johncons

Stikkord: Geværkompaniet (Terningmoen)

  • Min Bok 4 – Kapittel 20: Mer fra sommeren/høsten 1993

    Jeg husker det, at jeg dro til Manpower, like ved Egertorget, i Karl Johan, sommeren /høsten 1993, etter endt førstegangstjeneste, da.

    For å prøve å få meg en kontorjobb, via Manpower, da.

    Og han saksbehandleren, som jeg prata med der.

    Han var imponert over progresjonen min, på videregående, og til og med det første året, på NHI, (husker jeg at han sa, på dialekt vel).

    Og han var også imponert over alle de diplomene, som jeg hadde fått av Forsvaret, da jeg var ferdig med førstegangstjenesten, siden jeg hadde klart å ta så mange ferdighetsmerker der, under tiden min i Geværkompaniet, da.

    (For jeg hadde satt de diplomene, inn i en perm, sammen med vitnemålene og attestene mine, og sånn, da).

    Så han var veldig positiv til mulighetene mine, for å få meg jobb gjennom Manpower da, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det som skjedde, det var det, at jeg ikke hørte noe, fra han Manpower-karen.

    Og da jeg dro ned dit igjen, (var det vel), så virka han Manpower-medarbeideren plutselig veldig sur eller grinete da, (vil jeg si).

    Så jeg husker at det var sånn, at jeg lurte på, hva som hadde skjedd, siden han Manpower-medarbeideren, gikk fra å være så vennlig og positiv, den ene uka, til å bli så sur, en av de neste ukene, da.

    Og etter at jeg var der, hos Manpower på/ved Egertorget, den andre gangen.

    Så hørte jeg aldri noe mer fra de.

    Og jeg ville ikke dra dit noen fler ganger heller, siden han konsulenten deres var så sur, da.

    Så etter at jeg skjønte det, at han Manpower-konsulenten, var så grinete, så fokuserte jeg heller på det, å prøve å få meg en faste jobb, istedet for å prøve å få meg vikariat gjennom Manpower, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang forresten, som jeg var nede på Arbeidsformidlingen, på Schous Plass, for å kopiere noen vitnemål, for noen jobbsøknader, som jeg fant i Aftenposten, (eller noe sånt), vel.

    Så møtte jeg tilfeldigvis hu unge dama, fra OBS Triaden, (og Lindeberg-området vel), med ‘kommune-farget’ hår, (er det vel, som de kaller det).

    Jeg var vel kanskje litt flau over det, at jeg var delvis arbeidsledig, på den her tida, (jeg jobba jo bare annenhver lørdag, på Rimi Munkelia, de første ukene/månedene, etter militæret).

    Så jeg lata vel kanskje som, at jeg var ekstra opptatt, av å bruke den kopimaskinen, på Arbeidsformidlingen der, da.

    Mens hu fra OBS Triaden stod like vel meg, inne på Arbeidsformidlingen der, sammen med en venninne, da.

    Og hu fra OBS Triaden, hu kom vel heller ikke, med noen særlig klare spørsmål, hu heller.

    Så det var ikke sånn at vi hadde noe særlig samtale, å skryte av, akkurat, inne på Arbeidsformidlingen der.

    Vanligvis, så klarte jeg vel å prate litt med henne, på den tida, som jeg jobba, på OBS Triaden, ihvertfall.

    (Hvis vi tok den samme bussen hjem fra jobb, osv).

    Men inne på Arbeidsformidlingen der, mens jeg kopierte de vitnemålene, så ble det ikke til, at vi hadde noen særlig givende samtale akkurat, da.

    Og etter det møtet, (på Arbeidsformidlingen der), så har jeg vel aldri sett hu dama igjen heller, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den datajobben, hos Direktoratet for Sivil Beredskap, (som Arbeidsformidlingen, på Schous Plass, hadde ført meg opp, som kandidat for, (eller hva man skal kalle det)).

    Den viste seg å ikke være som en vanlig jobb, akkurat.

    Jeg måtte kontakte mora mi, (Karen Ribsskog), på Nøtterøy, for det direktoratet, de ville vite, adressene, til alle de stedene, som jeg hadde bodd på, hele livet.

    Og med en mor, som flytta til et nytt sted, (sammen med Arne Thomassen, for det meste), omtrent en gang i året, i Larvik-området, på 70-tallet.

    Så det var enklere sagt enn gjort, (for å si det sånn).

    Så jeg mener å huske det, at jeg ringte mora mi, fra en telefonkiosk, for å få adressen, til for eksempel det stedet vi bodde, i Brunlanes, og sånn, da.

    Og alle de andre stedene, som vi bodde, i Larvik-distriktet, på 70-tallet, da.

    (Som jeg har skrevet om i Min Bok).

    Mora mi sa det, at jeg ikke burde skrive på det skjemaet, til Direktoratet for Sivil Beredskap, at jeg hadde bodd så mange steder.

    For det ville se dumt ut, (eller noe), mente mora mi, da.

    Og det var kanskje også litt spesielt, at denne potensielle arbeidsgiveren, (som Arbeidsformidlingen sendte meg til), ville vite alle adressene, som jeg hadde bodd på, hele livet, da.

    (Men jeg hørte ikke på mora mi, da.

    Jeg prøvde å være ordentlig, og skrive opp alle stedene, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det jobbintervjuet, hos Direktoratet for Sivil Beredskap, (i Trondheimsveien), det var nesten surrealistisk, vil jeg si.

    Jeg hadde jo vært på mange jobbintervju tidligere.

    (De jeg kan huske er vel CC Storkjøp, Norsk Hagetidend, Rimi Oppsalstubben, Matland/OBS Triaden, Rimi Rosenkrantzgate, Forsvarets EDB-avdeling på Terningmoen og Manpower).

    Men hos Direktoratet for Sivil Beredskap, så måtte jeg ha møte med to damer samtidig, husker jeg.

    (I motsetning til de andre jobbintervjuene, som jeg hadde vært på før.

    Unntatt det hos EDB-offiserene på Terningmoen, som også var to personer, som hadde jobbintervju, da).

    Og hu eldste av de to damene, hu var også nesten teatralsk, (eller hva man skal kalle det).

    ‘Bare hiv jakka di på den stolen der, du’, sa hu til meg, på begynnelsen av møtet, (husker jeg).

    Og da fikk jeg nesten sjokk, husker jeg.

    For det er vel ikke akkurat vanlig i jobbintervjuer, at man hiver jakka si rundt omkring i rommet, vel.

    Men jeg skjønte det da, at hu spilte teater liksom, hu eldste dama der, da.

    Men hu var liksom så falsk, (og nesten i trance, liksom), så det var vanskelig for meg, å liksom arrestere henne, da.

    Dette var jo et jobbintervju, for en godt betalt datajobb.

    Og jeg trengte penger, siden søstera mi, (som var blakk og arbeidsledig), nettopp hadde flytta inn på rommet mitt, på Ungbo.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu dama, hos Direktoratet for Sivil Beredskap, hu begynte også å spørre om, hva den hvite T-skjorta, (med svart trykk), som jeg hadde på meg, var om.

    Og det var jo den t-skjorta, fra The Gathering 1993, som jeg hadde fått av min tremenning, Øystein Andersen, som var medarrangør der, (må man vel si).

    (Av en eller annen grunn).

    Og den t-skjorta hadde fått et hull i seg, etter en sigarettglo, enda jeg pleide å følge med på gloa, på sigarettene mine, for å si det sånn.

    Men jeg bodde jo på Ungbo, (og med søstera mi på rommet mitt), så noen kan jo eventuelt ha tulla med den t-sjorta og.

    Jeg hadde jo vært student og vernepliktig, i fire år, før den her sommeren.

    Så jeg hadde ikke hatt råd, til å kjøpe meg så mange dyre klær, før den her tida, da.

    Så jeg gikk med en t-skjorte, som jeg hadde fått gratis, (av Øystein Andersen), husker jeg.

    (Og vel den skinnjakka, som katten Sara seinere pissa på, noen uker etter det her, da).

    Og jeg forklarte hu dama, fra det direktoratet der da, at den t-skjorta, den var fra The Gathering, da.

    Og da begynte hu dama å prate om hacking og sånn da, (mener jeg å huske).

    Så hu skulle kanskje ha det til, at alle som var på TG, var hackere, da.

    (Eller noe).

    Hva vet jeg.

    (Men jeg visste ikke hvordan jeg kunne forklare det, for hu her trance-dama, hva TG var, da.

    Så jeg bare rista vel litt på hue, (eller noe), for å forklare det, at jeg ikke dreiv med hacking, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hørte ikke noe fra de her, hos Direktoratet for Sivil Beredskap.

    Men etter at jeg kom hjem fra det middagsselskapet, hos mora mi, på Nøtterøy, den her sommeren, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), må det vel ha vært.

    Så ringte jeg til det direktoratet da, og spurte om hvordan jeg lå an, for den her datajobben, da.

    Og ei ung dame der, sa at jeg lå på tredje plass, av alle søkerne, da, (husker jeg).

    Og vel at de hadde jobbet med søknaden min, (eller noe), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og når jeg gikk ut, fra det jobbintervjuet forresten.

    Så hadde jeg så mye i huet, at jeg nesten ble kjørt på, av ei dame på sykkel, i en av sidegatene til Trondheimsveien, (hvor jeg ikke var så utrolig kjent, forresten), husker jeg.

    (Dette direktoratet, det holdt til, i et stort, hvitt bygg, i begynnelsen av Trondheimsveien cirka, (mener jeg å huske), forresten).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også mye mer som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Det er mulig at jeg deler opp den tida, som jeg jobba i Rimi, inn i flere bøker, forresten.

    For jeg har jo kommet til kapittel 20 alt.

    Så det er kanskje greit å slutte av Min Bok 4, enten når jeg flytter fra Ungbo, eller når jeg blir forfremmet til butikksjef, (tenker jeg nå).

    Men det får jeg se an litt, hvor mange kapitler, som det blir først, fra de her årene.

    Så vi får se om jeg klarer å finne ut mer om dette, etterhvert.

    Vi får se.

  • Min Bok 4 – Kapittel 17: The Gathering 1994

    Når det gjaldt påsken 1994, så hadde Glenn Hesler spurt meg, om jeg ville jobbe et par dager, for han og Øystein Andersen, med å veksle, og passe på spilleautomatene deres, i Rykkinnhallen.

    For de trengte litt avveksling da, skjønte jeg.

    Det var sånn på den her tida, at jeg meldte meg frivillig, til alle de ledige påskevaktene, på Rimi Nylænde, husker jeg.

    Så jeg var vant til å ta alt det arbeidet jeg fikk tilbudt, da.

    Så jeg slo til på forslaget til Glenn Hesler også, da.

    Selv om Øystein Andersen, (som jo hadde kutta meg ut), var hans kollega, så prøvde jeg bare å snakke minst mulig med han da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For Rimi har jo stengt i påsken, på skjærtorsdag, langfredag, og første og andre påskedag.

    Så det var vel et par av disse fridagene, som jeg jobba, i Rykkinnhallen da, for spilleautomatfirmaet til Glenn Hesler og Øystein Andersen, nemlig Action Arcade, som hadde fått rettighetene til å ha spilleautomater, på The Gathering, det året, da.

    Jeg husker at jeg satt på T-banen, på vei fra Lambertseter til Brynseng, (for å bytte T-bane der, til Furusetbanen, da).

    Dagen før jeg skulle jobbe på The Gathering, (eller noe).

    Og da satt hu Sophie, fra Rimi Karlsrud, i den samme T-banevogna, som meg, (mener jeg å huske).

    Og hu satt sammen med to-tre andre folk, en del benker lenger fram i toget, enn meg da.

    Og jeg mener å huske at hu prata noe dritt, om at jeg ikke gadd å børste av meg noe støv, på Rimi-buksa mi, engang, (til de folka hu satt sammen med).

    (Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).

    For hu ville ikke bli med meg på kino da, (like før det her vel), så vi prata vel ikke sammen, på den her tida, (tror jeg).

    Men det at jeg ikke børsta av meg støv på buksa, det var vel en uvane, som jeg hadde fått, i Geværkompaniet, hvor vi krøyp i gjørma hele tida, (som jeg har skrevet om i Min Bok 3).

    Så der hang vi bare tøyet opp til tørk, (var det vel), eller vi brukte en klesbørste eventuelt, som vi hadde der, da.

    Men vi gikk ihvertfall ikke å børsta av oss jord osv., fra buksa hele tida.

    For da hadde vi vel nesten ikke fått tid til å gjøre noe annet, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens vi kjørte i den nye varebilen, (var det vel), til Glenn og Øystein, til Rykkinnhallen, en av dagene der, så var det ny sang, på radioen, mener jeg å huske.

    Og det var Beck med ‘Loser’, hvis jeg ikke husker helt feil.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Arbeidet mitt, for Action Arcade det bestod for det meste av at jeg satt ved et bord, og veksla penger, for ungdommer som skulle spille på spilleautomater, da.

    Automatene som var der det var flipperspillet Twilight Zone, (husker jeg), og et skytespill hvor man brukte en slags gevær-joystick, da.

    Og kanskje 7-8 andre automater.

    (Noe sånt).

    Og det var også et airhockeybord der, husker jeg.

    (Selv om det stod i selve hallen nedenfor).

    Og det mener jeg at jeg fikk spille gratis på, en del ganger, mot Glenn Hesler vel.

    Så det var mulig at det airhockeybordet også var Glenn og Øystein sitt, da.

    Det er mulig.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde også et stort nøkkelknippe, med nøklene, til alle automatene, husker jeg.

    På de øktene som jeg jobba der, da.

    I tilfelle det var noe feil på noen av automatene, og noen mynter for eksempel satt seg fast, inni dem, (eller noe), da.

    Så jeg hadde ansvar for alle automatene der da, må jeg si.

    Og i stille perioder, så kunne jeg spille selv, så mye jeg ville der, da.

    Og jeg tulla litt med det Twilight Zone-flipperet da, (var det vel).

    For det pleide å stå i Ungbo-leiligheten vår faktisk.

    (I det store kombinerte TV-stue, spisestue og kjøkken-fellesrommet der.

    Mellom spisestuebordet og et av kjøleskapene vel).

    For det hadde Øystein og Glenn satt der, (av en eller annen grunn).

    Så det flipperet kjente jeg ganske bra, da.

    For det kunne jeg jo spille gratis på, så mye jeg ville, hver dag.

    Selv om jeg ikke spilte så mye, fordi det bråka ganske bra, og det var kanskje ikke verdens morsomte flipper heller, (syntes jeg vel).

    Men det flipperspillet, det spilte en fin melodi da, (husker jeg), og jeg satt lyden på full guffe, på det flipperet, om natta der, da.

    For da skjedde det ikke så mye der.

    Unntatt at noen nede i hallen nedenfor, (for automatene stod på noen slags balkonger der, eller hva man skal kalle det), spilte noe musikk, på et stereoanlegg vel.

    Og da, så spilte jeg musikk og da, på det flipperet, (siden jeg kjeda meg litt da, antagelig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tror at det må ha vært første og andre påskedag, (eller noe), som jeg jobba, på TG 94.

    For jeg husker det, at jeg jobba der, under premieutdelingen.

    (For beste demoer og sånn, da).

    For plutselig, (mens jeg stod på den ‘balkongen’ der, da).

    Så brøt det ut en nesten uvirkelig diskettkrig, i Rykkinnhallen.

    Noen kasta noen disketter mot scenen, (hvor premieutdelingen var), men de bommet, da.

    Og da fikk noen andre, (som også satt i salen der, men nærmere scenen), disse diskettene i huet da, (eller noe).

    Også kasta de en diskett blindt tilbake, (mot de bakerst i hallen, da), i sinne.

    Og sånn fortsatte det da, at fler og fler ble truffet av disketter, og ble sinna da, og kasta disketter tilbake.

    Og jeg så jo dette spetakkelet, fra orkesterplass, (må jeg si).

    Og dette gikk ganske raskt.

    Først var det vel bare noen få disketter, som ble kasta.

    Men etter noen sekunder bare, (for dette var vel over på et minutt, eller noe, vil jeg si).

    Så var lufta tjukk av disketter, (vil jeg si).

    Det så nesten ut som at en stor fugleflokk, (eller lignende), fløy i lufta, mellom der Øystein Andersen og jeg stod, (oppe på den balkongen, der spilleautomatene var da), og folka som satt ved datamaskinene sine, nede i salen, da.

    Det må ha vært mange hundre, (hvis ikke mange tusen), disketter, samtidig, i lufta der, (vil jeg tippe på).

    Og så godt som alle, (eller ihvertfall noe sånt som halvparten av folka der), må vel ha vært med på den her diskettkrigen, tror jeg.

    (Det virka ihvertfall sånn for meg, på det verste der).

    Og gudene vet hvor mange som ble truffet.

    Før den diskettkrigen var over, like fort som den hadde startet, da.

    Så dette var veldig spesielt, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Øystein og Glenn, de fikk lov til å sove, på et rom, sammen med arrangørene, (husker jeg).

    Et rom som Øystein Andersen viste meg, (oppe i andre etasje der), da.

    Men jeg kan ikke huske at jeg sov der, (selv om jeg ikke husker dette helt sikkert).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og den andre dagen, som jeg jobba der, (eller noe).

    Så dukka det plutselig en svensk forretningsmann, i 40-årene, (eller noe), opp der, som ville veksle til seg mange mynter da, (husker jeg).

    Jeg lurte vel litt på, hva han skulle med alle disse myntene.

    Men vi hadde vel ikke akkurat mangel på mynter der heller.

    Så jeg lot han veksle da.

    Og etterhvert, så merka jeg det, at det ikke var så mange folk, som ville spille på spilleautomatene, som det hadde vært, dagen før osv., da.

    Og noen fortalte meg vel det, at en svenske plutselig hadde dukka opp, i første etasje der, i Rykkinnhallen, med en Virtual Reality-maskin, da.

    Noe som var noe helt nytt, på den her tida.

    Så nesten alle ungdommene på The Gathering, de ville jo da mye heller bruke pengene sine, på den kule, nye spilleautomaten, til han svensken.

    Enn på de mer gammeldagse spilleautomatene, til Glenn og Øystein, da.

    (Husker jeg).

    Men jeg fortalte vel til Glenn og Øystein, om hvor sleip, som han svenske forretningmannen, hadde vært.

    Siden han jo bare hadde gått til Arcade Action, (nemlig en konkurrent, da), for å veksle penger, uten å forklare det, at han var nettopp en konkurrent, da.

    Og Glenn og Øystein, de mente vel også det, at dette var et slags avtalebrudd, fra The Gathering-arrangørene, (nemlig en datagruppe som het Crusaders og en annen datagruppe, som jeg ikke husker navnet på nå).

    For Arcade Action hadde vel blitt lovet, å ha en slags enerett, når det gjaldt å ha automater, på The Gathering, det året da.

    (Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).

    Så når han svensken fikk lov av The Gathering-arrangørene, til å ha en sånn Virtual Reality-maskin der, de siste par dagene, av TG 94.

    Så var vel dette et slags avtalebrudd, fra Crusaders og dem, mente vel ihvertfall Øystein Andersen og Glenn Hesler da, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at The Gathering 1994 var ferdig.

    Så ble jeg forresten også dratt med, av Glenn og Øystein, på en fotballkamp, for arrangører, (må det vel ha vært), i en ‘gymsal-aktig’ sal, som var ved siden av ‘hovedhallen’ der da, i Rykkinnhallen.

    (Av en eller annen grunn).

    Og Øystein Andersen og Glenn Hesler, de hadde også hjelp av to vietnamesiske ungdommer, som de kalte for Smile og Fireball, den siste dagen der, da.

    For jeg husker det, at Smile og Fireball, de bar på en spilleautomat, like ved hovedutgangen, til Rykkinnhallen der.

    Mens Øystein Andersen sjefa over dem, da.

    Og Smile og Fireball, de klarte vel å miste en spilleautomat, i gulvet, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    Og da kjefta vel Øystein Andersen fælt på dem vel, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Nå er også Min Bok 3 tilgjengelig, i flere forskjellige format, for lesebrett, på Smashwords

    mulig å kjøpe min bok 3

    https://www.smashwords.com/books/view/169823

    PS.

    Her er mer om hvilke format man får tilgang til, (foreløbig ihvertfall, jeg skal også prøve å få den i Kindle-versjon der, etterhvert), for i underkant av en hundrelapp:

    mer om ulike formater

    (Samme link som ovenfor).

  • Min Bok 4 – Kapittel 10: Skøyenåsen badmintonklubb

    Etter at Glenn Hesler flytta inn på Ungbo, (må det vel ha vært).

    Så foreslo jeg det, at vi kanskje kunne drive med badminton, om vinteren.

    (For vi spilte nemlig mye fotball og tennis, om sommeren).

    For jeg hadde jo vært på en trening, med Skøyenåsen badmintonklubb, det første året, som jeg jobba, på OBS Triaden.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    Så jeg kjente til den klubben da.

    Og jeg ringte vel antagelig dem da, og spurte når treningstidene var, osv.

    Så etter dette, så begynte Glenn Hesler og jeg, (og noen ganger Magne Winnem), å trene badminton, med Skøyenåsen badmintonklubb, i Ekeberghallen, (på tirsdagkveldene), og i Haugerudhallen, (på lørdagene).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt tennis, så dro Magne Winnem med meg, en del ganger, for å spille tennis, på noen kommunale asfaltbaner, like ved Lambertseter Gård, (eller hva det heter der).

    Der var det gratis å spille, og det passet meg bra, som var delvis arbeidsledig, etter militæret, da.

    Og jeg mener at vi begynte å spille tennis der, allerede de siste månedene, som jeg var, i Geværkompaniet.

    For jeg husker det, at en pakistansk tenåring, på sykkel vel, begynte å mase på meg, om jeg hadde spilt fotball, like ved T-banen, på Lambertseter.

    Når jeg vel hadde spilt tennis og lånt racket av Magne Winnem.

    Og dette mener jeg at var mens jeg fortsatt var i Geværkompaniet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etterhvert, så pleide jeg å dra med Glenn Hesler og/eller halvbroren min Axel, for å spille tennis, på Lambertseter da, for eksempel i helgene, osv.

    Og vi pleide også å spille fotball der, noen ganger.

    Og jeg var så god i fotball, før jeg skada kneet, at jeg klarte å drible både Glenn Hesler og Axel, så lenge jeg ville, oppe på en gressplen, ved Lambertseter Gård der, husker jeg.

    Og Magne Winnem, han ville også noen ganger samle sammen en gjeng, med Rimi Karlsrud-folk, for å spille fotball der, på søndager.

    Og en gang, så spurte han assistenten der, Geir, (som seinere fikk sparken, for å ha tulla med safen), meg, om jeg var fotballspiller.

    Siden han syntes at jeg spilte så bra da.

    Og hu andre assistenten der, Liv, hu hadde en gang tårer i øynene og var veldig nølende, husker jeg, en gang som hu dukka opp der, for å spille fotball, med Rimi Karlsrud, en søndag, (husker jeg).

    Og Morten Jenker, han prøvde å skade meg der, en gang, virka det som for meg.

    Han liksom subba inn i akillesene mine, på en veldig bemerkelsesverdig måte, da.

    Som for å skade meg, husker jeg.

    Så da tok jeg og klinte til han i ryggen, husker jeg, med armen/albuen.

    (For han stod med ryggen mot meg da.

    Og subbet vel baklengs mot akillesene mine, tror jeg.

    Noe sånt).

    Så da ljomet det ganske høyt, (husker jeg), sånn at man kunne høre det, på hele Lambertseter omtrent vel.

    For jeg var fortsatt forbanna på han, fra noe som hadde skjedd tidligere, da.

    For han hadde nemlig kødda, en gang, da jeg sa hadet, til hu Sophie, fra Rimi Karlsrud, på en fest hos Geir, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og sa at hu hadde sagt det, at hu skulle ‘suge pikken min’.

    Noe som jeg syntes at hørtes rart ut, (at hu skulle si noe sånt, foran alle folka der).

    Og Jenker hadde også brukt meg som en slags slave, for å bære øllen sin, husker jeg, den kvelden.

    Så jeg var rimelig forbanna på han, før han i tillegg begynte å prøve å skade meg der, da.

    ‘Er det krig eller’, (eller noe), sa Jenker da etterhvert, når han fikk bøyd seg opp igjen, (etter det slaget mitt da), husker jeg.

    Men jeg sa ikke noe da.

    For da hadde jeg vel fått ut frustrasjonen min, da.

    Og holdt kjeft da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Magne Winnem og Elin fra Skarnes.

    De var jo naboer, med Morten Jenker, på den her tida.

    De hadde kjøpt seg en to roms leilighet, (var det vel), i Avstikkeren, på Bergkrystallen, like før jeg dimma, fra militæret, (tror jeg at det var).

    Og Winnem dro Glenn Hesler, Axel og meg, opp dit, for å spille fotball, (husker jeg).

    For Winnem hadde en grus-fotballbane, rett utafor blokka han bodde i, da.

    Og da var jeg i bra form, husker jeg.

    For Axel og jeg, vi slo Magne Winnem og Glenn Hesler, 10-0, i en fotballkamp, i Avstikkeren der, like etter at jeg hadde dimma, fra militæret da, husker jeg.

    (Selv om Axel, (som vel bare var 14-15 år, på den her tida), ikke hadde spilt så utrolig mye fotball, før det her, vel.

    (Så han spilte forsvar, da).

    Men Axel var også i god form, for han hadde trent en god del karate osv., i to-tre år, før det her, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Glenn Hesler, han også, dro meg forresten med, på å spille fotball.

    Dette var sammen med noen Lørenskog-folk, (som jeg visste hvem noen av var, fra før, siden tremenningen min Øystein Andersen, var fra Lørenskog, og siden jeg hadde jobba, på OBS Triaden), på en del søndager.

    De her folka, (lederen var vel forresten Tom, som jeg hadde spilt remis mot, i sjakk, en god del år før det her vel, mens jeg fortsatt bodde på Bergeråsen vel, men var med Øystein Andersen, på besøk til han, da), de spilte, på Ellingsrud, da.

    Ellingsrud, det lå like på nedsida, av Ellingsrudåsen.

    Så Glenn og jeg pleide vel å gå ned dit, noen ganger.

    (Og Axel var vel også med å spille der, noen ganger, tror jeg).

    Men Glenn, han var litt snobbete kanskje, siden han eide automatfirma, sammen med Øystein Andersen, da.

    Så Glenn tok taxi ned dit, en gang, (mener jeg å huske).

    Og da fikk han ‘tyn’, av Tom, (var det vel).

    Som mente at det ikke var sporty, å ta taxi, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg pleide å score en del mål, når jeg spilte fotball, sammen med de her folka, (husker jeg).

    Og Tom og dem kalte meg for ‘Giraffen’, (av en eller annen grunn).

    Jeg skjønte ikke hvorfor de kalte meg Giraffen, så jeg sa ingenting, når de kalte meg det, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han karen, med det mørke håret, som jeg hadde jobba sammen med, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden.

    Det siste halve året, (eller noe), som jeg jobba der.

    Han var også med å spille fotball, forresten.

    For han var i samme gjeng, som Tom da, (mer eller mindre, ihvertfall vel).

    Og en gang, som han hadde ballen, helt på sida av banen.

    Så tok jeg, (som hadde blitt litt sterkere, og i litt bedre form, av å være i Geværkompaniet, et år, vel), en skikkelig skuldertakling, på han tidligere ‘sjefen’ min nesten, da.

    Sånn at han mer eller mindre spratt ut av banen, (må man vel si).

    Og bare ga opp å kjempe om ballen, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så det var litt artig da, husker jeg.

    At jeg liksom hadde blitt sterkere enn han tidligere kollegaen min nesten, da.

    (På det året i Geværkompaniet).

    Enda han vel hadde vært litt spydig mot meg, og bedt meg om å holde meg unna, da han med blond hockeysveis, i ferskvaren der, hadde vist han jeg taklet, om hvordan et kjøttstykke, kunne bli som en fitte, hvis man skar et bestemt snitt i det, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også en god del mer som hendte, dette året, som jeg jobba, i Rimi.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Her er kapitteloversikten for Min Bok 3, (som jeg driver og gjør klar for Scribd)

    1: Elverum

    2: De første dagene på Terningmoen

    3: Mer fra den første tiden på Terningmoen

    4: Secondløitnanten

    5: Mer fra innspillingen av Secondløitnanten

    6: Enda mer fra innspillingen av Secondløitnanten

    7: Rimi

    8: Mer fra Geværkompaniet

    9: Enda mer fra Geværkompaniet

    10: Enda mer fra Terningmoen

    11: Ukehavende soldat

    12: Parade i Karl Johan

    13: Osloløpet

    14: Sommeren 1993

    15: Jula 1992

    16: Nyttårsaften 1992

    17: Mer om Nina Monsen

    18: Boksekonkurranse

    19: Ny troppsjef

    20: Mer fra reservelaget

    21: Mer fra Terningmoen

    22: Vinterøvelse

    23: Etter vinterøvelsen

    24: Mer fra Terningmoen

    25: Enda mer fra Terningmoen

    26: Problemer med verneombud

    27: Mer fra Terningmoen

    28: Østre Æra

    29: Junior-NM på ski

    30: Trøndelag

    31: Mer fra Terningmoen

    32: Enda mer fra Terningmoen

    33: Mer fra Terningmoen

    34: Mer fra det året som jeg var i Geværkompaniet

    35: Streifvakt på Terningmoen

    36: Mer fra Rimi Munkelia

    37: Mygg-splætter’n

    38: Forsvarets dag

    39: Mer fra Terningmoen

    40: Bergeråsen

    41: Mer fra Terningmoen

    42: Enda mer fra Terningmoen

    43: Utenlandske offiserer på Terningmoen

    44: Mer fra Terningmoen

    45: Enda mer fra Terningmoen

    46: Mer fra Geværkompaniet

    47: Enda mer fra Geværkompaniet

    48: Mer fra førstegangstjenesten

    49: Enda mer fra førstegangstjenesten

    50: Mer fra Geværkompaniet

    51: Mer fra førstegangstjenesten

    52: Dimmefesten

    53: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet

    54: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet II

    55: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet III

    56: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet IV

    57: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet V

    58: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet VI

    59: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet VII

    60: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet VIII

    61: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet IX

    62: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet X