johncons

Stikkord: Arne Thormod Thomassen

  • Dette er fra da bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, bodde i Sætre, i Hurum, hvor Johannes jobbet som kontorsjef i Hurum kommune

    takk for fransk bakverk

    PS.

    Jeg syned det er litt tydelig at det nok er noen slags mafia i Norge, som isolerte min mormor og morfar, (ihvertfall mens min morfar levde).

    Og som nå isolerer meg.

    Noe Romeriks-mafia?

    Hvem vet.

    Dette var jo noe bestemor Ingeborg skrev i 1974.

    Og jeg husker godt at hun lagde horn, som hun kalte de, i Nevlunghavn, i årene etter.

    Som vi spiste nybakte, med smør og brunost.

    Og de var veldig gode.

    Så takk til hun i Aftenposten for den oppskriften.

    Det smakte mye bedre enn sånne runde kneipbrød, som var det eneste vi spiste hos moren vår i Larvik.

    Selv om de kneipbrødene kunne fås fra forskjellige bakere da, og vel kanskje smakte bedre enn f.eks. Bakers Kneip, (i den røde papirposten), idag.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min mormor fortalte meg også, etter at bestefar Johannes var død, at de lokale folkene i Nevlunghavn, de godtok liksom aldri bestefar Johannes helt.

    De fiskerene nede på brygga osv.

    For bestefar Johannes kunne vel være ganske sånn formell osv., og litt stiv i formen, kanskje litt som en engelsk lord, eller noe?

    Han gikk alltid med hatt eller lue, som jeg mener at han tok av seg for å hilse osv.

    Så han var en gammeldags gentleman, må man vel si.

    Eller herre, eller hva man skal kalle det.

    Så han var kanskje litt for formell, til å passe helt inn, i Nevlunghavn.

    Og han tulla og tøysa hele tida, (ihvertfall med meg, som var barnebarnet hans), så det er ikke sikkert at de folka i Nevlunghavn forstod humoren hans.

    Han var kanskje sånn, at han var litt som en forfatter, etter sin mor.

    Og derfor hadde masse han tenkte på, og sånn da.

    At han trengte at noe skjedde.

    At han kanskje lett kjeda seg.

    Og måtte ha noe å gjøre.

    Så han hadde kanskje ikke helt roen.

    Eller han hadde vel kanskje roen, men han var sånn at han satt og tenkte på alt mulig osv.

    Og drev med masse forskjellige ting.

    Så han var vel et åndsmenneske og en fritenker og en intellektuell, tror jeg.

    (Som vel også min farfar, mer eller mindre, var, hvis jeg husker det riktig).

    Så han var nok ikke noen enkel sjel.

    Fiskerene i Nevlunghavn, hadde kanskje ikke lest så mye og bodd på så mange steder, som min morfar.

    Så kanskje det var derfor at han ikke passet helt inn.

    Kanskje han gikk for å være litt snobbete, eller for å være litt som en original?

    Men stort sett tror jeg at det gikk greit, for bestefar Johannes og bestemor Ingeborg, å bo i Nevlunghavn.

    Det var min tidligere stefar, (fra da jeg bodde hos moren min i Larvik. Moren min ble sammen med han, det første året vi bodde i Larvik, så han var min stefar, fra 1974 til 1979 kanskje).

    Han heter Arne Thormod Thomassen.

    Og er far til min halvbror Axel Nicolay Johannes Thomassen.

    Det var han Arne Thomassen, som rådet min mors foreldre, til å flytte til det skipperhuset, i Nevlunghavn.

    Han visste at det var ledig vel.

    Og Arne Thomassen pussa også opp det huset, og la nytt gulv osv., mener jeg å huske.

    Jeg husker ihvertfall at han hadde brutt opp gulvet, og drev med noe isolering og sånn vel.

    Det var i førsteetasjen, ved toalettet ved peisestua der, husker jeg.

    Fra første gangen jeg så det huset.

    Som nok var fra før min mors foreldre flytta inn der da, i 1975.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

  • Flashback til oktober 1980

    Jeg skrev det her, i en e-post til Christian Grønli, tidligere idag:

    Vi var jo kamerater, fra jeg flyttet til Bergeråsen, høsten 1979 og til mora deres, Tove Grønli, døde ung, i februar 1981.

    Og sånn det var, den tida jeg var kamerat med Petter og Christian, på Bergeråsen.

    Det var sånn, at i oktober 1980.

    Så satt jeg og Petter og Christian, på med faren min, hjem til Bergeråsen.

    For vi hadde vært hos farmora mi på Sand, hvor også faren min jobba.

    Så kom vi til ved Berger skole der.

    Så var jeg fremdeles i lykkerus omtrent, fordi jeg får bo på Berger, (for jeg syntes at mora mi og stefaren min, Arne Thomassen, i Larvik, var så strenge).

    Så spørr jeg faren min, om vi kan kjøre innom Berger-kafeen, og kjøpte godteri, for å feire at jeg hadde bodd på Berger, i et år.

    Så gadd faren min det, selv om han ble litt sur.

    Så kjøpte jeg smågodt for 10 eller 20 kroner da.

    (Og spiste mesteparten selv vel).

    Men de andre ble kanskje sure på meg.

    Det er nok ikke helt umulig.

    Vi får se.

    Så jeg hang ganske mye sammen med Petter og Christian, den første tida på Berger.

    Og de kjente vel også faren min.

    (Og de kjente vel også Christell og Haldis og dem, fra før jeg flytta til faren min, og fra før faren min ble sammen med Haldis, tror jeg).

    Det hendte de var med, når faren min skulle levere køyesenger i Oslo.

    (Faren min hadde svær amerikaner, med plass til mange folk).

    Og de var også med til Larvik en gang, da jeg besøkte mora mi der.

    Hvor de oppførte seg litt rart, noen ganger.

    (De satt og glante stygt på folk, som skulle kjøpe noe i kiosken/gatekjøkkenet på den sletta, hvor biblioteket i Larvik er nå, (på Nanset, ovenfor Vinmonopolet)).

    Og de begynte plutselig å ringe på hos mange folk, som bodde i blokka ovenfor Larvik sykehus.

    Og så spurte de om Arne Olsen, (faren min sitt navn), bodde der.

    Uten at jeg skjønte noe av det.

    Så jeg ringte på, for å tulle med de tilbake da, og spurte om mora deres, Tove Grønli, bodde der.

    Men da ble Petter og Christian fortvila.

    Så dette med glaninga dems og ringinga på dørklokkene dems, det var nok noe æreskodeks-greier, mistenker jeg.

    Kanskje dem, (og faren deres Carl-Otto Grønli), var med i samme liga som faren min, tenker jeg litt nå.

    Noe sånt tror jeg nesten det må ha vært.

    Det var kanskje nesten sånn at de kjente faren min bedre enn meg, noen ganger?

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var kanskje det.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da vi kom til Larvik da.

    Det må vel ha vært våren eller høsten 1980, tror jeg.

    Så gjorde Petter og Christian et poeng av at det var punkere, ved den lekebutikken, som var ved Larvik Torg der, når vi kjørte forbi der, på vei til huset til mora mi, i Jegersborggate.

    Mer da.

    Jeg tror ikke at Petter og Christian likte mora mi.

    De ville bare henge ute.

    De syntes det samme om mora mi og Arne Thormod Thomassen, som meg.

    De likte ikke dem så bra.

    Pia, (søstra mi), hu bodde jo i Larvik da.

    Så jeg og søstra mi og Petter og Christian, vi var nesten som en gjeng.

    Og vi gikk rundt på torget i Larvik, alle fire, på lørdags formiddagen, og spilte kronespill, osv.

    Og ingen hadde mer penger.

    Så ble vi enige om å dele penger vi fant, der pengene kom ut, på kronespill-automatene og fra tomflasker, osv.

    Så fant Petter Grønli en hundrelapp.

    Og jaggu så var han ikke så real, at han delte den hundrelappen med alle oss.

    (Det var vel nesten som å finne en femhundrelapp det nå).

    Det virka litt rart men.

    Men men.

    Så jeg og søstra mi og Petter og Christian, vi fikk 25 kroner hver da.

    Og ble veldig fornøyde.

    Petter og Christian hadde også noe slekt i Oslo.

    Og de hjalp meg, med å få kopiert opp Vitseposten, (som jeg lagde den første tida jeg bodde på Berger, før jeg ble kamerat med Petter og Christian).

    For de kjente en som jobba på Adax i Svelvik.

    Og han hadde tilgang til kopimaskin.

    Og han gjorde som Petter og Christian sa, av en eller annen grunn.

    Vi dro inn til Svelvik da, med bussen, og kikka ved båtbrygga der.

    Og så kom Gro-Marit, (som nå er journalist i Svelvik-avisa), syklende, for å se hva som skjedde vel.

    Hu husker jeg også sa til meg, en gang, (mener jeg), at ‘Svelvik er Norges nordligste sørlandsby’.

    Det skjønte jeg ikke noe av da.

    Men nå lurer jeg på, om Gro-Marit, var med i noe Sørlands/kristen-mob.

    Og skulle spionere på meg og Petter og Christian, som venta på han kopi-karen på Adax, nede ved båtbrygga.

    Så ble det nesten bråk med Gro-Marit vel.

    Så vi venta vel også der hvor Svelvikferja gikk fra.

    Og da gikk vi på isflak, i Svelvikstrømmen.

    Noe som kunne ha vært rimelig farlig.

    Det var vel Petter Grønli som ville det, mener jeg.

    (Hvis ikke det var en annen gang, som vi var inne i Svelvik, med bussen da antagelig).

    Men men.

    Bare noe jeg tilfeldigvis kom på.

    Så de hadde bra kontakter de, Petter og Christian.

    De fikk også solgt mange eksemplarer av Vitseposten, når de var i Oslo en gang.

    En kar, hadde betalt ti kroner, for et eksemplar av Vitseposten.

    (Enda de bare kosta en krone).

    Så vi var nok kamerater må jeg si.

    Vi dreiv med mye forskjellig.

    Jeg hadde TV-spill, og egen leilighet, (siden faren min bodde hos Haldis).

    Så døde mora til Petter og Christian.

    Og katta mi, fra Larvik, Pusi, forsvant ved juletider, noen uker før mora til Petter og Christian døde.

    Så jeg gikk inn i depresjon, som varte i mange år omtrent.

    I mai 1981, så flytta jeg til Leirfaret, fra Hellinga.

    Og da ble det litt enklere å glemme at katta døde, og at kameratene mine hadde flytta til Mexico.

    Og jeg fikk nye katter av Haldis og dem, som var kattungene til Susi, katta til Christell.

    Mer da.

    Jo, og da, så hendte det plutselig, at Christell og Nina Monsen og Gry Stenberg.

    At alle de tre jentene, (som jeg kjente fra før, men ofte krangla med da).

    Da kunne de komme opp til meg, i Leirfaret, og høre på stereoanlegget til faren min der, og danse i stua der.

    Og da sa de at jeg var mye greiere etter at Petter og Christian flytta.

    Men jeg var mest deprimert.

    Jeg ble kanskje mer moden av at katta, (som var den enste som bodde sammen med meg, i Hellinga, døde. Katta bodde også innimellom hos søstra mi, og mora mi, og dem, som da bodde i Drammen, på Stenseth Terrasse, hvor de flytta til, etter at Petter og Christian var med til Larvik, tror jeg).

    De bodde ihvertfall i Drammen, jula 1980, husker jeg, for da var jeg i Drammen, mener jeg.

    Da lærte Axel å gå, og han var da to år, så det var vel på tide.

    Men men.

    Hvis jeg husker riktig da.

    Og der bodde også Arne Thormod Thomassen.

    Men men.

    Så jeg var mye mer dempa da, etter at Petter og Christian flytta og katta mi døde.

    For katta mi og Tove Grønli, de døde omtrent samtidig.

    Så det ble litt mye på en gang.

    Så jeg gikk inn i depresjon/sorg da.

    (Det høres litt dumt ut, men den katta var en fin skogkatt, (som vi fikk for tidlig), og som jeg og søstra mi fikk, da vi bodde sammen med mora vår, og Arne Thomassen, i Mellomhagen, på Østre Halsen, før vi flytta til Jegersborggate i Larvik, i 1978).

    Som varte lenge, og jeg kom meg vel egentlig aldri helt opp igjen, så lenge jeg bodde på Bergeråsen.

    Kanskje det siste året, eller noe.

    Det gikk litt i perioder.

    Men men.

    Så selv om Bergeråsen ligger ute i ingensteder, som vel broren min Axel sa en gang.

    (At noen han kjente hadde vært på fest, på et byggefelt, som lå langt fra byen osv.)

    Så skjedde det ofte mye, på Bergeråsen.

    Så kjedelig var det vel ikke akkurat å bo på Berger, vil jeg si.

    Ihvertfall ikke hele tida.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Folk tror kanskje at jeg er en arbeiderklasse-kar, siden jeg har dårlig råd

    Men det er ikke riktig.

    Jeg hadde kontroll på økonomien min, før jeg overhørte det her, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og ble flyktning da, i 2004, og ble tulla med av Lånekassa og HiO.

    Men når man har vært flyktning i mange år, så blir det sånn, at tingene dine ligger i den byen og klærna dine ligger i den byen.

    Men jeg bodde jo i Groruddalen, fra 1990 til 1996.

    Men det var ikke fordi jeg var arbeiderklasse, det var fordi jeg var en student, fra bygda nesten, som ville bo billig i Oslo, mens jeg studerte og i starten av karriæren min da.

    (Som aldri tok av helt).

    Men da jeg bodde hos Arne Thomassen og Mette Holter, (min halvbror Axel sin far og stemor), i Høybråtenveien, på Furuset, i 1990 og 1991.

    Da hadde vi noen naboer som var skikkelig arbeiderklasse.

    De var sånn at vaskemaskinen ikke virka og de måtte vaske inne hos oss.

    Kona i naboleiligheten i blokka der, visste når det var innbrudd i bodene i kjelleren, og sa til Arne og Mette, at nå kunne de fylle ut stjålet-melding til forsikringsselskapet.

    Så fant Arne og Mette på ting som liksom var ‘stjålet’ da.

    Kärcher høytrykksspyler og noen ski vel, og masse dyre ting da.

    (Det var nesten som julekvelden for dem, for Arne Thomassen hadde gått konkurs et par år før.

    Han hadde en kakefabrikk, på Rasta eller i Skårer, på grensen der vel, i Lørenskog, og måtte betale dyre avdrag, tror jeg, siden han hadde mye gjeld.

    Ihvertfall så hadde de dårlig råd, og var vel arbeidsledige og, en periode, hvis jeg husker riktig.

    (Ihvertfall var Mette arbeidsledig, men de var mye på bingo og travbanen, og brukte ikke mye tid på å passe på halvbroren min Axel, som på den her tida var ca. 12 år, og gikk på spesialskole på Majorstua, pga. noe lærevansker, eller hva det var.)

    Og hadde ikke bil f.eks.

    Dette var i en nedgangstid-periode, etter jappetida, da mange folk i Norge hadde gått konkurs, (som f.eks. faren min, som vel gikk personlig konkurs, da han bygde noen hus, på slutten av 80-tallet, i Sandsveien, i Svelvik. Hvis det ikke var firmaet Strømm Trevare A/S, som gikk konkurs.), og var i en lignende situasjon da).

    Men men.

    Og hu nabodama fortalte også at dattera hadde vært utsatt for seksuelt misbruk.

    Og sønnen, (en som var nesten på min alder vel, og som jeg tror bodde hos faren, eller på en institusjon kanskje), han hadde ikke dress, så han spurte meg om å få låne dressen min, når han skulle i bryllup eller konfirmasjon eller dåp eller begravelse, eller noe.

    Og det syntes jeg var så ‘slum’, husker jeg, så jeg svarte ikke engang.

    Jeg syntes at den nabofamilien var så ‘slum’.

    Så jeg var nok ikke arbeiderklasse, jeg var nok middelklasse, fra Bergeråsen, vil jeg si.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    For her i England, så får man nok aldri rettighetene sine, hvis politiet tar feil av deg, og ikke skjønner, (eller later som at de ikke skjønner), at du er en flyktning som har vært på rømmen, i flere år, men tror at du er en arbeiderklasse-kar, (som de nok bare tuller med her i England), siden du har lite klær og dårlig råd da.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nabodama begynte også å oppføre seg som hun Cecilie Hyde, venninna til søstra mi, hadde oppført seg et eller to år før, da jeg bodde på Bergeråsen.

    Hu Cecilie skulle sitte hele kvelden, og snakke om alle problemene som jeg og søstra mi hadde hatt under oppveksten.

    Så ble vi ferdige å snakke om vår oppvekst.

    Også spurte jeg Cecilie, ‘ja, skal ikke du også snakke litt om din oppvekst’.

    Så svarte Cecilie, ‘nei, jeg har ikke noe behov for å snakke om min oppvekst, jeg’.

    Det syntes jeg var litt rart, for jeg og søstra mi hadde jo snakket så mye om vår oppvekst, for Cecilie var så nysgjerrig.

    Men jeg kan ikke akkurat si at jeg hadde så særlig behov for å snakke med hu Cecilie om oppveksten min akkurat.

    Jeg hadde jo kamerater, som tremenningen min Øystein Andersen, som jeg hadde snakka med om oppveksten min, og at jeg måtte bo aleine osv.

    Jeg tror ikke jeg hadde vært med på det, å fortelle så mye om oppveksten min, til hu Cecilie Hyde, hvis jeg hadde visst det, at hu ikke skulle fortelle oss noe om sin egen oppvekst tilbake, når jeg og søstra mi liksom var ferdige med å fortelle om vår oppvekst til henne da.

    Så da hu nabokona til Mette Holter og Arne Thomassen, begynte å oppføre seg som hu Cecilie Hyde hadde gjort, et par år tidligere.

    Så sa jeg bare det samme som Cecilie sa til meg da, et og et halvt år før vel.

    At jeg ikke hadde noe behov for å blottlegge sjela mi og snakke om oppveksten min.

    For da hadde jeg snakka med både tremenningen min, Øystein Andersen, og Cecile Hyde, og gudene vet hvem, om oppveksten min.

    Så da gadd ikke jeg å snakke med Mette Holter og ei nabokone jeg vel omtrent ikke visste noe om.

    (Annet enn at vaskemaskinen dems ikke virka).

    Om masse personlige ting da.

    Da stod jeg heller over det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Vi hadde en familie som var litt sånn ‘slum’ på Bergeråsen også.

    Og det var Myrberg-familien, fra Nord-Norge, vil jeg si.

    Som flytta til Drammen seinere.

    Dem var litt sånn ‘slum’, vil jeg si.

    Men dem var vel kanskje mer ville, enn at dem var arbeiderklasse.

    Hva vet jeg.

    Bergeråsen var ihvertfall et ganske typisk middelklasse-sted, vil jeg si.

    Mens Groruddalen, med alle blokkene osv., i større grad er et arbeiderklasse-sted, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Lavere middelklasse, vil jeg vel si at Bergeråsen er.

    Mens Groruddalen er øvre arbeiderklasse da kanskje.

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Kanskje noen tror at Bergeråsen er arbeiderklasse, pga. at Berger var et industi-sted tidligere, med Fossekleiva-fabrikker og Jebsen-familien og Berger-filmene, osv?

    Men, det var på Berger, hvor det var mange arbeiderboliger.

    Så Berger, (rundt arbeiderboligene, ovenfor fotballbanen til Berger IL. der), det er et arbeidersted, med folk som Roger Edvartsen osv., fra fotballlaget, Berger IL, som gikk i klassen over meg, og som pleide å kalle meg ‘fingersprikeren’, fordi jeg sprika med fingra, når jeg spilte fotball og holdt på å score, på grusbanen som hørte til Berger-skolen, mente han.

    Han Roger Edvartsen, f.eks., må nok sies å være arbeiderklasse, vil jeg tippe.

    Men Bergeråsen, det var et byggefelt, med eneboliger eller vertikaltdelte tomannsboliger, som ble bygget på begynnelsen av 70-tallet.

    Og som var tilpasset folks økonomi da.

    På den tida, så hadde jo Norge fremdeles utenlandsgjeld, og var ikke rikere vel, enn f.eks. Sverige og Danmark, sånn som Norge er nå.

    Så husene på Bergeråsen, er ganske firkanta, som Volvo på sitt værste, kanskje.

    Men det er fortsatt et middelklasse-sted, vil jeg si.

    Og det er også et sted som Sand, like ved.

    Som er et gammeldags sted, på landet, må man vel si, som også er et feriested, med hytter på Krokåsen, ved Drammensfjorden, og et jordbærsted, med 2-3 gårder som har jordbær vel.

    Og alle folka fra Berger, Bergeråsen og Sand, de gikk på Berger skole.

    Men man kan ikke si at Berger, (da mener jeg ‘Stor-Berger’, som inkluderer Bergeråsen og Sand), er kun et arbeiderklasse-sted, et middelklasse-sted eller er på landet.

    Nei, ‘Stor-Berger’ er nesten som et Norge i miniatyr, kan man nesten si.

    For å bruke en klisje.

    Ihvertfall så var Berger sånn, da jeg bodde der, på 70- og 80-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 4.

    Og grunnen til at jeg syntes det var så artig å spille fotball på Berger.

    Det var fordi at gutta på Torstrand skole i Larvik.

    Gutta i klassen, og i parallellklassen.

    De tulla litt med meg, når vi spilte fotball, siden jeg var fra Halsen.

    Atle Farmen og de.

    Så en gang da jeg scorte f.eks., så begynte de på nytt av.

    Og det fortalte jeg til morfaren min, i Nevlunghavn, Johannes Ribsskog.

    Så spurte han hvorfor de gjorde det.

    Så sa jeg, at jeg visste ikke.

    Og det kan være en av grunnene, til at mora mi ville at jeg skulle flytte til faren min på Berger.

    For jeg ble noen ganger litt tulla med og mobba, (på en planlagt måte, virka det som), i Larvik sentrum, det et og et halvt året, som jeg bodde der.

    Det kan kanskje ha litt med at jeg fikk Halsen gymbag, da jeg bodde på Østre Halsen.

    For mora mi spurte om jeg ville ha det, og da bare svarte jeg ja, uten å tenke meg om, siden jeg bodde på Halsen.

    (Men jeg spilte ikke på Halsen).

    Men jeg måtte bruke Halsen-bagen i Larvik sentrum også.

    Og dette skjønte jeg seinere, etter at jeg fikk bagen, da jeg fikk i første klasse, på Østre Halsen skole, at ikke bare var en Halsen-bag, men at det var en Halsen I.L.-bag.

    Altså Halsen idrettslag.

    (Det skjønte kanskje ikke mora mi.

    Det var kanskje litt dumt å gå med den bagen, uten å spille på Halsen IL?

    Det vet jeg ikke egentlig, hva dem syntes uti der).

    Og på Torstrand, der Torstrand skole lå da, så holder folk med Fram.

    Og faren til kameraten min, Frode Kølner, han bodde oppe ved Larvik sykehus, like ovenfor oss i Jegersborggate.

    Og han holdt med Larvik Turn.

    Men Halsen I.L., det var nok ikke så populært i Fram og Larvik Turn-land.

    Så det var kanskje derfor jeg ble tulla med i Larvik.

    Men jeg fikk ikke ny bag av mora mi og stefaren min, selv om jeg spurte.

    Så det var vel kanskje litt slemt gjort.

    Så jeg havna i slåsskamp, i Larvik, og fikk to blå øyne, av en som bodde i noen blokker, nede ved Fram-banen, med rødt hår, og som gikk i klassen til kameraten min Frode Kølner.

    Og som kasta Halsen I.L.-bagen min oppå et høyt huskestativ, på Torstrand skole.

    Og sa at jeg ikke fikk lov å gå ned til skolen i helga.

    Og på mandagen var bagen borte.

    (Jeg savna ikke den bagen så mye, for jeg syntes det var litt flaut å gå med Halsen-bag, i Larvik, for å være ærlig.

    Men men.

    Så jeg gadd ikke å gå ned for å lete etter den bagen, i helga).

    Men dette var nok et innøvet stunt, fra Frode Kølner, og han som tok bagen.

    For de begynte å lekeslåss, og lot som at det var veldig artig.

    Og så skulle jeg også lekeslåss da.

    Men da ble det plutselig alvorlig slåsskamp, mellom meg og han med rødt hår i klassen til Frode da.

    Så jeg syntes kanskje det var artig da, å spille fotball på Berger skole.

    For der ble jeg behandla som en vanlig fyr, (ihvertfall i begynnelsen).

    Og der scorte jeg mye mål, for der hendte det at noen sentra, (ihvertfall i begynnelsen).

    Så jeg fryda meg nok over å spille fotball, på skolen på Berger, for da hendte det at folk sentra, og folk behandla meg som de andre.

    Jeg var liksom en av gutta, når jeg spilte fotball, på Berger skole, vil jeg vel si.

    Mens når jeg spilte fotball på Torstrand skole, så ble jeg nok tulla litt med, vil jeg si.

    (Det var det at de begynte på nytt den gangen jeg scorte da.

    Og jeg tror de må ha unngått å sentre til meg og, for jeg scorte nesten aldri mål der.

    Men jeg scorte ofte mål, på Berger skole, husker jeg.

    Selv om banen var større der.

    Det var mye mer møljefotball, på Torstrand skole, vil jeg si.

    Så sånn var det).

    Så det var kanskje derfor at jeg dreiv å sprika med fingra osv., da jeg spilte fotball på Berger skole.

    For jeg ble litt tulla med, når jeg spilte fotball på Torstrand skole.

    Og der jeg bodde på Østre Halsen, ved fotballbanen til ungdomsskolen, i Mellomhagen, der ble jeg også tulla med.

    Og jeg fikk vel noen ganger ikke lov å være med å spille fotball der.

    For jeg kjente egentlig ikke noen der.

    For det var de som var fra veien overfor Mellomhagen, som liksom ‘eide’ den fotballbanen like ved ungdomsskolen der da.

    Så da syntes jeg kanskje det var artig å være på Berger, og spille fotball der, for der var det enklere å score mål og sånn, syntes jeg.

    Enn det var på Torstrand skole.

    På Torstrand skole, så scorte jeg kanskje bare et mål, (og da begynte de på nytt).

    Mens på Berger skole, så scorte jeg kanskje 50 mål, eller noe, tilsammen, i løpet av mange år.

    Noe sånt.

    Hvem vet.

    Så da syntes jeg det var artig å spille fotball på Berger da.

    Så kanskje jeg sprikte med fingra.

    Men det var ikke noe jeg gjorde bevisst.

    Men da han Roger Edvartsen kalte meg for ‘fingersprikeren’, så prøvde jeg å tenke på det da, at jeg ikke skulle sprike med fingra.

    Og etterhvert så mener jeg at jeg klarte det.

    Men jeg tror at mobbinga fra han Roger Edvartsen, hang litt igjen, selv om jeg slutte å sprike med fingra, når jeg spilte fotball da.

    Det var blant annet en episode med Tom-Ivar Myrberg, da fotballlaget var og bada i Bergerbukta, av en eller annen grunn.

    Og han Tom-Ivar Myrberg, han var tidligere i puberteten enn meg.

    Og jeg var litt flau, siden jeg var seint i puberteten.

    Så jeg var høflig mot han, og hørte på hva han sa da, om sex-ting og sånn.

    (Altså jeg gjorde ikke noe pervo-greier, men jeg hørte på hva han sa, for jeg holdt litt kjeft selv, siden jeg var seint i puberteten, men jeg var litt nysgjerrig på hva det her pubertetsgreiene gikk ut på da).

    Så da vi bada med fotballlaget i Bergerbukta, (av en eller annen grunn).

    Det skjedde vel bare en gang, at vi skulle det.

    Så det var kanskje litt rart.

    Og da sa han Tom-Ivar, at det var så digg å ta shortsen ned på låra, foran, også svømme ned og pule sanda på havbunnen da.

    Så måtte jeg nesten være høflig å prøve det her jeg og.

    Og da så han Roger Edvartsen oss, og mente at vi hadde vært homo.

    For han Tom-Ivar dro meg med litt vekk fra dem andre, når han fortalte meg det her greiene da.

    Så han Roger Edvartsen, han var sånn skikkelig argus-øyne person, som fikk med seg alt.

    Så han var ikke som en vanlig kar, vil jeg si.

    Så han Roger Edvartsen, han var nok noe arbeiderklasse/kommunist-mob, vil jeg tippe på.

    En gang jeg var og kjøpte godteri, på Berger cafeen, og satt på med noen, eller sykla, eller noe.

    Så hadde jeg et belte som var litt rart.

    (Jeg vokste jo opp aleine, så jeg måtte bruke noen av klærna jeg fant i klesskapene til faren min, for jeg hadde ikke så mye klær).

    Og beltet mitt var for svært da.

    Det var for tjukt rundt livet.

    Så den ytterste delen av beltet, hang ned foran på buksa mi, siden det måtte nesten bli sånn, siden beltet var alt for langt.

    Og da hørte jeg at Roger Edvartsen, sa til en annen kar, sikkert en i klassen hans, eller noe.

    At ‘jeg trodde det var pikken hans som hang der’.

    Om meg da.

    Så Roger Edvartsen, han var ikke som de ‘norske’ folka på ‘Stor-Berger’.

    Roger Edvartsen var nesten som en som var i en britisk ‘mob’, vil jeg si.

    De legger vel merke til alt, og kødder med vanlige folk for den minste ting.

    Så kanskje Roger Edvartsen var fra Bullen-familien, som var fra England, på morssida, f.eks?

    Kanskje han var som en brite som bodde på et norsk sted, og tulla med han som var foreldreløs da, dvs. meg?

    At briter er litt mer tøffe og ondskapsfulle, enn nordmenn, når det gjelder små detaljer og oppførsel?

    Hva vet jeg.

    Men jeg tror det må ha vært noe spesielt med han Roger Edvartsen.

    For han la merke til alt, han hadde de argus-øyna, og var sånn at han skulle dømme andre, vil jeg si.

    Moraliserende, med andre ord.

    Og vanlige, norske middelsklasse-folk, de er vel ikke sånn som han, vil jeg si.

    Så han var mer som engelsk arbeiderklasse, enn norsk middelklasse, vil jeg si.

    Så det var både arbeiderklasse og middelklasse på ‘Stor-Berger’, og det ble kultur-konflikter noen ganger da.

    Som mellom meg og Roger Edvartsen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 4.

    Og da Axel var på besøk fra Oslo.

    Da jeg var sånn 16-17 år kanskje.

    (Dette var noe faren min og faren til Axel hadde avtalt, tror jeg).

    Så bodde vel Axel hos meg i Leirfaret, tror jeg, på det gamle rommet mitt(?)

    Jeg brukte jo faren min sitt rom, hvor det var vannseng osv.

    Men men.

    Så gikk jeg og søstra mi og Axel, til Berger-cafeen da.

    Og på et sånt sted som ‘Stor-Berger’, så må du nesten prøve å oppføre deg ordentlig, ellers så blir du uvenner med noen, med en gang.

    Så jeg og søstra mi, vi nikka og hilste på alle som kjørte forbi og tuta da.

    Så det er mulig at jeg var nærmere 18 år, siden vi kjente mange som hadde biler, jeg og søstra mi.

    Så sånn var det.

    Men Axel, han skulle tulle og tøyse, på Berger-cafeen.

    Så han hadde masse mynter da.

    Så stod han sånn, og skulle ha en sånn godteri, og en sånn godteri.

    Og bare tulla.

    (Men jeg og søstra mi, vi kjente ikke Axel så bra, siden han bodde i Oslo, så vi kjefta ikke.

    Vi visste jo at han gikk på spesialskole, og sånn).

    Men han skulle ha sagt sånn, også en krone av det godteriet, og så det for en krone.

    Men han tulla og skulle liksom stå der hele dagen da.

    Han tulla med dama bak disken.

    Enda Axel er født i 1978, og er åtte år yngre enn meg.

    Så hvis jeg var 17 år, så var Axel ni år da.

    Noe sånt.

    Også tulla han sånn, med folka som jobba på Berger-cafeen.

    Jeg skjønte ikke noe.

    Og søstra mi klaga også på Axel.

    Men det kan være at faren til Axel, og Mette Holter, inne i Oslo, hadde bedt Axel å tulle med de dumme, ‘norske’ folka, eller ‘bøndene’, eller hva han mente vi var, ute på Berger.

    Hva vet jeg.

    Noe var det nok ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Omtrent alle i min familie er noen respektløse jævler

    Nå zoomer jeg tilbake til tidlig nittitall.

    Jeg har tenkt på hva jeg har skrevet på bloggen, i det siste.

    Og min mormor ga meg noen dokumenter, etter sin morfar, generalen Anders Gjedde Nyholm, og hans bror, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, dommer i Egypt og folkedomstolen i Haag, på slutten av 80-tallet.

    Men hun hadde ikke noe respekt for meg, for hun ville plutselig ha de tilbake.

    (For man kan jo ikke ta tilbake en gave man har gitt).

    Og min fars familie, de hadde heller ikke noe respekt for meg, for de bare leverte disse dokumentene tilbake, til bestemor Ingeborg.

    (Eller hvordan de kan ha forsvunnet.

    Jeg regnet med at de ble gitt til bestemor Ingeborg, ihvertfall).

    Men det var det jo jeg selv som skulle ha gjort, isåfall.

    For jeg fikk lov å oppbevare noen ting, i reolen til farmora mi, for det var nesten som mitt barndomshjem, og hun og farfaren min, var nesten som mine foreldre, for faren og mora mi var så uansvarlige.

    Så sånn var det.

    Så de hadde heller ikke noe respekt for meg.

    Og min stefar fra 70-tallet, i Larvik, Arne Thormod Thomassen, han bare dro meg med, da jeg leide et rom hos dem.

    Han bare nærmest tvang meg, til å jobbe som sjauer, en helg, som jeg egentlig ville ha fri, etter å jobbet full arbeidsuke, på OBS Triaden, hvor jeg nettopp hadde begynt å jobbe.

    Så han hadde heller ikke noe respekt for meg, vil jeg si, jeg fikk ikke noe reelt valg, for de la så mye press på meg, om å jobbe da.

    De bare dro meg med, enda jeg ikke visste om dette, om sjaue-jobbing, på forhånd.

    (Og seinere ble de sure, fordi jeg sa at jeg ikke ville jobbe for dem, på en bingo de, (Mette Holter), snakket om å starte opp.

    Men jeg ville heller beholde jobben på OBS Triaden.

    For jeg ville ikke være for avhengig av Mette og Arne).

    Så det som kjennetegner min familie, vil jeg si, det er at de ikke har noen respekt for meg.

    Men de bare kjører over meg.

    Så jeg er fra en familie av bulldosere, vil jeg si.

    Respektløse djevler.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Den eneste måten jeg og søstra mi kunne få penger til godteri, da vi bodde hos mora vår, i Jegersborggate, i Larvik

    Det var på søndagmorgenene.

    Så kunne vi spørre mora vår, (som vanligvis lå halvvåken i senga på søndagsmorgenene, sammen med stefaren vår Arne Thormod Thomassen), om vi kunne få en krone, til å gå på søndagsskolen for.

    Og så gikk vi i kiosken og kjøpte tyggegummi, eller lignende.

    Og ble ute i noen timer.

    Så kom vi hjem litt frosne og lure da, til middagen kanskje.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så jeg og søstra mi, vi var nesten som et radarpar, da vi bodde hos mora vår i Larvik.

    Men, da søstra mi også flytta til faren min, i 1983 vel, (jeg flytta til faren min, i 1979).

    Så ville ikke søstra mi bo sammen med meg, i Leirfaret.

    Neida, hu ville bo sammen med faren min og Haldis og Christell og Jan, i Havnehagen.

    Så jeg synes at søstra mi forrandra seg litt, på de årene, som hu bodde aleine hos mora vår, i Larvik.

    Eller om det var i årene før det, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Hvem vet.

    Så det var litt rart, syntes jeg.

    Men, det var vel kanskje ikke så rart.

    Jeg var 12-13 år da, og søstra mi var 11 og et halvt vel.

    Så det var vel kanskje ikke så rart, at en jente på 11-12 år, heller ville bo hos en familie, med foreldre, enn at hun ville bo sammen med broren sin, på snaut 13 år.

    Det hadde kanskje ikke blitt trygt nok for Pia, som heller ville ha foreldre, kanskje.

    Hvem vet.

    Så jeg ble fortsettende, å bo alene, helt til jeg var 18 år.

    Da ville søstra mi plutselig bo oppe hos meg i Leirfaret, likevel.

    Da var hu 17 år.

    Men da hadde hu altså bodd nede hos Haldis, fra 1983 til 1988, i over fem år.

    Så søstra mi er nok mer søstra til Christell, enn hu er søstra mi, vil jeg nesten si.

    Men jeg fikk ikke noe forklaring, på hvorfor søstra mi ville bo nede hos Haldis og dem, i 1983.

    Og jeg fikk ikke noen forklaring, på hvorfor søstra mi ville flytte opp til meg, i Leirfaret, i 1988.

    Så søstra mi er en sånn litt sær personlighet, som det er vanskelig å kommunisere med, og å få noe særlig fornuftig ut av, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Og grunnen til at jeg ville det, at søstra mi skulle bo oppe hos meg i Leirfaret.

    Det var fordi, at jeg syntes det var ensomt å bo der alene.

    Og ble litt brutt ned av det.

    Og var selskapssyk da.

    Så sånn var det.

    Så det brøyt meg nesten enda mer ned, da søstra mi ikke ville bo i Leirfaret.

    Men som sagt, så skjønner jeg jo det, at det ikke var hennes feil.

    Det var jo faren min, som hadde ansvaret for meg og søstra mi, så han skulle jo ikke ha plassert meg alene i Leirfaret, han skulle jo ha bodd der hvor jeg bodde, og ikke sammen med Pia og Christell og Jan og Haldis, nede i Havnehagen.

    Men jeg og søstra mi og faren min, skulle ha bodd i Leirfaret.

    Nå sier kanskje faren min, at han bodde i Leirfaret, siden han var der hver morgen og barberte seg.

    Men da er søstra mi adoptert av Haldis da.

    Så da er ikke søstra mi min søster.

    Jeg vet ikke hva det står på folkeregister-skjemaene til faren og søstra mi.

    Om hvor dem bodde fra 1979 og 1983 til 1988.

    Om det står at de bodde sammen med meg, i Hellinga/Leirfaret.

    Eller om det står at dem bodde nede hos Haldis, i Havnehagen.

    Men man kan nok si det sånn, at jeg og søstra mi, vi er ikke som vanlige søsken.

    Vi har ikke så sterkt bånd, som vanlige søsken.

    Siden vi vokste opp hver for oss da.

    Jeg bodde i min fars leilighet, i Leirfaret, (hvor han omtrent aldri var selv).

    Og søstra mi bodde hos mora vår, og hos Haldis, som da vel må sies å ha adoptert Pia da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Russisk mafia?

    Jeg lurer på om det kan være noe russisk mafia, som driver og tuller i Norge nå.

    Min halvbror, Axel Thomassen, heter jo ‘Nicolay’, til mellomnavn.

    Så det er mulig at faren hans, (min tidligere stefar, da jeg bodde hos mora mi i Larvik, på 70-tallet), Arne Thormod Thomassen, kan være i noe russisk mafia?

    Hvem vet.

    Og han Sergej Aleksander Munkvold, aka. Gregussen, som har drevet og tullet med meg på nettet, han virker ihvertfall russisk nok.

    Så nå lurer jeg på om det er noe russisk mafia, som jeg blir forfulgt av.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mora mi mista forsørgeransvaret for min søster og min bror, rundt 1983 vel

    Det var bare noe jeg kom på nå.

    Jeg har jo skrevet på bloggen, om at begge mine foreldre utsatte meg for omsorgssvikt, under oppveksten.

    Og, noe som kanskje ikke har kommet så klart fram.

    Det er at mora mi, hun mista hoved-forsørgeransvaret, for søstra mi, Pia, og halvbroren min Axel, i 1983, altså fire år etter at jeg flytta fra moren min i Larvik, til faren min, på Bergeråsen, i Svelvik.

    Så søstra mi fulgte etter meg, fire år seinere.

    (Men hun bodde nede hos Haldis da).

    Og Axel flytta inn til faren sin, Arne Thomassen, som bodde i Oslo eller Drammen da.

    Men da husker jeg at faren min ble trist, og sa at mora mi burde få beholde Axel.

    (Noen dager eller uker før rettsaken, i Larvik tingrett).

    Og da sa hu ‘kona’ til faren min, Haldis Humblen, husker jeg, at ‘er du klar over hva du sier nå’, til faren min.

    Han sa at søstra mi, på 11-12 år, ikke kunne bo hos mora mi.

    Men så ble faren min trist, ved å tenke på at mora mi skulle miste Axel også.

    Men man kunne jo ikke forsvare det, at mora mi kunne ta seg av Axel som vel var 4-5 år da, men ikke søstra mi, på 11-12 år.

    Det hørtes jo ikke så fornuftig ut.

    Og jeg ble vel også trist av å tenke på det, skal jeg være ærlig.

    For det kan ikke ha vært så enkelt for mora mi, å miste alle ungene sine.

    Men, hun mistet altså hoved-forsørgeransvaret da, for søstra og broren min.

    Men beholdt en rett til å se dem i ferier da.

    (Mora og faren min hadde også en sånn avtalte om meg, at jeg skulle dra å besøke mora mi hver 4. uke, noe jeg også pleide å gjøre, ihvertfall de første 2-3 årene, da de bodde i Jegersborggate, hvor jeg hadde kamerater og var kjent osv).

    Seinere, så var jeg ikke så ivrig på å besøke mora mi, for jeg syntes hu var slitsom, men jeg dro flere ganger i året, ihvertfall.

    Også etter at søstra mi og broren min flytta til fedrene sine.

    Så sånn var det.

    Men det var altså noe som gjorde at mora mi mista foreldreretten da, og bare fikk ha besøksrett, for Pia og Axel.

    Men hva det nøyaktig var, at de oppga som grunnen, det vet jeg ikke, for jeg var ikke ment å være med i rettsalen, så jeg gikk bare rundt og så i butikkene i Larvik.

    Men det kan jeg kanskje finne ut seinere.

    Men nå er jeg i kontakt med Tingretten i Larvik, om arv etter mormora mi, Ingeborg Ribsskog, så nå passer det kanskje dårlig, å ta det med hvorfor mora mi mista foreldreretten til søstra og broren min.

    Det er jeg ikke sikker på om jeg kan få vite, siden rettsaken(e) ikke gjaldt meg.

    Men jeg får jeg prøve å finne ut mer om det seinere, i såfall.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Enda et brev fra bestemor Ingeborg

    img279

    PS.

    Her står det ikke noe årstall, men jeg tror at det brevet må ha vært fra 2006.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Bestemor Ingeborgs mor, var jo Karen Margrethe (Gjedde) Nyholm.

    Generalens datter.

    Men hun døde jo ung.

    Og søsteren som var gift med Holger baron Adeler, var jo også død, for mange år siden.

    Og så også baronen.

    Så det her må være et godt stykke ute i slekta det her da.

    Men de var vel fra Klampenborg da.

    Hvor jeg såvidt så at det var en galoppbane.

    Jeg lurer på om det var der Arne Thomassen, vår stefar, tok med meg og Pia og mora vår.

    Sommeren 1978.

    Da jeg vant 30-40 danske kroner, på en femmer jeg fikk.

    For jeg fikk lov å ta et veddemål, husker jeg.

    Det var kanskje Klampenborg galoppbane?

    For vi bodde på en campingplass i København, og vi var på Tivoli, og jeg fikk fire kroner husker jeg, og spilte flipperspill, og kjøpte et kandisert eple til søstra mi.

    Så sånn var det.

    Så er det noen Nyholm i Klampenborg, som jeg kan plage kanskje, om det her at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.

    Vi får se hva som skjer.

  • Jeg sendte en Facebook-melding til en som heter Håvard Fadum, som har kontaktet meg der



    Mellom Deg og Håvard Fadum

    Håvard Fadum 23. januar kl. 21:03 Rapporter

    Hei Erik er det du som skriver om Løvås gård

    Erik Ribsskog 23. januar kl. 22:36

    Hei,

    ja, det stemmer det ja.

    Jeg jobba der, våren og sommeren, 2005.

    Hvem er du da?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Håvard Fadum 24. januar kl. 16:02 Rapporter

    Håvard Fadum heter jeg jeg var bare og snoka litt på nettet og da fant jeg bloggen din men rett skal jo være rett så jeg syns du burde få det du har krav på det stod mye interrisant der det er rart at du ikke har hørt noe fra Politiet det å jage vekk folk med evt hagle er jo en straffbar affære rart at dem ikke reagerte jeg så at gården er Registrert på en som heter kjetil Granstøl syns det virka litt rart

    Med Vennelig Hilsen
    Håvard Fadum

    Erik Ribsskog 24. januar kl. 19:40

    Hei,

    altså det var ikke hagle, det var mer proft enn det.

    Jeg har vært i militæret, så jeg vil si at det var som om det var spetznas, eller noe.

    Kjetil Granstøl har jeg ikke hørt noe om, jeg fikk lov å bo på gården av dama til onkelen min, Grethe eller Grete Ingebrigtssen, som seinere flytta til Askim.

    Hu flytta fra onkelen min, og før hu bodde hadde Løvås gård, så bodde hu i Askim også.

    Det skal visst ha vært mye kriminelle folk, som hadde den gården Løvås, før dem, sa onkelen min.

    Men dem var også sånn at dem hadde besøk fra øst og vest hele tida.

    Og onkelen min har vært i MC-ulykke, så han klarte bare å jobbe en time om dagen, sa han.

    Jeg bodde i et slags skur der, (uten isolering, og sikkert ulovlig oppsatt), og fikk detaljerte opplysninger hver dag, om hva jeg skulle gjøre.

    Så jeg rydda opp hele gården omtrent, som så rotete og jævlig ut, fra de som hadde hatt gården før da.

    Og rydda skog, som onkelen min hadde hogd ned med motorsag.

    Og drenerte grøfter, på en eng, som sikkert har vært noe jorde, i gamle dager.

    Den gården går sikkert tilbake til nesten steinalderen, eller noe, så den var litt artig sånn sett.

    Det var noe greier som onkelen min var med på, da jeg måtte rømme derfra.

    Onkelen min og dama, skulle på MC-ferie til Danmark, og like etter så kom det en bøling med folk.

    Og jeg hørte dem skulle skyte meg her og der.

    Og det som var, var at jeg hadde hørt at onkelen min sa det, noen dager før, til dama si, at det var ingen mulighet for at jeg kunne komme meg unna, for det var folk der og der.

    Så det må ha vært noe 'mob' eller 'mafian', som jeg har hørt at jeg er forfulgt av.

    Gården ligger like ved Farrisvannet, så jeg jogga ned dit, med noe bikjer og greier etter meg, virka det som, for jeg hørte bjeffing.

    Og så fant jeg en robåt, og rodde på Farrisvannet i et par timer.

    Så fikk jeg noen til å ringe etter taxi for meg.

    Så tok jeg taxi til Larvik, buss til Kr. Sand, ferje til Hirtshals.

    Leide bil i Hirtshals, og endte tilslutt i Holland, og tok fly til Liverpool.

    Og her har jeg vært siden det.

    Det her var i 2005.

    Så prøver jeg å få myndighetene i Norge, til å etterforske det her, men det gidder dem visst ikke.

    Så det her er ganske 'far out'.

    Så jeg skjønner ikke helt hva som har skjedd, men jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, i 2003 og 2004, selv om jeg er en vanlig kar som bare har studert og jobba som butikksjef, bl.a. i Oslo.

    Men jeg har en arbeidssak mot Rimi, så kanskje Rimi Hagen er med på det?

    CIA?

    Jeg vet da faen, jeg skjønner ikke en dritt.

    Men takk for henvendelse, jeg poster om det på bloggen, som jeg gjør med det meste.

    Jeg tror han Granstøl kan ha vært en som dro til Thailand, sa onkelen min, som solgte gården, da noen døde, og så fant han seg kone i Thailand, og flytta tilbake til Kvelde, såvidt jeg husker, til et hus nærmere Larvik, fra Kvelde, enn Løvås.

    Onkelen min visste meg en gammeldags og vel ubrukelig pistol, som han hadde funnet i veggen, på Løvås, når han bygde om der.

    Men det kan jo ha vært en tidligere eier, for det så ut som et gammelt våpen.

    Som ville ha eksplodert sa onkelen min, for det var i skrøpelig stand.

    Det lå alt mulig av skrot, overalt på gården, og ting som kunne virke som tjuvegods, lå dumpa i grøfter osv.

    Så jeg tror man må si at den gården har vært vannskjøttet.

    Og det er synd, for den gården er nok fra mange tusen år tilbake, tror jeg.

    En nabo som het Thor, dyrka Marijuana, og kriminelle fra Larvik, bl. a. dørvakt på Fritz, som jeg ikke husker hva heter nå, Trond kanskje.

    De var folk der stadig, som skulle ha marijuana kanskje.

    Og de brente regnskap fra en resturant på Grenland, eller noe, der, eller noe, og feira, sa onkelen min.

    Så jeg syntes ikke tilstandene var helt bra.

    Samtidig vil ikke onkelen min sende meg kofferten min, med klær og papirer, som jeg måtte rømme fra.

    Og mormora mi døde i sommer, og mora mi er død, så jeg skulle arva en del av mora mi sin arv.

    Men det er over et halvt år sida hu Ingeborg Ribsskog, mormora mi døde.

    Men jeg har ikke fått noe arv, enda jeg er arbeidsledig i England, så jeg kunne trengt penger.

    Og enda hu mormora mi, er adelig, i Gjedde og Adeler-adelen, og fra Danmark, og hadde verdifulle malerier, som hadde hengt på et slott, som en slektene våre fra Danmark eide osv., Højriis, på Mors, på Jylland.

    Men jeg er norsk, for de tre andre besteforeldrene mine er norske.

    Så jeg har aldri bodd i Danmark, eller noe, det er bare hu mormora mi, som flytta til Norge.

    Så jeg har krangla med henne om Danmark behandla Norge bra under dansketida, og blitt uvenn med henne.

    Så jeg var nok den norskeste i familien, vil jeg si

    Det her var da jeg gikk i første klasse da.

    Men ingen av de andre gikk i mellom.

    Så jeg representerte nok Norge, i familien, og mormora mi Danmark da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Igjen takk for melding!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Håvard Fadum 24. januar kl. 20:06 Rapporter

    Ja jeg var ved farrisvannet en gang i 90tallet på en hytte jeg husker vi måtte ro over vannet for å komme til jeg har snakket med min far ang dette og han sier at alle må underskrive på ett papir angående boet før det kan fordeles så du har nok rett til å kreve det men denne boden du snakker om at du bodde i er nok ikke tillat å bo i etter plan og bygningslovens bestemmelser dette burde du meldt til Larvik Kommune jeg har sjekka opp en annen som heter Johan Beichman som visstnok skal være registrert som samboer ellen savoldelli men hun står ikke registrert på hans adresse jeg har funnet ut at en mann ved navn johan didrik slømer beichman har hvert med i Tysklandsbrigaden mest sannsynelig faren til johan kan hende at denne pistolen er hans ikke vet jeg men

    Med Vennelig Hilsen
    Håvard Fadum

    Erik Ribsskog 24. januar kl. 20:24

    Hei,

    Ja Farrisvannet går vel helt til Telemark, eller noe, tror jeg.

    Så man kan ro i mange timer der.

    Men jeg tok sjangsen på å drikke fra øsekaret, for Farris er jo et kjent vann, hvor jeg var med stefaren min, Arne Thomassen, og fiska, som guttunge og, selv om vi ikke fikk noe fisk, for han var fra Nord-Norge, og visste vel ikke hvor det beit.

    Jeg var og fiska med han og lillebroren min Axel i Akerselva en gang og, for han flytta til Oslo.

    Men jeg har altså bodd i Larvik, som guttunge, for mora mi flytta fra faren min.

    Men jeg er fra Berger i Svelvik.

    Jeg har forsøkt å anmelde det til politiet, at de hadde ulovlig oppsatt hytte/skur.

    Men jeg kan ta det med Larvik kommune, det var en god ide!

    Jeg ser jo at politikere, får tyn, hvis de lar folk bo i sjøboder, i Nord-Norge, så da burde vel det gjelde for vanlige folk og.

    Ellen Savoldelli f. Ribsskog, er min tante.

    Hun har bodd i Sveits, i 30 år, eller noe.

    (Hun flytta ned dit, på beg. av 70-tallet, for hun fant seg en sveitser eller italiener der).

    For et par år siden, så flytta hu tilbake til Norge.

    Og forlovet seg med (Johan) Didrik Beichmann, fra Oslo, på min mormors 90-års dag, i 2007 vel, i Nevlunghavn.

    De bor nå i et hus i Larvikveien i Stavern.

    (Evt. Stavernveien i Larvik).

    Et stort hus, med tre bad, eller noe, skrev min mormor, i brev, før hun døde.

    Og med egen brygge osv.

    Så de lider nok ingen nød.

    Jeg kan sende med kopi av min mormors testamente, så ser du at vi arvet Holger baron Adeler, siden han var gift med min oldemors søster, Helga Adeler.

    Så vi er muligens baroner, etter Cort Adeler, den norske sjøhelten.

    Så kanskje det er derfor det er så mye tull.

    Igjen mange takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Håvard Fadum 24. januar kl. 20:32 Rapporter

    Takk takk jeg har selv hvert utsatt for omsorssvikt selv jeg så jeg vet åsse det er men jeg kan jo finne dokumentasjon fra div registre og div annet og sende på scanner til deg jeg vil jo fjerne hjelpe så det er jo en borgerplikt så

    Erik Ribsskog 24. januar kl. 20:44

    Ok,

    faren min, som flytta fra meg, da jeg var ni år, heter Arne Mogan Olsen, og bor i Drammen nå.

    Jeg har prøvd å anmelde det til lensmannen i Svelvik, som politiet i Drammen sendte det til, siden dette skjedde i Svelvik, antagelig.

    Men lensmannen i Svelvik, krever at jeg møter opp hos dem.

    Enda jeg bor i England, som flyktning/arbeidsledig, og ikke har råd til å dra til Svelvik , for å anmelde det.

    Men artig å få tips og hjelp, det er ikke hver dag man får det.

    Igjen mange takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Håvard Fadum 24. januar kl. 20:57 Rapporter

    hei dem bør jo skjønne at ingen gidder å dra fra engeland til norge for å anmelde sånt det er jo dyrt å reise det er jo det men han lensmannen hørtes jo ut som en kødd men jeg skal sjekke opp forresten har du en epost adresse

    min er haavardfadum@hotmail.com så kan jeg sende mail hvis jeg finner ut noe om de folka i familien din men jeg fant ut av det ene brevet at det er ett testamente datert 29.03.1996 har du det eller?

    Erik Ribsskog 24. januar kl. 21:12

    Hei,

    ja jeg sendte det til Spesialenheten.

    Men dem virker for meg som å være noe kommunistgreier, eller noe, som aldri gjør noenting, men lar politiet slippe unna med alt.

    Jeg kan nåes på e-post på eribsskog@gmail.com.

    Ja, jeg fikk Tingretten i Larvik, til å sende meg min mormors testamente, siden jeg ikke hørte noe, på tre-fire måneder, etter at hun døde.

    Men Tingretten hadde sendt testamentet til Løvås.

    Og onkelen min sender ikke videre brev.

    Så da hadde Tingretten bare latt min onkel Martin Ribsskog, og min tante Ellen Savoldelli, overta boet etter min mormor.

    Enda jeg er min mor, Karen Ribsskog, sitt eldste barn.

    Og min mor, var min mormors eldste barn.

    Så da mener jeg, at jeg burde fått til oppgave å få ansvaret for å fordele arven.

    Men, Tingretten i Larvik, de vil ikke gå inn, og la en bobestyrer ordne det.

    Og jeg får ikke advokat fra hverken Fylkesmannen i Vestfold, eller Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som har nekta meg advokat i flere år.

    Så det har blitt sånn, at onkelen og tanta mi, de bare tuller med arven min, etter min mormor.

    De har sikkert solgt de mest verdifulle tinga og sånn, og tulla, for de har vel hatt fri tilgang til arven, i et halvt år nå.

    Enda onkelen min Martin, han fikk mange hundretusen mer enn det som står på det arket jeg sendte, for han hadde en fiskedam i Spydeberg, som gikk konkurs.

    Og da fikk han 200-300.000 vel, av bestemor Ingeborg.

    Så han burde heller betale penger til oss andre, enn at han skal ha arven.

    Det er helt bak mål, mener jeg.

    Og hu tanta mi Ellen har vel også fått sin del.

    Og jeg ser på de andre i slekta mi som kriminelle.

    De er sånne hasjrøykere, og dyrkere, og det som værre er.

    Så jeg stoler ikke noe på dem.

    Så jeg vil ha advokat til å ordne dette arveoppgjøret da, etter mormora mi, som døde i juni, som er lenge sida.

    Men jeg blir nekta advokat av norske myndigheter.

    Så det er bare surr, vil jeg si.

    Så jeg vet ikke hvordan jeg kan få Tingretten til å gå inn, eller få advokat til å gå inn.

    Jeg har prøvd å få presten i Larvik, til å gå inn, men han ville visst ikke.

    Så hvem som kan rydde opp i det her, det veit jeg ikke.

    Men jeg ser nesten på den arven som ødelagt nå, ettersom de andre har hatt den i mange måneder, og kan ha tatt unna de beste tingene og sånn da.

    Jeg stoler ikke på dem rett og slett.

    Tanta mi Ellen, som er forlovet med han Beichmann, som skal være av fin og kjent familie.

    De venta med å kontakte meg om arven etter mormora mi.

    Til etter at jeg kontakta Tingretten i Larvik.

    Og jeg venta 3-4 måneder, med å kontakte Tingretten i Larvik.

    For jeg ville at det skulle bli litt ro, rundt min mormors død.

    Og ikke sånn, at slekta begynte å slåss så busta føyk, med en gang hu hadde kommi i jorda, for å si det sånn.

    Men, det står på testamente, at hu ville ha askespredning, og ikke grav.

    Det synes jeg er rart, for hu er av fin adelsslekt osv.

    Jeg lurer på om noen kan ha skrevet det på etter at hu døde, eller noe, på testamentet, for hu nevnte aldri det til meg, at hu ville ha askespredning, enda jeg dro ut et par ganger, rundt år 2002 osv., til Nevlunghavn, etter at mora vår døde, og tok med broren min Axel dit osv.

    Så jeg synes det er rart at hu ikke nevnte det.

    Men men.

    Jeg skriver om alt som skjer på blogg forresten, (sånn at folk kan gå inn, sånn som du gjør nå f.eks.), og andre som har hjulpet, har fått rare telefoner osv., så vet du det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Håvard Fadum 24. januar kl. 22:04 Rapporter

    hei ett tips til er at du kan prøve han her Tore Sandberg privatetterforsker jeg vet ikke om du noen gang hørte om Fritz Moen saken han er iallefall dyktig men jeg får ta kvelden så snakkes vi igjen i morgen evt men jeg kan scanne over det jeg har funnet ut om gården og det andre

    Med Vennelig Hilsen
    Håvard Fadum

    Erik Ribsskog 24. januar kl. 14:30

    Hei,

    ja, men det er glimrende!

    Jeg var student igjen, i 2003, (etter mye krøll som butikksjef i Rimi, hvor jeg ble tullet med da, som ofte skjer, av en eller annen grunn).

    Så jeg hadde ikke akkurat noe formue, i 2003, da jeg overhørte, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, hva nå som mens med det.

    Så jeg har ikke kommet meg lengre enn til England.

    Og jeg har ikke noen formue, så privatetterforsker, det vet jeg ikke om er noe mulighet.

    Men takk for tipset!

    Jeg skal lese mer om Fritz Moen-saken osv., det er bra at det er noen i Norge som hjelper, når myndighetene svikter osv.!

    Igjen mange takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog







    PS.

    Her er vedlegget:

    img139

  • Noen lurer på hva mora mi hadde sagt, siden jeg meldte meg ut av statskirken

    Hva ville moren din sagt?

    Du frykter ikke nå at du kommer til Helvete?

    https://johncons-blogg.net/2010/01/na-har-jeg-meldt-meg-ut-av-statskirken.html

    Mora mi ville ikke ha sagt noen ting, tror jeg.

    Mora mi gjorde alltid så mye dumt, så hu var alltid flau, vil jeg si.

    Noen eksempler:

    – Hu rømte til København, og ble etterlyst i avisa.

    – Hu satt seg på fanget mitt, da jeg var sånn 11-12 år, og vrikka på rompa, mens mannen hennes Arne Thomassen, også satt i stua, i Jegersborggate.

    – Hu lot en italiener ligge ved siden av meg og søstra mi, på ferie, da vi var 13-14 år.

    En som begynte å klå meg på rumpa, da jeg la meg imellom han og lillesøstra mi.

    – Hu gikk og vrikka på rumpa, foran meg og Petter og Christian Grønli, når jeg tok med de til Larvik, en gang rundt 1981, kanskje.

    – Hu gikk med greiner i håret, en gang jeg og søstra mi var på besøk hos henne i Tønsberg, som 16-17 åringer kanskje.

    – Hu var ofte på sinnsykehus, og vi måtte alltid legge oss klokka 20, livet var som en krig da.

    – Hu var verdens værste kokk, og kjøpte mest bare lungmos osv., som hu ikke spiste selv.

    – Jeg og søstra mi måtte alltid ta oppvasken, fra vi var 5-6 år gamle.

    Jeg vet ikke hvor lenge jeg skal holde på.

    Men mora mi hadde ikke noe å si ovenfor meg, jeg flytta til faren min, da jeg var ni år gammel.

    Og fra jeg var tre år til jeg var ni år, så var jeg sur på henne, for at hu flytta fra Bergeråsen og faren min da.

    Så jeg var alltid faren min sitt barn, og jeg og mora mi, vi var liksom to uvenner da.

    Så jeg hadde ikke brydd meg om hva mora mi hadde sagt, for hu var ikke helt god i hue sitt, stakkars.

    Jeg kunne fortsatt i hele kveld og skrevet om mora mi.

    Og alt det gærne og slemme hu gjorde, men det orker jeg rett og slett ikke, det er slitsomt å tenke for mye på henne.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Hvem er du din f*slef*tte, som går inn sånn i vår familie?

    PS 2.

    Og på slutten av 70-tallet.

    Da tante Ellen var på besøk i Norge.

    Rundt 1977 kanskje.

    Da var vi i Nevlunghavn.

    Og da begynte bare jeg og søstra mi, å automatisk klage på mora vår, til tante Ellen.

    For mora vår var slem da, som vi syntes, husker jeg.

    Og bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, de var vi ikke så på bølgelengde med.

    De var mer strenge og stive osv.

    Så vi kunne ikke klage på mora vår til de, da ville vi bare fått skjenn.

    Men det var så ille, så vi klagde til tante Ellen da, siden vi var i nød, må jeg nesten si, så ille var mora vår.

    Men da, så jekka mora vår ned tante Ellen, mener jeg å huske.

    Så mora vår må ha hatt noe på tante Ellen og, vil jeg si, som de tok på kamerset, eller noe, i 2. etasje.

    Mens jeg og søstra mi, satt pent rundt et bord, som vi måtte, i Nevlunghavn.

    Vi kunne ikke gå fritt rundt omtrent i Nevlunghavn.

    Man måtte vokte hver bevegelse man tok, og hvert ord man sa, hos min mors foreldre, da jeg var barn.

    Mens hos min fars foreldre, så var det mye mer fritt, så det var omtrent det eneste stedet det gikk ann å slappe av, vil jeg si, under min oppvekst.

    Så sånn var det.