johncons

Stikkord: Berger

  • Det har vært mye lærdom om Berger, på bloggen. Nå har jeg plotta inn noen steder, sånn at det jeg har skrevet om, kanskje blir enklere å forstå

    mer lærdom om berger

    http://www.facebook.com/photo.php?pid=536409&o=all&op=1&view=all&subj=2306015054&aid=-1&id=548105255&oid=2306015054&fbid=16359225255

    PS.

    Det første jeg må få lov til å kommentere, det er at dette bildet, det fant jeg, på Svelvik sin Facebook-side(!)

    I gamle dager, så hadde nok Berger-folk blitt litt sure, hvis det hadde funnets Facebook da, og dette bildet hadde vært lastet opp noen andre steder, enn på Berger sin egen Facebook-gruppe.

    Men men.

    Dette får meg til å lure på om Berger-folk, i våre dager, mener at de er en del av Svelvik?

    Hm.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Punkt A, det er fotballbanen til Berger IL.

    Der spilte jeg på aldersbestemte lag, i 5-6 sesonger kanskje.

    Fra jeg var 9-10 år, til jeg var 15-16 år.

    Noe sånt.

    Fetteren min Ove, fra Son, var også med på en trening der, på begynnelsen av en sommerferie en gang, på 80-tallet, da det bare var seks stykker som møtte opp på treninga, (inkludert min fetter Ove, som egentlig var et eller to år for ung til å være med egentlig men. En som var barnbarn av fabrikkeier Jebsen, tror jeg, som gikk i klassen over meg, var også med på den treninga, husker jeg. Hvis jeg ikke blander. Men men).

    PS 3.

    Punkt B, det er Rødtangen, som er på Hurumlandet, tvers over Drammensfjorden.

    Broren min Axel, han sa en gang, da jeg bodde i Oslo, at han hadde vært på fest på Bergeråsen, (som vel må sies å være en del av Berger, litt lenger nord, enn der dette bildet er tatt), og han sa at det var et byggefelt, midt ute i ingensteder.

    Men, det er jo egentlig like ved Berger og Svelvik og Sand, og også rett over fjorden for Holmsbu og Rødtangen.

    Men broren min hadde kanskje glemt fjorden, fra da han var på Sand, for eksempel, sommeren 1991 var det vel, og var med meg, og besøkte bestemor Ågot, og søstera si Pia.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Rødtangen, det var også der som hu Turid Sand, fra Sand, poffa en fyrstikkeske, en gang, da jeg og hu og Christell var der.

    Nei, det var feil, stemmer det.

    Det var søstera mi Pia, som poffa en fyrstikkeske der.

    Turid Sand, hu ble fingra der av en fra Oslo, som var for å hente kondom, var det, som hu fortalte til meg og søstera mi, en gang sommeren 1988, den gangen jeg skulle ha forsinket 18 års bursdag-feiring, og min tidligere bestekamerat, fra Larvik, Frode Kølner, dro hjem fra festen, før festen begynte, med Jagermaisterflaske og kamerat fra Larvik, siden han ikke fikk låne vannsenga mi for natta, men måtte nøye seg med gjesterommet, må man vel kalle det gamle soverommet mitt.

    Det var bare jeg som blanda litt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Punkt C, det er Drammensfjorden.

    Det er der faren min, Arne Mogan Olsen, ihvertfall en gang sa, at det nesten bare er brakkvann, nordover, lenger inn mot Drammen, siden Drammenselva renner ut i den fjorden.

    Men men.

    PS 5.

    Punkt D, det mener jeg er øya Mølen, som hører til Buskerud fylke.

    (Grensa mellom Vestfold og Buskerud, går midt i Drammensfjorden.

    Enda landet på hver sin side av Drammensfjorden, i gamle dager, lå i det samme kirkesognet.

    Så noen mener vel det, (blant annet min farfar Øivind, tror jeg, som var fra Holmsbu, på Hurumlandet), at Berger(/Strømm)-sida, på en måte er en del av Hurumlandet.

    Men men).

    Øya Mølen, var dit hvor min fars gusje-gule jolle, (som jeg skrev om på bloggen, her om dagen), havna en gang, av en eller annen grunn.

    (Om den hadde drevet dit, eller hva som hadde skjedd).

    Og faren min prata med noen folk, om å hente den jolla, husker jeg.

    Men men.

    Jeg og faren min og Haldis og Christell kjørte en gang med båten til Haldis, (som hadde faren min sin motor på), til Mølen, for å hilse på min fars regnskapsfører, fra Olleveien, på Bergeråsen, som holdt til utpå der, med familie, i en sommerferie, en gang på begynnelsen av 80-tallet.

    Vi var også på Mølen, med Svelvik ungdomsskole og klasseforstander Aakvåg, husker jeg, en gang litt senere på 80-tallet vel.

    Mølen har masse fredede fugler vel, og også noen fredede planter, som for eksempel misteltein.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Her er mer om Drammensfjorden:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Drammensfjorden

    PS 7.

    Her er mer om øya Mølen:

    http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8len_(%C3%B8y)

    PS 8.

    Her er mer om Berger IL:

    http://www.bergeril.no/no/

    PS 9.

    Punkt E, der heter det vel Blindsand.

    Det tror jeg kommer av Blindvannet, som ligger noen kilometer lenger inn i landet.

    Jeg var fra Sand, delvis, siden Ågot og Øivind bodde der, og siden snekkerverkstedet, Strømm Trevare, som var familiebedriften, i vår familie, lå på Sand, så jeg likte egentlig ikke det navnet ‘Blindsand’, så godt.

    Blindsand, det var et stedsnavn, som jeg vel for eksempel aldri hørte at farmora mi Ågot nevnte vel.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg har skrevet om på bloggen, at fotballtreneren vår, Skjellsbekk, fra Øvre, på Bergeråsen, kjente en fotballtrener i Gøteborg.

    På et fotballag, hvor spillerne var 2-3 år yngre enn oss.

    Likevel så dro Skjellsbekk oss med til et sted utafor Gøteborg, hvor vi spilte to kamper, og dro på Liseberg, mens vi gikk på ungdomsskolen, i 7. eller 8. klasse, eller noe.

    Da det svenske laget skulle besøke oss igjen, på Berger, så var det ikke noe lignende av Liseberg, å dra på.

    Så det laget, (som vel først besøkte oss, tror jeg).

    De dro Skjellsbekk med, for å grille, ute på Blindsand der, i punkt E, mener jeg at det var.

    Noe jeg kanskje syntes var litt kjedeligere enn Liseberg.

    Men de fra Gøteborg syntes kanskje det var artig.

    De var kanskje ikke vant til fjorden og sånn, mener jeg.

    Eller kanskje dem kjeda seg.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 10.

    Punkt F, det er der Tutta, som var ei litt eldre venninne av Haldis Humblen, (min fars samboer), bodde.

    Ovenfor bedehuset.

    Faren min klagde på henne, en gang på slutten av 80-tallet vel, for at hu ikke ville slutte å røyke.

    (Røykinga var hennes eneste glede, hadde hu svart til faren min, (ifølge det faren min sa)).

    Så det var nesten som at hu var under min far og Haldis sin kontroll, nesten.

    En gang faren min var der, så ville jeg ikke bli med inn, (for jeg likte ikke Haldis, og ville ikke ha så mye med hennes venninner å gjøre).

    Så jeg måtte henge ute ved bedehuset der, som var rett ovenfor veien, fra hu Tutta da.

    Og da dukka det plutselig opp en norsk-amerikansk gutt der, som var på sommerferie, på Berger, og bodde i en eller annen amerikansk delstat, som jeg aldri hadde hørt om da.

    Men men.

    En julaften, på 90-tallet, (etter at jeg flytta til Oslo), så ble jeg bedt til Haldis og dem.

    Og da var enkemannen til Tutta der.

    Jeg spurte han om Tutta hadde dødd, eller noe.

    Men han svarte ikke et ord.

    Så det var kanskje noe spesielt rundt det dødsfallet til hu Tutta da.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Rune Bingen, i klassen min, bodde også like ved punkt ‘F’ der.

    Han hadde en gæern kamerat, og kjente søstera mi Pia ganske bra, av en eller annen grunn.

    Så en gang søstera mi, (og muligens Christell), hadde dratt meg med på diskotek, i Holmestrand, av en eller annen grunn, så kjørte Rune Bingen vårs hjem, mens han ‘idioten’ satt i passasjersetet foran, med et eget løst ratt, som han liksom styrte med da, mens han lagde ‘idiot-kjøre-lyder’ med kjeften osv., mens Rune Bingen kjørte da, hvis jeg husker det riktig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 11.

    Og hvordan klarte søstera mi Pia, å poffe en fyrstikkeske, på Rødtangen, lurer kanskje noen på.

    Det var ikke for å tulle.

    Det var fordi hu skulle tenne seg en røyk, en sommerdag, som jeg kjørte hu og Christell over til Rødtangen, med båten til Haldis, av en eller annen grunn.

    Det var nok de som dro meg med, som det ofte var, de siste par årene, som jeg bodde på Bergeråsen.

    Det var ikke sånn at jeg dro med søstra mi, Pia, og hennes stesøster Christell, noen steder.

    Nei, det var de som dro med meg, av en eller annen grunn.

    Men men.

    Den båten ble jo ødelagt i høststormen, i 1987, var det vel.

    Så dette var kanskje sommeren 1987 da, den samme sommeren som jeg og søstera mi var og besøkte tante Ellen i Sveits.

    Noe sånt.

    Og hvordan klarte søstera mi det, å poffe en fyrstikkeske, når hu skulle tenne seg en røyk, utafor en fullstappa uteservering, på en restaurant, på Rødtangen?

    Jo, hu var vel så giddalaus, tror jeg, at hu ikke gadd å lukke igjen fyrstikkesken, før hu tente fyr på fyrstikken.

    Noe sånt tror jeg det må ha vært.

    Så søstera mi er nok også litt sjuskete, vil jeg si.

    Hu gidder ikke å lukke igjen fyrstikkesker og sånn.

    Men men.

    Og da vi bodde i Oslo, etter at hu flytta inn der jeg bodde, på begynnelsen av 90-tallet, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.

    Da var hu sånn, at hu ikke tok ut tøyet sitt, av en vaskemaskin, som vi leide av Thorn, på flere dager.

    Og da jeg poengterte det, at jeg ikke fikk brukt vaskemaskinen, på grunn av tøyet hennes.

    Så sa ikke Pia unnskyld.

    Neida.

    Hu bare skreik på meg, og sa at jeg var som bestemor Ingeborg, og at jeg ikke hadde noe med hva hu gjorde.

    Men vi spleisa jo på å leie den samme vaskemaskinen, så når det gjaldt vaskemaskinen, så hadde jeg faktisk noe med henne å gjøre.

    Da burde hu sagt ‘nei’ da, når jeg spurte om hu skulle være med å spleise på vaskemaskin, hvis hu ikke ville ha noe med meg å gjøre.

    Men Pia vil ikke ha noe med meg å gjøre, det er greit å vite.

    Eller kanskje hun vil det, men bare når det passer hennes selv, og hennes komfort.

    Noe sånt kanskje.

    Så søstera mi Pia er nok litt sjuskete.

    Og også slitsom og til tider hylende og manipulerende.

    Litt som bestemor Ågot kanskje?

    Jeg orker ihvertfall ikke å ha noe mer med henne å gjøre.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Faren min, Arne Mogan Olsen, støpte en ‘gusje-gul’ jolle, på 70-tallet

    Jeg har jo skrevet om det, at min søster Pia og meg selv, ble kidnappet, av min far, Arne Mogan Olsen, da vi var 4-5-6 år gamle, og bodde hos vår mor, Karen Ribsskog, i Larvik.

    Jeg har jo skrevet om det, at søstera mi ikke fikk bli med tilbake til mora vår, i Mellomhagen på Østre Halsen, før en eller to uker etter meg, den sommerferien, i 1976 eller 1977, eller noe, (noe jeg erindrer veldig vagt, for jeg var i sjokk vel, men likevel).

    (Og da fikk jeg ikke lov, av mora mi, (sånn som jeg husker det), å ha så mye med søstera mi å gjøre, i tiden etter dette.

    Og jeg var vel heller ikke helt sikker på det, om hu jenta, som da dukka opp i Mellomhagen, virkelig var søstera mi.

    Men men.

    Jeg syntes hu så litt annerledes ut da.

    Men hu var kanskje en bytting?

    Hvem vet).

    Men faren min hadde en båt, på 70-tallet, (en cabin cruiser, heter det vel), på Sand, som ikke lå ved en brygge.

    (Men faren min må ha solgt denne båten, etter noen få år, for han hadde ikke noen båt, da jeg flyttet til Berger, høsten 1979).

    Båten, (som han hadde snekret selv, på snekkerverkstedet til farfaren min), lå fortøyd, ute i en bukt, hvor det var veldig langgrunt.

    Og søstera mi, hu var vel ikke så glad i å gå ut til den båten.

    Så hu klagde vel litt, på det kanskje.

    Faren min kjøpte så en gummijolle, men den gikk det hull på en gang, husker jeg.

    Men så støpte han seg en gusje-gul jolle, av noe glassfiber, eller noe.

    (Den samme jolla, som jeg skrev om på bloggen, her om dagen, at faren min ba noen ungdommer på Berger, om å hente, på øya Mølen, i Oslofjorden, fordi den jolla hadde havnet der, på en eller annen måte).

    Og jeg har jo skrevet om på bloggen, at faren min startet med å koke såpe.

    En virksomhet, som het Charlotte kosmetikk, og som var oppkalt etter min søster Pia Charlotte Ribsskog, (eller om hun het Pia Charlotte Olsen, på den tiden, mora vår bytta navn på oss, til Ribsskog, i 1976 vel).

    Men men.

    Så jeg lurte på om faren vår kanskje skulle hevne at mora vår bytta navn på oss til Ribsskog?

    Og at de holdt søstera mi i kjelleren, til ‘Ågot-huset’, som en slags sex-slave, eller noe?

    For så å drepe henne, og putte levningene hennes i såpa, som het Charlotte kosmetikk, og kanskje i vedovnen der.

    Det stod også noen ruste tønner, utafor verkstedet, som jeg ikke fikk lov å røre.

    Og faren min brant en kveld noe bråte, på jordet til Lersbryggen, hvor Jensen Møbler nå har bygget fabrikk.

    Mer da.

    Jo, men hva gjorde han isåfall med skjelettet, etter søstera mi?

    Det jeg lurer på nå, når jeg prøver å slappe av, å få blund på øynene osv., det er om faren min putta skjelettet av søstera mi, i en sånn glassfiberblanding, som han støpte den jolla av?

    For den jolla så sånn sånn gusje-gul, (eller skjelett-farge-aktig), ut nesten vel.

    Men men.

    Så om det var straffen for søstera mi?

    At siden hu ikke likte å vasse ut til båten, (som lå fortøyd til en bøye, nede ved Krok der, hvor det er veldig langgrunt), så tok faren min og støpte en jolle av henne, sånn at hun slapp å vasse?

    Hvordan folk/sekter, er det som er så grusomme da?

    Dette forstår jeg ikke helt.

    Er det illuminister, eller er det skogfinner, eller er det Johanitterordenen?

    Det må vel kanskje være djeveldyrkere/sjamanister?

    Dette er jo ikke noe jeg kan si sikkert da.

    Men det virker så rart.

    Jeg spurte jo om vi kunne besøke søstera mi en gang, rundt 1980 eller 1981, og da kjørte faren min og broren hans, med meg og to fettere av meg, i en eller to timer, til vi kom til en butikk, opp mot Hokksund, eller noe, kanskje, hvor de solgte såpe av merket Charlotte kosmetikk da.

    Så kjørte vi innom mora mi og søstera mi og halvbroren min Axel og den tidligere stefaren min Arne Thomassen, på Stenseth Terrasse, ved Drammen da, på vei tilbake til Sand.

    Men men, det mulig at jeg tar feil og, og at faren min bare er helt vanlig.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Faren min spiste også mye piller, og var ikke seg selv, i de neste årene, på slutten av 70-tallet, husker jeg.

    (Han kræsja også i en av sine brukt-kjøpte Mercedeser, i fjellet mellom Berger skole og Gamlehjemmet vel.

    Noe som kom i Svelvik-avisa, husker jeg, for den avisa hadde faren min tatt vare på.

    Det stod også litt kritikk vel, av faren min, at han bare hadde forlatt vraket, og gått til sin bror, (min onkel), Håkon Mogan Olsen, som da bodde i Hellinga, rett ovenfor der min far bodde, i Hellinga 7B, (faren min bodde oppå en høyde, og onkelen min Håkon bodde nederst i Hellinga. Veien gikk mellom husene, sånn at man måtte gå ned fra veien, for å komme ned til Håkon og dem, og opp fra veien, for å komme opp til faren min sin leilighet. Men da jeg flytta til faren min, (fordi mora mi bestemte det vel), i 1979, så hadde Håkon og dem flytta opp til et større hus i Havnehagen).

    Men da jeg flytta til Berger, høsten 1979, da kjøpte faren min seg en racersykkel, av merke Peugeut, og meldte seg inn i en lokal sykkelklubb, våren 1980 vel.

    I sykkelklubben traff han en cirka 16-17 år gammel Jan Snoghøj, som er sønnen til Haldis Humblen.

    Og Jan Snoghøj introduserte faren min for Haldis Humblen, og de ble et par da.

    Og faren min begynt så å drikke hver kveld, etter at han flytta ned til Haldis.

    (Jeg tror ikke at han drakk like mye, da han bodde i Hellinga, ihvertfall sånn som jeg husker det, ihvertfall.

    Men men).

    Så det er kanskje noe han prøver å glemme eller fortrenge da.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Drammensfjorden – fjord eller elv?

    Jeg tror at sjamanistene/finnene/illuministene, mener at Drammensfjorden er deres, siden det er så mye strøm der.

    De mener nok at elvene er deres, i Norden kanskje.

    Og at de herjer med/dreper de norske folka, rundt Drammensfjorden, f.eks. på Berger, hvor jeg er fra.

    Siden de mener det, at det Drammensfjorden egentlig er en elv.

    Eksempler:

    – Faren min, Arne Mogan Olsen, lagde et poeng av at det bare var brakkvann oppover i Drammensfjorden mot Drammen.

    – Faren min fikk noen folk til å hente en jolle han hadde støpt, på Mølen, i Oslofjorden, som hadde drevet, eller ‘drevet’, dit.

    – Båten til Haldis, en Askeladden båt, lå lenge på Rødtangen, siden hennes sønner Jan og Viggo hadde seilet med den, og ikke klart, eller ‘klart’, å seile tilbake med den til Berger, pga. strømmen.

    – Faren min tulla med bensinen i båten til Haldis, og en kanne inneholdt bensin med rusk i, så motoren slutta å virke, en gang Karl Fredrik Fallan, dro meg med ut med båten.

    Espen Melheim eller Ulf Havmo, var også med.

    Det var utafor Ulvikfjellet at bensinen gikk tom, og motoren stoppa pga. rusk i den nye bensinen, og det nytta ikke å ro, pga. strømmen.

    – En gang, da vi kjørte fra Larvik, hos mora mi, til Bergeråsen, så lot faren vår, meg og søstera mi vasse i en elv, ved Verningen der, (det blir kanskje Lågen da, selv om den elva var vel mindre enn Lågen. Hm).

    Så det er nok det som er koden, at skogfinnene/sjamanistene etc., har definert Drammensfjorden, til å være en elv, og derfor krever denne delen av Norge.

    Og derfor tuller med de norske, som meg.

    Noe sånt er det nok som foregår, vil jeg tippe på.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte til Landsarkivet i Sønderjylland om Jebsen-familien og hjemmetyskerne, osv.







    Gmail – Lokalhistorisk konsulent







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Lokalhistorisk konsulent





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Dec 10, 2010 at 4:05 AM





    To:

    Morten Andersen <moa@laa.sa.dk>



    Hei,

    jeg lurer nå på denne Peter Jebsen, som dere sendte fra Broager, til Norge, i 1843.
    Han hadde sønnen Jürg Jebsen, som bygget hjørnestensbedriften, Fossekleiva fabrikker, på mitt hjemsted, Berger i Vestfold, og kalte et av rommene for Tyskland, mens Slesvig lå i Tyskland, før 1920.

    Var disse hjemmetyske, vil du si?

    Berger museum sier nå at de var fra Danmark, og ikke Tyskland.

    Men det blir vel nærmest som historieforfalskning?
    Man kan da ikke si av slesvigere er vanlige dansker?

    Det bør vel sies at området lå i Tyskland, og har flere hjemmetyskere?
    Man kan da ikke bare kalle en fra Broager, som en vanlig danske?
    Når man er inne på temaet Danmark/Tyskland?

    (Altså det var i forbindelse med at Berger Museum har flyttet inn i et rom kalt Tyskland, ved Fossekleiva fabrikker).
    Så sier jeg det, at det er følsomt, pga. 2. verdenskrig.

    Så skriver Berger Museum, at Peter Jebsen var fra Danmark.

    Men han var da fra helt sør i Danmark, stemmer ikke dette?

    Bør det ikke da tas med at Jürg vel ikke er et dansk navn, og at Broager var i Tyskland da dette rommet Tyskland ble bygget?

    På forhånd takk for svar om dette med de hjemmetyske!

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2009/8/26 Morten Andersen <moa@laa.sa.dk>


    Kære Erik

    Angående din forespørgsel om lokalhistorisk konsulent Viggo Petersen. Viggo Petersen var for mange år siden arkivar ved Landsarkivet for Sønderjylland og blev siden tilknyttet lokalhistorisk museum i Aalborg.

    Dine øvrige spørgsmål har vi ikke mulighed for at svare på herfra.

    Mvh.

    Morten Andersen

    Arkivar/Forsker

    Landsarkivet for Sønderjylland

    Haderslevvej 45 6200 Aabenraa

    Tlf. 65480307






    PS.

    Her er mer om dette:

    her er mer om tyskland

    http://www.facebook.com/pages/Berger-museum/108767235831634?v=wall

  • Da jeg vokste opp, på Bergeråsen, som 10-11 åring, så pleide vi å spise sånne her. Det var vel noe jeg lærte på Berger, og ikke i Larvik, tror jeg

    pleide å spise

    http://www.dagbladet.no/2010/12/08/nyheter/senterpartiet/innenriks/14626848/

    PS.

    Jeg tror det kanskje kan ha vært Gry Stenberg, som sa det, at det gikk an å spise sånne her.

    De smaker litt syrlig.

    (Og dem ble vel kalt ‘syre’, tror jeg, på Bergeråsen).

    Sånn at man nesten lurte på om noen hadde pissa på dem.

    Neida, man kunne se at de var reine, noen ganger, pga. dugg vel, var det kanskje.

    Dette var vel mellom Ulviksletta og Ulvika, på Bergeråsen, at jeg og Gry Stenberg og Christell Humblen og søstera mi, Pia Ribsskog, muligens, spiste de her, sånn som jeg husker det.

    Og det kan også ha vært at enten Nina Monsen eller Tom Ivar Myrberg var med.

    Vi var vel nesten som en gjeng.

    Ihvertfall innimellom.

    (Dette var vel før de eldste av oss begynte på ungdomsskolen.

    For etter at vi begynte på ungdomsskolen, så var det vel jentene på ungdomsskolen i Svelvik, som var de mest spennende, mener jeg å huske.

    Det var ikke sånn, at vi som gikk på ungdomsskolen, i Svelvik, vanka sammen med de som gikk på barneskolen, på Berger.

    Vi var liksom mye tøffere, vi som gikk på ungdomsskolen da.

    Så da var det ikke noe gjevt å ha med folk som gikk på barneskolen å gjøre.

    Selv om vi kanskje var litt overbærende ovenfor dem noen ganger, hvis de spurte om noe skolegreier, for eksempel.

    Men vi var ikke i noe gjeng med de.

    Så dette var nok mens alle vi i den gjengen, gikk på barneskolen, vil jeg tippe på).

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en klage på Berger Museum til Vestfoldmuseene







    Gmail – Klage på Berger Museum







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på Berger Museum





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Nov 5, 2010 at 10:50 PM





    To:

    post@vestfoldmuseene.no



    Hei,

    jeg vil klage til Vestfoldmuseene på Berger Museum.
    For det første, så synes jeg ikke det passer seg, å flytte Berger Museum til et lokale i Fossekleiva fabrikker, kalt 'Tyskland'.

    Det er historieløst.
    Man ignorerer det, at etter at dette lokalet ble bygget, så har Norge vært okkupert av Nazi-Tyskland, under 2. verdenskrig.
    Dette var min første klage.

    Min andre klage, (som jeg også har anmeldt).

    Det er pga. at da jeg skrev om dette på Facebook-gruppen, til Berger Museum, at jeg syntes at å flytte museet til rommet 'Tyskland', var en dårlig ide.

    Så ble det jeg skrev bare arrogant slettet.

    Det mener jeg er trakassering av mine meninger, siden andre får skrive sine meninger der, uten at de blir slettet.

    Så dette var mine to klager til dere.

    Hilsen en som er oppvokst på Bergeråsen, som vel må regnes som del av Berger, jeg spilte ihvertfall fotball på Berger IL, ble konfirmert i Berger kirke og gikk på Berger skole
    Erik Ribsskog






  • Jeg kunne ikke ha hobby-er, da jeg bodde hos min mor, i Larvik

    Noen lurer kanskje på, hvorfor jeg gjerne ville flytte til min far, fra min mor, på 70-tallet, da jeg bodde hos mora mi i Larvik.

    Og nå dreiv jeg og fylte inn i oppvaskmaskinen her, og da tenkte jeg på det.

    At mora mi var veldig slitsom og masete, (ihvertfall mot meg).

    Så jeg kunne ikke ha hobby-er, da jeg bodde hos henne.

    Ihvertfall ikke som jeg kunne drive med innendørs.

    Jeg ble hivd ut hele tiden, for å leke utendørs da.

    Og jeg drev med frimerkesamling, da jeg bodde i Larvik, men det var oppe hos min kamerat Frode Kølner.

    For foreldrene hans var mer rolige og sindige, enn mora mi, som var ‘på’ meg hele tida, og som var nesten hysterisk, må man vel nesten si.

    (Som et slags ‘monster’, tenkte jeg nesten på mora mi som, da jeg var liten, under oppveksten i Larvik, osv.

    Men men).

    Så jeg kunne sitte hos Frode Kølner og dem, og drive med frimerker.

    Men jeg fikk sjelden roen på meg, i huset til mora mi, pga. at mora mi ikke var noe snill mot meg, må man vel nesten si.

    Mens etter at jeg flytta til faren min, på Berger.

    Og var mye hos min fars foreldre, etter skolen.

    Det var også et rolig hjem.

    Helt uten den skrikinga, til mora mi.

    (Og mormora mi, Ingeborg Ribsskog, kunne også være sånn skrikete og masete og slitsom).

    Så der kunne jeg lage Vitseposten og lese avisa og sånn.

    Jeg ble ikke hevet ut, som jeg ble hos mora mi, av et skrikende menneske.

    Så det var derfor jeg ikke ville bo hos mora mi, for hu var så slitsom og skrikende og masende.

    Ihvertfall mot meg.

    Søstera mi, Pia Ribsskog, sa at det ble bedre, etter at jeg flytta.

    Og jeg fikk det også bedre, (ihvertfall i begynnelsen), på Bergeråsen og på Sand da.

    Så det var kanskje en bra ting, at jeg flytta fra mora mi og dem.

    Ihvertfall for min sjelefreds skyld.

    Det tror jeg nok.

    (Jeg blir nesten stressa fremdeles, av å tenke på hvordan mora mi var, enda hu døde for mer enn ti år siden).

    For jeg fikk aldri helt ro på meg, da jeg bodde hos mora mi, fram til jeg ble ni år da.

    For hu var liksom ‘på’ meg, hele tida, og maste og kjefta om alt mulig da.

    På sin nesten teatralske måte.

    Hun var liksom litt sånn tilgjort da, og spissfindig og syrlig, og det som var.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog