johncons

Stikkord: Drammen

  • Ringte politiet i Drammen. (In Norwegian).

    Nå ringte fattern igjen.

    Nå ble jeg irritert.

    Jeg ringte politiet i Drammen.

    Og da ble vi enige om, at i fremtiden, så skulle jeg bare skrive opp tid og dato, hvis fattern fortsetter å ringe.

    Og hvis det blir for mye sjikane, så sender jeg et brev til politiet i Drammen, med tid og dato, for samtalene osv.

    For nå gidder jeg ikke mer.

    Å få fire samtaler på en dag, når jeg har sagt fra at jeg ikke orker mer.

    Det er for drøyt, mener jeg.

    Så nå har jeg hatt nok.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mannen som kom inn gjennom vinduet. (In Norwegian).

    Haldis, hun hadde en liten, blå Mazda, mener jeg det var.

    Og før hun traff fattern, i 1980, og før jeg flytta til Bergeråsen, i 1979, så jobba Haldis på CC, i Drammen, på elektroforretningen, i 2. etg., ved siden av sportsforretningen.

    Inni hjørnet der, til venstre.

    Dem solgte vaskemaskiner, og sånt noe.

    Og vi ikke lov å tegne på kvitteringsblokkene, for det skulle ikke mangle noen av dem.

    De var nummerert.

    Så sånn var det.

    Så vi fikk heller fly rundt på CC, og leike i matbutikken, og de andre butikkene, og spille kronespill osv., de lørdagene vi var med på CC.

    Teppebutikken var artig.

    Mora til Tom-Ivar og dem, jobba også i den elektrobutikken, så det var vel en gang, jeg husker at jeg var der samtidig med at Tom-Ivar og dem var der og.

    Noe sånt.

    På lageret, på loftet, så hadde dem et kjempestort metallskilt, med bilde av en cola-flaske.

    Fattern var der oppe, sikkert fordi han kjente Haldis, og skulle gjøre noe ærend.

    Og da spurte jeg vaktmestern, om jeg kunne få det skiltet, men det var litt drøyt visstnok.

    Så det ble ikke noe av.

    Men jeg fikk sikkert noe coca-cola, samme dagen.

    CC Matsenter, var vel den beste matforretningen i Drammen, på 70-tallet, vil jeg tippe.

    I hvertfall på Bragernes.

    Så var det jo en bra matforretning på Strømsø og.

    I Tordenskioldsgate.

    Men den husker jeg ikke hva heter.

    Og en ut på Åssida der osv.

    Og på Gulskogen-senteret da, der var det skikkelig bra matbutikk.

    Hvis det ikke var fler.

    Men det er mulig det senteret åpna på 80-tallet.

    Christell jobba på Casa, en gaveforretning, på Gulskogen-senteret, det året jeg gikk på Gjerde.

    Hvilken skole hun gikk da, det vet jeg ikke, men det var vel antagelig i Holmestrand, eller noe.

    Nei, Sande var det vel.

    Samme det.

    En gang vi var med Haldis, på jobb, på CC, så hørte vi på Vikingarna, som vanlig på kassettspilleren.

    Men da fortalte Haldis, om at en gang, noen år før, så hadde det kommet en mann inn gjennom vinduet.

    Hun spurte Christell om hun huska det.

    Det var da Haldis kjørte forbi bussen.

    Så var det en som løp over veien, for det stod kamerater, på andre sida av veien.

    Så kom Haldis kjørende forbi bussen da.

    Og så gikk han nesten gjennom vinduet, og døde da, ettersom jeg skjønte på Haldis.

    Så det var ikke bare spøk å jobbe i Drammen og bo på Bergeråsen, med de svingene på Svelvikveien osv.

    Den veien, følger jo fjorden mye, og fjorden, den har jo en god del bukter osv.

    Så det har også den veien.

    Men det er ikke så mye å gjøre med det.

    Det er nok en gammel kjærrevei, som har gått der, omtrent på samme stedet, i noen hundre år, skulle jeg tippe.

    Fordi før i tida, før ozonlaget smelta, eller hva man skal si, og brøytebåter fantes.

    Da kom ikke seilbåtene seg inn til Drammen.

    Pga. is., om vinteren.

    Så da måtte de legge til i Svelvik.

    Så ble varene kjørt med hest og kjærre da, eller kanskje slede.

    Noe sånt.

    Mellom Drammen og Svelvik, på nok den samme veien som Haldis kjørte på han som glemte å se seg for, da han gikk av bussen.

    Det vil jeg nok tro.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mer om Christell på Bergeråsen. (In Norwegian).

    Nå har jeg prata en del med fattern de siste dagene, som jeg har skrevet om på blogg tidligere i dag osv.

    Vanligvis, så er det fattern som ringer.

    Men jeg ringte her om dagen, bare for å si fra, at det var noe trygdesvindel, virka det som, fra Ribsskog-familien, eller noe sånn.

    Kunne det virke som, fra skatteetaten.

    Så da tenkte jeg, at jeg vet jo at fatter prater med fru Ribsskog osv., som han kaller henne, mormoren min, Ingeborg, fra Danmark.

    Hun med alle de kjente forfedrene, Anders Gjedde Nyholm osv., som hadde så masse medaljer.

    Det er morfaren hennes.

    Skal vi se om vi finner han:

    Her er CV-en hans:

    Generalløjtnant Anders Gjedde Nyholm (1861-1939)
    1914 – 1918: Commanding Officer Engineer Regiment
    1918 – 1926: Commandant of Copenhagen
    1921 – 1922: General Officer Commanding 2nd Division
    1923 – 1926: Inspector-General of Engineers
    1926 – 1931: Commanding General of the General Command
    1931: Retired
    23/09/1914: Oberst
    06/11/1918: Generalmajor
    20/10/1926: Generalløjtnant

    Han var altså kommanderende general for generalkommandoen i Danmark.

    Det vil si, at han hadde samtlige våpengrener, under sin kommando.

    Hæren, flyvåpenet, marinen, osv, osv.

    Så det var ikke så rart at jeg ble menig fotsoldat i infanteriet da.

    Men sånn er det, alle kan ikke få disse miliære genene i en familie.

    Selv om mormoren min sier, at det var mange generaler, i hennes familie, på morssiden, Nyholm-familien.

    Men men.

    På morssiden så er hun også i slekt med Ove Gjedde, som koloniserte Trankebar, i India, for Danmark-Norge, og som er fra en fin skånsk adel, eller dansk, som mormoren min sier, som hun sier var fra før den tyske adelen dukket opp her i Norden, sier jeg, selv om jeg er i England, jeg føler meg litt hjemme her.

    Men men.

    Jeg har forresten et sølv ølkrus, som bestemor ga meg på 34-års dagen min, som har vært i et slott som Gjedde-familien hadde, på Mors, på Jylland, fra 1700-tallet.

    Med en løve på toppen osv, med krone.

    Men hvor den løven kommer fra, det vet ikke jeg, men det var kanskje sånn de satt oppå sånne ølkrus på 1700-tallet.

    Hva vet jeg.

    Hvis det ikke er noe med Skåne, men det tror jeg nesten ikke.

    For jeg har lest at Roskilde-freden var litt problematisk, i og med, at Skåne ble lovet å få fortsatt være skånsk, eller danskt.

    Men Sverige brøt visst det løfte, og forsvensket Skåne.

    Hva nå det vil si.

    Så Danmark har egentlig et krav på Skåne, ettersom jeg har forstått.

    Men det er ingen som fremmer det, for det er jo 500 år siden, eller noe, dette med Roskilde-freden osv.

    Men men.

    Det er ingen som har fortalt meg noe om det her.

    Men nå drakk jeg litt sånn vodka kick, som jeg hadde her.

    Og muttern, hun hang en gang, rundt 1976, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Det var rundt den tida, eller like etter, at den svenske kongen gifta seg.

    Så da hang muttern en plakat av han, over senga mi, husker jeg.

    Han der ‘knugen’.

    Det var vel fra et ukeblad sikkert.

    Men da ble stefaren min da, Arne Thormod Thomassen.

    Han blåste litt av muttern da, og lurte på hva disse skøyerstrekene hennes skyldtes.

    Men det kan bare ha vært, at muttern ville si at jeg var homo med mitt gule hår, eller noe sånt.

    Hva vet jeg.

    Muttern var skikkelig utspekulert og rimelig ondskapsfull, eller visste ikke hvor grensene for å oppføre seg bra var.

    Så hun kunne være litt slem.

    Så det kan ha vært noe tull her.

    Det skal jeg ikke si for sikkert.

    Nå skrev jeg meg litt bort.

    Jeg fant de medaljene som han Gjedde Nyholm hadde og:

    Here is some information about Anders Gjedde Nyholm:

    (this info is from the list of biographies “Danmarks Hær” (“The Danish army”) published in 1934)

    List of awards:
    Denmark, Order of Dannebrog (Grand Cross)
    Denmark, Order of Dannebrog, Silver Merit Cross
    Anhalt, Albrecht der Bär (Knight 1. class)
    Belgium, Order of the Crown (Grand Cross)
    Finland, Order of the White Rose (Commander 1. class)
    Finland, “Skyddskårernas Fortjenstkors”
    France, Legion d’Honneur (Knight)
    Italy, Order of the Crown (Commander)
    Mecklenburg-Schwerin, Greifen Orden (Knight?)
    Netherland, Oranje-Nassau Order (Commander)
    Oldenburg, House Order (Knight)
    Russia, Order of St, Anne (3. class)
    Sweden, Order of the Sword (Knight 1. class)
    Sweden, Order of Vasa (Commander)
    I’ll add to your list of ranks:

    30. July 1881: Sekondløjtnant
    1. Oct. 1883: Premiereløjtnant
    28. Jan. 1897: Kaptajn
    1. Nov. 1909: Oberstløjtnant

    http://gmic.co.uk/index.php?showtopic=17652&st=0

    Men grunnen til at jeg sa fra til fattern og Haldis, det var i tilfelle de prata med noen i Ribsskog-familien på telefon eller noe.

    Siden fattern eller bestemor nevnte, at de hadde prata på telefon.

    Så i tilfelle noen sa noe tull om meg, for å dekke over trygdesvindelen, eller hva det var.

    Så ringte jeg fattern og bestemor Ingeborg, for å si fra at det var noe trygdesvindel, eller lignende, på gang.

    Og da ble fattern ivrig, og skulle ta telefoner.

    Men jeg, jeg hadde jo kontrollen, og var i kontakt med skatteetaten, og alt mulig.

    Så jeg prøvde å le litt, og bremse fattern litt.

    For hvis to folk, skal begynne å ringe om det samme, så blir det jo bare tull.

    Men jeg husker at farmora mi, begynte å bli litt senil, når hun begynte å nærme seg 70 år osv., var det kanskje.

    Så jeg tenkte kanskje først, at fattern begynte å bli litt gammel og senil, og synes sånt med å ta telefoner var artig.

    Det var jo mulig.

    Så jeg prøvde å fortelle han, at jeg skulle ringe selv da, men jeg kunne heller oppdatere han seinere.

    Men han var visst litt for ivrig, etter å ta telefoner osv., så når han ringte i dag, så hadde han vært på ligningskontoret, og henta skjema for å melde flytting til utlandet osv.

    Så det var bra at han bare dro på ligningskontoret i Drammen da.

    Og ikke tok noen røre-telefoner, til Nav eller skatteetaten, eller noe.

    Så jeg tror jeg får heller vente til ting er ferdig ordna, neste gang.

    I tilfelle fattern skal byne å ta telefoner.

    Men sånn er det.

    Han sa at han ikke hadde internett hjemme, men likevel hadde han lest på bloggen min.

    Men er kanskje på bibloteket hver dag da.

    Jeg var på bibloteket, i Sunderland, et par ganger.

    Der var det to biblioteker, det var to campus, et på hver side av elven.

    Der kunne man finne mye rart der, som man ikke finner i bokhandler alltid.

    Så bibliotek, det synes jeg er en fornuftig ting.

    Det første året jeg studerte i Oslo, så var jeg også mye på hoved-Deichmanske, og leste mye artige science-fiction bøker osv., fra Huxley osv., som jeg synes var artig da.

    Og fra andre forfattere.

    Søstra mi lånte meg en bok, om at under 2. verdenskrig, så bomba de Dresden i fillebiter, enda det ikke var noen militære mål der.

    Det hørtes kanskje litt rart ut, at de gjorde det da.

    Og så leste jeg bøker som Fahrenheit noe, tempraturen når papir brenner.

    Og 1984, av Orwell da.

    Så det gikk ikke bare i data, på NHI.

    For det synes jeg var litt kjedelig.

    Så jeg leste mye litteratur, på den tida, og ble kjent i Oslo osv.

    For jeg bodde på Abildsø, etter råd fra fattern.

    Og da måtte jeg ned til sentrum, for å gå forbi Oslo City, eller hvor det var, for å ta 18 bussen, til Frysja.

    Så jeg havna nede ved jernbanetorget, to ganger hver dag.

    Og da gikk jeg ofte å så i platebutikker, kule klesbutikker, på Deichmanske, på Wendy, Maliks, den bak Oslo City, og den i Karl Johan.

    For tremenningen min, hadde hypet Maliks, siden Maliks ble kåret til beste burger, i VG.

    En annen gang, så overhørte jeg i Karl Johan, at Maliks-kjeden, var bygget opp på heroin-penger.

    Men det var bare noen jeg ikke kjente, som sa, da dem gikk forbi på gata.

    Det var litt kjedelig, bare å sitte foran pc-ene på NHI.

    Og jeg kunne mye data fra før, fra videregående, hvor jeg gikk datalinja, og fra at jeg hadde programmering som hobby, de første årene av tenårene.

    Og jeg fikk ikke lov av hun kone i huset, i Enebakkveien, å lage mat der, pga. at hun tålte ikke matlukt.

    Så da jeg tok bussen til jernbanetorget, for å bytte buss, til 18-bussen.

    Så gikk jeg ofte på Oslo City, på Wendy, og kjøpte en burger, for jeg var så sulten.

    Og da var det ofte jeg skulka, og fant andre ting som var artigere, og heller hang nede i sentrum, et par timer.

    Jeg var jo fortsatt tenåring, det året, så det var jo spennende, å flytte til en ny by som Oslo, og bli kjent der.

    Så det første året i Oslo, det synes jeg var kult, så jeg skal ikke bare skrive negativt om Oslo.

    Da lå jeg oppe hele natta og så på MTV og leste kule bøker fra hoved-Deichmanske, og gikk på byen hver torsdag og lørdag, og kjente folka på Abildsø osv, og noen fra Svelvik på Grønland osv.

    Så det året var ikke så værst.

    Men jeg får komme til poenget her.

    En jul, som jeg var bedt til Haldis.

    Kanskje 1994 eller 1995.

    Så tok plutselig Christell, altså Christell Humblen, da Haldis var på do, eller noe.

    Så la hun armene oppå skulderne til fattern, og kjærtegnet han litt da.

    Da stussa jeg litt.

    For hva det skulle symbolisere, når det gjaldt forholdet mellom fattern og dattra til dama til fattern, altså Christell.

    Det skal jeg ikke si for sikkert.

    Og det stusser jeg på enda.

    Jeg bare kom på det nå, pga. denne økte kontakten med fattern, at her var det vel kanskje noe mer, enn datter til samboer forhold, mellom disse.

    Uten at jeg vet nøyaktig hva, eller hva Haldis mente om det her.

    Kanksje Christell mente at hun var datteren til fattern.

    Det er mulig.

    Men Christell er sånn, ovenfor brødrene sine, at hun prater om sex og sånn, også når jeg er der, på noen julaftner.

    Og tema er hvor mye hår hun har på musa.

    Eller hvordan hun liker å bli knulla.

    (Hun liker at mannen skal drite i dama, og bare tenke på seg selv).

    Eller hvordan hun er, om hun liker å bli behandlet pent av en mann, eller som dritt, for at det siste skal tenne henne.

    Så jeg synes hun er rimelig nærme de her da, Jan og Viggo og fattern.

    Og hun er ikke sjenert ovenfor meg heller.

    En gang, på julaften hos Solveig, telegrafisten på Holger Danske og Scandinavian Star, på Holmen i Oslo.

    Vi var der julen 1998, eller noe.

    Kanskje fordi fattern ble Dr. Jekyll og Mr. Hyde, julen 1997, og begynte å true meg og Pia og Christell.

    Det er mulig.

    Han trua med at han visste ting om alle oss.

    Så det må jeg høre med han, hva han mente.

    Jula 1989, så dro Haldis og fattern oss med, til Gol.

    På Highland hotell.

    Der var det to unge, pene søstre.

    To frøkner fra et industristed på fire bokstaver, på Vestlandet.

    Det er alt jeg husker.

    Så jeg pleide å gå ut i dress da.

    For Magne Winnem, fra skolen i Drammen, rådet meg å kjøpe det, for å gå på byen i Oslo, under jappetida, for å komme inn på stedene med høy aldersgrense.

    Så jeg dro på Bardøla, eller hva det stedet heter.

    Men Pia, Christell, og to pene frøkner fra Vestlandet.

    Så det var ikke dårlig, selv om to av de var søstrene mine da.

    Så dansa jeg med hun yngste frøkna, til en sang som het New York, New York.

    Og da mente hun skjønnheten, at da var det sangen våres.

    Hva nå hun mente med det.

    Hun var vel ikke mer enn 17-18 år, så man burde vel ikke ta det for alvorlig.

    Men da var jeg på byen hver helg.

    Og var skikkelig danseløve, så jeg dansa med masse damer på Radio 1 club osv.

    Så da hadde jeg sjekketriksene inne.

    Det skal jeg ikke påstå at jeg har fortsatt med.

    Men jeg hadde studielån, og tok studiene rolig, for jeg kunne mye data fra før.

    Så jeg hadde sånn ungdomstid, kan man si, det første året i Oslo.

    Så det var ikke dårlig, synes jeg nå, at jeg fikk med meg et år ungdomstid også i livet.

    Det var kjekt å få med seg.

    Også de siste årene på Bergeråsen, var ganske fine.

    Så jeg har hatt noen bra år.

    Så jeg skal ikke klage for mye.

    Men jula hos hun Solveig, da gikk jeg til sengs tidlig.

    Jeg likte ikke hun Solveig så bra, og jeg skjønte ikke hvorfor vi skulle være der, for å være ærlig.

    Men da hadde Christell, som alltid fikk dobbelt så mye gaver.

    Hun hadde da fått en neglisje, eller hva det heter.

    En sånn gjennomsiktet, mønstret, body.

    Sånn undertøy for damer.

    Så hun gikk i nettoen, og en sånn tynn body, med noen mønsterede hull i osv.

    Så tok hun en parade, inne på soverommet mitt.

    Og spurte hva jeg synes.

    Det her var jula 1988, må det vel ha vært.

    Så jeg var atten og et halvt.

    Og Christell hadde nettopp fyllt seksten, og hadde former som om hun var 21, kan man kanskje si.

    Så jeg fikk en sånn blond sexbombe inn på rommet, når jeg lå og skulle sove, i 2. etg. hos Solveig, telegrafisten på Scandiavian Star der.

    Men sånn pleide Christell å gjøre.

    For eksempel da hun klippet seg noe som het ‘pasje-klipp’, eller noe.

    Kanskje et år før det her.

    Da dukket hun opp i leiligheten min, og paraderte seg selv, og spurte hva jeg syntes.

    Så hvordan forholdet mitt var til Christell.

    Om jeg var broren, eller hva jeg var.

    Ja, det vet ikke jeg.

    Det må folk spørre Christell om.

    For jeg tror jeg må gi meg på det.

    Det skjønner egentlig ikke jeg.

    Men mellom meg og Christell, så var det jo søstra mi, mora hennes Haldis, fattern, brødrene hennes Viggo og Jan.

    Og hun hadde også masse slekt på Vestlandet.

    Så her måtte det trås forsiktig.

    Så jeg kom aldri lenger enn til at vi gikk på byen et par ganger, på pub og diskotek i Drammen, da hun var 16 vel.

    Og jeg var 18 da.

    Det samme året som vi feiret jul hos solveig, eller skoleåret 88/89.

    Men det kan ha vært noe set-up, tenker jeg nå.

    Så Christell, er nok under kontroll av fattern, vil jeg si.

    At fattern og Christell, har nok et nærmere forhold, enn jeg og Christell hadde.

    Så Christell er nok fatterns jente ja.

    Så hva all den paraderinga til Christell, av seg selv, og sex-praten hennes var i forbindelse med.

    Det vet jeg ikke.

    Men man kan ikke vite alt.

    Men hvis fattern er noe Dr. Jekyl og Mr. Hyde type.

    Og han har kontroll på Christell.

    Ja da er nok ikke Christell best å ha med å gjøre heller.

    Så her må det trås varsomt.

    Så jeg skjønner at det er mye her, som har foregått milevis unna det jeg har fått vite.

    Så her tror jeg at jeg skal være litt forsiktig.

    Og også med søstra mi, hun er nok også egentlig fatterns jente, vil jeg tro, etter å ha bodd nede hos han og Haldis, fra hun var 12 ca. til hun var 17.

    Og hun har jeg jo kutta ut allerede, for hun ville ikke være venn med meg, på Facebook engang.

    Og hun og Christell, har jugi om noe misbruk, fra fattern, av Pia.

    Og Christell vil også ha det til at jeg har misbrukt Pia.

    Men Pia er jo bare et og et halvt år yngre enn meg.

    Så om vi leika doktor, når vi var snørriser, så mener ikke jeg at det er noe sånn der misbruk-greier.

    Det mener jeg er sånn som barn gjør, noen ganger, uten at det er akkurat misbruk.

    Så det synes jeg var dumt sagt av Christell.

    Og Christell kom også inn i leiligheten min, på Bergeråsen, og jagde vekk Lisbeth, og ei annen jente, våren 1988, var det kanskje.

    I forbindelse med 16. mai,. i Svelvik osv.

    Uten å banke på, og hu bare gikk igjen, uten å forklare.

    Og Christell ville heller ikke prate om gamle dager.

    Så hun Christell, må jeg nok ta boikott på.

    Vi har jo boikott av hverandre fra før av.

    Så hun og Pia, søstra mi, de kan jeg nok ikke ha mer med å gjøre.

    For de er helt upålitelige, så det kan være risikabelt å ha noe med de å gjøre.

    For de er ikke mine søstre, først og fremst.

    De er nok mer mine fiender, enn mine søstre, vil jeg si.

    Utifra hvordan de oppfører seg.

    Fattern, han har jo de her Dr. Jekyl og Mr. Hyde-tendensene sine.

    Så jeg lurer på om det nok ikke er det samme med han.

    Så det beste er nok å kutte ut han og etterhvert.

    I hvertfall må jeg høre, om hva han mente med det her, jula 87, da han sa, at han visste ting om meg og Pia og Christell.

    Da han sa det i en truende tone.

    Det er så mye som har skjedd oppigjennom åra.

    Og ofte, så har jo jeg jobba mye i Rimi osv.

    Så når søstra mi, har spurt meg, om jeg ikke skal være med i bryllupet til Jan og Hege, sommeren 2000, var det vel.

    Eller i bryllupet til fettern min Tommy, et par år seinere.

    Da har ikke jeg hatt alt det som har skjedd på Bergeråsen og i Drammen osv., så langt framme i bevisstheten.

    Så da har jeg ikke klart å komme på noen grunn, for ikke å bli med.

    Så da har det ofte blitt sånn.

    At jeg har tenkt, at jeg kan jo kjøre søstra mi osv.

    Siden jeg jo hadde kontakt med henne.

    Men nå, nå får jeg prøve å ha alt det her, som har skjedd, framme i bevisstheten.

    For mye av det her, er jo rimelige vage ting.

    Det er jo ikke sånn, at de her folka, er så direkte av seg.

    Neida, de er litt utspekulerte, og legger planer og sånn, virker det for meg.

    Sånn som en gang, det siste året jeg bodde på Berger.

    Det vil si, i 1988 eller 89, kan jeg tenke meg.

    Da kommer Christell opp til meg, en fredag, etter at jeg har jobba på CC kanskje.

    Så skal hun ha meg med på fest på lokale, i nabobygda.

    Fest på Fremad, i Selvik.

    Så dukker jeg opp der.

    De ville ta en buss før meg, eller noe.

    Så får jeg se, at de har tatt med kusina mi, Lene, som er døv, og ikke kan høre, men bare skjønner tegnspråk og sånn.

    Dattra til Håkon og Tone, og storesøstra til Tommy.

    Så sier søstra mi, at jeg må ta med henne hjem.

    Jaja, jeg kan ikke si nei til det.

    Lene bodde hos meg, i Hellinga, en gang, da foreldra hennes, var i Syden.

    Og fattern bodde hos Haldis vel.

    Og hun bodde jo på Bergeråsen.

    Og jeg gikk jo på døvekurs, et år, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så hu kjente jeg jo bra.

    En gang jeg var hos Håkon og dem.

    På rommet til Tommy.

    Jeg var kanskje 12-13 år.

    Lene 12 år da.

    Og Tommy 8-9 år kanskje.

    Noe sånt.

    Så dro Tommy av alle klærna, av Lene, så hun lå der naken på gulvet, på rommet hans, etterhvert.

    Men sånn gjorde ikke jeg, da Lene bodde hos meg en uke, en sommer, da foreldra hennes var i Syden.

    Jeg prøvde å oppføre meg litt da, og hadde slutta med sånne doktor-leker osv.

    Så det gjorde jeg ikke.

    Da var jeg vel kanskje 10-11 år, eller noe.

    Noe sånt.

    Det blir litt privat det her, men det er en del tull, som har foregått, så det får heller bli det.

    Men jeg skulle da ta Lene med hjem, med siste bussen.

    Så missa jeg siste bussen, for den gikk 10 minutter før halv, og de andre gikk halv.

    Så alle folka gikk hjem klokka 24, eller noe.

    Så spurte jeg noen lokale jenter om råd.

    For jeg ville ikke ta med Lene hjem, i en rånebil, som jeg pleide å haike med vanligvis sjæl.

    Jeg pleide å haike med Rune Bingen og dem, eller noe.

    For han hadde gått i klassen på ungdomsskolen, og sa vanligvis, at det var greit.

    Men jeg ville ikke dra Lene inn i en sånn bil.

    Og et par ganger, i hvertfall en gang.

    Så gikk jeg bare hjem til Berger.

    Det var kanskje en mil, eller noe, fra Selvik.

    Eller 7-8 km kanskje.

    Og da gikk jeg nesten helt til Berger, kanskje 5 km., før jeg fikk haik.

    Og det gikk greit, selv i fylla.

    Og da var jeg 18 år, så da klarte jeg å jobbe på CC dagen etter.

    Så det har sine fordeler å være 18 år og.

    Det er ikke så vanskelig å jobbe, selv om man er fyllesyk.

    Det går greit.

    Men, hun Lene da.

    Jeg fikk råd, av de lokale jentene, om å bestille taxi.

    Så det gjorde jeg.

    Og gikk ned til Håkon og Tone.

    Og da satt fattern der, og en kar jeg ikke kjente.

    Men jeg tror det kan ha vært noe mafia-møte.

    De hadde trekt for gardina, og det lukta røyk og adrenalin, må man vel si.

    Jeg måtte ha penger til drosjen, for jeg hadde ikke beregna å måtte skysse kusina mi hjem.

    Det var en nyhet for meg, som jeg hørte da jeg var på Fremad, fra søstra mi og Christell.

    Så hun kusina mi, Lene, hun har jeg alltid behandla ordentlig og bra, og aldri tulla med, sånn som fettern min gjorde, selv om hun var døv.

    Ja det stemmer det, en gang så tulla jeg vel med alle fetterne og kusinene mine, og fikk dem til å hoppe nakne rundt i senga til fattern i Hellinga.

    Det var kanskje litt pervo gjort ja.

    Jeg lurer på om det var før jeg flytta dit, eller noe.

    Jeg tror ikke jeg var eldre enn ni år, i hvertfall.

    Og jeg fikk søstra mi til å leike strip-show, en gang, da jeg også var ni år, tror jeg.

    Men etter den episoden, hvor søstra mi begynte å forklare, om hva venninnene hennes i Larvik, hadde fortalt henne, om diverse greier.

    Etter det, så synes jeg det her gikk litt vel langt.

    Så da tenkte jeg, at det her får jeg slutte med.

    Hva hvis bestemor Ågot, får høre om noe sånt som det for eksempel.

    Så etter det, så slutta jeg med sånne doktor greier, og sånne strippe-leker osv.

    Og da var jeg kanskje ni år, maks ti år.

    Så da var jeg fortsatt barn, mener jeg.

    Så ble jeg kanskje voksen, da jeg bestemte meg for å slutte med sånt.

    Så da kusina mi bodde der, i Hellinga, den uka foreldra hennes var i Syden.

    Da hadde jeg slutta med sånn tull, som strippe-leker osv., så da gjorde ikke jeg noe tull, i det hele tatt.

    Selv om hun var døv.

    Det ville jeg ikke gjort uansett med hu.

    For det var en ting og leke sånn med søstra mi, som hørte.

    Men å leke sånn med kusina mi, som var døv.

    Det syntes jeg ville ha vært litt vel drøyt.

    Så da har jeg forklart om det her og.

    I tilfelle noen skal ha det til at jeg er pervo, eller noe, pga. av noen sånne strippe-leker osv., som jeg lekte med søstra mi, og fetterne og kusinene mine, da jeg var sånn 8-9 år.

    Men da fant jeg altså ut, at nok er nok, så det greiene der, det slutta jeg med.

    Alikevel, så får jeg høre av Christell, 17. mai, i Oslo, i år 2000, var det kanskje.

    Eller muligens 1999.

    Da får jeg høre av Christell.

    Da jeg og Pia og Christell, satt på tre brødre der, i Karl Johan.

    Og venta på at han Mathias, typen til Christell, skulle dukke opp på toget, fra Stockholm, eller Gøteborg, eller noe.

    Stockholm vel.

    Da fikk jeg høre av Christell.

    Hun spurte, at er det ikke på tide, at jeg tok opp kontakten med fattern, etter å ha boikotta han, siden 1989, da Christell og Pia sa, at fattern hadde misbrukt Pia, da hun var barn.

    Da svarte jeg, at det syntes jeg ikke, når han gjør sånt, så gidder ikke jeg ha noe med han å gjøre.

    Men da sa Christell, at jeg også hadde misbrukt Pia.

    Men da gikk jeg inn i sjokk.

    For noe sånt, trodde jeg aldri at jeg ville få høre.

    Så da fikk jeg ikke sagt noen ting.

    Så hva Christell og Pia holder på med, det veit ikke jeg.

    Men jeg vil kanskje advare folk, om å være litt forsiktige med de, og også med fattern, og Jan, har jeg også fått advarsel om, fra en av eks-damene hans, ei fra Åmot, eller noe, uten at jeg husker navnet hennes.

    Hu eks-dama skulle ta med meg og Pia og Christell, på Tootsie, på ikke Saga, men en annen kino, i Drammen, rundt 1984, eller noe.

    Da synes jeg det ble for mange jenter, og for flaut å se en film, om en mann som kledde seg som en dame.

    Så da tok jeg pengene for kinoen vel, og stakk på burger-sjappa og spilte space invaders, eller noe sånt.

    Noe sånt.

    Vi får se.

    Men en liten lurings, på hva de folka driver med, for det tror jeg ikke er mye sunt.

    Så en liten advarsel om de folka.

    Altså fattern og Pia og Christell og Jan.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Han forfaren min, Anders Gjedde Nyholm, han har visst fått noe ridderorden, eller noe, fra Oldenburg-huset.

    Og det er visst derfra, som familien til Kongen i Norge nå, blant annet, stammer fra.

    Harald V, heter vel han.

    Så jeg vet ikke om han visste det, da han så så stygt på meg, da jeg stod ‘il de parade’, altså vakt da, under førstegangstjenesten i infanteriet, under åpninga av stortinget, i 1992.

    Men det er mulig at han ikke hadde brydd seg om det.

    Fordi det er jo så lenge siden uansett.

    Så sånt teller vel antagelig ikke mer enn folks rettigheter osv., dvs. ingenting, i dagens moderne verden.

    Det er mulig.

  • My steph-mother Haldis, had a thing with older women, it seems.

    I decided that I’ll try to write a more in English on this blog.

    Since this is really my English blog, it was just that my Norwegian blogs, were deleted one by one, some months ago, so I started posting Norwegian posts here as well.

    And Norwegian people usually understand English very well, so then it should be possible for more people to understand what’s written here.

    If anyone are reading this.

    Now, a few minutes ago, I got a flashback to the 80’s.

    My rights, are being bullied with, by the Police and Government, in Norway and Britain etc.

    They wont tell me what’s going on, in connection that I overheard that I was followed by ‘the mafia’, in Oslo, in 2003.

    And with a murder-attempt on my uncles farm in Larvik, in 2005.

    And with problems with mob, or something, on Microsoft’s Arvato-run product-activation, in Liverpool, and other problems in Liverpool, in 2005 and 2006, etc.

    So I try to write about a lot of stuff on the blog.

    To try to find the missing piece, reagarding why I can’t get my rights.

    Now, today, I thought about my steph-mother, Haldis Humblen.

    Haldis, had a thing with old women, that were around 20 years older than her, I started to think about now.

    And wonder a bit about.

    She knew a woman at Bergeråsen, called ‘teskjekjærringa’, or the teaspoon-woman.

    Her real name was Solveig, and she lived at the lower field, at Bergeråsen, by the fjord, Drammensfjorden.

    She always complained if someone used the road by her house, when the wanted to go to the fjord, so people had to walk on a forest track, instead of on the road.

    Haldis also knew another old woman, that lived opposite of the ‘bedehuset’, the prayers-house, (almost like a small church), by the football-field, in Berger.

    By Berger IL’s football-field.

    Berger played in the Norwegian eight division.

    And had green shirts.

    I used to play for Berger, from I was about ten to I was around sixteen.

    Something like this.

    We usually only beat Selvik.

    And lost to the other teams.

    Selvik was the only team, that we considered, to be less good, than us.

    But we occationally won against other teams as well.

    So we weren’t that bad.

    We won maybe each third game, or something like this.

    But we usually struggeled, against Svelvik, Vinn Sande, and the teams from Drammen etc.

    I think I scored three goals, in those five or six years.

    Once against a team from Gothenburg, that our team-leader knew the team-leader of.

    Once against a team from a willage in the mouintains, or something, that came down to our town, in the summer, to play with three teams, the senior-team, the boys-team, and a junior handball-team, our something.

    Then we had a lot of spectators, and I scored, after about five minutes of the game, after a pass by Ole Christian Skjellsbekk, the son of the team-leader, and who was maybe our best player, I think I have to say.

    I wasn’t very good, since I was very thin, and didn’t have any muscles.

    But after I was in the infantry, in 92/93, then I gained some kilos, and then I could notice, that also my football-skills improved from this.

    I also learned a new way of playing football, when I was at summer-shool, in Brighton, and Shoreham-by-sea, in the late 80’s.

    Then I played with the host-family father there, Rick Hudson, and their neighbour, in Gordon Rd, in Shoreham-by-sea.

    And also some German students, that lived there, used to play, in the garden there.

    Even my friend Øystein, from Korea, used to play occationally.

    And we used to drink lager sometimes, a can or two before or while we played football, at least I did, so this was quite fun.

    And in England, people pushed you, with the shoulder etc, to try to get you to lose the ball.

    So you had to focus on were the other players were as well, and push them away, and not only focus on the ball.

    In Norway, everybody focus on the ball, and they don’t shoulder-tackle the other players, almost at all.

    They sometimes kick you instead of the ball, but they almost never tackle you shoulder by shoulder.

    So then I started to play this, in Norway, in the 90’s etc., and then people often started complaining, since they probably didn’t think this was fair.

    If they complained, then I told them, that this was how they played in England, and they didn’t say anything.

    I think they also played football like this in Weymouth, we used to sometimes play against some local people there, and also in Brighton.

    But anyway.

    Haldis also knew a doctors widow, I think she was, in the neighbour-town, Svelvik.

    She lived not far from the comunity-house, Svelvik Samfunnshus, if I remember correctly.

    Something like that.

    I can’t remember the doctor widows name now.

    But Haldis used to stop at her place sometimes, while driving home from work, in Drammen, I remember, from the times I hitched a ride from Drammen, for practical reasons.

    And Haldis also knew, a woman, in Eddaveien, in Holmen, in Oslo.

    Solveig, who used to work as a telegrafer, on the Denmark-ferries, ‘Holger Danske’, and ‘Scandinavian Star’, the ship where many people died of fire, in the 90’s.

    And which I think must have been a mafia-plot, or something.

    From all the problems with finding who owned the ship, at the time of the disaster, that was written about in the Norwegian media.

    And which still isn’t uncovered, I think.

    But anyway.

    My father, by the way, Arne Mogan Olsen, in Tordenskioldsgate, in Drammen, told me, that Bill Gates, sometimes used to stay, in Solveigs neighbours house, in Eddaveien.

    But one can’t always trust what my father says.

    But he claimed that Solveig had told him this, and that it was a secret, and that I shouldn’t write it here.

    But I try to get attiention to the case, against the Police, and Arvato etc., were I suspect that Nordic women were under mob/Illuminati-control etc.

    So I write about this anyway.

    I haven’t thought about this earlier.

    I’ve thought about that Haldis knew a lot of older women.

    But not that she knew as many as four, for some reason.

    Maybe she targeted old women, with no family, for friendship, to try to inherit money from them.

    What do I know.

    Maybe Haldis looked younger than her age, and that eg. Solveig, from Oslo, looked older than her age.

    That could be I guess.

    But the others were definatly older than Haldis, I’d say.

    So I think I have to try to think more about this, or maybe ask my father, if he calls again.

    We’ll see.

    Sincerely,

    Erik Ribsskog

    PS.

    Now I started to think about the goals I scored, for Berger IL.

    The goal I described in the text, was video-taped.

    At the end of the season, we were supposed to watch that game, on video.

    But it was only five or ten minutes, of our game.

    And then someone had taped a senior-team game, on the tape.

    But it was possible to see the goal I scored.

    I scored all the three goals, in the same goal.

    The goal that was closest to the prayer-house, and not the one closest to the club-house.

    But at the gathering, at the end of the season, in the club house.

    In 1985 or something maybe.

    Then we watched the game, on the tv in the 1.st floor, in the club-house.

    And then one could see, that Ole, got the ball, alone, in the center of the field.

    I was the left wing.

    It was a counter-attack, so I was at our half of the ground, I think.

    But I knew that Ole, was a very clever footballer.

    So I knew that we had a good chance, of scoring, when he had the ball, against one or two defenders.

    And it was like a special occation, since three teams, from a far away place, had come to town.

    I thought our team had to do our part, in trying to beat this team, so that our town, would win the overall competition, for all the three games.

    So I ran at the left side, of the field.

    Ole didn’t look at me, because he was maybe twenty, or thirty yards, in front of me.

    But when he was close to the goal, then he had to trick the defender.

    And then he saw that I came running, and just kicked an easy pass to me.

    And I was right in front of the goal.

    And the keeper was played out, so it was just for me to tap the ball, in the goal.

    Ole was a clever footballer, and we went in the same class, at Berger, from the third grade.

    So we were quite used to play together, in the breaks from classes etc.

    Even if he lived at the upper field of houses, on Bergeråsen, and that we didn’t hang together at the spare-time, other than when we played football, for Berger IL.

    I lived at the lower field of houses, at Bergeråsen.

    And almost no kids at my age there, played football.

    But some kids, a year or two younger than me, Jørn, Steffan and Daniel, and Kjetil, etc.

    They played football.

    So we would sometimes play, in my garden, in Leirfaret, since I had a house alone.

    This was untill the day my grandfather died.

    He had been ill, with strokes etc, the last years of his life.

    So then he wasn’t like he used to be.

    The last year or so, he got worse and worse, and needed much care, the last months, so it wasn’t like it was unexpected, that he died.

    So, it wasn’t like we had that much griefe.

    Since he almost couldn’t move, and bearly talk, the last months.

    So I think it must have almost been a relife, for him, to die.

    Possibly.

    And I was only 12 years, or something.

    So we played football, the day of his funeral, or the day he died, possibly.

    One of those days.

    And then my father showed up, like he never used to do, in the middle of the day.

    And shouted at us, to be quiet.

    And then the other kids went home.

    We weren’t allowed to play football.

    The neighbour had complained since the football had ended up in their garden, or something.

    After this, we didn’t play that much.

    But my father explained, that he wasn’t himself, since his father had died.

    And asked me if I didn’t understand this.

    I was a bit indifferent maybe, that Øivind had died, since he was a bit strict, an only sat in the coach etc.

    So I was more sad, when my mothers father, Johannes, died a few years before this.

    Since he always just to act fun, and read from books he had written himself, and usually act funny, chasing me around in the garden, for fun, when I was a child etc.

    My fathers father, Øivind, would never had chased me around the garden, or play football, or things like that.

    He only did things that were serious.

    But he expained stuff sometimes, if I asked.

    And when I was nine, and was going by the train alone, to visit my mother and sister, who lived in another town then, in Larvik, then he helped me to memorise, the train-stations, so that I would know when Larvik was the next station, so that I wouldn’t forget to get off the train, and maybe go with the train to Brevik, or Skien, or something.

    So this never happened, I was a bit sceptical, to go on the train alone to Larvik.

    Since I don’t think I had gone by train before this, since my father and mother always used to have cars.

    But it went well.

    And I had lived in the town center, of Larvik, for one and a half years.

    So I knew where to walk, to get to my mothers house.

    So to go by the train to Larvik, every three or four weeks, from I was nine, was really quite fun.

    Since I used to get a lot of pocket-money, from my father.

    And I also like to live in Larvik, it’s not that big town, and it’s fun place to grow up, if you are like nine or ten years etc.

    And I also had some friends in Larvik, that I used to visit.

    And I used to go to all the shops, in Larvik, and buy stuff, for the pocket-money from my father, every Saturday, that I was there.

    So it used to be quite fun going there.

    Even in the atmosphare, in my mothers house, where she lived with my sister, and my steph-father Arne Thormod, and my younger half-brother Axel, and the cat, Pusi, was almost alway very tense, since my mother was very tense etc.

    So I always used to go out, on Friday night, to visit friends, and on Saturday, to go to the shops.

    And on Sunday, to get some air, or to calm down, from being with my mother, and steph-father.

    They were autorotarian, and strict, and tense, and one had to concentrate, when one were in that house, on what one said, and what one did, since if one did something, that showed that you had a weakness, or said something dum etc, then my mother, and sometimes my steph-father, would attack you, and make fun of you, in a sophisticated way.

    So it wasn’t a laid-back place at all.

    So I think it would have wore me out, if I was to live there, longer than I did.

    And I had always wanted to move back to Berger, since my mother, ran away, with me and my sister, when I was three.

    So I was overjoyed, when my mother, when I was eight or nine, started threatening me, that if I didn’t behave, then I would have to move to my father.

    Then I really started to behave bad.

    So within a few months, my mother had asked my father, to help her, since she couldn’t cope with me any longer, so I had to move to Berger, she told my father.

    But anyway.

    The goal I scored against the Swedish team, was from a corner, from the left, I think.

    The penalty-fiels, was packed, with people.

    So I had to kick the ball, in the ground, so that it bounced over the keeper, I think it was, and into the goal.

    And I also think it probably bounced over the defence.

    Something like this.

    It ended up in goal, at least.

    I didn’t think I would have scored, if I had hit it with a regular shot, so I tried to get the ball to bonce, and it tricked the keeper, so it was a goal at least, even if it looked a bit strange.

    The players on the Swedish team, were a couple of years younger than us.

    The only reason that we played against them, was that our team-leader, Skjeldsbekk, knew their team-leader, so they arranged, that we went to Gothenburg, in the automn, or something, and that they went to our town, in the spring, I think it was.

    I also scored a goal, against Vinn Sande, I think it was.

    Or another team from Sande.

    It was also a corner from the left.

    And also in the same goal.

    I got the ball, at the edge of the penalty-area.

    And shoot the ball, in the cross-bar.

    I had been training, to shoot, at the house etc., in the garden, in Leirfaret, so if I had time, and the ball was rolling, then I could sometimes manage to shoot the ball.

    The ‘idiot from High-school’, Odd Einar Pettersen, was also standing in the penalty-area.

    Right in front of me, and he threw himself, to the ground, when I shoot, so that the shoot wouldn’t hit him.

    So he wasn’t bullying me, at the football-field, at least.

    He was a bit idiot, so thought the bullying etc., was just fun, mostly.

    He was probably being bullied a lot at home, or something.

    He had a father, from the north of Norway, that was very strict, and though, I remeber.

    I was in their house, once or twice, for some reason, on the upper field of houses.

    But anyway.

    So he probably was glad just to be out of the house, so that he wasn’t bullied by his father.

    Something like this.

    Then there was a new corner.

    And everybody lined up in the same way.

    And then I shoot the ball, low.

    And Odd-Einar, threw himself to the ground again.

    Then I knew that he would probably do that.

    So then I shoot the ball, right over him, and low, into the right corner of the goal.

    The keeper was a little passive.

    So he probably should have saved.

    But this corner, was almost like a replay, of the corner right before.

    Except for that I placed the shoot low this time, and not in the cross-bar.

    So I knew how to shoot, at least, from practising at home, I think one could say, since the ball usually hit around where I aimed.

    Sometimes in the summer, I was a bit bored.

    Because after my mates’ Petter and Christian’s mother, Tove Grønli, died, around 1980 or 1981, I think it was.

    Then it wasn’t that many people at my age, that lived on the lower field at Bergeråsen, that I went that well with.

    Three people, from class, lived at the lower field.

    It was Karl Fredrik Fallan.

    But he was bully.

    The first thing I remember he did, when I moved to Berger, in the third grade.

    Was in the gym-class, we were running, in the hall, at Berger primary school.

    We were running, in circles, around the hall.

    And then suddently, Carl Frederik Fallan, kicked at my leg, so that I fell to the floor, while running.

    And then I’d been at the new school, for a couple of weeks.

    I was glad, to have moved to my father, and the place we used to live, before my mother took us with her, and moved to Larvik.

    And things went well, with the other people in class.

    I almost got friends with Ole Christian Skjellsbekk, which was the most popular pupil in class possibly, and who knew Erland Borgen etc, and almost dominated the class, sometimes.

    I visited him, once after school, and he even knew a lot of girls, that just hang around, it seemed, in their house.

    I wasn’t that used with girls, from Larvik.

    Other than my sister, but she didn’t count.

    I just didn’t know any.

    Boys wasn’t supposed to play with girls.

    But at Berger, it was more usual, I think, that boys and girls, played/spent time together, after school etc., than in Larvik.

    So this was a bit strange, with the girls, that was in Ole’s house, I think.

    And both me and Ole, were dominant people.

    I’ve relaxed a bit since then, but then I was used with being dominant, over my sister, and younger cousins etc., since I was the oldest, or a like a leader almost, that was how it used to be, since I had so many cousins, that used to be at my grandmothers house, visiting from Vestby, in the weekends and holidays, etc.

    And I also had to cousing, at Bergeråsen, Lene and Tommy.

    And a younger step-sister, Christell, and her friend, that was almost like her sister, Nina.

    Even if I didn’t know them at the time.

    But me and Ole started spying at the girls.

    They were in their cellar living room, I think it was, in their house, at the upper field, at Bergeråsen.

    And one of the girls asked the other girl, who she liked best, me or Ole.

    And the girl answered, ‘han Erik’, he Erik, or something.

    And then I got embarrased.

    Because I wasn’t used with girls.

    And I was a bit terrorrised, by my mother and steph-father.

    Or something.

    So I didn’t have that good self-esteem.

    So I told Ole that she said she like him best.

    So we started argue, and didn’t care about the girls.

    And went into the cellar living-room.

    And the girls probably thought we acted a bit strange.

    So it was like a competition, between me an Ole, about who was to be the one who decided etc.

    So I found out, that being friends with Ole, would be to exhausting.

    So I just decided, to try to not be that close with him, since it probably would have almost only been conflicts.

    So I stayed mostly on the lower field on Bergeråsen, after that.

    So Karl Frederik Fallan, was a bully, and also stronger than me, so I didn’t hang that much with him.

    He also didn’t like me very much.

    Even if I thought he was fun.

    Because he wasn’t boring.

    And he sometimes tolerated me, if I behaved very good.

    But he attacked me for everything, all the time.

    But at least he wasn’t boring.

    But it wasn’t possible, to hang around with him all the time, because he always attacked what I said, and he didn’t like me.

    Espen Melheim, from class, was a calm and quiet guy.

    He lived in Havnehagen, and I sometimes went to their house, and we discussed programming, and things like that.

    He was active in ‘orienterint’, that means, to run in the forest, with a compas, I think it’s called, to find posts in the terrain.

    So I once went with him, and ran around in the forrest, to exercise.

    But I thought football was more fun.

    And to shoot with air-guns etc.

    And to go out with the boat.

    But Espen mostly sat at home, or went running in the forrest.

    But sometimes, on New Years Ewe, then we used to party, at my house etc., when we were 15, 16 or 17.

    We just sat in the living-room, in my flat, and drank some vodka or something.

    Very civilised.

    I thought it was maybe a bit boring or foolish, to drink, but I guess we should celebrate, since it was New Year.

    My sister also sat there then, I remember.

    And we just drank till we got drunk.

    And watched TV etc.

    I wasn’t that found of drinking.

    Even if my father was a refular drinker, so I could get hold of all the alchol I wanted, if I went to their house, before they got back from work etc.

    I lived alone, so noone cared, if I didn’t go to school.

    And I was a lot bullied there.

    So about once a week, I found, that I needed an extra rest-day.

    So then I just stayed home, watching TV etc.

    But I was a fast learer, so I still one of the best pupils in class, I think it’s right to say.

    And on those days, I could go to my steph-mothers house, and rob their house or garage.

    Since they never looked the house.

    We didn’t need to look our houses, my father said.

    But anyway.

    Ulf Havmo, from class, also lived at the lower field.

    But he was a bit strange, he didn’t cut his hair, very often. (Like me).

    And he didn’t cut his nails.

    We went together quite well, for maybe a year or so.

    But then he startet to hang with the boys who smoked again, and then I wasn’t cool or though enough to hang with, I remember.

    My father hated smoking.

    And I though my father was very cool etc., and I didn’t want to dissapoint my father, even if I was sad, since he lived in the other house, with my steph-mother etc.

    But when I was 17, then me and my sister, went to Switzerland, on holiday, to my aunt Ellen (Ribsskog) Savoldelli, and my cousin Rahel Savoldelli, in Aesch, near Basel.

    And then my sister had started smoking.

    I’m one and a half year older than my sister.

    And I didn’t want her to be thouger than me, and to be bullied by her.

    So I also started smoking.

    And I liked smoking then, I remember.

    The nicotin, or what it was, maid me dizzy, almost like I was drunk, I remeber.

    And I wasn’t that close with my father then, much later in the eighties, so I had a youth-rebellion, that started then, in 1987, I think one have to say, since I started smoking, so I got a bit of distance to my father.

    And also a bit more distance to my grandmother, I didn’t go visiting her that often, later in the eighties.

    I wanted to buy food in the shop, pizza etc., and be independant, and grown up.

    Even if I went there, maybe once a week or something, just to check if I had got some letters there etc.

    And because it was a nice house, it was newspapers there etc.

    And my grandmother always made food etc.

    So I used to go there, when I didn’t work after school etc., even if I didn’t go there every day, like I used to, earlier in the eighties.

    But there weren’t really any people, on Bergeråsen, that I went that well with, so I mostly stayed at home, and watched TV etc.

    But I got to know my third-cousin, Øystein, from Lørenskog, right outside of Oslo.

    And he was very cool, and always had the newest computer-games, and Hollywood action-movies etc.

    So we used to hang arround, with a guy called Kjetil Holshagen, in my flat, in the weekends, from 1986 or something, I think it must have been.

    I used to go to England, in the summer-holidays thought.

    On summer-school.

    So this was maybe why I didn’t get that many friends on Bergeråsen, later in the eighties.

    Since summer-school, lasted for three or four weeks, and then much of the summer was gone.

    And we also used to go and visit our mother, and our grandmother, in Larvik, and Stavern/Nevlunghavn.

    So I wasn’t that much at Bergeråsen, in the summer-holidays.

    And I was used with people in Larvik, that were quite cool, one could maybe say.

    So I maybe didn’t think, that the people on Bergeråsen, which is on a bit on the country-side, was that cool.

    So I was maybe a bit bored, living there, sometimes.

    So I spent a lot of time, programming computer-games, and watching TV, since I didn’t think it was that fun, being out with friends there, since there were no shops etc.

    Except for the air-gun stuff, and going out with the boat in the summer, that I though was fun.

    And the football was also quite fun.

    But just to go out there, from my own house, just to hang out.

    When there were no shops, or anything fun to do.

    Just to get bullied really.

    That I didn’t do.

    But I was much in Larvik, and Brighton.

    And also in Drammen, since my father had a shop there, with my steph-mother, selling water-beds etc.

    And also at Sand, visiting my grandmother.

    So I wasn’t that bored.

    But I didn’t hang around with people that much at Bergeråsen.

    But if Tove Grønli, hadn’t died, Petter and Christian’s mother.

    Then I think I possibly would have hang out a lot with then.

    Since them I thought were quite cool.

    But the other people there, I didn’t think were that cool.

    Not that I hated them, or anything, but I just didn’t go that well with them.

    It was sometimes a bit boring there, in the winter etc.

    But I thought it was fun, to go to the shop, at Sand, and buy a lot of snacks, and sweets, and Coca Cola, and newspapers etc.

    And just sit in front of the TV, reading news-papers, drinking Coca-Cola, eating frozen pizza, and crisps, and sweets etc.

    I was a heavy sleeper then, and was tired all day, at school.

    I had problems with getting up in the morning.

    For almost a year at school, in the seventh grade, or something.

    I only slept at the couch, in the living-room.

    Then I had another friend, from class, from northern Norway, Tom-Ivar.

    And he used to go to my house, ten minutes before the bus to school to Svelvik went.

    And tell me, that I had to wake up, when I was sleeping at the couch in the living-room.

    Since the bus was going to school.

    Then I woke up.

    But I was very depressed then, so I didn’t managed to go to sleep in the water-bed, in my fathers old room, or my bed, in my old room. (Both rooms were mine, since my father was never home, so I took over my fathers room, and moved my desk in there, etc).

    So I was so depressed, that I didn’t have the sense to go to sleep in a bed.

    Or to get up in the morning.

    So it was something that tore at me, the years I lived at Hellinga, and Leirfaret, at Bergeråsen.

    So I wasn’t always a jolly person.

    I was angry at my steph-mother, all the time, since I thought she had stole my father, and treated me unfair, since I wasn’t allowed to live with them.

    And I was used with having people around me all the time, from living with my mother, and sister and steph-father, and half-brother, and our cat, in Larvik.

    So I didn’t handle it that well, when I had to live by myself, at Bergeråsen, from I was nine.

    It was a bit depressing in the winter-time etc.

    The winters in Norway, can be a bit cold, and dark.

    So this probably added to this.

    Now I’ll see if I can think of something better to do, than sitting writing on my blog all day.

    We’ll see.

    PS 2.

    Now I remember a strange episode, from the last year, that I lived, in Leirfaret.

    I think it was the night before Norway’s National-day, 17. May, in 1989.

    When I went to school in Drammen.

    But on the 16th. of May, then people always used to have a big party, outside and inside of the community-house, in Svelvik, Svelvik Samfunnshus.

    Then people from Svelvik, Berger, Sande, Selvik, Nesbygda etc., used to gather, in Svelvik.

    Even people from Drammen etc., i think, used to go to Svelvik then.

    And the place outside of the community-house, used to be packed.

    In 1985 or 86, I think it was, then I had made 25 liters of wine, from a wine-set, and wine-baloon, that my father had had.

    So then I got very drunk.

    But, in 1989, than I was much more civilised, because I had been studying, on the office-line, in the upper secondary-school system, in Sande and Drammen, for three years.

    But I used to have a thing, with fireworks etc.

    And that year, or the year before, possibly.

    Then I had a signal-pen.

    Which made a lot of noise.

    So then I fired the signal-pen, up in the sky, in the middle of the crowd.

    So it made a lot of noise.

    So I was probably lucky, that the police, didn’t find me.

    I think someone said that the Police was looking for me.

    But it was just for fun.

    I always thought fireworks were very fun, since New Year 1981, or something, when we were at a woman on Bergeråsen, named Silvia’s house, a family friend, and were allowed to have some firework, and fire them ourselves.

    Me and Christell that probably was.

    We were allowed to do almost anything we wanted, during our upbringing, at least me.

    So I became a big fan of fireworks, and started buying firecrackers, for 100 Norwegian or Swedish krones, when we were in Gothenburg, in 1984 or 85, or something.

    And also in Aalborg, in 1983 or something.

    Etc.

    And once, I went with my uncle, Håkon, to the Tybring-Gjedde shop, before Christmas, around 1987 or 88.

    One had to have a company to shop at that shop, which was in Drammen.

    And my uncle, was part-owner, in the carpenter-factory, that made water-beds etc, that my grandfater built, next to their house, on Sand.

    So we were allowed to shop there.

    And then I bought a signal-pen, and a lot of amunition.

    Some were coloured, in diffenet colours.

    And some, were just exploding, making noise.

    So they were quite fun.

    They didn’t take much place.

    They were safe to handle.

    You didn’t need matches, to lit them.

    It was a ‘knallperle’, its called in Norwegian.

    It’s the same as on a bullet.

    The signal-pan ammunition, has the same principle, as a bullet.

    A metal-pin, in the signal-pen, hit the mantle, or what it’s called, on the ammunition.

    And the signal-bullet, flies, around 100 meters up in the air.

    Eighter with a colour-signal, or a with a sound/explosion-signal.

    The exploding ones, you can’t really see.

    So I just fired the signal-gun.

    And then there is a huge bang, that’s really more noisy that fireworks.

    So everybody, maybe one thousand people or something, must have probably wondered what this was.

    But it was quite fun, I was a bit bored, I was quite used with drinking from the holidays in Brighton etc., so I didn’t really get it.

    What was the point with standing outside of the community-house drinking.

    Hm.

    Anyway.

    I guess the point was to meet girls.

    And this time, I went home with two of the neigbour-girls.

    Lisbeth I think, Rikards sister, and whos father, my father said, was a German-child.

    He had a German father, from the war, when Norway was occupied, by around 300.000 German soldiers, or something.

    So my father, more or less warned me, for him, or they.

    All the houses, around my house, were council-houses.

    The people living there, didn’t work, and my father warned me, for these families.

    So I didn’t have that much to do with the neighbours there, other than bullying the next-door neighbours, in the semi-detached house I was living in, an older couple, who didn’t work, with high music etc.

    But, now, I was eighteen years old, and I was rather interested in girls.

    So then I went with Lisbeth, and ‘Lille Oddis’ sister.

    Lille Oddis, means Little Oddis.

    Oddis means, Odd-Arne, it’s a nick-name.

    But there were two Odd-Arne’s.

    One little, and one big.

    So it was lille-Oddis, and store-Oddis.

    Lille Oddis, had a sister, that had quite recently moved there.

    And I didn’t know the neighbour-kids that well.

    I mostly just argued with them, when they were walking, on a low wall, (to stop landmass falling down on the garden), through my garden.

    Then I chased them away, even if they were used to being allowed, to walk there, from before I moved in there.

    But I was a bit bored, and pissed at my steph-mother etc., so I didn’t tolerate watching the neigbour-children balancing at the wall, so then I ran out on the terrace, and shouted at them.

    So after a while, they stopped doing that.

    But anyway.

    But this time, on the 16th of May.

    Then I didn’t really have any friends to party with in Svelvik.

    I think they thought I was a bit strange, since I was studying in Drammen.

    I think this must have been, in 1988.

    Since in 1989, then I was partying in Drammen.

    This was in 1988.

    The girls, had picked up, two guys, from another town, that they brought home.

    And some other people from the council-houses, was also in the group.

    And they let me join them.

    And then we went to their house, almost next to my house.

    Next to my house’s garden, just up a small hill, three or four meters.

    Something like this.

    We probably took a taxi, or got someone to drive.

    Or something like this.

    Then one of girls, or maybe both, f*cked, I think, with the guys from the other town.

    One of the girls was Lisbeth, I think.

    But the other girl, could have been another girl than Lille-Oddis’s sister.

    I can’t say for sure, who the other girl was.

    But I think it must have been Lille-Oddis’s sister, since we were in their house.

    The parents weren’t home.

    And I don’t think Lille-Oddis was home.

    But I think maybe Rikard was there.

    And some other people, that were younger than me.

    I was a bit drunk, I think.

    And then we ended up.

    Me and the two girls, in my flat.

    And possibly on of the young people.

    And what happens then, after I’ve had the girls there, for about ten minutes maybe?

    Well, Christell, my steph-sister, appears from nowhere.

    In the middle of the night.

    How can she have known, that the girls where there?

    She almost never was in my flat, and never in the middle of the night.

    She was angry at the girls.

    And screamed at them, for having flat hair etc.

    How did you get that hair-do, she said to one of the girls.

    (She had been laying, on her back, in the bed, with one of the guys from another town).

    I tried to ask my steph-sister, what all this was about.

    But she didn’t answer.

    And the girls got scared away, and left.

    And my steph-sister left.

    And I was a bit drunk, and didn’t understand anything.

    And I can’t say, that this is very clear to me, still.

    I liked my steph-sister then, she was very beautiful.

    But she was maybe a bit inpolite.

    She didn’t knock on the door.

    And she started, more or less, harassing the other girls.

    But I can’t say what it was about.

    But it wasn’t that fun, when all the girls left.

    Other than that I had had three girls in my flat.

    But I had really had that many times earlier, some years before, Christell, Nina and Gry, used to go there, all the time, the first years, that I lived there.

    But I just remembered this episode now, and I still wonder what the yelling from my step-sister was about.

    But she doesn’t want to speak with me, about the old-days.

    So I’m not sure exactly, about how I should go forward, to find out about this.

    But maybe I can figure this out, on a later occation.

    We’ll see.

  • Dagens ‘idiot’-kurs. Hvorfor heter det tyttebær-politiet? (In Norwegian).

    Dagens ‘idiot’-kurs. Hvorfor heter det tyttebær-politiet? (In Norwegian).

    I serien av ‘idiot’-kurs, her på johncons-blogg, så har vi i dag kommet til begrepet ‘Tyttebærpolitiet’.

    Jeg pleide også å være idiot, før jeg fikk internett osv.

    Så jeg visste ikke hva det her med tyttebærpolitiet var.

    Det var faktisk laglederen min, i militæret, det siste halve året.

    Jeg var reserve, i infanteriet, etter rekrutten, i tre måneder.

    Paulsen, fikk plassen min, på lag 2, som geværmann 2, sanitets-mann.

    Men etter at en fra Sarpsborg, eller noe, en bryter, skulle overføres til HV, så fikk jeg plassen, som geværmann 1, eller 3, i lag 2.

    Geværmann 1 og 3, har såkalte psycho-rør.

    Det er et anti-panser engangsvåpen, kallt M-72, hvis jeg ikke tar feil:

    To sånne her, var det geværmann 1 og 3, måtte bære på.

    Det er et såkallt ‘bruk og kast’-våpen.

    Det kan bare avfyres en gang, og så må man kaste det.

    Eller man kan la folk som er geværmann 1 og 3, bære rundt på de.

    For det var tomme psycho-rør, som vi bærte på.

    Dette var i tillegg, til en feltspade, bajonett, fire magasin, vannflaske, gassmaske, og AG-3, og feltuniform, truger ofte, feltstøvler, vinterkamuflasje til å ha over den vanlige uniformen.

    Så disse M-72-ene, hang ofte i veien, når man skulle slenge seg ned, i øvelse på fremrykking osv.

    Derav navnet ‘psycho-rør’.

    For da kunne lett bli litt psycho, av disse røra, som alltid hang gæernt.

    Men men.

    Vi fikk bare lov å skyte M-72, en gang, i militæret, for de var så dyre.

    Og da traff jeg en gjennomskutt tanks, på øvingsfeltet, på Terningmoen.

    Hvordan M-72 virker, er at den først sprenger et lite hull i tanksen, og så sprøyter inn noe glødende masse, som brenner opp alle menneskene, som er inne i tanksen.

    Så en tanks, er nok ikke det smarteste stedet å oppholde seg, på en slagmark, vil jeg gjette.

    Det er nok bedre å være vanlig fotsoldat, vil jeg si da.

    Jeg tror det er bedre å få en kule, enn å bli drept av noe sånn glødende masse.

    Men det er hva jeg mistenker da.

    Samme det.

    Videre med idiot-kurset her.

    Det var altså laglederen min, fra januar, til mai vel, Marvin Bricen, som forklarte meg om tyttebærpolitiet.

    Marvin er broren, til Sylvanni Bricen, hun programlederen og sangeren vel.

    Skal jeg se om de er på Google.

    http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=4164243

    Søstra til Bricen, er visst venninne til Mette-Marit, og har vært med i Mette-Marit videoen.

    Hm. Se det, nå begynner det å henge sammen her.

    Hm.

    VG sier at Mette-Marit-videoen er uskyldig, men en broren til en i klassen min, på Berger Skole, og Svelvik Ungdomsskolen, Ronald Lund.

    Ronald, han hadde to tvillingbrødre, som het Arnt og Eirik Lund, som gikk en klasse over oss.

    Og begge de, jobbet på CC Storkjøp, i Drammen, det året jeg jobbet der.

    Og Eirik Lund, han sa det, at ‘VG juger’.

    Uten å forklare sammenhengen.

    Så jeg tror ikke man helt uten videre kan ta det for god fisk, at Mette-Marit videoen er helt uskyldig.

    Hvor kommer alt rabalderet fra da liksom.

    Men men.

    Det var ganske dårlig idiot-kurs det her i grunnen, for det bare sporer av hele tiden.

    Så sånn er det.

    Skal vi se om vi finner hun søstra til Bricen da.

    Her er hun:

    Jeg tror ikke broren, lagleder Marvin Bricen, er på google.

    Bricen var litt tvilsom, tror jeg, han skulle ha meg med i badstua, i offisersbadstua, etter vinterøvelsen osv.

    Det synes jeg var litt drøyt.

    Men jeg skjønte ikke sånt da.

    Men nå lurer jeg litt, om han var litt tvilsom.

    Jeg ville aldri funnet på å være med på noe sånne tvilsomme greier.

    Jeg bare husker det var litt rart.

    En offiser dukket opp der, og han bare gikk rett ut, da vi satt i badstua, i offiserbadstua, på Terningmoen.

    Men det er ikke min stil, med sånt tull.

    Så jeg skjønte tenkte ikke noe på det, at Bricen var tvilsom da.

    Men jeg synes han sa navnet mitt i søvne en gang, da vi andre var våkne, og etter det, så synes jeg det var litt rart, å ha han som lagleder.

    Men men.

    En fra Brumundal, som var norgesmester i karate.

    Han ga Bricen vannseng.

    Det vil si, at man hiver en bøtte med vann, over personen, mens personen sover.

    Det var fordi, at Bricen skulle jobb-dimme, en måned før oss andre.

    Og da fikk man vannseng da, det var sånn ritual de hadde i miltæret.

    Men men.

    Bricen forklarte meg det her med Tyttebærpolitiet.

    En gang forresten, en fredag, etter endt tjeneste, så tok vi alltid toget tilbake til Oslo.

    Og da var vi på Oslo S, sånn rundt kl 18, eller 19 ca.

    Da var det digg å kjøpe noen bæreposer med mat, og dra hjem og chille.

    Men men.

    En gang, så møtte jeg søstra mi, Pia, da vi var på vei, ned rulletrappa, ut hovedinngangen, på Oslo S.

    Så da gikk jeg tilbake, sammen med søstra mi.

    Og da traff vi Bricen.

    Da var han på vei ned rulletrappa.

    Mens jeg og søstra mi, gikk oppover den vanlige trappa.

    Da sa Bricen, at jeg var ‘Stjerna Ribsskog’.

    For han likte vel søstra mi da.

    Etter det her, så advarte søstra mi meg, mot å være kamerat, med Bricen.

    Men hun sa ikke hvorfor.

    Men men.

    Bricen sa også det en gang, at det ikke var noe kult, sa han, å ha en så pen søster, som Silvanny Bricen.

    Det var fordi at hun var så fin, eller pen da, sa han.

    Og jeg skjønner hva Bricen mente da.

    Fordi jeg hadde en pen stesøster, må man vel kalle henne, Christell Humblen, da jeg vokste opp.

    Og det var heller ikke så artig.

    Søstra mi, tenker jeg bare på som søstra mi, så hun var det ikke noe problem med.

    Men å ha en så pen stesøster, eller hun var vel ikke det engang, siden vi bodde i to forskjellige hus.

    Men hun var dattra til dama til fattern da, som bodde i et annet hus.

    Det var ikke så artig.

    Så jeg skjønner hva Bricen mente med det.

    En gang, så gikk jeg ned til søstra mi, og Christell.

    De var vel sånn 16 år da, kan jeg tenke meg.

    Og jeg var vel 17-18.

    Det var om sommeren, og Christell lå og slappa av, med en ganske stor genser, på terrassen.

    Så begynte hun å banne, eller skrike.

    For hun hadde fått en edderkopp på seg.

    Så skulle jeg hjelpe henne da.

    Men hun er så sexy og delikat, må man vel si.

    Så jeg visste ikke om jeg skulle tørre, å ta henne på armen, der hvor edderkoppen var.

    Kanksje hun ville ha synes at det var uhøflig.

    Så krabba edderkoppen oppover armen, og under genseren.

    Og hva gjør Christell da, mens jeg er 20 cm fra henne.

    Joda, hun vrenger av seg genseren, og har ikke noe under.

    Så jeg bare står rett foran de peneste puppene jeg noengang har sett.

    Helt perfekte, veldig pene og også store pupper, vil jeg si.

    C-skål, vil jeg gjette.

    Og helt perfekt formede.

    Christell løper inn på badet, og blir der lenge.

    Så kommer hun ut, et kvarter senere, eller noe.

    Jeg sa bare unnskyld jeg.

    Jeg vet ikke hvorfor.

    Men det var kanskje fordi jeg ikke fikk tatt bort edderkoppen da.

    Det er mulig.

    En annen gang.

    Så gikk jeg ned til Haldis.

    Dette her var kanskje høsten etter.

    Så da var hun vel 16 eller 17 da.

    Noe sånt.

    Så banker jeg på døra.

    Så er bare Christell hjemme.

    Så dukker hun opp naken, i vinduet, på rommet sitt, som er i første etage.

    Men hun står sånn, at rompa er i været, så den ser man bare toppen av.

    Og puppene, de gjemmer hun, under vinduskarmen.

    Og smiler hun til og med, hvis jeg husker riktig.

    Jeg bare spørr, om fattern var der.

    Men det var han ikke.

    Så bare går jeg hjem da.

    Så det var ikke så snillt, synes jeg, av Christell.

    For hun er veldig pen og sexy eller deilig, må man vel si.

    Så å ha det bildet av henne med rompa i været, men at man bare så det forfra.

    Og gjemte puppene, og smilte.

    Ja det er ikke et syn man glemmer fort da, for å si det sånn.

    Nå synes kanskje noen at jeg er uhøflig, siden jeg skriver sånn her, om dattra til dama til fattern.

    Men, jeg husker konfirmasjonen, til Pia og Christell, våren 1987, var det vel, på forsamlingslokalet ‘Snippen’, på Sand.

    Christell har så stor familie, så man kunne ikke ha konfirmasjonen i et vanlig hus.

    Det var kanskje 50 folk der, fra hennes familie.

    Eller 30 kanskje.

    Noe sånt.

    Og halvparten fra meg og søstra min sin familie.

    Muttern så så pen ut da, husker jeg de andre sa.

    Hun måtte sitte helt på enden av bordet, sammen med meg, og Martin osv.

    Men men.

    Og da gikk teksten i konfirmasjonssangen til Christell sånn, at ‘hun har det vi kaller sex-appeal’.

    Og hun var vel ikke enda 15 år.

    Så det synes jeg var litt drøyt.

    Onkelen min, Håkon, han skrøyt av søstra mi Pia, etter konfirmasjonen, for hun hadde vært litt høytidelig, osv.

    Mens han likte ikke Christell, for hun hadde smilt, og gjort seg til da, mente han.

    Jeg synes de fikk oppføre seg som de ville.

    Men jeg synes den konfirmasjonsangen, om at Christell hadde sex-appeal, var litt drøy.

    Det var ikke det, at hun ikke hadde det.

    Men å synge sånn om 14-åringer, i konfirmasjonen osv., det husker jeg, at jeg reagerte litt på.

    At, hvordan familie er det her liksom.

    Det virket nesten umoralskt, synes jeg.

    Søstra mi, sa også en gang, at hun ville at Christell, skulle ha mange sex-partnere, for det trodde hun bare var sunt, sa hun.

    I bryllupet, til storebroren til Christell, Jan Snoghøj, halvbroren til Christell, og lillebroren til Viggo.

    Det var vel i sommeren år 2000, tror jeg.

    Da giftet Jan seg, med Hege fra Rødgata.

    Da holdt brudens bror, lillebror, en med mørkt hår, i begynnelsen av 20-årene da vel.

    Også fra Rødgata, på Gulskogen, i Drammen.

    Han holdt tale.

    Med lave og ganske nervøs stemme.

    Da kjefta han på Christell, i den talen.

    Da hadde Christell måttet fortelle han, hvor mange sexpartnere, hun hadde hatt, osv.

    Og det var visst noen og tjue, eller noen og tredve, uten at jeg husker det riktig.

    Det er vel kanskje vanlig for en så pen jente, som ikke hadde hatt noen så veldig seriøse forhold, før hun giftet seg, med Mathias, fra Sverige, var det vel.

    Jeg tror søstra mi, har hatt mange flere sex-partnere, fra hva hun sa selv, rundt 1989, eller 1990.

    Hun parkerte meg i hvertfall.

    Og det vil jeg nok tro at nok gjør fremdeles.

    Men men.

    Men etter at familien har synget at hun har ‘sex-appeal’, i konfirmasjonen.

    Og etter at søstra, eller stesøstra hennes, Pia, altså min søster.

    Etter at Pia aktivt oppmuntret Christell til å få ha mange sexpartnere, og prøvde å påvirke meg og, til at det var sunt for christell å ha mange sexpartnere.

    Etter en sånn oppvekst, så er det vel ikke så gæernt, om hun hadde 20 eller 30 sexpartnere.

    Jeg vet jo godt selv, at mye sånt, kan være sånn petting osv, eller kanksje hun også regna folk hun bare hadde kyssa med osv.

    Hva vet jeg.

    Men det var ikke så galt, tror jeg.

    Men jeg skjønner ikke hvorfor broren til Hege, skulle si det, i talen, til brudeparet.

    Det var ingen som ville snakke med meg der.

    Så jeg tok kvelden tidlig, det må vel omtrent være den eneste gangen jeg har gjort det.

    Så jeg fikk ikke spurt broren til Hege, hvorfor han kringkastet hvor mange Christell hadde hatt sex med.

    Men hvis noen kjenner han, så kan de jo spørre.

    Så sånn var det.

    Dette idiot-kurset her, skjeier jo helt ut.

    Så jeg får prøve å skjerpe meg.

    Men jeg skjønner hva Bricen mente i hvertfall, da han sa, at han ikke syntes det var bare kult, å ha en så pen søster, som Silvanny.

    Jeg var veldig dårlig, til å gå på ski, i militæret.

    For under oppveksten, så hadde jeg et par gule glassfiberski, som var helt jævlige å gå med.

    De var veldig tråe.

    Så jeg skulka vel ofte skidager og skiturer osv.

    Så jeg sleit skikkelig i militæret.

    Og ble vel ikke så god, til å kjøre for eksempel, ned en bakke, om natta, på vinterøvelse, på Lillehammer, med full oppakning, og AG-3 osv.

    Da tryna jeg mange ganger, ned den bakken, siste kvelden vel, på vinterøvelsen.

    Kanksje ti ganger, på den siste bakken, ned Kvitfjell, eller hvor det var, på Lillehammer.

    Men men, alle kan jo ikke være flinke til å gå på ski.

    Kompanisjef Isefjær, han spurte meg, på siste dagen av vinterøvelsen.

    ‘Har du lært å gå på ski nå da Ribsskog’.

    Jeg måtte jo være ærlig, å si nei.

    Da sa han ikke noe.

    Men det hjalp faktisk litt, med vinterøvelse osv.

    For noen uker etterpå, så klarte jeg faktisk å ta skiskyttermerke.

    Og det var nesten en slags sensasjon, for jeg var den dårligste skiløperen i kompaniet, tror jeg at jeg vil tørre å påstå.

    I hvertfall i nedoverbakker osv.

    Men det her skiskytter-greiene, det var mest i rette løyper.

    Så da var det bare å gå vanlig tempo.

    For noen fra noe stab, eller noe, bare dreiv å subba.

    Og jeg traff på ganske mange av skuddene.

    Så jeg havna på den siste plassen, av de som fikk skiskyttermerke.

    Jeg var litt sliten i militæret.

    Så jeg gikk å la meg med klærna på.

    Som jeg pleide å gjøre noen ganger, hvis jeg var veldig sliten der.

    Og så vekte noen meg, og sa jeg hadde klart merket.

    Så gikk jeg å så på liste, så trodde jeg nesten ikke mine egne øyne.

    Og lagleder, i kanonlaget, Davidsen, mørkt hår, fra Østfold eller Akershus, kanskje.

    Han begynte å surve, da jeg fikk utdelt skiskyttermerke, på troppsoppstillinga, et par uker seinere.

    Da gjorde han et poeng av, at mange av de som gikk oppsamlingsrunden, som jeg var med på, pga. noe vakt eller noe, ikke var så flinke til å gå det de klarte.

    Så jeg husker at han syntes jeg nesten var litt militant.

    Så jeg husker jeg lurte på om han Davidsen var noe nynazist, eller noe.

    Noe sånt.

    Men men.

    Ja, hva skrev jeg om nå.

    Jo, en god del år, etter førstegangstjenesten, som var i 92/93.

    Det her var etter jeg flytta til Rimi-hybelleiligheten min, på St. Hanshaugen, i 1996.

    Da dukka det opp et postkort, i postkassa, fra Marvin Bricen.

    Et bilde av noen spor i snøen, etter at en amatør-skiløper, hadde tryna fælt, eller noe.

    Det kortet, så ut som noe noen nesten hadde laget selv.

    Hva vet jeg.

    Men det var det siste jeg hørte fra Bricen.

    Jeg skrev ikke brev tilbake, siden han sa navnet mitt i søvne den gangen, og søstra mi, hadde advart meg, mot han.

    Så sånn var det.

    Jo, det Bricen sa om tyttebærpolitiet da.

    Det var, at det var Securitas da.

    Jeg skjønte ikke hva han mente med tyttebærpolitiet.

    Men det var fordi de hadde sånne røde sirkler, på skuldrene da.

    Og han fortsatte å forklare, at det var de, som ikke hadde kommet inn på politiskolen, som ble tyttebærpoliti, eller Securitas-vektere da.

    Så sånn var det.

    Bricen fortalte også en gang, om noe som skjedde i Oslo, at det var mye rasisme.

    Bricen var jo neger, som de sa.

    Men han fortalte oss, at han var mulatt.

    Så han har vel norsk mor da antagelig.

    Han fortalte også, at en gang, så hadde en nabokone betalt han for sex.

    Kom jeg på nå.

    Jeg forteller jo om alt så.

    I tilfellet noe av dette, er en puslespill-bit, som er den mangler, for at jeg skal få rettighetene mine i Norge, for eksempel.

    Vi får se.

    En medsoldat, kanskje han karatemesteren fra Brumundal.

    Eller en annen.

    Han sa at han hadde lest, at en neger, hadde blitt jaga, med kjetting, av en bil, gjennom gatene i Oslo.

    Hva sa Bricen da?

    Det var meg, sa Bricen.

    Det var litt av et sammentreff.

    Men det skjønner jeg jo, at det er ikke så artig, å bli jaget med kjetting, på den måten der.

    Og selv om søstra mi, advarte mot Bricen, så er det mye hun sier, som man nok ikke bør ta for god fisk, etter årene hennes, med rare venninner, i Drammen osv., og usunne venner, må man nok si, i Oslo.

    Hm.

    Og det kortet Bricen sendte meg, med de skisporene, etter en som hadde fallt på ski.

    Det så litt spesiallaget ut, synes jeg.

    Som et vanlig bilde.

    Det så ikke ut som noe mesterverk av et bilde.

    Jeg synes det så ut som et hjemmelaget kort, omtrent.

    Så det synes jeg var litt rart.

    Så jeg tror kanskje søstra mi, kan ha hatt rett i det her, at man burde kanskje være litt skeptisk til Marvin Bricen.

    I hvertfall nå, som jeg leser, at søstra hans kjente, hun Mette-Marit, som man jo vet har brukt mye dop, og spillt i porno, og vært under kontroll, av en 13 år eldre kar, som visstnok nå er et narkovrak, og som Mette-Marit, måtte ringe politet om, for han brøt seg inn i bilen hennes.

    Var det derfor Mette-Marit ønsket å bli sammen med Kronprins Håkon?

    For å få beskyttelse, mot han 13 år eldre kriminelle og kontrollerende narkokaren, som man vel må si, at det virker som at han er.

    Hvem vet.

    Ikke vet jeg.

    Men det er i hvertfall en mulighet.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg må nesten ta med et PS her og.

    Det var fra da jeg nettopp hadde flyttet, fra Ellingsrudåsen, ned til Oslo sentrum, tror jeg, på midten av 90-tallet.

    På 90-tallet, så skulle alle være så kule, og gå med de riktige merkeklærene, og høre på den riktige musikken, og lese de riktige bøkene, og gå på de riktige clubene.

    Dette var veldig viktig på 90-tallet, i Oslo, fikk jeg inntrykk av.

    Gratisavisen Natt & Dag, var vel som en slags bibel, for de urbane eller wannabe-urbane og kule Oslofolka.

    Som jeg nok også prøvde å være.

    Jeg syntes vel ikke at jeg var like kul som de som var fra Oslo, så jeg prøvde å skjønne meg på sånne ting som klær og kule utesteder og sånn da.

    For jeg ble liksom aldri kjent med noen folk i Oslo, etter at jeg flyttet fra Abildsø, i 1990.

    Jeg ble sjelden kjent med noen på byen.

    Jeg pleide å gå på byen noen ganger, da jeg bodde på Ungbo, på Ellingsrud også.

    Det hendte det ble noen skikkelige pub til pub-runder.

    Eller utested-runder.

    Jeg gikk på steder som So What, Snorre, Barock, Tut og Kjør, Stedet, Apple, eller hva det het, i Kirkegata.

    Og også på et sted i Vika, som het Bollywood, for det hadde jeg lest i Natt og Dag, at var kult.

    Og også på Marylin, før det ble So What.

    Og også på Head On.

    Og Stravinsky, og Tors Hammer, og Manhattan, og det som lå over Manhattan.

    Jeg kom på alle stedene i byen omtrent, vil jeg si.

    Untatt på HeadOn, der hadde jeg noen ganger problemer.

    For de syntes ikke at jeg var kul nok, noen ganger.

    Etter at jeg flyttet til St. Hanshaugen, i 1996, så gikk jeg litt mer på byen, men ikke så mye mer, egentlig.

    En gang, da jeg mistet nattbussen, til Ellingsrudåsen.

    Så var det ganske langt, å ta taxi.

    Så et par ganger faktisk, så gikk jeg til Galleri Oslo.

    Så gikk jeg opp noen trapper der, og fant noen stoler som stod, ganske bortgjemt der.

    Så sov jeg et par-tre timer der, til de første t-banene begynte å gå, på søndag morgen.

    Så jeg var ikke noen pyse, jeg var rimelig kjent med utelivet i Oslo, vil jeg si.

    Selv om jeg ikke kjente så mange der.

    Men jeg var jo i 20-årene, så jeg synes det var greit å sove et par timer der, i fylla, i stedet for å sløse mange penger på taxi.

    Men men.

    Det var aldri noen som begynte å tulle med meg der i hvertfall, det var et ganske lurt sted, vil jeg si.

    Men men.

    Etter at jeg flytta til St. Hanshaugen, så var det også noen andre steder jeg pleide å gå.

    Det var et par steder på St. Hanshaugen.

    La Boheme, Underwater Pub.

    Selv om jeg ikke gikk på de stedene så ofte.

    Jeg gikk på noen steder på Grunerløkka, med søstra mi, før dette.

    Thorvalds, Schaushallen, Jollys i Storgata, og sikkert fler.

    Jeg gikk med Axel, på Majorstua, et par ganger vel.

    Jeg pleide å gå noen ganger, på Horgans.

    Men det var liksom for sossete, for meg.

    Og noen andre steder, på Majorstua, som jeg ikke husker navnet på.

    Lorry har jeg vært på noen ganger.

    Eilefs landhandleri.

    Blue Monk, mange ganger.

    Seamen, sammen med bruttern osv.

    Studenten, mange ganger sammen med bruttern.

    Baronen, når de andre stedene stengte.

    Et sted med rulletrapp, hvor det pleide å være klesforretnining.

    Rockefeller, på en del konserter og kinoforestillinger osv.

    Og på technoparty, på Rockefeller, ved Blå, på Grunerløkka nesten.

    Technoparty på Chatau Neuf, med David fra Rimi Bjørndal, og vennene hans.

    Og Toro fra Rimi Bjørndal, han var DJ, så vi fikk noen ganger, bli oppført på gjestelista, på techno-fester.

    Så vi kom gratis inn da.

    Selv om Techno ikke var min stil.

    Jeg har alltid likt alternativ Rock osv.

    Så ble jeg med, for jeg hadde ingen venner som likte alternativ rock.

    Så sånn var det.

    Flere steder da.

    Noen steder i Pilestredet, ovenfor Blitz var jeg på.

    Noen steder i lille grensen osv.

    Christiana var jeg vel på en gang.

    Valentinos, sammen med bruttern, og David og dem.

    Stravinsky, sammen med Magne.

    Tiffany og Radio 1 Club og Cats, sammen med Magne osv.

    Cirkus og La Vita, sammen med Magne fra skolen i Drammen.

    Dette var på slutten av 80-tallet osv.

    Ja mange flere steder og.

    Men bare for å prøve å forklare da.

    Men jeg ble aldri kjent med noen folk fra Oslo osv., på de her stedene.

    Selv om det hendte, en fire-fem ganger, at jeg fikk lurt med en dame hjem osv.

    Noe sånt.

    Noen ganger ble jeg kjent med noen folk, men oftest fra steder utenfor Oslo osv.

    Men men.

    En gang, i 1996 ca. kanskje.

    Så gikk jeg på på en utested-runde, eller noe vel, en lørdag.

    Og da, så kom jeg inn på HeadOn, for en gangs skyld.

    Jeg pleide å henge ved den innerste baren der, og drikke halvlitere.

    En gang, så kjøpte jeg en halvliter Fosters, tror jeg.

    Eller en flaske.

    Og da kom det bort en fyr.

    Som sa han hadde vært i Australia, og lurte på hvorfor jeg drakk Fosters, fordi i Australia, så drakk alle XXXX.

    Han spurte på ‘utdritende’ måte.

    Den såkalte Oslo-tonen.

    Så svarte jeg da, at jeg hadde pleid å dra til England, om sommerne, på slutten av 80-tallet.

    Og da hadde jeg pleid å hatt ganske mange penger, så da hadde jeg pleid å kjøpe Fosters øl da.

    Fordi jeg hadde sett noe reklame eller noe kanskje.

    Jeg synes det ølet smakte godt rett og slett.

    Det er kanskje ikke så karakteristiskt, men et helt greit øl, syntes nå jeg da.

    Så var utdritinga ferdig da, og vedkommende gikk tilbake til gruppen sin.

    Jeg traff en dame på HeadOn engang faktisk.

    En lyshåret dame, fra Oslo Vest vel.

    Jeg begynte å prate med henne i baren.

    Og hun tok av seg blusen til og med, og hadde bare en topp på.

    Og spurte hva jeg syntes.

    Men jeg var ikke så frempå alltid, for jeg var vant til å jobbe i butikk, og være høflig og veloppdragen da, så jeg tok vel med meg den instillingen, ut på byen og, så det var ikke så ofte det ble dame på meg.

    Hun dama fortalte, at hun hadde en bestevenninne, og en type.

    Jeg fulgte henne til trikken, sånn var det.

    Natt-trikken.

    Hun fortalte, at hun hadde hatt en bestevenninne, og en type.

    Og hva hadde skjedd.

    Jo bestevenninna, og typen.

    Jeg tror de delte leilighet, alle tre.

    Jo plutselig en dag, så hadde bestevenninna hennes, og typen hennes, fortalt henne, at de ville være sammen, og hun måtte flytte ut.

    Noe sånt.

    Så hun fortalte at det ikke hadde vært noe kult.

    Og det forstår man jo.

    Hun var helt grei, syntes jeg.

    Men jeg var ikke så dreven i å sjekke opp damer da, i hvertfall ikke vestkant, eller Bærumsdamer.

    Så jeg klarte ikke å få telefonnummeret hennes, eller noe.

    Jeg var vel litt kuet da, etter årene i militæret, og på Rimi.

    Ikke som det første året, etter at jeg flytta til Oslo for å studere, da jeg var ganske frampå.

    Men men.

    En annen gang.

    Det var ganske mange modeller osv., som pleide å gå på HeadOn.

    Så noen ganger, så satt jeg og drakk, og så på damene som dansa.

    Eller jeg stod ved et bord da.

    Og en gang, som jeg var veldig full og trøtt.

    Så så jeg på en pen afrikansk, eller mulatt-dame, som dansa, med åletrange svarte skinnbukser, tror jeg det var, på dansegulvet, innerst på HeadOn der.

    Og da så jeg på henne, mens hun vrikka på rumpa.

    Og det tror jeg er eneste gangen, som jeg har mista kontrollen.

    Jeg var veldig full, mener jeg å huske, nesten som i en døs.

    Og jeg så på rompa, på den her finne afrikanske dama da.

    I midten av 20-årene, vil jeg gjette, og veldig slank og pen.

    Så plutselig, så var det som at jeg ble hypnotisert, av den høye, kule musikken, alkoholen, og rompa, til hun her dama, som gikk rundt, i takt med musikken, og hun hadde som sagt, en sexy, trang bukse, som fremheva rumpa hennes.

    Så jeg gikk inn i en slags trance, og plutselig våkna jeg av, at jeg fulgte etter hun dama, på dansegulvet der, og tok henne på rompa.

    Noe så flaut, tror jeg ikke at jeg har opplevd før, jeg ble hypnotisert av rompa hennes, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Hun dama bare skrek litt, skremt, og gikk bort.

    Men jeg tror nok hun har blitt tatt på rumpa før, så jeg tror hun så at jeg våkna og skjønte hva som skjedde, og slutta å ta henne på rompa.

    Men hun gikk av dansegulvet da, og jeg prøvde ikke engang se hvor hun ble av.

    Men jeg kom til meg selv, og drakk opp ølen, og prøvde å oppføre meg normalt da.

    Men noe sånt, har aldri skjedd meg, hverken før eller siden.

    Så det var dama si, som var flink til å vrikke på rompa si, i takt på musikken, det er første gangen jeg hypnotisert hele mitt liv.

    Så den rumpa tror jeg må ha overnaturlige evner, eller noe.

    Jeg prøver å finne på noe vitser, for det er litt flaut å skrive om det her.

    Men jeg lurer på om hun dama kan ha vært Sylvanni Bricen, og at grunnen til at jeg fikk det kortet, fra Bricen, med skispora på osv., kan ha vært noe i forbindelse med at jeg tok søstra hans på rompa.

    Ikke vet jeg.

    Men det var bare en tanke som fallt meg inn nå.

    Jeg skriver jo om alt som har skjedd omtrent, så jeg tenkte jeg fikk ta med det her og, uansett hvor flaut det er.

    Så da får jeg ta med det her og.

    Så da slipper i hvertfall andre å drite seg ut så mye da, når jeg gjør det.

    Noe sånt.

    Vi får se hva som skjer.

    Så blir det spennende å se hva det neste blir, av flaue ting, som jeg finner på å skrive om.

    Vi får se.

  • Hip-Hop.no på bloggen. (In Norwegian).

    Frame1

    Welcome, johncons.
    You last visited: Today at
    00:27
    Private Messages: Unread 0, Total 0.

    Home

    User CP

    FAQ

    Photo Gallery

    Members List

    Calendar

    New Posts

    Search

    Quick Links

    Log Out

    Top of Form

    Search Forums

    Show Threads Show Posts

    Advanced Search

    Bottom of Form

    Quick Links

    Today’s Posts

    Mark Forums Read

    Open Buddy List

    User Control Panel

    Edit Profile

    Edit Options

    Miscellaneous

    Private Messages

    Subscribed Threads

    My Profile

    Who’s Online

    Go to Page…

    Top of Form

    Bottom of Form

    Frame2

    View First Unread

    Thread Tools

    Search this Thread

    Rate Thread

    Display Modes

    #181

    Yesterday, 23:56

    Frame3

    http://www.johncons-mirror.blogspot.com/

    _adonis_

    View Public Profile

    Send a private message to _adonis_

    Visit _adonis_’s homepage!

    Find all posts by _adonis_

    Add _adonis_ to Your Buddy List

    #182

    Today, 00:22

    Frame4

    Quote:

    Frame5haha, jeg knakk

    mista B

    View Public Profile

    Send a private message to mista B

    Visit mista B’s homepage!

    Find all posts by mista B

    Add mista B to Your Buddy List

    #183

    Today, 00:34

    Frame6

    Tracking-cookie.

    Hei,

    jeg har en tracking-cookie på bloggen, så jeg ser alle som linker til den.

    Det er noe problemer i Norge, iom. at jeg blir tullet med av myndighetene der.

    Så jeg prøver å finne ut hva som foregår.

    Jeg fikk også høre, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Og jeg ble jaget bort fra gården til onkelen min, i Kvelde, i Larvik, i 2005, av noen folk jeg hørte hadde planer om å skyte meg.

    Så nå er jeg i utlandet, og får ikke noe hjelp av myndighetene, i Norge eller England, så jeg prøver å finne ut hva det kommer av.

    Så derfor skriver jeg om ting som har skjedd opp igjennom årene, på blogg osv., for det er mye rart som har skjedd, som jeg har hatt mulighet til å tenke på det siste året, for jeg har jobbet hjemmenfra osv.

    Jeg har også en sak mot Arvato/Microsoft, som jeg prøver å gjennom rettsystemet, her i England, siden de brukte ulovlige ledelsesmetoder, og en som senere ble en av sjefene der, sendte bilder av rumper osv. til medarbeiderne, som aktiverte Windows, for Microsoft sine kunder i Norden.

    Så det er mening med at jeg skriver på blogg da, bare for å forklare det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er linken til en sak, som jeg prøver å få igjennom rettsystemet her i England, mot Arvato Services Lts’s Microsoft-aktivering:

    http://www.scribd.com/groups/view/14…uct-activation

    johncons

    View Public Profile

    Send a private message to johncons

    Find all posts by johncons

    Add johncons to Your Buddy List

    http://www.hip-hop.no/showthread.php?p=600112#post600112

  • Pia er fan av Hip-hop. (In Norwegian).

    Date

    Time

    Name

    Query

    Landing Page

    21 Aug

    21:59:45

    www.google.no

    philip andreas gabrielsen

    /2008/07/e-post-med-trusler-fra-ansgar.html

    21 Aug

    21:55:18

    www.google.com

    pia ribsskog

    /2008/08/i-sent-lufthansa-complaint-to-another-e.html

    21 Aug

    21:48:03

    www.google.no

    pia ribsskog

    /2008/08/merseyside-police-called-me-miss-erik.html

    21 Aug

    21:30:51

    www.google.no

    johncons

    /

    21 Aug

    21:05:08

    www.google.com

    /2008/07/noe-m-vre-galt-i-martine-saken-in.html

    21 Aug

    20:53:45

    www.google.no

    erik ribsskog

    /

    21 Aug

    20:52:10

    www.google.co.uk

    arvato blog liverpool

    /2007/10/enclosure-ii.html

    21 Aug

    20:37:10

    www.google.no

    muttern hva betyr det

    /2007_10_17_archive.html

    21 Aug

    19:56:33

    www.google.com

    /2008/07/noe-m-vre-galt-i-martine-saken-in.html

    21 Aug

    19:36:08

    www.google.no

    øksedrap larvik 200

    /2007/11/anbefalt-av-1parteringsdrapet-i-larvik.html

    21 Aug

    19:31:58

    www.google.no

    erik ribsskog

    /

    21 Aug

    19:24:07

    www.google.no

    hvorfor kaller ribsskog seg johncons?

    /

    Nå sjekka jeg StatCounter-loggen, og det kom opp, at noen har drivi å søkt på søstra mi, Pia Ribsskog, på Google.

    Så tenkte jeg, at jeg kunne jo kikke litt, i en av linkene ovenfor, og se hva dem fikk se, da dem søkte på søstra mi sitt navn.

    Og da kom det fram, at søstra mi, har blant annet kommentert på Dagbladets websider, siden hun er fan av en hip-hop-artist:

    Hello!
    I saw the program about you guysand I really liked what I saw. Are you going to have a consert in Oslo?

    Pia
    Innsendt av: Pia Ribsskog

    Yes, we are performing today at parkteateret togheter with X-Plastaz from Tanzania.

    Come see for yourself, you will not be disappointed…

    Wagëblë

    http://www.dagbladet.no/kultur/2005/11/02/448193.html

    Skal vi se om Pia har rett i at han er flink, skal vi se om det er noe musikk av han på YouTube:

    Ja, det var blant annet fra en av konsertene dems i Oslo, skal vi se om vi finner linken:

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Pia har forresten en ting for afrikanere tror jeg.

    Hun har jo vært sammen med Keyton og Negib da, og også en norsk kar fra Drammen, som jeg ikke husker navnet på.

    Men, jeg husker det året, som søstra mi var sammen med han drammenseren.

    Det var det året, som jeg gikk i 3. klasse på videregående, i Drammen.

    Og som jeg jobba på CC i Drammen, på kveldene.

    Og som søstra mi, og venninna hennes, Cecilie Hyde, flytta opp til meg, i leiligheten jeg bodde aleine i, i Leifaret, og som var fatterns leilighet egentlig.

    Da pleide søstra mi, å dra inn til Drammen, sammen med Cecilie Hyde, og blant annet hun som er redaktør for universitetsavisa i Oslo, Camilla Skriung, og andre såkalte ‘frikere’ da, fra Svelvik.

    De hang også sammen med Eva Olsen, og Tina ‘Turbo’, to blonde jenter fra Svelvik og Berger, som hadde dårlig rykte, og som var heavyrockere.

    Og de hang også sammen med gothere og syntere, og til og med nynazister.

    I Drammen, så var det liksom sånn, at alle som ikke var mainstream sosser, sånn som f.eks. stesøstra vår Christell, dem var i en gjeng som var freakere og gothere osv., som pleide å henge på Cafe Lyche.

    Jeg var der noen ganger etter skolen, for jeg kjente jo søstra mi, og Cecilie, dem hadde jo flytta inn i leiligheten min.

    Og jeg har alltid vært ganske jentegæern, må man vel si, så jeg synes det var artig, å bli kjent med alle venninnene til søstra mi og.

    Men det sa jeg aldri til henne da.

    Men jeg var nesten som en forelder, til søsteren min og, på den tiden.

    For fattern var så uansvarlig, og muttern var jo sinnsyk osv., og bodde i Larvik og Tønsberg osv.

    Og jeg hadde jo jobb og leilighet, så jeg kjøpte mat, og lot søstra mi bo i leiligheten, som jeg disponerte, som var fatterns da.

    Men men.

    En dag, etter skolen, i 1988 eller 1989, så hang jeg med søstra mi, i gågata i Drammen.

    Sikkert før jeg skulle på jobb, på CC Storkjøp, kl. 16.

    Og da stod jeg der, i gågata, og prata, eller hang, med søstra mi, og ei friker-jente fra Drammen, som het Heidi, med mørkt hår, som var på fest som søstra mi hadde for frikene og nynasistene osv., i Drammen, i leiligheten min, eller fatterns da.

    Så sånn var det.

    Da lå de over nede hos Haldis, for de var vel borte den helga, så da disponerte søstra mi den leiligheten.

    Mens jeg ikke hørte hjemme der, så jeg ble ikke med de ned dit for eksempel, der følte ikke jeg meg hjemme.

    Det hendte jeg rappa noe mat i frysern i garasjen dems osv., men det var mer sånne raid, det var ikke sånn at jeg følte meg hjemme i huset til Haldis, i Havnehagen, mens søstra mi, bodde der fra 1982 til slutten av 1988, eller noe sånt.

    Så gikk det forbi noen afrikanere da, i gågata i Drammen.

    Og søstra mi var helt henrykt, og priste fysikken, til afrikanere generellt, og forklarte til hun Heidi da, at hun var så begeistra for de her afrikanerne, og tente på de da.

    Så sånn var det.

    Så jeg lurer på om ikke søstra mi, Pia, har en ting med afrikanere.

    Det er mulig.

  • En dame fra Drammen, hadde skrevet noe greier, på Thomas Gjertsen/Leif Juster-tribute, YouTube-siden. (In Norwegian).

    apekatter (1 week ago) Show Hide -2 Marked as spam Reply er det fremdeles noen som tror vi lever i en rettstat og et demokrati? det er stadig flere som begynner å innse at landes største forbrytere er de vi kaller myndighetene. di som er i tvil om at dette kan være sandt oppfordres til å se på fampos nettside der finner mann dokumentasjon på en rekke lov brudd i regi av våre myndigheter. ikke uten grunn er norge blitt kalt den siste soviet staten.

    http://www.youtube.com/watch?v=69OD7slLDbg&feature=related

    Selvfølgelig er hun lyshåret.

    Jeg synes det begynner å bli noe mønster angående det.

    Hun sier også at det er noe mafia i Drammen:

    Hun skrev noe om at man kunne lese mer om det her mafia/sovjetstatgreiene, på en persons websider.

    Hva het han personen igjen da.

    Hm.

    Fampos nettsider, står det.

    Skal vi se om det er mulig å finne med Google da.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her fant jeg noe mer om fampos.

    Skal jeg se om jeg får lest noe om hva det er:

    http://home.no.net/fampo/

  • Middagsselskap, i 2. etg. i det gamle bedehuset, i Rødgata, i Drammen. (In Norwegian).

    Jeg husker, i 1988, om høsten kan det vel ha vært.

    Så hadde fattern og Haldis, besøk av masse slektninger av Haldis, av en eller annen anledning.

    De dreiv å kokte suppe, oppi leiligheten min, som stod og putra hele dagen nærmest, i en stor gryte.

    Og vannsenga, på det ene rommet mitt, måtte jeg låne bort til et par, i slekta til Haldis, som klarte å lage hull i vannsenga.

    Så sånn var det.

    Jeg likte ikke å ha de her folka i huset mitt.

    Det var litt slitsomt, med alle folka som fløy inn og ut av huset.

    Så jeg skulka jobben, på CC Storkjøp, den lørdagen.

    For det ble for mye tull.

    Så jeg ringte og sa jeg var syk.

    Det gikk hull i vannsenga, og masse stressa folk var i leiligheten min hele tida.

    Og det var noe middagsselskap, i leiligheten til Jan, i Rødgata, på Gulskogen, i Drammen, som jeg ble dratt med på.

    Men jeg som ikke husker hva var i anledning av.

    Søstra mi, Pia, var der.

    Men jeg tror ikke Christell og Jan var der, av en eller annen anledning.

    Jeg husker at Christell, hadde en onkel og tante fra Bergen.

    Jeg bare kallte de onkel og tante Bergen jeg, når jeg prata med søstra mi.

    Christell hadde også en tante og onkel, i Stavanger, ikke langt fra Sola.

    Og en far i Ålesund.

    Og jeg tror også en bror, i Bergen, eller noe.

    Men jeg så aldri han broren og faren.

    Men men.

    Men de var litt morsomme de, tante og onkel Bergen.

    De satt der, og prata med meg og Pia, ved middagsbordet i leiligheten til Jan da.

    Og da fortalte onkel Bergen, nei det var bare å røyke, man skulle bare røyke og drikke, og ikke bry seg om hva folk sa.

    De drev butikk, i Bergen.

    Og de syntes det var artig, at jeg jobba i butikk.

    Men de likte ikke, at jeg hadde skulka jobben den dagen.

    Men jeg forklarte, at jeg pleide aldri å skulke jobben, men det var så mye uvant og tull, med at halve slekta til Haldis, og suppa hennes, skulle være i leiligheten min osv., så jeg orka ikke dra på jobben, rett og slett.

    Men dem ble litt mer fornøyde, da dem hørte at det var første gangen jeg hadde skulka jobben da.

    Dette var før Pia flytta opp til meg, i Leirfaret.

    Jeg var vant til at fattern kanskje var innom der, annenhver dag, eller noe, på den tida.

    Men så kom plutselig fattern og Haldis og noen slektinger som jeg ikke kjente, som lagde hull i vannsenga.

    Og sånn oksehalesuppe, eller hva det var, som stod og putra, på komfyren der.

    Jeg hadde ikke helt kontrollen, og det var uvant med så mye trafikk der, og fattern var stressa og Haldis var stressa.

    Det var mye den her suppa de var stressa i forbindelse med da.

    Da sa også onkel Bergen, at de hadde pleid å tatt en båt, fra Bergen til England vel.

    Jeg lurer på om det kan ha vært til Newcastle.

    Dette var på høsten, eller vinteren 1988, hvis jeg husker riktig.

    Og da hadde de prata med kapteinen, på båten, til middagen, eller noe.

    Og da spurte kapteinen, om de visste om noen gode resturanter, i en by.

    Jeg tror det var en engelsk by.

    Ja de visste de om en veldig bra resturant, kinesisk, eller indisk, eller hva det kan ha vært.

    Det er jo 20 år siden dette.

    Så dro de over med båten, året etter også.

    Og da kallte kapteinen dem til der han holdt til da.

    Og da viste han dem en engelske avis.

    Og da hadde dem funnet kattemat, i maten, på resturanten de anbefalte da.

    Så da følte nok ikke onkel og tante Bergen seg så smarte.

    Så sånn var det.

    Jeg kom bare på det, fordi det stod i en norsk nettavis, at dem hadde funnet muselort, i en resturant, i Leicester, eller noe.

    Så de norske avisene følger med på hva som skjer i England.

    Og det er bra, for jeg må innrømme, at jeg er flinkere til å følge med, på de norske nettavisene, enn de engelske.

    Så hvis det skjer noe i Liverpool, f.eks., så regner jeg med at det dukker opp i de norske nettavisene.

    Vi får se.

  • Jeg kom inn på videregående skole i Buskerud, selv om jeg bodde i Vestfold. (In Norwegian).

    Jeg var ganske flink på skolen, da jeg vokste opp, og jeg pleide alltid å være en av de beste i klassen, selv om jeg hadde mange andre interesser, enn å lese lekser osv., som kanskje synes var litt kjedelig, men jeg pleide å følge med i timen osv.

    Men men.

    Jeg bodde jo på Bergeråsen, i Svelvik kommune, nord i Vestfold.

    Men Vestfold, og Buskerud, hadde en avtale, som sa, at de 10 beste søkerne fra Vestfold, på videregående skole, de kunne få lov å gå på skole i Buskerud.

    Dette fordi, at Svelvik kommune, spesiellt vel, og kanskje også Sande, soknet til Drammen by, som ligger i Buskerud.

    Fra gammelt av, så var Svelvik en del av Hurum preste-distrikt, eller sogn, eller hva det heter.

    Svelvik, eller Strømm, som det het før, var del av et preste-sogn, som lå på Hurumlandet, på den andre siden av Drammensfjorden.

    Og Hurumlandet, ligger jo i Buskerud fylke.

    Det er nesten som for Oslofjorden, at på samme måte som at Bærum sogner til Oslo, selv om det ligger i Akershus, så sogner Svelvik til Drammen.

    Så sånn er det.

    Mens for Oslofjorden, så ligger jo både den østre og vestre delen av Oslofjorden, nærmest Oslo, de ligger i Akershus, som f.eks. Bærum og Ski.

    Mens for Drammensfjorden, så ligger Hurum i Buskerud, og Svelvik i Vestfold.

    Så sånn er det.

    Men jeg fikk en av de plassene da, så jeg kom inn på skole i Drammen, på 3. året, på videregående.

    For jeg hadde tre 6-ere, og resten 4-ere.

    Selv om jeg ikke skjønte hvorfor jeg ikke fikk 5-ere i språkfagene f.eks., for jeg hadde vært mye i England, og på ungsskolen fikk jeg bra karakterer i norsk, enten M, selv om det også var noen år, som jeg fikk 3-4 S-er, særlig i 7. og 8. klasse.

    Andre halvåret, i 7. klasse så fikk jeg 3 eller 4 S-er, og det samme første halvåret i 8. klasse.

    Enda jeg bodde alene siden jeg var ni år, og ikke gjorde noen lekser, for jeg hadde så mange andre interesser, data, elektronikk, fotball, skyte med luftgevær, kjøre båt på fjorden, være med kamerater, blant annet tremenningen min fra Lørenskog, og noen gangen noen fra klassen, jobbe for fattern på verkstedet og annet, alt mulig egentlig.

    Vi dreiv mye å kopierte Rambo og Mad Max-filmer og C64-spill og sånn, i helgene, det synes vi var artig.

    Men jeg fikk noen S-er alikevel, hvis jeg prøvde.

    Men jeg ble mye mobba, pga. jantelov osv., så de siste halvårene, på ungdomsskolen, så lå jeg på bare M-er.

    Jeg tror jeg gikk ut med bare M-er, fra ungdomsskolen.

    Jeg tror ikke jeg hadde noen G-er, muligens i håndarbeid, det skal jeg ikke si for sikkert, men vi måtte strikke, og da synes jeg nesten det var litt i flaueste laget, av vi måtte sitte å strikk luer, i 8. eller 9. klasse, så da lagde jeg en grønn og orange dusk, til en blå lue, og da likte ikke frøken fargene, så det er mulig jeg fikk G i strikking, det er mulig.

    Men dette var altså noe vi måtte gjøre.

    Jeg vet ikke hvordan det er i dag.

    Men jeg kom nå inn på førstevalget, alle årene på videregående, og jeg kom også inn der jeg ville etter videregående, for jeg fikk mye 5-ere og 6-ere, på videregående.

    Jeg gikk vel ut fra Gjerde, med mellom 4 og 5 snitt, så det var ikke så galt, enda jeg jobba mye, og feira mye russetid, så jeg fikk mest 5-ere, enda jeg vel ikke fokuserte så mye på skole, må man vel si.

    Men det som jeg kom på da.

    Det var et skolen i Drammen, begynte jo klokken 8.45, eller 9, eller noe.

    Og bussen jeg måtte da, den gikk vel klokken 7, eller noe.

    Så jeg måtte vente en time, i Drammen, før skolen begynte.

    Så det var litt kjedelig, jeg var vant til å ta skolebussen til Sande, og den gikk kanskje klokken 8.30.

    Så da måtte jeg stå opp et par timer før.

    Og jeg jobba mye på CC, i Drammen, siste året på videregående.

    Så da ble jeg ganske sliten.

    Og søstra mi flytta opp til meg, på Bergeråsen.

    Og hu hadde med venninner og sånn der, ofte.

    Så da ble det ofte at jeg forsov meg, selv om Pia og Cecilie, var flinke til å vekke meg, tror jeg nok.

    Så jeg tror kanskje det hjalp litt muligens, på forsovinga, at de flytta dit.

    Jeg husker ikke helt.

    Men da var det ofte, at jeg ikke rakk 7-bussen.

    Og da gikk den neste bussen klokken 9, eller noe.

    Og da kom jeg jo en time for sent.

    Og da fikk man anmerkning.

    Så da pleide jeg å haike.

    Og da var det ofte jeg fikk haik.

    Jeg var så trøtt, så jeg haika nesten hver dag, i en periode.

    Jeg stod vel opp samtidig med Pia og Cecilie da, og de skulle vel på skole i Sande, så de kunne ta 8.30 bussen.

    Med da haika jeg, til Drammen, nesten hver dag, eller annenhver dag, i noen måneder.

    Og var det noen som var greier, og lot meg sitte på da.

    Det var foreldra til Espen, i klassen, på Berger skole, og ungdomsskolen.

    Og det var vel faren til Ola og Anne Uglum, i Havnehagen.

    Også var det mannen til ei dame fra Bergeråsen, som var en av sjefene mine på CC Storkjøp.

    De bodde der hvor Petter og Christian bodde før, tror jeg, i Havnehagen 4, eller noe.

    Enten der, eller i huset ved siden av.

    Og hu dama, fikk jeg ofte sitte på med, hjem fra jobb og.

    Selv om hun kjørte veldig sakte på Svelvikveien, og var redd når bussen skulle kjøre forbi osv., eller om det var omvendt.

    Noe sånn.

    Han mannen hennes jobba med data vel, i Oslo, så han kjørte også innom Drammen, og kjederøyka vel, kom jeg på, Prince, som han pleide å kjøpe på bensinstasjonen i Svelvik, to pakker av gangen.

    Det er det vel ingen som kjøper nå lengre i Norge, to tjuepakniner sigaretter av gangen, det er vel for dyrt nå vel, da kjøper dem vel heller røyk i utlandet, eller slutter å røyke kanskje.

    Noe sånt.

    Jeg klarte også å forsove meg, til juletentamen, i norsk.

    Da fikk jeg haik med en som hadde mobiltelefon.

    Det her var 1989, så det var ikke dårlig da.

    Og da ringte jeg inspektøren, og forklarte, at jeg kom på skolen en time eller to for sent, men at jeg klarte fint å skrive en stil på fire timer, så jeg kunne sitte i et rom dem hadde ved siden av kontoret til inspektøren da.

    Og da gikk han med på det.

    Jeg var litt trøtt da, så jeg glemte å ta med noe å skrive med.

    Men da gikk jeg innom kiosken, ved Gjerde Videregående, hvor jeg var god kunde, som jeg var i nesten alle kioskene og gatekjøkkenene og kafeene osv, i gågata, i Drammen.

    For jeg hadde mye lommepenger, siden fattern eide leiligheten jeg bodde i, så jeg kunne bruke opp nesten alle pengene fra CC, på hva jeg ville.

    Så sånn var det.

    Og da fikk jeg låne en penn i kiosken da.

    Så skrev jeg stil om noe presidentvalg, eller noe, i USA.

    Noe sånt.

    Og da var det så kjedelig å sitte der, aleine, så da skrev jeg vel den stilen på et par timer.

    Og så så jeg over en halvtime eller noe da.

    Jeg måtte drøye det litt, ellers så hadde kanskje han inspektøren fått enda dårligere inntrykk.

    Det var han med mørkt krøllete hår, som hadde hytte, på Sand, i Svelvik.

    Og da fikk jeg dårligere karakter, på den stilen.

    Da fikk jeg vel bare 3/4, eller noe.

    Så klagde jeg.

    Jeg gjorde nesten aldri det, kanskje en gang i året, maks.

    Men da klagde jeg til lærerinna, Høstmælingen.

    Og da fikk jeg bedre karakter.

    Så her kan det ha vært noe muffens.

    Man skal jo ikke få dårligere karakter, avhengig av hvilket rom man satt i, da man skrev stilen.

    Da sa hun lærerinna, at stilen var egentlig bra den, da jeg fikk den tilbake andre gang.

    Hun gjorde et poeng av det.

    Men jeg hadde jo ikke sagt at den ikke var bra.

    Men kanskje inspektøren hadde sagt noe negativt da.

    Det er mulig, det vet jo ikke jeg, men det kan virke sånn.

    Så får vi se hva som skjer.

    Men, jeg har jo skrevet mye negativt, om at jeg ble mye mobbet, da jeg bodde på Berger osv, av folka i klassen osv.

    Men, da jeg kom på det her, om folka i Havnehagen, som jeg pleide å få sitte på med til Drammen, da jeg gikk på skole der, da synes jeg at jeg måtte ta med det.

    For på nedre, det nedre byggefeltet, på Bergeråsen, der var det aldri noen som turte å kødde med meg, når jeg var der.

    Men i klassen, så mobba dem meg fælt, det var liksom en hel gjeng mot meg da, og jeg hadde ikke noen andre på min side akkurat.

    Men det var ikke bare negativt da.

    Det var jo kult gjort, at de folka gadd å la meg sitte på til Drammen osv., når bussen gikk så tidlig.

    Så da tenkte jeg, at jeg kanskje burde skrive om det og, når jeg kom på det.

    I tilfelle folk trodde at alle folka var en gjeng med bøller, på det stedet, men det er ikke hele bildet.

    Jeg tror egentlig ikke at de folka på nedre, var så værst.

    Men det var jo også øvre, også var det Berger og Sand.

    Alle disse stedene var liksom Berger.

    Men det var egentlig fire steder, vil jeg si.

    Og i tillegg, så hadde man Svelvik da, Sande, Selvik og Tangen.

    Og i Sande var det jo mange steder.

    Og i Svelvik var det jo byggefelt.

    Og Tangen hadde også et annet navn, som jeg ikke kommer på nå.

    Men det var folk fra mange forskjellige steder, så man kan ikke at alle under en kam.

    Men det var vel bare sånn det ble noen ganger, at man kunne ha flaks eller uflaks med klassen.

    Så på ungdomsskolen ble jeg mye mobba.

    Men f.eks., i 1. og 2. klasse, på Handel og Kontor, i Sande, så var det ikke så galt.

    I 3. klasse på Gjerde, så var det noen sosser fra Drammen og Kongsberg, i Markedsføringsdelen av klassen, som jeg ikke gikk så bra overens med, Ole Skistad, og en som het Helge f.eks., fra Kongsberg, og også noen andre fra Kongsberg.

    Så det var folk fra mange forskjellige steder dette.

    Så det er ikke sånn at man skal ta alle over en kam, eller hva det heter.

    Noen var helt fine, mens andre var kanskje mer bøllefrø da.

    Men sånn er det kanskje overalt.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog