johncons

Stikkord: Arne Thormod Thomassen

  • Omtrent alle i min familie er noen respektløse jævler

    Nå zoomer jeg tilbake til tidlig nittitall.

    Jeg har tenkt på hva jeg har skrevet på bloggen, i det siste.

    Og min mormor ga meg noen dokumenter, etter sin morfar, generalen Anders Gjedde Nyholm, og hans bror, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, dommer i Egypt og folkedomstolen i Haag, på slutten av 80-tallet.

    Men hun hadde ikke noe respekt for meg, for hun ville plutselig ha de tilbake.

    (For man kan jo ikke ta tilbake en gave man har gitt).

    Og min fars familie, de hadde heller ikke noe respekt for meg, for de bare leverte disse dokumentene tilbake, til bestemor Ingeborg.

    (Eller hvordan de kan ha forsvunnet.

    Jeg regnet med at de ble gitt til bestemor Ingeborg, ihvertfall).

    Men det var det jo jeg selv som skulle ha gjort, isåfall.

    For jeg fikk lov å oppbevare noen ting, i reolen til farmora mi, for det var nesten som mitt barndomshjem, og hun og farfaren min, var nesten som mine foreldre, for faren og mora mi var så uansvarlige.

    Så sånn var det.

    Så de hadde heller ikke noe respekt for meg.

    Og min stefar fra 70-tallet, i Larvik, Arne Thormod Thomassen, han bare dro meg med, da jeg leide et rom hos dem.

    Han bare nærmest tvang meg, til å jobbe som sjauer, en helg, som jeg egentlig ville ha fri, etter å jobbet full arbeidsuke, på OBS Triaden, hvor jeg nettopp hadde begynt å jobbe.

    Så han hadde heller ikke noe respekt for meg, vil jeg si, jeg fikk ikke noe reelt valg, for de la så mye press på meg, om å jobbe da.

    De bare dro meg med, enda jeg ikke visste om dette, om sjaue-jobbing, på forhånd.

    (Og seinere ble de sure, fordi jeg sa at jeg ikke ville jobbe for dem, på en bingo de, (Mette Holter), snakket om å starte opp.

    Men jeg ville heller beholde jobben på OBS Triaden.

    For jeg ville ikke være for avhengig av Mette og Arne).

    Så det som kjennetegner min familie, vil jeg si, det er at de ikke har noen respekt for meg.

    Men de bare kjører over meg.

    Så jeg er fra en familie av bulldosere, vil jeg si.

    Respektløse djevler.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Den eneste måten jeg og søstra mi kunne få penger til godteri, da vi bodde hos mora vår, i Jegersborggate, i Larvik

    Det var på søndagmorgenene.

    Så kunne vi spørre mora vår, (som vanligvis lå halvvåken i senga på søndagsmorgenene, sammen med stefaren vår Arne Thormod Thomassen), om vi kunne få en krone, til å gå på søndagsskolen for.

    Og så gikk vi i kiosken og kjøpte tyggegummi, eller lignende.

    Og ble ute i noen timer.

    Så kom vi hjem litt frosne og lure da, til middagen kanskje.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så jeg og søstra mi, vi var nesten som et radarpar, da vi bodde hos mora vår i Larvik.

    Men, da søstra mi også flytta til faren min, i 1983 vel, (jeg flytta til faren min, i 1979).

    Så ville ikke søstra mi bo sammen med meg, i Leirfaret.

    Neida, hu ville bo sammen med faren min og Haldis og Christell og Jan, i Havnehagen.

    Så jeg synes at søstra mi forrandra seg litt, på de årene, som hu bodde aleine hos mora vår, i Larvik.

    Eller om det var i årene før det, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Hvem vet.

    Så det var litt rart, syntes jeg.

    Men, det var vel kanskje ikke så rart.

    Jeg var 12-13 år da, og søstra mi var 11 og et halvt vel.

    Så det var vel kanskje ikke så rart, at en jente på 11-12 år, heller ville bo hos en familie, med foreldre, enn at hun ville bo sammen med broren sin, på snaut 13 år.

    Det hadde kanskje ikke blitt trygt nok for Pia, som heller ville ha foreldre, kanskje.

    Hvem vet.

    Så jeg ble fortsettende, å bo alene, helt til jeg var 18 år.

    Da ville søstra mi plutselig bo oppe hos meg i Leirfaret, likevel.

    Da var hu 17 år.

    Men da hadde hu altså bodd nede hos Haldis, fra 1983 til 1988, i over fem år.

    Så søstra mi er nok mer søstra til Christell, enn hu er søstra mi, vil jeg nesten si.

    Men jeg fikk ikke noe forklaring, på hvorfor søstra mi ville bo nede hos Haldis og dem, i 1983.

    Og jeg fikk ikke noen forklaring, på hvorfor søstra mi ville flytte opp til meg, i Leirfaret, i 1988.

    Så søstra mi er en sånn litt sær personlighet, som det er vanskelig å kommunisere med, og å få noe særlig fornuftig ut av, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Og grunnen til at jeg ville det, at søstra mi skulle bo oppe hos meg i Leirfaret.

    Det var fordi, at jeg syntes det var ensomt å bo der alene.

    Og ble litt brutt ned av det.

    Og var selskapssyk da.

    Så sånn var det.

    Så det brøyt meg nesten enda mer ned, da søstra mi ikke ville bo i Leirfaret.

    Men som sagt, så skjønner jeg jo det, at det ikke var hennes feil.

    Det var jo faren min, som hadde ansvaret for meg og søstra mi, så han skulle jo ikke ha plassert meg alene i Leirfaret, han skulle jo ha bodd der hvor jeg bodde, og ikke sammen med Pia og Christell og Jan og Haldis, nede i Havnehagen.

    Men jeg og søstra mi og faren min, skulle ha bodd i Leirfaret.

    Nå sier kanskje faren min, at han bodde i Leirfaret, siden han var der hver morgen og barberte seg.

    Men da er søstra mi adoptert av Haldis da.

    Så da er ikke søstra mi min søster.

    Jeg vet ikke hva det står på folkeregister-skjemaene til faren og søstra mi.

    Om hvor dem bodde fra 1979 og 1983 til 1988.

    Om det står at de bodde sammen med meg, i Hellinga/Leirfaret.

    Eller om det står at dem bodde nede hos Haldis, i Havnehagen.

    Men man kan nok si det sånn, at jeg og søstra mi, vi er ikke som vanlige søsken.

    Vi har ikke så sterkt bånd, som vanlige søsken.

    Siden vi vokste opp hver for oss da.

    Jeg bodde i min fars leilighet, i Leirfaret, (hvor han omtrent aldri var selv).

    Og søstra mi bodde hos mora vår, og hos Haldis, som da vel må sies å ha adoptert Pia da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Russisk mafia?

    Jeg lurer på om det kan være noe russisk mafia, som driver og tuller i Norge nå.

    Min halvbror, Axel Thomassen, heter jo ‘Nicolay’, til mellomnavn.

    Så det er mulig at faren hans, (min tidligere stefar, da jeg bodde hos mora mi i Larvik, på 70-tallet), Arne Thormod Thomassen, kan være i noe russisk mafia?

    Hvem vet.

    Og han Sergej Aleksander Munkvold, aka. Gregussen, som har drevet og tullet med meg på nettet, han virker ihvertfall russisk nok.

    Så nå lurer jeg på om det er noe russisk mafia, som jeg blir forfulgt av.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mora mi mista forsørgeransvaret for min søster og min bror, rundt 1983 vel

    Det var bare noe jeg kom på nå.

    Jeg har jo skrevet på bloggen, om at begge mine foreldre utsatte meg for omsorgssvikt, under oppveksten.

    Og, noe som kanskje ikke har kommet så klart fram.

    Det er at mora mi, hun mista hoved-forsørgeransvaret, for søstra mi, Pia, og halvbroren min Axel, i 1983, altså fire år etter at jeg flytta fra moren min i Larvik, til faren min, på Bergeråsen, i Svelvik.

    Så søstra mi fulgte etter meg, fire år seinere.

    (Men hun bodde nede hos Haldis da).

    Og Axel flytta inn til faren sin, Arne Thomassen, som bodde i Oslo eller Drammen da.

    Men da husker jeg at faren min ble trist, og sa at mora mi burde få beholde Axel.

    (Noen dager eller uker før rettsaken, i Larvik tingrett).

    Og da sa hu ‘kona’ til faren min, Haldis Humblen, husker jeg, at ‘er du klar over hva du sier nå’, til faren min.

    Han sa at søstra mi, på 11-12 år, ikke kunne bo hos mora mi.

    Men så ble faren min trist, ved å tenke på at mora mi skulle miste Axel også.

    Men man kunne jo ikke forsvare det, at mora mi kunne ta seg av Axel som vel var 4-5 år da, men ikke søstra mi, på 11-12 år.

    Det hørtes jo ikke så fornuftig ut.

    Og jeg ble vel også trist av å tenke på det, skal jeg være ærlig.

    For det kan ikke ha vært så enkelt for mora mi, å miste alle ungene sine.

    Men, hun mistet altså hoved-forsørgeransvaret da, for søstra og broren min.

    Men beholdt en rett til å se dem i ferier da.

    (Mora og faren min hadde også en sånn avtalte om meg, at jeg skulle dra å besøke mora mi hver 4. uke, noe jeg også pleide å gjøre, ihvertfall de første 2-3 årene, da de bodde i Jegersborggate, hvor jeg hadde kamerater og var kjent osv).

    Seinere, så var jeg ikke så ivrig på å besøke mora mi, for jeg syntes hu var slitsom, men jeg dro flere ganger i året, ihvertfall.

    Også etter at søstra mi og broren min flytta til fedrene sine.

    Så sånn var det.

    Men det var altså noe som gjorde at mora mi mista foreldreretten da, og bare fikk ha besøksrett, for Pia og Axel.

    Men hva det nøyaktig var, at de oppga som grunnen, det vet jeg ikke, for jeg var ikke ment å være med i rettsalen, så jeg gikk bare rundt og så i butikkene i Larvik.

    Men det kan jeg kanskje finne ut seinere.

    Men nå er jeg i kontakt med Tingretten i Larvik, om arv etter mormora mi, Ingeborg Ribsskog, så nå passer det kanskje dårlig, å ta det med hvorfor mora mi mista foreldreretten til søstra og broren min.

    Det er jeg ikke sikker på om jeg kan få vite, siden rettsaken(e) ikke gjaldt meg.

    Men jeg får jeg prøve å finne ut mer om det seinere, i såfall.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Enda et brev fra bestemor Ingeborg

    img279

    PS.

    Her står det ikke noe årstall, men jeg tror at det brevet må ha vært fra 2006.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Bestemor Ingeborgs mor, var jo Karen Margrethe (Gjedde) Nyholm.

    Generalens datter.

    Men hun døde jo ung.

    Og søsteren som var gift med Holger baron Adeler, var jo også død, for mange år siden.

    Og så også baronen.

    Så det her må være et godt stykke ute i slekta det her da.

    Men de var vel fra Klampenborg da.

    Hvor jeg såvidt så at det var en galoppbane.

    Jeg lurer på om det var der Arne Thomassen, vår stefar, tok med meg og Pia og mora vår.

    Sommeren 1978.

    Da jeg vant 30-40 danske kroner, på en femmer jeg fikk.

    For jeg fikk lov å ta et veddemål, husker jeg.

    Det var kanskje Klampenborg galoppbane?

    For vi bodde på en campingplass i København, og vi var på Tivoli, og jeg fikk fire kroner husker jeg, og spilte flipperspill, og kjøpte et kandisert eple til søstra mi.

    Så sånn var det.

    Så er det noen Nyholm i Klampenborg, som jeg kan plage kanskje, om det her at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.

    Vi får se hva som skjer.

  • Jeg sendte en Facebook-melding til en som heter Håvard Fadum, som har kontaktet meg der



    Mellom Deg og Håvard Fadum

    Håvard Fadum 23. januar kl. 21:03 Rapporter

    Hei Erik er det du som skriver om Løvås gård

    Erik Ribsskog 23. januar kl. 22:36

    Hei,

    ja, det stemmer det ja.

    Jeg jobba der, våren og sommeren, 2005.

    Hvem er du da?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Håvard Fadum 24. januar kl. 16:02 Rapporter

    Håvard Fadum heter jeg jeg var bare og snoka litt på nettet og da fant jeg bloggen din men rett skal jo være rett så jeg syns du burde få det du har krav på det stod mye interrisant der det er rart at du ikke har hørt noe fra Politiet det å jage vekk folk med evt hagle er jo en straffbar affære rart at dem ikke reagerte jeg så at gården er Registrert på en som heter kjetil Granstøl syns det virka litt rart

    Med Vennelig Hilsen
    Håvard Fadum

    Erik Ribsskog 24. januar kl. 19:40

    Hei,

    altså det var ikke hagle, det var mer proft enn det.

    Jeg har vært i militæret, så jeg vil si at det var som om det var spetznas, eller noe.

    Kjetil Granstøl har jeg ikke hørt noe om, jeg fikk lov å bo på gården av dama til onkelen min, Grethe eller Grete Ingebrigtssen, som seinere flytta til Askim.

    Hu flytta fra onkelen min, og før hu bodde hadde Løvås gård, så bodde hu i Askim også.

    Det skal visst ha vært mye kriminelle folk, som hadde den gården Løvås, før dem, sa onkelen min.

    Men dem var også sånn at dem hadde besøk fra øst og vest hele tida.

    Og onkelen min har vært i MC-ulykke, så han klarte bare å jobbe en time om dagen, sa han.

    Jeg bodde i et slags skur der, (uten isolering, og sikkert ulovlig oppsatt), og fikk detaljerte opplysninger hver dag, om hva jeg skulle gjøre.

    Så jeg rydda opp hele gården omtrent, som så rotete og jævlig ut, fra de som hadde hatt gården før da.

    Og rydda skog, som onkelen min hadde hogd ned med motorsag.

    Og drenerte grøfter, på en eng, som sikkert har vært noe jorde, i gamle dager.

    Den gården går sikkert tilbake til nesten steinalderen, eller noe, så den var litt artig sånn sett.

    Det var noe greier som onkelen min var med på, da jeg måtte rømme derfra.

    Onkelen min og dama, skulle på MC-ferie til Danmark, og like etter så kom det en bøling med folk.

    Og jeg hørte dem skulle skyte meg her og der.

    Og det som var, var at jeg hadde hørt at onkelen min sa det, noen dager før, til dama si, at det var ingen mulighet for at jeg kunne komme meg unna, for det var folk der og der.

    Så det må ha vært noe 'mob' eller 'mafian', som jeg har hørt at jeg er forfulgt av.

    Gården ligger like ved Farrisvannet, så jeg jogga ned dit, med noe bikjer og greier etter meg, virka det som, for jeg hørte bjeffing.

    Og så fant jeg en robåt, og rodde på Farrisvannet i et par timer.

    Så fikk jeg noen til å ringe etter taxi for meg.

    Så tok jeg taxi til Larvik, buss til Kr. Sand, ferje til Hirtshals.

    Leide bil i Hirtshals, og endte tilslutt i Holland, og tok fly til Liverpool.

    Og her har jeg vært siden det.

    Det her var i 2005.

    Så prøver jeg å få myndighetene i Norge, til å etterforske det her, men det gidder dem visst ikke.

    Så det her er ganske 'far out'.

    Så jeg skjønner ikke helt hva som har skjedd, men jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, i 2003 og 2004, selv om jeg er en vanlig kar som bare har studert og jobba som butikksjef, bl.a. i Oslo.

    Men jeg har en arbeidssak mot Rimi, så kanskje Rimi Hagen er med på det?

    CIA?

    Jeg vet da faen, jeg skjønner ikke en dritt.

    Men takk for henvendelse, jeg poster om det på bloggen, som jeg gjør med det meste.

    Jeg tror han Granstøl kan ha vært en som dro til Thailand, sa onkelen min, som solgte gården, da noen døde, og så fant han seg kone i Thailand, og flytta tilbake til Kvelde, såvidt jeg husker, til et hus nærmere Larvik, fra Kvelde, enn Løvås.

    Onkelen min visste meg en gammeldags og vel ubrukelig pistol, som han hadde funnet i veggen, på Løvås, når han bygde om der.

    Men det kan jo ha vært en tidligere eier, for det så ut som et gammelt våpen.

    Som ville ha eksplodert sa onkelen min, for det var i skrøpelig stand.

    Det lå alt mulig av skrot, overalt på gården, og ting som kunne virke som tjuvegods, lå dumpa i grøfter osv.

    Så jeg tror man må si at den gården har vært vannskjøttet.

    Og det er synd, for den gården er nok fra mange tusen år tilbake, tror jeg.

    En nabo som het Thor, dyrka Marijuana, og kriminelle fra Larvik, bl. a. dørvakt på Fritz, som jeg ikke husker hva heter nå, Trond kanskje.

    De var folk der stadig, som skulle ha marijuana kanskje.

    Og de brente regnskap fra en resturant på Grenland, eller noe, der, eller noe, og feira, sa onkelen min.

    Så jeg syntes ikke tilstandene var helt bra.

    Samtidig vil ikke onkelen min sende meg kofferten min, med klær og papirer, som jeg måtte rømme fra.

    Og mormora mi døde i sommer, og mora mi er død, så jeg skulle arva en del av mora mi sin arv.

    Men det er over et halvt år sida hu Ingeborg Ribsskog, mormora mi døde.

    Men jeg har ikke fått noe arv, enda jeg er arbeidsledig i England, så jeg kunne trengt penger.

    Og enda hu mormora mi, er adelig, i Gjedde og Adeler-adelen, og fra Danmark, og hadde verdifulle malerier, som hadde hengt på et slott, som en slektene våre fra Danmark eide osv., Højriis, på Mors, på Jylland.

    Men jeg er norsk, for de tre andre besteforeldrene mine er norske.

    Så jeg har aldri bodd i Danmark, eller noe, det er bare hu mormora mi, som flytta til Norge.

    Så jeg har krangla med henne om Danmark behandla Norge bra under dansketida, og blitt uvenn med henne.

    Så jeg var nok den norskeste i familien, vil jeg si

    Det her var da jeg gikk i første klasse da.

    Men ingen av de andre gikk i mellom.

    Så jeg representerte nok Norge, i familien, og mormora mi Danmark da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Igjen takk for melding!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Håvard Fadum 24. januar kl. 20:06 Rapporter

    Ja jeg var ved farrisvannet en gang i 90tallet på en hytte jeg husker vi måtte ro over vannet for å komme til jeg har snakket med min far ang dette og han sier at alle må underskrive på ett papir angående boet før det kan fordeles så du har nok rett til å kreve det men denne boden du snakker om at du bodde i er nok ikke tillat å bo i etter plan og bygningslovens bestemmelser dette burde du meldt til Larvik Kommune jeg har sjekka opp en annen som heter Johan Beichman som visstnok skal være registrert som samboer ellen savoldelli men hun står ikke registrert på hans adresse jeg har funnet ut at en mann ved navn johan didrik slømer beichman har hvert med i Tysklandsbrigaden mest sannsynelig faren til johan kan hende at denne pistolen er hans ikke vet jeg men

    Med Vennelig Hilsen
    Håvard Fadum

    Erik Ribsskog 24. januar kl. 20:24

    Hei,

    Ja Farrisvannet går vel helt til Telemark, eller noe, tror jeg.

    Så man kan ro i mange timer der.

    Men jeg tok sjangsen på å drikke fra øsekaret, for Farris er jo et kjent vann, hvor jeg var med stefaren min, Arne Thomassen, og fiska, som guttunge og, selv om vi ikke fikk noe fisk, for han var fra Nord-Norge, og visste vel ikke hvor det beit.

    Jeg var og fiska med han og lillebroren min Axel i Akerselva en gang og, for han flytta til Oslo.

    Men jeg har altså bodd i Larvik, som guttunge, for mora mi flytta fra faren min.

    Men jeg er fra Berger i Svelvik.

    Jeg har forsøkt å anmelde det til politiet, at de hadde ulovlig oppsatt hytte/skur.

    Men jeg kan ta det med Larvik kommune, det var en god ide!

    Jeg ser jo at politikere, får tyn, hvis de lar folk bo i sjøboder, i Nord-Norge, så da burde vel det gjelde for vanlige folk og.

    Ellen Savoldelli f. Ribsskog, er min tante.

    Hun har bodd i Sveits, i 30 år, eller noe.

    (Hun flytta ned dit, på beg. av 70-tallet, for hun fant seg en sveitser eller italiener der).

    For et par år siden, så flytta hu tilbake til Norge.

    Og forlovet seg med (Johan) Didrik Beichmann, fra Oslo, på min mormors 90-års dag, i 2007 vel, i Nevlunghavn.

    De bor nå i et hus i Larvikveien i Stavern.

    (Evt. Stavernveien i Larvik).

    Et stort hus, med tre bad, eller noe, skrev min mormor, i brev, før hun døde.

    Og med egen brygge osv.

    Så de lider nok ingen nød.

    Jeg kan sende med kopi av min mormors testamente, så ser du at vi arvet Holger baron Adeler, siden han var gift med min oldemors søster, Helga Adeler.

    Så vi er muligens baroner, etter Cort Adeler, den norske sjøhelten.

    Så kanskje det er derfor det er så mye tull.

    Igjen mange takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Håvard Fadum 24. januar kl. 20:32 Rapporter

    Takk takk jeg har selv hvert utsatt for omsorssvikt selv jeg så jeg vet åsse det er men jeg kan jo finne dokumentasjon fra div registre og div annet og sende på scanner til deg jeg vil jo fjerne hjelpe så det er jo en borgerplikt så

    Erik Ribsskog 24. januar kl. 20:44

    Ok,

    faren min, som flytta fra meg, da jeg var ni år, heter Arne Mogan Olsen, og bor i Drammen nå.

    Jeg har prøvd å anmelde det til lensmannen i Svelvik, som politiet i Drammen sendte det til, siden dette skjedde i Svelvik, antagelig.

    Men lensmannen i Svelvik, krever at jeg møter opp hos dem.

    Enda jeg bor i England, som flyktning/arbeidsledig, og ikke har råd til å dra til Svelvik , for å anmelde det.

    Men artig å få tips og hjelp, det er ikke hver dag man får det.

    Igjen mange takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Håvard Fadum 24. januar kl. 20:57 Rapporter

    hei dem bør jo skjønne at ingen gidder å dra fra engeland til norge for å anmelde sånt det er jo dyrt å reise det er jo det men han lensmannen hørtes jo ut som en kødd men jeg skal sjekke opp forresten har du en epost adresse

    min er haavardfadum@hotmail.com så kan jeg sende mail hvis jeg finner ut noe om de folka i familien din men jeg fant ut av det ene brevet at det er ett testamente datert 29.03.1996 har du det eller?

    Erik Ribsskog 24. januar kl. 21:12

    Hei,

    ja jeg sendte det til Spesialenheten.

    Men dem virker for meg som å være noe kommunistgreier, eller noe, som aldri gjør noenting, men lar politiet slippe unna med alt.

    Jeg kan nåes på e-post på eribsskog@gmail.com.

    Ja, jeg fikk Tingretten i Larvik, til å sende meg min mormors testamente, siden jeg ikke hørte noe, på tre-fire måneder, etter at hun døde.

    Men Tingretten hadde sendt testamentet til Løvås.

    Og onkelen min sender ikke videre brev.

    Så da hadde Tingretten bare latt min onkel Martin Ribsskog, og min tante Ellen Savoldelli, overta boet etter min mormor.

    Enda jeg er min mor, Karen Ribsskog, sitt eldste barn.

    Og min mor, var min mormors eldste barn.

    Så da mener jeg, at jeg burde fått til oppgave å få ansvaret for å fordele arven.

    Men, Tingretten i Larvik, de vil ikke gå inn, og la en bobestyrer ordne det.

    Og jeg får ikke advokat fra hverken Fylkesmannen i Vestfold, eller Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som har nekta meg advokat i flere år.

    Så det har blitt sånn, at onkelen og tanta mi, de bare tuller med arven min, etter min mormor.

    De har sikkert solgt de mest verdifulle tinga og sånn, og tulla, for de har vel hatt fri tilgang til arven, i et halvt år nå.

    Enda onkelen min Martin, han fikk mange hundretusen mer enn det som står på det arket jeg sendte, for han hadde en fiskedam i Spydeberg, som gikk konkurs.

    Og da fikk han 200-300.000 vel, av bestemor Ingeborg.

    Så han burde heller betale penger til oss andre, enn at han skal ha arven.

    Det er helt bak mål, mener jeg.

    Og hu tanta mi Ellen har vel også fått sin del.

    Og jeg ser på de andre i slekta mi som kriminelle.

    De er sånne hasjrøykere, og dyrkere, og det som værre er.

    Så jeg stoler ikke noe på dem.

    Så jeg vil ha advokat til å ordne dette arveoppgjøret da, etter mormora mi, som døde i juni, som er lenge sida.

    Men jeg blir nekta advokat av norske myndigheter.

    Så det er bare surr, vil jeg si.

    Så jeg vet ikke hvordan jeg kan få Tingretten til å gå inn, eller få advokat til å gå inn.

    Jeg har prøvd å få presten i Larvik, til å gå inn, men han ville visst ikke.

    Så hvem som kan rydde opp i det her, det veit jeg ikke.

    Men jeg ser nesten på den arven som ødelagt nå, ettersom de andre har hatt den i mange måneder, og kan ha tatt unna de beste tingene og sånn da.

    Jeg stoler ikke på dem rett og slett.

    Tanta mi Ellen, som er forlovet med han Beichmann, som skal være av fin og kjent familie.

    De venta med å kontakte meg om arven etter mormora mi.

    Til etter at jeg kontakta Tingretten i Larvik.

    Og jeg venta 3-4 måneder, med å kontakte Tingretten i Larvik.

    For jeg ville at det skulle bli litt ro, rundt min mormors død.

    Og ikke sånn, at slekta begynte å slåss så busta føyk, med en gang hu hadde kommi i jorda, for å si det sånn.

    Men, det står på testamente, at hu ville ha askespredning, og ikke grav.

    Det synes jeg er rart, for hu er av fin adelsslekt osv.

    Jeg lurer på om noen kan ha skrevet det på etter at hu døde, eller noe, på testamentet, for hu nevnte aldri det til meg, at hu ville ha askespredning, enda jeg dro ut et par ganger, rundt år 2002 osv., til Nevlunghavn, etter at mora vår døde, og tok med broren min Axel dit osv.

    Så jeg synes det er rart at hu ikke nevnte det.

    Men men.

    Jeg skriver om alt som skjer på blogg forresten, (sånn at folk kan gå inn, sånn som du gjør nå f.eks.), og andre som har hjulpet, har fått rare telefoner osv., så vet du det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Håvard Fadum 24. januar kl. 22:04 Rapporter

    hei ett tips til er at du kan prøve han her Tore Sandberg privatetterforsker jeg vet ikke om du noen gang hørte om Fritz Moen saken han er iallefall dyktig men jeg får ta kvelden så snakkes vi igjen i morgen evt men jeg kan scanne over det jeg har funnet ut om gården og det andre

    Med Vennelig Hilsen
    Håvard Fadum

    Erik Ribsskog 24. januar kl. 14:30

    Hei,

    ja, men det er glimrende!

    Jeg var student igjen, i 2003, (etter mye krøll som butikksjef i Rimi, hvor jeg ble tullet med da, som ofte skjer, av en eller annen grunn).

    Så jeg hadde ikke akkurat noe formue, i 2003, da jeg overhørte, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, hva nå som mens med det.

    Så jeg har ikke kommet meg lengre enn til England.

    Og jeg har ikke noen formue, så privatetterforsker, det vet jeg ikke om er noe mulighet.

    Men takk for tipset!

    Jeg skal lese mer om Fritz Moen-saken osv., det er bra at det er noen i Norge som hjelper, når myndighetene svikter osv.!

    Igjen mange takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog







    PS.

    Her er vedlegget:

    img139

  • Noen lurer på hva mora mi hadde sagt, siden jeg meldte meg ut av statskirken

    Hva ville moren din sagt?

    Du frykter ikke nå at du kommer til Helvete?

    https://johncons-blogg.net/2010/01/na-har-jeg-meldt-meg-ut-av-statskirken.html

    Mora mi ville ikke ha sagt noen ting, tror jeg.

    Mora mi gjorde alltid så mye dumt, så hu var alltid flau, vil jeg si.

    Noen eksempler:

    – Hu rømte til København, og ble etterlyst i avisa.

    – Hu satt seg på fanget mitt, da jeg var sånn 11-12 år, og vrikka på rompa, mens mannen hennes Arne Thomassen, også satt i stua, i Jegersborggate.

    – Hu lot en italiener ligge ved siden av meg og søstra mi, på ferie, da vi var 13-14 år.

    En som begynte å klå meg på rumpa, da jeg la meg imellom han og lillesøstra mi.

    – Hu gikk og vrikka på rumpa, foran meg og Petter og Christian Grønli, når jeg tok med de til Larvik, en gang rundt 1981, kanskje.

    – Hu gikk med greiner i håret, en gang jeg og søstra mi var på besøk hos henne i Tønsberg, som 16-17 åringer kanskje.

    – Hu var ofte på sinnsykehus, og vi måtte alltid legge oss klokka 20, livet var som en krig da.

    – Hu var verdens værste kokk, og kjøpte mest bare lungmos osv., som hu ikke spiste selv.

    – Jeg og søstra mi måtte alltid ta oppvasken, fra vi var 5-6 år gamle.

    Jeg vet ikke hvor lenge jeg skal holde på.

    Men mora mi hadde ikke noe å si ovenfor meg, jeg flytta til faren min, da jeg var ni år gammel.

    Og fra jeg var tre år til jeg var ni år, så var jeg sur på henne, for at hu flytta fra Bergeråsen og faren min da.

    Så jeg var alltid faren min sitt barn, og jeg og mora mi, vi var liksom to uvenner da.

    Så jeg hadde ikke brydd meg om hva mora mi hadde sagt, for hu var ikke helt god i hue sitt, stakkars.

    Jeg kunne fortsatt i hele kveld og skrevet om mora mi.

    Og alt det gærne og slemme hu gjorde, men det orker jeg rett og slett ikke, det er slitsomt å tenke for mye på henne.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Hvem er du din f*slef*tte, som går inn sånn i vår familie?

    PS 2.

    Og på slutten av 70-tallet.

    Da tante Ellen var på besøk i Norge.

    Rundt 1977 kanskje.

    Da var vi i Nevlunghavn.

    Og da begynte bare jeg og søstra mi, å automatisk klage på mora vår, til tante Ellen.

    For mora vår var slem da, som vi syntes, husker jeg.

    Og bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, de var vi ikke så på bølgelengde med.

    De var mer strenge og stive osv.

    Så vi kunne ikke klage på mora vår til de, da ville vi bare fått skjenn.

    Men det var så ille, så vi klagde til tante Ellen da, siden vi var i nød, må jeg nesten si, så ille var mora vår.

    Men da, så jekka mora vår ned tante Ellen, mener jeg å huske.

    Så mora vår må ha hatt noe på tante Ellen og, vil jeg si, som de tok på kamerset, eller noe, i 2. etasje.

    Mens jeg og søstra mi, satt pent rundt et bord, som vi måtte, i Nevlunghavn.

    Vi kunne ikke gå fritt rundt omtrent i Nevlunghavn.

    Man måtte vokte hver bevegelse man tok, og hvert ord man sa, hos min mors foreldre, da jeg var barn.

    Mens hos min fars foreldre, så var det mye mer fritt, så det var omtrent det eneste stedet det gikk ann å slappe av, vil jeg si, under min oppvekst.

    Så sånn var det.

  • Baron Adeler bodde visst like ved Jægersborg, på Sjælland. Var det derfor vi plutselig flytta til Jegersborggate, i Larvik, på 17. mai 1978? Hm

    jegersborg

  • Jeg skreiv om oldeforeldrene mine Helga Dørumsgaard og Johan Ribsskog, på Romerike-sida, på Origo


    Rediger



    Du kan redigere dette innlegget som du har skrevet.


    Noen som vet noe om mine oldeforeldre Helga Dørumsgaard og Johan Ribsskog lærere ved Asak Skole i Leirsund vel




    Jeg fant i kirkeboka for Skedsmo, at min morfar Johannes Ribsskog, som var rådmann i Hadsel i Vesterålen, og kontorsjef i Sætre kommune, på Hurumlandet, blant annet, og som døde i Spania på 80-tallet, siden han og mormora mi Ingeborg Ribsskog f. Heegaard fra Danmark, (i Gjedde Nyholm-slekten og arving av Holger baron Adeler), bodde i Spania om vinteren da.


    Jeg jobba et par år i kassa på Matland/OBS Triaden, fra 1990, så noen vet kanskje hvem jeg er.


    Har også bodd på Ungbo, på Skansen Terrasse på Ellingsrudåsen.


    Det her var mens jeg studerte og var i militæret at jeg jobba i Lørenskog.


    Jeg har også en tremenning fra Lørenskog, som er adoptert fra Korea, Øystein Andersen fra Markus Thranes gate, men han har jeg kutta kontakten med, han og Glenn Hesler, for dem blei litt kriminelle muligens, ihvertfall Øystein.


    Selv om det vel var Øystein, som i 1993 ikke ville ha mer med meg å gjøre, pga. at han ikke likte søstra mi, tror jeg.


    Noe sånt.


    Jeg var også med og trente fotball med Tom, butikksjef i Kiwi, og Glenn Hesler da, på Ellingsrud og på Åråsen, i et par år, før jeg skada kneet mitt en del ganger, så jeg måtte etterhvert slutte å spille fotball, og Hesler ville ikke spille mer med Tom og de, før det igjen da, så jeg spilte et par år bedriftsfotball, selv om jeg var hemma av et dårlig kne.


    Men men.


    Jeg overhørte i 2003 og 2004, i Oslo, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, av en eller annen grunn, så nå prøver jeg å finne ut mer om familien min.


    Min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg det, at hun Helga Dørumsgaard skrev et dikt om oldefaren min Johan Ribsskog, som var fra Flatanger i Trøndelag, og som visstnok lengta tilbake hele livet.


    Så jeg prøver å få tak i det diktet da.


    Men familien min i Norge, de vil ikke sende meg tinga mine engang, så de er det ingen hjelp å få fra.


    Ikke arv etter Johannes og Ingeborg vil de sende meg heller, enda mora mi Karen døde i 1999, Johannes i 1985 vel, og mormora mi i fjor.


    Så de er det nok ingen hjelp å få fra.


    De bodde i Nevlunghavn, (og Stavern), de siste årene, Ingeborg og Johannes Ribsskog, og jeg fikk tilsendt min mormors testamente fra Larvik Tingrett, og der stod det at mormora mi hadde arvet Holger baron Adeler, i Danmark, i 1979 vel, siden hun var niese av baronessen Magna Adeler født Nyholm.


    Så fikk mora mi den arven satt inn i et hus for seg i Larvik.


    Så om det er pga. noe av det her at jeg blir forfulgt?


    Han Johan Ribsskog, han hadde en tvilling i Steinkjer, som het Adolf(!) Ribsskog.


    Men men.


    Og han ble visst ordfører i Steinkjer.


    Han Johan Ribsskog var også bror av den kjente Bernhof Ribsskog, som kjente Gerhardsen osv., og som stod bak normalplanen i folkeskolen vel.


    En annen bror av Johan Ribsskog var Ole Konrad Ribsskog, som ble ordfører i Tronheim, og var på Stortinget, for Arbeiderpartiet.


    Jeg har lest i kirkebøker og andre steder på nettet, og funnet ut det her.


    Mora til de her brødrene, het Marta Marie Klemetsdatter Høstland, og hu sa mormora mi, en gang, av var veldig inne i indremisjonen da, så det var såvidt at oldefaren min fikk lov å dra på lærerhøgskolen, visstnok.


    Så noe var nok galt i Ribsskog-slekta, siden han bodde på Romerike, men lengta opp til Trøndelag, hele livet.


    Og det sa også bestemor Ingeborg, at det var splid i Ribsskog-slekta da.


    Antagelig mellom de kjente brødrene og han Johan Ribsskog da.


    Uten at jeg vet noe mer om det.


    Men vi i vår del av Ribsskog-familien, har ihvertfall ikke noe med noen andre deler av Ribsskog-familien å gjøre, og det var ikke sånn at bestefar Johannes tok oss med til Leirsund, eller noe, når jeg og søsknene mine var små.


    Selv om meg og søstra mi og mora vår, ofte var ute i Nevlunghavn, og besøkte dem, på 70-tallet.


    Nesten hver søndag, i en periode, for mora vår hadde egen bil da, og vi bodde på ei hytte som ikke hadde bad, for stefaren vår Arne Thomassen hadde gått konkurs, så vi måtte bade en del ganger i måneden hos besteforeldra våre i Nevlunghavn da.


    Jeg bodde også et år hos Thomassen og hans nye samboer Mette Holter, i Oslo, det første året jeg jobba på Matland/OBS Triaden.


    For da hadde jeg et hvileår fra studier, og jeg hadde en halvbror, Axel, som bodde hos Mette og Arne, og da tilbydde de seg, en gang jeg var hos dem for å besøke dem og broren min, å leie et rom av dem, for tusen kroner måneden.


    Så da sa jeg ja til det, for jeg skulle jo spare penger til 2. året på NHI.


    Men det gikk ikke så bra, så det første året jeg jobba på Triaden, før jeg flytta til Ungbo på Ellingsrudåsen, så vanka jeg mye på biljardhallen til Bengt Rune og dem, fra Rasta, sammen med Glenn og Øystein da.


    For de Arne og Mette var ganske strenge, og han Axel skulle jeg liksom passe på da, men han var litt villstyrlig, og gikk på spesialskole, så jeg tror man måtte hatt spesialutdannelse, for å klare å passe på han.


    Men men.


    Så sånn var det.


    Men en gang der i Høybråtenveien, på Furuset, så hadde Arne Thomassen, en ‘kæll’ der, som var litt rar, synes jeg, og som fortalte at han hadde hatt mine oldeforeldre som lærere da.


    Men han kællen satt der som i trance, syntes jeg, så jeg prata ikke akkurat så mye til han, men han forklarte om det Thomassen spurte om da.


    Og det var visst flinke lærere, sa han da.


    Men men, hvem vet.


    Thomassen sa også at morfaren min Johannes hadde visst gått på ski, fra Leirsund, til jusstudier ved UIO, men det syntes jeg kanskje hørtes litt drøyt ut kanskje.


    Det er vel kanskje litt langt?


    Håper noen vet mer om disse, det hadde vært veldig artig!


    Mvh.


    Erik Ribsskog


    PS.


    Hun skulle visst være søster av Asbjørn Dørumsgaard, hun oldemoren min, og det var visst hun som hadde skrevet noe av det han hadde fått trykket, mener jeg min mormor sa engang, at de ikke tok det så nøye hvem som skrev hva, de bare ville ha det utgitt sikkert, eller hvordan det var ment.


    Bare noe jeg kom på.


    PS 2.


    Og mormora mi sa også en gang, forresten, at hu Helga Dørumsgaard, da mormora mi var på sykehuset, for å føde den andre dattera si, Ellen, min tante, som har bodd mange år i Sveits, men nå bor i Larvik eller Stavern vel.


    Da passa hu Helga Dørumsgaard, på mora mi Karen.


    Og da Ingeborg kom hjem fra sykehuset, med Ellen, så hadde visst kjøkkenet sett helt bomba ut, med masse uvaskede gryter osv.


    Mens dem bodde i Nittedal, Ingeborg og Johannes, var det her.


    Men det var visst noe tungsinn, i den familien, eller noe sånn.


    Og det husker jeg fra Johannes og, fra 70-tallet, da jeg var barn, at han kunne sitte som i trance nesten, i flere timer omtrent vel, i røykestua si, i skipperhuset, i Blomveien, i Nevlunghavn, ved bedehuset der, som var i Aftenposten osv., for Johannes, ville bli bonde, men da var det strenge odelslover, men det var en stor hage der, som han gjorde veldig fin da.


    Så sånn var det.


    Følges av 1 person.




    for tre kvarter siden







    http://romerike.no/-/bulletin/show/536582_noen-som-vet-noe-om-mine-oldeforeldre-helga-doerumsgaard-og

  • To drapsforsøk på Axel

    Mora mi sa jo til meg og søstra mi, at vi ikke skulle si til noen, i Larvik, at hu skulle ha unge, (Axel).

    Men jeg glemte meg, og sa det til ei lærerinne på skolen. (Torstrand skole).

    Men søstra mi, Pia, var mer min mors barn, enn jeg var.

    (Jeg var mer faren min på Berger sitt barn vel, og farmora mi der osv).

    Men men.

    Så jeg tror ikke at søstra mi sa det til noen, at mora mi skulle ha unge.

    Søstra mi var nok mer lydig.

    Sommeren 1979, da Axel var nesten et år gammel, så dro vi på ferie til Kristiansand.

    Det var Arne Thomassen, meg og Pia og mora vår.

    Vi leide ei hytte på en gård hvor de hadde jordbær og vi måtte hente vann fra en bekk.

    På trappa til hytta lå det en død fugleunge, første dagen, da vi kom dit.

    Der satt også Axel, på trappa, som mellom et halvt og et år gammel.

    Så kasta søstra mi en tung fotball, som stefaren min hadde kjøpt i Kristiansand, i bursdaggave til meg, som fylte ni år.

    Og da mener jeg en skikkelig tung fotball.

    Som i den tyngste fotballen jeg har spilt med.

    Det gikk nesten ikke ann å sparke den ballen, for den var så hard.

    Søstra mi ville kaste ballen.

    (Hu må kanskje ha øvd i hagen i Jegersborggate).

    Hu kasta i bue over meg, og ballen gikk mot hue til Axel, som var litt over et halvt år da.

    Han satt på trappa der den døde fugleungen hadde liggi, da vi kom dit.

    Noe sånt.

    Så gikk ballen over meg, så jeg rakk ikke å ta den.

    Men jeg så at ballen gikk mot Axel.

    Så jeg boksa ballen i lufta, sånn at den fløy bort mot der mora mi var, på en annen side av hytta.

    Så sånn var det.

    Så klagde mora mi, hu var anspent.

    Hu kvakk til.

    Så sånn var det.

    Så mora mi og søstra mi, og kanskje Arne Thomassen vel, de må ha ønska seg å kvitte seg med Axel, tror jeg.

    Som var en attpåklatt.

    Og attpåtil nok en ‘lausunge’ med barnevakten.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Mora mi og stefaren min, Arne Thormod, de var så strenge, og hadde så streng disiplin, på meg og søstra mi.

    Så det var en lettelse for meg, å flytte til faren min, på Berger.

    Det husker jeg enda, at det var en stor lettelse.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Det kan ha vært morfaren min Johannes, som lagde det her fotball-plottet.

    For han ga meg en fotball, da jeg bodde på Østre Halsen, i Mellomhagen, da jeg var sånn 5-6 år vel.

    Og jeg fikk en sykkel seinere, og en tinnsoldat fikk jeg også i Mellomhagen.

    Men han Johannes, han kjente jeg ikke så bra, for jeg flytta til faren min, da jeg var ni år.

    Men, mora mi, hun forgudet vel nesten Johannes, faren sin, tror jeg.

    Han hadde kanskje flere sider, som jeg ikke så, som ni-åring.

    Han hadde jo tatt 50.000 under bordet, i 1982, kunne vi lese, i e-posten jeg fikk idag, fra de som bor i Jegersborggate 16 nå.

    (Enda morfaren min, Johannes, var jo jurist, og hadde vært politi-jurist da, og aktor vel, i landssvikeprosessene, under krigen.

    Og var også rådmann i Hadsel, i Vesterålen.

    Så han var vel ikke en person, som man hadde forventet av, at skulle ta imot penger under bordet kanskje.

    50.000, det var vel ganske mye penger i 1982.

    Kanskje som 200.000 idag?

    Hvem vet.

    Hm.)

    Og Martin, onkelen min, han sa at Johannes, faren hans, var en ‘jævel’.

    Og faren min, sa det at Johannes hadde kontakter ved UIO, og fikk gitt en ukvalifisert franskmann, som var kavaleren til tante Ellen, en jobb ved UIO, som han ikke var kvalifisert for.

    Så morfaren min, han virka veldig jovial og snill mot meg.

    Men han hadde nok sider jeg ikke så, som ni-åring, og var nok egentlig ikke så fin da.

    Noe sånt.

    Hvis det ikke var bestemor Ingeborg som påvirka han da.

    Vi får se.

    Hm.

    PS 3.

    Det andre drapsforsøket på Axel, som jeg forstod, var sånn her.

    Da ble jeg manipulert.

    Jeg var ikke vant til å passe Axel, etter at han lærte å gå, osv.

    For jeg flytta til faren min, før Axel ble ett år.

    Likevel, så skjedde dette, når jeg besøkte de en helg, når Axel var ca. et eller to år, kanskje.

    Da var Pia og mora mi hjemme.

    Så hadde jeg blitt satt til, en gang før, å passe Axel, ute, når han lå i sånn spedbarn-vogn.

    Og jeg var vant til å måtte vugge Axel, om kveldene, jeg og Pia, i 1978 og 1979, i Jegersborggate.

    For Axel, han skreik så mye om kveldene.

    Så, da ble jeg eller søstra mi, sendt inn på soverommet til mora mi og Arne Thormod Thomassen, for å vugge vugga til Axel.

    Dem gjorde det sjelden selv.

    Dem satt begge to, og dampa røyk, så jeg og søstra mi, vi fikk ofte vondt i øya, ihvertfall jeg, av all røyken som pleide å være i stua.

    Så sånn var det.

    Så jeg trodde at jeg skulle gjøre sånn med barnevogna og, som med vugga.

    Så jeg rulla på vogna da.

    For ingen forklarte meg, hva jeg egentlig skulle gjøre.

    De sa bare ‘passe Axel’, men det skjønte ikke jeg egentlig hva de mente med.

    For da jeg bodde i Jegersborggate, så hadde ikke jeg og Pia fått den jobben, å passe på vogna til Axel.

    Det var noe som begynte seinere, i det andre året Axel levde, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Når jeg kom til Larvik, på fredagene, så hadde jeg aldri vært så god venn med mora mi og Arne Thormod.

    Så jeg pleide å stikke for å besøke kamerater osv.

    Frode Kølner osv. vel.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, men en gang, så nekta mora mi meg, å besøke kamerater, en fredag jeg kom med toget fra Drammen.

    Vanligvis, så hadde jeg ikke brydd meg om det, for vi var ikke så gode venner, jeg var mye mer min fars barn, enn mora mi sitt barn.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så stakk søstra mi av, for å besøke venninner, var det vel.

    Så jeg ble satt til å passe Axel, i oppkjørselen/stien, utafor huset i Jegersborggate.

    Der stod vogna til Axel fra før, uten at noen passa på.

    Så da tenkte ikke jeg så mye, da bare rulla jeg vogna, ned den stien, sånn som jeg trodde at dem mente at jeg skulle gjøre.

    Bare at denne gangen, så var jeg sinna.

    Siden jeg var 9-10 år, og ikke fikk lov til å besøke kamerater, og Pia stakk av og mora mi beordra meg da.

    Så da dytta jeg for hardt, så vogna til Axel velta.

    Så jeg løp og ringte på døra, for da måtte mora mi komme.

    (For jeg var ikke sikker på hva hu dreiv med i huset, så jeg løp til den utgangsdøra, som var lengst fra der jeg var.)

    For jeg visste ikke hvor mora mi var.

    Så kom mora mi og åpna da.

    Så forklarte jeg at vogna til Axel hadde velta, og at hu måtte forte seg.

    Så løp hu ned til Axel da.

    Og da hadde også nabokona, tror jeg det var, Gundersen kanskje hu het da, i det nederste huset, tror jeg det var.

    Hu hadde sett det hele.

    Så hu kom ut også.

    Så både hu Gundersen(?) og mora mi, tok seg av Axel.

    Så da dro jeg bare, for jeg var så flau siden jeg hadde driti meg ut, og det var ikke noe jeg kunne gjøre heller da.

    Jeg hørte vel at Axel grein, så jeg skjønte vel at det gikk greit vel.

    Vogna tippa sånn i ‘slow-motion’.

    Men men.

    Og hu nabokona, var sykepleierske, mener jeg.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Så det her tror jeg må ha vært noe planlagte greier, fra mora mi og søstra mi.

    For jeg var jo bare der hver fjerde helg.

    Så jeg hadde ikke noen faste plikter.

    Så at de plutselig skulle gi meg en plikt å passe på Axel, uten å forklare hva det egentlig betydde.

    (For jeg var bare en 9-10 år gammel gutt, som ikke forstod meg på barnepass, for det hadde ingen lært meg noe om).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Men men.