Stikkord: HiO IU

Jeg klarte også å logge meg inn på HIOA sin StudentWeb

PS.

Her er mer om resultatene mine ved HIO IU:

PS 2.

Grunnen til at jeg ikke møtte, til Relasjonsdatabaser-eksamen, i mai 2003.

Det var fordi, at min studiekamerat Dag Anders Rougseth.

Han mente det, at vi skulle lese på det faget, i sommerferien.

(Dette sa han til meg, noen uker før eksamen, vel).

For Rougseth visste det, (sa han), at det ble avholdt en ekstra eksamen, i det faget, like etter sommerferien.

(For de som strøk, våren før, eller noe i den duren).

Og det sa jeg at var greit, (siden at Rougseth og meg, samarbeidet mye, i alle fagene, som ikke kun hadde individuelle oppgaver).

Jeg så for meg det, (våren 2003), at jeg kom til å ligge en god del på stranda, (sommeren 2003), og lese om relasjonsdatabaser, (husker jeg).

(Noe som egentlig var repitisjon, for meg, fra NHI og datalinja, uansett).

Men så skjedde det, at Rimi bare satt meg opp, (uten å spørre meg først), til å jobbe som heltidsleder, på Rimi Langhus, sommeren 2003.

Så jeg fikk ikke lest noe, den sommeren.

Og Rougseth ringte meg heller aldri.

(For vi skulle liksom ha noe slags studie-samarbeid, eller noe i den duren, da.

Var planen til Rougseth, (sånn som jeg skjønte det)).

Så Rougseth fikk kanskje også mer å gjøre, enn det han hadde regna med, den sommeren.

Hva vet jeg.

(Dette fikk vi aldri prata om.

For Rougseth var gretten nesten, (må man vel si), høsten 2003, (husker jeg).

Antagelig fordi at hu pene ‘Vestlandsdama’, (som vi noen ganger samarbeidet med), hadde flytta tilbake, til Vestlandet, etter at hennes kjæreste sin kamerat, hadde blitt knivdrept, (eller noe i den duren), i Pilestredet, (våren 2003), var det vel.

Jeg husker ihvertfall det, (fra HiO IU, høsten 2003), at Rougseth klagde på det, at det var så få pene damer, (å kikke på), på ingeniørutdanninga.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Her er kontaktinformasjonen min, fra før jeg flyttet til England, (høsten 2004):

PS 4.

Her kan man se det, at jeg i det minste, har oppnådd graden ‘Høgskolekandidat i informasjonsteknologi’:

PS 5.

Jeg lurer på, om dette, er ‘Vestlandsdama’ sin bekjente, (som drapet på, var grunnen til, at hu flytta tilbake, til Vestlandet, (sammen med sin kjæreste vel), noen måneder seinere):

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/drapet-paa-egil-tostrup-braaten/drept-paa-hjemvei/a/2956777/

PS 6.

Enda mer om dette:

http://www.osloby.no/nyheter/krim/Intensiverer-jakten-i-11-ar-gammel-drapssak-7380633.html

22. november 2014
Her er noen bilder fra HiO IU, (også kjent som ingeniørhøgskolen), hvor jeg studerte, fra høsten 2002 til våren 2004, sine tidligere lokaler

PS.

Bak trikkeholdeplassen, så hadde min studiekamerat Dag Anders Rougseth, sin private parkeringsplass, (kunne det virke som).

For han ble liksom arg, på meg, en gang, som jeg hadde parkert der, med min svarte Sierra, (som jeg hadde de første månedene, som HiO IU-student, før jeg avskiltet den, når den skulle på EU-kontroll, eller noe i den duren).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

5. oktober 2014
Da jeg bodde i Norge, så prøvde jeg å være litt mer anonym, på nettet. Så jeg skrev for eksempel ikke hvilken høyskole, som jeg gikk på, osv.

http://vgd.no/samfunn/politikk-norsk/tema/623773/tittel/svenskene-her-paa-forumet/innlegg/7229391?xtmc=&xtcr=79#post7229391

PS.

Her er mer om dette:

http://johncons.angelfire.com/om.html

23. februar 2014
Min Bok 6 – Kapittel 68: Mer fra den siste tiden i Sunderland

Etter at jeg hadde fått studielånet mitt, inn på den engelske bankkontoen min.

(I midten/slutten av januar, i 2005).

Så begynte jeg liksom, å stikke fingeren i jorda, (som de sier).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var sånn, at jeg fikk både vanlig studielån og skolepenger, (som jeg egentlig skulle betale videre, til universitetet), inn på kontoen min samtidig, da.

Og jeg husker også at jeg undret meg over, om jeg også hadde fått Erasmus-stipend.

Siden at det samlede beløpet, som jeg fikk betalt inn, på kontoen min, (fra Lånekassa), vel muligens var litt høyere, enn det jeg hadde regnet med.

(Selv om dette beløpet, (som jeg fikk utbetalt), vel var i pund.

Så dette fremstod ikke som helt klart, da).

Så jeg lurte vel på om jeg også hadde fått Erasmus-stipend.

(Som jeg jo søkte på, i månedene før jeg flytta, til England).

Som en slags kompensasjon, (eller noe lignende).

Siden at studielånet mitt, hadde tatt så lang tid, (det vil si mer enn fire måneder), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På grunn av alle problemene, med studielånet, HiO IU og at trynet mitt liksom var svidd, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

Så var jeg veldig forsinket, med studiene mine, (i Sunderland), da.

Ettersom jeg hadde prioritert det, å trene, (fremfor å studere), da.

Og jeg fikk ikke tatt igjen noe av denne forsinkelsen, i juleferien, (som jeg hadde planlagt).

Siden at Pia og dem, jo dukka opp hos meg, i juleferien.

Og siden at jeg da ikke fikk lest på mine ‘research-topics’, (i faget Final Year Project), som jeg egentlig hadde planlagt.

(Siden at Daniel og Dennis, ‘hele tida’ skulle låne rommet og PC-en min, (i juleferien), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og siden jeg var i England, og siden at fagene jeg hadde, var veldig vanskelige, (må man vel si).

Så regna jeg det som usannsynlig, at jeg kom til å klare å ta igjen, denne forsinkelsen, da.

Og jeg skyldte jo penger, til DNB og universitetet.

Og jeg hadde jo også mange smålån, (i Norge), som jeg ikke hadde fått betalt på, høsten 2004.

Så jeg stakk som sagt fingeren i jorda da, liksom.

Og jeg så noen måneder fram i tid, til sommerferien, da.

Og jeg så for meg det.

At jeg sommeren 2005.

Kom til å være blakk, (etter å ha brukt opp den store studielån-utbetalingen, på å betale gjeld og levekostnader, for de siste månedene i Sunderland).

Og jeg kom nok også til å være arbeidsledig, (forestilte jeg meg), siden at det var så vanskelig, å skaffe seg jobb, i Sunderland, som Frode Eika Sandnes jo hadde fortalt meg, året før, (i et ‘rart’ HiO IU-møte, som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

Og jeg kom nok heller ikke til å klare å få meg en bachelor-grad, (fra University of Sunderland), siden jeg var så forsinka, med studiene mine, da.

(Og jeg hadde vel allerede da, (i januar 2005), mer fravær, enn det som var lov å ha, for hele året, (eller noe sånt), ved University of Sunderland, tror jeg.

Siden at de førte fravær, ved University of Sunderland.

Noe de ikke gjorde, ved hverken NHI eller HiO IU, (som var mine tidligere ‘heltids-studiesteder’), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg hadde jo heller ikke noe hjem, å flytte tilbake til, i Norge.

For Rimi-leiligheten min, den hadde jeg jo flytta ut fra.

Og noen andre, (som jobba i Rimi), hadde nok flytta inn i den, iløpet av høsten, året før, da.

(Noe sånt).

Så det var ikke sånn, at jeg hadde en tom leilighet, i Norge, som stod og venta på meg heller, liksom.

Og jeg hadde jo overhørt det, i Norge, (i 2003), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

Så å dra tilbake til Norge, det var ikke noe jeg hadde planer om da, (for å si det sånn).

Men jeg forestilte meg det.

At hvis jeg flytta, til den engelske hovedstaden London.

(Som jo er en av verdens største byer, med cirka ti millioner innbyggere, vel).

Så ville det være lett for meg, å liksom gjemme meg litt bort, i mengden der, da.

Så jeg bestemte meg for det, å ganske raskt flytte, til London, da.

(Istedet for å flytte inn, i denne nye the Forge-leiligheten, da.

Som liksom var full, av ‘all verdens’ ukjente, (og slitsomme), utvekslingsstudenter, da).

For å prøve å skaffe meg en jobb og en bolig der, da.

(Før disse pengene mine, (fra Lånekassa), liksom tok slutt, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

17. desember 2013
Min Bok 6 – Kapittel 51: Og enda mer fra the Forge

Det var også sånn, forresten.

At en gang, som Brusk inviterte meg inn, i nabo-leiligheten.

Så satt han med en laptop, i lounge-en der, (husker jeg).

Og så viste han meg vel noen e-poster, fra Frode Eika Sandnes, (mener jeg å huske).

Og så forklarte han det, at han hadde problemer, (som meg), med Frode Eika Sandnes, da.

(Når det gjaldt å få godkjent fag, i Sunderland.

Sånn at disse passet inn i en grad, fra HiO IU.

Og sånn at han kunne få studielånet sitt utbetalt, (fra Lånekassa), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Brusk forklarte vel også det.

At problemene hans med Frode Eika Sandnes.

De gikk ut over studiene hans, i Sunderland.

(Noe sånt).

Men Brusk forklarte det da, (husker jeg).

At han ikke tok det så nøye, om han ikke fikk så mange studiepoeng, dette studieåret, i Sunderland.

Men han var fornøyd uansett, (sa han), siden han lærte mye om britisk kultur osv. da, (iløpet av dette året).

(Noe sånt).

Så jeg får prøve å huske, hvordan Brusk forklarte dette, igjen.

Og si noe av det samme, hvis noen lurer på, hvordan det gikk med studiene mine, i Sunderland, da.

(Noe som ikke gikk så bra, (grunnet problemer med HiO IU med mere).

Som jeg har skrevet om tidligere.

Og som jeg også skal komme tilbake til, seinere i denne boken).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Federica, hu sa en gang det, i leiligheten, (utenom sammenhengen vel), at hu ikke likte Berlusconi, (som på den her tida var statsminister i Italia), husker jeg.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var ikke bare Dörte og Gabriella, som spurte meg, om jeg ville smake på matretter, fra deres hjemland, (henholdsvis Tyskland og Bulgaria vel), husker jeg.

Rosiario ville også, (noen få ganger), spørre meg, om jeg ville smake på hennes spesialitet, (tror jeg at det må ha vært), som var ‘tortilla de patata’, (eller noe sånt), husker jeg.

Dette var vel eggerøre, (eller omelett), med potetbiter, (tror jeg).

(Noe sånt).

Og Rosario spurte meg vel, et par-tre ganger, (tror jeg at det var), iløpet av den tida, som jeg bodde, på the Forge.

Om jeg ville ha en smak, av denne tradisjonelle spanske retten da, (var det vel).

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

13. november 2013
Her er enda en sang med min tidligere studiekamerat Dag Anders Rougseth, (fra HiO IU), hvor han synger sammen med sitt band Autopulver

PS.

Jeg var jo op, på irc-kanalen #quiz-show, (på efnet), i flere år, (fra 1997, var det vel).

Og etter at jeg begynte å studere, ved HiO IU, høsten 2002.

Så var jeg vel fortsatt op på quiz-show, (tror jeg).

(Selv om den irc-kanalen vel ikke var like populær lenger, på den tida).

Jeg husker ihvertfall det, at jeg spurte et quiz-spørsmål, om Autopulver sine sanger, da.

(Siden Rougseth hadde fortalt meg det, (på HiO IU), at han hadde spilt, i det bandet, da).

Og da var det av ‘quiz-erne’, som sa det, at Autopulver-sangen ‘Flycatcher’, var en ‘kongesang’, da.

(Noe sånt).

Og da ble jeg litt imponert, over Rougseth, (husker jeg).

Og jeg fortalte han om denne ‘Autopulver-skrytinga’, på ingeniørhøyskolen, da.

For jeg hadde ærlig talt ikke hørt om bandet Autopulver, før jeg ble kjent med Rougseth, (siden vi begge studerte, ved ingeniørhøyskolen), hvis jeg skal være ærlig.

Men ute i distriktene og sånn, (var det vel antagelig), så var tydeligvis bandet Autopulver ganske kjent, (og godt likt), da.

(Noe sånt).

Og det kan jo også ha vært sånn.

At jeg jobba for mye, som Rimi-butikksjef.

Sånn at jeg ikke fikk fulgt med så mye, på musikkfronten liksom, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg fant dessverre ikke Autopulver-sangen ‘Flycatcher’, på YouTube nå.

Hvis ikke så hadde jeg nok tatt med den sangen og, i samme slengen.

Men men.

25. oktober 2013
Min Bok 6 – Kapittel 24: The Final Year Project

Det vanskeligste faget, som jeg hadde, ved University of Sunderland.

Det må vel ha vært the Final Year Project, (vil jeg si).

I dette faget, så het læreren Peter White, (mener jeg å huske).

Og klasserommet lå i den nederste etasjen, i the Vardy Building, (på St. Peter’s Campus), da.

(I den enden av the Vardy Building, som vendte mot kantina, da.

På den motsatte sida, av det ‘bibliotek-aktige’ rommet, hvor man til nød kunne få lov til å ta en kopi, (men ikke to), da.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Faget the Final Year Project, det gikk ut på, at man, (enten alene, eller sammen med en eller to andre studenter vel), skulle lage et IT-prosjekt, for næringslivet, i Sunderland.

(Noe sånt).

Og jeg, jeg hadde jo studert, ved HiO IU, de to første årene, av dette Bachelor-studiet.

Så jeg kjente jo ingen av de andre studentene der.

Og jeg var den eneste nordmannen, (og vel også den eneste utvekslingsstudenten), som gikk tredjeåret, på dette Bachelor of Science i Computing-studiet, (dette studieåret), da.

Og jeg hadde jo ingen kontakter, i næringslivet, i Sunderland.

Så jeg var den siste student, som fant et prosjekt, (i dette faget), dette studieåret, da.

(Mener jeg å huske, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siden jeg ikke hadde noe prosjekt.

Så fikk jeg lov til å se gjennom en bunke, med prosjekter, som Peter White hadde fått inn, da.

Men dette var jo da prosjekter, som ingen av de andre studentene, hadde ønsket å jobbe med, liksom.

(Siden jeg jo var den siste studenten, som fant et prosjekt, (dette studieåret), da).

Så det eneste jeg fant, som jeg syntes virka sånn noenlunde.

Det var et prosjekt, for ei foreleser-dame, ved University of Sunderland sitt fakultet, (blir det vel), for psykologi, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og dette prosjektet, (til hu ‘psykologi-dama’), det gikk ut på, å lage et dataprogram, som skulle være som en kalender, for studentene, da.

(For hu ‘psyokologi-dama’ mente det, at en del av studentene, var dårlige på, å organisere sin tid, da.

Noe sånt).

Og man skulle kunne skrive inn forskjellige tidspunkt og forskjellige aktiviteter, i denne kalenderen, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også mye mer, som liksom skulle være med, på dette prosjektet, da.

Og jeg var jo bare en student, på denne gruppa.

Men det ble vel nevnt, at det var mulig, å bare lage noen funksjoner.

Og så kunne noen andre studenter, jobbe videre, med dette prosjektet, neste år, (eller noe sånt).

Så jeg sa at det var greit, å begynne, på dette prosjektet, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Å lage et sånt kalender-program, i Java, (som jeg var mest vant til å bruke, av programmeringsspråk, på den her tida).

Det tenkte jeg at ville bli vansklig og tidkrevende.

Men ikke umulig.

Men det som virka mest vrient, med dette faget, (syntes jeg).

Det var at vi måtte finne to ‘research-topics’, (altså to forskningstemaer), i forbindelse med denne oppgaven.

Og da var jeg rimelig blank, (husker jeg).

Når det gjaldt, hva ‘research’ var, da.

Men vi skulle altså finne to temaer, som var relevante, for oppgaven.

Og så gjøre forskning, for å finne bra måter, å løse noen aspekter, ved prosjektene våre på, da.

Og dette var helt ukjent for meg.

Men vi ble forklart det, at vi kunne bruke en online løsning, som het Athens.

Og der kunne vi søke, i journaler osv., etter våre forskningstemaer, da.

Og noen av disse journalene, (eller bøkene), ville vi da måtte låne, (eller bestille muligens), på biblioteket.

(Noe sånt).

Og så kopiere de relevante artiklene, på biblioteket, da.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg spurte, på slutten av en av de første timene, (i dette faget), husker jeg.

Om det var lov, å finne forskningsmateriale, på internett.

(Noe sånt).

Og det var lov da, sa Peter White, etter å først nølt litt, vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også det, at Peter White, eller om det var en av hans hjelpelærere, (eller hva man skal kalle de).

Sa det, at: ‘References are strictly Oxford’.

(Noe sånt).

Og det betydde, at når vi skulle referere, til en artikkel, (eller bok), i våre prosjektoppgaver.

Så måtte vi følge en refererings-standard, som het Oxford, da.

(Etter det kjente universitetet, i Oxford, vel).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

15. oktober 2013
Min Bok 6 – Kapittel 20: Enda mer fra Sunderland

Nelufer, (som var tyrkisk-tysk), tok ganske raskt kommandoen, (må man vel si), i student-leiligheten vår, (på the Forge), da.

Hu ville at vi skulle ha ‘leilighet-møter’, hver søndag, (på et bestemt klokkeslett da), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg klarte å drite meg ut da, (må man vel si), på det første møtet der da, (var det vel).

For Iwo og Dörte hadde jo blitt et par.

Så jeg følte meg kanskje litt mislykka, på grunn av det, da.

(Siden jeg var den eneste ungkaren igjen der, liksom).

Så av en eller annen grunn, så tok jeg rundt hu Federica, mens vi satt ved spisebordet, i the lounge, like før vi skulle ha det første møtet der da, (må det vel ha vært).

Så det kan muligens ha vært, at jeg hadde drukket for mye, eller røyket for mye av marijuanaen til Iwo, (eller noe sånt), dagen før.

(Noe sånt).

Eller at hu Federica flørta, eventuelt.

(Hu hadde ihvertfall en trøye, som ikke var lang nok da, (mener jeg å huske).

Sånn at man kunne se hennes brune midje, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nelufer, (var det vel), hu kom også på den ideen, da.

(På det første ‘flat-meeting’-et, var det vel).

At alle, skulle ha sin faste dag, å ta oppvasken, da.

Og jeg fikk fredag da, (husker jeg).

Enda jeg allerede hadde begynt å kjøpe engangstallerkener og engangsbestikk, (og engangsglass også vel), på Wilkinson-butikken, i Sunderland sentrum, husker jeg.

(For jeg var så vant, til å ha oppvaskmaskin, i Oslo, da.

Mens jeg gikk, på HiO IU.

Så jeg var litt bortskjemt sånn sett da, må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men likevel, så protesterte jeg ikke.

Når jeg måtte ta oppvasken, en dag i uka.

(Selv om jeg ikke ‘lagde’ noe oppvask selv, liksom).

For som butikksjef.

(Som jeg jo hadde jobbet som, i årene før det her.

Må man vel si.

Selv om jeg også hadde studert litt, de siste to årene.

Men det å være butikksjef.

Det blir nesten som en livsstil, da.

Som henger litt igjen, etter at man slutter, liksom.

Og selv om jeg sluttet, som butikksjef, i 2002.

Så jobbet jeg jo som ‘sommer-butikksjef’, både sommeren 2003 og sommeren 2004.

Så jeg følte meg vel rimelig mye, som en butikksjef, høsten 2004, da jeg flytta, til Sunderland.

Noe sånt).

For som butikksjef, så er man vant, til å tenke en god del, på helheten, (for butikken), da.

Så jeg tenkte vel på helheten, for leiligheten, da.

Og tok på meg litt ekstra, (nemlig å vaske opp, selv om jeg ikke ‘lagde’ noe oppvask), for helhetens sin skyld da, liksom.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den første fredagen, som jeg hadde oppvask-dag.

Så dukket det opp mer og mer oppvask, (husker jeg), mens jeg vasket opp, da.

(Det var vel Nelufer og hu tyske Computing-dama, som kom med den ‘ekstra’ oppvasken, tror jeg).

Oppvask som vel enten må ha stått inne på noens rom.

(Eller inne i nabo-leiligheten, (eller noe sånt), vel.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på et av de neste ‘flat-meeting’-ene.

Så protesterte Federica, (husker jeg).

Og sa det, at hu var i Sunderland, for å tilbringe tid, sammen med vennene sine, osv.

Så hun ville ikke være bundet, av å ha en fast oppvask-dag, (i uka), da.

Og da ble det en ny avstemning, (husker jeg).

Og da vant de som ville at vi skulle slutte, med å ha sånne faste oppvask-dager, da.

(For da skulle heller hver person vaske opp sin egen oppvask, (etter dette), da).

Og det passet meg egentlig ganske bra.

For jeg ‘lagde’ jo liksom aldri noe oppvask.

(Bortsett fra hvis jeg brukte steikepanna, (og steikespaden), en dag, (for å steike en biff eller noen hamburgere), kanskje).

Så da ble det mindre husarbeid på meg, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

9. oktober 2013
Min Bok 6 – Kapittel 16: Mer fra de første ukene i Sunderland

Jeg husker fra en av de første dagene, i Sunderland.

At Brusk, (fra Syria og HiO IU), og jeg, en gang gikk gjennom hoved-handlegaten, (the high street), i Sunderland.

(Det kan vel ha vært sånn, at Brusk og jeg, var på samme Metro-tog, hjem fra St. Peter’s Campus.

Og så har Brusk liksom dratt meg med, på grunn av et eller annet, da.

Som jeg ikke husker akkurat hva var nå, for å være ærlig).

Og Brusk skulle innom enten Poundland eller Poundworld, (mener jeg at det må ha vært).

Og der fant han seg en ganske tjukk engelsk-engelsk ordbok, (mener jeg å huske).

Til kun et pund, da.

Men jeg var ikke på utkikk, etter et sånn bok, egentlig.

Så jeg kjøpte ikke det, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På veien, fra Sunderland sentrum, og til the Forge.

Så skulle Brusk innom Aldi, (ved Millfield Metro-stasjon), husker jeg.

Jeg hadde aldri vært på Aldi før, (husker jeg).

Jeg hadde blant annet begynt å handle mat, på Tesco, i shopping-senteret the Bridges, (husker jeg).

Men Brusk dro meg med, på Aldi, da.

Og der fant han en pakke med ’tissues’, (altså papirlommetørklær), som han ga meg, da.

Og som han mente at jeg burde kjøpe, da..

(Fordi at de var så billige, regnet jeg vel med).

Og jeg kjøpte de og noen andre greier vel, på Aldi der, da.

(Noe sånt):

Men jeg syntes nok at det var litt rart, at Brusk liksom insisterte, på at jeg skulle kjøpe meg papirlommetørklær, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også det, at en gang, som Brusk og jeg, (og muligens også noen andre utvekslingsstudenter), var på Aldi.

Så klaget jeg på det, (husker jeg), at det var så lange køer, i kassene der.

Jeg hadde jo jobbet, som butikksjef, på Rimi, i Norge.

Og jeg forklarte vel det da, (på engelsk tror jeg, så det var vel muligens noen tyske damer der, som Brusk og jeg hadde møtt inne på Aldi, (og som Brusk kjente fra før), da.

Noe sånt).

At på Rimi, (hvor jeg hadde jobbet), så het det seg det, at kassererne skulle rope på en ny kasse, dersom det var mer enn tre kunder, som stod i en kassakø, da.

Men den regelen, den hadde de tydeligvis ikke, på Aldi, da.

(Husker jeg, at jeg tenkte, ihvertfall.

For det var ganske lange kassakøer der, da.

(For å si det sånn).

Og det var også sånn, at de ikke åpna en ny kasse der.

Selv om det vel var flere butikkfolk der, som var ute på gulvet, (i butikken), da.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og jeg tror at Aldi-damene der, ble litt sure, (siden jeg klaget), også.

(Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

30. september 2013
Etter at jeg fikk skada trynet, overhørte at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og slutta å jobbe, på Rimi Bjørndal, så begynte jeg å lure på, om jeg skulle prøve å få solgt laptop-en min, siden jeg jo da bare jobba en dag i uka, (på Rimi Langhus), ved siden av studiene, (på HiO IU), og fikk litt dårligere økonomi

http://vgd.no/forbruker/data-og-internett/tema/546916/tittel/laptop-baerbar-pc/innlegg/5995012#post5995012

PS.

Jeg fikk jo også en studielån-utbetaling, inn på kontoen, hver måned.

Så det var ikke så krise liksom, for meg, (økonomisk), å slutte, på Rimi Bjørndal.

Men jeg fikk litt dårligere råd, (pga. at jeg sluttet, på Rimi Bjørndal), så jeg solgte min ganske nye Ipod og min ganske nye laptop, på QXL, iløpet av de første månedene, av 2004, da.

(Jeg hadde jo også en stasjonær PC, på den her tida, så jeg trengte ikke egentlig å ha en laptop, da.

Men jeg måtte jobbe så mye, på Rimi Langhus, sommeren 2003, (når jeg egentlig hadde planlagt, å ligge en del på stranda. Det var jo fordi at jeg var overarbeidet, at jeg begynte å studere, (i samråd med fastlegen min), liksom).

Så jeg var litt deppa da, sommeren og høsten 2003, (siden jeg ikke fikk slappet av noe, i det fine været), og kjøpte meg Ipod og laptop, for den ekstra lønnen, som jeg fikk, for den ekstra jobbinga, som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

29. september 2013