PS.
Var det sånn, at søstra mi var som Ku Klux Klan, også var Frode Kølner djeveldyrker, lurer jeg.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Altså både Frode Kølner og dem, (hvis jeg husker riktig), og farmora mi, hadde et grønt hus, (hvis jeg husker riktig, så hadde også Frode Kølner og dem det, i Trygves gate, i Larvik).
Men Frode pleide å gå med blå t-skjorte, husker jeg.
Da sa mora mi, at hu syntes Frode så ut som en baby.
Men men.
Så det er mye rart.
Jeg ble knytta til farmora mi, siden mora mi, ikke var noe snill mot meg, etter at hu fikk søstra mi, men bare ga søstra mi oppmerksomhet da.
Enda jeg grein, så brydde ikke mora mi seg noe om det, så faren min måtte kjøre meg bort til farmora mi, i det grønne huset, på Sand.
Jeg lurer på om grønn betyr sjamanisme.
(Altså djeveldyrkelse, på kristent språk?).
Noe sånt.
Hm.
Eller var det Øivind som var sjamanist?
Hm.
Noe var det nok ihvertfall.
PS 3.
Her kan man se det kabalist-stedet jeg var på i Manchester, for noen uker siden.
Det har det samme symbolet, som på Jägermaister-flaska, vil jeg si, dvs. horn, som på djevelen?:
Det var det stedet hvor de hadde masse speil, på veggen, i et rom i kjelleren.
Sladrespeil, sånn som hekser ble sagt å ha?:
PS 4.
Frode Kølner hadde ei bestemor, (som hadde egen ringeklokke, som det stod ‘Kölner’ på, tror jeg), som satt oppe i en leilighet, i 2. etasje, av huset deres.
Og aldri gikk ut tror jeg.
Jeg var kamerat med Frode, i mange år, men jeg møtte aldri bestemora, som bodde i det samme huset, enda Frode hadde et rom, i 2. etasje der.
Men etter at bestemora døde, så viste han meg leiligheten hennes.
Jeg ble nesten sjokka, for jeg hadde ikke tenkt på det, noe særlig, at hu bodde der, siden jeg aldri hadde sett eller hørt henne, enda vi pleide å leke butikk osv., i rommet til Frode, ved siden av.
Så sånn var det.
Hu bestemora hadde nok utsikt til lekeplassen vår da, hvor jeg møtte Frode første gangen, husker jeg, i 1977 da.
Så hu kjeda seg vel ikke, hu kunne kikke på oss ungene som leika sikkert, fra 2. etasjen i det grønne huset der, i Trygves gate 19, var det vel, den gata som gikk fra Jegersborggate, (ved huset vårt), og nordover vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 5.
Kjetil Holshagen, fra Berger og Drammen og Sande vel, og jeg, vi skulle dra til Danmark en gang, med Petter Wessel fra Larvik, for den ferja var jeg så vant til å ta.
Vi var ikke så gamle akkurat, vi gikk vel på ungdomsskolen, men det kunne bli litt kjedelig på Bergeråsen noen ganger.
Men men.
Da fikk vi ligge over hos Frode og dem, i Trygves gate, i Larvik.
Og Frode dro oss med på Hansemann, et pizzasted, hvor vi spiste pizza, og de hadde så god tomatsaus der, sa Frode.
Hansemann, høres ut som en som heter Hans, som blir kalt Hansemann, men sånn er det ikke.
Hansemann, der pleide også mora mi å gå, og en gang glemte hu igjen veska si, og da måtte jeg og Petter og Christian Grønli, (som var med fra Bergeråsen, med meg, til Larvik, en helg), dra å hente veska hennes, på lørdagen da, (så Petter og Christian Grønli har nok også truffet han Frode Kølner ja, den helga de var med meg til Jegersborggate, i 1980 eller 81 vel).
Det var litt rart husker jeg, hvordan hadde hu klart det.
Men men.
PS 6.
Hansemann er han her, (hvis jeg har skjønt det riktig):
David Hansemann
From Wikipedia, the free encyclopedia
David Hansemann, 1848
David Justus Ludwig Hansemann (12 July 1790 – 4 August 1864) was a Prussian politician and banker, serving as the Prussian Minister of Finance in 1848.
[edit]Life
Hansemann was born in Finkenwerder, Hamburg, the son of a Protestant minister. After studying commerce, he was a representative for a Monschau cloth manufacturer. From 1817, he created different enterprises in Aachen, under which the predecessor company the Aachen native of Munich, which is today part of the AMB Generali. Into the 1820s and 1830s, he came by a large sum of money. His concern for the well-being of his employees and his readiness for generous donations were considered unusual. In 1821 he married Fanny Fremery, who came from a French Huguenot family.
David Hansemann engaged itself for the building of railways in the Rhine Province. He wrote several memoranda about railway. The moreover one he was shareholder of the corporation Rheini railway. In accordance with a royal cabinet order of February 1837, he became Vice-President of the Rheini railway company. He was considerably involved in the establishment of further railway companies.
During the 1830s, Hansemann became increasingly involved in politics, and in 1843, he became a member of the Rhineland Provincial parliament. In the year 1847, he became a member of the Prussian united federal state parliament. Hansemann was considered as one of the prominent heads of German Liberalism. Within liberalism, he, along with the later president of Frankfurt national assembly, Heinrich von Gagern, belonged to the ready to compromise one to the so-called “half ones”, i.e..[clarification needed]
During the short-lived Prussian March Ministry under Gottfried Ludolf Camphausen, Hansemann was made Minister of Finance. He retained this post in the next administration led by Rudolf von Auerswald, until his resignation on the 8th September, 1848.
For the noble elite of Prussia, Hansemann was considered far too liberal; his subtly critical book Prussia and France of 1833 and different memoranda from the 1840 lead him to be thought of as a dangerous Radical. On the other hand, he was considered by radicals to be a reactionary serving the elite; Karl Marx scornfully called him a “liberal lick-spittle”.
This double resistance, a principal reason for the defeat of the liberalism after the March revolution in Germany, finally led to Hansemann leaving politics. After leaving political life, Hansemann returned to commerce, and in 1851 he formed the Disconto society, which merged with Deutsche Bank in 1929.
Hansemann died in Schlangenbad, during a cure stay in the Taunus. He is buried in the Hansemann mausoleum at the Matthaeus Kirchhof in the Schöneberg district of Berlin. His son Adolph Hansemann became one of the richest and most important entrepreneurs of the German Reich, although in contrast to his father, he was not a liberal.
http://en.wikipedia.org/wiki/David_Hansemann
PS 7.
Hansemann, (som visstnok er konkurs nå), det var ikke bare restaurant, det var også pub og bar, og kanskje også dansgulv.
Noe sånt.
Hvis jeg ikke tar mye feil, så var det på Hansemann, at mora vår, traff faren til halvbroren min, Axel, Arne Thomassen.
Det var mens jeg og søstra mi var aleine hjemme uten barnevakt, en lørdags kveld, i 1973 eller 74.
Da bodde vi i Vestmarka, like ved Nanset, (Norbyen senter), i Larvik.
Jeg tror avkjøringa var fra ved Norbyen senter, (men jeg husker ikke hvor langt man måtte kjøre inni der, vi bodde i et lite hus, som hadde 2. etasjer, som lå for seg selv vel, noen hundre meter fra en gård).
