johncons

Stikkord: HiO IU

  • Min Bok 6 – Kapittel 68: Mer fra den siste tiden i Sunderland

    Etter at jeg hadde fått studielånet mitt, inn på den engelske bankkontoen min.

    (I midten/slutten av januar, i 2005).

    Så begynte jeg liksom, å stikke fingeren i jorda, (som de sier).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at jeg fikk både vanlig studielån og skolepenger, (som jeg egentlig skulle betale videre, til universitetet), inn på kontoen min samtidig, da.

    Og jeg husker også at jeg undret meg over, om jeg også hadde fått Erasmus-stipend.

    Siden at det samlede beløpet, som jeg fikk betalt inn, på kontoen min, (fra Lånekassa), vel muligens var litt høyere, enn det jeg hadde regnet med.

    (Selv om dette beløpet, (som jeg fikk utbetalt), vel var i pund.

    Så dette fremstod ikke som helt klart, da).

    Så jeg lurte vel på om jeg også hadde fått Erasmus-stipend.

    (Som jeg jo søkte på, i månedene før jeg flytta, til England).

    Som en slags kompensasjon, (eller noe lignende).

    Siden at studielånet mitt, hadde tatt så lang tid, (det vil si mer enn fire måneder), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På grunn av alle problemene, med studielånet, HiO IU og at trynet mitt liksom var svidd, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så var jeg veldig forsinket, med studiene mine, (i Sunderland), da.

    Ettersom jeg hadde prioritert det, å trene, (fremfor å studere), da.

    Og jeg fikk ikke tatt igjen noe av denne forsinkelsen, i juleferien, (som jeg hadde planlagt).

    Siden at Pia og dem, jo dukka opp hos meg, i juleferien.

    Og siden at jeg da ikke fikk lest på mine ‘research-topics’, (i faget Final Year Project), som jeg egentlig hadde planlagt.

    (Siden at Daniel og Dennis, ‘hele tida’ skulle låne rommet og PC-en min, (i juleferien), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og siden jeg var i England, og siden at fagene jeg hadde, var veldig vanskelige, (må man vel si).

    Så regna jeg det som usannsynlig, at jeg kom til å klare å ta igjen, denne forsinkelsen, da.

    Og jeg skyldte jo penger, til DNB og universitetet.

    Og jeg hadde jo også mange smålån, (i Norge), som jeg ikke hadde fått betalt på, høsten 2004.

    Så jeg stakk som sagt fingeren i jorda da, liksom.

    Og jeg så noen måneder fram i tid, til sommerferien, da.

    Og jeg så for meg det.

    At jeg sommeren 2005.

    Kom til å være blakk, (etter å ha brukt opp den store studielån-utbetalingen, på å betale gjeld og levekostnader, for de siste månedene i Sunderland).

    Og jeg kom nok også til å være arbeidsledig, (forestilte jeg meg), siden at det var så vanskelig, å skaffe seg jobb, i Sunderland, som Frode Eika Sandnes jo hadde fortalt meg, året før, (i et ‘rart’ HiO IU-møte, som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og jeg kom nok heller ikke til å klare å få meg en bachelor-grad, (fra University of Sunderland), siden jeg var så forsinka, med studiene mine, da.

    (Og jeg hadde vel allerede da, (i januar 2005), mer fravær, enn det som var lov å ha, for hele året, (eller noe sånt), ved University of Sunderland, tror jeg.

    Siden at de førte fravær, ved University of Sunderland.

    Noe de ikke gjorde, ved hverken NHI eller HiO IU, (som var mine tidligere ‘heltids-studiesteder’), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg hadde jo heller ikke noe hjem, å flytte tilbake til, i Norge.

    For Rimi-leiligheten min, den hadde jeg jo flytta ut fra.

    Og noen andre, (som jobba i Rimi), hadde nok flytta inn i den, iløpet av høsten, året før, da.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke sånn, at jeg hadde en tom leilighet, i Norge, som stod og venta på meg heller, liksom.

    Og jeg hadde jo overhørt det, i Norge, (i 2003), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så å dra tilbake til Norge, det var ikke noe jeg hadde planer om da, (for å si det sånn).

    Men jeg forestilte meg det.

    At hvis jeg flytta, til den engelske hovedstaden London.

    (Som jo er en av verdens største byer, med cirka ti millioner innbyggere, vel).

    Så ville det være lett for meg, å liksom gjemme meg litt bort, i mengden der, da.

    Så jeg bestemte meg for det, å ganske raskt flytte, til London, da.

    (Istedet for å flytte inn, i denne nye the Forge-leiligheten, da.

    Som liksom var full, av ‘all verdens’ ukjente, (og slitsomme), utvekslingsstudenter, da).

    For å prøve å skaffe meg en jobb og en bolig der, da.

    (Før disse pengene mine, (fra Lånekassa), liksom tok slutt, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 51: Og enda mer fra the Forge

    Det var også sånn, forresten.

    At en gang, som Brusk inviterte meg inn, i nabo-leiligheten.

    Så satt han med en laptop, i lounge-en der, (husker jeg).

    Og så viste han meg vel noen e-poster, fra Frode Eika Sandnes, (mener jeg å huske).

    Og så forklarte han det, at han hadde problemer, (som meg), med Frode Eika Sandnes, da.

    (Når det gjaldt å få godkjent fag, i Sunderland.

    Sånn at disse passet inn i en grad, fra HiO IU.

    Og sånn at han kunne få studielånet sitt utbetalt, (fra Lånekassa), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Brusk forklarte vel også det.

    At problemene hans med Frode Eika Sandnes.

    De gikk ut over studiene hans, i Sunderland.

    (Noe sånt).

    Men Brusk forklarte det da, (husker jeg).

    At han ikke tok det så nøye, om han ikke fikk så mange studiepoeng, dette studieåret, i Sunderland.

    Men han var fornøyd uansett, (sa han), siden han lærte mye om britisk kultur osv. da, (iløpet av dette året).

    (Noe sånt).

    Så jeg får prøve å huske, hvordan Brusk forklarte dette, igjen.

    Og si noe av det samme, hvis noen lurer på, hvordan det gikk med studiene mine, i Sunderland, da.

    (Noe som ikke gikk så bra, (grunnet problemer med HiO IU med mere).

    Som jeg har skrevet om tidligere.

    Og som jeg også skal komme tilbake til, seinere i denne boken).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Federica, hu sa en gang det, i leiligheten, (utenom sammenhengen vel), at hu ikke likte Berlusconi, (som på den her tida var statsminister i Italia), husker jeg.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke bare Dörte og Gabriella, som spurte meg, om jeg ville smake på matretter, fra deres hjemland, (henholdsvis Tyskland og Bulgaria vel), husker jeg.

    Rosiario ville også, (noen få ganger), spørre meg, om jeg ville smake på hennes spesialitet, (tror jeg at det må ha vært), som var ‘tortilla de patata’, (eller noe sånt), husker jeg.

    Dette var vel eggerøre, (eller omelett), med potetbiter, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Og Rosario spurte meg vel, et par-tre ganger, (tror jeg at det var), iløpet av den tida, som jeg bodde, på the Forge.

    Om jeg ville ha en smak, av denne tradisjonelle spanske retten da, (var det vel).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Her er enda en sang med min tidligere studiekamerat Dag Anders Rougseth, (fra HiO IU), hvor han synger sammen med sitt band Autopulver

    PS.

    Jeg var jo op, på irc-kanalen #quiz-show, (på efnet), i flere år, (fra 1997, var det vel).

    Og etter at jeg begynte å studere, ved HiO IU, høsten 2002.

    Så var jeg vel fortsatt op på quiz-show, (tror jeg).

    (Selv om den irc-kanalen vel ikke var like populær lenger, på den tida).

    Jeg husker ihvertfall det, at jeg spurte et quiz-spørsmål, om Autopulver sine sanger, da.

    (Siden Rougseth hadde fortalt meg det, (på HiO IU), at han hadde spilt, i det bandet, da).

    Og da var det av ‘quiz-erne’, som sa det, at Autopulver-sangen ‘Flycatcher’, var en ‘kongesang’, da.

    (Noe sånt).

    Og da ble jeg litt imponert, over Rougseth, (husker jeg).

    Og jeg fortalte han om denne ‘Autopulver-skrytinga’, på ingeniørhøyskolen, da.

    For jeg hadde ærlig talt ikke hørt om bandet Autopulver, før jeg ble kjent med Rougseth, (siden vi begge studerte, ved ingeniørhøyskolen), hvis jeg skal være ærlig.

    Men ute i distriktene og sånn, (var det vel antagelig), så var tydeligvis bandet Autopulver ganske kjent, (og godt likt), da.

    (Noe sånt).

    Og det kan jo også ha vært sånn.

    At jeg jobba for mye, som Rimi-butikksjef.

    Sånn at jeg ikke fikk fulgt med så mye, på musikkfronten liksom, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg fant dessverre ikke Autopulver-sangen ‘Flycatcher’, på YouTube nå.

    Hvis ikke så hadde jeg nok tatt med den sangen og, i samme slengen.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 24: The Final Year Project

    Det vanskeligste faget, som jeg hadde, ved University of Sunderland.

    Det må vel ha vært the Final Year Project, (vil jeg si).

    I dette faget, så het læreren Peter White, (mener jeg å huske).

    Og klasserommet lå i den nederste etasjen, i the Vardy Building, (på St. Peter’s Campus), da.

    (I den enden av the Vardy Building, som vendte mot kantina, da.

    På den motsatte sida, av det ‘bibliotek-aktige’ rommet, hvor man til nød kunne få lov til å ta en kopi, (men ikke to), da.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Faget the Final Year Project, det gikk ut på, at man, (enten alene, eller sammen med en eller to andre studenter vel), skulle lage et IT-prosjekt, for næringslivet, i Sunderland.

    (Noe sånt).

    Og jeg, jeg hadde jo studert, ved HiO IU, de to første årene, av dette Bachelor-studiet.

    Så jeg kjente jo ingen av de andre studentene der.

    Og jeg var den eneste nordmannen, (og vel også den eneste utvekslingsstudenten), som gikk tredjeåret, på dette Bachelor of Science i Computing-studiet, (dette studieåret), da.

    Og jeg hadde jo ingen kontakter, i næringslivet, i Sunderland.

    Så jeg var den siste student, som fant et prosjekt, (i dette faget), dette studieåret, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden jeg ikke hadde noe prosjekt.

    Så fikk jeg lov til å se gjennom en bunke, med prosjekter, som Peter White hadde fått inn, da.

    Men dette var jo da prosjekter, som ingen av de andre studentene, hadde ønsket å jobbe med, liksom.

    (Siden jeg jo var den siste studenten, som fant et prosjekt, (dette studieåret), da).

    Så det eneste jeg fant, som jeg syntes virka sånn noenlunde.

    Det var et prosjekt, for ei foreleser-dame, ved University of Sunderland sitt fakultet, (blir det vel), for psykologi, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dette prosjektet, (til hu ‘psykologi-dama’), det gikk ut på, å lage et dataprogram, som skulle være som en kalender, for studentene, da.

    (For hu ‘psyokologi-dama’ mente det, at en del av studentene, var dårlige på, å organisere sin tid, da.

    Noe sånt).

    Og man skulle kunne skrive inn forskjellige tidspunkt og forskjellige aktiviteter, i denne kalenderen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også mye mer, som liksom skulle være med, på dette prosjektet, da.

    Og jeg var jo bare en student, på denne gruppa.

    Men det ble vel nevnt, at det var mulig, å bare lage noen funksjoner.

    Og så kunne noen andre studenter, jobbe videre, med dette prosjektet, neste år, (eller noe sånt).

    Så jeg sa at det var greit, å begynne, på dette prosjektet, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Å lage et sånt kalender-program, i Java, (som jeg var mest vant til å bruke, av programmeringsspråk, på den her tida).

    Det tenkte jeg at ville bli vansklig og tidkrevende.

    Men ikke umulig.

    Men det som virka mest vrient, med dette faget, (syntes jeg).

    Det var at vi måtte finne to ‘research-topics’, (altså to forskningstemaer), i forbindelse med denne oppgaven.

    Og da var jeg rimelig blank, (husker jeg).

    Når det gjaldt, hva ‘research’ var, da.

    Men vi skulle altså finne to temaer, som var relevante, for oppgaven.

    Og så gjøre forskning, for å finne bra måter, å løse noen aspekter, ved prosjektene våre på, da.

    Og dette var  helt ukjent for meg.

    Men vi ble forklart det, at vi kunne bruke en online løsning, som het Athens.

    Og der kunne vi søke, i journaler osv., etter våre forskningstemaer, da.

    Og noen av disse journalene, (eller bøkene), ville vi da måtte låne, (eller bestille muligens), på biblioteket.

    (Noe sånt).

    Og så kopiere de relevante artiklene, på biblioteket, da.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg spurte, på slutten av en av de første timene, (i dette faget), husker jeg.

    Om det var lov, å finne forskningsmateriale, på internett.

    (Noe sånt).

    Og det var lov da, sa Peter White, etter å først nølt litt, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at Peter White, eller om det var en av hans hjelpelærere, (eller hva man skal kalle de).

    Sa det, at: ‘References are strictly Oxford’.

    (Noe sånt).

    Og det betydde, at når vi skulle referere, til en artikkel, (eller bok), i våre prosjektoppgaver.

    Så måtte vi følge en refererings-standard, som het Oxford, da.

    (Etter det kjente universitetet, i Oxford, vel).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 20: Enda mer fra Sunderland

    Nelufer, (som var tyrkisk-tysk), tok ganske raskt kommandoen, (må man vel si), i student-leiligheten vår, (på the Forge), da.

    Hu ville at vi skulle ha ‘leilighet-møter’, hver søndag, (på et bestemt klokkeslett da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg klarte å drite meg ut da, (må man vel si), på det første møtet der da, (var det vel).

    For Iwo og Dörte hadde jo blitt et par.

    Så jeg følte meg kanskje litt mislykka, på grunn av det, da.

    (Siden jeg var den eneste ungkaren igjen der, liksom).

    Så av en eller annen grunn, så tok jeg rundt hu Federica, mens vi satt ved spisebordet, i the lounge, like før vi skulle ha det første møtet der da, (må det vel ha vært).

    Så det kan muligens ha vært, at jeg hadde drukket for mye, eller røyket for mye av marijuanaen til Iwo, (eller noe sånt), dagen før.

    (Noe sånt).

    Eller at hu Federica flørta, eventuelt.

    (Hu hadde ihvertfall en trøye, som ikke var lang nok da, (mener jeg å huske).

    Sånn at man kunne se hennes brune midje, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nelufer, (var det vel), hu kom også på den ideen, da.

    (På det første ‘flat-meeting’-et, var det vel).

    At alle, skulle ha sin faste dag, å ta oppvasken, da.

    Og jeg fikk fredag da, (husker jeg).

    Enda jeg allerede hadde begynt å kjøpe engangstallerkener og engangsbestikk, (og engangsglass også vel), på Wilkinson-butikken, i Sunderland sentrum, husker jeg.

    (For jeg var så vant, til å ha oppvaskmaskin, i Oslo, da.

    Mens jeg gikk, på HiO IU.

    Så jeg var litt bortskjemt sånn sett da, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men likevel, så protesterte jeg ikke.

    Når jeg måtte ta oppvasken, en dag i uka.

    (Selv om jeg ikke ‘lagde’ noe oppvask selv, liksom).

    For som butikksjef.

    (Som jeg jo hadde jobbet som, i årene før det her.

    Må man vel si.

    Selv om jeg også hadde studert litt, de siste to årene.

    Men det å være butikksjef.

    Det blir nesten som en livsstil, da.

    Som henger litt igjen, etter at man slutter, liksom.

    Og selv om jeg sluttet, som butikksjef, i 2002.

    Så jobbet jeg jo som ‘sommer-butikksjef’, både sommeren 2003 og sommeren 2004.

    Så jeg følte meg vel rimelig mye, som en butikksjef, høsten 2004, da jeg flytta, til Sunderland.

    Noe sånt).

    For som butikksjef, så er man vant, til å tenke en god del, på helheten, (for butikken), da.

    Så jeg tenkte vel på helheten, for leiligheten, da.

    Og tok på meg litt ekstra, (nemlig å vaske opp, selv om jeg ikke ‘lagde’ noe oppvask), for helhetens sin skyld da, liksom.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og den første fredagen, som jeg hadde oppvask-dag.

    Så dukket det opp mer og mer oppvask, (husker jeg), mens jeg vasket opp, da.

    (Det var vel Nelufer og hu tyske Computing-dama, som kom med den ‘ekstra’ oppvasken, tror jeg).

    Oppvask som vel enten må ha stått inne på noens rom.

    (Eller inne i nabo-leiligheten, (eller noe sånt), vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på et av de neste ‘flat-meeting’-ene.

    Så protesterte Federica, (husker jeg).

    Og sa det, at hu var i Sunderland, for å tilbringe tid, sammen med vennene sine, osv.

    Så hun ville ikke være bundet, av å ha en fast oppvask-dag, (i uka), da.

    Og da ble det en ny avstemning, (husker jeg).

    Og da vant de som ville at vi skulle slutte, med å ha sånne faste oppvask-dager, da.

    (For da skulle heller hver person vaske opp sin egen oppvask, (etter dette), da).

    Og det passet meg egentlig ganske bra.

    For jeg ‘lagde’ jo liksom aldri noe oppvask.

    (Bortsett fra hvis jeg brukte steikepanna, (og steikespaden), en dag, (for å steike en biff eller noen hamburgere), kanskje).

    Så da ble det mindre husarbeid på meg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 16: Mer fra de første ukene i Sunderland

    Jeg husker fra en av de første dagene, i Sunderland.

    At Brusk, (fra Syria og HiO IU), og jeg, en gang gikk gjennom hoved-handlegaten, (the high street), i Sunderland.

    (Det kan vel ha vært sånn, at Brusk og jeg, var på samme Metro-tog, hjem fra St. Peter’s Campus.

    Og så har Brusk liksom dratt meg med, på grunn av et eller annet, da.

    Som jeg ikke husker akkurat hva var nå, for å være ærlig).

    Og Brusk skulle innom enten Poundland eller Poundworld, (mener jeg at det må ha vært).

    Og der fant han seg en ganske tjukk engelsk-engelsk ordbok, (mener jeg å huske).

    Til kun et pund, da.

    Men jeg var ikke på utkikk, etter et sånn bok, egentlig.

    Så jeg kjøpte ikke det, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien, fra Sunderland sentrum, og til the Forge.

    Så skulle Brusk innom Aldi, (ved Millfield Metro-stasjon), husker jeg.

    Jeg hadde aldri vært på Aldi før, (husker jeg).

    Jeg hadde blant annet begynt å handle mat, på Tesco, i shopping-senteret the Bridges, (husker jeg).

    Men Brusk dro meg med, på Aldi, da.

    Og der fant han en pakke med ’tissues’, (altså papirlommetørklær), som han ga meg, da.

    Og som han mente at jeg burde kjøpe, da..

    (Fordi at de var så billige, regnet jeg vel med).

    Og jeg kjøpte de og noen andre greier vel, på Aldi der, da.

    (Noe sånt):

    Men jeg syntes nok at det var litt rart, at Brusk liksom insisterte, på at jeg skulle kjøpe meg papirlommetørklær, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at en gang, som Brusk og jeg, (og muligens også noen andre utvekslingsstudenter), var på Aldi.

    Så klaget jeg på det, (husker jeg), at det var så lange køer, i kassene der.

    Jeg hadde jo jobbet, som butikksjef, på Rimi, i Norge.

    Og jeg forklarte vel det da, (på engelsk tror jeg, så det var vel muligens noen tyske damer der, som Brusk og jeg hadde møtt inne på Aldi, (og som Brusk kjente fra før), da.

    Noe sånt).

    At på Rimi, (hvor jeg hadde jobbet), så het det seg det, at kassererne skulle rope på en ny kasse, dersom det var mer enn tre kunder, som stod i en kassakø, da.

    Men den regelen, den hadde de tydeligvis ikke, på Aldi, da.

    (Husker jeg, at jeg tenkte, ihvertfall.

    For det var ganske lange kassakøer der, da.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at de ikke åpna en ny kasse der.

    Selv om det vel var flere butikkfolk der, som var ute på gulvet, (i butikken), da.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og jeg tror at Aldi-damene der, ble litt sure, (siden jeg klaget), også.

    (Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Etter at jeg fikk skada trynet, overhørte at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og slutta å jobbe, på Rimi Bjørndal, så begynte jeg å lure på, om jeg skulle prøve å få solgt laptop-en min, siden jeg jo da bare jobba en dag i uka, (på Rimi Langhus), ved siden av studiene, (på HiO IU), og fikk litt dårligere økonomi

    bare en dag i uka

    http://vgd.no/forbruker/data-og-internett/tema/546916/tittel/laptop-baerbar-pc/innlegg/5995012#post5995012

    PS.

    Jeg fikk jo også en studielån-utbetaling, inn på kontoen, hver måned.

    Så det var ikke så krise liksom, for meg, (økonomisk), å slutte, på Rimi Bjørndal.

    Men jeg fikk litt dårligere råd, (pga. at jeg sluttet, på Rimi Bjørndal), så jeg solgte min ganske nye Ipod og min ganske nye laptop, på QXL, iløpet av de første månedene, av 2004, da.

    (Jeg hadde jo også en stasjonær PC, på den her tida, så jeg trengte ikke egentlig å ha en laptop, da.

    Men jeg måtte jobbe så mye, på Rimi Langhus, sommeren 2003, (når jeg egentlig hadde planlagt, å ligge en del på stranda. Det var jo fordi at jeg var overarbeidet, at jeg begynte å studere, (i samråd med fastlegen min), liksom).

    Så jeg var litt deppa da, sommeren og høsten 2003, (siden jeg ikke fikk slappet av noe, i det fine været), og kjøpte meg Ipod og laptop, for den ekstra lønnen, som jeg fikk, for den ekstra jobbinga, som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 6 – Kapittel 14: Enda mer fra St. Peters

    En av de første dagene, som jeg var, på St. Peters Campus.

    (Dette var før forelesningene begynte.

    For de begynte vel ikke, før den tredje uka, som jeg var der, tror jeg.

    Noe sånt).

    Så fikk jeg møte en amerikanske foreleser der, som het Harry Erwin, (og som var professor eller doctor), på hans kontor, (i the Goldman Building da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til dette.

    Det var fordi at jeg strevde, med å finne ut, hvilke fag, som jeg skulle ta, (i Sunderland), husker jeg.

    Og det var fordi, at jeg manglet, et andreårs-fag, fra HiO IU, som het Linux, (blant annet), var det vel.

    Så jeg prøvde å finne fag, sånn at jeg skulle få en norsk Bachelor IT-grad, (etter dette studieåret), da.

    Og da måtte jeg ta noen fag, fra andre-året, i Sunderland, (husker jeg).

    Så dette var som en slags kabal, som liksom skulle gå opp, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det eneste, som jeg husker, fra dette møtet, med Dr. Erwin.

    Det var at han brukte uttrykket ‘equivalent’, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I kjelleren i Vardy-building.

    Så lå det et rom, hvor man kunne få tatt kopier, (var det vel), husker jeg.

    Og en av de første dagene, som jeg var, på St. Peters, så havnet jeg der, da.

    Men da jeg spurte, om å få tatt enda en kopi.

    (Var det vel).

    Så sendte de meg bort, på en bensinstasjon, (ikke så langt unna), husker jeg.

    Og da måtte jeg gå, på en sti, omringet av noen busker, husker jeg.

    Og det var like varmt, som om sommeren i Norge omtrent, (vil jeg si).

    Men det som ikke var så artig, ved å gå, på denne stien.

    Det var at det var fløy noen svermer, med bittesmå fluer, rundt der, (som man måtte gå gjennom da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 12: Manor Quay

    Jeg husker at en av de første dagene, i Sunderland.


    Så dro Iwo, hu tyske Computing-dama, (var det vel), og meg, til student-utestedet Manor Quay, (som det het, på den tiden).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Jeg husker ikke helt hvordan vi kom oss dit.

    Men jeg husker at hu tyske Computing-dama, bare gikk rett ut i veien.

    (En av de første dagene, i Sunderland).

    Og da sa jeg det, (til henne), husker jeg.

    (For jeg skulle vel øve på tysken min litt, da).

    At: ‘To bist vansinich’.

    (Som vel betyr: ‘Du er gal’, da..

    Noe sånt).

    Og da ble hu litt sur, tror jeg.

    (Og Iwo mente vel også at jeg ikke kunne si det.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er mulig at det var en annen gang, som hu Computing-dama, var med Iwo og meg, og gikk et eller annet sted.

    Og at det var Dörte, som var med Iwo og meg, på Manor Quay.

    (Et utested som ligger i utkanten av St. Peters Campus.

    Og som eies av University of Sunderland Students’ Union, vel.

    Noe sånt.

    Og som i ‘våre dager’, heter ‘North Shore’, vel.

    (Mener jeg å huske, fra da jeg bodde i Sunderland, i 2011 og 2012)).

    Hm.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.

    Men det ihvertfall sånn, (husker jeg).

    At Iwo.

    (Eller om det var en av de tyske damene, fra leiligheten vår).

    Introduserte meg, for ei tysk dame, som het Berit, (husker jeg).

    (Mens hu Berit stod, like ved dansegulvet, inne på det utestedet, da.

    Noe sånt).

    Og jeg spurte hu Berit, om hvordan hu hadde fått, det navnet, da.

    (Husker jeg).

    Og da svarte hu noe sånt, som at foreldrene hennes, var Berit Aunli-fans, da.

    (Noe sånt).

    Noe som nesten fikk meg til å begynne å le, (husker jeg).

    Siden Berit Aunli vel blir sett på, som å være litt traust, hjemme i Norge, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Prisen på halvlitere, (eller ‘pints’, som det heter, i England), var kanskje et eller to pund, (eller noe sånt), på Manor Quay, da.

    Så det var jo godt under halv pris, av i Norge da, (må man vel si).

    Og det var også mulig, å få kjøpt seg burgere, (mener jeg å huske), for en ganske billig penge, inne på dette utestedet, da.

    Så selv om jeg hadde vært en del ute på byen, i både Sunderland og Newcastle, (på ‘vanlige’ utesteder).

    (Før jeg ble dratt med, (av Iwo, må det vel ha vært), på Manor Quay).

    Så syntes jeg at dette student-utestedet var ok, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Iløpet av de to årene, som jeg studerte, ved HiO IU, (før jeg dro, til Sunderland).

    Så hadde jeg aldri klart å komme meg med, på noe studentkro, (husker jeg).

    (Med unntak av da jeg var i London, sommeren 2003.

    Som jeg jo har skrevet om, i Min Bok 5).

    Mye på grunn av det, at min studiekamerat, ved HiO IU, (nemlig popstjernen Dag Anders Rougseth, fra bandet Autopulver), hadde ment det, at hans ungdomstid, var over, da.

    Og jeg var jo på cirka samme alder, som Rougseth, da.

    (Hvis jeg husker riktig, ihvertfall).

    Og Rougseth og jeg, vi samarbeida jo, på alle oppgaver, (som det var meninga at man skulle samarbeide om), ved HiO IU, da.

    Så det var antagelig derfor, (fordi at jeg kjente Rougseth), at det ble til, at heller ikke jeg, dukka opp, på noen av studentkroene, ved HiO IU, da.

    Men da jeg bodde på the Forge.

    (Som jo var eiet av University of Sunderland, på den her tida.

    Selv om jeg hørte det, i 2011, da jeg flytta til Sunderland igjen.

    At the Forge da var solgt til noen private, og hadde fått egen bar-bygning, osv.

    Noe the Forge ikke hadde hatt, studieåret 2004/05, (på den tida jeg bodde der), da).

    Så ble det til at jeg ble med på en del studentfester, (og sånn), da.

    (Som jeg blant annet skal skrive mer om, i de neste kapitlene).

    For når man bodde, på the Forge, så ble man ofte liksom dratt med, av de andre studentene, som man bodde sammen med.

    På studentfester osv., da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 6: Enda mer fra de første dagene i Sunderland

    Jeg dro vel til Sunderland på en onsdag, (tror jeg at det var), i midten av september, i 2004.

    Og de andre, (som jeg delte student-leilighet med), de dukket opp der, iløpet av de neste dagene, da.

    Og studiene begynte ikke før den neste uka, da.

    (Med ‘Freshers Week’.

    Som var en uke, som mye gikk ut på, å fylle ut skjema.

    For å få medlemskort hos studentforeningen.

    Og en god del andre praktiske ting, da).

    Så jeg fikk en ganske rolig start der, da.

    Og vi, (i student-leiligheten), vi festa en del, den første helgen der da, (husker jeg).

    (Vi røyka jo marijuanaen til Iwo, blant annet.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og jeg husker det, at jeg dro, for å kjøpe mer drikkevarer.

    (Siden Iwo spanderte marijuana.

    Så syntes jeg vel kanskje jeg det, at jeg måtte spandere litt alkohol, da.

    Noe sånt).

    Og da, så gikk jeg i en ‘Off Licence’, (en ‘alkohol-butikk’), som jeg vel hadde sett, i den samme gata, hvor jeg hadde kjøpt engelsk konfekt osv., (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), husker jeg.

    Og da kjøpte jeg noen øl-bokser.

    Og også et par flasker vin.

    Og da kjøpte jeg chianti-vin, (husker jeg).

    Og det mener at var fordi, at hu Federica, (som var fra Roma), hadde spurt meg, om jeg kunne kjøpe det vin-slaget, da.

    (Når jeg nevnte det, at jeg skulle gå, til the Off Licence.

    For da spurte jeg vel om jeg skulle kjøpe noe vin, eller noe, tror jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra den første helgen der, (må det vel ha vært).

    Så husker jeg også det.

    At jeg spurte Iwo.

    (Dagen etter en fest).

    Om han og Dörte liksom hadde blitt sammen, da.

    For da hadde det nok skjedd et eller annet, på den festen, kvelden før.

    Som fikk meg til å lure på det, om disse to hadde blitt et par, da.

    Men Iwo ville ikke svare noe, (husker jeg).

    Men disse to, (Iwo og Dörte), de begynte ganske raskt, (etter dette), å bruke Dörte sitt rom, som et felles soverom, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hun rødhåra tyske, som bodde i samme studentleilighet, som meg.

    Hu forklarte, (en av de første dagene der).

    At det bodde en ved navn Brusk, i naboleiligheten.

    Og Brusk, han hadde studert ved HiO IU, forrige studieår.

    (Akkurat som meg).

    Forklarte hu tyske science-dama, da.

    Og hu må vel også ha presentert meg, for Brusk, (som var en høy syrier), en av de neste dagene, (tror jeg).

    Ihvertfall så var det sånn, (husker jeg).

    At jeg en gang sa til Brusk.

    (Da jeg var på besøk hos han, i naboleiligheten).

    At Dörte og Iwo, var sammen.

    Og da rettet Brusk på meg, (av en eller annen grunn), og sa det, at Dörte og Iwo hadde et ‘seksuelt forhold’, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.