Ja, om man skal kalle Jan Snoghøj, eller Snoghoj som han kaller seg på Facebook, for kvakksalver eller ikke, det skal ikke jeg svare på.
Men har jobbet med noe som ble kallt kinesologi, mener jeg det het, på 80-tallet.
Og jeg tror vel også at de sa at han jobbet med fotsoneterapi.
Men jeg har aldri hatt så mye med Jan å gjøre, for han bodde nede hos Haldis, sammen med faren min og Haldis da, og Viggo og Pia og Christell.
Mens jeg bodde for meg selv i Leirfaret da, fra 81 til 89, og i Hellinga, fra 80 til 81.
Og hvis jeg gikk ned til Haldis og dem, så ville nok Jan mest sannsynlig begynne å hersje med meg, på grunn av et eller annet.
Han var seks-syv år eldre enn meg vel.
Så da jeg var 10 år, så var vel han 16-17.
Så han var kraftig som en voksen mann da, for han trente en del, på samme stedet som Viggo vel, oppe ved Berger kafeen.
Mens jeg var en tynn 10 åring, som ikke fikk ordentlig med mat hjemme.
For jeg var ofte litt trist siden jeg bodde alene, så det var ikke sånn at brødskiver frista.
Og da jeg bodde hos mora mi, i årene før det her, så var hun så dårlig til å lage mat, og det var mest lungemos og sånn, som smakte helt jævlig, så jeg og søstra mi måtte bare kaste det.
Så jeg var vel den tyneste gutten i klassen, vil jeg si, på barneskolen, ungdomsskolen og videregående.
Men etter militæret i 93, så la jeg på meg noen kilo.
Og etter at jeg skada kneet, i 95, var det vel, så måtte jeg slutte å spille fotball.
Men jeg var vant til å trene, og jeg dreiv mye med å løfte varer på Rimi.
Og jeg begynte også å trene på Sats og et annet treningsstudio i Oslo, siden jeg ikke kunne spille fotball, men Rimi-jobben var ofte stressende, så det var veldig digg å trene på søndager f.eks., for å slappe av litt fra alt maset og stresset som leder på Rimi, så det prøvde jeg å få til.
Så selv de gangene jeg dro ut på byen, med broren min eller David Hjort fra Rimi f.eks.
Selv de gangene så prøvde jeg å få trent dagen etter på treningsstudio, for jeg merket det, at det gjorde meg godt, og da gikk hverdagen på Rimi enklere, av en eller annen anledning.
Kanskje fordi at jeg da fikk mer overskudd, fordi jeg ikke var så stressa.
Hvem vet.
Men men.
Og det siste året, som jeg gikk på HiO, dette var vel høsten 2003.
Da overhørte jeg at medstudentene, i en annen klasse eller noe, som jeg hørte prata om meg bak ryggen min, og som jeg ikke visste hvem var, at jeg hadde blitt kraftigere, i sommerferien.
Så sommeren 2003, så trente jeg nok en del på Sats.
Da jobba jeg som leder på Rimi Langhus, husker jeg, i sommerferien, da han Thomas Brun, eller Bruun, der hadde sommerferie.
Da var jeg fungerende butikksjef, hvis jeg husker riktig, når butikksjefen var på ferie.
Jeg var også på ferie selv, i London, noen få dager ihvertfall, for jeg måtte ha litt avkobling, for jeg ble tulla mye med på Rimi Bjørndal, av han butikksjefen Johan osv.
Men men.
Men tilbake til Bergeråsen.
Jeg gikk som sagt dårlig sammen med Jan, så det eneste jeg vet om hva han jobber med, er at han driver med noe kinesologi, mener jeg faren min kallte det.
Det har aldri vært sånn at Jan har vært som en bror for meg, selv om faren min bor sammen med moren hans.
Så jeg har aldri vært der hvor Jan jobber, eller har klinikk, eller hva de kaller det, f.eks.
Men en gang, etter at jeg flytta til Oslo.
Da var Jan i VG, og det var bilde av Kjetil Andre Amodt, tror jeg.
Og da skulle Jan gjøre noe ‘heksekunst’ da, med kinesologien sin, og gjøre Åmot frisk fra noe slalom-skade greier da.
Noe sånt.
Men jeg har aldri helt fått tak i hvor Jan har klinikken sin, eller hva de kaller det.
Men det er sikkert i Drammen da.
Og han tjente visst 300.000 i året ca., hørte jeg på slutten av 80-tallet vel.
Jeg spurte hvordan han klarte å være blakk da.
Og Christell sa at Jan pleide å gi mye gaver.
Så sånn var det.
Og det kreves visst ingen formell utdannelse for å være kinesolog, hvis jeg husker riktig.
Så det er nok noe New Age-greier.
Så sånn er det.
Og Christell sa en gang, da hun var sånn 12-13 år kanskje, at ‘jeg skal på kur jeg’.
Og det var da noe sånn trolldoms-greier fra Jan, at hun skulle bare spise noe bestemt mat da.
For han hadde vel tatt sånn healing-test på Christell, at hun ikke fikk lov å spise det og det, for at hun hadde noen kinesologi-problemer med systemet sitt, eller noe.
Gudene vet hva.
Så det var det nok Jan som bestemte da, at Christell skulle på kur, og nok ikke Haldis.
Og det merka jeg ved andre anledninger og, at Jan kontrollerte Christell ganske mye vel.
Så det er mulig at Jan bestemte like mye over Christell, som Haldis gjorde.
Det skal jeg ikke si helt sikkert.
For noen ganger så kunne det gå år og dager mellom hver gang jeg var nede hos Haldis og faren min og Jan og Viggo og Christell og Pia og dem.
For det var som en krig omtrent, mellom Haldis og meg og noen ganger mellom faren min og meg, og noen ganger mellom Christell og meg.
Og Jan han var som en plageånd, vil jeg si, så han har jeg aldri vært på noe godfot med akkurat heller.
Så han var en slags perifer figur i livet mitt, og ikke noen jeg pratet ofte med, eller omgikks mye med.
Jeg hadde mye mer med Christell og Pia å gjøre, enn med Jan, for Jan var såpass mange år eldre enn meg, så det var nesten som at han var i en annen generasjon.
Eller hvordan man skal forklare det.
Så vi gikk ikke bra overens.
Mens Christell og Pia og Gry Stenberg og Nina Monsen og Tom-Ivar og sånn, vi var omtrent på samme alder, så vi var liksom samme generasjon da, med Jan som en slags halvveis foreldreskikkelse, der nede hos Haldis, da jeg var sånn 10-11 år.
Så sånn var det.
Men søstra mi, hun ville heller bo nede hos Jan og Haldis og Christell og faren min og dem, da hun flytta til Bergeråsen fra Larvik, i 1982, var det kanskje.
Og da ville jo jeg ha kontakt med søstra mi, for hu var jo lillesøstra mi, fra da vi bodde hos moren vår i Larvik, på 70-tallet.
Så da hang jeg en del nede hos Haldis og dem, og prøvde å oppføre meg bra da, og ikke rampete.
For jeg ville jo ikke at Christell skulle jage meg, fra huset til Haldis, ved å klage til Jan eller Haldis.
For søstra mi bodde der jo og.
Så da prøvde jeg å oppføre meg bra mot Christell, etter at søstra mi flytta inn hos dem.
Mens før søstra mi flytta dit, da var jeg og Christell fiender.
Vi pleide å krangle om hvem som skulle få mest godteri og sånn.
Og Christell var skikkelig sta og bortskjemt.
Og hvis vi krangla om hvem som skulle sitte hvor i bilen f.eks., så kunne hun klore meg opp med neglene sine osv.
Og noen ganger beit hun og vel.
Så hun var som en katte omtrent.
Hun herma nok litt etter katten sin Susi, kan det nok ha virka som.
Men jeg var et par år eldre da, og gutt, så jeg var nok sterkere.
Men jeg kunne nesten ikke banke opp Christell, men jeg kunne vel dytte henne og sparke henne og sånn da.
Men men.
En gang Ditlev og Geir-Arne var på Bergeråsen.
Så var jeg og Christell og Pia i gangveien ned mot teskjekjærringa.
Og da bare spente jeg til Christell i magan, for å skremme Geir-Arne og Ditlev.
Så Christell hu klarte ikke å prate på mange minutter, og fikk skikkelig vondt osv.
Og krøka seg sammen.
Men jeg tror hu skjønte det, at det var for å vise ovenfor Geir Arne og Ditlev at her var det jeg som bestemte på Bergeråsen.
For jeg måtte bare finne på noe, når dem kom, siden dem var fiendene mine fra Sand, som jeg møtte ofte der, siden jeg gikk bort til farmora mi omtrent hver dag etter skolen.
Så det var en ting at de liksom bestemte på Sand, men på Bergeråsen da, på nedre feltet på Bergeråsen, der var det liksom jeg som bestemte da, mente jeg, siden jeg bodde der og de bodde på Sand.
Så da måtte jeg liksom markere meg litt da, at her var det jeg som bestemte.
Men de var jo to stykker, og jeg var der med søstra mi og stesøstra mi.
Så da bare blei det sånn at jeg spente til Christell i magan.
Og da var det ikke sånn at jeg ble uvenner med Christell og Pia pga. det.
Jeg tror Christell skjønte det, at det var pga. det at Ditlev og Geir Arne dukka opp på Bergeråsen der, mens jeg og Christell og Pia stod der.
Det var ikke sånn at jeg ville gjort det mot Christell vanligvis, det var bare fordi jeg måtte nesten gjøre noe, siden Ditlev og Geir Arne, som var fiendene mine dukka opp.
Og det tror jeg Christell skjønte og, for hun har aldri klaga på det som skjedde da.
For det var ikke fordi at jeg skulle være døv mot Christell, det var fordi jeg skulle vise ovenfor Ditlev og Geir-Arne, at der var det jeg som bestemte.
Var det ikke du som var venninne med Cecilie Hyde og søstra mi Pia, da jeg bodde i Oslo, i 1990, og var en helg i Drammen, og var med dere i frisørsalongen din, Cutting Crew(?), ikke langt fra Saga Kino, eller hva kinoen heter igjen i Drammen?
Selv om jeg kanskje så litt noldus ut, jeg var litt fattig da, så jeg følte meg litt dum med noldus-hårfrisyre når jeg var på vorspiel omtrent i frisørsalongen din.
Og etterpå så dro jeg og Pia med Cecilie, over på Strømsø for å kjøpe av noen pakistanere, (det var Cecilie og Pia som skulle røyke det), men Cecilie fikk ikke kjøpt av pakistanerne i Tollbugata vel, antagelig fordi jeg så så streight ut, så de turte vel ikke selge, i tilfelle jeg var sivilpoliti, eller noe.
Jeg bare så gjennom vennene til Jan, som er broren til Christell, og jeg lurte på om kona hans, Hege fra Rødgata, også kallte seg Snoghoj, uten ø, på Facebook, som Jan, (men det gjorde hu ikke), så kikka jeg tilfeldigvis gjennom vennene hennes, så huska jeg deg fra frisørsalongen din, for det var så morsom vits, siden det het Cutting Crew.
(Cutting, betyr jo klippe, og Cutting Crew var også et 80-tallsband, så det var artig navn, husker jeg vi syntes.
Så sånn var det).
Jeg har ikke noe med Jan og Hege Snoghøj/Snoghøj å gjøre nå lenger altså, jeg skulle bare ta opp noe som jeg hørte i bryllupet dems, at Jan som 24 åring, eller noe, begynte å rote med Hege, som da var 15, og venninna til Christell, og på besøk som venninna til Christell.
Så jeg syntes det var litt rart.
Så takk for sist i Drammen i 1990, selv om det er snart 20 år siden, og selv om du prata mest med Cecilie og søstra mi vel.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Det her tror jeg er den mest kjente sangen som Helene Sommer har vært med på, hvis jeg ikke tar helt feil:
Jeg var en rolig gutt, som for det meste satt hjemme og så på TV eller leste avisa eller programerte dataspill.
Når jeg gikk ut døra, så gikk jeg bort til bestemora mi, for å spise mat der og besøke henne, eller jeg spilte fotball for Berger IL, knøtter til og med guttelag vel.
Noe sånt.
Eller jeg kjørte på fjorden med båten til Haldis, etter at fattern lærte meg det, selv om det var noe tull med den ene bensintanken.
Men men.
Eller jeg skøyt med luftgevær, men det gjorde jeg ikke på Bergeråsen, for der var det for mange mennesker.
Så jeg tok med luftgeværet bort på Sand, hvor bestemora mi bodde.
Så hadde jeg luftpistolen på Bergeråsen.
Men den var det ikke så bra futt i, så den var mer som en ertepistol omtrent.
En kraftig ertepistol kanskje.
De eneste gangene jeg ikke satt rolig og så på TV og leste avisa osv, det var en gang da Ditlev og Geir Arne, kom bort til Bergeråsen, fra Sand, hvor de bodde.
Og da syntes jeg de var for nærme huset mitt.
For de var uvennene mine, de her, Ditlev og Geir Arne, fra klassen og også fra Sand.
Og da tok jeg noen kinaputter, ganske små, som jeg hadde kjøpt i Sverige, var det vel, en gang på 80-tallet.
Jeg tror det var den gangen vi var i Sverige med Runar og Ove og de.
Noe sånt.
Og noen av de kinaputtene passa inn i luftpistolen.
Så da putta jeg et par kinaputter inni luftpistolen, og skøyt i retning av Ditlev og Geir Arne da.
Altså jeg putta kinaputtene inni luftpistolen, med lunta ut av røret.
Og så tente jeg på lunta, og venta litt, og så skøyt jeg da.
Og da føyk kinaputten 5-10 meter gjennom lufta da, og smallt da.
Så det var litt morsomt.
Men det var sånne små pingle-kinaputter nærmest, så de gjorde nok ikke stor skade.
Kanskje hvis man fikk med i øye, eller noe.
Men jeg likte ikke at disse fiendene mine, Ditlev og Geir Arne gikk så nærme leiligheten jeg bodde i, i Leirfaret, så jeg ville vel gjerne markere det da, at dem gikk litt for nærme.
En annen gang, så kasta Lille-Oddis og Lisbeth og Bente Wåge, (eller hvordan etternavnet skrives)..
De bombaderte et av stuevinduene i leiligheten min, med snøballer.
Det her var vel et par år etter det med kinaputtene.
Og da hadde jeg sånn signalpistol, som jeg hadde kjøpt på Tybring-Gjedde, en gang jeg var med onkelen min, Håkon, og bestemora mi, for å kjøpe julegaver, før jul en gang på 80-tallet da.
Så da skøyt jeg en sånn signalbluss over de her Lille-Oddis (som var noen år yngre enn Store-Oddis, som også var en av naboene. Begge bodde i sosial-leiligheter, som leiligheten min vel bokstavelig talt var omringet av).
Men men.
Så da skreik hu Bente eller Lisbeth da, eller hvem det var.
Men da hadde dem kasta kanskje 50 snøballer på vinduet.
I hvertall 20-30.
Men stort sett, så levde jeg i fred og fordragelighet med de ungene som bodde i de kommunale sosialstøtte leilighetene rundt min leilighet.
Jeg sa fra hvis de gikk på den muren som skillte hagen der jeg bodde fra sosialboligene da.
Der hadde dem fått lov å gå før.
Men jeg reagerte bare automatisk da.
Jeg likte ikke at dem gikk der, for det var nesten som at dem gikk i hagen min.
Så dem ble vel litt furtne pga. det.
Men ellers, så bodde jo jeg i Leirfaret, fra 81 til 89, (jeg bodde i Hellinga fra 79 til 81).
Så jeg bodde i Leirfaret i 8 år.
Så det var kanskje 3-4 ting som skjedde, på 8 år.
Så det var egentlig ingenting.
Jeg gikk stort sett greit overens med de ungene fra sosialboligene.
Eller, vi tolererte hverandre.
Vi hadde ikke noe med hverandre å gjøre.
Jeg lot dem være i fred, og dem lot meg være i fred.
Vi levde i to forskjellige verdener, selv om vi var naboer.
Jeg hadde TV, vhs-spiller (den første ble kjøpt i 1980), datamaskin, stereoanlegg, vannseng, brusmaskin, flere frysere, egen hage å spille fotball i, videokamera, stort amerikansk flagg på rommet som fattern kjøpte i Karlstad i 81 eller noe. Han ville egentlig kjøpe søsstatsflagg til meg, men det ville ikke jeg ha, for det flagget kjente jeg ikke så bra igjen. Jeg skjønte det flagget ikke var helt politisk korrekt. Så da sa fattern at det var greit av vi kjøpte Stars and Stripes. Jeg hadde to soverom, for fattern brukte aldri sitt rom, for han bodde nede hos Haldis, så det rommet tok jeg over.
Jeg hadde to TV-er faktisk.
(en jeg hadde kjøpt selv for stipendet første året på vgs.
Som jeg brukte til C128, og en Sharp-datamaskin før det).
Etterhvert kjøpte jeg mitt eget stereoanlegg og, så da hadde jeg to av de.
Og jeg kjøpte egen VHS, så da hadde vi vel to av de og.
Og fjernstyrt bil, og fikk alltid penger av fattern til mat, så jeg spiste alltid godteri og pizza og cola.
Og kjøpte aviser og tegneserier og alt mulig.
Og vi dro ofte på ferie og fikk alt mulig godteri og sånn, når Haldis og faren min var i utlandet.
Men jeg bodde jo aleine fra jeg var ni, så klær og sånn brydde jeg meg ikke noe om.
Så jeg tror ikke folka på skolen f.eks., skjønte hvor bortskjemt jeg var med ting.
Men jeg hadde jo bodd hos muttern i Larvik, til jeg ble ni.
Så jeg var ikke vant til å være bortskjemt, før jeg flytta til Berger, så jeg mista vel aldri helt bakkekontakten.
Og jeg hadde egen stue og eget kjøkken da.
Med oppvaskmaskin til og med, fra midt på 80-tallet vel.
Og vaskemaskin og tørkeskap og tørketrommel.
Og utendørs bod, med fryser, og også en fryser på det gamle rommet mitt.
I fryserne la Haldis noe kjøtt uten ordentlig emballasje.
Så det rørte aldri jeg, og det her bemerka også farmora mi, at Haldis la kjøtt i de fryserne som ikke hadde emballasje osv.
Men men.
Mer da.
Jo jeg hadde noen katter og sånn, og søstra mi flytta opp dit, det 8. året jeg bodde der.
Så sånn var det.
Og sykkelen min ble stjålet da, en Apache-sykkel, som morfaren min, Johannes, kjøpte til meg, i Larvik, i 1978, må det vel ha vært.
Den ble stjålet i Leirfaret der, i 1982 eller noe kanskje.
Noe sånt.
Og da fikk jeg den gamle Peugot-racesykkelen, til fattern.
Som stod i utendørs-boden der.
Det var også to innendørs-boder, en gang, og en do og et bad.
Så det var en tre roms leilighet.
Så det var ikke så galt for en 11-årig gutt, å ha alene.
Det var den Peugot-sykkelen som faren min brukte, da han traff Jan Snoghøj, som da var 16-17 år.
Og som også var med i sykkelklubben.
Som faren min plutselig meldte seg inn i.
Så var han med der et par ganger vel, så inviterte Jan Snoghøj, som altså var kanskje 16-17 år, han inviterte faren min ned til moren sin.
For han trodde at faren min kunne passe for moren hans.
Og etter det, så flytta faren min ut fra Hellinga, og ble boende i Havnehagen, de resterende årene jeg bodde på Bergeråsen, fra 1980 til 1989.
Så sånn var det.
Så de naboungene, de var nok kanskje litt misunnelige på meg, for at jeg hadde egen hage og sånn.
Men, dem skjønte nok at jeg bodde aleine der, og at det ikke var så artig for en 11-åring, og lure på hvorfor han måtte bo aleine i en leilighet, og ikke fikk bo nede hos Haldis, sammen med faren min og Haldis og Christell og Jan og Viggo, og etterhvert søstra mi Pia, som bodde der.
Så de var nok egentlig ikke så misunnelige.
De var vel vant til at Stenberg-familien bodde der.
Og de gikk ikke på sosialen tror jeg, selv om jeg ikke skal si det for sikkert.
Men men.
Så jeg terroristerte nok ingen der.
Men folk visste nok at jeg hadde mye familie osv., på Bergeråsen, og også på Sand.
Så folk hadde litt respekt for meg.
Og på nedre der, så var det mest unger som var yngre enn meg, siden byggefeltet ble bygget rundt 1972 vel.
Og jeg var født i 1970.
Så det var nesten ikke noe bråk på nedre, da jeg bodde der.
Som jeg kan huske ihvertfall.
Det var værre på Sand, hvor jeg måtte være obs på Ditlev og Geir Arne hele tida.
Men de var vant til å være uvenner med meg, og jeg var vant til å være uvenner med dem.
Så det gikk stort sett grei, sånn at jeg fikk en snøball hivd etter meg noen ganger og sånn.
Men dem visste at dem burde være litt forsiktige, ihvertfall hvis dem møtte meg en mot en.
Men Geir Arne og Ditlev de var ikke så ofte aleine, de hang oftest sammen med noen.
Men de hadde litt respekt for meg, de turte ikke å kødde for mye med meg.
Ditlev ble tatt for å stjele i matbutikken på Sand der, og det var vel ikke så gøy for han, for det var den enste butikken der.
Jeg og Ulf pleide å stjele marsipan der, for det var lett å stjele.
Men jeg stjælte mest i Larvik, for det hadde vært for flaut hvis farmora mi fikk høre at jeg hadde blitt tatt for stjæling f.eks.
Men jeg kunne også bare krite på faren min, i butikken på Sand, de få gangene jeg eventuellt ikke hadde penger, som ikke var så ofte.
Så jeg stjal nesten aldri i den butikken.
Men Ulf han rappa alltid marsipan, for det var helt innest i butikken, ovenfør brøda der.
Og der kunne ikke kassadama se kundene.
Så dro vi hjem til meg, i Leirfaret å delte en sånn 500 gram pakning med marsipan da.
Som jeg alltid har syntes var digg osv.
Men men.
Og da skulle Ulf slutte å røyke osv., og bli ordenlig, sånn som meg, når han var kamerat med meg, en kort periode, på begynnelsen av 80-tallet.
Så jeg var nok kjent som en av de ungene eller ungdommene som var ordentlige på Bergeråsen.
Som heller roa det litt ned der, enn å lage mye bråk osv., hvis jeg skal tippe selv.
For jeg havna aldri i ordentlig bråk med noen på Bergeråsen.
Og egentlig aldri på Sand heller, selv om jeg og Geir-Arne slåss litt, så var det sånn at jeg jagde han, og han en gang traff meg med et slag i tryne.
Det skjedde kanskje 3-4 sånne hendelser på 10 år.
Så det var stort sett rolig å bo på Bergeråsen og å gå bort til Sand hver dag.
Da hadde jeg nesten to steder jeg bodde der, og måtte gå gjennom området til Ditlev og Geir Arne to ganger hver dag, for å komme til og fra farmora mi da.
Men jeg syntes jo mye av nedre på Bergeråsen, og langs riksveien bort til huset til faremora mi, helt bortest på Sand.
At det var nesten også litt mitt område, syntes jeg.
Dem kunne ikke si noe på Sand, på at jeg besøkte farmora mi, og verkstedet der faren min jobba.
og det bodde ikke så mange eldre ungdommer, i den nedre delen av Havnehagen, eller fra S-svingen og ned på Nedre.
Og heller ikke på Sand.
Så jeg gjorde som jeg ville både på nedre og på Sand.
Selv om jeg sjelden gikk oppover mot øvre på Bergeråsen, over S-Svingen.
Men jeg hadde egentlig ikke noen fiender på Bergeråsen, og heller ikke på Berger.
Og heller ikke i Svelvik eller i Sande.
Og heller ikke i Drammen.
Det var Odd Einar da, i klassen, på Øvre.
Men jeg var nesten aldri på Øvre, og Odd-Einar var mye greiere etter skolen, enn på skolen.
Så han ble kanskje påvirka av Ditlev og Geir Arne da.
Men dem turte ikke å gjøre noe mot meg, det ble en snøball nå og da.
Og en luftgeværkule som susa forbi huet mitt en gang.
Men dem var som sagt ganske feige og turte bare å kødde hvis dem var to.
Men men.
Så jeg var nok ikke en som terroriserte Bergeråsen.
Men jeg ble terrorisert selv, av Geir Arne og Ditlev og Odd Einar.
Men det var mest i friminuttene og sånn, på ungdomsskolen.
Hvis jeg møtte dem etter skolen, så turte dem som oftest ikke å gjøre noe.
Men på skolen ble jeg mye mobba, det ble jeg.
Men etter skolen, da var det veldig sjelden at noen turte å kødde med meg.
Jeg fikk kanskje en snøball etter meg i året.
Noe sånt.
Men jeg hadde problem med familien da, med at jeg måtte bo aliene osv.
Så jeg bestemte meg for å flytte til Oslo, for å studere, fra 1989, for å komme unna Haldis og faren min osv.
Og også Christell og Jan da, for jeg ble behandla dårlig av dem, mente jeg.
Det var nesten som noe apartheid, at jeg var mindreverdig, i forhold til dem
Så det ville jeg bort fra da.
Og faren min ville også det, at jeg skulle flytte til Oslo for å studere.
Så da ble det sånn.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Så søstra mi, Pia, hun flytta opp til meg, i Leirfaret, rundt juletider 1988, da hadde hun også bursdag, første juledag vel, og det var da hun fyllte 17 da.
Så da hadde hun vært ute og flydd i noen år allerede, for Christell og Pia hadde det ganske fritt, så de gjorde vel hva de ville omtrent.
Og det var i 1988.
Men fra 1979 til 1988 så bodde ikke jeg og søstra mi på samme sted.
Jeg bodde jo i Hellinga og i Leirfaret på Bergeråsen.
Men søstra mi bodde fram til 1982 eller 83, var det kanskje, i Larvik, hos moren vår.
Og fra 83 ca., så bodde hun hos faren min, i Havnehagen, i huset til Haldis.
Så fra høsten 1979 til sommeren 1993, da jeg dimma fra militæret, så bodde søstra mi og jeg på samme sted, i bare et halvt år, i 1989.
Det var på 14 år det.
Men mormora mi, i Nevlunghavn, hun sier at det er min feil, at søstra mi havna litt på skråplanet og dreiv med litt utagerende festing, eller hva man skal kalle det, eller først og fremst at hun ble alenemor.
Eller hun klager vel egentlig på det at oldebarnet hennes er halvt somalisk.
Og kjefter og klager på meg for det, siden søstra mi bodde samme sted som meg, da hun fikk en sønn da.
Men, i de 14 årene før dette skjedde, så bodde jo søstra mi på samme sted som meg, i bare et halvt år.
Og søstra mi er bare et år og fem måneder yngre enn meg.
Så at jeg skulle være som en slags far for Pia, som bestemor Ingeborg vil ha det til da.
Det er nok langt fra sannheten.
Søstra mi hadde drivi med diverse flying og aborter osv., i mange år før det her.
Sikkert siden 1985 eller noe.
Altså en ti års tid før hun fikk Daniell.
Så hun mormora mi, hun er ikke helt oppdatert på hvordan den nest eldste barnebarnet hennes, Pia, har blitt oppdratt osv.
Men det er kanskje Pia som forteller røverhistorier til Ingeborg.
Det ville jeg ikke sett bort fra.
Det er mulig.
Pia hadde jo en abort da, i 1986 eller noe, som 14-15 åring kanskje.
Hjemme i senga si i Havnehagen.
Så hun er ikke så uskyldig som bestemor Ingeborg vil ha det til.
Neida.
Bestemor Ingeborg tror at Pia er så uskyldig nå, i 2008, som 36 åring, 20 år etter at hun hadde abort, at hun ikke vet hva en gigolo er.
Så her er det noe som ikke stemmer.
At Pia har fått Ingeborg til å tro at hun er et englebarn, og skylder på meg hvis bestemor blir sur fordi hun fikk en ‘utenlandsk’ unge utenfor ekteskap da.
Men det er nok Pias eget verk, på alle mulige måter, og det har ikke jeg noe med.
Jeg syntes at Keyton virka helt uansvarlig som far.
Han smatta og jobba vel ikke og stjal joggeskoa mine og sånn.
Så jeg ville ikke at Pia skulle ha unge med Keyton, så jeg spurte henne om hun ikke skulle ta abort (igjen).
Men det ville ikke Pia.
Jeg sa til og med det her til Christell, at hun måtte hjelpe meg å overtale Pia til å ta abort, da hun var sånn tre måneder på vei, rundt juletider 1994 må det vel ha vært, da vi var i Drammen.
Men Pia hørte ikke på Christell, og hun hørte heller ikke på meg.
Så dette med å ha et barn utenfor ekteskap, med en tilsynelatende kriminell og uansvarlig far.
(Siden han stjal skoa mine f.eks).
Det er Pias eget verk, og avgjørelse, fullt og helt.
Så at jeg skal få skylda av bestemor Ingeborg, for at hun ikke liker det, det er helt på trynet.
Så her er det noen falskspillere i familien, vil jeg si.
Nå driver jo jeg å prøver å finne ut hvorfor familien min ikke gidder å sende klærna mine og vitnemålene mine osv., over til England, hvor jeg har bodd siden jeg ble jaget fra Norge i 2005.
Uten å ha gjort noe galt da.
Men men.
Jeg tenker blant annet på dette, at søstra mi ble hevet ut, fra faren min og Haldis sin leilighet, og måtte bo oppe hos meg, i Leirfaret, det siste halve året som vi bodde på Bergeråsen.
Før faren min solgte leiligheten i Leirfaret.
Men men.
Jeg trodde at det kanskje var fordi, som Christell sa, at Pia tok abort i huset til Haldis, hvor hun bodde fra 83 til 89, eller noe, da.
Og blødde ned senga og blødde nesten ihjel, sa Christell, rundt 1987 kanskje.
Men nå kom jeg på en annen mulig grunn.
Og det er at søstra mi fortalte meg, at en venninne hun hadde fra Svelvik, Eva Olsen.
At en gang søstra mi var aleine i huset til Haldis.
Så hadde hun med hun Eva Olsen fra Svelvik, og en gutt fra Berger.
Knut Aase eller noe kanskje.
Jeg husker ikke helt.
Men dem hadde ihvertfall hatt sex i dusjen til Haldis, fortalte søstra mi meg.
Så det kunne kanskje vært derfor, at søstra mi måtte flytte opp til meg.
Det er mulig.
Men men.
Jeg visste ikke sikkert hvem hun Eva Olsen var da.
Men jeg begynte jo å henge litt sammen med søstra mi og venninnene hennes, fra Svelvik osv., det siste året jeg bodde på Bergeråsen.
For jeg hadde ikke så mange kamerater der, for Petter og Christian og Tom-Ivar og Kjetil Holshagen.
Alle dem hadde flytta opp gjennom åra.
Men men.
Men hun Eva Olsen viste seg å være en pen dame med lyst hår og som mora dreiv et solstudio, på Strømsø i Drammen, like ved vannsengbutikken til faren min og Haldis.
Så det hendte jeg møtte hun Eva Olsen i Drammen noen ganger også.
Og jeg var med henne og søstra mi på ungdomsdiskotek, på Skyline, tror jeg det het, i Drammen, hvis jeg husker riktig.
Og da dreiv dem og ‘headbanga’.
For dem var heavy-fans da.
Så det så ganske rart ut, ihvertfall når søstra mi gjorde det.
Men men.
Men en gang så var jeg hos Cecilie Hyde, en annen venninne av søstra mi fra Svelvik.
Jeg behandla de venninnene til søstra mi omtrent som jeg behandla damene i klassen på Sande Videregående osv., og det var at jeg dreiv ikke å sjekka dem opp og sånn, men behandla dem som damene i klassen da f.eks., som sagt.
Så dro plutselig hun Eva Olsen med meg hjem til besteforeldrene hennes.
Antagelig fordi hun syntes jeg oppførte meg bra.
Og hun Eva Olsen hadde dårlig rykte i Svelvik og på Berger.
At hun var noe horete osv.
Men men.
Så hun trodde nok at besteforeldrene hennes skulle bli fornøyd da.
For jeg hadde vel rykte på meg, for å være en ordentlig kar som det ikke var noe tull med.
Hun Eva nesten presanterte det som at jeg var typen hennes da, virka det som.
At hun ville at dem skulle bli fornøyde med henne, og derfor dro hun med meg, sånn at dem kunne se at hun også kunne få tak i ordentlige gutter.
Noe sånt.
Men besteforeldrene ble ikke fornøyd.
For de begynte å ymte om han hun var sammen med da.
En kar fra Oslo, eller noe, som jobba i Se og Hør, tror jeg.
Med mørkt hår, kanskje 18-19 år, eller noe, da.
Et par år eldre enn hun Eva Olsen vel, som var et år yngre enn meg.
Så de besteforeldrene ble ikke fornøyd i det hele tatt.
Hele greia ble egentlig ganske flaut.
Fordi jeg skjønte egentlig ikke opplegget.
Jeg visste jo at hun hadde dårlig rykte, men jeg synes jo at hun var pen, og hun oppførte seg alltid bra ovenfor meg, så jeg hadde egentlig ikke noe klage på henne.
Men jeg var jo ikke akkurat typen hennes da.
Jeg kjente henne jo bare gjennom søstra mi og Cecilie Hyde osv.
Så jeg skjønte ikke helt opplegget.
Men hvis hun absolutt ville dra meg med, noen hundre meter, fra Cecilie og dem, til besteforeldrene hennes.
Så kunne vel jeg gjøre det liksom, uten at det var noe big deal.
Det hjalp for å unngå å kjede seg ihjel for eksempel.
Noe sånt.
Men men.
Men om det her var noe lureri fra Cecilie Hyde for eksempel.
Hvem vet.
Men men.
Og at hun Eva Olsen var noe Illuminati-hore f.eks.
Det kan kanskje være.
Og at han mørkhåra typen hennes i Se og Hør var noe Illuminati-medlem.
Det kan nok tenkes.
Men hvorfor hun ville dra meg med til besteforeldrene sine.
Det vet jeg ikke.
Sånn som hun tyske Dorthe Gensow, som bodde i samme studentleilighet som meg, i Sunderland, i 2004.
Hun syntes jeg også virka som noe Illuminati-hore.
Og at han tyske Iwo, eller om det skrives Ivo, da var noe Illuminati-medlem.
Noe sånt.
Men, om hun da trodde at jeg var typen hennes, også dreiv hun og hora med han Iwo.
Er det noe sånn disse Illuminati-horene driver med.
Det kan man lure på, mener jeg.
Hva faen det er de driver på med.
At de må ha en, som f.eks. meg, som behandler dem hyggelig og sånn.
Også har de en Illuminati-fyr, som de er hora til da.
Er det sånn det foregår, lurer jeg på.
Ikke spørr meg.
Men man kan kanskje spørre hun Dörthe Gensow eller hun Eva Olsen.
Det er mulig.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Nå kom jeg på at det kan også ha vært en tredje grunn til at søstra mi måtte flytte fra huset til Haldis.
Det kan ha vært fordi at søstra mi, hun satt på med en gutt fra Svelvik, som fyllekjørte uten lappen, tror jeg det var.
Eller om han hadde stjælt bilen til foreldra sine og kjørte uten lappen.
Noe sånt.
Og det var vel også hun Tina, som ble kallt Tina ‘Turbo’, som satt på med søstra mi og han som stjal bilen da.
Så kjørte de tre av veien på Grunnane.
Og der går veien ganske rett fram, så man kanskje lure på hvordan de klarte det.
Men men.
Men det som skjedde var at han gutten kjørte inn i en lyktestolpe eller en strømmast, eller noe, og strømmen gikk i Svelvik i mange timer.
Så jeg husker bestemora mi var litt skuffa over det her.
Hun likte jo ikke det, å høre fra andre pensjonister osv., at barnebarnet hennes satt på i den bilen.
Og Ågot klagde også noen år seinere, da jeg bodde i Oslo, på at Pia fløy så mye, som hun kallte det.
Så dette foregikk i flere år, denne flyinga til Pia.
Men men.
Nå tror kanskje folk at jeg hadde noe med det her å gjøre, siden jeg var broren hennes.
At jeg burde ha stoppa henne.
Men, jeg bodde i Leirfaret, og Pia bodde hos Haldis i Havnehagen.
Og Pia hang sammen med Christell mye.
Og jeg var mer eller mindre uønsket, i huset til Haldis.
For jeg og Haldis og farmora mi osv., vi hadde nesten en krig.
Fordi Haldis var på en måte en slags Yoko Ono-figur, i Olsen-familien, som farmora mi og faren min het.
Så jeg og farmora mi, og onkelen min Håkon, vi var motstandere av Haldis da, for hun hadde ødelagt en del av samholdet i familien da.
Men men.
Så jeg var nesten aldri nede hos søstra mi, i Havnehagen.
Så hvem som styrte hva der, det vet ikke jeg.
Men Pia hadde også en stebror der, halvbroren til Christell, Jan Snoghøj.
Og han mistenker jeg forresten kan være noe sånn Illuminati-medlem, og at han kan ha brukt Christell i noe plott f.eks.
Men men.
Og han Jan, han gikk ikke jeg så bra overens med.
Jan var vel kanskje åtte år eldre enn meg, eller seks år eldre kanskje.
Noe sånt.
Og han trente litt sammen med Viggo, og Jan var vel sånn 16-17 år kanskje, da jeg var ti år.
Så da skjønner man jo det, at jeg nok ble jaga litt rundt av han, nede hos Haldis, når han gikk på krykker og sånn, etter han kræsja og måtte på sykehuset, som skjedde et par ganger.
Så jeg var ikke så ofte der nede, for jeg gikk dårlig overens med Haldis og Jan.
Og også i perioder med Christell, for hun var også veldig sånn egenrådig og ganske bortskjemt egentlig, kan man kanskje si.
Men men.
Så søstra mi, hun kunne nesten like gjerne ha fortsatt å bodd i Larvik hun, for min del.
For da fikk jeg ihvertfall noen ganger prata med henne osv.
Men nede hos Haldis så var ikke det like enkelt.
Men vi dro noen ganger og besøkte muttern i Larvik sammen da.
Men det var søstra mi som hadde mye av kontrollen, for hun kunne komme opp å besøke meg i Leirfaret.
Men det var ikke like lett for meg å besøke søstra mi i Havnehagen, for der bodde også Haldis, Jan og Christell.
Så sånn var det.
Og jeg var nesten hver dag borte hos farmora vår, Ågot, på Sand, som var ca. 10-15 minutter å gå fra Bergeråsen.
Men søstra mi var mest i Havnehagen, for Christell og Pia lagde mat der, og varma opp kyllingboller og sånn.
Men jeg fikk ofte mat borte hos bestemor Ågot da, for jeg var vant til å gå dit etter skolen, fra jeg var sånn ni år, da jeg flytta til Berger.
Men der var nesten aldri søstra mi.
Jeg tror ikke hun gikk dit en eneste gang etter skolen, hun hang alltid med Christell og var i huset og familien til Haldis.
Men noe skjedde da, rundt juletider 1988.
Da skulle plutselig Pia flytte opp til meg, i Leirfaret.
Så hva som skar seg mellom Pia og Haldis, det er vanskelig å si.
For da jeg flyttet til Oslo, for å studere, i 1989.
Da solgte faren vår huset i Leirfaret.
Og da flytta Pia bort til Ågot.
Men de kjente nok ikke hverandre så godt.
Jeg trodde det kom til å gå greit, men Ågot klagde litt.
Hu begynte nesten å grine, et år etter ca., var det vel, at hu orka ikka all flyinga til Pia.
For dem var vel ikke så vant til hverandre.
Ettersom søstra mi var mest i familie med Haldis og Jan og Christell.
Og faren min da.
Mens jeg var mer i familie med farmora mi jeg da.
Og bodde aleine i Leirfaret.
Så det var nesten som om søstra mi like godt kunne ha bodd i Larvik fremdeles, for vi hadde ikke så mye kontakt, selv om vi bare bodde noen få hundre meter fra hverandre på Bergeråsen.
Så hva som foregikk nede i huset til Haldis, i de 5-6 årene som søstra mi bodde der, det vet ikke jeg så mye om.
Men det vet kanskje Pia eller Christell eller Jan eller Haldis eller faren min.
Det var kanskje i 1987 eller noe, da Ulf Havmo dukka opp på døra mi i Leirfaret og lurte på om jeg skulle være med på Fremskrittsparti-laget, som dem nettopp hadde starta i Svelvik, var det vel.
(Jeg lå vel nærmere Høyre enn Fremskrittspartiet, men fattern stemte Fremskrittspartiet da, så da ble jeg litt prega).
Jeg vet ikke hvorfor Ulf skulle ha med meg.
Vi pleide å spille fotball osv., på Berger IL, noen år før det her.
Men en gang så lånte han 300-400 av meg, og ga dem ikke tilbake.
(Men jeg hadde alltid mye penger liggende, for jeg fikk mye penger til mat osv., av fattern, og noen ganger sparte jeg noen av pengene da.
Så det var ikke verdens undergang for meg.).
Og en annen gang så begynte han å slåss, i gangen i leiligheten min, da han skulle hjem.
Og trøkte beina oppi magan på meg.
Jeg pleide å banke han, et par år før, men da var han såvidt sterkere da, når det her skjedde.
Vi var like tynne, men Ulf var skikkelig senesterk da.
Så sånn var det.
Men jeg fikk som nevnt mye penger av faren min, til å kjøpe mat, siden jeg bodde aleine i Leirfaret der.
Og da kjøpte jeg mye godteri og potetgull og cola osv.
Så da hadde jeg litt fett på magan, ellers hadde det ganske gått litt værre ut over noen innvoller osv.
For han Ulf lå med ryggen mot veggen og trøkte beina inn i magan min.
Så det var litt spesiellt.
Men jeg fikk aldri spurt han hvorfor han gjorde det.
Og jeg fikk aldri spurt om hvorfor han ikke leverte tilbake de 300-400 kronene heller.
Men men.
Så da han et år eller to seinere, dukka opp på døra og skulle ha meg med på Fremskrittsparti-møter osv.
Da takka jeg nei til det.
Jeg vet ikke hvorfor han skulle ha meg med.
Kanskje det var fordi jeg var en av de flinkeste i klassen, selv om jeg hadde mye fravær og hadde masse andre interesser enn å gjøre lekser.
Kanskje det var fordi at jeg var flink til å vinne diskusjoner osv., og noen ganger rette på lærere.
Det er mulig.
Nå skryter jeg litt her, men jeg prøver bare å forklare hvordan ting var da, siden noe tydeligvis er galt, siden jeg ikke får rettighetene mine, av myndighetene.
Så noe var det vel.
Jeg vet ikke om Ulf gikk på mange møter i Fremskrittspartiet der.
Jeg synes vel Frp var litt harry eller useriøst kanskje etterhvert.
Så jeg gikk på noen møter i Unge Høyre osv., sammen med en fra siste år på videregående, som jeg gikk i Drammen, som het Magne Winnem, i 1990 var det kanskje, det første året, etter at jeg flytta fra Berger til Oslo.
Men jeg tenkte, at jeg kunne jo ikke nok om livet og samfunnet.
Og jeg var ganske vant til å dominere litt, i klasserommet, i diskusjoner og ved å rette på lærere og sånne ting.
Jeg var ganske selvsikker da, når jeg svarte på spørsmål i timen osv.
For jeg hadde vel god hukommelse og sånn da, og jeg behøvde ikke lese mye i boka før jeg fikk med meg kjernen av det som stod der da.
Så jeg var litt redd for at jeg skulle begynne å dominere Unge Høyre-møtene for mye.
Uten at jeg egentlig syntes at jeg hadde så peiling, på det jeg snakka om.
Dvs., jeg hadde jo ikke så mye erfaring fra arbeidslivet og samfunnet osv.
Men allerede på første eller andre møte, så skulle dem høre hva jeg (og Magne) mente, om valgkamp-kampanjen til Unge Høyre, foran valget i 91, var det kanskje.
Så jeg syntes det var litt ‘far-out’, hvis det var sånn som det virka, at de forrandra hele Unge Høyre-kampanjen, etter det jeg sa.
Enda jeg hadde jo bare sitti noen år på skolebenken for det meste.
Så da frika jeg litt ut, så da hadde jeg ikke lyst til å gå på mer møter.
For ville ikke ta ansvaret for å utforme det viktigste tingene av politikken, eller kampanjene da, etter å ha bare vært på et ellet to Unge Høyre-møter, og uten å ha noe spesiell livserfaring eller noe mer enn vanlig kunnskap om samfunnet, annet enn at man lærte jo litt av å gå handel og kontor da.
Men jeg syntes det var for dumt.
Jeg syntes jeg tok over for mye selv.
Og jeg syntes de folka som utforma politikken og kampanjene osv., burde ha mer erfaring, enn noen år på videregående.
Så derfor droppa jeg det Unge Høyre-greiene, i Oslo, for jeg hadde ikke lyst til å ta over hele greia, som jeg syntes det kunne virke litt som, at ble tendensen.
Og dette her var også på den tida, som jeg var fattig student, (og brukte litt for mye penger på festing og sånn. Jeg hadde sånn ungdomstid). Så jeg gikk på Unge Høyre-møter, med rike vestkantungdommer da, med hullete klær selv.
Nei det ble for dumt.
Det var vel like etter at jeg var arbeidsledig noen uker, og like før jeg begynte å jobbe på OBS Triaden det her, at jeg var på de møtene.
Og da hadde jeg hatt dårlig råd, månedene før, mens jeg studerte da.
Så det ble litt for dumt, å gå med hullete klær på Unge Høyre-møter.
Og også siden at jeg syntes dem hørte for mye på meg, som bare hadde vært der en eller to ganger.
Så det ble litt dumt.
Så da tenkte jeg at jeg fikk heller skaffe meg litt mer livs og samfunnskunskap osv., før jeg gikk på fler sånne møter.
Så ser man at Bertelsmann Arvato, som drev Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, i Liverpool, ihvertfall i 2005 og 2006, da jeg jobbet der.
Der var det problemer med at nordmenn måtte ta telefoner på tre språk, så de ble ofte overarbeida, men fikk ikke noe ekstra lønn, eller fordeler for å kompensere for dette:
Og nordiske (les blonde) damer som jobba der, de dukka ofte opp gråtende, uten at de forklarte noe særlig om hvorfor.
Og man ser at Bertelsmann er linket med jødiske spionorganisasjoner, i posten under.
Og vi fikk samtaler fra Israel, da jeg jobbet på Arvato, og de israelske menna, hørtes ofte forbanna ut, når de hørte navnet mitt, (Erik).
Enda damene var blide.
Men men.
(Men samtalene fra Israel slutta, de ble istedet alle tatt i Tyskland.
Men alikevel, så dukka det opp en ny hebraisk/engelsk-talende der, (Vivian Morris), etter at vi mistet de hebraiske samtalene, selv om samtalene skulle bli svart på nordisk.
Så her var det noe snusk, vil jeg si.
Men men.
Jeg lurer på om norske/nordiske folk kan være slavefolket Ham fra bibelen, og at dette med 2. verdenskrig osv., nok var noe historieforfalskning (se også posten under), og at hele greia egentlig var en krig mot norden/nordiske/blonde, med noe konspirasjonsgreier osv. at Hitler var jøde, (som jeg husker det var en som sa, på 80-tallet, på Bergeråsen), og egentlig var mot de nordiske.
Da jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg først en kamerat i klassen, som het Tom-Ivar.
Men dem flytta til Drammen, i 1982 eller 83, eller noe.
Til bestemora dems på Glassverket, tror jeg det var.
Men men.
Men gjennom han, var det vel, så ble jeg kjent med han Kjetil Holshagen, som bodde i nabohuset til Tom-Ivar og dem.
Så da Tom-Ivar flytta til Drammen, så ble jeg kamerat med han Kjetil istedet da.
Han var sånn, at han ikke klarte å sykle, og han likte ikke å gå til f.eks. Ulviksletta, eller Ulvikfjellet f.eks., for å skyte fugler med luftgevær, eller noe, for der var det så mye insekter.
Så jeg tror han var den første nerden vi på Bergeråsen hadde sett.
Men vi satt han oppå en sykkel da, så trilla han ned Havnehagen, med beina ut til hver side av sykkelen på en rar måte.
Så det var artig, husker jeg vi syntes.
Men men.
Så jeg fikk litt dilla på elektronikk, av å henge sammen med han, for han hadde peiling på det.
Og data dreiv vi også med.
Så ble jeg kjent med tremenningen min, fra Lørenskog, Øystein Andersen, gjennom han her Kjetil da.
En sommer, som fetteren min, fra Son, Ove, hadde dratt meg med, for å plukke jordbær, på gården til Sand, en gård på Sand, på eller ved Berger.
Jeg hadde plukka jordbær der sommeren før, så jeg var egentlig dritt lei jordbær.
Og plukking.
Jeg var ganske bortskjemt, så jeg hadde penger.
Og jeg spiste ikke jordbær på mange år etter det her.
Men men.
Men da plukka også Kjetil og Øystein jordbær, mener jeg å huske.
Så da ble jeg kjent med han Øystein da.
Som jeg seinere fant ut var tremenningen min.
Adoptert fra Korea, av kusina til fattern.
Dem bodde inne i Lørenskog, på Hanaborg.
I Markus Thranes vei, het det vel.
Men men.
Jo, og han Øystein han fikk tak i alle de nye dataspilla og alle de nye action-filmene.
Piratkopier fra Oslo eller Lørenskog da.
Men foreldra hans hadde en gammel gård, var det vel, på Sand.
Eller hus, var det kanskje.
Det var et sånt hus, som kunne ha hørt til en liten gård i gamle dager da.
Sånn hvitt hus.
Men men.
Like nedafor der teskjekjærringa bodde, som hu ble kallt.
Ei dame som alltid gikk ut og kjefta, hvis noen gikk på veien, ned mot Øystein og dem, og sa at det var privat vei.
Men men.
Men huset lå ved fjorden.
Drammensfjorden.
Så båten til Haldis og fattern, den lå like nedafor huset dems.
Jeg lurer på om foreldra til Øystein eide båtplassene, og at fattern og Haldis leide plass av dem.
Det er mulig.
Noe sånt.
Men men.
Men det jeg fikk flashback om nå da.
Det var at jeg og Kjetil, da vi var sånn 15-16 år osv.
Vi pleide å dra på datamesser, i Oslo og Drammen og sånn.
Eller vanlige messer i Drammen da, i Drammenshallen.
Men men.
(Men jeg dreiv også med sånn som å spille fotball, kjøre båt på fjorden og skyte med luftgevær og digga musikk og sånn da, hørte på nærradio og sånn, som var populært da).
Men men.
Men, Kjetil satt mest på rommet sitt.
Men jeg hadde ikke så mange kamerater, så derfor ble jeg kamerat med han da.
Men men.
Men vi pleide å dra inn Drammen, og kjøpe datagreier, på bokhandelen i gågata.
Laurizens bokhandel?
Jeg husker søren ikke.
Men, i kjellern der, så hadde de dataavdeling.
Og der var det en som het Jostein, som jobba.
Og Øystein, han var så irritert, på Jostein.
Så hver gang vi var i Drammen, så var det bare å Jostein, hele tida.
Og også på Bergeråsen, så dreiv Øystein å prata om Jostein.
Så selv om Øystein var fra Hanaborg, i Lørenskog.
Så begynte han å tulle med, eller mobbe, eller baksnakke Jostein.
Fra bokhandelen i Drammen.
Han var vel noen få år eldre enn oss, og jobba vel kanskje heltid eller bare hver lørdag, i dataavdelingen der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på nå.
Så hvis noen hører at Øystein klager på Jostein ennå.
Så er det han Jostein som jobba på dataavdelinga, på bokhandelen i gågata i Drammen, på midten av 80-tallet, var det vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Han faren, eller adoptivfaren til Øystein.
Han er det nok noe Illuminati-greier, eller noe, ved.
Han var jo sammen med kusina til fattern.
Ei lys dame, som kanskje det var foreldra til, som eide det huset nedafor teskjekjærringa da.
Noe sånt.
Øystein hadde også ei kusine, som het Anita, eller noe, med lyst hår, som også bodde i Markus Thranes vei.
I nabohuset.
Så, da jeg og Øystein var i England, på språkreise, i 1988 og på ferie, i år 1990, og sånn.
Og andre ganger, da jeg var på besøk.
Jeg flytta jo til Oslo etterhvert, i 1989.
Da gikk vi noen ganger til Robsrudjordet Grill.
Like ved Statoil, på Lørenskog der.
Og da lagde kusina til Øystein gratis hamburgere til oss, husker jeg.
Og det var gode burgere og.
Hun kusina, jobba seinere på cruise-skip, men det var ikke så artig, så det slutta hu med.
Og hu spilte fotball på Kurland, eller noe sånt.
Ku-land.
Ikke vet jeg.
Det var noe sånt, jeg aner ikke hvor det er.
Men men.
Og en gang, da jeg og Øystein hadde vært i England, i 1988, var det vel.
Så skulle liksom hjelpe meg, å vaske klæra mine da.
Så ble alt rosa.
Så hu der kusina til Øystein, hu burde folk være litt på vakt mot, for hu er ikke så flink til sånn som å vaske klær osv.
Men men.
Og hu også pleide å være ute på Sand, om sommerene og feriene osv.
Men foreldra hennes, tror jeg hadde et annet hus der.
Men men.
Mer da.
Jo, siden jeg var kamerat med han Øystein.
En gang, jeg tror det var det året jeg var russ.
Så så jeg bilen til faren til Øystein der.
Han jobba på Tetra-Pac, rundt Sandvika, eller noe, tror jeg.
Men men.
Og da, så så jeg bilen til faren til Øystein der ja.
Og så banka jeg på da, på døra til huset dems, nedafor Teskjekjærringa der.
Så hadde han en ung afrikaner på besøk.
Faren til Øystein.
Så spurte afrikaneren, på engelsk, til faren til Øystein, om jeg også skulle være med.
Men nei, jeg skulle bare høre om Øystein var der.
Men faren til Øystein, med svetteperler i panna, sa at nei, det var han ikke.
Jeg fortalte det til fattern.
For jeg synes det her var rart.
At faren til Øystein skulle ha stevnemøte, med unge afrikanere, bak ryggen til kusina til fattern.
I huset som jeg kanskje trodde tilhørte slekta til kusina til fattern.
For seinere samme året.
Da jeg var russ.
Det her var våren 1989.
Så ville absolutt faren min, at jeg skulle bli med på slektstreff, nede hos foreldra til Øystein, på Sand, eller nedafor Teskjekjærringa der da.
Det var jo i russetida, så jeg festa jo hele tida, på den her tida.
Så jeg drakk av ølflaska.
Og da kom onkel Håkon bort, og sa at gamlingene i familien.
(Som jeg ikke visste hvem var).
At de klagde på at jeg drakk av flaska.
(Som enhver russ gjør vel).
Men men.
Hu Anita var der, men ikke han Øystein.
Hu Anita, hu var liksom ikke ordentlig med i selskapet.
Hun gikk bare rundt der.
Mens jeg satt og prata med fattern og dem andre der da.
Men men.
Mer da.
Jo, faren til Øystein, kom bort, og la henda oppå skuldra mine, og klemte til.
Som en slags advarsel om å ikke fortelle om han unge afrikaneren(?)
Hva vet jeg.
Øystein, han var jo en sånn mobbe og syte-kar, må man vel kalle han.
Han klagde på Jostein fra bokhandelen i Drammen osv.
Men etterhvert, etter at jeg flytta til Oslo, så begynte han å klage på meg hele tida.
Spesiellt en gang vi var i Gøteborg, jeg og Øystein og Glenn Hesler og Kjetil Holshagen og Magne Winnem.
Så noen ganger, så holdt jeg nesten på å si det her, om at jeg så at faren hans hadde stevnemøte, med en ung afrikaner, i huset dems på Sand.
Det var like før at jeg sa det noen ganger, da Øystein, som er eller var litt barnslig, gikk meg for mye på nervene.
Men jeg sa det ikke.
Men men.
For Øystein hadde kanskje blitt skuffa.
Men jeg sa at jeg visste noe da.
Sa jeg en gang.
At jeg visste noe.
(Noe som ville få han til å holde kjeft da).
Men jeg sa det ikke.
For, han Øystein, han er noen ganger så plageånd, så det er greit å ha noe på han, liksom.
(Selv om det var på faren).
Og jeg tror kanskje det er sånn man ikke bør fortelle alltid, for kanskje han ikke hadde tålt å høre det?
Øystein var litt bortskjemt og sånn.
Eller veldig.
Men men.
Og han var litt nedlatende, noen ganger.
Så jeg fikk aldri fortalt han det her, om faren og afrikaneren.
Det var litt dumt.
For Øystein var jo fra Korea.
Og da, så lurte jeg på, om faren tente på mørke gutter, siden han hadde en afrikansk gutt da, ved siden av kusina til fattern.
Så jeg lurte på om han faren til Øystein, var homo, og ville ha en mørk adoptivsønn, av personlige, seksuelle preferanse-grunner.
Noe sånt pervo-greier.
Så, da er det ikke så lett å prate om.
For jeg var jo vant til sytinga og klaginga til Øystein.
Så jeg lot han oftest holde på, siden alle visste han var litt bortskjemt.
Men, da søstra mi flytta inn til meg, på rommet mitt, (for hu hadde ikke noe sted å bo, så jeg måtte la hu bo der), på Ungbo-leiligheten min, på Ellingsrudåsen, (ikke langt fra der Øystein og dem bodde).
Da kutta Øystein meg ut som kamerat.
I 1994, eller noe.
Mens søstra mi var der, så fortalte han meg, at han ville ikke være kamerat med meg lengre.
(Av en for meg uforklarling grunn.
For jeg hadde ikke gjort noe galt, som jeg kunne huske.
Hvis det ikke var noe med søstra mi da.
At han ikke likte, eller var redd for søstra mi, siden hun også var i det vel ganske kriminelle somaliske miljøet i Oslo, rundt Jollys osv., gjennom venninner fra Røyken og typen sin da, Keyton, som hun også har en sønn med).
Så det var litt spesiellt.
Øystein dukka opp, på Ungbo, og fortalte meg, nesten sermoniellt, at han ikke ville være kameraten min lengre, også dro han hjem.
For vi var vel da kamerater, mer enn tremenninger.
For, da jeg ble kjent med Øystein, gjennom Kjetil Holshagen, så visste ikke jeg, at Øystein var tremenningen min.
Og jeg visste ikke hvem foreldra hans, eller kusina hans var.
Men jeg fortalte om han afrikanske gutten til faren til Øystein, til faren min da.
Så om han faren til Øystein, kan ha gjort noe Illuminati-ting, mot meg, etter det.
At det var derfor søstra mi flytta opp til meg, i Leirfaret, noen måneder etter, at jeg så faren til Øystein og afrikaneren, inne i huset til foreldra til Øystein, på Sand, i 1988?
Sammen med hu Cecilie Hyde, fra Svelvik, som jentene i klassen min, på Gjerde, sa at hadde hatt tre aborter, allerede, noen måneder seinere, enda hun Cecilie var vel da 18-19 år.
For å få noe på meg?
Noe dem kunne bruke til utpressing, eller noe?
Hvem vet.
Jeg skal ikke si nøyaktig hvordan det var.
Men at det var noe som foregikk, det er helt sikkert.
Så sånn er det.
Bare noe mer jeg kom på, om den her tida, på Bergeråsen osv.
Jepp, Sitter her med gerry.. Stod litt stille, Helt til Gerry sier Olsen 🙂 Håper det står ? nok bedere en her om dagen.. 🙂 litt dårilig tid nå.. Tardet igjen snart!!
Hvis dere lurer på hvorfor jeg driver å sender meldinger til folk på Berger nå, så er det er det fordi jeg har noe problemer med faren min og familien min osv., som driver med noe telefonsjikane osv.
Så jeg prøver å finne ut at hva som foregår, og jeg har ikke hatt så mye med faren min å gjøre, siden jeg bodde på Berger, så derfor spørr jeg om ting som er tilbake i tida.
Jeg har også overhørt, i Oslo, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.
Så da prøver jeg å finne ut om det har noe med fattern og familien osv. å gjøre.
Problemer med jobb på grunn av Sykkelen min ble stjålet, bor mitt i sentrum og var ute å drakk Øl. Sykkelen Hadde flått igjenom sentrum å gikk på trynet. Viste ikke noe før jeg ble hentet på fest hos mor og tatt med til blodprøve.. Mange vitner , men de mener det er meg ! Burde vel kansje ha skadet meg om jeg hadde kjørt. Vitnende sier langt over 100 og ikke kjøreutstyr. Sykkelen lå på trappa til lennsmann. Saken kommer op før Mars, så trenger litt inntekt nå. Kastet også ut Kjæringa for 3 dager siden. . Du holder forsatt på med data? Har du kontakt med K.Holshagen ? Må til Drammen en tur nå! Snakkes
Hun Christell var jo to år yngre enn meg, og var veldig pen.
Det som skjedde, rundt 87 da.
Det må vel ha vært sommeren 87, det her kanskje.
Det var at Christell lå på verandaen da, utenfor huset til Haldis.
Og søstra mi, Pia, bodde jo også der.
Så gikk jeg ned dit, for å prate med Pia.
Så lå Christell på verandaen da, et stykke bortafor.
Og da tror jeg noe var galt, på den tida der.
For hun Christell var sånn, at hun ikke tolererte meg så bra da.
Uten at jeg vet hvorfor.
Men hun er veldig kresen, på gutter, tror jeg.
Jeg husker en gang, som jeg drakk av en brusflaske.
Da jeg var sånn 10-11 år.
Og da drakk jeg feil da, av flaska, sa Christell.
At jeg hadde leppene utenpå tuten av flaska, eller noe.
Og det var visst grisete.
Sånn som ungjenter er da, at de reagerer på alt mulig sånt, og er litt jålete da, eller hva man skal si.
Så jeg ble jo angrepet og var ekkel pga. måten jeg drakk av brusflaska på da.
En kasse grans vel, som vi hadde oppe hos meg, en dag jeg og Haldis og fattern og Christell, kjørte med båten til Haldis og motoren til fattern, til Mølen, eller hva den øya heter igjen, mot Holmestrand.
Det er en freda øy.
Med fulger og planter som er sjeldne da.
Og da skulle fattern møte han regnskapsførern sin, fra Olleveien, der.
Og ungene hans.
De var så vant til å være, så de ungene de klarte å gå på steinene, på den øya, barbeinte.
For dem hadde fått så tjukk hud, under føttene, av å gå på de her steinene, da sikkert etter å ha bodd på den her øya i noen uker da.
Noe sånt.
Men men.
Men det skjedde, var at Christell lå på terrassen.
Også satt jeg og Pia, like ved.
Så begynte Christell å skrike.
Så hadde hun fått en edderkopp på seg.
Som krabba oppover armen.
Så skulle jeg hjelpe da.
Men hun Christell var så delikat.
Og hun var sånn, at man visste ikke om hun likte en, eller ikke.
At hun var litt sånn jålete da, og reagerte hvis du drakk feil av flaska for eksempel.
At hun var litt sånn overlegen.
Så jeg visste ikke om hun ville det, at jeg skulle ta bort edderkoppen, fra armen hennes.
For da måtte jeg jo tatt på armen hennes også.
Hun så veldig pen ut, slank og solbrun sikkert osv.
Så jeg turte ikke å ta bort edderkoppen.
Det var fordi, at jeg visste ikke om Christell ville begynt å kjefte da, for da måtte jeg jo tatt på henne.
Og jeg reagerte litt på henne da, så de ble ikke noe av.
Men det som skjedde, det var jo at den edderkoppen, den var jo ikke så særlig samarbeidsvillig.
Neida.
Den begynte å krabbe opp, under genseren til Christell.
Og hva gjør Christell da?
Joda.
På den tida var jeg ikke så vant til jenter, for jeg var ikke så ofte nede hos Christell og dem, og jeg hadde vel mest med jentene i klassen på Sande VGS., osv., å gjøre.
Men det var nesten formellt da, den omgangstonen, som var på skolen, ovenfor jentene i klassen.
Man ble ikke så veldig kjent med dem.
Untatt en som het Kristin Sola, fra Sande.
Hun gikk det ann å tulle litt med.
Men men.
Men edderkoppen da, den skjønte ikke noe av det her, om at den ikke skulle krabbe oppover på Christell.
Så den krabba jo oppover armen, og innunder genseren hennes den.
Og hva skjer da?
Joda, Christell vrenger av seg genseren, sånn at jeg får puppene hennes nesten i tryne omtrent.
I hvertfall like foran tryne da.
Og hun var moden for alderen da, i 87, Christell.
Så selv om det var året hun fyllte 15, eller om det her var i 88, og det var året hun fyllte 16.
Det skal jeg ikke si.
Men hun hadde ihvertfall et perfekt par pupper, veldig pene og runde, som på en voksen dame, vil jeg si.
C-skål, eller noe, vil jeg tippe.
Og helt perfekt formede osv.
Så da fikk jeg jo nesten sjokk.
For det var ikke sånn at jentene i klassen dreiv på sånn, og viste fra puppene, foran tryne på en.
Og selv om de var fine, mange av de jentene, så tror jeg det skulle litt til å ha like fine pupper, som hun Christell hadde.
For de må vel sies å være helt perfekte, vil jeg si.
Enda hun ikke var så oppi tenårene enda, at hun var myndig, eller noe.
Men det var vel ikke jeg heller.
Men men.
Så jeg fikk nesten sjokk, for jeg var ikke vant til å se så pene jenter, uten klær osv.
Men så gikk Christell inn og dusja, eller hva hun gjorde.
Så kom hun ut igjen litt seinere.
Så sa jeg unnskyld til henne da, for hun så litt stum ut.
Jeg vet ikke hvorfor jeg sa unnskyld, jeg gjorde vel egentlig ikke noe galt.
Men det ble litt dumt, for jeg visste ikke om Christell ville at jeg skulle ta bort edderkoppen, fra armen hennes.
Eller om hun da hadde syntes at jeg ble litt for nærgående.
For hun var ikke så rolig alltid hun Christell, så det var ikke så lett for meg, å vite, hvordan hun ville reagere, på alt mulig.
Så det ble litt dumt da.
Så da sa jeg bare unnskyld, og tok skylda for at det ble så dumt da.
Jeg bare visste ikke hva annet jeg skulle si.
Så tror jeg ikke hun var sur, eller noe.
Hu kjefta ihvertfall ikke.
Men hva tenkte, det er jo vanskelig for meg å gjette på.
Det tror jeg ikke at jeg skal prøve på.
Så sånn var det.
Så jeg kan ikke si at det er sant at jeg plaga Christell, i 1987.
Det kan ikke skjønne skal være riktig.
Det har ikke Christell, eller noen andre, sagt noe om til meg ihvertfall.
Så sånn er det.
Skal vi se hva det er for noe annet dem søker på da.
PS 2.
Noen søker på:
‘erik ribsskog ble innlagt på sinnsykehus i 1999’.
Vi lekte noe sånn doktor, når vi var sånn 4-5 år, men ikke noe værre enn det.
Da jeg var 9-10 år, og bodde i Hellinga 7B, på Bergeråsen.
Så la fattern fram noe pornoblader, sånn så de lå synlige, i skuffen, som lå åpen, i reolen.
Av en pen, naken dame da.
Så da ble jeg litt sånn påvirka av det her.
Og dattra til Haldis, Christell, og venninna hennes, Nina Monsen.
De pleide å komme opp på besøk hos meg, i Hellinga, noen ganger.
Og da klinte vi en gang og sånn.
Jeg spilte blokkfløyte for dem.
Men men.
Men dem slutta å komme opp dit, av en eller annen grunn.
Men søstra mi, Pia, skulle komme på besøk fra Larvik.
Og da skulle hu bo hos meg, i Hellinga, og ikke nede hos Haldis, i Havnehagen.
Og det er litt merkelig.
For da søstra mi flytta fast til Berger, et par år etter.
Da skulle hun ikke bo hos meg, i Leirfaret, som jeg hadde flytta til da.
Men hun skulle bo i Havnehagen, hos Haldis.
Forstå det den som kan.
Men Petter og Christian Grønli, fra Havnehagen 4, var det vel.
De var på besøk.
Så da var jeg litt vant til Nina og Christell osv.
Og fattern hadde fucka meg opp litt, ved å legge fram pornoblader, osv.
Så dette her kan godt ha vært et plott, fra noe mafian, eller noe.
Så jeg prata med Petter og Christian, at vi skulle ha noe strippeshow, så skulle vi prøve å få søstra mi, til å ha noe strippeshow da.
Bare sånn for morro skyld da.
Jeg bare kjeda meg.
Søstra mi bodde jo i Larvik da.
Og jeg bodde jo på Berger.
Og jeg ble litt prega av at fattern la fram de pornobladene, og at Nina og Christell ikke dukka opp der, for å kline lengre.
Nå er jo hun Nina Monsen død nå da.
Hun tok selvmord, for noen år sida, på Bergeråsen.
Men men.
Men så Petter og Christian, hadde strippeshow, for søstra mi.
Jeg var litt sjenert, og dem starta vel det, så jeg hadde ikke det.
Dem strippa vel til underbuksa, eller noe da.
Så dro Petter og Christian hjem.
Men dagen etter, så sa jeg at søstra mi måtte ha strippeshow da.
Og da var jeg bare 9-10 år, eller noe, da.
Så gjorde søstra mi det da.
Men hun begynte å ta av helt.
Hun begynte å forklare hva venninnene hennes, i Larvik.
En som het Desire, eller noe, hadde forklart henne.
Om de forskjellige kroppsåpningene osv.
Så det her tok av helt.
Så søstra mi sa at det hullet var for det, og sånn da.
Og det gikk jo mye lengre, enn det jeg hadde hatt tenkt på.
Jeg tenkte jo bare på sånn uskyldig lek jeg da.
Så stilte søstra mi, som er et år og fem måneder yngre enn meg.
Hun stilte seg med rompa i været, og ville at jeg skulle prøve å ta tissen min inn i det hullet, som hun Desire, i Larvik, hadde sagt var der tissen skulle da.
Men det gikk jo ikke, i det hele tatt.
For det hullet var alt for lite til det.
For det vi skulle jo bare prøve for moro skyld, eller søstra mi dro meg med på det.
For å se om det stemte da, at det var det hullet som tissen skulle i.
Men vi var ikke sikre på om det hun venninna til søstra mi, i Larvik, sa, var sant, for tissen gikk ikke inn i det hullet.
Det hullet var for lite.
Så det bare ga vi opp.
Og vi var ikke sikkre på om det var tull, eller ikke.
For vi skjønte ikke så mye av det her.
Og jeg hadde ikke tenkt å gå så langt, i det hele tatt, men søstra mi leda meg videre, vil jeg si.
Det var sommeren, det her, tror jeg.
Så om det var sommeren 1980 muligens.
Og vi var jo borte på Sand, hos farmora mi, og onkler og kusiner og sånn da.
Og da gadd ikke jeg å prate så mye med Pia.
For jeg synes hun gikk alt for langt.
Hva hvis farmora vår hadde fått høre om det her.
Nei, det hadde blitt bare tull.
Så etter det, så gadd ikke jeg å drive noe med sånne ting.
Og da var jeg 9-10 år.
Og ikke nok med det her nei.
Neida.
Mens vi holdt på, for å sjekke om det her, som venninna til Pia, i Larvik, Desiree, hadde sagt, var sant.
Så hørte jeg noen som løp utafor vinduet, til leiligheten, på Bergeråsen.
Og det fikk jeg høre, noen år seinere, fra Karl Frederik Fallan, at det var han.
For vi gikk fire stykker fra klassen, opp til meg.
Og da sa Karl, at jeg hadde hatt sex med søstra mi.
Men det var jo ikke sant da, det var bare noe lek, når vi var sånn 9-10 år.
Men det var jo flaut, hvis han hadde sett det.
Så da sa jeg bare, at Karl har knulle med Laura.
Som var bikkja dems.
Og da holdt Karl kjeft.
Så jeg lurer på om det var noe der.
Men men.
Og seinere har Christell fortalt meg, at jeg har misbrukt Pia.
Men det er ikke sant.
Det var Pia som leda meg videre.
Og det var bare noe lek, og ikke noe alvorlige greier, det var bare at vi skulle lære eller skjøne hvordan det greiene funka da.
Ikke noe mer enn det.
Og det klarte vi ikke å skjønne heller.
For ingen hadde fortalt meg noe om det.
Og jeg likte ikke hun Desiree så bra, så om det hun sa var til å stole på, det var jeg ikke så sikker på.
Men men.
Og etter det, så ville jeg aldri leke sånn mer, med søstra mi, eller noe.
For jeg synes jeg var for gammel for det.
Så ikke noe sånt har skjedd, etter at jeg var sånn 9-10 år.
Og jeg kom ikke i puberteten, før sommeren jeg fyllte 17 år.
Så jeg var ikke ungdom enda, på langt nær, da dette skjedde, i 1980, var det vel.
Så det var bare noe barnelek, mener jeg.
Så at jeg skal få høre at jeg har knulla søstra mi, og at jeg har misbrukt Pia, det er bare tull.
Men jeg skjønner jo at folk synes sånt er morsomt.
Så sånn er det.
For da slutta jeg helt med å leke sånn, med søstra mi, eller noen andre.
Og rørte vel ikke noen jenter eller damer igjen, før jeg rota osv., med Nina Monsen, i 1988, altså åtte år seinere.
Så sånn var det.
Men da jeg var ferdig med militæret.
I 1993.
Da flytta søstra mi inn på rommet mitt, på Ungbo, på Ellingsrudåsen.
For hun hadde ikke noe sted å bo.
Og da prakka hun på meg en bok, som het Hotel New Hampshire.
(Og jeg hadde hørt, at Pia sa til ei venninne, i Christies gate, hvor hun bodde mens jeg var i militæret, at hun likte hvordan jeg så ut, med muskler og sånn, som jeg hadde fått, fra å være i militæret.
Så det kan være at søstra mi, ville bo hos meg, på Ellingsrud, fordi at hun tente på meg.
Fordi at jeg hadde bra fysikk, etter infanteriet.
Det virka ihvertfall sånn, på hvordan hu snakka med venninner osv.
Hva vet jeg.
Noe pervo-greier.).
Og da, i den boka, så var det om en søster og bror, som hadde seg da.
Og da spurte søstra mi meg, hele tida, hvor langt jeg hadde kommet i boka.
Og hva jeg syntes osv.
Så hun bydde seg fram som en hore, kan man kanskje si.
Også til broren sin.
Jeg ble forbanna, men jeg sa ikke noe.
For det er ikke så lett å prate om sånne ting.
Og søstra mi, er også sånn, at jeg har sett hu, la seg bli sjekka opp, av den mest goofy fyren, i hele Svelvik.
Som jeg ikke husker navnet på.
I 1990, eller noe.
Og også at hun hadde en abort.
Som Christell prata om.
I 1987, eller noe.
Da hu, Pia, blødde ned senga si, på rommet sitt, i huset til Haldis, på Bergeråsen.
Uten at jeg vet hva som skjedde med fosteret.
Jeg bare hørte at Christell fortalte om det.
Og jeg har også lest sex-dagbøkene til søstra mi, Pia, i 1988, eller noe.
Og det var gross, det som stod der.
Det var som en sånn bok man låner på biblioteket, bare værre.
At det var sånn ekkelt, de sex-beskrivelsene, vil jeg si.
Typen hadde foreslått å ta hoppe av i svingen.
Og så hadde det gått dårlig.
Og så hadde søstra mi sagt, at det må vi ikke gjøre mer.
Så hadde han sagt greit.
Noe sånn.
Det var ekkelt, sånn som sexen var beskrevet, vil jeg si.
Så jeg synes at søstra mi, og sex, det er det noe ekkelt ved, vil jeg si.
Så jeg hadde ikke det minste lyst til å drive med noe sånt tull, som det virka som at hu la opp til, med søstra mi, på Ellingsrudåsen, i 1993.
Det blir litt for nærme, vil jeg si.
Det hadde kanskje blitt noe annet med Christell, som jeg ikke er i familie med.
Men med søstra si.
Nei det synes jeg er perverst, vil jeg si.
Så da bare lukka jeg døra i tryne hennes, da hu dreiv å hinta om det, om jeg hadde lest i John Irving-boka, om da søstra og broren hadde sex da.
Så søstra mi, har noe skittent ved seg, sånn sett, vil jeg si.
Hun fikk vel styre sex-livet sitt selv, som 22-åring, ville jeg tro.
Og ikke drive å skulle ha seg med broren sin.
Nei, det var ekkelt, syntes jeg.
Så jeg stengte døra i trynet hennes, og snakka ikke noe med henne om det her.
For det her er sånn, som ikke er så enkelt å prate om, synes jeg.
Men jeg skriver det her likevel, siden jeg skjønner at det er noe som foregår.
Så sånn er det.
Ja, det her var artig.
Så var det neste punkt da.
Skal vi se.
PS 4.
Noen søker på ‘erik ribsskog spiste søsterens baby +orkla’.
Jeg drepte noen fugler, med luftgevær osv., da jeg var ungdom.
For jeg hadde så mye innestengt aggresjon, mot fattern og Haldis, og folka i klassen som mobba meg, osv.
Så da måtte jeg få ut den aggresjonen, på en eller annen måte.
Så da plaffa jeg ned halvparten av fuglene i skauen omtrent, da det var på det værste.
For da jeg var sånn 15-16 år, da var jeg rimelig mye innestengt aggresjon osv.
Men jeg roa meg litt ned, da jeg ble sånn 16-17 osv., og gikk på videregående i Sande.
Da slutta jeg mye med den her luftgeværskytinga.
Og jeg slutta helt da jeg var sånn 18 år da, og jeg aner ikke hvor luftgeværet blei av, etter at jeg flytta til Oslo, men kanskje jeg ga til fettern min eller noe, det husker jeg søren ikke.
Jeg er norsk statsborger, og har bodd i Norge hele livet, til jeg hørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, så flytta jeg til England, i 2004.
Så jeg har aldri bodd i Sverige, og har ingen i familien, som er fra Sverige.
Jeg møtte noen damer fra Stockholm, på slutten av 90-tallet, en lørdagskveld på byen, utenfor utestedet Studenten, som jeg tulla litt med.
Men annet enn det, så har jeg ikke vært så i nærheten av Sverige e.l., untatt at jeg har vært på noen dagsturer til Sverige, og på Arvika-festivalen, i år 2000, og på campingtur til Gøteborg, og en gang på vandrerhjem, en overnatting, i Gøteborg.
Men jeg synes det er å gå litt for langt, å si, at man svensk statsborger pga. det.
På 70-tallet, så bodde jeg hos muttern, sammen med søstra mi, og stefaren vår, Arne Thormod.
Jeg husker nok mest fra de siste årene jeg bodde sammen med dem, før jeg flytta til fattern, det var i Jegersborggate, i Larvik sentrum.
På 70-tallet, så var nok vil jeg tro, livet litt enklere enn det ofte er nå, så noe av det værste som kunne skje på 70-tallet, tror jeg, det var at man gikk tom for Thousand Island-dressing.
Men da visste muttern råd.
Hun var ikke alltid like flink til å lage middag osv., det gikk mye i billig lungemos fra Thorfinns osv., som ofte havna i søppla.
Jeg og søstra mi var bare sju-åtte år osv., så når muttern lagde noe vond mat, og stakk inn i stua, så havna maten ofte i søppla.
Så ofte gikk vi ganske sultne, men vi spiste matpakke på skolen osv., eller brødskiver da, så vi daua ikke, som man sa på den tida.
Men noen ganger, så kunne muttern klare noen matting da.
Det er vel stygt å skrive stygt om henne, siden hun er død.
Men Thousand Island dressing, det var bare å blande ketchup og majones, så var den middagen reddet.
Det husker jeg muttern pleide å lage et par ganger, i Jegersborggate.
Så da jeg flytta til fattern på Bergeråsen, så pleide jeg å lage det på Sand da.
At bestemuttern hadde ketchup og majones, så lagde jeg thousand island dressing, til maten da.
Sikkert fordi noen satt fram ketchup osv.
Jeg var ikke så fan av kethchup osv., i Larvik.
Vi ble ganske disiplinert hvis Arne Thormod bodde der.
Men han var i perioder på opp til et år omtrent, i Oslo og jobba.
Og da var det mye friere for meg og søstra mi.
Da spiste ikke muttern sammen med oss.
Hu bare steika noe lungemos, og gikk inn i stua.
Så kasta vi maten, som ikke var så forseggjort, og stakk ut for å leike med kamerater.
Så sånn var livet i Jegersborggate, fram til lillebroren vår, Axel, ble født.
Da fikk vi hushjelp.
Men månedene før hushjelpen dukka opp.
Da var ikke Arne Thormod boende der, så da var det ganske artig.
Untatt at muttern ikke hadde så mye penger, så katta fikk ikke så mye mat.
Muttern hadde en barnevakt, som var 16 år, en gutt, som bodde i ei gate nerafor oss.
Og han ga oss penger til kattemat en gang.
Men det var ikke så lett å åpne den boksen.
Og en boks gjør jo ingen sommer, for å si det sånn.
Så vi oppbevarte vel kattematen på rommet, eller noe, så om katta fikk all maten, det er vanskelig å si.
Den skulle vel vært oppbevart kjølig.
Men Fru Landhjem, som eide kolonialbutikken, på hjørnet, to-tre hus og over en vei, fra oss, hun var sånn katte-dame, så hun pleide å ta inn katta vår på spiserommet hennes i kjellern der, og gi katta mat da.
Hu malte også opp kaffe, mens kundene venta.
Så det var favorittkaffen, til muttern og Arne Thormod da.
Hver gang jeg og søstra mi var på Bergeråsen og Sand, så fikk vi en del mynter og noen ganger tiere.
Så sparte jeg ofte mye av de pengene.
Mens når Arne Thormod og muttern, var blakke.
Så var det en gang spesiellt husker jeg, så måtte jeg gå å kjøpe kaffe for _mine_ penger, som jeg hadde fått av fattern på Bergeråsen da.
Hos fru Landhjem.
Og så kjøpe noe andre greier andre steder.
Så kjøpte jeg en karamell, til 50 øre, hos Fru Landhjem.
Så klagde ei kone som hang i butikken og sladra da, på at jeg kjøpte karamell, for penga til foreldra mine.
Så forklarte jeg det da, at penga var mine.
Så hvis jeg ville kjøpe karamell, for 50-øre, av mine ca. 15-20 kroner.
Så syntes jeg at jeg kunne få lov til det.
Så da sa ikke hu kona og heller ikke Fru Landhjem noe.
Så sånn var det.
Jeg bare sa kaffe.
Så spurte Fru Landhjem, om jeg skulle ha kokemalt eller filtermalt.
Da skjønte jeg ikke så mye gitt.
For jeg var vel bare sju-åtte år, og drakk ikke kaffe.
Det var for kjærringer og sånn.
Men Fru Landhjem, prata litt med kona, og sa at dem drikker kokemalt der osv.
Så lagde hu det da.
Så det var ganske greit å bo i Jegersborggate.
Midt i Larvik.
Da jeg var fire og fem år, da bodde vi et år eller to, på en hytte, ute i skogen, ved Brunlandnes.
Uten ordentlig do, vi måtte ta med dopapir i skogen.
Og uten dusj eller badekar, så vi måtte dra til foreldrene til muttern, i Nevlunghavn, annenhver uke, og låne badet der osv.
Så det var litt spesiellt.
Men vi fikk sånn kjemikaliedo da.
Eller hva det heter.
Og også noe dusj muligens, selv om jeg ikke skal si det for sikkert.
Og der bodde det ingen på vår alder.
Så det var å sitte hjemme å tegne, eller å gå ut i skogen.
Eller høre på Robin Hood, på LP-plate.
Eller se på barne-TV da.
Så da var det litt artigere å bo på Østre Halsen, i Mellomhagen, men der var det så tøffe nabogutter.
Tre brødre, som jeg aldri kom overens med.
Mens i Jegersborggate, der var folk fredelige, og ingen skulle løpe etter meg, og prøve å banke meg, som nabogutten i Mellomhagen.
Pål Andre, eller noe.
Som var et år eldre enn meg.
Men jeg var vant til, fra Brunlandnes, at ingen tulla med meg.
Så jeg bare ble uvenn med de tre naboguttene, for jeg likte ikke å bli tulla med.
Så ble vi heller fiender, og hadde aldri noe med hverandre å gjøre.
Heller det, enn å bli kødda med, hver dag.
For jeg var vant til å være selvstendig og ha kontrollen, fra Brundlandnes, hvor det knapt var noen på min alder.
Så i Larvik, så bodde vi på et øde sted, i skogen.
Vi bodde i to drabantbyer, eller faktisk tre steder på Østre Halsen.
Storgata, Mellomhagen og i Skreppestad-blokkene, et par måneder.
Og vi bodde også noen uker, i Larvik, hos noen venner av Arne Thormod, opp mot Bøkeskogen der.
Og også i et hus på landet, det første stedet vi bodde i Larvik, ved en bondegård, i Vestmarka.
Og altså halvannet år, i Jegersborggate.
Men jeg dro tilbake til Jegersborggate, hver tredje helg ca., etter at jeg flytta til fattern, så det var nesten som om jeg bodde der dobbelt så lang tid omtrent.
Noe sånt.
Muttern flytta vel til Stenseth Terrasse i Drammen, så jeg ble kjent med noen folk der og, og var der en jul og nyttår blant annet.
Selv om søstra mi kjente folka bedre.
Så flytta muttern tilbake til huset i Jegersborggt. 16, mener jeg, så hu bodde der et stykke ut på 80-tallet vel.
Og der hadde jeg et par kamerater osv., og pleide å ta med kamerater fra Berger også dit.
Petter og Christian, og fettern min Ove, og Christell, dattra til Haldis var også med en helg, selv om hun da kanskje mer besøkte Pia.
