At det var han ‘pjokken’ som kom ut på trammen og prata med meg og Axel, men at han var blitt til en ‘far’ eller ‘gubbe’.

    Det tenkte jeg på og lurte på nå.

    Så det er mye ‘lurings’.

    Vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det å bruke ordet ‘far’ sånn, det har jeg fra hu assistenten min, Sølvi Berget, fra da jeg var butikksjef på Rimi Langhus, i 2001 og 2002.

    Hu kalte meg for ‘far’, enda hu vel var eldre enn meg, og jeg ikke var faren hennes, eller noe.

    Så forstå det den som kan.

    Men det er kanskje noe Follo-greier.

    Hvem vet.

    Vi får se.

  • Jeg skrev mer om han barnevakten, til meg og søstra mi, fra da vi bodde hos mora vår i Jegersborggate, på Origo-siden ‘Larvik i nær fortid’




    Han var forresten også en grei kar, sånn som jeg husker det, han barnevakten.


    Vi hadde så dårlig råd, og stefaren vår, Arne Thormod Thomassen, han var jo i Rauland og bygde hytter.


    (En gang så kjørte mora mi til Rauland, midt på vinteren, med meg og søstra mi, og katta vår.


    Jeg lurer på om det var for å dekke over at han barnevakt-gutten egentlig var faren til Axel, ved å si seinere at det var da Axel ble unnfanget.


    At mora mi da hadde skjønt at hu var gravid med barnevakten?).


    Men vi hadde så dårlig råd, og Arne Thormod var og bygde i Rauland da.


    Så jeg og søstra mi, vi sladra til barnevakten, at katta vår, ikke fikk kattemat engang, våren 1979, tror jeg det her må ha vært.


    Og da fikk vi fem kroner, av han barnevakt-gutten, til å kjøpe en boks kattemat for.


    Og da skulle jeg og søstra mi spare på kattematen da, for det var jo bare nok til en boks.


    Så vi katta bare litt kattemat, og da råtna jo resten av boksen, husker jeg.


    Så vi var ikke så flinke med kattemat, men det her var før jeg begynte som butikksjef i Rimi, og nå har jeg gått kurs, i mat-hygiene, her i England, så nå skjønner jeg mer om sånt 🙂


    Men da var jeg bare åtte år.


    Men vi skulle jo ha kjøpt tørrmat, det hadde gjort susen, til katta.


    Men da skjønte nok Pusi det, at vi brøy oss om Pusi, for jeg og søstra mi fikk nesten ikke mat selv.


    For mora vår må ha vært helt lost da, siden vi klagde til barnevakten.


    Men da skjønte nok katta, at vi brydde oss om den, selv om den ikke fikk mat av mora vår, så katta rømte ikke fra Jegersborggate.


    For jeg husker at katta så litt sånn såret ut, siden den ikke fikk mat, eller hva man skal si, den så litt skuffa ut, og var litt sånn snurt, og gikk bort fra meg, ganske fort, på kjøkkenet da, husker jeg at jeg så.


    Men katta fikk også mat av Fru Landhjem, så det gikk bra på en måte, ihvertfall etter at katta så at jeg og søstra mi kjøpte en boks kattemat til den, og tok oss litt av katta da.


    For den katta var liksom lyspunktet i livet vårt, for det var en fin katt, som var en villkatt fra Mellomhagen i Østre Halsen, som visstnok mora til hadde fått unger i kjelleren (merkelig nok vel), hos naboen i nr. 17 da tror jeg det var, faren til Pål Andre og de, eller hos den famillien da.


    Hm.


    Så det var derfor vi ville ha penger til mat til katta, når mora vår ‘loka’ for vi hadde nok ikke syntes det ville vært artig å miste katta.


    Det hadde nok vært et tungt slag.


    Den døde noen år seinere, men da var Arne Thomassen tilbake, hos mora mi.


    Og jeg hadde flytta til faren min.


    Så da var det vel enklere å takle at katta ble borte, enn hvis den hadde stikki av i 1979.


    Så han var ikke en dårlig kar han barnevakten tror jeg, men han og mora mi, (hvis det var sånn jeg tror), så kunne de jo ha brukt prevansjon da, så hadde vi slippi alt tullet.


    Jeg måtte flytte til faren min, antagelig fordi jeg var glad i å spille på kronespill.


    Og jeg gjorde masse ærend for mora mi, i butikker i Larvik, etter at Axel ble født.


    Men mora mi var kanskje redd for at jeg skulle havne i samme miljø, på den puben med enarma banditt, som han barnevakten.


    Mora mi var nok litt ekstra var, siden hun hadde fått en ‘lausunge’, Axel, med barnevakten.


    For jeg vet ikke om Arne Thormod visste hvordan det her egentlig var.


    Hm.


    Men Axel er nok glad for at de ikke tenkte seg om og brukte kondom, kan jeg tenke meg, hvis det er sånn jeg tror det er.


    Dette her burde vel ha vært mora mi sitt ansvar, siden hu var nesten 30 år, nesten dobbelt så gammel som han barnevakten da, 28 år var hu kanskje og barnevakten 16 da.


    Noe sånt.


    Men men.


    Så det er mye rart.


    Mvh.


    Erik Ribsskog







    http://larvikinaerfortid.origo.no/-/bulletin/show/523160_etterlyser-kar-i-josefinegate-foedt-i-1962-ca-mulig-far-t

  • Jeg etterlyste han mulige faren til Axel, på Origo-sida ‘Larvik i nær fortid’, siden jeg driver mye med slektsforskning og sånn. Vi får se




    Etterlyser kar i Josefinegate, født i 1962 ca., mulig far til halvbror Axel Thomassen



    Jeg og mora mi, Karen Ribsskog, og søstra mi, Pia Ribsskog, vi bodde i Jegersborggate 16, fra 17. mai 1978, (av alle datoer, dem var i noe dansk Johanitterorden, tror jeg. Noe sånt).


    Stefaren vår, Arne Thormod Thomassen, bodde der også innmellom, når han ikke jobba med hyttebygging i Rauland, eller bodde på Ølvøya i Oslo, og jobba der.


    Men mora vår, hu var i perioder aleine med meg og søstra mi, som var fra Berger i Vestfold, hvor faren vår bodde.


    Og mora vår lot faren vår, Arne Mogan Olsen, sove over ei natt, husker jeg, mens Arne Thomassen jobba i Rauland eller Oslo da.


    Så hu var utro mot Thomassen, selv om dem ikke var gift da, men vel gikk for å være samboere.


    De traff hverandre på Hansemann, vinteren 1973/74, da vi bodde i et hus i Vestmarka, og mora vår nettopp hadde flytta fra faren vår, på Bergeråsen da.


    Mora vår hadde en barnevakt, i 1978 eller 1979, som jeg husker som å være 16 år da.


    Han hadde vel lys lugg, tror jeg, og var kraftig for alderen vel, tror jeg.


    En jovial og blid kar, husker jeg han som.


    Jeg tror han bodde ved kryss 1 der i Josefinegata.


    Og at han hang på en litt luguber biljardhall/pub, eller noe, med enarma banditter mm., i Prinsegata, sånn som jeg husker det, like ved kryss 2, eller deromkring.


    (Dette er jo noen år sida).


    Og Frelsesarmeen, mener jeg å huske lå ved kryss 3 ca.


    Men jeg så på noen nyheter etter at jeg flytta fra Larvik, at det hadde brent, så jeg vet ikke om de flytta.


    Vi bodde i et hvitt hus, i Jegersborggate 16, rett over kryss 3 der.


    Jeg husker at mora mi sendte meg for å hente han ‘pjokken’ eller ungdommen, på den her litt lugubre puben/spillehallen, seint på kvelden, sånn at innehaveren av stedet reagerte.


    Og han pjokken fortalte vel meg, at politiet kunne slå til, hvis unger var ute så sent.


    Men mora mi sendte meg med bud da.


    Så sånn var det.


    Og kameratene hans lo litt, når de hørte at jeg var der, med bud fra mora mi.


    Så jeg tror at noe har foregått, mellom han og mora mi, som han har fortalt litt til kamerata da.


    Fordi de lo og tulla litt med han ungdommen da, når de skjønte at det var bud fra mora mi.


    Så her har nok mora mi hatt en afære med han unge gutten.


    (Hu var gal etter unge gutter, jeg husker hu hadde afærer med to unge gutter når vi bodde på Halsen, som så litt lignende ut av han fra Josefinegata, i tenårene og med lys lugg vel).


    Men jeg tror mora mi kan ha vært i noe Johanitterorden, eventuelt, for hu planla med bestyrerinna på barnehagen min, på Halsen, i 1977, noe greier, husker jeg, de fikk meg til å ta av underbuksa, av ei jente med mørkt hår, som da var 16 år, husker jeg, og fortalte at hu ikke hadde underbukse selv.


    Men den historia får jeg ta en seinere gang.


    Men vet noen hvem han filuren som nok er 46 eller 47 år nå, i Josefinegata kan ha vært.


    For jeg lurer på om han er den egentlige faren til halvbroren min Axel Nicolay Thomassen.


    For jeg driver med slektsforskning og sånn.


    Og jeg ble jo sendt til faren min, året etter, i 1979, så det kan ha vært for at mora mi var redd for at jeg skulle finne ut sammenhengen, rundt faren til Axel, tenker jeg nå.


    Hm.


    Men på forhånd takk for eventuelle tips om hvem han filuren kan ha vært, for her er det skikkelig mysterium, det er helt sikkert!


    Mvh.


    Erik Ribsskog


    Vist 6 ganger. Følges av 1 person.


    for en time siden



    Kommentarer


    Du kan redigere eller slette kommentaren din i en halvtime til.



    Exclamation_desat_24


    Jeg lurer også på om han faren til han filuren kan ha vært politi.


    For mora mi begynte å gå på rare besøk til politiet i Larvik, som holdt til på hjørnet av Prinsegata og gata som gikk fra Jegersborggate ved butikken til fru Landhjem.


    For jeg har blitt tulla med av politiet i Norge.


    Kan det ha vært noe ‘politi-mafia’ eller noe, som har hjulpet mora mi med å tulle?


    Hvem vet.


    Vi får se.


    Mvh.


    Erik Ribsskog







    http://larvikinaerfortid.origo.no/-/bulletin/show/523160_etterlyser-kar-i-josefinegate-foedt-i-1962-ca-mulig-far-t

  • Brumming/snerring når man prater

    Jeg tenkte på nå, sånn der brumming/snerring når man prater.

    Sånn som han tidligere stefaren min Arne Thormod Thomassen prata, og sånn som naboen min i leilighet nr. 2 prata, merka jeg nå.

    Det er kanskje noe ‘mafian’-trussel-prating, som ligger under(?)

    Hm.

    Arne Thormod Thomassen, han er jo sammen med Mette Holter, som har vært hos Ancona-mafia familien i USA, som ung dame og.

    Så om det er noe mafia med han Arne Thormod Thomassen?

    Og om det er noe Al-Quaida, eller noe, med han i leilighet nr. 2?

    For vi vet jo at Al-Quaida folk har blitt arresterte i Liverpool og nord-England, for ikke mange måneder siden, så det er tydelig at de har noe på gang her vel.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her er fra Larvik i 1963, ti år før vi flytta dit. Mora mi pleide å kjøre rundt i stadig nye sånne her gamle bruktbiler, VW-bobler & Mini-Morriser

    larvik 1963

    http://larvikinaerfortid.origo.no/-/bulletin/show/509617

    PS.

    Men den første bilen mora mi fikk av Arne Thomassen, det var en cabroilet sportsbil.

    Den hadde hun ikke så lenge men, så jeg husker ikke hvordan merke det var.

    Og Arne Thomassen hadde en Rover blant annet.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Fire danske kronestykker, i tivoli i København, sommeren 1978

    I 1977 eller 78, så fikk jeg noen mynter av faren min, på Sand eller Bergeråsen, når jeg var på besøk der.

    Så sparte jeg de myntene, i en sparebøsse.

    Så var mora mi og stefaren min, Arne Thomassen, blakke.

    Så lånte de myntene mine, som jeg måtte gå å kjøpe kaffe til dem for, hos Fru Landhjem, i Jegersborggate, i Larvik, i hennes kolonial.

    Så maste jeg om å få tilbake de pengene.

    Så sa de, at jeg skulle få de i Danmark, dit vi skulle på sommerferie.

    Så fikk jeg fire danske kronestykker, i tivoli i København.

    (Enda de skyldte meg 15 kroner, eller noe, tror jeg).

    Så sånn var det.

    Så spilte jeg på flipperspill, for to kroner, kanskje.

    Så kjøpte jeg et kandisert eple, til søstra mi, for resten av pengene.

    (For jeg trodde jeg skulle få mer penger, siden de skyldte meg mer, men det fikk jeg ikke).

    Så sånn var det.

    En dag før vel, så hørte vi en eksplosjon.

    Kan baron Adeler ha dødd da?

    (Som hevn fra danskene, siden jeg klagde til bestermor Ingeborg, om at danskene ikke var snille mot Norge, under dansketida, som jeg hadde lært på Østre Halsen skole, i første klasse?).

    Også er det noe ‘mafian’-plott, at man skal få mynter, når noen dør?

    Jeg fikk en femkronemynt, da min farfar Øivind Olsen døde, av min farmor, en mynt det var jord på.

    Også fikk jeg fire kronestykker, var det vel da, danske, av min stefar Arne Thomassen, på tivoli i København, sommeren 1978.

    Så om det var noe ‘mafian’-greier, med de her myntene, lurer jeg på nå.

    Min fetter Ove, stjal jo også to tikrone-mynter, fra meg en gang, husker jeg, på slutten av 90-tallet, var det kanskje.

    Var det noe ‘mafian’?

    Hvem vet.

    Det er mye rart, ihvertfall.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og den siste dagen vi var i Danmark.

    Så skulle Arne Thormod (Thomassen), på galoppbanen, like utafor København, var det vel.

    Jeg likte ikke mora mi og stefaren min så bra.

    Så jeg spurte om jeg kunne få fem kroner, å spille for.

    Så spilte jeg fem kroner, på en kusk som het Ole Olsen vel.

    (For det var navnet på faren mins familie, Olsen).

    Og da vant han Ole Olsen løpet da, så fikk jeg en god del danske sedler.

    Kanskje 30-40 kroner, eller noe, i noen rare danske sedler.

    Noe sånt.

  • Jeg kontaktet Norge.no, angående at min far Arne Mogan Olsen, og min tidligere stefar, på 70-tallet, Arne Thomassen, har tulla med adressene mine







    Google Mail – Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: E-post adressen til Folkeregisteret







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: E-post adressen til Folkeregisteret




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Thu, Nov 26, 2009 at 3:23 AM





    To:

    info@norge.no



    Hei,

    og det andre året jeg bodde i Oslo.
    Så leide jeg et rom av han gamle stefaren min, Arne Thormod Thomassen, i Høybråtenveien 25 D, på Furuset, var det vel, og hans samboer Mette Holter.

    Det var fra august 1990 til august 1991, mener jeg.
    Og da var jeg først arbeidsledig, før jeg fikk meg jobb på OBS Triaden, etterhvert, hvor jeg jobba mye overtid.

    Og jeg hadde ikke noe skrivebord, eller noe sånn, på rommet mitt der.

    Så jeg fikk ikke rota meg til å sende adresseforrandring, for det året.
    Bare noe jeg kom på.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/11/26
    Subject: Oppdatering/Fwd: E-post adressen til Folkeregisteret
    To: info@norge.no

    Hei,

    og et par andre ting jeg kom på.
    Det står at i 1973, så bodde vi i Granum, i Rømminga, i Hedrum.

    Men jeg husker det som, at vi bodde i Vestmarka, utafor Larvik.

    Tenkte jeg måtte si fra om det og, for Granum og Rømminga, de stedsnavna kan ikke jeg huske å ha hørt før, og det hadde jeg vel kanskje gjort, hvis jeg hadde bodd der, selv om jeg bare var tre år, da jeg bodde der.

    Og siden september 2004, da jeg flytta fra Oslo, for å studere ved University of Sunderland, så har jeg vært flyktning.
    Grunnen til at jeg dro fra Oslo og Norge, var fordi jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.

    Og de visste ikke jeg hvem var.
    Jeg hørte aldri om noe 'mafian' på landet i Vestmarka, eller i skogen i Brunlanes.
    Og jeg fikk også trynet mitt ødelagt, på den tida, og jeg hadde ikke så tiltro til Oslo-politiet, pga. noen dårlige erfaringer med de, mens jeg jobbet som butikksjef i Oslo, bl.a., hvor jeg syntes at Oslo-politiet var litt for cowboy-aktige og drev litt 'uredelig' ved å 'frame' ranere, etter Rimi-ran osv., på den måten at de ville at jeg skulle si at en de holdt med fingeren på bildet av, var raneren, enda de venta en uke med å kalle meg ned dit, så jeg kunne ikke si noe sånt sikkert da.

    Og da jeg skulle fornye passet mitt, i 2003 vel, så syntes jeg at politeit på Grønland, var litt som cowboyer.
    Så jeg tenkte det var bedre å ordne dette fra utlandet.

    Så derfor har jeg vært flyktning siden 2004, september, og jeg blir i utlandet til jeg får rettighetene mine, så jeg vet ikke hvor lenge det blir.
    Så derfor kan jeg ikke forrandre adresse til utlandet, men Folkeregisteret får bare skrive at jeg har vært flyktning, fra Norge, siden september 2004.

    Håper dere kan sende dette til Folkeregisteret!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/11/26
    Subject: E-post adressen til Folkeregisteret
    To: info@norge.no

    Hei,

    har dere e-post adressen til Folkeregisteret.

    Jeg fikk et skjema fra de, hvor jeg så at jeg bl.a. var ført opp av min far, til å bo i Tordenskioldsgate i Drammen, i 1988 og 89, enda jeg bodde i Leirfaret, på Berger i Vestfold.

    Og min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen, (og min mor da) gjorde det samme.
    På 70-tallet, så skrev han at jeg bodde i Kongegata i Larvik, mens vi bodde i en hytte i Brundlanes, fra 1974 eller om det var 75.

    Og dette har jeg en anelse om at det er sånn man bør rette opp i.
    Slik at man har 'orden i sysakene'.
    Og jeg vil gjerne ha det på e-post, sånn at jeg har kopi av korrespondansen lett tilgjengelig.

    Så hvis jeg kunne få e-post adressen til Folkeregisteret av dere, så ville det vært veldig fint.
    Mvh.
    Erik Ribsskog





    PS.

    Haldis og faren min, lot meg sove en natt, i vannsengbutikken i Drammen, skoleåret 1988/89, (det året jeg var russ, så jeg tok ikke det så nøye om jeg sov i vannsengbutikken).

    Men det var i en seng som var i butikklokalet, til utstilling.

    Så jeg kan ikke si at jeg har bodd på den adressen i Tordenskioldsgate, akkurat.

    Men jeg var vel gjest der en natt, det er mulig.

    Mvh.

    Erik Ribsskog