For vi skulle på noe greier en gang, i Svelvik kirke, i forbindelse med enten skole eller konfirmasjon, tror jeg.
Og da sa vel Rune Bingen eller Frode Holm.
At vi skulle kjøpe klementiner på tilbud, der det er Rimi nå vel.
Og kaste på han mørkhuda presten, fra Sør-Afrika, som var på besøk i Svelvik kirke, som gjest da.
Og presten ble jo fortvilet og sa noe greier da.
Jeg pleide alltid å gjøre som de andre fra Berger, (siden jeg var fra Larvik, så gjorde jeg ofte bare som de andre, for jeg ville vise at jeg også var fra Berger da).
Så det er mulig at jeg også kasta klementiner, jeg husker ikke helt.
Men det var ihverfall ikke jeg som fant på det.
Og det var ihvertfall ikke jeg som var ivrigst.
Jeg tror egentlig ikke at jeg kasta, men jeg kan ikke huske det helt sikkert.
Var det noe symbolsk med den her klementin-kastinga?
Noen har laget en YouTube-video, med masse bilder av meg.
Så lurer jeg nå på hva jeg skal gjøre med det.
Skal jeg klage til YouTube med en gang på grunn av brudd på copyright-loven?
Det ville vel vært det vanlige å gjøre.
Men poenget med bloggen, er jo å varsle, om at jeg blir forfulgt av noe ‘mafian’ og ikke får rettighetene mine fra politiet, blant annet.
Så sånne videoer hjelper kanskje å varsle?
Jeg tror jeg må ha det her i bakhue litt, før jeg bestemmer meg hva jeg skal gjøre med det her.
Jeg burde kanskje tenke ut en policy iforhold til videoer og bilder, som jeg publiserer på blogg osv., og som jeg har copyright til.
Det har jeg ikke fått tenkt så mye på, hvis jeg skal være ærlig.
Men vi får se om jeg klarer å tenke ut noe som kanskje kan være fornuftig.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg er litt treig idag.
Men jeg tenkte litt mer her.
Og dette er jo åpenbart noen som bare prøver å latterliggjøre meg.
(Og som ikke prøver å hjelpe meg, å få rettighetene mine, f.eks.
Men prøver å få meg til å se ut som en useriøs person, som bare flyr rundt å tar bilder av seg selv.
Men grunnen til at jeg tar bildene er for å vise at jeg er en vanlig, oppegående person, som har rettigheter som alle andre.
Og for å vise hva jeg driver med i England osv. da.
Sånn at folk kanskje kjenner meg igjen, fra jobb som butikksjef i Rimi, i Oslo, f.eks., og kanskje lurer på hva som har skjedd, siden jeg har blitt flyktning, osv.
At jeg prøver å skape litt oppmerksomhet da.
Det å publisere mange bilder av meg selv, er ikke noe jeg dreiv med, før jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo, i 2003, enda jeg hadde kameramobil i Oslo og, og enda jeg har vært på internett siden 1996.
Så jeg kunne sikkert ha publisert masse bilder av meg selv, i Oslo og, men det er liksom ikke noe jeg vanligvis ville ha gjort.
Jeg er en litt mer diskret type person liksom.
Hvis jeg ville i Oslo, så kunne jeg sikkert laget en sånn her blogg da og, men jeg hadde ikke noe ønske om å bli kjent eller bli lagt merke til.
Dette er utelukkende pga. situasjonen som har oppstått, dvs. at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles ‘mafian’ i Norge, og jeg prøver å få oppmerksomhet om dette.
Og jeg får ikke engang mine vanlige rettigheter, som alle folk får.
Så dette er helt på jordet, av folk i Norge, (dvs. politiet og byråkrater osv.), som ikke skjønner at de må la folk få rettighetene sine.
Spesielt når de er i en vanskelig situasjon som dette, når jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.
Fra da jeg bodde i Norge, så er jeg ikke kjent for å være noen ‘linselus’, f.eks.
(Som f.eks. Thomassen i militæret.
Det var ikke jeg som var linselusa i militæret, f.eks., det mener jeg var han Thomassen, på lag 1.
Bare for å prøve å forklare det på den måten).
Jeg vet ikke helt hva som er smart å gjøre, for å få rettighetene sine.
Men jeg tar bilder av ting som skjer da.
For å få noe å skrive om på bloggen, for eksempel.
Sånne ting).
Men jeg sendte en klage på det her, for det er vel kanskje ikke for å hjelpe meg.
Det her er vel mer sånn at det er laget _av_ noe mafia, enn _mot_ noe mafia?
Jeg aner ihvertfall ikke hvem det er som har brukt så lang tid, og så mye arbeid, på å lage en video om meg.
Men noe er det som foregår ihvertfall, når folk bruker så mye energi på meg.
Uten å forklare om dette til meg, f.eks.
Så jeg bestemte meg for å sende en klage på dette til YouTube.
Og jeg skal prøve å bli flinkere, til å rydde opp i sånt.
Det er bare det at det er mange ‘tullere’, og jeg har mye å gjøre, siden jeg blir så mye tulla med.
Så når tusen personer tuller med en person, så blir det vanskelig for den som blir tulla med, å beholde kontrollen.
‘Mobstere’ eller ‘mob’ kalles dette i England.
Og så leser hundrevis av folk om dette hver dag, i Norge, og ingen gjør noenting for å hjelpe meg mot mobben.
Politiet gjør ikke jobben sin, og avisene skriver ikke.
Norge er et feigt land, vil jeg si.
Norge burde gå i skammekroken nå.
Ingen hjelper folk som ikke får rettighetene sine lengre.
Her er det alle for seg selv.
Ingen står opp mot uretten.
Dette er dårlig, av Norge, vil jeg si.
Så det er sånn at man lurer på hva som foregår i Norge.
Photos/video that I took: http://farm4.static.flickr.com/3332/4613 (This is a picture I've taken, and have copyright to, and one can see it at 1.01 in the video). (There are also many pictures that have been ripped).
Country where copyright applies:
GB
I, in good faith, state that:
I am the owner or an agent authorised to act on behalf of the owner of an exclusive right that has allegedly been infringed.
I have a good faith belief that the use of the material in the manner reported by complaint is not authorised by the copyright owner, its agent or the law; and
This notification is accurate.
I acknowledge that there may be adverse legal consequences for making false or bad-faith allegations of copyright infringement by using this process.
I understand that abuse of this tool will result in termination of my YouTube account.
Hvis du skal blande det at jeg legger ut musikk på YouTube, med at noen mobstere mobber meg.
Da er du så usakelig at det er verdensrekord i usaklighet, vil jeg si.
Dette minner om noe forskrudd kristen-moral.
Er du Roger Edvardsen i Johanitterordenen?
Jeg skjønner at ‘saklighet’ står i fremmedordboka.
Du blander som en gris, for å si det sånn.
Du kan ikke blande saker sånn, for da tar du ting så ut av sammenhengen.
Så det gir ingen mening.
‘Kristen-pakk’, blir jeg fristet til å kalle sånne moralister som deg.
For dere er helt forskrudde, er min mening.
Og det er kanskje greit hvis dere bare plager hverandre.
Men dere forskrudde korsfarere, dere driver også å forfølger vanlige folk, som meg, pga. noe familieproblemer, da vi var unger osv.
Sånn virker det som for meg.
Ta pilla di, og gjør verden et bedre sted, er min oppfordring.
Amen.
PS 5.
Igjen, ‘Edvaldsen’.
Dette å legge ut musikk på YouTube, som andre har copyright til.
Det er for å få oppmerksomhet, rundt min sak, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, og at politiet nekter meg rettighetene mine.
Dette var ikke noe sånt, som jeg drev med, da jeg bodde i Oslo f.eks.
Og så kommer dere ‘kristen-pakket’ da, og skal straffe meg da.
Ved å gjøre det samme mot meg.
(En flyktning som blir forfulgt av mafia).
Men dere har ikke noen rett til å sette dere over meg, og dømme og straffe meg.
Da har jeg rett til å sette meg over dere da, og dømme og straffe dere.
Da dømmer jeg dere til døden, for jeg er så jævla irritert over dere forskrudde moralister.
Som blander dere opp i livet mitt, som dere ikke har noe med.
Ta pilla deres, og ikke bland dere opp i andre folks liv, som dere ikke har noe med.
Liberale-konservative som meg, blir forfulgt av korsfarer-moralister.
Sånn tolker jeg dette.
Dette er terrorisme.
Dere hører hjemme i Guantanamo, som de terroristene dere er, mener jeg.
Halleluja.
Amen.
PS 6.
Edvaldsen, du er så dømmende.
Skal du drive stråmann-virksomhet på vegne av NRK nå?
Jeg mener det, at hvis noen prater ‘på vegne av andre’, så er det ofte noe gæernt, mener jeg.
Da er det nok noe humbug, og noe galt.
Så slutt å døm meg, for det har du faktisk ingen rett til.
Helvetes-predikanter kalte man sånne som deg i gamle dager.
Men men.
Er du sikker på at du ikke er Roger Edvardsen, fra Berger?
PS 7.
Og jeg skal ikke ta noen piller.
Jeg spiser ingen piller faktisk, ikke engang vitaminpiller.
Nå passer jeg bare på å spise variert kost.
Så jeg har vel ikke en eneste pille her, tror jeg.
Kanskje med unntak av noe paracet-greier.
Jeg tror det, at hvis man spiser for mye vitaminpiller, så merker man ikke hvor sliten kroppen egentlig er.
Søstra mi råda meg til å spise ginseng en gang, på en tid som jeg var overarbeida.
Men jeg tror det, at det bedre å ikke spise vitamintabletter, og heller la kroppen merke hvor sliten den er.
For ellers så kan man slite ut kroppen på få år, mistenker jeg.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det her er bare min personlige teori da.
Det er ikke akkurat noe jeg har forska på.
(Bare for å si fra om det).
Men jeg prøver å passe på å drikke mye appelsinjuice og sånn, og få i meg mer naturlige vitaminer da, enn de som er i de vitaminpillene.
Og å spise litt mer variert da.
Det er mulig det er noe i det.
Hvem vet.
Vi får se.
PS 8.
Her kan man se at en fra Berger, er på kommentarfeltet, til denne bloggposten.
Stemmer de tidspunktene med Edvaldsen sine kommentarer?
Jeg tipper at Eldvaldsen må være Roger Edvardsen.
(En som gikk i klassen over meg, på Berger, og som jeg egentlig ikke kjente, for jeg bodde på Bergeråsen, ca. en kilometer unna.
Men som var slem og ekkel mot meg, og kalte meg for ‘fingersprikeren’, blant annet.
(For jeg syntes det var så gøy å spille fotball, på Berger skole, for da jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, så fikk jeg ikke så ofte ballen, og en gang jeg scorte, så begynte de på nytt.
Det kan ha vært fordi at jeg bodde på Halsen, nabo-bygda, før jeg flytta til Larvik, (og mora mi insisterte på at jeg måtte bruke en Halsen gym-bag, også etter at vi flytta til Larvik sentrum, hvor Fram og Larvik Turn, var lagene som folk holdt med, og de likte ikke Halsen, og vel heller ikke Halsen-folk, tror jeg).
Så jeg gikk nesten inn i ekstase, når jeg fikk ballen og hadde målsjangser osv., på Berger, for jeg fortalte det her til morfaren min da, (da jeg bodde i Larvik), at de i Larvik hadde begynt på nytt, den gangen jeg scorte.
Så jeg var litt sånn nedtrykt, når det gjaldt fotball, (eller ihvertfall fotballsparking som skjedde i skolegården).
For de sentra vel aldri noe særlig til meg, de folka i Larvik.
(På Torstrand skole, de folka i klassen osv.)
Så jeg syntes det var så artig å spille fotball på Berger, hvor jeg stort sett ble behandla som alle andre, i begynnelsen, så jeg sprikte med fingra, tydeligvis, av fryd, mens jeg spilte.
Men det la jeg ikke merke til selv.
Men Roger Edvardsen, han hadde øynene sine retta mot meg, på en måte som virker ganske ‘klam’ for meg nå.
Og begynte ganske raskt å kalle meg for ‘fingersprikeren’, mens vi spilte fotball, på grusbanen, på Berger skole.
Et økenavn som vel delvis hang litt igjen seinere og.
Men mest blant folk i klassen til Roger, tror jeg.
Jeg hørte ikke det bli sagt mer enn 5-10 ganger kanskje.
Så jeg tror ikke det spredde seg noe særlig til Bergeråsen, f.eks.
Men det var et litt ekkelt økenavn, husker jeg at jeg syntes.
Jeg skjønte ikke helt hvorfor han Roger Edvardsen hadde et horn i siden til meg da, som det heter.
Så det tærte litt på meg, men han gikk jo i klassen over meg.
Så jeg brydde meg ikke så særlig om det egentlig.
Det ville vært værre, hvis det var folka i klassen min, som hadde kalt meg det, for eksempel.
Og prøvde jeg også å bli bevisst på det, om jeg sprika med fingra, mens jeg spilte fotball.
Så det ødela kanskje litt for spillet mitt, siden jeg begynte å tenkte på ting som om fingra mine sprika osv., mens jeg spilte.
For jeg husker jeg scorte mye mål, i begynnelsen, på Berger skole.
Men jeg dabba litt av, mener jeg å huske.
Og det kan kanskje ha vært fordi at jeg måtte konsentrere meg om fingra mine osv., mens jeg spilte, pga. han Roger Edvardsen.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Så han Roger Edvardsen, overvåket fingrene mine og resten av meg, med argus-øyne, vil jeg si.
Så han hadde nok hørt om meg, fra min mormor i Nevlunghavn kanskje.
Og var derfor kanskje obs på meg, da jeg flytta til faren min på Berger.
Kanskje min mormor, Ingeborg Ribsskog, (som bodde i Nevlunghavn, ca. 10 mil fra Berger), tullet med meg gjennom Roger Edvardsen?
Var det defor han var så fiendtlig mot meg, (uten at jeg skjønte hvorfor?).
Var begge disse i Johanitterordenen, eller et beslektet nettverk, lurer jeg.
Spørsmålet er vel kanskje hvordan farfaren min, Øivind Olsen, som jobba som snekker, på Berger-fabrikkene, (med å snekre stamper da, som ble brukt i tekstilproduksjonen, og som sikkert var masseproduserte, og visst også fruktkasser snekra han, i helgene).
Hvordan kunne han ha råd til å plutselig bygge eget snekkerverksted, og hus, borte på Sand?
(Strømm Trevareindustri).
Når han hadde kone, (Ågot), og tre unger?
Og når han var fra vel ganske fattige kår, på Holmsbu, hvor faren var fisker.
Nei, det skal jeg ikke si sikkert, hvordan det gikk til.
Han måtte vel antagelig hatt bra kontakter i banken, i såfall.
Men tomta, den tilhørte en ved navn Lersbryggen.
Så det var vel kanskje litt stusselig?
Å eie en ganske stor møbelfabrikk og et hus.
Også eier man ikke tomta.
Men de bygningene står altså på en som het Lersbryggen sin tomt.
Det var vel ikke bra.
Farfaren min gjorde mest bare enkelt rutinearbeid også, sånn som jeg husker det.
Mens faren min vel tok de store avgjørelsene da.
Så det var kanskje litt rart det og.
Så jeg kan ikke gå helt god for den her familien til faren min.
Altså, jeg kan ikke love at det ikke var noe tull her.
Men hva som egentlig skjedde, det veit jeg ikke.
For dette her var før jeg ble født.
Da jeg ble født i 1970, så var både snekkerverkstedet og huset til Ågot og Øivind på Sand der.
Så hva som har skjedd før det, det veit jeg ikke så mye om.
Så det må jeg prøve å finne ut da.
Men det stod masse gamle radioer, i kjelleren der.
Så jeg lurer på om tyskerne kan ha hatt det stedet som var der før familien min flytta dit.
Og at det var snakk om konfiskerte radioer fra krigens dager?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det her er han Roger Edvardsen, som gikk i klassen over meg, og som alltid skulle kødde med meg, etter at jeg flytta til Berger, da jeg var ni år, i 1979:
PS 3.
Man skulle kanskje tro at Roger Edvardsen var kommunist, siden han bodde i arbeiderbolig-området, på Berger.
Men, som man ser, så er de boligene hvite.
Og Roger Edvardsen støtter også Svelvik Røde Kors, (hvor søstra mi og stesøstra mi var med i, i URK, Ungdommens Røde Kors).
Så Roger Edvardsen er vel mer kristengutt, vil jeg tippe på, enn kommunist.
Hvis man ser det lange huset, nederst på bildet av Berger, øverst i denne bloggposten.
Så er det bedehuset.
(Så Berger har både bedehus og kirke.
Og det er kanskje litt spesielt når det er et sted med vel under 1000 innbyggere, (hvis man ikke tar med Bergeråsen og Sand).
Det er mulig).
Det var også et arbeidersamfunn, med lokalet Samhold og Samvirkelag.
Men de stedene tror jeg er lagt ned nå.
Nå går det vel mer i en privateid pub og det finnes ingen butikk der lengre.
Men jeg tror at bedehuset der lever i beste velgående enda.
Vi får se.
PS 4.
Ja, det er visst lagt ned nå, det bedehuset.
(Men dette viser ihvertfall at indremisjonen har vært aktive på Berger):
Min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg jo det, på telefon, for et par år siden, at min olefar, Johan Ribsskog, sin mor, Martha Maria Klemetsdatter Høstland, (som også var mor til den kjente Bernhof Ribsskog).
Hun var også i indremisjonen, og det var såvidt at min oldefar fikk lov å dra til lærerhøyskolen i Elverum.
Men men.
PS 6.
Jeg sendte en Facebook-melding til Roger Edvardsen, fra Berger:
du liker hostesaft ja, (som min tremenning Øystein Andersen kalte Jägermeister, husker jeg).
Men men.
Husker du meg fra fotballen på Berger?
Du kalte meg for fingerspriker'n, husker jeg.
Hva var det om da?
Min mormor Ingeborg Ribsskog bodde like ved bedehuset i Nevlunghavn, og dere hadde jo bedehus, på Berger og du støtter Røde Kors, ser jeg.
Christell Humblen, stesøstra mi, var med i URK, ungdommens røde kors, i Svelvik.
Hu har en halvbror, som er i Johanitterordenen.
Er det noen sammenheng mellom Røde Kors og Johanitterordenen eller?
Veit du det?
Du hadde liksom et horn i siden til meg du, da jeg bodde på Berger, virka det som for meg.
Var dette noe Larvik-greier og at du var i noe kristent nettverk, som hadde forgreininger dit, (hvor jeg bodde før jeg flytta til Berger, og hvor mormora mi bodde, i Nevlunghavn)?
Jeg kalte meg Olsen, da jeg bodde på Bergeråsen, etter faren min.
Ingeliv AndreassenTakk for melding! Artig å høre fra deg! Dine besteforeldre bodde på skolen (altså den gamle skolen som lå helt oppunder fjellet, ovenfor gatene). Mine foreldre bodde i 1. etasje. I 1957 flyttet vi opp på den nye skolen, den som nå er renovert. Runar og jeg gikk i samme klasse. Jeg skrev forresten noe om din "onkel" Ott…
Er du sønnen til Arne eller Håkon? Bodde i samme hus som dem til jeg var 5 år gammel og husker veldig godt din farmor og også din onkel Otto i Holmsbu som døde for ikke så lenge siden!
Men jeg har ikke noe kontakt med familien lenger, for det har vært så mye tull og forviklinger.
Boddy du sammen med dem på Berger da, for jeg visste ikke at de bodde på Holmsbu?
De bodde jo på Berger siden Øivind og Ågot jobba for Jebsen, så de bodde like ved Eastwood-familien, tror jeg, like ved Fossekleiva vel, nedafor fabrikkene, på Berger, ikke langt fra gården til Jebsen vel.
Broren til Otto, Idar, fortalte at farfaren min Øivind, jobba for noen som het Andreassen, tror jeg det var, 'i det store huset på løkka', på Berger.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg syntes det navnet til hu dama der var rart, Ingeliv.
Det minner meg om ei lærerinne, som jeg hadde siste året på videregående, i Drammen.
Ingalill Høstmælingen.
Het vel hu.
Og hu sa til meg, på slutten av året, at ‘du skulle hatt bedre karakter, (enn 4), i norsk, Erik, du som er så flink i norsk’, eller ‘du som har så godt språk’, eller noe.
Men det var jo hun som var lærerinna og som satt karakteren.
Så det ble jo helt sånn ‘goddag mann økseskaft’ for meg, vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og natt til 17. mai, så var det en tradisjon, at man skulle vekke lærere, (siden vi var russ da).
Og jeg hang sammen med Magne Winnem, fra Røyken, i klassen, og noen folk han kjente, som vel var Raymond fra Drammen, og Stein, vel fra Røyken.
Han Raymond tror jeg var kristenruss, så det var nesten den stilen der.
Men men.
Vi hadde ikke ordentlig russebil, men kjørte rundt i en blå Volvo, som Magne hadde.
Ikke en sånn 240, eller noe, men en som så ut som en japsebil nesten.
Eller den så nesten ut som en sånn kul Ford, som de skal ha til er så kul.
Jeg husker ikke hva den heter nå.
Sånn bybil.
Samma det.
Han hadde en Volvo bybil da.
Som han eide sammen med faren sin og broren sin, eller noe.
Som han seinere kjøpte ut vel.
Og det var liksom russebilen vår da.
Mer da.
Jo, så var det tradisjon, at man skulle vekke lærerne.
Og jeg skjønte ikke hva som var morsomt med det.
Og jeg var jo fra Berger, så jeg visste jo ikke hvor de Drammens-lærerne bodde.
De bodde omtrent samme plass, sånn som det virka for meg, vil jeg si.
(I Bragernes-åsen, eller hvor det kan ha vært.
Eller kanskje det var på Strømsø-sida.
Hvem vet).
Vi kjørte litt rundt til noen lærere.
Men vi var de eneste som var og vekte hu Ingalill Høstmælingen, mer eller mindre, vil jeg si.
Som Magne Winnem visste hvor bodde.
Vi tulla vel også med noen handlevogner, på Gulskogen senteret, eller noe vel.
Og Magne var tøff og ødela en skateboard-rampe.
Så en rivaliserende gjeng, visstnok fikk skylden.
(Han kasta vel en stor stein på en sånn rampe, var det vel.
Sånn at treverket knuste, nederst i rampa vel).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart.
Jeg var ikke helt med egentlig, på noe av det her, siden jeg var fra Berger.
Så jeg bare var sånn, ‘åja’, ‘ok’, ‘er det sånn vi skal gjøre siden vi er russ’, osv.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Vi festa også et pornoblad på et sånt fartskamera langs veien.
Men det var vel det nærmeste vi kom noen damer også, vil jeg si, i russetida.
Det var ikke langt unna, ihvertfall.
Så det tok aldri helt av, med den her russefeiringa, synes jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Og det som var så rart med hu Ingalill Høstmælingen.
Det var at hu visste hvem jeg var.
Enda jeg ikke visste hvem hu var.
Da jeg begynte på ny skole i Drammen.
For jeg gikk jo tredje året i Buskerud, siden jeg vant en plass på skole i Drammen, siden de ti beste søkerne fra Nordre Vestfold, fikk det.
Og jeg gikk 1. og 2. året, på Sande videregående i Vestfold.
Og hadde aldri hørt om denne lærerinna, Ingalill Høstmælingen før, før jeg begynte på Gjerde, i Drammen.
Men hu prata om meg, (og til meg), som om hu kjente meg fra før, vil jeg si.
Jeg skrev det her, i en e-post til Christian Grønli, tidligere idag:
Vi var jo kamerater, fra jeg flyttet til Bergeråsen, høsten 1979 og til mora deres, Tove Grønli, døde ung, i februar 1981.
Og sånn det var, den tida jeg var kamerat med Petter og Christian, på Bergeråsen.
Det var sånn, at i oktober 1980.
Så satt jeg og Petter og Christian, på med faren min, hjem til Bergeråsen.
For vi hadde vært hos farmora mi på Sand, hvor også faren min jobba.
Så kom vi til ved Berger skole der.
Så var jeg fremdeles i lykkerus omtrent, fordi jeg får bo på Berger, (for jeg syntes at mora mi og stefaren min, Arne Thomassen, i Larvik, var så strenge).
Så spørr jeg faren min, om vi kan kjøre innom Berger-kafeen, og kjøpte godteri, for å feire at jeg hadde bodd på Berger, i et år.
Så gadd faren min det, selv om han ble litt sur.
Så kjøpte jeg smågodt for 10 eller 20 kroner da.
(Og spiste mesteparten selv vel).
Men de andre ble kanskje sure på meg.
Det er nok ikke helt umulig.
Vi får se.
Så jeg hang ganske mye sammen med Petter og Christian, den første tida på Berger.
Og de kjente vel også faren min.
(Og de kjente vel også Christell og Haldis og dem, fra før jeg flytta til faren min, og fra før faren min ble sammen med Haldis, tror jeg).
Det hendte de var med, når faren min skulle levere køyesenger i Oslo.
(Faren min hadde svær amerikaner, med plass til mange folk).
Og de var også med til Larvik en gang, da jeg besøkte mora mi der.
Hvor de oppførte seg litt rart, noen ganger.
(De satt og glante stygt på folk, som skulle kjøpe noe i kiosken/gatekjøkkenet på den sletta, hvor biblioteket i Larvik er nå, (på Nanset, ovenfor Vinmonopolet)).
Og de begynte plutselig å ringe på hos mange folk, som bodde i blokka ovenfor Larvik sykehus.
Og så spurte de om Arne Olsen, (faren min sitt navn), bodde der.
Uten at jeg skjønte noe av det.
Så jeg ringte på, for å tulle med de tilbake da, og spurte om mora deres, Tove Grønli, bodde der.
Men da ble Petter og Christian fortvila.
Så dette med glaninga dems og ringinga på dørklokkene dems, det var nok noe æreskodeks-greier, mistenker jeg.
Kanskje dem, (og faren deres Carl-Otto Grønli), var med i samme liga som faren min, tenker jeg litt nå.
Noe sånt tror jeg nesten det må ha vært.
Det var kanskje nesten sånn at de kjente faren min bedre enn meg, noen ganger?
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var kanskje det.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da vi kom til Larvik da.
Det må vel ha vært våren eller høsten 1980, tror jeg.
Så gjorde Petter og Christian et poeng av at det var punkere, ved den lekebutikken, som var ved Larvik Torg der, når vi kjørte forbi der, på vei til huset til mora mi, i Jegersborggate.
Mer da.
Jeg tror ikke at Petter og Christian likte mora mi.
De ville bare henge ute.
De syntes det samme om mora mi og Arne Thormod Thomassen, som meg.
De likte ikke dem så bra.
Pia, (søstra mi), hu bodde jo i Larvik da.
Så jeg og søstra mi og Petter og Christian, vi var nesten som en gjeng.
Og vi gikk rundt på torget i Larvik, alle fire, på lørdags formiddagen, og spilte kronespill, osv.
Og ingen hadde mer penger.
Så ble vi enige om å dele penger vi fant, der pengene kom ut, på kronespill-automatene og fra tomflasker, osv.
Så fant Petter Grønli en hundrelapp.
Og jaggu så var han ikke så real, at han delte den hundrelappen med alle oss.
(Det var vel nesten som å finne en femhundrelapp det nå).
Det virka litt rart men.
Men men.
Så jeg og søstra mi og Petter og Christian, vi fikk 25 kroner hver da.
Og ble veldig fornøyde.
Petter og Christian hadde også noe slekt i Oslo.
Og de hjalp meg, med å få kopiert opp Vitseposten, (som jeg lagde den første tida jeg bodde på Berger, før jeg ble kamerat med Petter og Christian).
For de kjente en som jobba på Adax i Svelvik.
Og han hadde tilgang til kopimaskin.
Og han gjorde som Petter og Christian sa, av en eller annen grunn.
Vi dro inn til Svelvik da, med bussen, og kikka ved båtbrygga der.
Og så kom Gro-Marit, (som nå er journalist i Svelvik-avisa), syklende, for å se hva som skjedde vel.
Hu husker jeg også sa til meg, en gang, (mener jeg), at ‘Svelvik er Norges nordligste sørlandsby’.
Det skjønte jeg ikke noe av da.
Men nå lurer jeg på, om Gro-Marit, var med i noe Sørlands/kristen-mob.
Og skulle spionere på meg og Petter og Christian, som venta på han kopi-karen på Adax, nede ved båtbrygga.
Så ble det nesten bråk med Gro-Marit vel.
Så vi venta vel også der hvor Svelvikferja gikk fra.
Og da gikk vi på isflak, i Svelvikstrømmen.
Noe som kunne ha vært rimelig farlig.
Det var vel Petter Grønli som ville det, mener jeg.
(Hvis ikke det var en annen gang, som vi var inne i Svelvik, med bussen da antagelig).
Men men.
Bare noe jeg tilfeldigvis kom på.
Så de hadde bra kontakter de, Petter og Christian.
De fikk også solgt mange eksemplarer av Vitseposten, når de var i Oslo en gang.
En kar, hadde betalt ti kroner, for et eksemplar av Vitseposten.
(Enda de bare kosta en krone).
Så vi var nok kamerater må jeg si.
Vi dreiv med mye forskjellig.
Jeg hadde TV-spill, og egen leilighet, (siden faren min bodde hos Haldis).
Så døde mora til Petter og Christian.
Og katta mi, fra Larvik, Pusi, forsvant ved juletider, noen uker før mora til Petter og Christian døde.
Så jeg gikk inn i depresjon, som varte i mange år omtrent.
I mai 1981, så flytta jeg til Leirfaret, fra Hellinga.
Og da ble det litt enklere å glemme at katta døde, og at kameratene mine hadde flytta til Mexico.
Og jeg fikk nye katter av Haldis og dem, som var kattungene til Susi, katta til Christell.
Mer da.
Jo, og da, så hendte det plutselig, at Christell og Nina Monsen og Gry Stenberg.
At alle de tre jentene, (som jeg kjente fra før, men ofte krangla med da).
Da kunne de komme opp til meg, i Leirfaret, og høre på stereoanlegget til faren min der, og danse i stua der.
Og da sa de at jeg var mye greiere etter at Petter og Christian flytta.
Men jeg var mest deprimert.
Jeg ble kanskje mer moden av at katta, (som var den enste som bodde sammen med meg, i Hellinga, døde. Katta bodde også innimellom hos søstra mi, og mora mi, og dem, som da bodde i Drammen, på Stenseth Terrasse, hvor de flytta til, etter at Petter og Christian var med til Larvik, tror jeg).
De bodde ihvertfall i Drammen, jula 1980, husker jeg, for da var jeg i Drammen, mener jeg.
Da lærte Axel å gå, og han var da to år, så det var vel på tide.
Men men.
Hvis jeg husker riktig da.
Og der bodde også Arne Thormod Thomassen.
Men men.
Så jeg var mye mer dempa da, etter at Petter og Christian flytta og katta mi døde.
For katta mi og Tove Grønli, de døde omtrent samtidig.
Så det ble litt mye på en gang.
Så jeg gikk inn i depresjon/sorg da.
(Det høres litt dumt ut, men den katta var en fin skogkatt, (som vi fikk for tidlig), og som jeg og søstra mi fikk, da vi bodde sammen med mora vår, og Arne Thomassen, i Mellomhagen, på Østre Halsen, før vi flytta til Jegersborggate i Larvik, i 1978).
Som varte lenge, og jeg kom meg vel egentlig aldri helt opp igjen, så lenge jeg bodde på Bergeråsen.
Kanskje det siste året, eller noe.
Det gikk litt i perioder.
Men men.
Så selv om Bergeråsen ligger ute i ingensteder, som vel broren min Axel sa en gang.
(At noen han kjente hadde vært på fest, på et byggefelt, som lå langt fra byen osv.)
Så skjedde det ofte mye, på Bergeråsen.
Så kjedelig var det vel ikke akkurat å bo på Berger, vil jeg si.
Og hu flytta dit, da jeg var 12 år, (snart 13 år).
Og jeg bodde i Leirfaret, da dette skjedde, for Christell og Gry kom opp på døra mi.
Og ba meg komme ned til dem i Havnehagen, litt seinere.
Og der, (på rommet til Christell), så ga de meg noe te, eller noe, i små kopper, (og noe kjeks eller noe sånn vel), og så gikk Gry ut i stua.
Og så endte det med at jeg og Christell klinte.
Det var vel Christell som ville det, mener jeg.
Jeg flytta til Leirfaret da jeg var 10 år, (snart 11 år).
Så den gangen som jeg og Christell klinte.
Det må ha vært da jeg var 11-12 år, vil jeg si.
Og Christell var jo to år og noen måneder yngre.
Så hun var 9-10 år da, vil jeg si.
(Men hun var mye før i puberteten, enn meg.
Christell var i puberteten, husker jeg, da jeg gikk i niende, og hu og søstra mi flørta med meg, i svømmebassenget, på hotellet, i Gøteborg, (hvor jeg ble tvunget til å være med Haldis, farmora mi Ågot, søstra mi og Christell og Solveig, telegrafisten på Scandinavian Star, av faren min, på busstur, mens jeg gikk i niende klasse vel).
Men jeg fikk ikke hår på tissen, før den sommeren jeg fylte 17 år, dvs. sommeren 1987.
Men året før, så hadde Christell pupper, husker jeg, da vi var på det hotellet i Gøteborg.
For hu lente seg framover i svømmebassenget, og plaska vann på meg, (og søstra mi gjorde det samme), og da la jeg merke til at Christell hadde runde pupper, mens søstra mi hadde sånne spisse pupper, eller noe, (siden de viste fram puppene sine sånn, i bassenget der, og enda søstra mi var nesten et år eldre, enn Christell).
Men men.
Bare sånn at ingen skal tro at jeg gjorde noe galt.
At en på 11-12 år kliner med ei jente på 9-10 år, når venninna hennes er der, og på rommet hennes, det mener jeg at er greit.
Kanskje jeg blir tulla med av amerikanerne, pga. det her?
Man veit hvordan amerikanere er, og jeg fikk jo ikke komme inn i USA, i 2005 så.
Men det er helt for jævlig, mener jeg, for jeg mener at jeg ikke gjorde noe galt.
Jeg var snill mot Christell, og gjorde ikke noe galt.
Annet enn at etter at vi klinte, så fant jeg ut, at vi måtte slutte, for Gry satt aleine i stua.
Og da tenkte jeg det, at det går jo ikke ann å holde på sånn.
Kanskje Gry Stenberg trodde det, at vi gjorde noe alvorlig, tenkte jeg.
Så jeg bestemte meg for å avbryte den her klininga.
Men jeg hadde ei farmor.
(Jeg tror ikke jeg kan ha vært eldre enn ti år eller elleve, når det her skjedde).
Og farmora mi Ågot, hu var så interessert i hva Christell og Geir Arne og sånn gjorde.
(En i klassen min.
Jeg sa at de klinte på gamlehjemmet en gang, til farmora mi.
Jeg bare skrøna.
Og da ble farmora mi interessert med en gang.
Og skulle høre om hva dem hadde ‘gjort’ da.
Og det var vel litt rart, for da var jeg vel bare ti år, og Geir Arne ti år, og Christell åtte år.
Så hvorfor var farmora mi så interessert i denne skrøninga jeg fant på?
Ågot måtte sette seg ned, ved kjøkkenbordet, så interessert i skrøneriet var hu.
Var Ågot pedofil, lurer jeg nå.
Det er mulig.
Vi får se.
Men da jeg avslutta klininga, med Christell.
Så tenkte jeg på det, at nå har jeg jammen meg noe å fortelle Ågot, neste gang jeg drar bort til henne.
For Ågot var så interessert i Christell og Geir Arne osv.
Og da glemte jeg å konsentrere meg om Christell.
Og plutselig ble det for mye for meg.
Med både Ågot og Christell.
Så akkurat da vi var ferdig å kline.
(Vi klinte i 20-30 minutter kanskje.
Jeg lå oppå henne, i senga hennes).
Og akkurat da vi var ferdig å kline.
Så skøyt det en stråle med sikkel ut fra nederst i munnen min, kjente jeg, som landa i munnen til Christell, akkurat mens vi var på slutten av klininga.
Så sa jeg unnskyld.
Så sa Christell at det var greit vel.
Men da har jeg senere hørt av søstra mi Pia, at jeg har spytta i munnen til Christell.
Men da fikk jeg ikke svart noe.
Men det var ikke spytt, det var bare en stråle med sikkel, som kom automatisk, fra under tunga ca., mener jeg å huske.
Kanskje fordi jeg bevegde munnen, for å avslutte klininga.
Noe sånt.
Det er mulig.
Den strålen kom ihvertfall automatisk.
Det var ihvertfall ikke noe villet spytting, som det var snakk om.
Men det fikk jeg ikke forklart til søstra mi.
Men søstra mi forklarte ikke hvordan hu fikk vite det vel.
Så søstra mi tok det ikke opp ordentlig.
(Eller om det var fordi at søstra mi var morsk og aggressiv i målet.
Eller det var nok fordi at søstra mi bodde nede hos Haldis, så vi snakka ikke sammen så mye på den tida, og da var vi ikke helt på bølgelengde.
Så jeg syntes nok at det ble litt for privat, (og litt flaut), å snakke detaljert med søstra mi, om den gangen jeg og Christell klinte.
Og at jeg nok derfor holdt mest kjeft i den samtalen, (som også var nede hos Haldis, på rommet til søstra mi vel, det gamle rommet til Jan Snoghøj vel, hvor han hadde pleid å hatt masse kondomer under senga. Ihvertfall var det i huset til Haldis.).
Noe sånt).
Så her var det mye rart.
Christell er jo neanderthal, kan det virke som.
Og hu er veldig sånn smekker da, og har alltid vært det, synes jeg, (som er et par år eldre, og som sikkert har sammenligna henne med jentene i klassen min da, i hue. Noe sånt).
Og hun var ganske varm, mener jeg å huske.
Og hadde ren munn og sånn.
Det var ikke sånn at hu røyka eller noe.
Og vi tungekyssa og sånn da, mens jeg lå oppå henne.
Og det ble ganske hett, siden hu Christell var så varm.
(Sikkert fordi hu var neandertaler, som visstnok sleit, ifølge Wikipedia, etter slutten av istiden, på grunn av at det ble for varmt for dem vel.
Så jeg ble nok sånn, at det var nesten som at jeg fikk feber.
Siden jeg ble varmet opp av Christell, som jeg lå ganske forsiktig oppå vel.
Jeg var en tynn gutt, som nok ikke veide så mye mer enn Christell.
Kanskje 30-40 kilo, eller noe, for jeg mener jeg veide 45 kilo første året på ungdomsskolen, et par år seinere vel.
Så det var kanskje derfor jeg ikke klarte å kontrollere sikkelet mitt.
Siden Christell er neandertaler, og gjorde meg for varm.
(Hun var nesten som en varmovn omtrent, vil jeg nesten si.
Ihvertfall veldig varm å ligge oppå).
Sånn at det ble nesten som at jeg fikk feber, og da ble litt ‘dorky’ og begynte å sikle inn i munnen på Christell osv.
Noe sånt tror jeg nesten det må ha vært nå.
Men men).
Men jeg glemte ikke Gry Stenberg i stua.
Så jeg avslutta det, når jeg syntes vi hadde holdt på for lenge.
Og jeg syntes vi var alt for unge til å ha sex, så det var bare snakk om uskyldig klining.
Så sånn var det.
Så at man skal bli forfulgt for å kysse og sånn, det synes jeg blir for dumt.
Her må politiet osv., følge lovene.
Man bruker ‘hippie-metoder’ og dømmer folk på forhånd kanskje.
Men da blir det som å prøve å finne opp kruttet på nytt, mener jeg.
Fordi det er sånn, at alle har rett til en rettferdig rettsak.
Men politiet er som Judge Dredd, synes jeg det virker som, og skal dømme selv da, og vrir og vrenger på alt, for å sette meg i et dårlig lys, synes jeg at det virker som.
Min mormor hadde visst hatt en morfar, som også ble behandlet sånn, av sine samtidige, at han var flink i alt, men ble plaget av sine medelever og kolleger osv., husker jeg at min mormor sa, på telefonen, et år ca. vel, før hun døde ifjor sommer da, over 90 år gammel. Men men).
(Anders Gjedde Nyholm, het han, øverstkommanderende general i Danmark, på 1920-tallet).
Men amerikanere, de bryr seg nok lite om sånt, hvis man ikke er amerikansk statsborger.
Da bare bøller de med alt og alle, synes jeg det virker som.
(For jeg hørte jo noe av hva de sa, da jeg av var i forhør, i Detroit, i 2005, siden jeg dro på ferie til USA!).
Så jeg vet ikke hva jeg skal si.
Men nå har jeg prøvd å forklare det her med den gangen jeg klinte med Christell igjen da, her på bloggen.
altså, jeg har overhørt i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe som blir kalt 'mafian'.
Og jeg har startet prosjektet johncons-blogg.
Og jeg kommer ikke til å slette noe der, før jeg har fått rettighetene mine fra politiet, og før det som foregår, blir skrevet om i avisene.
Det har jeg sagt til advokat Elden osv. og mange andre.
Grunnen til at jeg kontaktet deg, var fordi jeg lurte på hva som hadde skjedd med Arvato Liverpool sin Facebook-gruppe, som du grunnla.
Fordi jeg følger med på den, siden jeg har skrevet en del der om min arbeidssak, mot Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation.
I tilfelle det dukket opp noen spørsmål der, om arbeidssaken min, som var et tema på den Facebook-gruppen.
Så jeg lurer egentlig bare på hva som har skjedd med den Facebook-gruppen.
Og hvis du har noe å tillegge angående hva som foregikk på Arvato Liverpool sin skandinaviske produktaktivering, så er du velkommen til å fortelle om det på min blogg osv.
Du var sjef der, (Team-Leader), da du jobbet der, stemmer ikke det?
Er ikke du fra Drammen, jeg ser du bor i Sogndal nå?
Kjenner du min stesøster fra Drammen, Christell Humblen, fra Konnerud?
Jeg er fra Berger, så jeg har gått på skole og jobbet i Drammen, på Gjerdes VGS. og CC Storkjøp.
Det stemmer ikke at jeg var teamleader, jeg jobbet for Software Assurance, men jeg sluttet før det kastet oss alle på dør. Vi tok opp en sak vi også, og kontoen ble flytt til Tyskland.
Men dette er mange mange år siden, og jeg har helst lyst til å glemme hele arbeidsstedet.
Så vær så snill slett meg, jeg blir redd, og syntes det er skummelt at du vet hvor jeg har bodd tidligere. Jeg har bare lyst til å være i fred fra alt som heter Arvato. Jeg meldte meg ut av gruppen, og hva som har skjedd med den etter det vet jeg ikke.
Så vær så snill, jeg ber det pent, ikke gjør dette mot meg.
Grunnen til at jeg kontaktet deg er at jeg ikke finner den Facebook-gruppa, som jeg har holdt oversikten over, siden jeg har en arbeidssak, mot Arvato.
Jeg fant ikke gruppen nå, så jeg lagde min egen gruppe.
Du kan jo tenke på det.
Hvis du forrandrer mening, og vil at jeg skal publisere hva som har foregått, på Arvato, da du jobbet der, så kan du skrive på Facebook, eller du kan sende en e-post til eribsskog@gmail.com
Beklager at jeg forstyrrer, det var ikke meningen å skremme deg.
Det er helt i orden (så lenge du sletter det jeg skrev…)
Jeg vet dessverre ikke hvor gruppen er blitt av etter jeg sluttet som leder der, så jeg kan ikke hjelpe deg der. Jeg startet gruppen bare for gøy, og sluttet da jeg ble redd for at de kunne saksøke meg.
Jeg tror ikke jeg forandrer mening, men noe som kan hjelpe deg i saken din er å se på hvordan de engelske ble behandlet. De ble behandlet dårligere enn alle i det firmaet.
Særlig de unge engelske jentene uten utdanning. Mange ble, slik jeg så det behandlet som dritt. De ble kjeftet på om dagen av unge teamleader gutter (som virkelig kunne fornærme), og om kvelden prøvde de samme karene å sjekke dem opp. (Ikke alle var sånn, men det var flere.) Når jeg tenker tilbake får jeg litt vondt av dem, de var forsvarsløse egentlig.
Du får ha lykke til på ferden, og håper at du sletter meg.
ja, jeg skal slette det, så fort jeg får rettighetene mine fra politiet, som jeg har forklart til alle andre.
Jeg ser hva du skriver, jeg så at en gjeng med engelske gutter, var på hun Anna Riski f.eks. også, fra Finland, hun lille ballett-studenten.
Men men.
Marianne Høksaas, jobbet vel på SA, mener jeg hun sa.
Hun ble jo Team-Leader på Produkt-aktivering seinere.
Hun sa at en som het Sturla, eller noe, jobbet på Arvato Liverpool, (på vegne av Microsoft), som seinere begynte på Technical Support, i Norge da.
Hun Marianne fortalte meg at ei finsk jente, som het Taru, skulle leie ut sitt rom i bofelleskap i Walton, videre.
For hu skulle begynne å jobbe i Irland.
Så da havna jeg sammen med en gjeng som ikke var helt fin, synes jeg, og som begynte å skulle vite alt jeg gjorde, og spurte rare spørsmål om Norge osv.
Så arvet jeg en grandonkel, i Holmsbu, og fikk leid meg leilighet off Dale St., i Leather Lane.
Så ble det etterhvert værre og værre på jobben.
Men det kan være at noen jeg er forfulgt av i Norge, fikk kontroll der.
Så det er nok mye 'mob' involvert her.
Men jeg får ikke noen rettigheter fra politiet, så jeg må bare gjette.
Kjenner du hun Tone fra Trøndelag, hun gråt en gang, som vi gikk gjennom sentrum av Liverpool, en gjeng fra Arvato, husker jeg, uten at jeg skjønte hvorfor.
Ei fra Gulskogen jobba også der, og jobber nå i Manchester vel, (ei som jobba i Rimi, hvor jeg også jobba, da jeg bodde i Oslo), Margrethe Augestad.
Hu dro meg med på en fest hos noen svenske Abba-show jenter, som het Liljegren vel.
Og da vekte mine 'house-mates' meg tidlig, og skulle vite hva som hadde foregått på festen.
Så det er tydelig at det er mye spionerings osv., her i Liverpool, fra forskjellige gjenger da.
Dette skjønner ikke jeg som Berger-kar så mye av.
Men det er mulig at politiet skjønner det, men de forteller ikke noe.
Så det er helt håpløst.
Så jeg kan ikke slette noe dessverre, før jeg har mer kontroll, og vet hva som foregår.
Så politiet og avisene får begynne å gjøre jobben sin.
Men da skal jeg slette det så fort som mulig, når de gjør jobben sin, og det går i orden.
jeg ser du skriver at engelske jenter ble tulla med på Arvato.
Det er mulig, jeg jobba jo på en skandinavisk avdeling, så jeg fikk ikke så mye innsyn i hva som skjedde på de engelske kampanjene.
Men jeg bodde jo sammen med to engelske jenter, ei som het Janine England, fra Dover, og ei som het Melissa M'Betsa, fra Zimbabwe vel.
Og hun Janine fikk jo også jobb på Arvato, etter å ha mista sin forrige jobb.
Men det var ikke noe jeg hadde med å gjøre.
Det var vel for '3' kanskje.
Så begynte hun i enda en ny jobb.
Og hun dro meg opp tidlig, for å ta meg med, når hun skulle kjøpe brunch, på søndagen etter jeg var på fest hos de Abba-jentene, som Margrethe og venninna Hege, fra Gulskogen, dro meg med på.
(Familien min, eller min ste-familie, har eid det nedlagte bedehuset, på Gulskogen, siden 80-tallet, og jeg lå over der mye, det året jeg gikk på skole i Drammen, siden det var lang vei til jobb, i Drammen, på lørdagene, så jeg er nesten litt fra Gulskogen og, eller ihvertfall slekta mi, så jeg syntes jeg måtte bli med litt på fest og sånn, når to Gulskogen-jenter spurte.
Men men).
Og hun Janine England, hun hadde jo ihvertfall en kjæreste.
Sikkert flere og, jeg så ikke så nøye på de.
(Jeg husker det som at hun hadde forskjellige hele tida, men det er mulig jeg tar feil, som lå over hos henne osv.
Og hun var også mye sammen med han austalieren der, Steve Norris vel.
Og hun gjorde en gang et poeng av, til meg at hun hadde hatt en kuk i ræva si, dagen før.
Av en eller annen grunn.
Og hun pleide å flørte med meg, hvis jeg satt og drakk øl og så på TV, så kunne hun komme hjem, med en type, og kysse meg, uten noen grunn.
Det samme med hun Melissa, hun kunne gå inn på rommet mitt, i undertøyet, for å kysse.
Så det var tydelig at noe foregikk, som jeg ikke skjønte noe av.
Men men.
Men jeg kan jo ikke hjelpe hverken de jentene, eller de skandinaviske jentene, som ble kommandert av han Michael du kjente, fra Irland vel, som snakka svensk, til å sitte der og der, på Arvato.
For de lovene i Norge er feministiske, vil jeg si.
Så omtrent kun damer får Fri Rettshjelp.
Så jeg får ikke advokat, som kan hjelpe meg å få kontroll.
Og når jeg ikke har kontroll, så kan jo ikke jeg hjelpe noen damer, hverken engelske eller andre, som ikke har kontroll heller.
Så her har feministene i Norge, mye av skylda, vil jeg si.
Jeg har tenkt sånn, at feminister kanskje er damer som har vært horer, og som ikke vil at menna i landet sitt skal få kontroll, for da kan det til slutt bli avslørt at damene i landet dems egentlig har vært horer, når de har vært i utlandet osv.
Så damene i Norge, de er sånn, at de er horer i utlandet.
Og så gjør de seg fine, når de kommer hjem, og finner en 'rebound-guy'.
Og da synes de plutselig det er ekkelt med Facebook-meldinger.
Mens de fikk meldinger og det som er, både her og der, mens de var i utlandet, uten å kimse, eller hva man skal si.
Så her er det dobbeltmoral fra ex-horene/feministene i Norge, vil jeg si.
Hvis jeg skal få lov å si hvordan jeg synes det virker at ting er.
