johncons

Stikkord: HiO IU

  • Min Bok 5 – Kapittel 228: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen

    Det var også sånn, (husker jeg).

    At Siri Rognli Olsen, hu sendte meg en tekstmelding, den siste våren/sommeren, som jeg bodde, i Oslo.

    (Våren/sommeren 2004, da).

    Og jeg husker at jeg leste den tekstmeldingen, mens jeg venta på toget, fra Vevelstad til Oslo.

    (Etter at jeg hadde jobba en vakt, som låseansvarlig eller ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, da).

    Men jeg bestemte meg for å ikke å ta noen unødvendige sjanser.

    For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Og Siri Rognli Olsen begynte plutselig å ‘bable’ om noen utvekslingsstudenter, som hu måtte kjøre og hente, (eller noe sånt), mens jeg prata med henne, på telefonen da, (var det vel).

    Og da lurte jeg på om dette kunne være noen albanske mafia-folk, (som hu egentlig mente), eller noe sånt.

    Så derfor, så droppa jeg å møte henne, (for videofilm-leie og/eller ‘pulevenn-sex’, (eller hva man skal kalle det)), sommeren 2004, da.

    (Selv om jeg hadde møtt henne, både sommeren 2001, sommeren 2002 og sommeren 2003.

    Hvis jeg husker det riktig.

    Og da møtte jeg vel henne, bare en gang, hver sommer.

    Så man kan vel ikke si at jeg var sammen, med Siri Rognli Olsen.

    (Siden vi bare møttes en gang i året, da).

    Men vi var kanskje pulevenner da, (som det vel kalles, i våre dager).

    (Noe sånt).

    Siden vi pulte både sommeren 2001 og sommeren 2003, mener jeg.

    (Og også i påsken 1990 da, mens jeg bodde på Abildsø).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg syntes ikke at Siri Rognli Olsen var så veldig attraktiv da, (for å si det sånn).

    Så jeg syntes det hadde vært flaut, å være sammen med henne, da.

    Siden hu var så kraftig osv., da.

    Så å møte henne en gang i året, (for gamle dagers skyld, eller hva man skal kalle det).

    Det syntes jeg at var greit, da.

    Men jeg lot henne aldri få besøke meg, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, (husker jeg).

    For jeg var litt flau over henne, da.

    Siden hu var ganske ‘dundrete’, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at jeg hadde prata med Siri Rognli Olsen, på telefonen, våren 2004, (må det vel ha vært).

    Så mener jeg at jeg overhørte det, på ingeniørhøyskolen, (altså HiO IU).

    At ei mørkhuda studentdame der, sa til en annen studentdame, vel.

    At: ‘De har prøvd å ta han gjennom kameraten og ikke klart det.

    Og de har prøvd å ta han gjennom dama, og ikke klart det’.

    (Noe sånt).

    Og jeg lurer på om den snakkinga var om meg, da.

    (Eller hvordan det kan ha vært).

    Siden jeg jo hadde overhørt, (noen måneder før det her), at jeg var forfulgt av ‘mafian’ også.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I det samme semesteret, (nemlig fjerde semester), så husker jeg at det også var en mannlig student vel, som snakka om at noen folk hadde blitt tatt, som det stod om i avisa, at hadde smugla heroin.

    (Noen albanere, vel).

    Og at dette var de folka, som var etter meg, da.

    (Noe sånt).

    Men dette var bare noe sladder, som jeg overhørte, da.

    Så jeg visste ikke helt, om jeg kunne stole på dette.

    (For jeg visste ikke hvem disse folka var, (som prata om det her), engang).

    Ihvertfall ikke nok, til at jeg kunne basere meg, på dette, som jeg overhørte, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en annen gang, (også i fjerde semester), så overhørte jeg det, (også i korridorene, på ingeniørhøyskolen), at: ‘Har du sett de folka som er etter han, eller?’.

    (Noe sånt).

    Og jeg lurte på om dette kan ha vært om meg, da.

    (Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (noen måneder før det her), liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg må også ta med om det, at Rimi-bygget, (som jeg har kalt det), hvor jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Det bygget, det ligger i Waldemar Thranes gate.

    (Nærmere bestemt i Waldemar Thranes gate 5).

    Og i Waldemar Thranes gate, så ligger også Ila Apotek, (hvis jeg husker det riktig).

    Og vel også Kiwi St. Hanshaugen.

    Rimi-bygget, det ligger et steinkast unna selve St. Hanshaugen, da.

    Så det er mulig at det bygget ligger liksom på grensen, mellom St. Hanshaugen og Ila, da.

    (Siden Ila Apotek ligger like ved, mener jeg).

    Men Magne Winnem pleide å kalle det St. Hanshaugen, (mener jeg å huske).

    Og Waldemar Thranes gate, er vel en ganske kjent gate.

    (Og Rimi-bygget ligger like ved krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien, da).

    Så folk skjønner vel forhåpentligvis hvor jeg mener.

    (Får jeg håpe på, ihvertfall).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Tornerosa, (fra #sol.20ognoe, på ef-net, på irc), som jeg hadde møtt en gang, på ‘blind date’, på utestedet Snorre, i Oslo sentrum.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, vel).

    Hu flytta etterhvert til Oslo.

    (Fra Ålesund, hvor egentlig var fra, vel).

    Og i tiden etter at jeg skada trynet og overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så kontakta hu Tornerosa meg, et par ganger, på irc, (på #sol.20ognoe, var det vel), da.

    Og den første gangen, som hu kontakta meg der.

    Så fortalte hu det, at hu nå bodde i en leilighet, i Oslo, sammen med to andre damer.

    Og hu ønsket å bytte med meg, sånn at jeg bodde sammen med disse damene og hu kunne bo aleine, da.

    (Noe sånt).

    Dette var muligens tidligere.

    (Altså før jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.).

    Og dette var vel antagelig bare noe fleip, fra hu Tornerosa, (som var ei brunette, i 20-årene da), vil jeg vel tippe på.

    Men våren 2004, (var det vel).

    Så kontakta hu Tornerosa meg igjen, på kanalen sol.20ognoe, (som var en kanal, som jeg hadde chatta på, siden jeg var i midten i 20-årene, så jeg kjente mange av de andre folka, som pleide å chatte, på den kanalen da. Så derfor pleide jeg noen ganger å chatte der, selv om jeg hadde runda 30 år), da.

    Og denne gangen, så ville hu Tornerosa besøke meg, (på St. Hanshaugen), husker jeg.

    Men da, så var jeg så flau, siden jeg hadde fått skada trynet mitt, osv.

    (Og jeg hadde jo også overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så jeg begynte bare å tulle da, (må jeg vel innrømme).

    Og jeg liksom unngikk det temaet, (at hu Tornerosa ønsket å besøke meg , og kanskje ville bli pulevennen min, (eller noe sånt), hu også), da.

    Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da.

    Og siden jeg jo hadde problemer med at jeg hadde fått skada trynet, (noen måneder før det her), og så skikkelig stram og rar ut, i maska, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 214: Sommeren 2004

    Fra eksamenene, i fjerde semester.

    Så husker jeg det, at i faget Statistikk, så tok jeg med meg de obligatoriske oppgavene, som jeg hadde jobba med, i flere dager i strekk, i påskeferien, (i 2004), osv.

    (For det var vel lov å ta med alt av bøker og sånn, på eksamen, mener jeg å huske).

    Og så kikket jeg vel mest på de obligatoriske oppgavene mine, når jeg prøvde, å løse oppgavene, på eksamen, da.

    For jeg hadde brukt mye tid, på de obligatoriske oppgavene.

    Og skrevet de med tydelig skrift, osv.

    Så jeg fant ut at det var greit, å bruke disse obligatoriske oppgavene, som hjelpemiddel, på eksamen, da.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Og jeg husker også det, at jeg var veldig trøtt, på en eksamen.

    Så jeg satt vel kanskje oppe og leste, hele natta, før akkurat den eksamenen, da.

    (Det er mulig).

    Men jeg varierte det vel litt, (når det gjaldt hvilken studieteknikk jeg brukte), fra eksamen til eksamen, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Like før eksamenene, (må det vel ha vært).

    Så fikk jeg mitt tredje avslag, (må det vel ha vært), på Erasmus-stipend.

    Noe jeg syntes at var urettferdig, da.

    Siden de forandra grunnen for avslaget, for hver gang.

    Så det var som at de som bestemte, (nemlig Frode Eika Sandnes), hadde noe personlig mot meg, da.

    Og på toppen av det hele.

    Så var det sånn.

    At når jeg sa til Frode Eika Sandnes, (må det vel ha vært).

    (Når jeg fikk vite om det siste avslaget, på Erasmus-stipend).

    At da drar jeg bare til University of Sunderland, og studerer der, på vanlig studiefinansiering, (utenom Erasmus-programmet), da.

    (For hu ‘frike-dama’, på HiO’s internasjonale kontor, på Bislett, hu hadde jo sagt til meg det, at levekostnadene, i Sunderland, var så lave).

    Men da ble jeg fortalt det, (av Frode Eika Sandnes, må det vel ha vært), at de hadde mistet min vanlige søknad, til University of Sunderland, da.

    (En søknad som jeg hadde levert dem, en av de første månedene, i 2004.

    I resepsjonen, til HiO IU, (i Cort Adelers gate der).

    Til en kar i 40-50-åra, var det vel).

    Så det var jo bare tull og tøys, fra HiO IU, (må jeg si).

    Sabotasje, er vel kanskje et passende uttrykk, (i dette tilfellet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter eksamenene, (eller om det var før eksamenene), så søkte jeg på Google, (må det vel ha vært), om studier, i utlandet.

    (Noe sånt).

    Og da fant jeg navnet på en organisasjon, som het IEC, (International Education Centre).

    Og dette firmaet, (eller om det er en stiftelse), holdt til, i Nedre Slottsgate, (en sidegate til Karl Johan), og var der nabo, med en McDonalds-restaurant, (husker jeg).

    (Dette var den McDonalds-restauranten, som vel var den første i Norge, (mener jeg å huske).

    Og som ble startet, på midten av 80-tallet en gang, var det vel).

    Og jeg leste på IEC’s nettsider, at de samarbeidet, med mange universiteter, i England, da.

    Så jeg bare dro innom dette firmaet, (som nå heter Kilroy Education vel), et par ganger, før jeg skulle på jobb, (som en slags ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus).

    (For jeg ble enig med assistent Espen Sigmund Nornes der, at jeg tok alle seinvaktene, denne sommeren.

    Også tok han alle tidligvaktene, da.

    Noe sånt).

    Og IEC, de så på, (og kopierte vel), papirene mine, (fra NHI og HiO IU),og fortalte meg det, at det ikke var noe problem for meg, å få en studieplass, på det tredje året, av en bachelor-grad, (i Computing), ved University of Sunderland, da.

    (Noe sånt).

    Så på en uke, (eller noe lignende), så var dette ordnet, da.

    Og jeg hadde fått meg en studieplass, ved University of Sunderland.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 213: Mer fra fjerde semester ved HiO IU

    Når det gjaldt faget Relasjonsdatabaser.

    (Som var et andre semester-fag).

    Så bare sendte jeg en e-post, til foreleseren, i dette faget.

    Og forklarte det, at jeg hadde hatt dette faget, året før, og også gjort de obligatoriske oppgavene, vel.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Jeg mener ihvertfall å huske at jeg spurte om det var greit, at jeg bare tok eksamen, (og ikke behøvde å gjøre de obligatoriske oppgavene), i dette faget, (våren 2004).

    (I en e-post til foreleseren, i faget Relasjonsdatabaser, våren 2004, da).

    Og han foreleseren svarte at det var greit, da.

    Og jeg hadde jo hatt bra karakter, i dette faget, på NHI, (10-12 år tidligere).

    (For der lærte vi om relasjonsdatabaser, i et fag, som het ‘O21 Databaser og Datamodeller’.

    Og jeg mener også å huske det, at vi lærte om relasjonsdatabaser, på datalinja, på Gjerdes videregående, (hvor jeg jo gikk russeåret på handel og kontor, nemlig skoleåret 1988/89).

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men likevel så fikk jeg bare ‘E’, på eksamenen i Relasjonsdatabaser, (på HiO IU), husker jeg.

    Men jeg leste mest til eksamenene i fjerde semester-fagene, da.

    Så jeg fikk vel ikke lest noe, før relasjonsdatabaser-eksamenen, tror jeg.

    Så jeg tok liksom den eksamenen, på ‘kondisen’, da.

    Selv om jeg husker at jeg ble skuffa, da jeg så det, at jeg bare fikk en ‘E’, i det faget.

    (Og jeg er fortsatt ikke sikker på om det var rettferdig).

    Men jeg tenkte vel som så, at ‘E’ ble ihvertfall regnet som stå-karakter.

    (Selv om det var den laveste stå-karakteren).

    Så jeg fikk ihvertfall bestått, i dette faget, da.

    (Som på resten av eksamene, som jeg tok, dette halvåret).

    Så jeg klarte å komme meg under grensen, på et års forsinkelse, i studietid.

    (Når man regnet både NHI og HiO IU, til sammen.

    Selv om jeg hadde jobbet mye, ved siden av studiene, på begge disse høyskolene).

    Så derfor var jeg fornøyd, da jeg fikk vite det, at jeg hadde bestått, på alle de eksamenene, som jeg tok, i fjerde semester.

    For ellers så ville jeg vel ikke vært berettiget, til studielån, i femte og sjette semester, da.

    (Sånn som jeg forstod reglene, ihvertfall).

    Så jeg kom meg gjennom fjerde semester.

    Og tok til og med et ekstra fag.

    Selv om jeg fikk skada trynet, (noen uker før dette semesteret begynte).

    Og selv om jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, (også noen uker før dette semester begynte).

    (Og selv om jeg jobba, som låseansvarlig, (en dag i uka), på Rimi Langhus, da).

    Og jeg var også ganske aktiv, på VG’s debattforum VGD, (under nicket ‘cons’), dette halvåret, (husker jeg).

    (Jeg skrev vel mest på fotball-forumet der.

    Men jeg var også innom andre forum, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt trynet mitt, så søkte jeg vel på nettet, (må det vel ha vært), og bestilte en time, hos en hudlege, som holdt til i Drammensveien, (hvis det ikke var Bygdøy Alle).

    Men han legen, (som visste seg å være nesten en olding), han sa det, at det ikke var noe galt med trynet mitt, da.

    For jeg syntes det var flaut å jobbe, når huden i trynet mitt, så så stram og tynn ut, da.

    Så jeg prøvde å få sykemelding, (mest på grunn av jobben), da.

    (Og også for å prøve å finne noe som kunne hjelpe, for at trynet skulle se mer normalt ut, da).

    Men det virka ikke som at det var noen mulighet, for at jeg kunne få, en sånn sykmelding, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, (var det vel), så bestilte jeg en time, hos ei russisk hudlege, i enten Bogstadveien eller Hegdehaugsveien.

    (Hu som jeg hadde gått til, for å få noe middel mot kviser, noen år før det her.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Men jeg fikk ikke sove, natta før jeg skulle på den timen.

    Og etter den timen, så var det vel den prøven, i System- og Nettverksadministrasjon, hvor han ‘filmviser-studenten’, dro med Dagga og meg, på en sånn ‘jukse-seanse’, hvor han filmviser-studenten liksom pumpa, ei innvandrer-jente, om innholdet, på den prøven, da.

    (Og det møtet mitt med Frode Eika Sandnes, (og hans kamerat fra Sunderland).

    Det var vel muligens også den dagen.

    Noe sånt).

    Og siden jeg ikke fikk sove.

    Så tenkte jeg det, at den prøven, ville gå dårlig.

    Så jeg sendte hu hudlege-dama en tekstmelding, om at jeg avbestilte den timen, da.

    (For jeg var litt lei av hudleger, (og sånn), fra før.

    For å si det sånn).

    Og så fikk jeg sove noen få timer, før jeg skulle på skolen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sommeren 2004.

    (Like før jeg dro til Sunderland, vel).

    Så hadde jeg søkt mer på nettet.

    Og funnet ut at en hudlege, som het Ole Fyrand, gikk for å være veldig flink, da.

    Og jeg ringte for å bestille time.

    Og de ringte tilbake, og sa at jeg kunne få time, (i Stortingsgata,  hvor han holdt til), den samme dagen, da.

    Og jeg dro dit.

    Og han Ole Fyrand sa også at det ikke var noe galt, med trynet mitt, da.

    Og på venteværelset der, så satt det et middelaldrende par, og ventet, samtidig med meg, (husker jeg).

    Men de ble vel ikke ropt inn.

    Og nå lurer jeg på om det kan ha vært Rimi-Hagen og Mille Marie.

    Men jeg er ikke helt sikker.

    Men disse kunne ihverfall minne om disse kjendisene, (vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Heimevernet ringte meg, (husker jeg), like før jeg skulle ha eksamenen mine, ved HiO IU.

    De ville at jeg skulle dra på en slags rar rep-øvelse, som bare varte, i en dag, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Men det syntes jeg at hørtes ut som en dårlig ide, da.

    For dette passet meg dårlig, siden jeg hadde så mange eksamener, (jeg hadde jo til og med en ekstra eksamen), dette semesteret.

    (Og dette var midt i eksamesstria, (mer eller mindre ihvertfall), mener jeg å huske).

    Så jeg sa at det passa dårlig, da.

    Og da slapp jeg å dra på denne merkelige rep-øvelsen, (husker jeg).

    (Og jeg var vel også litt flau, siden jeg hadde fått skada trynet mitt.

    Så jeg var ganske glad, siden jeg slapp å dra, på noen rep-øvelse, dette året, må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 210: Enda mer fra fjerde semester ved HiO IU

    Det var ikke bare Frode Eika Sandnes, som jeg prata med, etter at jeg fikk avslag, på Erasmus-søknaden min.

    Før jeg prata med Frode Eika Sandnes, så hadde jeg et møte, (på et kontor, i første etasje vel, på HiO IU), med en av Sandnes sine underordnede, når det gjaldt utenlandsstudier, (ved HiO IU), må det vel ha vært.

    Dette var ei dame, i 50-årene, kanskje.

    Og jeg husker henne som veldig høflig.

    Men navnet hennes husker jeg dessverre ikke.

    Men hun rådet meg vel til å søke igjen, (mener jeg ganske vagt å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    HiO hadde også noe som het internasjonalt kontor.

    Og dette kontoret holdt til på HiO sin ‘hovedbase’, på Bislett.

    (Like ved der jeg hadde vært, den første skoledagen, høsten 2002.

    Og hørt på tale fra rektor da, (må det vel ha vært)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Iinternasjonalt kontor, holdt til i et slags rundt tårn, (var det vel), inne i ‘skolegården’, til HiO, på Bislett, da.

    Jeg husker at jeg gikk opp trappen, i dette tårnet.

    Og det stod noen tynne ungdommer der, (mener jeg å huske).

    Og hu dama jeg skulle prate med, hu hadde vel døra til kontoret åpen, (tror jeg).

    Og hu kjente vel muligens disse ungdommene, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu dama, som jeg skulle ha møte med, på internasjonalt kontor.

    (Etter råd fra hu dama i 50-årene, (som jeg nevnte ovenfor), ved HiO IU, kan det vel kanskje ha vært).

    Hu var i 30-40-årene, vel.

    Og hu hadde en lang rekke, med tomme 1,5 liters Tab Xtra-flasker, (var det vel), stående i en slags vinduskarm, (eller om det var på gulvet), inne på kontoret sitt, da.

    Hu HiO-dama ga inntrykk av å ha et litt frikete image, (må jeg vel si).

    Og hu forklarte det, at som del av jobben sin, så dro hu ganske ofte til Latin-Amerika, for å gjøre noe skole-greier, på et akademi der, (eller noe sånt), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg mener å huske at dette møtet var våren 2004.

    Og hu dama, på internasjonalt kontor, hu sa det.

    At levekostnadene i Sunderland, de var så lave, at man ikke trengte å ha en ekstrajobb, mens man studerte der.

    Så selv om det endte med, at jeg ikke fikk Erasmus-stipend.

    Så ville jeg ikke trenge å ha en ekstrajobb, (mens jeg studerte i Sunderland), mente hu dama, på internasjonalt kontor, da.

    Så det at Frode Eika Sandnes prøvde å avråde meg, (noen uker før jeg dro på dette møtet, på internasjonalt kontor, må det vel ha vært), fra å dra til Sunderland, for å studere, siden jeg da visstnok ikke ville ha noen sjanse, til å få meg en ekstrajobb.

    Det virka jo som noe tullprat, etter at jeg hadde vært på dette møtet, på internasjonalt kontor.

    Og hørt det, at levekostnadene i Sunderland, var så lave, at man ikke trengte å ha noen ekstrajobb, mens man studerte, i Sunderland, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var vel også sånn, at HiO IU, de samarbeidet først og fremst med University of Sunderland og et college i Dublin, når det gjaldt IT, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og enten hu dama i 50-åra, på HiO IU.

    Eller om det var hu dama, på internasjonalt kontor.

    Anbefalte meg, å studere, ved University of Sunderland.

    (Og ikke på det College-et).

    For utenlandsstudentene, ved University of Sunderland, de var eldre, enn de på det college-et, da.

    Så da ville jeg passe bedre, (som student), ved University of Sunderland, (var det ei som mente), da.

    Og jeg ville heller til University of Sunderland.

    (Siden det hørtes bedre ut, å gå på universitet da, syntes jeg).

    Så det ble til at jeg satset på, å studere, ved University of Sunderland, (fra høsten 2004), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu dama, på internasjonalt kontor.

    Hu ville gjerne ordne med søknaden min, til Lånekassa, for meg.

    Så jeg sa at det var greit, da.

    Og dette var vel ikke så mange uker, før eksamenene startet.

    Så etter dette møtet, så hadde jeg vel mye fokus, på eksamenene, vil jeg tippe på.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 209: Mer fra fjerde semester ved HiO IU

    Etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    Og fikk skada trynet mitt.

    Så hadde jeg jo sagt det, til David Hjort, (da han ringte).

    At jeg planla å flytte til utlandet.

    (For jeg hadde lest noe i FHM, (var det vel), om hva man skulle gjøre, hvis man ble forfulgt, av mafiaen.

    Og da måtte man flytte til utlandet, til mafia-bossen som var ute etter deg, var død, da.

    (Noe sånt).

    Og det var det eneste rådet, som jeg klarte å finne, om dette, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var bare et problem.

    Jeg hadde nesten ingen penger.

    (Siden jeg jo var en heltids-student, (på den her tiden), da).

    Men jeg tenkte og tenkte, da.

    Og jeg syntes jo også det, at det hadde vært dumt, om alle studiene mine, hadde gått i vasken.

    Så jeg kom på en plan, som liksom skulle funke, da.

    Nemlig at jeg skulle bli utvekslingsstudent.

    For da ville jeg få ekstra studielån.

    Og dermed finansiere det, at jeg flytta, til utlandet, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde vel lest om det, at det var mulig, å ta deler av studiene, i utlandet, hvis man gikk på HiO IU.

    Og jeg var på et slags møte, på HiO IU, om utenlandsstudier, da.

    (På starten av fjerde semester, var det vel).

    Og jeg bestemte meg for at jeg ville studere i England.

    Siden jeg hadde vært mye i England, på språkreiser og ferier, på 80-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg lurte lenge på hvor jeg skulle studere.

    Jeg syntes det virka artig, å studere, i London.

    Men å studere i London, var mye dyrere, (så jeg på nettet), enn i Nord-England.

    Og HiO IU samarbeidet, med University of Sunderland, (blant annet), når det gjaldt utenlandsstudier.

    Så selv om jeg vurdere University of Newcastle.

    Så bestemte jeg meg for University of Sunderland.

    Siden skolepengene, på det universitetet, var lavere.

    (For jeg hadde ikke lyst til å ha et for stort studielån, heller.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg leverte en søknad, til University of Sunderland, i resepsjonen, på HiO IU, ganske tidlig, i fjerde semester.

    Og det var også noe som het Erasmus-stipend, som man kunne søke på.

    Da fikk man et par tusen mer, i studielån, i måneden.

    Noe jeg tenkte at hadde vært kjekt å ha, siden jeg var vant til å jobbe, (og ha litt ekstrainntekter), ved siden av studiene, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men min Erasmus-stipend-søknad, ble avslått, husker jeg.

    Det var en lærer ved navn Frode Eika Sandnes, som var ansvarlig, (ved HiO IU), for utenlandsstudier, da.

    Og min søknad ble avslått, siden jeg ‘manglet grunnlaget’, for å studere, ved University of Sunderland, (ble jeg fortalt).

    (Noe sånt).

    Jeg søkte da på nytt.

    Og da la jeg ved karakterutskriften min, fra NHI.

    Sånn at man kunne se det, at jeg hadde et godt grunnlag, for å studere i utlandet, da.

    (Selv om jeg ikke fikk tatt noen fag, i tredje semester, ved HiO IU.

    Av grunner som jeg har forklart om, i de foregående kapitlene).

    Og min Erasmus-søknad, ble igjen avslått.

    Denne gang med en ny begrunnelse.

    Jeg klagde så igjen.

    Og den klagen ble også avslått.

    (Mot slutten av fjerde semester,  må det vel ha vært).

    Men det verste var.

    At når jeg forklarte det, at jeg også hadde søkt meg til University of Sunderland, på ordinær måte.

    (Altså utenom Erasmus-programmet).

    Så ble jeg fortalt det, at den søknaden hadde de ikke fått.

    Så det var utrolig mye tull, når jeg prøvde å ta deler av utdannelsen min, (ved HiO IU), i utlandet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (husker jeg).

    At Frode Eika Sandnes dro meg med på et spesielt møte, (i forbindelse med at jeg klagde, på at jeg ikke fikk Erasmus-stipend, da).

    (Muligens like før den juksinga, (til han ‘filmviser-studenten’), før en prøve, i faget System- og Nettverksadministrasjon, fant sted.

    Noe jeg skrev om i det forrige kapittelet, var det vel).

    Og i det spesielle møtet, (som Frode Eika Sandnes absolutt ville at jeg skulle dra på).

    Så hadde Frode Eika Sandnes med seg en kamerat, fra Sunderland.

    (En høy kar med mørkt hår, mener jeg å huske).

    Og Frode Eika Sandnes sa i dette møtet, at arbeidsledigheten i Sunderland.

    Den var så høy.

    At det ikke var noen sjanse, for at jeg kunne få meg en jobb, ved siden av studiene, da.

    Noe jeg vel må si at hørtes rart ut.

    For hvordan kunne Frode Eika Sandnes vite dette helt sikkert?

    Og hvorfor gikk han så nærme?

    Han begynte å trekke min private økonomi inn i dette.

    Og si at jeg ikke hadde råd, til å studere i England, siden jeg ikke ville fått ekstrajobb der.

    (Noe sånt).

    Men hvordan kunne Frode Eika Sandnes vite at jeg ikke kunne få ekstrajobb, i England?

    Jeg har lest til ex-phil, ved UIO.

    Og jeg vet at for at det skal være logisk riktig, så må Frode Eika Sandnes ha spurt alle arbeidsgivere, i nærheten av Sunderland.

    Om jeg hadde mulighet, til å få jobb, i deres firma.

    Og det er jo praktisk umulig, å spørre så mange firma, om noe sånt.

    (Vil jeg si).

    Så dette var jo bare som noe tullball, (må jeg si).

    Dessuten, dette var jo omtrent som de klistremerkene, som jeg fikk i posten, av organisasjonen Libertas, på 80-tallet.

    På de klistremerkene, så stod det. ‘Nei til et sosialistisk Norge’.

    Og det var også et som det stod: ‘Stopp formynderne’, (eller noe sånt), på.

    Og Frode Eika Sandnes han var jo her, en sånn formynder, som Libertas advarte om, på 80-tallet.

    Han gikk utover arbeidsinstruksen sin, (vil jeg tippe på, ihvertfall).

    Og ble som en formynder, som sa det, at jeg ikke kunne studere i England, siden jeg ikke ville fått meg jobb der.

    Men dette var jo ikke jobben hans.

    Jobben hans var å være en byråkrat.

    Som skulle vurdere min søknad, på samme måte, som alle andres søknader, ble vurdert.

    På en upartisk måte, etter et bestemt regelverk.

    Men det var ikke det inntrykket jeg fikk, av Frode Eika Sandnes.

    At han liksom var som en upartisk byråkrat, i denne jobben.

    Nei, Frode Eika Sandnes, han gikk alt for nærme, synes jeg.

    Og det var som at han ikke ønsket det, (av en eller annen grunn), at jeg skulle dra til utlandet, for å studere, da.

    Men jeg hadde aldri prata noe med Frode Eika Sandnes før det her.

    (Før jeg klagde på at den første Erasmus-søknaden min, ble avslått).

    Så hvorfor Frode Eika Sandnes gikk så nær meg, og var så personlig, (må man vel si), mot meg.

    (Og liksom skulle bestemme over meg).

    Når det gjaldt ting han ikke hadde noe med.

    Som om jeg skulle jobbe ved siden av studiene, eller ikke.

    Noe jeg kanskje hadde nevnt, i et slags forhør, av Frode Eika Sandnes, da.

    At jeg kunne jo eventuelt prøve å få meg jobb, ved siden av studiene, i Sunderland og.

    Det veit jeg ikke.

    Men dette her.

    (At Frode Eika Sandnes liksom var så ekstra interessert, i meg.

    Og liksom fant på grunner, for å hindre meg, fra å bruke mulighetene mine, til å studere, i utlandet.

    Noe som vel gjaldt for alle HiO IU-studenter, (mener jeg å ha lest).

    At de kunne studere, ihvertfall et år, (var det vel), av HiO IU-studiene sine, i utlandet).

    Det ble som noe veldig ‘svett’, for meg da, (må jeg innrømme).

    Og det var jo ikke sånn at jeg var en spesielt ung student, heller.

    Jeg var jo en heimevernsmann og en tidligere butikksjef, som var i 30-åra, på den her tida.

    Så da Frode Eika Sandnes begynte med dette formynderiet sitt, (eller hva man skal kalle det).

    Så ble jeg rimelig kvalm da, (må jeg si).

    (For å bruke et billedlig uttrykk).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 208: Enda mer fra tiden etter at jeg sluttet på Rimi Bjørndal

    Det var også sånn, at etter at fjerde semester hadde begynt, på HiO IU.

    Så fikk jeg plutselig en telefon, en dag, (på mobilen min), fra Dag Anders Rougseth, (vokalisten fra Hamar-bandet Autopulver), som lurte på om jeg ikke skulle dukke opp, på skolen.

    Jeg hadde ikke hatt så lyst til å dra på skolen, siden jeg var så nedfor.

    Siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    Og jeg hadde også fått skada trynet mitt, da.

    Men da Dagga ringte, så ble det liksom lettere, å dra til HiO IU, (i Cort Adelers gate der), da.

    Så da dro jeg dit likevel, da.

    Og dette var vel en dobbelttime, i faget Systemutvikling, (mener jeg å huske), som jeg såvidt fikk med meg slutten av, da.

    (Noe sånt).

    Det var vel kun Bachelor IT-delen, av klassen, som hadde dette faget, (mener jeg å huske).

    Og vi satt i et ganske lite auditorium, i fjerde etasje, (eller noe sånt), på HiO IU der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Faget Systemutviking, på HiO IU var forresten helt annerledes, enn dette faget hadde vært, på datalinja, (på handel og kontor), og på NHI.

    På datalinja og NHI, så delte de systemutviklingen inn i analysefase og konstruksjonsfase, osv.

    Mens på HiO IU så lærte vi vel mest å forandre et gammelt system, (mener jeg å huske).

    Ihvertfall så var det sånn, at på datalinja og NHI, så skulle man høre på brukerne av systemet.

    Og finne ut hva de ønsket at systemet skulle gjøre.

    Mens på HiO IU så var de ikke så fokuserte, på hva brukerne av systemet mente.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så det var ikke sånn, at jeg syntes at jeg kjente igjen mye, av det vi lærte, på HiO IU.

    (I faget Systemutvikling).

    Selv om jeg hadde hatt om systemutvikling, både på datalinja og NHI.

    (Så jeg følte meg litt fremmedgjort, i disse Systemutvkling-timene, (på HiO IU da), må jeg nok si.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Det var som at HiO IU fulgte en annen skole.

    Når det gjaldt systemutvkling.

    En de dataskolene jeg hadde gått på tidligere, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ellers så var det sånn.

    At jeg satt for det meste hjemme, (i Rimi-leiligheten min), og leste, i fjerde semester.

    Unntatt hvis det var noe gruppearbeid, på HiO IU.

    Da dukket jeg opp på skolen, da.

    Og fagene det var gruppearbeid i.

    Det var vel Systemutvikling og senere System- og Nettverksadministrasjon, vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I faget System- og Nettverksadministrasjon.

    Så ville Dagga først ha med en puslete svenske, (som var på vår alder vel), husker jeg.

    Men jeg kan ikke huske, at han svensken var med, når en lærer skulle sjekke gruppearbeidet vårt.

    (Et gruppearbeid som bestod i å installere Linux på en PC og så programmere i Perl, for å behandle noen filer, som læreren hadde på en CD, (eller noe sånt), vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Istedet så var det med en yngre kar, med kort, mørkt hår, på gruppa vår, i System- og Nettverksadministrasjon, (husker jeg).

    Og siden det var gruppearbeid, så fordelte vi arbeidsoppgavene, da.

    Og jeg fikk i oppgave å gjøre noe Linux-greier, (husker jeg).

    Noe jeg klarte greit, siden jeg hadde drevet mye med Linux, på laptopen min, semesteret før, da.

    Men like før vi skulle presentere gruppearbeidet vårt.

    Så kontaktet han mørkhåra studenten meg, (mens jeg satt hjemme i Rimi-leiligheten min), husker jeg.

    Han studenten ville at jeg skulle prate med han, på et slags spesielt chatte-program, (husker jeg).

    Et chatte-program som kunne minne litt om Putty, (eller Telnet), eller noe sånt, vel.

    (Noe sånt).

    Altså et chatte-program som muligens ikke var mulig å avlytte, da.

    (Noe sånt).

    Og da forklarte han studenten det.

    At hverken han eller Dagga forstod noe av Perl.

    Så han studenten sa at jeg måtte gjøre Perl-oppgavene også, da.

    Så jeg måtte da lære meg Perl, på bare noen få dager.

    Men jeg klarte ihvertfall å lære meg nok Perl, til at jeg klarte å løse flesteparten av Perl-oppgavene, (på den gruppeoppgaven), da.

    Så jeg måtte gjøre arbeid for to personer, på den gruppeoppgaven, (i System- og Nettverksadministrasjon), må jeg si.

    (Og mye av det arbeidet var på veldig kort varsel og).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at han læreren hadde sjekka den nevnte gruppeoppgaven vår, (i System- og Nettverksadministrasjon), på HiO IU.

    (Det var ihvertfall mens vi satt i den samme datasalen, (i andre etasje, må det vel ha vært), hvor han læreren sjekket den nevnte gruppeoppgaven).

    Så viste han mørkhårede studenten meg en film, som han hadde på laptopen sin, (husker jeg).

    Og det var en flim som het ‘Old School’, vel.

    Og den scenen, som han studenten viste meg.

    Det var en scene, hvor en student, som var en del eldre, enn de andre studentene.

    Gikk rundt med bar rumpe, (eller noe sånt), da.

    Men hvorfor han studenten ville vise meg det her.

    Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og i faget System- og Nettverksadministrasjon.

    Så skulle vi også ha en individuell oppgave, (dette semesteret), husker jeg.

    Og da var det sånn, at vi var for mange studenter, til å ha den oppgaven samtidig.

    Så Dagga, han mørkhåra studenten og meg.

    Vi skulle ha den oppgaven etter en annen pulje, da.

    (Noe sånt).

    Og da var det sånn.

    At etter at en av de første puljene, var ferdige.

    Så dro han ‘filmviser-studenten’ med Dagga og meg, inn på et klasserom, da.

    (Muligens det samme klasserommet, hvor hu Vestlandsdama, hadde satt seg oppå pulten min, året før.

    Et klasserom i andre etasje, (på HiO IU der), var det vel ihvertfall, (mener jeg å huske)).

    Og så dro han filmviser-studenten også med ei ung og pen mørkhudet dame, (hu var vel fra Pakistan kanskje), inn på det klasserommet, da.

    Og så spurte han filmviser-studenten hu mørkhudede dama, mange spørsmål, om den oppgaven vi snart skulle løse, da.

    (For hu mørkhudede dama var nettopp ferdig med å løse den samme oppgaven, som vi snart skulle ha, da.

    Siden hu var i en av puljene før oss, da).

    Og både han filmviser-studenten og hu mørkhudede dama var helt vanlige, i tonen, da.

    De lo ikke, (eller noe sånt), husker jeg.

    (Hu mørkhudede dama var vel kanskje litt redd.

    Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 206: Og enda mer fra desember 2003

    Etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal.

    Så var jeg for det meste hjemme, (på St. Hanshaugen), og tenkte på, hva jeg skulle gjøre.

    Jeg bestemte meg, for at jeg skulle flytte til utlandet.

    (Siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Jeg bestemte meg også for det, at jeg skulle dra til fastlegen min, siden trynet mitt hadde blitt ødelagt da, (må jeg vel si).

    Og jeg bestemte meg også for å dra til politiet.

    For å prate med disse, om det jeg hadde overhørt, da.

    Problemet var at da jeg fikk meg pass, før London-turen, et snaut halvår før det her.

    (Altså sommeren 2003).

    Så hadde de politi-folka, på Grønland politistasjon, vært så ‘cowboy-aktige’.

    Så å dra til politiet, når huden i trynet mitt, så så stram og tynn ut.

    Det syntes jeg at ble som noe flaut, da.

    Og jeg tenkte at det var vel ikke noe vits, å prate med sånne ‘cowboy-aktige’ folk. heller.

    Og noen år før det her.

    Da jeg var på Grønland politistasjon, etter et ran, på Rimi Lambertseter, (på den tiden jeg jobbet som butikksjef der),  i 1999, vel.

    Så hadde jo han politi-etterforskeren tulla, og hatt tommelen sin oppå bildet, av en forbryter, i ‘bilde-boksen’, til politiet.

    Så han politimannen juksa da, (må man vel si).

    Så jeg stolte ikke helt på Oslo-politiet, (må jeg innrømme).

    Jeg så på de som umodne cowboyer og ‘juksere’ da, (må man vel si).

    Så jeg bestemte meg etterhvert for å vente med å kontakte politiet i Norge.

    Til jeg fikk flyttet, til utlandet.

    Og så ville jeg prøve å kontakte den avdelingen, i politiet, som liksom var ekspertene, på mafia osv., på telefon, etter at jeg hadde kommet meg til utlandet, da.

    Siden jeg ikke stolte så mye, på disse vanlige ‘cowboyene’, i Oslo-politiet, da.

    Jeg mistenkte at det norske politiet ikke var helt ‘på høyden’, (for å si det sånn).

    Så derfor, så syntes jeg at det virka smartere, å flytte til utlandet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og min HiO IU-studiekamerat Dag Anders Rougseth, (som kalte seg selv ‘Dagga’), han hadde jo sagt til meg det.

    (Tidligere dette studieåret, må det vel ha vært).

    At Oslo-politifolk flest, var fra Toten.

    (Og liksom latterliggjort Oslo-politiet, da).

    Så min tillit, til Oslo-politiet, den var ikke akkurat på topp, på den her tiden, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo jobbet som butikksjef, fra 1998 til 2002.

    Og jeg hadde jo også hatt en kneskade, siden midten av 90-tallet, (og kneet ble aldri som før igjen, etter denne skaden, må jeg vel si).

    Så jeg hadde ikke vært på alle øvelsene, i Heimevernet.

    Og jeg var også i en ‘rar’ HV-avdeling, som het ‘støtteområdet’.

    Som var en avdeling, som var for hele Oslo, da.

    Så jeg huska ikke navna, på noen av de jeg var i HV sammen med.

    Så jeg fant det ikke naturlig, å kontakte HV, om det at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Og jeg huska fra de rep-øvelsene jeg var på, at det fantes mange sånne ‘umodne cowboyer’, i HV og.

    Så det ble ikke til at jeg kontakta HV, om det her da, (husker jeg).

    (Selv om jeg var i HV).

    For jeg tenkte vel på dette som en sivil sak, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo en AG-3 hjemme, (siden jeg var i Heimevernet).

    Så jeg var vant til å føle meg ganske trygg, (når jeg var hjemme ihvertfall), da.

    Selv om det var sånn.

    At en del måneder før jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så hadde Heimevernet beordret, at HV-soldatene, skulle sende inn tennstempelet og tennstempel-fjæra, i posten, til Heimevernet.

    Siden noen politikere hadde bestemt dette, da.

    (Noe sånt).

    Og da ble jo den AG3-en ubrukelig, til selvforsvar.

    (I tilfelle jeg ble angrepet, av noe mafia da, mener jeg).

    Men jeg leste i en nettavis.

    (Var det vel).

    At noen Heimeverns-soldater fra Bergen.

    (Var det vel).

    Hadde bestilt seg nytt tennstempel og ny tennstempel-fjær, fra en nettbutikk, (for våpendeler), i USA.

    Og at dette ikke var ulovlig, da.

    (Og disse to delene, de kostet bare noen få dollar, da).

    Så etterhvert, så tenkte jeg det, at jeg også burde gjøre dette.

    For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så jeg tenkte at det nok var best, å ha en AG-3, som fungerte, da.

    ‘I tilfelle rottefelle’, (som de sier).

    Så noen måneder etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal, (var det vel).

    Så fikk jeg nytt tennstempel og ny tennstempel-fjær, i posten, fra USA, da.

    Og så hadde jeg plutselig en fungerende AG3 igjen, da.

    Og jeg hadde også 200 skudd, til AG3-en, som jeg hadde fått av Heimevernet, sammen med våpenet.

    Og disse 200 skuddene, de skulle bare brukes, i tilfelle krig da, (var det vel).

    Så jeg åpnet ikke denne ‘krigs-pakken’, (med skudd), da.

    Men jeg la vel en pappkniv, (fra Rimi), oppå den skudd-pakken.

    Sånn at jeg kunne åpne den pakken raskt, hvis jeg trengte å forsvare meg selv, da.

    (Hvis det kom noen mafia-folk, på døra mi, (eller noe sånt), mener jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg tenkte også sånn.

    At hva hvis jeg liksom ble ‘tatt’, (av noe ‘mafian’ da), mens jeg gikk på gata, (for eksempel).

    (For jeg hadde lest i avisene, om noen rare episoder, som hadde hendt, på den her tida, i Oslo.

    Om en kar som noen hadde hengt, fra en bro.

    Og som hang der hele natta.

    Men som seinere ikke ville fortelle, (til politiet), hva som hadde hendt, da.

    Og det var vel også flere andre rare episoder, som man kunne lese om, i avisene, på den her tiden).

    Men jeg huska det, at Glenn Hesler, han hadde en stun-gun.

    For han hadde jobba, med å tømme spilleautomater, for firmaet til min tremenning Øystein Andersen.

    (Nemlig Arcade Action.

    Som det står om, i denne linken, hos Purehelp.no:

    http://www.purehelp.no/company/details/arcadeactionoeysteinandersen/965351825).

    Og den stun gun-en, (som ikke kunne skyte, men som bare var et nærkamp-våpen, da).

    Den hadde Glenn Hesler vist meg, noen år før det her, (må det vel ha vært).

    (Og jeg hadde også fått lov til å teste, den stun gun-en selv, (husker jeg).

    (På rommet til Glenn Hesler, i Norbyveien, på Skjetten).

    Man bare trykket på en knapp, (eller om man dyttet på en bryter).

    Og så dukket det plutselig opp en slags sterk lysstråle, mellom to slags metalldeler, ytterst på det våpenet.

    (Som kunne se ut som en stor, elektrisk lighter, (eller noe sånt), kanskje).

    Så dette våpenet, det var kanskje egentlig en sterk kondensator da, (hvis jeg skulle gjette).

    Kjetil Holshagen, (min kamerat fra Bergeråsen som hadde elektronikk, som hobby).

    Han hadde jo forklart meg det, (en gang mens jeg gikk på Svelvik ungdomsskole), at kondensatorer, (som blir brukt til blitsen i fotografiapparater, osv.), de kunne brukes til å for eksempel gi folk støt, da.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok

    Eller, når jeg tenker mer på det.

    Så er det sånn, at en kondensator, den må liksom lades opp igjen, før den kan gi, et nytt støt, da.

    (Tenk på blitsen i et (80 talls) kamera).

    Mens dette våpenet til Glenn Hesler.

    Det ga nye støt, hele tiden, da.

    Så det ut som, ihvertfall).

    En gang jeg var på besøk, hos Glenn Hesler, på grunn av noe data-greier, (av noe slag), må det vel ha vært.

    Og jeg ble litt sjokkert, da jeg så det, at Glenn Hesler hadde en stun-gun da, (husker jeg).

    For det var vel et ulovlig våpen, (i Norge), hvis jeg ikke tar helt feil.

    Men Glenn Hesler han fortalte meg det, da.

    At den stun gun-en, den trengte han, når han tømte spilleautomater.

    Siden at det fantes noen fæle bander, bestående av vietnamesere, som rana spilleautomater, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg forklarte vel en del, av det som hadde hendt, til Glenn Hesler, på irc, (må det vel ha vært), da.

    (På #blablabla, må det vel antagelig ha vært).

    Og jeg spurte Glenn Hesler, om jeg kunne få låne stun gun-en hans, (i denne vanskelige tiden for meg), da.

    (Siden det nevnte spilleautomat-firmaet, (til Øystein Andersen og Glenn Hesler), hadde blitt nedlagt, i mellomtida, da.

    Og Glenn Hesler istedet hadde begynt å jobbe heltid, for sin onkels blikkenslagerfirma.

    Noe sånt).

    Men Glenn Hesler, han sa det, at den stun gun-en, den hadde han lånt bort, til en eller annen dame, (som ble plaga av eksen sin, eller noe sånt), da.

    Så den kunne jeg ikke få låne, da.

    (Og Glenn Hesler tilbydde seg heller ikke, å prøve å få tak i en annen stun gun til meg, for eksempel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at David Hjort, han ringte meg, etter at jeg hadde slutta, på Rimi Bjørndal.

    Og da fortalte jeg David Hjort det, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    (Og vel også at jeg hadde fått ødelagt trynet).

    Og at jeg hadde tenkt til det, å flytte til utlandet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 202: Og enda mer fra slutten av 2003

    Etter at jeg hadde vært på Garage.

    (På den byturen, som jeg begynte å skrive om, i det forrige kapittelet).

    Så dro jeg på Last Train, (må det vel ha vært).

    Dette var fordi at dette var midt i uka, og de fleste utestedene var stengt, da.

    Jeg var ganske full.

    Men jeg så at det var ledig plass, i baren, ved siden av en pen brunette.

    Og kom vel såvidt i snakk med henne, mens jeg drakk øl der, da.

    (Noe sånt).

    Men så dro plutselig hu brunetta hjem.

    Og en kar hu kjente, begynte å egle seg inn på meg.

    Jeg skjønte ikke at han var homo.

    Men trodde at dette bare var en slags svire-bror, da.

    Så jeg lot han få ligge over, på sofaen, hjemme hos meg.

    (Siden jeg nok var litt full.

    Etter å ha drukket mye øl.

    Og jeg hadde jo også tatt en soltime, den dagen.

    Så jeg var kanskje litt døsig og, da.

    Og han karen kjente jo hu  pene brunetta, så).

    Han karen, han ville se porno, hjemme hos meg, husker jeg.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg stolte ikke helt på han.

    Så jeg husker at jeg la meg med klærna på.

    Og jeg la ting som lommeboka mi og Ipod-en min, i lommene mine, i buksa, som jeg sov i da, (husker jeg).

    Han karen, han jobba som frisør, ute i Sandvika, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    Og han prøvde to ganger å krabbe opp i senga mi, etter at jeg hadde lagt meg, (husker jeg).

    Men da bare dytta jeg han ut av senga, med beina, (mens jeg hadde ryggen mot veggen), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at han frisøren skrøyt av hvor mye han tjente, (som frisør), husker jeg.

    Og han sa at jeg skulle få en gratis hårklipp av han, (ute i Sandvika vel), siden han fikk ligge over på sofaen min, da.

    Og da bare jattet jeg med, da.

    Og lot som at jeg syntes at dette var veldig gjevt, da.

    Men jeg tok selvfølgelig aldri kontakt med han homse-frisøren, etter den her episoden.

    Og jeg dro heller aldri på Last Train igjen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at han homse-frisøren.

    Han chatta med noen damer, på irc, (på #Oslo, på ef-net, kan det vel ha vært).

    Og prøvde å få de irc-damene, til å dra bort til meg, og blir med på å ha sex, (eller noe sånt), da.

    Og jeg var rimelig full, så jeg satt for det meste og så på, mens han homo-frisøren chatta, på PC-en min, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og han homo-frisøren, han dreit forresten også ut bartenderen, på Last Train, (husker jeg).

    Dette var en bartender, som var i 40-åra kanskje, vel.

    (En bartender som hadde ganske langt, mørkt hår, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Og han homo-frisøren visste fornavnet på han bartenderen da, (husker jeg).

    Men jeg har glemt navnet på han bartenderen nå.

    Og jeg har også glemt hva det var, som han homo-frisøren mobba han bartenderen med.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på den tida her.

    At jeg hadde sett en kar, som satt foran meg, i forelesningsalen, på HiO IU, (i Cort Adelers gate).

    Som hadde en mobil, som jeg syntes at så bra ut, da.

    For den mobilen hadde kamera osv., da.

    Og min mobil, den var ganske gammeldags, da.

    (Og den mobilen min slutta vel å virke muligens og.

    Noe sånt).

    Så jeg dro på en mobil-butikk, som lå like ved Oslo City.

    Den mobilbutikken, lå i en liten gate, som gikk mellom Storgata og Oslo City, (husker jeg).

    Og det var en kjedebutikk, da.

    (Jeg sjekka Google Maps nå.

    Og den gata jeg tenkte på, den heter Nygata, så jeg).

    Og det var muligens sånn, at den butikken sendte meg videre, til en annen butikk, i den samme kjeden, i Østbanehallen eller Oslo S.

    Det husker jeg ikke helt sikkert nå.

    Men de hadde en sånn mobil, som jeg tenkte på, da.

    Nemlig en Sony Ericsson-mobil.

    Og mobil-butikken sa at disse mobilene, de var veldig populære.

    Så de hadde vært utsolgt, (var det vel).

    Men de hadde fått et lite parti fra England.

    (Sa en kar i 20-åra, var det vel).

    Som det stod ‘T-Mobile’ på, da.

    Og dette var rimelig rart, (må man vel si).

    Men det var vel sånn at jeg trengte en ny mobil, (mener jeg å huske).

    Og at denne mobilen så ganske kul ut, da.

    Så jeg syntes ikke at det gjorde noe, at det stod ‘T-Mobile’, på den mobilen, da.

    Så jeg kjøpte bare den, da.

    (Og den mobilen kosta vel 700-800 kroner, kanskje.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 200: Mer fra slutten av 2003

    Rundt månedskiftet november/desember, i 2003, (må det vel ha vært).

    Så var jeg halvferdig med studiene mine, (jeg gikk på et bachelor-studie, i IT), ved ingeniørhøyskolen.

    (Selv om min studiekamerat Dag Anders Rougseth, (som sa at han ble kalt ‘Dagga’), og meg, ikke hadde fått til noe særlig, i tredje semester.

    For jeg fokuserte mest på å lære meg Linux, på en Toshiba laptop, som jeg kjøpte, på Elkjøp, (på Carl Berner).

    Men den laptop-en, den slutta plutselig å fungere.

    (Midt i tredje semester).

    Og Elkjøp, (på Carl Berner), de brukte en måned eller to, på å fikse den laptop-en, da.

    Og jeg ville ikke bruke min stasjonære PC, til å lære Linux på.

    For min stasjonære PC, den brukte jeg til chatting og som multimedia-anlegg, osv.

    (Så den PC-en, den ønsket jeg at skulle være stabil, da).

    Og Dagga, som var tidligere popstjerne.

    Han var litt umotivert, i tredje semester.

    Siden hu pene Vestlandsdama, hadde flytta tilbake, til Vestlandet.

    Så det gikk litt trått, på skolen, i tredje semester, da.

    Men jeg lærte meg mye likevel.

    Siden jeg hadde en slags datalab, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.

    Og der hadde jeg satt opp et trådløst nettverk.

    Og jeg dreiv også, (sammen med Dagga), og lærte meg Linux, på laptop-en min, da.

    Og jeg hadde faktisk klart, (mer eller mindre tilfeldig), å installere en ‘dual bot’, på laptop-en min, (på den her tida), husker jeg.

    Sånn at man kunne velge, når man startet laptop-en.

    Om man ville bruke Linux eller Windows, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden jeg ikke skulle ha noen eksamener, dette semesteret.

    (Siden jeg hadde jobba mye, sommeren før dette semesteret, (og var litt utslitt).

    Og siden det ble problemer med Linux-faget, grunnet problemene med den laptop-en.

    For da fikk vi vel ikke gjort en obligatorisk oppgave,  (mener jeg å huske).

    Og jeg jobbet også mye, som låseansvarlig, på både Rimi Bjørndal og Rimi Langhus, dette semesteret).

    Så hadde jeg en del fridager, rundt månedsskiftet november/desember, da.

    Siden julestria først tok av for alvor, i de to Rimi-butikkene, som jeg jobbet, litt uti desember.

    Så jeg hadde ikke så mange jobbdager, rundt månedsskiftet november/desember, da.

    Og jeg hadde heller ikke så utrolig dårlig økonomi.

    For jeg hadde fått et forbrukslån, hos DNB på Aker Brygge.

    Like etter at jeg begynte å studere igjen, høsten 2002.

    For jeg ville gjøre overgangen tilbake til studielivet litt myk, da.

    Siden jeg var vant til å jobbe som butikksjef.

    Og jeg derfor hadde hatt en grei inntekt, (selv om det var en slitsom jobb).

    Og jeg ble litt deprimert, over det, at jeg hadde slutta som butikksjef.

    For jeg visste ikke hvordan jeg skulle forklare det, (at jeg slutta som butikksjef), til slekt og kjente, da.

    (Som kanskje da ville prate negativt om meg, og si det, at det var meg det var noe galt med.

    Når jeg selv nok mente det, at det var Rimi, som det var noe galt med, da).

    Så derfor ville jeg ha litt ekstra penger, som student.

    Sånn at jeg kunne spise god mat, som ferdigpizza og iskrem, og sånn, omtrent hver dag, da.

    For å unngå at jeg ble for deprimert, etter at jeg slutta, som butikksjef, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg hadde noen rolige dager, rundt månedsskiftet november/desember, i 2003, da.

    Og jeg tenkte litt fremover, mot studietidens slutt, osv.

    For fremtidsutsiktene, for oss bachelor IT-studentene, ved HiO IU.

    De var bra.

    For samfunnet trengte IT-folk, rundt 2005, da vi var ment å være ferdige, med utdannelsen vår, (kunne man lese om, i avisene), da.

    Så jeg lå nok an til å få en jobb, med 500-600.000 i årslønn, (eller noe sånt), når jeg var ferdig med studiene mine, halvannet år, inn i fremtiden, da.

    (For jeg hadde jo også jobbet som leder, i Rimi, i mange år.

    Og også studert, i to år, ved NHI, (på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet).

    Så jeg hadde mye annen relevant erfaring, enn kun HiO IU, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det jeg så på som et av problemene, iforhold til om jeg kom til å oppnå suksess, i arbeidslivet.

    Etter endt studier, ved HiO IU.

    Det var det, at jeg hadde begynt å fått noen stygge rynker, i trynet, i årene før jeg begynte, ved ingeniørhøyskolen.

    Jeg hadde blant annet fått en dyp rynke, på haka, mens jeg lå i senga mi, (i Rimi-leiligheten min), og så på en eller annen film, (husker jeg).

    Og jeg hadde også fått en del rynker, rundt og mellom øynene.

    På den tida jeg var på sommerferie, i Ayia Napa, sommeren 1998.

    Så jeg tenkte det, at jeg kunne kanskje prøve, å få gjort noe med disse rynkene, før jeg måtte på jobbiintervjuer osv., sommeren 2005.

    (Etter endt studier, ved ingeniørhøyskolen).

    Og noen uker før det her.

    Så hadde jeg vært innom et parfymeri, på Frogner.

    (Mens jeg gikk den ganske korte veien hjem, fra ingeniørhøyskolen, i Cort Adelers gate, i Vika.

    Og til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen).

    Og hu litt eldre dama, som jeg prata med, på det parfymeriet, på Frogner.

    Hu sa det, at jeg måtte gå til et hudpleie-senter, for å finne noe som virka, mot de rynkene, som jeg hadde fått meg, da.

    Så da jeg plutselig skjønte det, at jeg hadde en del fridager, like før jul, i 2003.

    Så ringte jeg til et hudpleiesenter, da.

    Og bestilte en time, hos dem.

    Men da syntes jeg at det var sånn, at jeg overhørte det, at ei av de som jobba der, sa i bakgrunnen.

    (Mens jeg ringte).

    At: ‘Han kjenner jeg’, (eller noe sånt).

    Så da ble det litt flaut, (husker jeg at jeg syntes).

    Jeg trodde kanskje at det kunne være hu fra Rimi Karlsrud.

    Som jeg hadde møtt, på den biffmiddagen, som Rimi Karlsrud og Rimi Bjørndal hadde hatt, i en biff-restaurant, i det samme nabolaget, som Rimi Karlsrud holdt til i.

    (Som butikksjef Kristian Kvehaugen fra Rimi Bjørndal og min assistent-kollega Irene Ottesen, (fra Rimi Bjørndal), også hadde vært med på).

    På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jo jobba som, fra fra våren 1996 til høsten 1998).

    Dette var vel noen måneder før jeg hadde den Rimi Bjørndal-personalfesten, våren 1997, (var det vel).

    Og hu dama, hu traff jeg jo igjen, på utestedet Strauss, i Oslo sentrum, den samme kvelden.

    Og hu hadde nesten blitt med meg hjem, (mener jeg å huske).

    Og hu jobba i en hudpleie-salong, i Bjerregaards gate, (som var rett rundt hjørnet, for der jeg bodde, på St. Hanshaugen), da.

    Jeg forstilte meg det, at den hudpleie-salongen, som hu Rimi Karlsrud-dama jobba i.

    Kanskje hadde gått konkurs.

    Og at hu istedet hadde begynt å jobbe, i en konkurrerende bedrift, da.

    (Nemlig den jeg ringte til, da).

    Noe sånt.

    Så jeg ringte tilbake til dette firmaet, noen dager seinere, (var det vel).

    Og avlyste den timen, da.

    Og gikk istedet til et hudpleie-senter, (som muligens var i den samme kjeden, som de jeg hadde ringt til), på St. Hanshaugen.

    (Ikke så langt unna Narvesen-kiosken der).

    Og bestilte time, av ei pen blondinne, i 20-årene kanskje, der.

    Men hu misforstod hva jeg ønsket.

    (Nemlig å få råd om hvordan jeg skulle bli kvitt noen spesielle rynker rundt øynene og på haka, da).

    Så hu blondinna satt meg opp på noe som het ‘ansiktsbehandling’, (mener jeg å huske).

    Og da jeg dro tilbake dit, for å ha den timen, noen dager seinere.

    Så var det ei dame, med mørkt, krøllete hår.

    I 50-60 åra, vel.

    Som skulle liksom ‘behandle’ trynet mitt, da.

    (Ei som jeg seinere har tenkt, at ligna på ei kurslederske, fra da jeg dro på språkreise, til Brighton, med STS, sommeren 1985.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Og jeg ble vel bedt om ligge ned, på en seng, i et rom, på den hudpleie-salongen, da.

    Og hu dama med det krøllete, mørke håret.

    Hu smurte flere kremer, i trynet mitt, da.

    Og hu gikk også og henta en ekstra krem, for menn, var det vel hu sa.

    (Noe sånt).

    Og da jeg kom hjem igjen.

    Så så jeg så bleik ut i trynet, (syntes jeg).

    Så jeg dro og tok en soltime, i et solstudio, rett over gata cirka, for Rimi-bygget, hvor jeg bodde.

    (I Waldemar Thranes gate).

    Men jeg syntes at trynet mitt så så rart ut, etter denne såkalte ansiktsbehandlingen og soltimen, da.

    Det var liksom som at huden i trynet mitt, hadde blitt veldig tynn og stram, (eller noe sånt)

    (Og de nevnte rynkene hadde ikke gått bort, da).

    Så jeg lurer på om det var noe tull, med de kremene, som hu dama, på det hudpleiesenteret, hadde smurt i trynet mitt, (eller noe sånt), da.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en Facebook-melding til Dagga fra HiO IU og bandet Autopulver

    dagga fra bandet autopulver