johncons

Stikkord: Danmark

  • Min Bok 4 – Kapittel 76: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XV

    Etterhvert så begynte Øystein Andersen sin tidligere kamerat Tom, og den gjengen der.

    Med Thorstein, (som Glenn Hesler og Øystein Andersen kalte for ‘Dalsim’, (en karakter fra spillet Street Fighter)), og de andre folka, i den ‘fotball-gjengen’, (eller hva man skal kalle dem).

    De begynte å spille fotball, på en av treningsbanene, ved Åråsen, på søndagene, (istedet for på Ellingsrud der).

    (Glenn Hesler og Øystein Andersen de kalte også Tom, (som seinere ble butikksjef, i Kiwi, i Waldemar Thranes gate, i Oslo), for ‘Guile’, mener jeg å huske.

    Og Guile, det var også en karakter, fra Street Fighter-automaten, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens vi spilte fotball, på Åråsen der.

    Så satt jeg på med Glenn Hesler da, husker jeg.

    Og da kjørte vi forbi atomreaktoren ved Kjeller der, (husker jeg).

    Og da nevnte Glenn Hesler det, (husker jeg), at det var den kjente atomreaktoren, da.

    Så spurte jeg hvorfor han nevnte det da, (eller noe).

    Men da svarte ikke Glenn Hesler noe da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette kan også ha vært en gang sommeren 1994, (eller om det var sommeren 1995).

    For da dro Glenn Hesler meg med på et utebad, (hvor man måtte betale penger for å komme inn vel), på et sted som het Stikker’n, (eller noe sånt vel), ved en innsjø vel, i Romerike, da.

    Og da lå det ei blond dame, og solte seg toppløs, like ved der Glenn Hesler og jeg lå og solte oss, husker jeg.

    Og da, så sa jeg til Glenn Hesler da, at hu blonde dama, var ‘fin’, da.

    Men da svarte Glenn Hesler, at ‘alle damer er fine når dem ligger på ryggen sånn’, husker jeg.

    (Med en sur, nesten litt aggressiv tone, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Forøvrig så var det ikke like mange fine damer, på det utebadet, som på Marienlyst-badet, i Drammen, (vil jeg si).

    Men det synes jeg kanskje fordi at jeg husker så godt at Christell sprada rundt der toppløs, med sine enorme, faste pupper, den siste gangen, som jeg var der, (sommeren 1989 vel).

    Det er mulig.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på det utebadet, i Romerike, så var det vel ikke noe ordentlig basseng, (tror jeg), heller.

    Eller, jeg husker ikke helt nøyaktig.

    Men det ble ikke til at Glenn Hesler og jeg bada noe, da vi var der, tror jeg.

    Av en eller annen grunn.

    Så det å dra på utebad, sammen med Glenn Hesler, det funka liksom ikke da, syntes jeg.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg søkte på internett nå.

    Og jeg tror at det utebadet, som Glenn Hesler dro meg med på.

    Det må ha vært Nebbursvollen Bad, i Lillestrøm.

    Som vel også blir kalt ‘Nebber’n’ vel.

    (Hvis jeg har skjønt det riktig, ihvertfall).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg var med Glenn Hesler, for å spille fotball, med ‘Tom-gjengen’, ved Åråsen der.

    Så fortalte Thorstein aka. Dalsim det, at en gang, så hadde han nakenbada, med noen unge damer.

    Også hadde han hoppa uti vannet, og landa sånn at han havna oppå ei dame.

    Og da hadde pikken hans glidd inn mellom rumpeballene, til hu venninna hans da, (som også nakenbada).

    Og så hadde han Thorstein fått pikken sin skikkelig i klem da, mellom rumpeballene, til hu dama.

    Og det her hadde visst gjort skikkelig vondt da, (fortalte han Thorstein).

    (Uten at jeg veit noe om hvorfor han fortalte om det her).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som Glenn Hesler dro meg med, for å spille fotball, ved Åråsen der, (en søndag ettermiddag, da).

    Så fortalte han Tom aka. Guile det, (husker jeg), til Glenn Hesler, (mens jeg stod like ved, da).

    At Glenn Hesler skulle ha vært med ‘Tom-gjengen’, på en ferie, til Danmark, som de hadde vært på, like før det her, da.

    For i Danmark, så var det sånn, at i butikkene, så kosta sjokolademelk, like lite, som vanlig melk, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

    Så pleide også Glenn Hesler og tulle med meg, som i en Kinder-egg-reklame, (husker jeg).

    Også sa han sånn, (mens han satt i stua, på Ungbo der), at ‘tre ting på en gang, det går jo ikke an det. Det er jo ikke mulig’.

    (Noe sånt).

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, etter at Axel begynte å komme opp i 16-17-års alderen vel.

    (Og han sikkert begynte å få kamerater som drakk øl, da).

    Så dukka han opp, oppe i stua på Ungbo der, en helg, da.

    (Når jeg sikkert skulle ut på byen, eller noe, da.

    For jeg satt og drakk noen øl, i stua der da, (husker jeg)).

    Og da sa Axel det, på sitt ‘brautende’ vis, (må man vel kalle det).

    At, ‘her drikker dem Ringnes, her drikker dem ikke Lysholmer’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men hvis Axel hadde vært litt mer om seg, (i tilfelle dette var et subtilt angrep, fra han), så hadde han vel kanskje visst det, at en six-pack, med Lysholmer, på Rimi.

    Den kosta nærmere det dobbelte, av en six-pack, med vanlig Ringnes-pils.

    Og jeg hadde vel heller aldri vært noe særlig fan, av Lysholmer-øl.

    Det ble vel litt for lyst for meg kanskje, vel.

    Selv om det vel også gikk greit ned.

    Men å betale nesten dobbelt så mye, for en six-pack med Lysholmer, (som vel er oppkalt etter et sted i Trøndelag, tror jeg), nei det var ikke aktuelt, for en østlending, som meg, da.

    Ølet mitt, det var liksom ‘Aass Fatøl’ da, som jeg hadde drukket mye av, i russetida.

    Men dette ølet, det hadde jeg bare sett på puben Lorrys, i Oslo.

    Og hvis de hadde det ølet, i noen butikker, i Oslo.

    Så stod det vel sikkert gjemt bort, på nederste hylle.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Og det ølet ville nok da ha kosta mye mer for six-pack-en, en de 50-60 kronene, som en six-pack med Ringnes-pils kostet, på Rimi.

    Nei, da ble det greiere, å bare kjøpe med den billige Ringnes-pilsen, på Rimi, mente nok jeg, da.

    Det var nok ikke sånn at jeg behøvde å tenke så mye over det her da, liksom.

    Nei, jeg gikk nok for den billigste, vanlige ølen.

    Mente Axel at en butikkleder, på Rimi Nylænde, som pleide å ta Ringnes-bestillinga osv., ikke skulle få lov å drikke Ringnes-pils?

    Var Axel en lokal ‘Oslo-mobster’, (eller noe), som ikke likte det, at jeg først flytta inn til Oslo, som student?

    Hva vet jeg.

    Magne Winnem og jeg, vi hadde ihvertfall pleid å kjøpe vanlig Ringnes-pils, på Rimi Ryen, det første året, som jeg bodde i Oslo, (da jeg bodde på Abildsø).

    Og jeg kjøpte også øl for noen lokale fjortiss-jenter, på innvandrerbutikken der, en gang, (husker jeg).

    (Siden hu Lene, i Abildsø-gjengen, spurte meg om jeg gadd å gjøre det, da.

    Så kunne jeg nesten ikke si nei, syntes jeg).

    Og på den tida, (1989/90), så var jo Axel bare 10-11 år gammel, vel.

    Så at Axel skulle begynne å prate sånn, 5-6 år seinere.

    Det hadde jeg vel ikke forestilt meg, på den tida, akkurat).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny e-post angående slektsforskning





    Gmail – Til Karen Nyholm



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Til Karen Nyholm



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Tue, Jul 24, 2012 at 1:46 PM

    To:
    glas@nyholmcantrell.dk

    Hei,

    er du i slekt med min danske oldemor, Karen Margrethe Heegaard født Nyholm?

    Bare lurte etter at jeg tilfeldigvis så navnet ditt på tracking-cookie-programmet til min blogg.

    Mvh.

    Erik Ribsskog



    PS.

    Her er mer om dette:

    karen nyholm maler statcounter

  • Jeg sendte en ny e-post angående slektsforskning





    Gmail – Til Karen Nyholm



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Til Karen Nyholm



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Tue, Jul 24, 2012 at 1:46 PM

    To:
    glas@nyholmcantrell.dk

    Hei,

    er du i slekt med min danske oldemor, Karen Margrethe Heegaard født Nyholm?

    Bare lurte etter at jeg tilfeldigvis så navnet ditt på tracking-cookie-programmet til min blogg.

    Mvh.

    Erik Ribsskog



  • Mer fra Facebook



    • Christian Gjedde

      for ca. en time siden

      Christian Gjedde

      • Hej Erik,
        Er du den Erik Ribsskog, der skriver på internettet, at du er i familie med general Anders Gjedde Nyholm? Jeg hedder selv Gjedde og er meeget interesseret i at finde ud af, om vi er i familie med hinanden?

        In English: Are you Erik Ribsskog, who writes on the internet that he is related to general Anders Gjedde Nyholm? I myself have the name Gjedde and would very muchlike tofindout, if we by any chance could be related to one another?

        Venlig hilsen/ kind regards
        Christian Gjedde

    • Erik Ribsskog

      for noen sekunder siden

      Erik Ribsskog

      • Hei,

        joda, general Anders Gjedde Nyholm var min tippoldefar.

        Min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, var fra Danmark, og hennes mor het Karen Margrethe Nyholm, og hun var eldste datter, av generalen.

        Generalen var gift med Mary Eva Carla Fog som var datter av en general og som også var etter Løvenbalk og den danske konge Christoffer II, har jeg sett på internett.

        Min mormor sa før hun døde, i 2009, når jeg spurte henne, på telefonen, her fra England, at Anders Gjedde Nyholm var 'flink i alt', men han ble visst også utsatt for jantelov, (eller ble mobbet/mislikt), av sine jevnaldrene.

        Mvh.

        Erik Ribsskog

        PS.

        Det står mer her, om at generalens yngste datter, Magna Adeler f. Nyholm aka. Meme, ble gift med Baron Holger Adeler, mm., i et testamente, som jeg fikk tilsendt, fra Rigsarkivet i Danmark, siden jeg drev med slektsforskning, for et år eller to siden.

        http://johncons.angelfire.com/om.html

        PS 2.

        Min mormor sa at generalens mor, hun het Maren Gjedde, og hun var oppvokst på slottet Højriis, på Mors, som jeg en gang fikk et sølvølkrus, til min 34-årsdag, med et postkort, (av Højriis), oppi, i svart-hvitt.

        Og det kruset hadde visst tilhørt Maren Gjedde sin mann, Hofjægermester L.C. Nyholm.

        Jeg er flyktning i England, (har overhørt jeg er forfulgt av noe 'mafian', i Oslo), så dette sølvølkruset, (som ble litt skadet, når jeg hadde det i min bag, fra Nevlunghavn, hvor Ingeborg bodde og til Oslo), det ligger hos City Self Storage, men de vil ikke sende meg det, og andre ting, som et kort/brev, fra Danskekongen til General Anders Gjedde Nyholm, (mener jeg at det må ha vært), som jeg fikk av bestemor Ingeborg, på slutten av 80-tallet vel.

        Jeg fikk også en god del fotografier, av General Anders Gjedde Nyholm. Jeg rakk å gi noen av de, til min yngre halvbror Axel Thomassen, før min far sa, at Ingeborg ville ha de fotografiene og mange notater etter generalens eldste bror, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm tilbake, (uten at jeg forstod hvorfor), dette lå i en fin svart skinnmappe, og Didrik Nyholm hadde vært i Egypt og Haag, og var dommer i Folkedomstolen i Haag, blant annet.

        Men Didrik Nyholm skrev med så sirlig skrift, så jeg fikk aldri satt meg ned, for å forstå hva han skrev, på disse kanskje hundre sider papir, for jeg var en travel student og butikkmedarbeider på den her tiden.

        Og hva som skjedde, om Ingeborg fikk dette tilbake, det vet jeg ikke.

        Har lest at denne Gjedde-slekt ikke er etter Ove Gjedde, (den kjente admiral), men etter Charlotte von Gelderen, av Kurlandsk adel, (min søster heter forresten Pia Charlotte).

        Som jeg har skrevet mer om her, i min kanskje dumt kalte bloggpost, 'De falske Gjeddene som svekket Norden':

        http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2009/07/na-skal-jeg-snart-pa-mte-men-den-neste.html





  • Noen i Danmark mener visst at det blir for mye sirkus rundt rettsaken mot Breivik

    noen i danmark mener sirkus

    http://blogs.bt.dk/peterbruchmann/2012/04/11/put-breivik-i-et-hul-og-laeg-laget-pa-i-30-ar/

  • Noen i Nederland søker på en av mine danske tipp-tipp-tipp-oldefedre. Det var spesielt. Hm

    en av mine danske tipp tipp tipp

  • Det siste jeg har om, på reise-bloggen min, er jo fra det stedet jeg fant, ved Newcastle, hvor vikingene hadde et angrep. Hvordan kan dette ha skjedd?

    vikinger newcastle

    http://johncons-reise.blogspot.co.uk/2011/12/bilder-fra-north-tyneside.html

    PS.

    Forskere har nå prøvd å finne ut hva som kan ha skjedd:

    vikinger newcastle hva har skjedd

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Det som man etter mange års forskning, tror kan ha skjedd, det er følgende:

    1. Vikingene har kommet med et vikingskip, inn i bukten.

    2. Vikingene har gått opp til de kristne og ranet dem.

    3. Vikingene har tatt med ransutbyttet ned igjen til vikingskipet.

    4. Vikingene har dratt tilbake til Norge igjen.

    (Eller om det var til Danmark.

    Selv om dette kanskje er litt usannsynlig, siden den bakken opp til de kristne nok var litt vel bratt, iforhold til det dansker nok var vant til, (hvis jeg skulle gjette, ihvertfall).

    Men men).

    Så sånn var nok det.

    Så dette viser hva man kan finne ut av hvis man forsker mye og får midler til å finne ut av dette.

    Så sånn er nok det.

    (For å tulle litt).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 2 – Kapittel 84: Mer fra OBS Triaden, mm.

    I ferskvareavdelingen, (før den gikk konkurs), så jobba det også ei dansk dame, i begynnelsen av 20-årene vel, husker jeg.

    Hu gikk i kassa mi en gang, husker jeg.

    (For å kjøpe lunsj, eller noe, vel).

    Og jeg prøvde å tulle-prate på dansk da.

    (Siden jeg hadde en dansk mormor da, (nemlig bestemor Ingeborg)).

    Så jeg prøvde å si ‘min bestemor er dansk’, med dansk-aktig uttale da.

    (Noe sånt).

    Og da, så sa hu danske, i ferskvaren, at da trodde hu det, at bestemora mi måtte være fra København.

    Og det var jo riktig da, bestemor Ingeborg var jo født og oppvokst på Sjælland, nemlig i Fredriksverk og i København da.

    I den danske overklassen, som datter av en fabrikkeier som eide en av Danmarks største fabrikker.

    (Nemlig jernverket i Fredriksverk da.

    Og hennes bestefar eller oldefar skjenket byen havnen der da.

    Og bestemor Ingeborg vokste opp herskapelig da, i en stor direktørbolig der.

    Og hun hadde privat-lærerinne, (sammen med sine søsken), har jeg lest på nettet.

    Og hun var etter adelige/kongelige og hennes morfar, (Anders Gjedde Nyholm), var også Chef for Generalkommandoen, tilsvarende det som heter forsvarssjef, i dag).

    Men jeg svarte ikke noe, da hu danske i ferskvaren, spurte om min mormor var fra København.

    (Siden hu syntes at jeg snakket som en fra København da kanskje, når jeg tulle-snakket på dansk).

    For på den her tiden, så var jeg vel ikke helt sikker på, på hvilken øy, som Fredriksverk lå da.

    For alt hva jeg visste så kunne like gjerne Fredriksverk, (eller om det skrives Fredriksværk), ligge på Jylland eller Fyn, som på Skjælland.

    (For alt hva jeg visste, liksom).

    For det var ikke sånn at noen i slekta mi hadde dratt meg ned, for å se på den byen, Fredriksverk, som en av mine danske forfedre, hadde eiet et stort jernverk og skjenket byen havnen i.

    Nei, det var det aldri snakk om engang, at jeg skulle på noe ferie, eller noe sånt, ned dit.

    Kanskje fordi at bestemor Ingeborg sin far, han mistet jo dette jernverket.

    Fordi han ikke ville være ‘jovial’, som min mormor sa, når jeg ringte henne, her fra England, et år eller to, før hun døde, i 2009.

    For han eide visst det jernverket sammen med en svoger, som visst gjorde et eller annet slags ‘lureri’ nesten da, sånn at min oldefar mistet sin del av jernverket da.

    (Noe sånt).

    Og min danske oldefar, han begynte da etterhvert heller å jobbe som agent/grossist, i København, for noen store, tyske rederier, (var det vel), i mellomkrigstiden da.

    (Etter at min mormor og de først hadde bodd en stund i Tyrol, (fortalte min mormor, på telefonen).

    Etter at min oldefar mistet sin del av det berømte jernverket da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var vel også ei nordlandsk dame vel, som jobba i den ferskvareavdelingen, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    Jeg kunne vel ikke alt på rams, på den her tiden, om at min morfar, Johannes Ribsskog, hadde vært rådmann, oppe i Hadsel, (i Vesterålen), på 50 og 60-tallet.

    Men det er mulig at jeg huska det min mor noen ganger sa.

    På 70-tallet, osv.

    Nemlig at det bare fantes ‘en gate’, i Stokmarknes, (hvor hu vokste opp).

    Og at jeg eventuelt fortalte det her, til hu nord-norske, i ferskvareavdelingen da.

    Det kan tenkes.

    Men det skal jeg ikke si helt sikkert.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den gangen, som jeg jobba, som ansvarlig, den første dagen, som sommer-spesialvare-avdelingen, var åpen, våren/sommeren, 1992.

    Så var det en veldig høy diff, i kassa, husker jeg.

    Som jeg vel fikk skylda for, (eller ihvertfall kjeft for), vel.

    Men de her spesialvaresjefene.

    (Det vil si Lars Erik Koritov, som var sjef for spesialvareavdelingen, på OBS Triaden da.

    Og en annen kar, som antagelig må ha vært sjefen for spesialvareavdelingen, på OBS Lillestrøm, (siden Forbrukersamvirket i Lillestrøm kjøpte opp OBS Triaden, etterhvert da, etter at han disponent Skjalg, slutta/fikk sparken vel).

    Disse kara, de var sikkert flinke, når det gjaldt spesialvarer.

    Men når det gjaldt kunnskap om kassaapparater, så var de ikke helt på topp, tror jeg.

    For dagen før jeg jobba der, (var det vel).

    Så hadde vi hatt et møte da, (som jeg har skrevet om tidligere. Da jeg sa at kassa burde være boltet fast, for den stod bare løst da, oppå et bord, eller noe).

    På det møtet, (eller hva man skal kalle det), så ble det foretatt en del prøveslag.

    For det var noen dyre varer, (som jeg ikke husker nøyaktig hva var, som ble solgt der.

    Bildekk muligens).

    Og jeg visste jo ikke hva som ble gjort, med den kassa, før jeg skulle jobbe i den avdelingen, dagen etter, eller noe.

    Men etter at det var en høy diff der da.

    Så skjedde det, at ei dame på kontoret, (ikke Klara, for hu mista vel jobben, omtrent da disponent Skjalg slutta, tror jeg), så på rullen.

    Og da så hu det, at det hadde blitt foretatt masse prøveslag da, på flere hundre kroner da, flere av de.

    Så det var jo grunnen til diffen da.

    At vi hadde testa kassa, dagen før.

    Uten at kassa hadde blitt nullstilt i mellomtiden.

    Fortalte hu kontordama meg, mens hu lo/smilte litt da, av at det gikk an liksom, å tøyse/rote sånn, liksom.

    Men jeg vet ikke om Lars Erik Koritov, skjønte hva som hadde skjedd.

    Når det gjaldt grunnen til at det ble så høy diff.

    Og når det gjelder han spesialvaresjefen, fra OBS Lillestrøm, så nok ikke han med seg det, tror jeg, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Men han kjefta vel på meg, fordi at noen sedler hadde falt bak kassaskuffen, (mener jeg å huske).

    Fant vi ut, når vi tok oppgjøret, etter den første dagen da.

    Men dette var et kassaapparat, som jeg ikke var vant med.

    Og det var vel ikke drop-safe der heller, tror jeg.

    Så sedlene fløyt liksom, i kassa der da.

    Men hva skulle man gjøre, når det ikke var drop-safe der liksom?

    Nei, det var ikke så mye jeg kunne ha gjort da egentlig, (vil jeg si).

    Men han spesialvaresjefen, fra OBS Lillestrøm da.

    Han ble sur på meg, på grunn av de her tingene da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så jeg fikk vel ikke lov å jobbe mer i den sommer-spesialvare-avdelingen, etter den første dagen der vel.

    Så det er mulig at jeg endte opp med å bli noe slags syndebukk, for de her problemene da.

    Jeg fikk ihvertfall ikke lov til å jobbe der mer enn en vakt, (eller noe), mener jeg å huske.

    Enda jeg egentlig ikke hadde noe imot å jobbe selvstendig heller.

    Sånn som det arbeidet, i den sommer-spesialvare-avdelingen var.

    For der, så var det bare jeg som jobba, det meste av tiden, på den nevnte vakta, som jeg jobba der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, like etter at Matland ble til OBS Triaden vel.

    Så hadde vi et slags smilekurs, på spiserommet der, (var det vel).

    En kar, fortalte oss det, at det var menneskelig å feile.

    Og at vi måtte godta det.

    Og innse at alle kunne gjøre feil, (husker jeg).

    Noe som jeg husker, at gjorde meg mindre stressa og anspent.

    At det liksom var lov til å gjøre feil da.

    Det hadde jeg vel ikke hørt så ofte før, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også muligens på det kurset, at vi i kassa, fikk beskjed, om å si ‘velkommen igjen’, til alle kundene.

    Noe som varte i en del uker vel.

    Før flere og flere slutta og si det da.

    Og tilslutt, så stod det en litt eldre fyr, oppå meg omtrent, i kassa, og skreik ‘velkommen igjen’, til meg, igjen og igjen da.

    Som på en slags ironisk måte da.

    Fordi det hadde vært noe feil prising, inne i butikken, eller noe.

    Så skulle han eldre, litt ‘gnom-aktige’ karen, (må man vel si at han var).

    Han skulle liksom hevne seg på meg da, ved å skrike gjentatte ganger, (som en ‘hårføner-aktig’ måte nesten), like ved der jeg satt og jobba da.

    På grunn av at jeg sa noe jeg hadde fått beskjed om å si, på det smilekurset da, (var det vel).

    Og fordi at noen på gølvet, i butikken, hadde rota med noe prismerking, (eller noe sånt), da.

    Så det var jo veldig artig, må jeg si.

    Å ha en sånn gal idiot, stående like ved en, i fem minutter kanskje, mens han uten stans ropte ‘velkommen igjen’ da, (eller om det var ‘takk for handelen’, eller noe sånt. Det var ihvertfall det som vi fikk beskjed om å si, på et sånt kurs da, som han ‘idioten’ ropte i flere minutter, inn i øra mine da, på en travel fredags eller lørdagsvakt, var det vel).

    (Mens jeg hadde øya til Fanney eller Liss vel, på meg, fra kassa bak meg vel.

    Hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.