johncons

Stikkord: Christell Humblen

  • Mannen som kom inn gjennom vinduet. (In Norwegian).

    Haldis, hun hadde en liten, blå Mazda, mener jeg det var.

    Og før hun traff fattern, i 1980, og før jeg flytta til Bergeråsen, i 1979, så jobba Haldis på CC, i Drammen, på elektroforretningen, i 2. etg., ved siden av sportsforretningen.

    Inni hjørnet der, til venstre.

    Dem solgte vaskemaskiner, og sånt noe.

    Og vi ikke lov å tegne på kvitteringsblokkene, for det skulle ikke mangle noen av dem.

    De var nummerert.

    Så sånn var det.

    Så vi fikk heller fly rundt på CC, og leike i matbutikken, og de andre butikkene, og spille kronespill osv., de lørdagene vi var med på CC.

    Teppebutikken var artig.

    Mora til Tom-Ivar og dem, jobba også i den elektrobutikken, så det var vel en gang, jeg husker at jeg var der samtidig med at Tom-Ivar og dem var der og.

    Noe sånt.

    På lageret, på loftet, så hadde dem et kjempestort metallskilt, med bilde av en cola-flaske.

    Fattern var der oppe, sikkert fordi han kjente Haldis, og skulle gjøre noe ærend.

    Og da spurte jeg vaktmestern, om jeg kunne få det skiltet, men det var litt drøyt visstnok.

    Så det ble ikke noe av.

    Men jeg fikk sikkert noe coca-cola, samme dagen.

    CC Matsenter, var vel den beste matforretningen i Drammen, på 70-tallet, vil jeg tippe.

    I hvertfall på Bragernes.

    Så var det jo en bra matforretning på Strømsø og.

    I Tordenskioldsgate.

    Men den husker jeg ikke hva heter.

    Og en ut på Åssida der osv.

    Og på Gulskogen-senteret da, der var det skikkelig bra matbutikk.

    Hvis det ikke var fler.

    Men det er mulig det senteret åpna på 80-tallet.

    Christell jobba på Casa, en gaveforretning, på Gulskogen-senteret, det året jeg gikk på Gjerde.

    Hvilken skole hun gikk da, det vet jeg ikke, men det var vel antagelig i Holmestrand, eller noe.

    Nei, Sande var det vel.

    Samme det.

    En gang vi var med Haldis, på jobb, på CC, så hørte vi på Vikingarna, som vanlig på kassettspilleren.

    Men da fortalte Haldis, om at en gang, noen år før, så hadde det kommet en mann inn gjennom vinduet.

    Hun spurte Christell om hun huska det.

    Det var da Haldis kjørte forbi bussen.

    Så var det en som løp over veien, for det stod kamerater, på andre sida av veien.

    Så kom Haldis kjørende forbi bussen da.

    Og så gikk han nesten gjennom vinduet, og døde da, ettersom jeg skjønte på Haldis.

    Så det var ikke bare spøk å jobbe i Drammen og bo på Bergeråsen, med de svingene på Svelvikveien osv.

    Den veien, følger jo fjorden mye, og fjorden, den har jo en god del bukter osv.

    Så det har også den veien.

    Men det er ikke så mye å gjøre med det.

    Det er nok en gammel kjærrevei, som har gått der, omtrent på samme stedet, i noen hundre år, skulle jeg tippe.

    Fordi før i tida, før ozonlaget smelta, eller hva man skal si, og brøytebåter fantes.

    Da kom ikke seilbåtene seg inn til Drammen.

    Pga. is., om vinteren.

    Så da måtte de legge til i Svelvik.

    Så ble varene kjørt med hest og kjærre da, eller kanskje slede.

    Noe sånt.

    Mellom Drammen og Svelvik, på nok den samme veien som Haldis kjørte på han som glemte å se seg for, da han gikk av bussen.

    Det vil jeg nok tro.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til da Ditlev hadde henta tannpasta-tube og skulle kline. (In Norwegian).

    Nå var jo fattern sammen med Haldis, så jeg kjente jo Christell og Nina Monsen, som pleide å henge hos Haldis bra.

    Og også Gry Stenberg, i klassen, var en venninne av Christell, og Stenberg-familien, var også venner med familien min, altså faren hennes kjente fattern og onkelen min, og mora hennes kjente Haldis osv.

    Så gjennom oppveksten, da jeg var sånn 9-10 år, så ble det jo sånn, at jeg klinte litt med Christell og Nina osv., for morro skyld, bare for å ha gjort det liksom.

    Og også med hun Gry Stenberg.

    Så da jeg begynte på ungdomsskolen, så hadde jeg liksom vært gjennom det der.

    Det som var igjen, var å ha ordentlig sex, men det var litt tidlig syntes jeg, for jeg var så seint i puberteten, og var rimelig flau for det her da.

    Så jeg var ikke så interessert i å rote med jenter, da jeg gikk på ungdomsskolen.

    Det var ikke sånn at jeg var desperat.

    For jeg hadde allerede klina med en del jenter, og jeg synes det var for tidlig å begynne å ha sex med jenter, før jeg var i puberteten osv.

    Men noen fortalte meg, at Ditlev i klassen, Ditlev Castelan, hadde dukket opp, sammen med Geir Arne, på Bergeråsen, fra Sand, for å kline med stesøstra mi Christell, søstra mi Pia, og Gry Stenberg.

    Dette her kan ha vært i 7. klasse, eller noe.

    Eller 8. klasse.

    7. klasse mest sannsynlig vel.

    Geir Arne og Ditlev, var jo uvennene mine, fra skolen og skoleveien, når jeg dro for å spise, på Sand, etter skolen.

    Og Christell og Pia, var jo søstrene mine.

    Og Gry Stenberg, hun hadde jeg rota litt med, årene før, så hun var liksom ganske nærme hun og.

    Men på skolen, så prata vi ikke sammen.

    Det var så anspente forhold i klassen, med klikker osv.

    Men men.

    Så jeg tror noen må ha fortalt meg det her.

    Kanskje Stefan og Daniell, eller Jørn, eller noe sånn.

    Noen på Bergeråsen, som var litt yngre, og pleide å sykle rundt osv.

    Noe sånt.

    Så jeg heiv meg ut av leiligheten.

    Som ikke var så ofte jeg gjorde.

    Jeg satt mest hjemme og trøstespiste, etter mobbinga på skolen.

    Jeg fikk jo mye penger av fattern, så jeg kjøpte potetskruer med paprika, sjokolade-milkshake, coca-cola, pizza, godteri, tegneserier, og vg og/eller dagbladet.

    Og så på TV.

    Det var sånn fritiden min var, da jeg gikk på ungdomsskolen, og de første årene på videregående.

    Men den her dagen da, så stakk jeg ut.

    Og fant fort Ditlev og Geir Arne, og Christell og Pia og Gry.

    Ditlev hadde tatt med seg en tannpasta-tube, hjemmefra.

    Han skulle kline, sa han.

    Dette her var på stien, bort til Ulvika.

    Den stien som ligger mellom Ulvikveien og Havnehagen.

    Like ovenfor huset til Christell og dem.

    Like ved der vi fant et pornoblad, noen år før, som Christell syntes var så spennende.

    Med to damer, som tredde seg på en agurk, fra hver side, husker jeg.

    Det nevnte Christell, noen år senere til meg.

    Da vi var en gjeng, hjemme hos dem.

    Så sa hun noe, uten å tenke seg så mye om vel.

    Hun sa, at en gang, så hadde hun sett i et pornoblad, at to damer, begge hadde samme agurk inni seg, samtidig da.

    Så dette sa hun til meg, mens masse folk var rundt.

    Men det var bare meg som hørte det.

    Hun sa det som en betroelse, eller noe.

    Dette var noe som hun hadde gått sterkt inn på henne.

    Men det virka som at hun syntes det var litt sterkt, og far-out.

    Hun var vel ikke så gammel da, men var vel allerede da pen for meg, som bare var et par år eldre.

    Men hun sa det til meg, jeg vet ikke om hun tenkte seg om da.

    At jeg faktisk var en gutt, som var et par år eldre.

    Det virka som at hun sa sine innerste tanker til meg, og tenkte ikke på hvordan dette at hun, en pen jente, sa dette, ville virke på meg.

    Eller, hun dreit seg ut da, kunne man også si.

    Men jeg skjønte, eller det virka som.

    At det var noe Christell tenkte litt over.

    Så jeg prøvde å oppføre meg voksent, og mobba henne ikke.

    Og sa ikke noe til Gry og Pia og dem.

    Da var vel Christell kanskje 10-11 år da, og jeg kanskje 12-13 år da.

    Noe sånt.

    Så det pornobladet fant vi vel, da Christell var sånn 8-9 år, og jeg var sånn 10-11 år.

    Noe sånt.

    Og nå, var jeg sånn 13-14 år, og Christell sånn 11-12 år.

    Og Pia 12-13 år da.

    og Gry, 13-14 år, og Ditlev og Geir Arne gikk i samme klasse som meg og Gry, så de var også 13-14 år.

    Så stod alle dem, på stien, til Ulvika der.

    Så begynte Ditlev å stappe tannpasta i kjeften, for han skulle kline da.

    Men han sa ikke hvem han skulle kline med.

    Pia, Christell eller Gry.

    Jeg likte ikke Ditlev og Geir Arne.

    Dem var uvennene mine.

    Men hvis Ditlev, Geir Arne, Christell, Pia og Gry, hadde blitt enige om å kline.

    Da var det ikke så mye jeg kunne gjøre.

    Jeg hadde vel ikke så mye å gjøre med søstra mi og stesøstra mi, etter at jeg begynte på ungdomsskolen.

    Dem gikk jo fortsatt på barneskolen, og det var vel litt flaut å henge med dem da.

    Men da tenkte jeg, at jeg kunne jo kline jeg og.

    Så jeg begynte å kline med Gry Stenberg.

    For hun hadde jeg klint med mange ganger før.

    Så det gikk greit.

    Så lurte jeg på hvem Ditlev skulle kline med.

    Søstra mi, eller stesøstra mi, eller Gry, etter at jeg hadde klint med Gry.

    Men han mistet litt motet, og klinte ikke med noen av dem.

    Så hvorfor Christell og Pia og Gry, ble med Ditlev, for å kline med han.

    Det vet jeg ikke.

    Men det likte jeg ikke.

    Men Christell og Pia og Gry, de hadde begynt å fly til Svelvik, på kino og møte gutter osv.

    Så de var egentlig ikke jentene mine lengre, på den her tida.

    Selv om vi hadde vært en gjeng, et par år før.

    Jeg og Christell og Gry og Pia og Tom-Ivar i klassen, mer eller mindre, noen år før.

    Nina Monsen hadde vel flytta til Oslo da, til mora si på Romsås, da Tom-Ivar og dem flytta til Berger, og vi var en slags gjeng da.

    Men så flytta Tom-Ivar og dem, til bestemora si, på Glassverket, i Drammen.

    Og da hadde jeg ikke så mye kontakt med Christell og dem.

    Christell og dem, dem ‘ditcha’ litt, meg og Tom-Ivar, for dem dro på kino husker jeg, i Svelvik, og møtte noen andre gutter.

    Så etter det, så var vi liksom ikke en gjeng lengre.

    Og jeg var nok lederen i den gjengen, må man nok si.

    Så hvorfor Christell ikke ville være med i den gjengen lengre, men dro på kino i Svelvik, det vet jeg ikke.

    Men jeg spurte ikke.

    Jeg bare trakk meg unna.

    Det var jo komplisert, iom. at Christell var stesøstra mi osv.

    Og hun likte ikke meg så bra.

    Hun likte ikke måten jeg drakk av brusflaska på.

    Jeg hadde leppene for mye utenfor tuten av flaska.

    Mens jeg drakk, mens Christell så på.

    Så hun sa, at jeg måtte ha leppene på en annen måte, mot tuten av flaska.

    Og klagde på at jeg var gris da, siden jeg drakk på feil måte av flaska.

    Noen år før det her.

    Så Christell syntes nok at jeg var litt ekkel, tror jeg.

    Mens en annen gang, et år, eller to seinere.

    Da lå jeg og Christell å råklinte, i senga hennes, på rommet hennes.

    Da lå jeg oppå henne, i en halvtime kanskje.

    Men vi hadde klær på.

    Christell og Gry, hadde invitert meg ned dit, på te, eller noe, på rommet til Christell.

    Så lå vi og kyssa, i senga hennes, lenge.

    Og hun var ganske varm, og fin da, selv om vi var unge, så var hun Christell ganske delikat da, husker jeg at jeg syntes da.

    Så hun var liksom et varp, vil jeg si, når det gjaldt jenter.

    Så jeg likte Gry Stenberg.

    Men det var det, at hun Christell, var så lekker, så hun var mer fristende da.

    Så det var sånn, tror jeg, at jeg hadde sjangs på Gry, ganske ofte, men Christell hadde jeg ikke så ofte sjangs på, men hun likte jeg bedre, siden hun var så tiltrekkende da, husker jeg at jeg syntes.

    Så sånn var det.

    Men jeg hadde ikke noe imot hun Gry Stenberg, fra klassen heller.

    Så vi gikk ganske bra sammen.

    Også Nina Monsen, før hun flytta.

    De hadde jeg nok oftere sjangs på, enn Christell.

    Men jeg rota noen ganger med Christell og.

    F.eks. den gangen som vi lå i senga hennes.

    Det var ganske digg, husker jeg at jeg syntes.

    Da oppførte Christell seg skikkelig som en jente.

    Og hun var gnaske vanskelig å temme.

    For hun var ganske aggresiv.

    Men da oppførte hun seg som en jente.

    Så det gikk det ann å ligge oppå henne, og tungekysse med henne, i en halvtimes tid da.

    Men hun var så fristende, så like før jeg var ferdig, så tror jeg at jeg sikla litt i kjeften hennes.

    Det bare var en stråle med sikkel, som stålte fra munnen min, inn i munnen hennes, mens jeg lå oppå henne, mens vi klinte da.

    Så det var vel ikke så vellykket.

    Så jeg sa unnskyld da.

    Det var litt flaut, husker jeg.

    Men før det, så var det helt fint, syntes jeg i hvertfall.

    Men det var folk i huset.

    Gry Stenberg, og muligens Nina Monsen.

    Så jeg syntes, at vi kunne ikke ligge der for lenge, eller gå for langt.

    Så jeg slutta å rote med henne, for å gå ut i stua, og prate med Gry da.

    For hva hvis hun hadde gått til mora si, og sagt fra om det her.

    Hvis vi hadde gått for langt.

    Da hadde vi nok fått høre det, tenkte jeg.

    Men at jeg skulle begynne å sikkle sånn da, i munnen på Christell.

    Det var ikke meninga, og det var rimelig flaut.

    Og jeg fikk ikke prata noe med henne om det, seinere.

    Og jeg tror ikke vi rota noe mer, etter det her.

    Men søstra mi tok det opp en gang.

    At jeg hadde spytta i munnen til Christell, mens vi klina.

    Men da svarte jeg vel ikke noe, tror jeg.

    Det her skjedde vel før søstra mi flytta til Bergeråsen.

    Mens søstra mi, anklagde vel meg, et år eller to, etter at hun hadde flytta til Bergeråsen.

    Noe sånt.

    Men det var altså ikke meninga, å spytte i munnen til Christell.

    Det var noe som skjedde, av seg selv, fordi jeg syntes hun var så delikat og pen osv.

    Som man vel må si at hun var.

    Og det var hun som hadde bedt meg ned dit, på å drikke te, og spise kaker, på rommet hennes.

    Med noe sånne små kopper osv.

    Så gikk Gry ut i stua.

    Og da ble det bare sånn, at jeg Christell begynte å rote.

    Det virka som at hun ville det.

    At dem kanskje hadde planlagt det, vil jeg si.

    For jeg var egentlig hjemme aleine i leiligheten min, og hadde ikke tenkt å gå ned til Christell og dem.

    Men dem kom og inviterte meg, Christell og Gry, og sa at jeg måtte komme ned dit, litt seinere.

    For da hadde dem planlagt å ha fest, eller saft og kjeks selskap, på rommet til Christell.

    Så maste dem mye da.

    Så ble jeg med på det til slutt.

    Men det var ikke meninga at det skulle havne noe sånn spytt, fra kjeften min, i kjeften til Christell.

    Det var bare meninga at vi skulle kline, fra min side.

    Men jeg reagerte vel litt på henne da, på slutten av klininga der, fordi hun var så varm og delikat da.

    Så da ble det bare sånn.

    Så det var litt flaut.

    Men jeg sa unnskyld.

    Og jeg tror hun skjønte det, at jeg ikke mente det.

    Men søstra mi, ville altså ha det til, et par år senere, eller noe, at jeg hadde gjort det her med vilje da.

    Men det hadde jeg altså ikke.

    Men flaut var det, uansett.

    Men Ditlev og Geir Arne, de klinte ikke med de her jentene.

    Det var bare jeg som klinte med Gry.

    Så gikk Ditlev og Geir Arne hjem med tannpastaen, var det vel.

    Så gikk de jentene hjem vel.

    Og så gikk jeg hjem da.

    I omtrent den rekkefølgen der.

    Så det er mulig at Ditlev og Geir Arne, eller Geir Arne prøvde ikke å kline egentlig vel.

    Han bare var med, stort sett.

    Det var Ditlev som tok tannpasta i munnen, og skulle kline.

    Men han mistet litt motet.

    Men det er mulig at han har hatt et slags horn i siden til meg, etter det her.

    Og også etter det, at Christell, et år, eller noe, senere.

    Da dukket hun opp i leligheten min, og sa at Ditlev hadde sagt, at han hadde sædceller i senga si, som han se kunne svømme rundt der.

    Men da måtte jeg si til Christell, at det var jug.

    Vi var såvidt på talefot, og hun var litt sånn aggresiv, eller urolig, når hun pratet, på den tida her.

    Så det gikk mye i enstavelsesord osv., i kommunikasjonen.

    Eller kanskje flerstavelsesord.

    Men ikke så ofte hele setninger, for hun hadde litt mot meg, tror jeg.

    Et litt ambivalent forhold, til meg.

    Og jeg hadde også problemer med henne, siden hun var så lekker, eller sexy, som de skrev i konfirmasjonsangen hennes, et år eller to senere.

    Så jeg sa bare til henne, at det var jug.

    Jeg forklarte ikke at det var sånn, at de sædcellene, var for små til at man kunne se dem.

    Ikke at jeg vel hadde hatt så mange av de selv allerede.

    Muligens noen få.

    Men vi hadde jo lært det i seksualundervisninga, på skolen, at de her var for små til å se.

    Men Ditlev hadde vel kanskje misforstått seksualundervisninga litt.

    Det er mulig.

    Og han var også en av de siste i klassen, som var i puberteten.

    Så jeg tror ikke han var i puberteten enda da.

    Så jeg trodde han jugde.

    Vi hadde jo gym, i klassen, så alle visste jo hvem som var i puberteten, osv.

    Så derfor sa jeg det til Christell.

    For jeg tror ikke Ditlev var i puberteten enda, og man kan jo ikke se sånne sædceller, som svømmer rundt, de er jo for små.

    Men jeg forklarte ikke det her i detalj for Christell.

    Jeg bare sa at det var jug, og håpet at det kom fram.

    For de her Geir Arne, og Ditlev, de var ikke mors beste barn.

    De var sånne ungdomskriminelle, må man vel si.

    Og sånn at de røyka, og seinere dreiv med dop.

    Og Geir Arne, og lillebroren hans, hvis han ikke hadde to lillebrødre, som var tvillinger, muligens.

    Dem var sånn, at dem brøyt seg inn i alle hyttene, på Krokåsen der, like ved der bestemora mi bodde.

    Jeg var med en gang, og så på at broren hans brøyt seg inn i alle hyttene.

    Men han stjælte ikke noe.

    Jeg skøyt mye med luftgevær, på Krokåsen der.

    Og jeg brøyt meg inn i noen hytter, noen ganger, jeg og.

    Det holdt å ta med noen 7-er nøkler og 8-er nøkler osv.

    De hyttene var ikke så bra sikra.

    Og Geir Arne, trodde fattern det var, dreit inni et lager vi hadde, på Sand, ved ‘Saga’ der.

    Hvor det hadde vært sag før da.

    Om det var vår familie som hadde hatt sag der, eller en annen famlilie.

    Det vet jeg ikke.

    Men det var like ved der Jensen Møbler er nå, på en vei, som gikk ned til Snippen og fjorden der.

    Og de var også uvennene mine, på Sand og i klassen, Geir Arne og Ditlev.

    Så at de skulle komme bort på Bergeråsen, og begynne å kline med søstrene mine, og Gry som jeg nesten hadde vært sammen med.

    Det syntes jeg var litt vel drøyt, for de hadde nesten vært damene mine, de her da, og søstra mi.

    At det hadde vært sånn, at de stod nærmest meg, av gutter, på Bergeråsen.

    I hvertfall et par år før det her.

    Så da, syntes jeg det var litt vel drøyt, at Geir Arne og Ditlev, skulle dukke opp på Bergeråsen, på nedre, hvor jeg og Christell og Pia og Gry bodde, med tannpasta-tube, for å kline med de her, som var, eller i hvertfall et par år før, hadde vært jentene mine.

    Så da ble jeg litt irritert, og prøvde å ødelegge litt for Ditlev da.

    Sånn at han ikke fikk klint med noen av de jentene.

    Så det er mulig at Ditlev har hatt noe slags horn i siden til meg, etter det her.

    Eller, det hadde han vel før det her og.

    Men kanskje at han ble enda mer sur, etter det her.

    Det er mulig.

    Noe var det vel i hvertfall.

    Det vil jeg nok ikke sett på som helt umulig i hvertfall.

    Men vi var jo aldri venner, så nøyaktig hvordan det var, det vet jeg ikke.

    Men noe var det nok.

    F.eks. da katta mi døde.

    Da dukka Geir Arne og Ditlev opp i butikken, samme dagen, da jeg var der.

    Da spurte de, om hvorfor jeg var så trist.

    Så sa jeg, at det var fordi katta døde.

    Så sa dem, å så dumt da.

    Men om dem mente det, eller om dem lata som.

    Det vet jeg ikke.

    For de her var liksom ikke vennene mine.

    Så om Ditlev mente at det var dumt, eller om han gossa seg, det vet jeg ikke.

    Så jeg svarte bare, at det var ikke dumt.

    Det var bra, for katta var så skada, at den kunne ikke forsette å leve, med tarmen hengende ut og med knust kjeve osv.

    Så da mente jeg, at det var bedre for katta å dø da.

    Så da sa jeg at det var bra.

    For jeg ville ikke at dem skulle synes synd på meg.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Hun Christell, var forresten sånn.

    At det året jeg gikk på skole i Drammen, tredje året på videregående.

    Da hendte det at jeg hang sammen med Christell, i Drammen.

    Fordi Christell, hun pleide å dra til vannsengbutikken, til mora si Haldis og fattern, i Tordenskioldsgate i Drammen, etter skolen, om hun gikk i Sande eller Holmestrand, eller hvor hun gikk på videregående.

    Hun gikk vel i Sande antagelig.

    Men jeg lurer på om det var et år hun ikke kom inn, og måtte gå i Holmestrand.

    Christell gikk på almen, så hun sleit litt, for hun var ikke så glup.

    Og hun gikk også på privatgym, i Oslo, like ved Karl Johan og Sten og Strøm der, det året jeg var i militæret, 92/93.

    For å ta opp fag hun ikke hadde klart på almen da.

    Så hun måtte gå et ekstra år.

    Men jeg vet ikke om hun fikk artium, for hun har vel ikke studert noe.

    Jeg tror søstra mi fikk artium, men hun har ikke studert noe hun heller.

    Uten at jeg vet hvorfor.

    Men men.

    Men Christell, er nok ikke den skarpeste kniven i skuffen alltid.

    Så jeg synes det var ganske bra av henne, å klare å komme inn på almen, og klare artium, eller nesten klare det, for det er ganske vanskelig matte og sånn, på almen, det vet jeg, for jeg hadde matte valgfag tredje året på handel og kontor, og vi hadde også et eller to mattefag, på ingeniørhøyskolen i Oslo, i 2002 og 2003.

    Diskret matematikk og statestikk, og noe andre greier, mener jeg å huske.

    Så jeg synes det var bra av Christell å klare det såpass bra på almenn.

    For hun er ikke så smart tror jeg.

    Hun var sånn den siste i klassen, som lærte å lese undertekstene på tv-en, husker jeg, fra da jeg var på besøk hos Haldis, noen ganger, noen søndagskvelder.

    Det var et program på NRK, blant annet.

    Hvor en nordmann, dro rundt på alle fornøyelsesparkene, i USA.

    Waterworld, og Disneyworld, og alt mulig.

    På begynnelsen av 80-tallet.

    Og det programmet pleide jeg å se på nede hos Haldis, sammen med fattern og Haldis og Christell og Pia da, noen ganger.

    Christell var litt bortskjemt.

    Så hun sa sånn, noen ganger, når det programmet, eller andre program, var på engelsk.

    Så fulgte hun med på programmet.

    Men hun var litt bortskjemt.

    Og klarte ikke å lese så raskt.

    Så hele tida, så var det bare, ‘hva stod det nå?’.

    Så måtte Haldis eller fattern eller noen fortelle da.

    Det var nok sikkert hele kvelden det, at Christell sa det.

    Det virka sånn.

    Uten at jeg noen gang pleide å sitte der hele kvelden.

    De tolererte meg nesten, hvis jeg satt helt stille, langt bak i rommet, i den bakerste sofaen.

    Men det var bare noen få ganger jeg satt der, og da bare noen et eller to tv-program av gangen.

    Tom-Ivar, var også med en gang, husker jeg, og så TV der.

    Det må ha vært mens jeg og Tom-Ivar og Christell og Gry og Pia, var nesten en gjeng, på begynnelsen av 80-tallet, før Christell traff noen gutter som hun gikk på kino med i Svelvik osv.

    Men, det jeg husker nå da, var at jeg og Christell, i 1988, gikk gjennom Strøget i Drammen.

    En sånn gågate, eller smug, med noen platebutikker i, og andre små butikker, på Bragernes i Drammen.

    Under tak.

    Og da var jeg 18 år, og Christell nettopp fyllt 16 år.

    Så spurte hun meg, hvordan bursdaggave hun skulle kjøpe til en venninne i Drammen, som fyllte 16 år hun og da.

    Og da kjøpte Christell kaktus, som hun tok av piggene på, og tredde en kondom over.

    Det var visst vanlig gave, til jenter som fyllte 16 år, mente Christell.

    Hun spurte meg om råd da.

    Men jeg var ikke så flink til å kjøpe gaver til 16 år gamle jenter.

    Så det ble vel til at hun kjøpte kaktus, mener jeg hun bestemte seg for, for hun skulle tre kondom over.

    En annen gang, det samme året.

    Så maste Christell så mye, at jeg måtte bli med henne på ungdomsdiskotek, i Drammen, på Skyline.

    Det var greit, jeg ble med henne.

    Men jeg ville ikke danse med henne, foran alle folka i Drammen.

    Faren min, var liksom sammen, med mora hennes, så det synes jeg var litt rart.

    En annen gang, så skulle hun ha meg med på en pub, på Bragernes.

    Hun var bare 16 år, men hun var så pen og så eldre ut, så hun fikk servert øl.

    Hun hadde så store og fine fordeler, må man vel si, så hun hadde ikke noe problem å få servering.

    Noe sånt.

    Så vi satt der, og drakk øl da.

    Ved et bord.

    Og jeg ble skikkelig full, og Christell var skikkelig hyggelig faktisk.

    Det virka som om hun hadde sitti sånn og drikki der, mange ganger før.

    Eller på samme måten, i andre puber eller steder.

    Og drikki øl.

    Enda hun var bare 16 år.

    Og Christell føler seg veldig hjemme på sånne puber eller kneiper, og får andre til å føle seg hjemme og.

    Det husker jeg fra da vi var på den puben i Drammen i 88, og også i år 2000, eller når det var, da jeg og søstra mi og Christell, dro på tre utesteder i Oslo.

    Først tre brødre, i Karl Johan.

    Så skulle Christell treffe Mathias, som kom med toget fra Stockholm.

    Christell var så pen og vellykket osv., nesten som en amerikansk jente.

    Så hun hadde omtrent alltid type.

    Mens jeg og søstra mi, vi var ikke så vellykket.

    Vi var ikke som om vi var amerikanske.

    Vi var vel mer som om vi var norske, eller franske, eller noe kanskje.

    Eller ihvertfall ikke så vellykkede.

    Når man ser på det overfladisk i hvertfall.

    Da var vi kanskje mer som fra øst-europa, jeg og søstra mi, når det gjaldt hvor mye klær vi fikk osv.

    Mens Christell var som om hun var fra Amerika, når det gjaldt hvor mye klær og ting, og hvor vellykket hun så ut.

    Noe sånt.

    Så hun hadde ikke noe problemer med å få seg kjærester, vil jeg tro.

    Det var vel mer sånn, at hun måtte begrense seg, å være snill pike, for at det ikke skulle bli for mye av det gode.

    Sånn tror jeg nok det var.

    Men men.

    Men vi satt først på tre brødre.

    Så kom Mathias med toget fra Stockholm.

    Da gikk vi på pub, i Østbanehallen, var det vel, den ved utgangen der nesten, var det vel.

    Jeg tror det var Østbanehallen.

    Eller var det Oslo S.

    Det var kanskje Oslo S.

    Jeg har ikke pleid å gå så mye ut, på Oslo S., men Christell virket som at følte seg hjemme der.

    Hun virka veldig hjemme på puben i Drammen i 1988 og.

    Så hvordan hun har blitt så bevem på puber, det vet jeg ikke.

    Men mora hennes, Haldis, hun er så flink til fylle på med øl, når man drikker.

    Jeg drakk en gang, da jeg bodde i Oslo, og besøkte dem i Drammen, i vannsengbutikken.

    Så klatra jeg opp noe stillas, for dem pussa opp den bygningen, som var i sånn gammeldags jugend-stil.

    Var det vel.

    Så det stod om det i avisa, Drammens Tidende, at fattern tulla litt med bygningen, for den måtte pusses opp i følge det byantikvaren sa da.

    Noe sånt.

    Men da ringte jeg på, men de svarte ikke.

    Men jeg klatra opp stilaset, til 2. etg.

    Og da satt han revisoren til fattern, tror jeg, som bodde i Olleveien, på Bergeråsen, mener jeg å huske.

    Han satt og drakk der.

    Og fattern da.

    Og jeg fikk også noe øl, av Haldis.

    Og hun er så god til det, å servere øl, på en behagelig måte, sånn at man mister tellinga, på hvor mye man drikker, men man blir i veldig godt humør.

    Og Christell var også veldig hjemme, på den puben i Drammen, og med å drikke der.

    Så hvor hun har plukket opp det, det vet jeg ikke, men kanskje fra mora si.

    Eller fra venner og byen.

    Noe sånt.

    Så, da vi skulle hjem, så var vi drita fulle, jeg og Christell, i 1988.

    Men da var hun sammen med Iver.

    Som sammen med kameratene sine.

    Som søstra mi kallte stripe-gjengen, for alle gikk med stripede gensere, på Sande VGS.

    Men vi hadde masse øl innabords.

    Så da bussen stoppa i Svelvik.

    Så venta bussen, ekstra lenge, på et buss-stopp, på andre sida av Svelvik-senteret der, mener jeg det var.

    Så spurte Christell om hun kunne gå for å tisse da.

    Jeg satt og holdt meg jeg og.

    Men det var ikke så langt til Berger.

    Men da Christell skulle tisse, og bussen skulle stå der mens hun tissa.

    Da tenkte jeg, at da orker ikke jeg å sitte å holde meg lengre, pga. av all øllen osv.

    Så da gikk jeg også ut for å tisse.

    Men da sa Iver, at, skal du kikke nå da.

    Men det var jo mørkt.

    Og jeg hadde vært bortpå Christell nok før.

    Som da jeg lå oppå henne i senga hennes, og klinte i en halvtime osv., mange år før det her.

    Og også mange år før det her, før Christell og Nina kom i puberteten.

    Da de var åtte år kanskje, og jeg var ti.

    Så bada de nakne, i et sånt plastbasseng, nede hos Haldis.

    Så dukka jeg opp der, og satt på terrassen med fattern og Haldis.

    Så begynte Christell og Nina, å løpe ut av bassenget, nakne, og tilbake, liksom før jeg skulle klare å se dem nakne da.

    Og Christell hadde, på den samme terrassen, fått en edderkopp på seg en gang.

    Og revet av seg genseren, rett foran tryne på meg, sånn at jeg skikkelig fikk se de fine puppene hennes, som hun hadde fått seg da, kanskje sommeren før vi var på puben.

    Noe sånt.

    Så at jeg gikk av bussen, for å smugkikke på Christell.

    Nei, det var ikke sånn i det hele tatt.

    Jeg var liksom forbi det stadiet der, hvor sånt var morsomt.

    Det var sånn at jeg og Christell, hadde vel et mer modent forhold, eller hva man skal kalle det, enn at vi brydde oss om sånn smugkikking osv.

    I hvertfall fra min side.

    Så hvor Iver hadde fått det fra, at jeg gikk av bussen, for å smugkikke på Christell.

    Det vet jeg ikke.

    Men om det her kan ha vært noe plot eller noe.

    Og den dansinga på Park også var noe plot, for jeg husker en engelsk DJ der, begynte å si at jeg var homo, på engelsk, på en lur måte.

    Over høytalerne.

    Siden Christell stod der, og vinka på meg, på dansegulvet.

    Men jeg synes ikke det var riktig, at jeg skulle danse med stesøstra mi, foran alle folka i Drammen.

    Hvis hun ikke hadde vært stesøstra mi, så hadde jeg gjort det.

    Men det kan lett bli rykter, av sånt noe, så det gadd jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Så Christell var ikke noe uskyldighet, da hun var 16.

    Men vi festa også litt sammen, i huset til Jan, på Rødgata i Drammen, det året.

    Og da skulle Jan på ferie i utlandet, i en måned, eller noe, like etter jul, eller noe.

    Og da, tulla Eirik Thorhaldson, med Jan, at det var ikke sikkert, at søstra hans, Christell, ikke var jomfru, når han kom tilbake.

    Og det prata dem også om, en av kameratene til Jan, da dem stod utafor, han og Christell, og også meg, og røyka, eller noe.

    Og da sa Christell at hun var jomfru.

    Eller jeg spurte, hvorfor ikke det da.

    Av samme grunn som deg.

    Sa Christell.

    Så hun mente at både jeg og henne var jomfru da.

    Men da hadde jeg nettopp pult hun Nina Monsen, en måned eller to før, så det stemte ikke.

    Men det trodde jeg Christell måtte ha visst.

    For det var hun som dro meg med opp, til Nina Monsen, den dagen.

    Da hun var på besøk fra Romsås, på en planlegningsdag, eller noe.

    Noe sånt.

    Så om alle de her episodene var noe plot, fra Christell.

    Det er mulig.

    Det var vel også den jula, vi var hos Solveig, på Holmen, i Oslo.

    Og hvor Christell dukka opp i en sånn undertøy-body, på rommet mitt, etter at jeg hadde lagt meg.

    Så det her minner litt om noe plot fra Christell.

    Og det året her, dro hun med meg på Fremad i Selvik, hele tiden.

    For å få meg opp i stry, muligens.

    Med kusina mi, Lene, som var døv.

    Og da var det noe mafia-møte, eller noe, hos onkelen min Håkon, den samme dagen.

    Og etter at vi satt i den første puben, på Oslo S.

    Så ville Christell at vi skulle flytte oss til en annen pub, på Oslo S., i 2. etage, opp en trapp osv.

    Så det her var rart.

    Jeg spurte hvorfor.

    De svarte ikke.

    Så hvorfor vi skulle flytte oss til den andre puben, uten noen forklaring.

    Det lurer jeg på.

    Det skal jeg ikke si at jeg skjønner helt sikkert enda.

    Men det er kanskje noen andre som gjør det.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    PS 2.

    Og hvis Christell ikke visste at jeg hadde tulla med Nina Monsen, så er jeg ikke sikker på, om hun kunne se det på ansiktet mitt, da hun sa, av samme grunn som deg, at ingen av oss liksom hadde hatt sex da.

    For jeg og søstra mi, var på ferie hos onkelen vår i Son, engang, da vi var kanskje 11-12 år, eller noe.

    Og da lærte onkelen vår oss, å spille poker, med fyrstikker da.

    Og da skal man ha sånn poker-fjes osv.

    Så fra det, eller fra noe annet, så har vel jeg lært å prøve å holde meg kald, sånn at man kanskje ikke alltid kan lese trynet mitt, hvis noen prøver på det, å prøver å lese tankene mine i hue, og tror at dem står skrevet på tryne mitt.

    Det er mulig at folk tror at de kan gjøre det.

    Hva vet jeg.

    Det er i hvertfall noe kødd med politiet.

    Og hva det kan komme av, det vet jeg ikke.

    Men jeg tar med om alt mulig, så er det mulig at jeg får med noe som kan ha noe med denne køddinga fra politiet å gjøre.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    PS 3.

    Jeg skrev, at da jeg var i militæret i 92/93, så gikk Christell på noe privatskole i Oslo, og tok opp noen fag osv., fra almenn i Sande eller Holmestrand, eller hvor hun gikk igjen.

    Det var vel kanskje på Bjørknes, eller noe.

    Den skolen lå i hvertfall like ved Steen og strøm der, i hvertfall ikke så langt unna, på samme side av Karl Johan.

    Jeg tror det var den fredagen, som vi stod parade i Karl Johan, under åpningen av Stortinget, i 92.

    Den gangen Kongen og Kronprinsen kjørte forbi, på vei tilbake til slottet, og Kongen så meg så stygt i øya.

    Christell har jo alltid vært veldig pen, så jeg tenkte at det hadde kanskje vært greit å sett henne da, for å slippe å tenke på han Kongen eller noe.

    Hva vet jeg.

    Men jeg ringte i hvertfall skolen hennes da, og spurte når hun slutta.

    Man blir jo ganske hjernevaska, under rekruttperioden, i militæret, så det var vel ikke alt fra oppveksten min, som jeg hadde så langt fremme i bevisstheten.

    Men jeg huska jeg var på en øvelse, i Elverum, på leirområdet, og da satt vi i en strømgate, på leirområdet, på Terninmoen, en natt, på høsten.

    Og da, så var patruljen vi var på, ledet av sersjant Johansen, den var gått vill.

    Så satt vi i strømgata der, og slappa av litt, etter å gått vårs vill, i timesvis, mitt på natta.

    Og da så jeg noe stjerneskudd.

    Og da tenkte jeg på en gang, da jeg og Christell, gikk opp fra Haldis, og opp til meg i Leirfaret, da vi var sånn i begynnelsen av tenårene, eller noe.

    Og da var det noe stjerneskudd, så sa jeg det til Christell da, men hun så det ikke.

    Men da kom jeg på henne da, når jeg så de stjerneskudda, da patruljen hadde gått rundt og surra, halve natta.

    Så kom jeg tilbake til teltet, og da var han lagfører Warming og Co, de lå og sov der, og det var ikke noe ledig plass.

    Jeg ville ikke legge meg oppå dem heller.

    Og jeg var veldig sliten, etter patruljen.

    Så jeg la meg utafor teltet.

    Så sparka Andresen liv i meg, noen timer seinere, når det var morgen.

    Men da, var det sånn, at før det, så frøys jeg, og skalv.

    Så slutta jeg å fryse.

    Da tror jeg det var sånn, at jeg nesten hadde frysi i hjel.

    Muligens.

    Så var det neste jeg huska, at han Andresen sparka i meg.

    Og da var jeg nesten vanlig.

    Untatt at jeg var veldig sliten.

    Da lurer jeg på, om jeg nesten frøys ihjel.

    Men det skal kanskje mer til.

    Men jeg huska ikke alt fra oppveksten og sånn da, for det militærgreiene tok så mye tid og krefter osv.

    Men jeg huska det vel egentlig.

    Eller jeg kom plutselig på Christell igjen da.

    Da jeg så de stjerneskudda osv.

    Jeg visste at hun gikk på skole i Oslo da.

    Så jeg gikk dit etter åpninga av Stortinget da.

    Jeg ringte og hørte når Christell var ferdig.

    Så stod jeg og kikka litt utenfor skolen.

    For vi slapp å dra tilbake til Elevrum, den dagen.

    Vi bare sendte våpen og bajonett, med de som skulle tilbake til leieren.

    Men jeg klarte ikke å se Christell der, utenfor skolen.

    Og jeg synes kanskje jeg var litt dum og, som stod der og så på de som gikk ut.

    Så jeg dro bare på McDonalds eller noe.

    Og kjøpte noe mat på Rimi sikkert.

    Så dro jeg hjem på Ungbo, på Ellingsrudåsen da.

    Og spiste noe tortilla-chips, og Grandiosa, og coca-cola og brødskiver med ost og skinke og sånn.

    For jeg fikk skikkelig appetitt av alt det strevet i infanteriet.

    Så jeg spiste sikkert masse mat, etter at jeg kom hjem, selv om jeg hadde vært på McDonalds også.

    Det vil jeg nok tro.

    Så sånn var vel det.

    PS 4.

    Da han Andresen sparka liv i meg, om morgenen, etter den patruljen, på øvelsen, på Terningmoen.

    Da måtte jeg nesten kikke en gang ekstra.

    For jeg var litt overraska, over at jeg i det hele tatt våkna opp.

    For jeg trodde egentlig at jeg kom til å dø, da jeg lå der, og slutta å fryse, og sovna inn.

    Så da ble jeg litt overraska, at jeg klarte å våkne, og at jeg fortsatt var i live osv.

    For jeg var så sliten, så jeg orka ikke å kjempe imot, jeg bare sovna inn, utenfor teltet.

    Men da han Andresen sparka liv i meg, så hadde jeg sovet noen timer da, så da var det ikke noe problem å fortsette.

    Så det var litt rart.

    Men det var ikke noe artig å være reserve, i hvertfall ikke på laget til Warming.

    For nestlagfører Henriksveen, han bare sendte reservene på vakt hele tida, og dytta meg litt og husker jeg.

    Men noe ag, eller noe.

    Så da var man ikke menneske da, fikk jeg inntrykk av, hvis man var reserve.

    Men hvem som ble reserve, eller ikke, det var vel mye bestemt av tilfeldigheter også.

    Så å la noe sånt system, i militæret, bestemme hvem som er mennesker, eller ikke.

    Det synes jeg er litt idiotisk.

    Men det sier kanskje litt om Henriksveen osv., og Warming og dem, som bare breia seg, i teltet, og ga faen.

    Om dem ga faen, eller var så trøtte at dem ikke våkna.

    Hva vet jeg.

    Men jeg våkna ihvertfall igjen, så jeg skal ikke klage.

    Og han Andresen, fra Guldbrandsdalen osv, han var en artig kar.

    Så han klarte å dimme, etter noen måneder der.

    Jeg synes det var greit, å bli ferdig med militæret, så det klarte jeg.

    Men det tok litt krefter, for det var mye kødding med reservene osv., fra befal og medsoldater, og annen kødding der.

    Men jeg kom meg gjennom det da.

    Men jeg var vel ikke samme person da, etter militæret.

    Men jeg var ikke helt meg selv, før militæret heller.

    For jeg hadde ikke så mange venner osv., på den tida, på Ellingsrudåsen.

    Så jeg skal ikke klage.

    Jeg ble i hvertfall ferdig med det.

    Men at folk må i det greiene der, da mister dem jo mye kontroll på utdannelse osv.

    I hvertfall gjorde jeg det.

    Men man kan vel ikke ha kontroll på alt.

    Som livet sitt osv.

    Det er vel for mye forlangt.

    Det skjønner jeg at det er noen andre som nok tar seg av.

    Så sånn er det.

  • Mer om Christell på Bergeråsen. (In Norwegian).

    Nå har jeg prata en del med fattern de siste dagene, som jeg har skrevet om på blogg tidligere i dag osv.

    Vanligvis, så er det fattern som ringer.

    Men jeg ringte her om dagen, bare for å si fra, at det var noe trygdesvindel, virka det som, fra Ribsskog-familien, eller noe sånn.

    Kunne det virke som, fra skatteetaten.

    Så da tenkte jeg, at jeg vet jo at fatter prater med fru Ribsskog osv., som han kaller henne, mormoren min, Ingeborg, fra Danmark.

    Hun med alle de kjente forfedrene, Anders Gjedde Nyholm osv., som hadde så masse medaljer.

    Det er morfaren hennes.

    Skal vi se om vi finner han:

    Her er CV-en hans:

    Generalløjtnant Anders Gjedde Nyholm (1861-1939)
    1914 – 1918: Commanding Officer Engineer Regiment
    1918 – 1926: Commandant of Copenhagen
    1921 – 1922: General Officer Commanding 2nd Division
    1923 – 1926: Inspector-General of Engineers
    1926 – 1931: Commanding General of the General Command
    1931: Retired
    23/09/1914: Oberst
    06/11/1918: Generalmajor
    20/10/1926: Generalløjtnant

    Han var altså kommanderende general for generalkommandoen i Danmark.

    Det vil si, at han hadde samtlige våpengrener, under sin kommando.

    Hæren, flyvåpenet, marinen, osv, osv.

    Så det var ikke så rart at jeg ble menig fotsoldat i infanteriet da.

    Men sånn er det, alle kan ikke få disse miliære genene i en familie.

    Selv om mormoren min sier, at det var mange generaler, i hennes familie, på morssiden, Nyholm-familien.

    Men men.

    På morssiden så er hun også i slekt med Ove Gjedde, som koloniserte Trankebar, i India, for Danmark-Norge, og som er fra en fin skånsk adel, eller dansk, som mormoren min sier, som hun sier var fra før den tyske adelen dukket opp her i Norden, sier jeg, selv om jeg er i England, jeg føler meg litt hjemme her.

    Men men.

    Jeg har forresten et sølv ølkrus, som bestemor ga meg på 34-års dagen min, som har vært i et slott som Gjedde-familien hadde, på Mors, på Jylland, fra 1700-tallet.

    Med en løve på toppen osv, med krone.

    Men hvor den løven kommer fra, det vet ikke jeg, men det var kanskje sånn de satt oppå sånne ølkrus på 1700-tallet.

    Hva vet jeg.

    Hvis det ikke er noe med Skåne, men det tror jeg nesten ikke.

    For jeg har lest at Roskilde-freden var litt problematisk, i og med, at Skåne ble lovet å få fortsatt være skånsk, eller danskt.

    Men Sverige brøt visst det løfte, og forsvensket Skåne.

    Hva nå det vil si.

    Så Danmark har egentlig et krav på Skåne, ettersom jeg har forstått.

    Men det er ingen som fremmer det, for det er jo 500 år siden, eller noe, dette med Roskilde-freden osv.

    Men men.

    Det er ingen som har fortalt meg noe om det her.

    Men nå drakk jeg litt sånn vodka kick, som jeg hadde her.

    Og muttern, hun hang en gang, rundt 1976, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Det var rundt den tida, eller like etter, at den svenske kongen gifta seg.

    Så da hang muttern en plakat av han, over senga mi, husker jeg.

    Han der ‘knugen’.

    Det var vel fra et ukeblad sikkert.

    Men da ble stefaren min da, Arne Thormod Thomassen.

    Han blåste litt av muttern da, og lurte på hva disse skøyerstrekene hennes skyldtes.

    Men det kan bare ha vært, at muttern ville si at jeg var homo med mitt gule hår, eller noe sånt.

    Hva vet jeg.

    Muttern var skikkelig utspekulert og rimelig ondskapsfull, eller visste ikke hvor grensene for å oppføre seg bra var.

    Så hun kunne være litt slem.

    Så det kan ha vært noe tull her.

    Det skal jeg ikke si for sikkert.

    Nå skrev jeg meg litt bort.

    Jeg fant de medaljene som han Gjedde Nyholm hadde og:

    Here is some information about Anders Gjedde Nyholm:

    (this info is from the list of biographies “Danmarks Hær” (“The Danish army”) published in 1934)

    List of awards:
    Denmark, Order of Dannebrog (Grand Cross)
    Denmark, Order of Dannebrog, Silver Merit Cross
    Anhalt, Albrecht der Bär (Knight 1. class)
    Belgium, Order of the Crown (Grand Cross)
    Finland, Order of the White Rose (Commander 1. class)
    Finland, “Skyddskårernas Fortjenstkors”
    France, Legion d’Honneur (Knight)
    Italy, Order of the Crown (Commander)
    Mecklenburg-Schwerin, Greifen Orden (Knight?)
    Netherland, Oranje-Nassau Order (Commander)
    Oldenburg, House Order (Knight)
    Russia, Order of St, Anne (3. class)
    Sweden, Order of the Sword (Knight 1. class)
    Sweden, Order of Vasa (Commander)
    I’ll add to your list of ranks:

    30. July 1881: Sekondløjtnant
    1. Oct. 1883: Premiereløjtnant
    28. Jan. 1897: Kaptajn
    1. Nov. 1909: Oberstløjtnant

    http://gmic.co.uk/index.php?showtopic=17652&st=0

    Men grunnen til at jeg sa fra til fattern og Haldis, det var i tilfelle de prata med noen i Ribsskog-familien på telefon eller noe.

    Siden fattern eller bestemor nevnte, at de hadde prata på telefon.

    Så i tilfelle noen sa noe tull om meg, for å dekke over trygdesvindelen, eller hva det var.

    Så ringte jeg fattern og bestemor Ingeborg, for å si fra at det var noe trygdesvindel, eller lignende, på gang.

    Og da ble fattern ivrig, og skulle ta telefoner.

    Men jeg, jeg hadde jo kontrollen, og var i kontakt med skatteetaten, og alt mulig.

    Så jeg prøvde å le litt, og bremse fattern litt.

    For hvis to folk, skal begynne å ringe om det samme, så blir det jo bare tull.

    Men jeg husker at farmora mi, begynte å bli litt senil, når hun begynte å nærme seg 70 år osv., var det kanskje.

    Så jeg tenkte kanskje først, at fattern begynte å bli litt gammel og senil, og synes sånt med å ta telefoner var artig.

    Det var jo mulig.

    Så jeg prøvde å fortelle han, at jeg skulle ringe selv da, men jeg kunne heller oppdatere han seinere.

    Men han var visst litt for ivrig, etter å ta telefoner osv., så når han ringte i dag, så hadde han vært på ligningskontoret, og henta skjema for å melde flytting til utlandet osv.

    Så det var bra at han bare dro på ligningskontoret i Drammen da.

    Og ikke tok noen røre-telefoner, til Nav eller skatteetaten, eller noe.

    Så jeg tror jeg får heller vente til ting er ferdig ordna, neste gang.

    I tilfelle fattern skal byne å ta telefoner.

    Men sånn er det.

    Han sa at han ikke hadde internett hjemme, men likevel hadde han lest på bloggen min.

    Men er kanskje på bibloteket hver dag da.

    Jeg var på bibloteket, i Sunderland, et par ganger.

    Der var det to biblioteker, det var to campus, et på hver side av elven.

    Der kunne man finne mye rart der, som man ikke finner i bokhandler alltid.

    Så bibliotek, det synes jeg er en fornuftig ting.

    Det første året jeg studerte i Oslo, så var jeg også mye på hoved-Deichmanske, og leste mye artige science-fiction bøker osv., fra Huxley osv., som jeg synes var artig da.

    Og fra andre forfattere.

    Søstra mi lånte meg en bok, om at under 2. verdenskrig, så bomba de Dresden i fillebiter, enda det ikke var noen militære mål der.

    Det hørtes kanskje litt rart ut, at de gjorde det da.

    Og så leste jeg bøker som Fahrenheit noe, tempraturen når papir brenner.

    Og 1984, av Orwell da.

    Så det gikk ikke bare i data, på NHI.

    For det synes jeg var litt kjedelig.

    Så jeg leste mye litteratur, på den tida, og ble kjent i Oslo osv.

    For jeg bodde på Abildsø, etter råd fra fattern.

    Og da måtte jeg ned til sentrum, for å gå forbi Oslo City, eller hvor det var, for å ta 18 bussen, til Frysja.

    Så jeg havna nede ved jernbanetorget, to ganger hver dag.

    Og da gikk jeg ofte å så i platebutikker, kule klesbutikker, på Deichmanske, på Wendy, Maliks, den bak Oslo City, og den i Karl Johan.

    For tremenningen min, hadde hypet Maliks, siden Maliks ble kåret til beste burger, i VG.

    En annen gang, så overhørte jeg i Karl Johan, at Maliks-kjeden, var bygget opp på heroin-penger.

    Men det var bare noen jeg ikke kjente, som sa, da dem gikk forbi på gata.

    Det var litt kjedelig, bare å sitte foran pc-ene på NHI.

    Og jeg kunne mye data fra før, fra videregående, hvor jeg gikk datalinja, og fra at jeg hadde programmering som hobby, de første årene av tenårene.

    Og jeg fikk ikke lov av hun kone i huset, i Enebakkveien, å lage mat der, pga. at hun tålte ikke matlukt.

    Så da jeg tok bussen til jernbanetorget, for å bytte buss, til 18-bussen.

    Så gikk jeg ofte på Oslo City, på Wendy, og kjøpte en burger, for jeg var så sulten.

    Og da var det ofte jeg skulka, og fant andre ting som var artigere, og heller hang nede i sentrum, et par timer.

    Jeg var jo fortsatt tenåring, det året, så det var jo spennende, å flytte til en ny by som Oslo, og bli kjent der.

    Så det første året i Oslo, det synes jeg var kult, så jeg skal ikke bare skrive negativt om Oslo.

    Da lå jeg oppe hele natta og så på MTV og leste kule bøker fra hoved-Deichmanske, og gikk på byen hver torsdag og lørdag, og kjente folka på Abildsø osv, og noen fra Svelvik på Grønland osv.

    Så det året var ikke så værst.

    Men jeg får komme til poenget her.

    En jul, som jeg var bedt til Haldis.

    Kanskje 1994 eller 1995.

    Så tok plutselig Christell, altså Christell Humblen, da Haldis var på do, eller noe.

    Så la hun armene oppå skulderne til fattern, og kjærtegnet han litt da.

    Da stussa jeg litt.

    For hva det skulle symbolisere, når det gjaldt forholdet mellom fattern og dattra til dama til fattern, altså Christell.

    Det skal jeg ikke si for sikkert.

    Og det stusser jeg på enda.

    Jeg bare kom på det nå, pga. denne økte kontakten med fattern, at her var det vel kanskje noe mer, enn datter til samboer forhold, mellom disse.

    Uten at jeg vet nøyaktig hva, eller hva Haldis mente om det her.

    Kanksje Christell mente at hun var datteren til fattern.

    Det er mulig.

    Men Christell er sånn, ovenfor brødrene sine, at hun prater om sex og sånn, også når jeg er der, på noen julaftner.

    Og tema er hvor mye hår hun har på musa.

    Eller hvordan hun liker å bli knulla.

    (Hun liker at mannen skal drite i dama, og bare tenke på seg selv).

    Eller hvordan hun er, om hun liker å bli behandlet pent av en mann, eller som dritt, for at det siste skal tenne henne.

    Så jeg synes hun er rimelig nærme de her da, Jan og Viggo og fattern.

    Og hun er ikke sjenert ovenfor meg heller.

    En gang, på julaften hos Solveig, telegrafisten på Holger Danske og Scandinavian Star, på Holmen i Oslo.

    Vi var der julen 1998, eller noe.

    Kanskje fordi fattern ble Dr. Jekyll og Mr. Hyde, julen 1997, og begynte å true meg og Pia og Christell.

    Det er mulig.

    Han trua med at han visste ting om alle oss.

    Så det må jeg høre med han, hva han mente.

    Jula 1989, så dro Haldis og fattern oss med, til Gol.

    På Highland hotell.

    Der var det to unge, pene søstre.

    To frøkner fra et industristed på fire bokstaver, på Vestlandet.

    Det er alt jeg husker.

    Så jeg pleide å gå ut i dress da.

    For Magne Winnem, fra skolen i Drammen, rådet meg å kjøpe det, for å gå på byen i Oslo, under jappetida, for å komme inn på stedene med høy aldersgrense.

    Så jeg dro på Bardøla, eller hva det stedet heter.

    Men Pia, Christell, og to pene frøkner fra Vestlandet.

    Så det var ikke dårlig, selv om to av de var søstrene mine da.

    Så dansa jeg med hun yngste frøkna, til en sang som het New York, New York.

    Og da mente hun skjønnheten, at da var det sangen våres.

    Hva nå hun mente med det.

    Hun var vel ikke mer enn 17-18 år, så man burde vel ikke ta det for alvorlig.

    Men da var jeg på byen hver helg.

    Og var skikkelig danseløve, så jeg dansa med masse damer på Radio 1 club osv.

    Så da hadde jeg sjekketriksene inne.

    Det skal jeg ikke påstå at jeg har fortsatt med.

    Men jeg hadde studielån, og tok studiene rolig, for jeg kunne mye data fra før.

    Så jeg hadde sånn ungdomstid, kan man si, det første året i Oslo.

    Så det var ikke dårlig, synes jeg nå, at jeg fikk med meg et år ungdomstid også i livet.

    Det var kjekt å få med seg.

    Også de siste årene på Bergeråsen, var ganske fine.

    Så jeg har hatt noen bra år.

    Så jeg skal ikke klage for mye.

    Men jula hos hun Solveig, da gikk jeg til sengs tidlig.

    Jeg likte ikke hun Solveig så bra, og jeg skjønte ikke hvorfor vi skulle være der, for å være ærlig.

    Men da hadde Christell, som alltid fikk dobbelt så mye gaver.

    Hun hadde da fått en neglisje, eller hva det heter.

    En sånn gjennomsiktet, mønstret, body.

    Sånn undertøy for damer.

    Så hun gikk i nettoen, og en sånn tynn body, med noen mønsterede hull i osv.

    Så tok hun en parade, inne på soverommet mitt.

    Og spurte hva jeg synes.

    Det her var jula 1988, må det vel ha vært.

    Så jeg var atten og et halvt.

    Og Christell hadde nettopp fyllt seksten, og hadde former som om hun var 21, kan man kanskje si.

    Så jeg fikk en sånn blond sexbombe inn på rommet, når jeg lå og skulle sove, i 2. etg. hos Solveig, telegrafisten på Scandiavian Star der.

    Men sånn pleide Christell å gjøre.

    For eksempel da hun klippet seg noe som het ‘pasje-klipp’, eller noe.

    Kanskje et år før det her.

    Da dukket hun opp i leiligheten min, og paraderte seg selv, og spurte hva jeg syntes.

    Så hvordan forholdet mitt var til Christell.

    Om jeg var broren, eller hva jeg var.

    Ja, det vet ikke jeg.

    Det må folk spørre Christell om.

    For jeg tror jeg må gi meg på det.

    Det skjønner egentlig ikke jeg.

    Men mellom meg og Christell, så var det jo søstra mi, mora hennes Haldis, fattern, brødrene hennes Viggo og Jan.

    Og hun hadde også masse slekt på Vestlandet.

    Så her måtte det trås forsiktig.

    Så jeg kom aldri lenger enn til at vi gikk på byen et par ganger, på pub og diskotek i Drammen, da hun var 16 vel.

    Og jeg var 18 da.

    Det samme året som vi feiret jul hos solveig, eller skoleåret 88/89.

    Men det kan ha vært noe set-up, tenker jeg nå.

    Så Christell, er nok under kontroll av fattern, vil jeg si.

    At fattern og Christell, har nok et nærmere forhold, enn jeg og Christell hadde.

    Så Christell er nok fatterns jente ja.

    Så hva all den paraderinga til Christell, av seg selv, og sex-praten hennes var i forbindelse med.

    Det vet jeg ikke.

    Men man kan ikke vite alt.

    Men hvis fattern er noe Dr. Jekyl og Mr. Hyde type.

    Og han har kontroll på Christell.

    Ja da er nok ikke Christell best å ha med å gjøre heller.

    Så her må det trås varsomt.

    Så jeg skjønner at det er mye her, som har foregått milevis unna det jeg har fått vite.

    Så her tror jeg at jeg skal være litt forsiktig.

    Og også med søstra mi, hun er nok også egentlig fatterns jente, vil jeg tro, etter å ha bodd nede hos han og Haldis, fra hun var 12 ca. til hun var 17.

    Og hun har jeg jo kutta ut allerede, for hun ville ikke være venn med meg, på Facebook engang.

    Og hun og Christell, har jugi om noe misbruk, fra fattern, av Pia.

    Og Christell vil også ha det til at jeg har misbrukt Pia.

    Men Pia er jo bare et og et halvt år yngre enn meg.

    Så om vi leika doktor, når vi var snørriser, så mener ikke jeg at det er noe sånn der misbruk-greier.

    Det mener jeg er sånn som barn gjør, noen ganger, uten at det er akkurat misbruk.

    Så det synes jeg var dumt sagt av Christell.

    Og Christell kom også inn i leiligheten min, på Bergeråsen, og jagde vekk Lisbeth, og ei annen jente, våren 1988, var det kanskje.

    I forbindelse med 16. mai,. i Svelvik osv.

    Uten å banke på, og hu bare gikk igjen, uten å forklare.

    Og Christell ville heller ikke prate om gamle dager.

    Så hun Christell, må jeg nok ta boikott på.

    Vi har jo boikott av hverandre fra før av.

    Så hun og Pia, søstra mi, de kan jeg nok ikke ha mer med å gjøre.

    For de er helt upålitelige, så det kan være risikabelt å ha noe med de å gjøre.

    For de er ikke mine søstre, først og fremst.

    De er nok mer mine fiender, enn mine søstre, vil jeg si.

    Utifra hvordan de oppfører seg.

    Fattern, han har jo de her Dr. Jekyl og Mr. Hyde-tendensene sine.

    Så jeg lurer på om det nok ikke er det samme med han.

    Så det beste er nok å kutte ut han og etterhvert.

    I hvertfall må jeg høre, om hva han mente med det her, jula 87, da han sa, at han visste ting om meg og Pia og Christell.

    Da han sa det i en truende tone.

    Det er så mye som har skjedd oppigjennom åra.

    Og ofte, så har jo jeg jobba mye i Rimi osv.

    Så når søstra mi, har spurt meg, om jeg ikke skal være med i bryllupet til Jan og Hege, sommeren 2000, var det vel.

    Eller i bryllupet til fettern min Tommy, et par år seinere.

    Da har ikke jeg hatt alt det som har skjedd på Bergeråsen og i Drammen osv., så langt framme i bevisstheten.

    Så da har jeg ikke klart å komme på noen grunn, for ikke å bli med.

    Så da har det ofte blitt sånn.

    At jeg har tenkt, at jeg kan jo kjøre søstra mi osv.

    Siden jeg jo hadde kontakt med henne.

    Men nå, nå får jeg prøve å ha alt det her, som har skjedd, framme i bevisstheten.

    For mye av det her, er jo rimelige vage ting.

    Det er jo ikke sånn, at de her folka, er så direkte av seg.

    Neida, de er litt utspekulerte, og legger planer og sånn, virker det for meg.

    Sånn som en gang, det siste året jeg bodde på Berger.

    Det vil si, i 1988 eller 89, kan jeg tenke meg.

    Da kommer Christell opp til meg, en fredag, etter at jeg har jobba på CC kanskje.

    Så skal hun ha meg med på fest på lokale, i nabobygda.

    Fest på Fremad, i Selvik.

    Så dukker jeg opp der.

    De ville ta en buss før meg, eller noe.

    Så får jeg se, at de har tatt med kusina mi, Lene, som er døv, og ikke kan høre, men bare skjønner tegnspråk og sånn.

    Dattra til Håkon og Tone, og storesøstra til Tommy.

    Så sier søstra mi, at jeg må ta med henne hjem.

    Jaja, jeg kan ikke si nei til det.

    Lene bodde hos meg, i Hellinga, en gang, da foreldra hennes, var i Syden.

    Og fattern bodde hos Haldis vel.

    Og hun bodde jo på Bergeråsen.

    Og jeg gikk jo på døvekurs, et år, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så hu kjente jeg jo bra.

    En gang jeg var hos Håkon og dem.

    På rommet til Tommy.

    Jeg var kanskje 12-13 år.

    Lene 12 år da.

    Og Tommy 8-9 år kanskje.

    Noe sånt.

    Så dro Tommy av alle klærna, av Lene, så hun lå der naken på gulvet, på rommet hans, etterhvert.

    Men sånn gjorde ikke jeg, da Lene bodde hos meg en uke, en sommer, da foreldra hennes var i Syden.

    Jeg prøvde å oppføre meg litt da, og hadde slutta med sånne doktor-leker osv.

    Så det gjorde jeg ikke.

    Da var jeg vel kanskje 10-11 år, eller noe.

    Noe sånt.

    Det blir litt privat det her, men det er en del tull, som har foregått, så det får heller bli det.

    Men jeg skulle da ta Lene med hjem, med siste bussen.

    Så missa jeg siste bussen, for den gikk 10 minutter før halv, og de andre gikk halv.

    Så alle folka gikk hjem klokka 24, eller noe.

    Så spurte jeg noen lokale jenter om råd.

    For jeg ville ikke ta med Lene hjem, i en rånebil, som jeg pleide å haike med vanligvis sjæl.

    Jeg pleide å haike med Rune Bingen og dem, eller noe.

    For han hadde gått i klassen på ungdomsskolen, og sa vanligvis, at det var greit.

    Men jeg ville ikke dra Lene inn i en sånn bil.

    Og et par ganger, i hvertfall en gang.

    Så gikk jeg bare hjem til Berger.

    Det var kanskje en mil, eller noe, fra Selvik.

    Eller 7-8 km kanskje.

    Og da gikk jeg nesten helt til Berger, kanskje 5 km., før jeg fikk haik.

    Og det gikk greit, selv i fylla.

    Og da var jeg 18 år, så da klarte jeg å jobbe på CC dagen etter.

    Så det har sine fordeler å være 18 år og.

    Det er ikke så vanskelig å jobbe, selv om man er fyllesyk.

    Det går greit.

    Men, hun Lene da.

    Jeg fikk råd, av de lokale jentene, om å bestille taxi.

    Så det gjorde jeg.

    Og gikk ned til Håkon og Tone.

    Og da satt fattern der, og en kar jeg ikke kjente.

    Men jeg tror det kan ha vært noe mafia-møte.

    De hadde trekt for gardina, og det lukta røyk og adrenalin, må man vel si.

    Jeg måtte ha penger til drosjen, for jeg hadde ikke beregna å måtte skysse kusina mi hjem.

    Det var en nyhet for meg, som jeg hørte da jeg var på Fremad, fra søstra mi og Christell.

    Så hun kusina mi, Lene, hun har jeg alltid behandla ordentlig og bra, og aldri tulla med, sånn som fettern min gjorde, selv om hun var døv.

    Ja det stemmer det, en gang så tulla jeg vel med alle fetterne og kusinene mine, og fikk dem til å hoppe nakne rundt i senga til fattern i Hellinga.

    Det var kanskje litt pervo gjort ja.

    Jeg lurer på om det var før jeg flytta dit, eller noe.

    Jeg tror ikke jeg var eldre enn ni år, i hvertfall.

    Og jeg fikk søstra mi til å leike strip-show, en gang, da jeg også var ni år, tror jeg.

    Men etter den episoden, hvor søstra mi begynte å forklare, om hva venninnene hennes i Larvik, hadde fortalt henne, om diverse greier.

    Etter det, så synes jeg det her gikk litt vel langt.

    Så da tenkte jeg, at det her får jeg slutte med.

    Hva hvis bestemor Ågot, får høre om noe sånt som det for eksempel.

    Så etter det, så slutta jeg med sånne doktor greier, og sånne strippe-leker osv.

    Og da var jeg kanskje ni år, maks ti år.

    Så da var jeg fortsatt barn, mener jeg.

    Så ble jeg kanskje voksen, da jeg bestemte meg for å slutte med sånt.

    Så da kusina mi bodde der, i Hellinga, den uka foreldra hennes var i Syden.

    Da hadde jeg slutta med sånn tull, som strippe-leker osv., så da gjorde ikke jeg noe tull, i det hele tatt.

    Selv om hun var døv.

    Det ville jeg ikke gjort uansett med hu.

    For det var en ting og leke sånn med søstra mi, som hørte.

    Men å leke sånn med kusina mi, som var døv.

    Det syntes jeg ville ha vært litt vel drøyt.

    Så da har jeg forklart om det her og.

    I tilfelle noen skal ha det til at jeg er pervo, eller noe, pga. av noen sånne strippe-leker osv., som jeg lekte med søstra mi, og fetterne og kusinene mine, da jeg var sånn 8-9 år.

    Men da fant jeg altså ut, at nok er nok, så det greiene der, det slutta jeg med.

    Alikevel, så får jeg høre av Christell, 17. mai, i Oslo, i år 2000, var det kanskje.

    Eller muligens 1999.

    Da får jeg høre av Christell.

    Da jeg og Pia og Christell, satt på tre brødre der, i Karl Johan.

    Og venta på at han Mathias, typen til Christell, skulle dukke opp på toget, fra Stockholm, eller Gøteborg, eller noe.

    Stockholm vel.

    Da fikk jeg høre av Christell.

    Hun spurte, at er det ikke på tide, at jeg tok opp kontakten med fattern, etter å ha boikotta han, siden 1989, da Christell og Pia sa, at fattern hadde misbrukt Pia, da hun var barn.

    Da svarte jeg, at det syntes jeg ikke, når han gjør sånt, så gidder ikke jeg ha noe med han å gjøre.

    Men da sa Christell, at jeg også hadde misbrukt Pia.

    Men da gikk jeg inn i sjokk.

    For noe sånt, trodde jeg aldri at jeg ville få høre.

    Så da fikk jeg ikke sagt noen ting.

    Så hva Christell og Pia holder på med, det veit ikke jeg.

    Men jeg vil kanskje advare folk, om å være litt forsiktige med de, og også med fattern, og Jan, har jeg også fått advarsel om, fra en av eks-damene hans, ei fra Åmot, eller noe, uten at jeg husker navnet hennes.

    Hu eks-dama skulle ta med meg og Pia og Christell, på Tootsie, på ikke Saga, men en annen kino, i Drammen, rundt 1984, eller noe.

    Da synes jeg det ble for mange jenter, og for flaut å se en film, om en mann som kledde seg som en dame.

    Så da tok jeg pengene for kinoen vel, og stakk på burger-sjappa og spilte space invaders, eller noe sånt.

    Noe sånt.

    Vi får se.

    Men en liten lurings, på hva de folka driver med, for det tror jeg ikke er mye sunt.

    Så en liten advarsel om de folka.

    Altså fattern og Pia og Christell og Jan.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Han forfaren min, Anders Gjedde Nyholm, han har visst fått noe ridderorden, eller noe, fra Oldenburg-huset.

    Og det er visst derfra, som familien til Kongen i Norge nå, blant annet, stammer fra.

    Harald V, heter vel han.

    Så jeg vet ikke om han visste det, da han så så stygt på meg, da jeg stod ‘il de parade’, altså vakt da, under førstegangstjenesten i infanteriet, under åpninga av stortinget, i 1992.

    Men det er mulig at han ikke hadde brydd seg om det.

    Fordi det er jo så lenge siden uansett.

    Så sånt teller vel antagelig ikke mer enn folks rettigheter osv., dvs. ingenting, i dagens moderne verden.

    Det er mulig.

  • The Alarm-konsert i Oslo, 1990. (In Norwegian).

    Jeg var med de her Siri og Caroline, og stod litt utafor, den her Alarm-konserten, før bandet kom, i Oslo, rundt påske 1990, tror jeg det var.

    Jeg hadde sett Sugarcubes, på Rockefeller, noen måneder før.

    De sang bare på islandsk, så jeg ble litt skuffa.

    For de sangene som jeg og søstra mi, og Cecilie, hadde digga, på Super Channel, var det vel, året før, på Bergeråsen.

    Det var ‘Birthday’ osv.

    Da sang de på engelsk.

    Men på konserten på Rockefeller, så sang de på islandsk.

    De sang ikke birthday engang.

    Folk spurte om de kunne synge på engelsk, men da sa Bjørk, at vi måtte bli flinkere å lære gammalnorsk.

    Men men.

    Det var en ganske kul kar fra NHI der og husker jeg, og veldig pen lyshåret dame, som han var sammen med.

    Seinere møtte jeg han på Last Train, et par år seinere, da jeg var der med søstra mi, og ei pen venninne hu hadde, som het Siri hu og, tror jeg.

    Men jeg måtte på jobb, på OBS Triaden, så jeg tok toget hjem, eller noe.

    Kanskje jeg bodde på Furuset da.

    Noe sånt.

    Det var kanskje før jeg dro i militæret i 92 ja.

    Men men.

    Jeg var ikke så the Alarm-fan, og hadde brukt opp studielånet mitt omtrent da, ved påsketider.

    Så jeg gikk og kjøpte batterier til kassettspilleren til de vennene deres fra Oslo osv.

    Hun Caroline hadde en venn, fra Oslo.

    Og hun var nok singel.

    Så hun hadde nok lyst på litt artigheter i høyet osv.

    Men han vennen hennes, han sa kameratene om, at hadde dame, så hun fikk ikke napp hos han, men måtte være tredje hjul på vogna omtrent, hjemme hos meg.

    Så sånn var det.

    Så begge de jentene dukka opp i taxi hjemme hos meg, om kvelden.

    Men da hadde jeg tatt kvelden tidlig, for jeg synes det virka litt dumt å sitte oppe å vente på dem.

    Men da, dro altså ikke jeg på konserten, for det hadde jeg ikke råd til.

    Men jeg var der, da bandet kom.

    Og da prata hun Caroline, med han vokalisten i the Alarm.

    Og ga han noe greier hun hadde sydd selv.

    Noe herming etter noe album-cover, eller noe.

    Og hun sa til vokalisten, at den siste videoen deres så ut som en 7-up reklame.

    Så den videoen var hun ikke så fornøyd med.

    Også tok jeg bilde av de Oslo-folka, kule med mørkt hår, frikete.

    Sammen med en gitarist, som de likte.

    Noe sånt.

    Så dro jeg og traff Magne Winnem, for vi skulle ta en øl, eller noe.

    Og da dro vi opp til toppen av Oslo Plaza, for det hotellet var nytt da, og Oslos høyeste bygning.

    Så vi synes det var morsomt å ta heisen, og se på baren øverst, fordi vi hadde ikke tatt heisen, i en bygning som var så høy før.

    Det var mange etasjer da.

    Det var artig, for det var ikke internett og sånn på den her tida, så man måtte liksom finne på ting alltid.

    Jeg hadde jo tatt heisen i Eifeltårnet da, fem år tidligere, så det var mest bare for å se ut hvordan det så ut på Plaza osv., som var nytt i 1990.

    Så dro vi til noen jenter jeg kjente fra Svelvik.

    Det var Pia og Lill og noen andre.

    Ei jeg fikk låne ex-phil bok av, et år seinere ca., som bodde på Ebbestad, eller noe sånn, i Svelvik.

    Som jeg ikke husker hva heter.

    Men samme det.

    Og der var det rekeparty, av alt mulig rart.

    Så fikk vi mat av de.

    Så det var litt sleipt kanskje, å spise opp all maten dems.

    Men det var snillt gjort av dem da.

    Jeg sa til Pia og Lill en gang.

    Altså ikke søstra mi da, men en annen Pia, som var adoptert fra Korean, og var Svelvik eller Sande, eller noe.

    At hvis jeg ble rik, da skulle de få igjen for det, da skulle jeg sponse mye på de.

    Det har jeg dessverre ikke blitt enda, men jeg må vel holde ord, hvis det skulle hende at jeg ble rik en gang.

    Vi får se.

    Så på den tida, så var det ikke sånn at jeg alltid satt hjemme.

    Jeg var ute på byen med Magne, og sjekka damer osv.

    Men han dro i militæret i 1990, men før det, så var vi på byen omtrent hver helg.

    Så da var jeg ganske utadvendt.

    Det var bare det, at jeg kjente ikke så mange folk i Oslo.

    Som jeg gikk bra sammen med liksom.

    Jeg var litt ute på byen med bruttern, men jeg fant liksom ikke noen jeg gikk så veldig bra sammen med.

    Og da jeg jobba på Rimi, så ble jeg ikke kjent med damer fra skole osv., heller.

    Det var mest noen rølpete damer fra Rimi, i hvertfall de fleste.

    Så jeg burde kanskje ha funnet på noe annet, tidligere, enn å jobbe på Rimi.

    Det er nok ikke umulig at hadde vært smart.

    Men men, sånn er det.

    Man kan vel ikke være like smart alltid heller.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    Cecilie og Pia digga birthday.

    Pia sa også senere, at motorcrash var kul.

    De var Pia og Cecilie som hypa det her, jeg tror de hadde tatt det opp på videoen min og.

    Noe sånt.

    Her er noen Alarm-sanger jeg synes var kule på 80-tallet:

    The Alarm var et kristent band, sa hun Caroline, men de fokuserte ikke på det i imaget sitt osv.

    Og hun Caroline, eller hva hun het, mente at den her sangen var den mest undervurderte the Cure sangen, var det vel hu sa:

    Året før, så hadde jeg og Pia og Cecilie, og mange venner av dem fra Drammen, vært på the Cure-konsert, i Drammenshallen.

    Jeg bare hang i Drammen, etter skole eller jobb, eller noe, jeg hadde ikke planlagt å gå dit, for jeg var ikke så inne i the Cure.

    Men jeg var med dem, og hang utafor.

    Da kom det frike-damer fra andre byer, og spurte om jeg hadde noe dop osv.

    Noe jeg som vanlig handel og kontor student selvfølgelig ikke hadde.

    Jeg bare kjente ikke så mange i Drammen, så jeg hang sammen med søstra mi og Cecilie da, som pleide å bo oppe hos meg da.

    Men jeg lurte meg inn på konserten.

    Jeg så at mange, som dukka opp litt seint, bare ga vaktene noen sedler, som var bretta sammen.

    Men jeg synes det var litt dumt å gå dit, uten å se konserten.

    Så jeg klarte å snike meg inn.

    Jeg var ganske full, og var ikke helt hjemme der, sammen med alle frikene.

    Så søstra mi spurte om hu skulle ta sånn øye-sminke på meg, sånn at jeg skulle se ut som de andre frikene.

    Da sa jeg det var greit, for jeg synes det var ganske artig der, med alle frikene, så jeg tenkte at da kanskje jeg ble litt kulere jeg og.

    Så sneik jeg meg inn på konserten, Disintegration-tour.

    Og det var skikkelig fine sanger, og kult scene-show, med masse røyk og masse lys osv.

    Så det var artig.

    Jeg sa jeg skulle låne telefonkiosken og ringe.

    Men så gikk jeg inn i salen, og ikke ut.

    Så det var litt sleipt.

    Så gikk jeg på en bensinstasjone, og vaska bort det her øyensminken som søstra mi hadde tatt på meg.

    Så dro jeg opp til Jan og dem vel, for jeg skulle vel jobbe på CC dagen etter, eller noe.

    Og dagen etter, så så Christell det, at jeg hadde brukt sånn eye-liner.

    Jeg skyldte på søstra mi.

    Og at det var the Cure-konsert.

    Og jeg hadde solbriller da, sånne svarte plastsolbriller, som var moderne da.

    Det ble kanskje ikke det kule imaget, som jeg tenkte at det ville bli.

    Det er mulig.

    Søstra mi, og ei som het Heidi, eller noe, dro meg med i en innvandrerbutikk, i Drammen, for å kjøpe røyk.

    De gikk litt bort fra kassa, så da rappa jeg noe røyk i fylla.

    Eller det kanskje var øl vi kjøpte.

    Det er mulig.

    Så rappa jeg et par ti-pakninger med røyk.

    Jeg var litt sånn kleptoman-aktig, da jeg var ungdom.

    Men etter jeg flytta til Oslo, i 1989, så bestemte jeg meg for, at nå fikk jeg være ordentlig, så da gadd jeg ikke drive med sånne kleptoman-ting lengre.

    Så sånn var det.

    Skal jeg se om jeg finner noe disintegration-tour greier.

  • Fattern ringte. (In Norwegian).

    Nå ringte fattern angående noe ligningsattest osv.

    Nå skal Christell gifte seg, med han svenske samboern sin da, sa fattern.

    Mathias, heter vel han.

    Jeg trodde dem var gift fra før jeg da.

    Men da skal dem i hvertfall gifte seg nå.

    Så da får kanskje Jan slutte å kikke på henne i dusjen nå da.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Halvbroren til Christell, Jan, han maste på Christell, om at hun måtte begynne å barbere musa. (In Norwegian).

    Nå tenkte jeg litt på det her, med hu Linda Moen, som jeg skreiv om her om dagen, som pleide å hente sagflis til kanin, i silo’n, utafor versted til fattern.

    Christell, hadde jo dukka opp, i leiligheten min, på Bergeråsen, sånn rundt 1986 kanskje, mens jeg gikk i 8. eller 9. klassen, og hun gikk i 6. eller 7. klasse, og spurt om det var sant, at Linda Moen, i klassen min hadde barbert kjønnshårene, til form av et hjerte.

    Nå tenkte jeg på det her da, med Linda Moen og kanin osv.

    Om hun visste at jeg stod i huset til Ågot, og kikka, mens hun gravde i flisa, inni silo’n.

    Så da kom jeg på det her da, med at Christell lurte på om hu barberte musa.

    Og da fikk jeg flashback til en episode på 90-tallet.

    Christell har jo en ti år eldre bror, Jan Snoghøj.

    Dette her var kanskje julen jeg var i militæret, julen 92.

    For da var jeg invitert til Haldis og Christell og Jan, på Bergeråsen.

    Og da husker jeg at Jan sa, til Christell, sånn at jeg hørte det.

    At han hadde kikka på henne, mens hun dusja, og sett at hun hadde så mye hår på musa.

    Så nå syntes Jan, at nå burde halvsøstra hans, begynne å barbere musa.

    Sa han, så han måtte ha skjønt at jeg hørte det.

    Christell var kanksje 19 eller 20 da.

    Jeg var vel 22.

    Jan var vel 30.

    Jeg skjønner ikke helt hvorfor han dreiv å brydde seg om det, om søstra hans barberte musa.

    Og hvorfor han dreiv å kikka på henne i dusjen.

    Det syntes jeg var litt rart.

    Det bare fikk jeg flashback til nå.

    Christell sa at hun barberte seg på legga, og da vokste det ut så fort, så hun ville ikke det, for da måtte man barbere seg hele tida.

    Noe sånt.

    Men men, jeg havna liksom midt oppi den diskusjonen, som vel ikke var min business.

    Og det var vel kanskje ikke Jans business heller.

    Så det lurte jeg litt på nå, da jeg fikk sånn flashback, hvorfor Jan var så opptatt av om søstra hans barberte seg på sine intime steder, eller ikke.

    Det synes jeg kanskje var litt merkelig.

    Men Jan er en lur røver, må man vel kanskje si, så han blander seg kanskje opp i mer enn det som er hans business.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Christell på 80-tallet. (In Norwegian).

    Nå husker jeg Christell, også kallt ‘Gullet’, av moren sin, Haldis.

    Nå husker jeg hun på 80-tallet, da hun var sånn 15-16 år.

    Da skulle hun være med i noe som het NGU, sa hun, for det var så fint.

    Så visste jeg det, at NGU, det betydde Norsk Godtemplar Ungdom.

    Det var sånne som de i Emil, i Lønneberga, som kom å kjefta på Emil, da han hadde spist kirsebær som var gjæra, og ble full da.

    Og Christell ble sur da, og sa at NGU betydde ikke noe med Godtemplar, eller noe sånt rart.

    Nei, nei.

    Men jeg måtte forklare, at det betydde det faktisk.

    Selv om NGU, hørtes kult ut kanskje, så betydde faktisk de bostavene noe med Godtemplar osv.

    Dette kom som en overraskelse på Christell, at disse bokstavene faktisk betydde noe, tror jeg.

    Men men.

    Men det var noen gutter hun kjente der, så NGU, var så kult osv. da.

    Men jeg synes ikke sånne der kristne godtemplar greier, hørtes så bra ut.

    Det hørtes litt obskurt ut, syntes jeg.

    Så Christell fikk ikke lov å være med der.

    Eller jeg sa vel ikke det, for da hadde hun vel ikke hørt.

    Men jeg sa hva jeg mente i hvertfall.

    Selv om hun Christell, var veldig pen, og det var litt vanskelig for meg noen ganger, med henne.

    Hun ble litt sur, fordi jeg gikk ned til dem, noen ganger, tror jeg.

    Mens andre ganger, så kom hun opp til leiligheten min, og spurte om alt mulig rart.

    Som at Ditlev, i klassen min, hadde sagt at han hadde sædceller som han kunne se svømte rundt i senga si osv.

    Da måtte jeg forklare Christell, at det her var jug.

    Jeg gikk ikke i detalj om det her.

    For det ble kanskje litt rart.

    Jeg bare konsentrerte meg, om å få fram, at det var jug da.

    Jeg forklarte det ikke noe nærmere.

    Og en gang, så dukka hun opp, og spurte om det var sant, at Linda Moen, i klassen min, hadde barbert kjønnshårene sine, med form som et hjerte.

    Noe som jeg vil tro var ganske uvanlig på 80-tallet, at damer i det hele tatt barberte seg på musa osv.

    Men men.

    Men det måtte jeg forklare, at det visste jeg ikke.

    Jeg likte ikke hun Linda Moen så bra.

    Hun var veldig rølpete eller harry, eller hva man skal si.

    Hun kom noen ganger bort på verkstedet, til fattern og bestefaren min, på Sand, for å hente sagflis til kaninen sin.

    Faren hennes kjørte henne da.

    For han var tremenningen til fattern, var det vel.

    Hvis det ikke var mora.

    Men da gikk jeg aldri ut.

    Så jeg vet ikke om hun visste det, at jeg pleide å sitte inne i huset til Ågot, noen ganger, og se på at hu henta sagflis til kaninen sin.

    Det tror jeg ikke.

    Men da ble sikkert kaninen glad.

    Så sånn var det.

    Christell og Pia ble med i URK da, istedet for NGU.

    Hvis ikke URK var før da.

    Ungdommens Røde Kors.

    Det fant jeg ikke på noe å klage på.

    Men men.

    Men jeg vet ikke hvorfor hun spurte meg om sånne ting.

    Andre ganger, så var hun sur på meg, virka det som, og ville ikke være med, i bursdagen til mormoren min, i Stavern, på 80-tallet, var det vel.

    Det var på hotell Wasilof, eller noe, i Stavern.

    Det var da, eller en annen gang, som Christell var bedt med, som hun ikke ville være med.

    Jeg vet hva det var i forbindelse med.

    Om hu var sur på meg, eller noe.

    Hun skulle alltid ha meg med på fest, på lokalet, i nabobygda, Selvik osv., det siste året jeg bodde på Bergeråsen.

    Så hva det var i forbindelse med, det er vanskelig å si.

    Men man kan ikke skjønne alt.

    Men kanskje disse godtemplar-ungdommene, ble sure på meg da.

    Siden jeg sa til Christell at NGU var noe med godtemplar, og at man ikke fikk drikke osv.

    Så kanskje de ikke fikk kontroll på Christell, på grunn av meg da.

    Også er det de som står bak denne tullinga med rettighetene mine.

    At disse godtemplar-ungdommene, nå har fått seg solide posisjoner, i samfunnet, og frimurerbevegelsen osv., og nå skal hevne seg på meg, på grunn av dette, at jeg fortalte Christell, på 80-tallet, hva NGU egentlig betydde.

    Nå tror jeg snart at jeg begynner å nærme meg noe her.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Christell dro jorda rundt i 1994. (In Norwegian).

    Nå husker jeg, i 1994, tror jeg det var, for det var under USA-VM, i fotball.

    Da dro Christell og ei venninne, jorda rundt.

    Og de hadde hengt med noen svenske musikere, eller noe sånt, i Los Angeles, og kjørt i en bil, som ble brukt, i noe musikkvideo, eller noe, for den svenske fotball-VM sangen, ‘graver gull i USA’, eller noe.

    Og i Australia, så hadde Christell og venninna jobba i bar.

    Noe strippe-bule, eller noe(?)

    Noe sånt.

    Men Christell og venninna hadde bare servert da, visstnok.

    Men jeg mener å huske at fattern ikke var så veldig fornøyd, med den her strippe-bar jobbinga, eller hva det var.

    Men det er litt rart, at alle de norske damene skal til utlandet og jobbe og studere og dra jorda rundt, når de er i begynnelsen av 20-årene.

    Er det noe Illuminati-plott og tro?

    Hvem vet.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    De hadde vært i India, eller Afrika, eller noe sånn.

    Og da måtte de bruke venstrehånda, som do-hånd.

    Så ble Christell så vant til det.

    Så hu fortsatte å bruke venstehånda, også etter at de kom til siviliserte land, hvor de hadde vannklossett osv.

    Så det er vel derfor folk hilser med høyrehånda.

    Så sånn var det.

  • Mer fra Facebook-samtale med Christian Grønli. (In Norwegian).

    hallo

    Between You and Christian Grønli

    Christian Grønli

    Add as Friend

    September 3 at 5:03pm

    Report Message

    Hei Erik!

    Long time no see… hvordan går det med deg? er du fremdeles i England eller er du tilbake til kalde Norge?

    Jeg er fremdeles i Barcelona og ble pappa for 3 mnd siden… helt utrolig!!! det er helt sinnsykt… Jeg pappa!!! hhahaha…

    Hva med deg? har du klart å fikse sakene dine? går det bedre nå? nå er det jo en stund siden….

    Fortell meg… vi snakkes Erik!

    Take care

    Hilsen

    Christian

    Erik Ribsskog

    September 3 at 5:25pm

    Hei,

    hvorfor har du sånn ugle-tegn?

    Det er vel et Illuminati, eller Bohemian Groove-tegn.

    Vil jeg si.

    Hva er det du har rota deg borti nå da?

    Snart 40 år og driver å viser djeveldyrker-tegn, eller hva det er, på Facebook?

    Mvh.

    Hva var de bildene du skulle ha av Munch-museet igjen da, de som jeg tok for deg til studiene, et års tid før Munch-museet ble rana?

    Erik

    Christian Grønli

    Add as Friend

    Today at 8:02am

    Report Message

    Hei Erik!

    Hvilket tegn? det med fingrene…? det har jo ikke noe betydning i det hele tatt. Kanskje det hadde det når jeg var 16 eller 17 år, da var jeg jo litt Heavy, men ikke nå… det var egentlig bare pga t sjorta til sønnen min, det var jo en Motorhead t sjorte Petter ga han, synes du ikke den var tøff da?
    Og du har kanskje rett, jeg er nok enda litt barnslig, men men…

    Og det med Munch-Museet, det var bare en skole oppgave jeg hadde. Vi skulle lage all skilting inne og ute av et museum, og jeg valgte Munch Museet og var så heldig at du kunne ta noen bilder for meg, noe jeg er veldig takknemelig for.
    Du tror vel ikke at jeg hadde noe med det ranet å gjøre? hehehe
    du spøker hele tiden ser jeg, det er godt at du er morsom og har god humor.

    Men… ellers da? hvis vi dropper ugletegn og munch ranet… hvordan går det med deg? Har du noe nytt å fortelle? Jeg håper at alt går fint med deg i allefall…. hvis du har tid og lyst så kan du jo fortelle litt hva du driver med fortiden…?

    Vi snakkes Erik!

    Take Care

    En varm klem fra Barcelona (selv om FC Barcelona tapte sin første kamp, hehehe)

    Erik Ribsskog

    Today at 10:44am

    Hei Christian,

    jeg synes det var litt rart likevel.

    Jeg tror det kan være noen uglemoser her noe sted, som de sier.

    Altså, hvorfor jobber du i eiendom, hvis du studerte grafisk design?

    Men men.

    Og jeg kom også på en ting du sa, sånn rundt 1980, da vi bodde på Bergeråsen.

    Du sa at du og Petter, eller en annen, hadde vært nede hos Haldis og dem, og da hadde Christell, dattra til Haldis, og Nina, var det kanskje, hoppa fra en kasse eller noe, i nattkjolen, også hadde kjolen flagra opp, også hadde de ikke hatt noe undertøy under.

    Det er mye rart som dukker opp i flashback.

    Men det var i hvertfall noe jeg huska nå.

    Jeg husker du kjente hun Tina, på Bergeråsen.

    Hun ble også heavy-fan, og fikk dårlig rykte.

    Søstra mi pleide å henge med henne, og de kallte henne for Tina Turbo.

    Men jeg husker at du og broren din, var Kiss-fan.

    Dere likte den, I was made for loving you baby, osv.

    Men men.

    Nå får det får det være nok mimring.

    Jeg synes det forresten var litt rart, da mora di døde, at Willy, skulle gå til vårt hus.

    For fattern bodde jo nede hos Haldis.

    Synes du ikke det her virka litt rart selv.

    Kanskje han hadde vært nede hos Haldis først.

    Kripos kom jo, og da sa dem at det var hjerneblødning.

    Hva het han sønnen til Ruth, som døde i snøhula, i hagen deres, da du og Petter var inne og spiste middag?

    Og husker du, at vi tre lagde snøhule, utafor huset til Ågot, på Sand, så skulle dere ha meg til å krabbe inn med hue først, i en sånn trang snøhule.

    Men det gadd jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Hva jeg driver med for tiden.

    Jeg driver med en arbeidssak mot Arvato/Microsoft hvor jeg jobba før, og en sak mot politiet og andre i Norge, som ikke gir meg noe informasjon, iom. at jeg har blitt forsøkt drept i Norge, og hørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.

    Og jeg skriver blogg, som du kanskje har sett, siden jeg prøver å få ut hva det er som foregår, at myndighetene ikke har noen respekt for folks rettigheter.

    Så jeg sliter med å få tid til jobb, egentlig.

    Men sånn er det, man kan ikke ha tid til alt.

    Med vennlig hilsen Erik

    PS.

    Petter og Christian, hadde også noen marssvin, eller hamstere, som het Vodka og Whiskey, eller noe.

    Og de døde nede hos Haldis en gang, da Petter og Christian, var på ferie, tror jeg.

    Det var mulig det var søstra mi, som passa på Whiskey, eller Vodka, en gang, da hu var på besøk.

    Men det ble noe krangling i hvertfall, angående hvordan Whiskey og Vodka hadde dødd, da de var hos Haldis og Christell og dem.

    Eller hvordan det var.

    Hvis Christian skriver igjen, så skal jeg spørre om det her med Christell og Haldis og Vodka og Whiskey osv.

    Vi får se.

    PS 2.

    Nå kom jeg på, fra 1980 eller 81, før Tina, på Bergeråsen, ble Tina ‘Turbo’.

    Da var jeg og Christian, nederst i Havnehagen der.

    Kanskje vi skulle seile på isflak, som vi pleide å gjøre, på Drammensfjorden osv.

    Noe sånt.

    Og da kom Tina, sammen med Teskjekjærringa, tror jeg det var.

    Og da hilste Christian på Tina da, og sa ‘Hei Tina’.

    Jeg sa ikke noe, for jeg hadde bare bodd der siden 1979, så jeg visste ikke hvem hu var.

    Men Christian sa ikke noe dritt om hu da, så jeg tror ikke hu hadde dårlig rykte da.

    Dem gikk vel i samme klasse tenker jeg.

    Men hvorfor Tina gikk der med Teskjekjærringa, eller hvem det var, det synes jeg var litt rart.

    Men kanskje hun ikke hadde noe mor da, eller noe.

    Hva vet jeg.

    Hu var litt sjenert da, så hun sa vel ikke hei engang.

    En gang, da Christell, eller noen andre, hadde dratt meg med, på Fremad, samfunnshuset i Selvik.

    Så spurte Tina, om jeg skulle bli med henne, ned i skogkanten der, for å ha det litt artig antagelig.

    Men jeg visste ikke om det her var noe tull, eller ikke.

    Det kunne ha vært noe tull, for hun så egentlig etter ‘Stekke’, kameraten til Kjetil Holshagen, etter at han flytta til Dunihagan, eller hva det het, ved Sande VGS. der.

    Så det kan ha vært noe set-up, for det virka som at jeg ble utsatt for noen set-up der osv.

    At Christell var innvolvert muligens.

    Det er mulig, jeg skal ikke si det sikkert.

    Jeg pleide å være kamerat med han Kjetil Holshagen.

    Men han ble så tøffing, når han flytta til Sande.

    Men jeg var hos han Stekke, et par ganger, på Selvik der, så jeg kjente han litt og da.

    Dem spillte heavy-musikk.

    Hva spillte dem da.

    Metallica kanskje.

    Noe sånt.

    Stekke hadde stereanlegg på rommet sitt osv.

    Eller Megadeath kanskje.

    Noe i den duren der.

    Noe sånt.

    PS 3.

    Petter og Christian, dem var så kule, og vi fant alltid på noe artig, vi dro til Svelvik for å kopiere opp Vitseposten osv., hos en dem visste om, på Adax, som hadde tilgang til Kopimaskin.

    Så vi plagde dem litt.

    Og dem tok med Vitseposten, som jeg lagde på kontoret til fattern, som var i huset til Ågot.

    Dem solgte Vitseposten, da dem var på ferie hos noe familie av dem, i Oslo.

    Og vi spilte TV-spill og lagde mat hos dem, i Havnehagen osv.

    Men problemet var, at Petter og Christian var så kule.

    Så da mora dems døde, og de flytta til Mexico.

    Så ble det kjedelig å bo på Bergeråsen, for de andre folka der var ikke like kule alltid da.

    Så da var jeg mest aleine, selv om det som skjedde, var at da kom Christell og Nina og Gry.

    De begynte å komme opp til meg, i Leirfaret.

    Dem skjønte vel at jeg var deppa, for jeg hadde en katt som døde og.

    Så fikk jeg en ny katt, så døde den og.

    Så jeg satt mest hjemme, og var trist og deppa da.

    Men da kom Christell og Nina og Gry opp, og begynte å sette på stereoanlegget, og danse i stua mi osv.

    Så da våkna jeg litt.

    Men Christian, var så sur på Christell.

    Så jeg var ikke helt trygg på Christell.

    Så jeg hadde holdt litt distanse til hu, etter Jugoslavia-turen osv., sommeren 1980.

    Ettersom det her med Whiskey og Vodka, og at Christian advarte meg litt mot Christell da.

    Men sånn i 1981 og 1982, etter at jeg flytta til Leirfaret, så hadde jeg ikke så mange venner.

    Untatt Tom-Ivar og dem, men dem var fra Nord-Norge, og var ikke så kule da.

    Det var mer sånn, at jeg var nesten uvenn med dem.

    Dem var litt villstyrlige, særlig de brødrene hans.

    Men men.

    Så da ble det sånn, at jeg og Tom-Ivar, og Christell og Nina og Gry.

    Vi var vel nesten en gjeng, en stund.

    Vi tok bussen til Svelvik osv., og bare gikk rundt der osv., eller om vi kanskje dro på kino.

    Men Tom-Ivar, han fikk aldri noe penger.

    Og jeg hadde ikke så mye penger, eller kanskje det var sånn, at vi andre spleisa på billett, til Tom-Ivar.

    Og da var det en gammel kone på bussen, eller noe, som hadde sett det her.

    Og da fikk jeg høre det, noen uker seinere, av bestemor Ågot.

    At det var guttene som skulle spandere på jentene, og ikke omvendt.

    Så da fikk jeg kjeft for det her da, av bestemor Ågot, selv om det ikke var jeg som ikke hadde penger.

    Men sånn var det.

    Så det var ikke sånn at ting ikke ble kjent der.

    Vi planla å dra en tur til Sande og, men det ble ikke noe av.

    Så sånn var det.

  • My steph-mother Haldis, had a thing with older women, it seems.

    I decided that I’ll try to write a more in English on this blog.

    Since this is really my English blog, it was just that my Norwegian blogs, were deleted one by one, some months ago, so I started posting Norwegian posts here as well.

    And Norwegian people usually understand English very well, so then it should be possible for more people to understand what’s written here.

    If anyone are reading this.

    Now, a few minutes ago, I got a flashback to the 80’s.

    My rights, are being bullied with, by the Police and Government, in Norway and Britain etc.

    They wont tell me what’s going on, in connection that I overheard that I was followed by ‘the mafia’, in Oslo, in 2003.

    And with a murder-attempt on my uncles farm in Larvik, in 2005.

    And with problems with mob, or something, on Microsoft’s Arvato-run product-activation, in Liverpool, and other problems in Liverpool, in 2005 and 2006, etc.

    So I try to write about a lot of stuff on the blog.

    To try to find the missing piece, reagarding why I can’t get my rights.

    Now, today, I thought about my steph-mother, Haldis Humblen.

    Haldis, had a thing with old women, that were around 20 years older than her, I started to think about now.

    And wonder a bit about.

    She knew a woman at Bergeråsen, called ‘teskjekjærringa’, or the teaspoon-woman.

    Her real name was Solveig, and she lived at the lower field, at Bergeråsen, by the fjord, Drammensfjorden.

    She always complained if someone used the road by her house, when the wanted to go to the fjord, so people had to walk on a forest track, instead of on the road.

    Haldis also knew another old woman, that lived opposite of the ‘bedehuset’, the prayers-house, (almost like a small church), by the football-field, in Berger.

    By Berger IL’s football-field.

    Berger played in the Norwegian eight division.

    And had green shirts.

    I used to play for Berger, from I was about ten to I was around sixteen.

    Something like this.

    We usually only beat Selvik.

    And lost to the other teams.

    Selvik was the only team, that we considered, to be less good, than us.

    But we occationally won against other teams as well.

    So we weren’t that bad.

    We won maybe each third game, or something like this.

    But we usually struggeled, against Svelvik, Vinn Sande, and the teams from Drammen etc.

    I think I scored three goals, in those five or six years.

    Once against a team from Gothenburg, that our team-leader knew the team-leader of.

    Once against a team from a willage in the mouintains, or something, that came down to our town, in the summer, to play with three teams, the senior-team, the boys-team, and a junior handball-team, our something.

    Then we had a lot of spectators, and I scored, after about five minutes of the game, after a pass by Ole Christian Skjellsbekk, the son of the team-leader, and who was maybe our best player, I think I have to say.

    I wasn’t very good, since I was very thin, and didn’t have any muscles.

    But after I was in the infantry, in 92/93, then I gained some kilos, and then I could notice, that also my football-skills improved from this.

    I also learned a new way of playing football, when I was at summer-shool, in Brighton, and Shoreham-by-sea, in the late 80’s.

    Then I played with the host-family father there, Rick Hudson, and their neighbour, in Gordon Rd, in Shoreham-by-sea.

    And also some German students, that lived there, used to play, in the garden there.

    Even my friend Øystein, from Korea, used to play occationally.

    And we used to drink lager sometimes, a can or two before or while we played football, at least I did, so this was quite fun.

    And in England, people pushed you, with the shoulder etc, to try to get you to lose the ball.

    So you had to focus on were the other players were as well, and push them away, and not only focus on the ball.

    In Norway, everybody focus on the ball, and they don’t shoulder-tackle the other players, almost at all.

    They sometimes kick you instead of the ball, but they almost never tackle you shoulder by shoulder.

    So then I started to play this, in Norway, in the 90’s etc., and then people often started complaining, since they probably didn’t think this was fair.

    If they complained, then I told them, that this was how they played in England, and they didn’t say anything.

    I think they also played football like this in Weymouth, we used to sometimes play against some local people there, and also in Brighton.

    But anyway.

    Haldis also knew a doctors widow, I think she was, in the neighbour-town, Svelvik.

    She lived not far from the comunity-house, Svelvik Samfunnshus, if I remember correctly.

    Something like that.

    I can’t remember the doctor widows name now.

    But Haldis used to stop at her place sometimes, while driving home from work, in Drammen, I remember, from the times I hitched a ride from Drammen, for practical reasons.

    And Haldis also knew, a woman, in Eddaveien, in Holmen, in Oslo.

    Solveig, who used to work as a telegrafer, on the Denmark-ferries, ‘Holger Danske’, and ‘Scandinavian Star’, the ship where many people died of fire, in the 90’s.

    And which I think must have been a mafia-plot, or something.

    From all the problems with finding who owned the ship, at the time of the disaster, that was written about in the Norwegian media.

    And which still isn’t uncovered, I think.

    But anyway.

    My father, by the way, Arne Mogan Olsen, in Tordenskioldsgate, in Drammen, told me, that Bill Gates, sometimes used to stay, in Solveigs neighbours house, in Eddaveien.

    But one can’t always trust what my father says.

    But he claimed that Solveig had told him this, and that it was a secret, and that I shouldn’t write it here.

    But I try to get attiention to the case, against the Police, and Arvato etc., were I suspect that Nordic women were under mob/Illuminati-control etc.

    So I write about this anyway.

    I haven’t thought about this earlier.

    I’ve thought about that Haldis knew a lot of older women.

    But not that she knew as many as four, for some reason.

    Maybe she targeted old women, with no family, for friendship, to try to inherit money from them.

    What do I know.

    Maybe Haldis looked younger than her age, and that eg. Solveig, from Oslo, looked older than her age.

    That could be I guess.

    But the others were definatly older than Haldis, I’d say.

    So I think I have to try to think more about this, or maybe ask my father, if he calls again.

    We’ll see.

    Sincerely,

    Erik Ribsskog

    PS.

    Now I started to think about the goals I scored, for Berger IL.

    The goal I described in the text, was video-taped.

    At the end of the season, we were supposed to watch that game, on video.

    But it was only five or ten minutes, of our game.

    And then someone had taped a senior-team game, on the tape.

    But it was possible to see the goal I scored.

    I scored all the three goals, in the same goal.

    The goal that was closest to the prayer-house, and not the one closest to the club-house.

    But at the gathering, at the end of the season, in the club house.

    In 1985 or something maybe.

    Then we watched the game, on the tv in the 1.st floor, in the club-house.

    And then one could see, that Ole, got the ball, alone, in the center of the field.

    I was the left wing.

    It was a counter-attack, so I was at our half of the ground, I think.

    But I knew that Ole, was a very clever footballer.

    So I knew that we had a good chance, of scoring, when he had the ball, against one or two defenders.

    And it was like a special occation, since three teams, from a far away place, had come to town.

    I thought our team had to do our part, in trying to beat this team, so that our town, would win the overall competition, for all the three games.

    So I ran at the left side, of the field.

    Ole didn’t look at me, because he was maybe twenty, or thirty yards, in front of me.

    But when he was close to the goal, then he had to trick the defender.

    And then he saw that I came running, and just kicked an easy pass to me.

    And I was right in front of the goal.

    And the keeper was played out, so it was just for me to tap the ball, in the goal.

    Ole was a clever footballer, and we went in the same class, at Berger, from the third grade.

    So we were quite used to play together, in the breaks from classes etc.

    Even if he lived at the upper field of houses, on Bergeråsen, and that we didn’t hang together at the spare-time, other than when we played football, for Berger IL.

    I lived at the lower field of houses, at Bergeråsen.

    And almost no kids at my age there, played football.

    But some kids, a year or two younger than me, Jørn, Steffan and Daniel, and Kjetil, etc.

    They played football.

    So we would sometimes play, in my garden, in Leirfaret, since I had a house alone.

    This was untill the day my grandfather died.

    He had been ill, with strokes etc, the last years of his life.

    So then he wasn’t like he used to be.

    The last year or so, he got worse and worse, and needed much care, the last months, so it wasn’t like it was unexpected, that he died.

    So, it wasn’t like we had that much griefe.

    Since he almost couldn’t move, and bearly talk, the last months.

    So I think it must have almost been a relife, for him, to die.

    Possibly.

    And I was only 12 years, or something.

    So we played football, the day of his funeral, or the day he died, possibly.

    One of those days.

    And then my father showed up, like he never used to do, in the middle of the day.

    And shouted at us, to be quiet.

    And then the other kids went home.

    We weren’t allowed to play football.

    The neighbour had complained since the football had ended up in their garden, or something.

    After this, we didn’t play that much.

    But my father explained, that he wasn’t himself, since his father had died.

    And asked me if I didn’t understand this.

    I was a bit indifferent maybe, that Øivind had died, since he was a bit strict, an only sat in the coach etc.

    So I was more sad, when my mothers father, Johannes, died a few years before this.

    Since he always just to act fun, and read from books he had written himself, and usually act funny, chasing me around in the garden, for fun, when I was a child etc.

    My fathers father, Øivind, would never had chased me around the garden, or play football, or things like that.

    He only did things that were serious.

    But he expained stuff sometimes, if I asked.

    And when I was nine, and was going by the train alone, to visit my mother and sister, who lived in another town then, in Larvik, then he helped me to memorise, the train-stations, so that I would know when Larvik was the next station, so that I wouldn’t forget to get off the train, and maybe go with the train to Brevik, or Skien, or something.

    So this never happened, I was a bit sceptical, to go on the train alone to Larvik.

    Since I don’t think I had gone by train before this, since my father and mother always used to have cars.

    But it went well.

    And I had lived in the town center, of Larvik, for one and a half years.

    So I knew where to walk, to get to my mothers house.

    So to go by the train to Larvik, every three or four weeks, from I was nine, was really quite fun.

    Since I used to get a lot of pocket-money, from my father.

    And I also like to live in Larvik, it’s not that big town, and it’s fun place to grow up, if you are like nine or ten years etc.

    And I also had some friends in Larvik, that I used to visit.

    And I used to go to all the shops, in Larvik, and buy stuff, for the pocket-money from my father, every Saturday, that I was there.

    So it used to be quite fun going there.

    Even in the atmosphare, in my mothers house, where she lived with my sister, and my steph-father Arne Thormod, and my younger half-brother Axel, and the cat, Pusi, was almost alway very tense, since my mother was very tense etc.

    So I always used to go out, on Friday night, to visit friends, and on Saturday, to go to the shops.

    And on Sunday, to get some air, or to calm down, from being with my mother, and steph-father.

    They were autorotarian, and strict, and tense, and one had to concentrate, when one were in that house, on what one said, and what one did, since if one did something, that showed that you had a weakness, or said something dum etc, then my mother, and sometimes my steph-father, would attack you, and make fun of you, in a sophisticated way.

    So it wasn’t a laid-back place at all.

    So I think it would have wore me out, if I was to live there, longer than I did.

    And I had always wanted to move back to Berger, since my mother, ran away, with me and my sister, when I was three.

    So I was overjoyed, when my mother, when I was eight or nine, started threatening me, that if I didn’t behave, then I would have to move to my father.

    Then I really started to behave bad.

    So within a few months, my mother had asked my father, to help her, since she couldn’t cope with me any longer, so I had to move to Berger, she told my father.

    But anyway.

    The goal I scored against the Swedish team, was from a corner, from the left, I think.

    The penalty-fiels, was packed, with people.

    So I had to kick the ball, in the ground, so that it bounced over the keeper, I think it was, and into the goal.

    And I also think it probably bounced over the defence.

    Something like this.

    It ended up in goal, at least.

    I didn’t think I would have scored, if I had hit it with a regular shot, so I tried to get the ball to bonce, and it tricked the keeper, so it was a goal at least, even if it looked a bit strange.

    The players on the Swedish team, were a couple of years younger than us.

    The only reason that we played against them, was that our team-leader, Skjeldsbekk, knew their team-leader, so they arranged, that we went to Gothenburg, in the automn, or something, and that they went to our town, in the spring, I think it was.

    I also scored a goal, against Vinn Sande, I think it was.

    Or another team from Sande.

    It was also a corner from the left.

    And also in the same goal.

    I got the ball, at the edge of the penalty-area.

    And shoot the ball, in the cross-bar.

    I had been training, to shoot, at the house etc., in the garden, in Leirfaret, so if I had time, and the ball was rolling, then I could sometimes manage to shoot the ball.

    The ‘idiot from High-school’, Odd Einar Pettersen, was also standing in the penalty-area.

    Right in front of me, and he threw himself, to the ground, when I shoot, so that the shoot wouldn’t hit him.

    So he wasn’t bullying me, at the football-field, at least.

    He was a bit idiot, so thought the bullying etc., was just fun, mostly.

    He was probably being bullied a lot at home, or something.

    He had a father, from the north of Norway, that was very strict, and though, I remeber.

    I was in their house, once or twice, for some reason, on the upper field of houses.

    But anyway.

    So he probably was glad just to be out of the house, so that he wasn’t bullied by his father.

    Something like this.

    Then there was a new corner.

    And everybody lined up in the same way.

    And then I shoot the ball, low.

    And Odd-Einar, threw himself to the ground again.

    Then I knew that he would probably do that.

    So then I shoot the ball, right over him, and low, into the right corner of the goal.

    The keeper was a little passive.

    So he probably should have saved.

    But this corner, was almost like a replay, of the corner right before.

    Except for that I placed the shoot low this time, and not in the cross-bar.

    So I knew how to shoot, at least, from practising at home, I think one could say, since the ball usually hit around where I aimed.

    Sometimes in the summer, I was a bit bored.

    Because after my mates’ Petter and Christian’s mother, Tove Grønli, died, around 1980 or 1981, I think it was.

    Then it wasn’t that many people at my age, that lived on the lower field at Bergeråsen, that I went that well with.

    Three people, from class, lived at the lower field.

    It was Karl Fredrik Fallan.

    But he was bully.

    The first thing I remember he did, when I moved to Berger, in the third grade.

    Was in the gym-class, we were running, in the hall, at Berger primary school.

    We were running, in circles, around the hall.

    And then suddently, Carl Frederik Fallan, kicked at my leg, so that I fell to the floor, while running.

    And then I’d been at the new school, for a couple of weeks.

    I was glad, to have moved to my father, and the place we used to live, before my mother took us with her, and moved to Larvik.

    And things went well, with the other people in class.

    I almost got friends with Ole Christian Skjellsbekk, which was the most popular pupil in class possibly, and who knew Erland Borgen etc, and almost dominated the class, sometimes.

    I visited him, once after school, and he even knew a lot of girls, that just hang around, it seemed, in their house.

    I wasn’t that used with girls, from Larvik.

    Other than my sister, but she didn’t count.

    I just didn’t know any.

    Boys wasn’t supposed to play with girls.

    But at Berger, it was more usual, I think, that boys and girls, played/spent time together, after school etc., than in Larvik.

    So this was a bit strange, with the girls, that was in Ole’s house, I think.

    And both me and Ole, were dominant people.

    I’ve relaxed a bit since then, but then I was used with being dominant, over my sister, and younger cousins etc., since I was the oldest, or a like a leader almost, that was how it used to be, since I had so many cousins, that used to be at my grandmothers house, visiting from Vestby, in the weekends and holidays, etc.

    And I also had to cousing, at Bergeråsen, Lene and Tommy.

    And a younger step-sister, Christell, and her friend, that was almost like her sister, Nina.

    Even if I didn’t know them at the time.

    But me and Ole started spying at the girls.

    They were in their cellar living room, I think it was, in their house, at the upper field, at Bergeråsen.

    And one of the girls asked the other girl, who she liked best, me or Ole.

    And the girl answered, ‘han Erik’, he Erik, or something.

    And then I got embarrased.

    Because I wasn’t used with girls.

    And I was a bit terrorrised, by my mother and steph-father.

    Or something.

    So I didn’t have that good self-esteem.

    So I told Ole that she said she like him best.

    So we started argue, and didn’t care about the girls.

    And went into the cellar living-room.

    And the girls probably thought we acted a bit strange.

    So it was like a competition, between me an Ole, about who was to be the one who decided etc.

    So I found out, that being friends with Ole, would be to exhausting.

    So I just decided, to try to not be that close with him, since it probably would have almost only been conflicts.

    So I stayed mostly on the lower field on Bergeråsen, after that.

    So Karl Frederik Fallan, was a bully, and also stronger than me, so I didn’t hang that much with him.

    He also didn’t like me very much.

    Even if I thought he was fun.

    Because he wasn’t boring.

    And he sometimes tolerated me, if I behaved very good.

    But he attacked me for everything, all the time.

    But at least he wasn’t boring.

    But it wasn’t possible, to hang around with him all the time, because he always attacked what I said, and he didn’t like me.

    Espen Melheim, from class, was a calm and quiet guy.

    He lived in Havnehagen, and I sometimes went to their house, and we discussed programming, and things like that.

    He was active in ‘orienterint’, that means, to run in the forest, with a compas, I think it’s called, to find posts in the terrain.

    So I once went with him, and ran around in the forrest, to exercise.

    But I thought football was more fun.

    And to shoot with air-guns etc.

    And to go out with the boat.

    But Espen mostly sat at home, or went running in the forrest.

    But sometimes, on New Years Ewe, then we used to party, at my house etc., when we were 15, 16 or 17.

    We just sat in the living-room, in my flat, and drank some vodka or something.

    Very civilised.

    I thought it was maybe a bit boring or foolish, to drink, but I guess we should celebrate, since it was New Year.

    My sister also sat there then, I remember.

    And we just drank till we got drunk.

    And watched TV etc.

    I wasn’t that found of drinking.

    Even if my father was a refular drinker, so I could get hold of all the alchol I wanted, if I went to their house, before they got back from work etc.

    I lived alone, so noone cared, if I didn’t go to school.

    And I was a lot bullied there.

    So about once a week, I found, that I needed an extra rest-day.

    So then I just stayed home, watching TV etc.

    But I was a fast learer, so I still one of the best pupils in class, I think it’s right to say.

    And on those days, I could go to my steph-mothers house, and rob their house or garage.

    Since they never looked the house.

    We didn’t need to look our houses, my father said.

    But anyway.

    Ulf Havmo, from class, also lived at the lower field.

    But he was a bit strange, he didn’t cut his hair, very often. (Like me).

    And he didn’t cut his nails.

    We went together quite well, for maybe a year or so.

    But then he startet to hang with the boys who smoked again, and then I wasn’t cool or though enough to hang with, I remember.

    My father hated smoking.

    And I though my father was very cool etc., and I didn’t want to dissapoint my father, even if I was sad, since he lived in the other house, with my steph-mother etc.

    But when I was 17, then me and my sister, went to Switzerland, on holiday, to my aunt Ellen (Ribsskog) Savoldelli, and my cousin Rahel Savoldelli, in Aesch, near Basel.

    And then my sister had started smoking.

    I’m one and a half year older than my sister.

    And I didn’t want her to be thouger than me, and to be bullied by her.

    So I also started smoking.

    And I liked smoking then, I remember.

    The nicotin, or what it was, maid me dizzy, almost like I was drunk, I remeber.

    And I wasn’t that close with my father then, much later in the eighties, so I had a youth-rebellion, that started then, in 1987, I think one have to say, since I started smoking, so I got a bit of distance to my father.

    And also a bit more distance to my grandmother, I didn’t go visiting her that often, later in the eighties.

    I wanted to buy food in the shop, pizza etc., and be independant, and grown up.

    Even if I went there, maybe once a week or something, just to check if I had got some letters there etc.

    And because it was a nice house, it was newspapers there etc.

    And my grandmother always made food etc.

    So I used to go there, when I didn’t work after school etc., even if I didn’t go there every day, like I used to, earlier in the eighties.

    But there weren’t really any people, on Bergeråsen, that I went that well with, so I mostly stayed at home, and watched TV etc.

    But I got to know my third-cousin, Øystein, from Lørenskog, right outside of Oslo.

    And he was very cool, and always had the newest computer-games, and Hollywood action-movies etc.

    So we used to hang arround, with a guy called Kjetil Holshagen, in my flat, in the weekends, from 1986 or something, I think it must have been.

    I used to go to England, in the summer-holidays thought.

    On summer-school.

    So this was maybe why I didn’t get that many friends on Bergeråsen, later in the eighties.

    Since summer-school, lasted for three or four weeks, and then much of the summer was gone.

    And we also used to go and visit our mother, and our grandmother, in Larvik, and Stavern/Nevlunghavn.

    So I wasn’t that much at Bergeråsen, in the summer-holidays.

    And I was used with people in Larvik, that were quite cool, one could maybe say.

    So I maybe didn’t think, that the people on Bergeråsen, which is on a bit on the country-side, was that cool.

    So I was maybe a bit bored, living there, sometimes.

    So I spent a lot of time, programming computer-games, and watching TV, since I didn’t think it was that fun, being out with friends there, since there were no shops etc.

    Except for the air-gun stuff, and going out with the boat in the summer, that I though was fun.

    And the football was also quite fun.

    But just to go out there, from my own house, just to hang out.

    When there were no shops, or anything fun to do.

    Just to get bullied really.

    That I didn’t do.

    But I was much in Larvik, and Brighton.

    And also in Drammen, since my father had a shop there, with my steph-mother, selling water-beds etc.

    And also at Sand, visiting my grandmother.

    So I wasn’t that bored.

    But I didn’t hang around with people that much at Bergeråsen.

    But if Tove Grønli, hadn’t died, Petter and Christian’s mother.

    Then I think I possibly would have hang out a lot with then.

    Since them I thought were quite cool.

    But the other people there, I didn’t think were that cool.

    Not that I hated them, or anything, but I just didn’t go that well with them.

    It was sometimes a bit boring there, in the winter etc.

    But I thought it was fun, to go to the shop, at Sand, and buy a lot of snacks, and sweets, and Coca Cola, and newspapers etc.

    And just sit in front of the TV, reading news-papers, drinking Coca-Cola, eating frozen pizza, and crisps, and sweets etc.

    I was a heavy sleeper then, and was tired all day, at school.

    I had problems with getting up in the morning.

    For almost a year at school, in the seventh grade, or something.

    I only slept at the couch, in the living-room.

    Then I had another friend, from class, from northern Norway, Tom-Ivar.

    And he used to go to my house, ten minutes before the bus to school to Svelvik went.

    And tell me, that I had to wake up, when I was sleeping at the couch in the living-room.

    Since the bus was going to school.

    Then I woke up.

    But I was very depressed then, so I didn’t managed to go to sleep in the water-bed, in my fathers old room, or my bed, in my old room. (Both rooms were mine, since my father was never home, so I took over my fathers room, and moved my desk in there, etc).

    So I was so depressed, that I didn’t have the sense to go to sleep in a bed.

    Or to get up in the morning.

    So it was something that tore at me, the years I lived at Hellinga, and Leirfaret, at Bergeråsen.

    So I wasn’t always a jolly person.

    I was angry at my steph-mother, all the time, since I thought she had stole my father, and treated me unfair, since I wasn’t allowed to live with them.

    And I was used with having people around me all the time, from living with my mother, and sister and steph-father, and half-brother, and our cat, in Larvik.

    So I didn’t handle it that well, when I had to live by myself, at Bergeråsen, from I was nine.

    It was a bit depressing in the winter-time etc.

    The winters in Norway, can be a bit cold, and dark.

    So this probably added to this.

    Now I’ll see if I can think of something better to do, than sitting writing on my blog all day.

    We’ll see.

    PS 2.

    Now I remember a strange episode, from the last year, that I lived, in Leirfaret.

    I think it was the night before Norway’s National-day, 17. May, in 1989.

    When I went to school in Drammen.

    But on the 16th. of May, then people always used to have a big party, outside and inside of the community-house, in Svelvik, Svelvik Samfunnshus.

    Then people from Svelvik, Berger, Sande, Selvik, Nesbygda etc., used to gather, in Svelvik.

    Even people from Drammen etc., i think, used to go to Svelvik then.

    And the place outside of the community-house, used to be packed.

    In 1985 or 86, I think it was, then I had made 25 liters of wine, from a wine-set, and wine-baloon, that my father had had.

    So then I got very drunk.

    But, in 1989, than I was much more civilised, because I had been studying, on the office-line, in the upper secondary-school system, in Sande and Drammen, for three years.

    But I used to have a thing, with fireworks etc.

    And that year, or the year before, possibly.

    Then I had a signal-pen.

    Which made a lot of noise.

    So then I fired the signal-pen, up in the sky, in the middle of the crowd.

    So it made a lot of noise.

    So I was probably lucky, that the police, didn’t find me.

    I think someone said that the Police was looking for me.

    But it was just for fun.

    I always thought fireworks were very fun, since New Year 1981, or something, when we were at a woman on Bergeråsen, named Silvia’s house, a family friend, and were allowed to have some firework, and fire them ourselves.

    Me and Christell that probably was.

    We were allowed to do almost anything we wanted, during our upbringing, at least me.

    So I became a big fan of fireworks, and started buying firecrackers, for 100 Norwegian or Swedish krones, when we were in Gothenburg, in 1984 or 85, or something.

    And also in Aalborg, in 1983 or something.

    Etc.

    And once, I went with my uncle, Håkon, to the Tybring-Gjedde shop, before Christmas, around 1987 or 88.

    One had to have a company to shop at that shop, which was in Drammen.

    And my uncle, was part-owner, in the carpenter-factory, that made water-beds etc, that my grandfater built, next to their house, on Sand.

    So we were allowed to shop there.

    And then I bought a signal-pen, and a lot of amunition.

    Some were coloured, in diffenet colours.

    And some, were just exploding, making noise.

    So they were quite fun.

    They didn’t take much place.

    They were safe to handle.

    You didn’t need matches, to lit them.

    It was a ‘knallperle’, its called in Norwegian.

    It’s the same as on a bullet.

    The signal-pan ammunition, has the same principle, as a bullet.

    A metal-pin, in the signal-pen, hit the mantle, or what it’s called, on the ammunition.

    And the signal-bullet, flies, around 100 meters up in the air.

    Eighter with a colour-signal, or a with a sound/explosion-signal.

    The exploding ones, you can’t really see.

    So I just fired the signal-gun.

    And then there is a huge bang, that’s really more noisy that fireworks.

    So everybody, maybe one thousand people or something, must have probably wondered what this was.

    But it was quite fun, I was a bit bored, I was quite used with drinking from the holidays in Brighton etc., so I didn’t really get it.

    What was the point with standing outside of the community-house drinking.

    Hm.

    Anyway.

    I guess the point was to meet girls.

    And this time, I went home with two of the neigbour-girls.

    Lisbeth I think, Rikards sister, and whos father, my father said, was a German-child.

    He had a German father, from the war, when Norway was occupied, by around 300.000 German soldiers, or something.

    So my father, more or less warned me, for him, or they.

    All the houses, around my house, were council-houses.

    The people living there, didn’t work, and my father warned me, for these families.

    So I didn’t have that much to do with the neighbours there, other than bullying the next-door neighbours, in the semi-detached house I was living in, an older couple, who didn’t work, with high music etc.

    But, now, I was eighteen years old, and I was rather interested in girls.

    So then I went with Lisbeth, and ‘Lille Oddis’ sister.

    Lille Oddis, means Little Oddis.

    Oddis means, Odd-Arne, it’s a nick-name.

    But there were two Odd-Arne’s.

    One little, and one big.

    So it was lille-Oddis, and store-Oddis.

    Lille Oddis, had a sister, that had quite recently moved there.

    And I didn’t know the neighbour-kids that well.

    I mostly just argued with them, when they were walking, on a low wall, (to stop landmass falling down on the garden), through my garden.

    Then I chased them away, even if they were used to being allowed, to walk there, from before I moved in there.

    But I was a bit bored, and pissed at my steph-mother etc., so I didn’t tolerate watching the neigbour-children balancing at the wall, so then I ran out on the terrace, and shouted at them.

    So after a while, they stopped doing that.

    But anyway.

    But this time, on the 16th of May.

    Then I didn’t really have any friends to party with in Svelvik.

    I think they thought I was a bit strange, since I was studying in Drammen.

    I think this must have been, in 1988.

    Since in 1989, then I was partying in Drammen.

    This was in 1988.

    The girls, had picked up, two guys, from another town, that they brought home.

    And some other people from the council-houses, was also in the group.

    And they let me join them.

    And then we went to their house, almost next to my house.

    Next to my house’s garden, just up a small hill, three or four meters.

    Something like this.

    We probably took a taxi, or got someone to drive.

    Or something like this.

    Then one of girls, or maybe both, f*cked, I think, with the guys from the other town.

    One of the girls was Lisbeth, I think.

    But the other girl, could have been another girl than Lille-Oddis’s sister.

    I can’t say for sure, who the other girl was.

    But I think it must have been Lille-Oddis’s sister, since we were in their house.

    The parents weren’t home.

    And I don’t think Lille-Oddis was home.

    But I think maybe Rikard was there.

    And some other people, that were younger than me.

    I was a bit drunk, I think.

    And then we ended up.

    Me and the two girls, in my flat.

    And possibly on of the young people.

    And what happens then, after I’ve had the girls there, for about ten minutes maybe?

    Well, Christell, my steph-sister, appears from nowhere.

    In the middle of the night.

    How can she have known, that the girls where there?

    She almost never was in my flat, and never in the middle of the night.

    She was angry at the girls.

    And screamed at them, for having flat hair etc.

    How did you get that hair-do, she said to one of the girls.

    (She had been laying, on her back, in the bed, with one of the guys from another town).

    I tried to ask my steph-sister, what all this was about.

    But she didn’t answer.

    And the girls got scared away, and left.

    And my steph-sister left.

    And I was a bit drunk, and didn’t understand anything.

    And I can’t say, that this is very clear to me, still.

    I liked my steph-sister then, she was very beautiful.

    But she was maybe a bit inpolite.

    She didn’t knock on the door.

    And she started, more or less, harassing the other girls.

    But I can’t say what it was about.

    But it wasn’t that fun, when all the girls left.

    Other than that I had had three girls in my flat.

    But I had really had that many times earlier, some years before, Christell, Nina and Gry, used to go there, all the time, the first years, that I lived there.

    But I just remembered this episode now, and I still wonder what the yelling from my step-sister was about.

    But she doesn’t want to speak with me, about the old-days.

    So I’m not sure exactly, about how I should go forward, to find out about this.

    But maybe I can figure this out, on a later occation.

    We’ll see.