http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10126658
PS.
Her er mer om Dagga, (med sitt band Autopulver):
Stikkord: HiO IU
-
Min Bok 5 – Kapittel 251: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXIV
På St. Hanshaugen så var det forresten ganske lang vei, til nærmeste McDonalds eller Burger King.
Men det lå en Maliks der, (husker jeg).
Selv om jeg slutta å gå der så mye.
For en gang jeg var der, (en søndag kveld vel), så var det en ansatt der, (en pakistaner eller noe), som var ganske uvennlig da, (mener jeg å huske).
Så etter det, så slutta jeg å kjøpe Maliks-burgere, på søndager, da.
(Selv om det hendte at jeg ble med Dag Anders Rougseth, (fra HiO IU), dit.
Hvis vi jobba med noen skoleoppgaver, hjemme hos meg.
For Rougseth var fan av Maliks, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var også et gatekjøkken til, på St. Hanshaugen.
Og det lå ved siden av postkontoret, (i krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien), husker jeg.
Og det gatekjøkkenet, det var også drevet av en pakistaner, da.
Og jeg husker jeg spurte han hvordan gatekjøkkenet gikk.
Og det gikk vel greit, hvis jeg husker det riktig.
(Noe sånt).
Jeg kjøpte vel burger der, en 3-4 ganger kanskje.
Iløpet av de siste årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida, som jeg bodde, i Ila-komplekset.
(I august, i 1989).
Så fortalte Magne Winnem det, forresten.
At utestedet Tranen, som lå rett rundt hjørnet, for Ila-komplekset.
Det var et utested, med et ikke så bra klientell, da.
Så det utestedet har jeg aldri vært på.
Og det utestedet er kanskje ikke så bra, for Ila.
Hva vet jeg.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rougseth dro meg også med på en restaurant som het Schrøder en gang, (husker jeg).
Og den restauranten, den ligger i Waldemar Thranes gate, da.
Cirka ovenfor Kiwi-butikken til Tom fra ‘Tom-gjengen’.
Det var forresten utafor den restauranten, at bussen min, (21-bussen), til ingeniørhøyskolen, (eller ihvertfall Frogner), gikk.
Og den restauranten, det var et såkalt brunt sted da, (må man vel si).
Og hvorfor Rougseth likte seg der, det veit jeg ikke.
Jeg ville vel heller gått på en pub, tror jeg.
Men Rougseth ville kanskje ikke det, fordi han var ferdig med ungdomstida si da, (som han pleide å si).
Så han gikk kanskje heller på litt lugubre restauranter, da.
Det er mulig.
(Og vi kjøpte vel bare en øl der, (på restaurant Schrøder), hvis jeg husker det riktig, forresten.
Men det var jo greit, med noen avbrekk, fra skole-arbeidet, også.
Det er jo sant.
Så Rougseth var kanskje litt øl-tørst, da.
Det er mulig.
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er forresten mulig, at det Mats Karlsson sa, på Rimi Langhus, rundt 2003, (må det vel ha vært).
Om at tvillingbroren hans, (nemlig Espen Karlsson), hadde fått arbeidsuke-jobb, (eller noe lignende), på Lamborghini-butikken, i Oslo.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
At det muligens kan ha vært noe tull, (fra Mats Karlsson), da.
For finnes det egentlig en Lamborghini-butikk, i Oslo?
Hvem vet.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 247: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XX
Det var også sånn, de siste månedene jeg bodde, i Oslo.
At jeg overhørte det, at noen ‘kule karer’, på St. Hanshaugen, sa det, at jeg vel kunne ha bodd i en hvilken som helst europeisk storby.
Noe sånt.
Men hvorfor disse kara, som jeg ikke visste hvem var, sa det her, om meg, (virka det som ihvertfall).
Det veit jeg ikke.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på min chatte-kanal #blablabla, rundt årtusenskiftet en gang, vel.
At Tosh, (også kjent som Torstein Bjørnstad), fra Trondheim, som pleide å henge en del der.
Han sa det en gang, (om et eller annet som jeg ikke husker hva var nå), at: ‘Det er B’.
Og uten at jeg forstod hva Torstein Bjørnstad mente med ‘B’, da.
Men jeg begynte å herme etter TV-programmet ‘Bit for bit’, som var på NRK, på 70/80-tallet, vel.
For det TV-programmet hadde med en sånn ‘datastemme’, som sa enten A eller B, når deltager A eller B, trykket på en knapp, (for å si riktig svar, på et eller annet spørsmål), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, like etter at jeg hadde begynt å studere, ved ingeniørhøyskolen.
(Noe jeg jo begynte med, høsten 2002).
Så la jeg merke til det, (husker jeg).
En gang som jeg skulle ta bussen ned til sentrum, (var det vel).
(Før det gikk opp for meg, at 21-bussen til Aker Brygge, vel var en mye smartere buss å ta, (for å komme seg HiO IU, fra der jeg bodde)).
Så husker jeg at jeg la merke til det.
At det satt en ung ortodoks jøde, (må det vel ha vært).
Med noe svart hodeplagg av noe slag vel, på en benk, på St. Hanshaugen.
Han venta på 37-bussen i retning av Ullevål, (tror jeg at det må ha vært).
(Noe som kanskje var litt rart, siden de fleste vel skulle ned til sentrum, for å dra på jobb, eller noe lignende, på den her tiden av døgnet).
Men jeg stusset ikke så mye over dette, (husker jeg).
For jeg husket jo da de to unge St. Hanshaugen-damene, som jeg hadde møtt, seint en natt til søndag, en gang, (et par år før det her, mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Lambertseter, var det vel), utafor Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate 5.
(De som hadde sagt at de bodde like ved synagogen.
Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Så jeg var jo klar over det, at det fantes en synagoge, (og sikkert også en del jødisk kultur), på St. Hanshaugen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hvis det ikke var kronprins Haakon som satt der, da.
(På den benken).
Og skulle på noe sermonielle greier, (eller noe sånt).
For han bodde jo like ved der, (hvis jeg har forstått det riktig).
Så det kan vel kanskje ha vært han og.
Hvem vet.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Der man stod og venta på 37-bussen, (ned mot sentrum), på St. Hanshaugen, forresten.
Så står man utenfor en kirke, husker jeg.
Det er en stenkirke.
Og jeg husker at jeg noen ganger stod og kikket litt, på noe informasjon og sånn, for den kirken, den første tiden, mens jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen.
(Mens jeg stod og venta på bussen, om morgenen, da.
Og nok var litt trøtt, tror jeg.
Siden jeg er rimelig b-menneske, da.
Må man vel si).
Tidligere, når jeg skulle på jobb, på Rimi, (mens jeg jobba heltid der).
(I de periodene som jeg ikke hadde bil, da).
Så hadde jeg pleid å ta bussen fra en holdeplass lenger ned mot sentrum, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Men når jeg gikk på HiO IU, så pleide jeg å ta bussen fra ved selve St. Hanshaugen der da, (husker jeg).
(Det var bare sånn det ble, liksom.
Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men den nevnte kirken, på St. Hanshaugen.
Den har jeg aldri vært og sett på, hvordan ser ut, fra innsiden, (må jeg innrømme).
Men en gang, mens jeg stod der, (på St. Hanshaugen), og venta på bussen, (ned mot sentrum), når jeg skulle til HiO IU, (i Vika), da.
Så var det ei sør-europeisk dame, (eller noe sånt), som spurte meg, (på engelsk vel), om den bygningen bak meg, var kirken da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Og jeg mente vel å ha forstått det, at den bygningen, var en kirke, da.
Så jeg svarte at det var kirken, da.
Men hva den kirken het igjen.
Det husker jeg ikke.
Og om det var statskirken eller en katolsk kirke.
(Siden det var ei sør-europeisk dame, (eller noe sånt), som skulle på besøk der, mener jeg).
Det vet jeg ikke.
Men det må vel ha vært statskirken, tror jeg.
For det ligger jo en katolsk kirke lenger ned i Ullevålsveien/Akersgata der.
Nesten nede ved regjeringskvartalet.
(Mener jeg å huske.
For det var jo like ved den katolske kirken der, så gikk jo Axel på Steinerskole, (i et år eller to), mener jeg å huske, at Axel viste meg en gang, på begynnelsen av 90-tallet, vel.
Axel gikk jo på skole der, i et år eller to.
Før han begynte på Bogstadveien spesialskole, da).
Så det må vel ha vært statskirken, som holdt til, i den nevnte kirken, på St. Hanshaugen.
Det var en stor kirke, hvis jeg ikke tar helt feil.
Men den skilte seg liksom ikke så mye ut, fra nabobygningene, syntes jeg.
(Ihvertfall ikke sånn jeg husker det nå).
Så det var ikke sånn at jeg pleide å tenke så mye på den kirken.
Men jeg mener å huske at noen ganger hørte kirkeklokker, når jeg var fyllesyk, enkelte søndager.
(Etter at jeg hadde vært ute på byen, da.
Jeg var jo bare 25 år, da jeg fikk meg den Rimi-leiligheten, i 1996.
Så var ikke fritt for at det ble en del byturer.
For å si det sånn).
Og jeg husker også det, at hvis jeg stod på Rimi-hybelleiligheten min sin ganske lille terrasse.
(Eller hvis jeg så ut av vinduene, fra Rimi-leligheten min, da).
Så kunne jeg se noen slags grønne metal-løk-kupler, på taket, av den nevnte kirken, (i Ullevålsveien), da.
Så dette var kanskje en russisk-ortodoks kirke.
Siden den hadde nok slags løk-kupler, mener jeg.
(For å tulle litt).
Hm.
Hvorfor hadde denne kirken noen slags løk-kupler?
Det kan man vel kanskje lure på.
Det var jo nesten som at man ventet på at Marit Christensen skulle dukke opp, ute i krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien der, med noen nyheter fra Moskva, (eller noe lignende).
Når man så de løk-kuplene, (eller hva man skal kalle dem), på taket, av den kirken, på St. Hanshaugen der da, (vil jeg si).
(For å overdrive litt, men likevel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg sjekka på Google Maps nå.
Og den kirken, som jeg skriver om ovenfor.
Den heter Markus kirke, så jeg nå.
Og hovedinngangen var visst fra en annen gate, stod det vel, på Wikipedia.
Så jeg sa kanskje feil, til hu utenlandske dama, da.
Det er mulig.
(Hvem vet).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og når man ser på den Wikipedia-siden, for Markus kirke.
Så virker det som at det bare er en løk-aktig kuppel, som man kan se.
Hvis man ser opp mot nord-vest, (mot Ullevål cirka), fra Rimi-leilighetene, (i Waldemar Thranes gate).
Men jeg mener å huske det, at det var ihvertfall to sånne løk-aktige kupler, som man kunne se da.
Så det er mulig at det finnes enda en kirke, (eller noe lignende), ‘gjemt’ inni de første par kvartalene.
Som går fra Waldemar Thranes gate og opp mot Ullevål.
På den vestre siden av Ullevålsveien, da.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg sjekka Google Maps nå.
Og der ser det ut som at det er to ‘løkaktige’ kupler, på Markus kirke, da.
Men på Wikipedia på norsk sin side, for denne kirken.
Så klarte jeg bare å se en sånn kuppel, da.
Men det virker som at den kirken faktisk har to ‘løkaktige’ kupler, da.
(På Google Maps).
Og det stemmer også ganske bra, med sånn jeg mener å huske at det var.
Fra utsikten min, fra Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, da.
(Hvor jeg bodde fra januar/februar 1996 til september 2004, da).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det står forresten også på Wikipedia.
At Markus kirke er en mur-kirke.
Og ikke en sten-kirke, (som jeg skrev ovenfor).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 5 – Kapittel 237: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen X
Det var også sånn, mens jeg studerte ved ingeniørhøyskolen, (også kjent som HiO IU), husker jeg.
At jeg ikke brukte ransel, når jeg skulle på forelesningene.
For å for eksempel bruke den grå ranselen min.
(Som jeg hadde fått av faren min, da jeg kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold, skoleåret 1988/89.
Det året jeg var russ, (på Gjerdes handelsskole), i Drammen).
Det ville blitt litt som at jeg var atten igjen, liksom.
Så det syntes jeg at hadde blitt litt rart, da.
Å gått rund i Oslo, med en sånn skolesekk.
Etter å ikke ha studert, på ti år, da.
(Dette var jo høsten 2002, (at jeg begynte, ved ingeniørhøyskolen).
Og jeg var ferdig med det siste året mitt, på NHI, våren 1992, da).
Og stress-koffert, det syntes jeg at ble litt for ’80-talls’.
Men jeg fant en slags mørk bag, i noe slags syntetisk materiale, på Claes Ohlson.
(En slags sportsbag, i svart og grått, var det vel).
Så jeg hadde skolesakene mine, i den bagen, da.
Og gikk så med den bagen, over skulderen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg hadde kanskje et litt sporty image, mens jeg gikk på ingeniørhøyskolen, da.
Men jeg hadde jo medlemskap på Sats, (på deres avdeling på Ila, like ved Kiellands Plass), hele den tida som jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen.
Så jeg ble kraftigere og kraftigere.
Og jeg fikk bedre og bedre kondis.
Og jeg fikk mindre og mindre flesk, (rundt magan liksom), da.
Iløpet av den tida, som jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen.
(Sånn som jeg husker det selv, ihverfall).
Ihvertfall fram til jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, (på slutten av tredje semester), i desember, i 2003, da.
For etter det, så gikk jeg vel bare på Sats, en eller to ganger.
Før jeg flytta til Sunderland, høsten 2004.
Selv om jeg fortsatt var medlem, på Sats, også i fjerde semester, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og grunnen til at jeg skriver om denne bagen, (fra Claes Ohlson).
Det er fordi, at en gang, på ingeniørhøyskolen.
(I første eller andre semester, da.
Må det vel ha vært).
Så husker jeg at hu ‘Vestlandsdama’.
(Som jeg har glemt navnet på.
Men det var hu slanke og blonde dama, i 20-årene.
Som flytta tilbake til Vestlandet, i sommerferien, mellom andre og tredje semester.
Som jeg har skrevet om tidligere).
Hu sa det, (i kantina, eller om det var i en korridor, på ingeniørhøyskolen der, eller noe sånt).
At bagen min var så kul, da.
Det var liksom en sånn ‘bowling-bag’, jeg hadde, (sa hu Vestlandsdama).
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Og dette var vel mens noen av våre student-kolleger, (blant annet Dag Anders Rougseth og en som ligna mer på han Shield-skuespilleren enn meg vel), stod like i nærheten av oss, (og hørte det hu Vestlandsdama sa), da.
(Noe sånt).
Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).
For dette var jo bare en bag, som jeg tilfeldigvis hadde sett, en gang, som jeg hadde vært innom, på Claes Ohlson, (i Torggata der).
Og som jeg bare hadde kjøpt med meg, mens jeg var innom den butikken, for å se litt, muligens.
(Muligens etter at jeg hadde vært og kikket litt, på Rema-butikken, i samme bygg der).
Kanskje siden jeg kjeda meg litt, for eksempel.
For Claes Ohlson, det var jo en butikk, som solgte mye forskjellig ting.
Som kunne være ‘kjekt å ha’ liksom, da.
Så det var vel greit, å gå rundt og liksom ‘surre’ litt, i den butikken, skulle jeg tro.
Og jeg hadde jo også vært på Claes Ohlson, i Gøteborg, sommeren 2002, (må det vel ha vært).
Da jeg kjørte en tur innom Sverige, mens jeg likevel var nede i Østfold der, etter bryllupet til min fetter Tommy, (i Fredrikstad), da.
For jeg mener å litt vagt huske det, at jeg kjøpte et lydkort, (eller noe sånt), i en Claes Ohlson-butikk, i Gøteborg, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg fikk skada trynet mitt, i desember, i år 2003.
Så satt jeg for de meste hjemme, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, (før jeg flytta til England), da.
(Unntatt når jeg jobba fredagsledervaktene mine, på Rimi Langhus.
Og unntatt når det var gruppearbeid, (eller prøver), på HiO IU, da).
For jeg var litt flau over det, å ha fått skada trynet mitt, da.
Men den Rimi-leiligheten, som jeg bodde i.
Den var ganske liten, da.
Så jeg fikk liksom ikke strekt noe særlig på beina, når jeg bare satt hjemme der.
Så jeg begynte å gå noen nattlige turer, da.
Rundt på St. Hanshaugen.
Bare for å liksom få strekt litt på beina, (og få litt frisk luft), da.
Så jeg gikk opp til St. Hanshaugen der da, (husker jeg).
Og så gikk jeg liksom litt oppå, (og ved), selve St. Hanshaugen, da.
Og så gikk jeg etterhvert ned, den sidegata til Waldemar Thranes gate, som den jødiske synagogen lå i.
(Den som det seinere ble skutt på, av en kriminell pakistaner.
Etter at jeg hadde flytta til England, vel).
Og da tenkte jeg ofte på to norske damer, i begynnelsen av 20-årene vel, (husker jeg).
(Da jeg gikk forbi den synagogen).
For disse to damene, de hadde sagt til meg det, (en gang).
Seint, en natt til søndag.
At de ikke ville bli med meg opp til Rimi-leiligheten min, for å ta en øl, da.
For de bodde like ved synagogen, sa de.
(Noe sånt).
Og da ble jeg litt paff, husker jeg.
For hva mente disse to damene med, å gjøre et poeng av det, (at de bodde like ved synagogen), liksom.
Mente de at de hadde en jødisk kultur, for eksempel?
Hva vet jeg.
Hm.
Men disse damene, de sa at de skulle besøke meg, på Rimi da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Men jeg vet ikke om disse damene fikk med seg det, at selv om jeg bodde, i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen..
Så betydde ikke det, at jeg jobbet i den Rimi-butikken, som lå i det samme bygget, som jeg bodde i, da.
For jeg var litt full vel, så jeg fikk ikke forklart dette, til disse Oslo-damene, da.
(At jeg jobba som butikksjef, på Rimi Lambertseter, da.
(Må det vel ha vært, på den her tiden).
Selv om jeg bodde, på St. Hanshaugen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, så så jeg også en grevling, (husker jeg), mens jeg gikk i en gate, (på en sånn nattlig spasertur), oppe ved St. Hanshaugen der.
Og en annen gang igjen, så overhørte jeg at to blitzere, (må det vel ha vært), dreiv og prata seg imellom.
Mens jeg gikk langs en sti eller gangvei, som gikk liksom mellom St. Hanshaugen og Ullevålsveien da, (var det vel).
Og han ene blitzeren, han sa det, (husker jeg).
(Til han andre blitzeren, da).
At hvis han så en Mercedes, når han var ute om natta, for å gjøre bil-innbrudd.
Så pleide han bare å rive av Mercedes-stjerna, på de bilene da, (sa han).
Siden at de som kjørte Mercedes, var noen duster, (eller noe lignende), da.
(Sa han blitzeren, da).
Men da bare lot jeg som at jeg ikke hørte noe, (husker jeg).
For hva skulle jeg gjøre, liksom?
Men det var kanskje den samme karen, som hadde gjort så mange innbrudd, i Sierra-en min, i sin tid?
Det lurte jeg vel litt på, (tror jeg).
Det var ihvertfall ikke lett å være bileier, på St. Hanshaugen.
Det er sikkert.
Jeg hadde vel tilsammen fem-ti innbrudd, i Sierra-en min.
Den tida jeg hadde den stående utafor Rimi-bygget, (i Waldemar Thranes gate), der.
Og det var fra høsten 1998.
Til høsten 2002, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 232: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen V
Det var også sånn, husker jeg.
At min studiekamerat, (ved HiO IU), Dag Anders Rougseth, (som fortalte meg det, at han likte best å bli kalt ‘Dagga’).
Han sa også det, en gang.(På begynnelsen av tredje semester, var det vel muligens).
At han likte en ny TV-serie, som het ‘Shield’, (husker jeg).Men hvorfor han fortalte meg det, (utenom sammenhengen liksom).
Det veit jeg ikke.
For jeg hadde liksom ikke noe problem, med å finne nok TV-serier og filmer, å se på.
Jeg hadde vel ikke så mye fritidsproblemer akkurat, (på den her tida), vil jeg si.Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagga sa også det en gang, (husker jeg).
At det hadde dukket opp en ny TV-kanal, som var gratis, vel.
Og der viste de mange klassiske filmer, i sort-hvitt da, (sa Dagga).
Og Dagga anbefalte meg å se på denne TV-kanalen da, (som jeg har glemt hva heter nå), av en eller annen grunn.
For da jeg spurte han Dagga, om hva han syntes, at var så kult, med svart-hvitt-filmer.
Så kom vel ikke han Dag Anders Rougseth med noe særlig klart svar, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at den dagen, som jeg flytta alle tingene mine, til City Self-Storage.
Så ringte bestemor Ingeborg meg, midt i flyttinga, (husker jeg).
Sånn at jeg stod i gangen, i tredje etasje, i Rimi-bygget, og prata med bestemor Ingeborg, på mobilen, da.
Mens jeg hadde heisen der, full av banan-kasser, med bøker osv., da.
(Som jeg skulle kjøre, bort til City Self-Storage, på Majorstua, da).
Og akkurat mens jeg stod der, (utafor døra, til leiligheten min), og prata, med bestemor Ingeborg, (på mobilen).
(For bestemor Ingeborg skulle vel si ‘hadet’, (eller noe sånt), vel
Siden jeg jo skulle flytte, til England).
Så dukka det opp ei dame, som bodde i enten fjerde eller femte etasje, (i Rimi-bygget der), vel.
(Ei ung dame i begynnelsen av 20-årene, vel).
Som gikk alle trappene, ned mot første etasje, da.
Og jeg måtte jo bare nikke, (eller noe sånt), og liksom gjøre tegn med hodet, mot mobilen min, da.
For å prøve å forklare det, at det var mormora mi, som ringte, da.
Og at jeg derfor liksom måtte ‘bable’ en del, i telefonen, da.
Istedet for å få alle tingene mine, ut av heisen, med en gang, da.
Så det ble litt flaut, med den flyttinga mi da, (må man vel si).
Så det er kanskje et tips til folk, å skru av ringelyden, på mobilen, mens man driver og flytter.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til at bestemor Ingeborg ringte meg, på et uheldig tidspunkt.
Det kan ha vært på grunn av det, at jeg hadde tulla litt, i Drøbak, da min mors slektninger, spurte meg, om når jeg skulle flytte, (til England), på den cafeen vi satt på der, da.
(Etter at vi hadde vært ved graven til min mor.
For å liksom minnes henne, siden det var fem år siden, at hu døde, da).
For jeg tulla vel litt, og sa det, at jeg skulle flytte til England, på torsdagen, (var det vel kanskje).
Men så hadde jeg bestilt billetter, med et fly som gikk dagen før, da.
For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så jeg stolte ikke engang på mine egne slektninger, (på den her tida), må jeg innrømme.
Så jeg tulla litt med dem, når de liksom begynte å forhøre meg litt da, om den her flyttinga, da.
(Mens vi satt på den cafeen, i Drøbak der).
Og jeg sa at jeg skulle flytte til Newcastle, (og ikke til Sunderland), da.
Og sa også at jeg skulle flytte på torsdagen, (var det vel), og ikke på dagen før, (som var riktig), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At mens jeg stod utafor Rimi-bygget, og lasset disse banan-kassene mine, (med bøker osv.), inn i den varebilen, som jeg hadde leiet, fra Bislett Bilutleie.
(For å kjøre disse tingene, bort til City Self-Storage, på Majorstua, da).
Så stod det to St. Hanshaugen-karer, i 20-åra vel, og kommenterte om meg, (mener jeg å huske).
(De var vel kanskje på vei til Rimi, eller noe sånt, da).
Og han ene sa noe sånt, (til han andre), som at: ‘Det er jo han som er mesterhjernen, de får jo aldri tak i han nå’.
(Noe sånt.
Hvis jeg hørte det riktig.
Og uten at jeg skjønte helt hva det her skulle bety, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, på den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 231: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen IV
Det var også sånn, husker jeg.
At min studiekamerat, (ved HiO IU), Dag Anders Rougseth, (som fortalte meg det, at han likte best å bli kalt ‘Dagga’).
Han ville gjerne kjøpe en av mine gamle Nokia-mobiler, (husker jeg).
(Muligens til sin samboer-dame Guro, var det vel).
Da jeg kjøpte meg en bedre mobil, da.
For det var vibrerings-varsling, på min gamle mobil da, (sa Dagga).
Og det syntes Dagga at var så kult da, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
(Hvis han ikke tulla, da).
For hva var så kult med vibrerings-varsling, liksom?
Det var det vel for eksempel, (blant annet), på den Motorola-personsøkeren, (Motorola Bravo, het den vel), som jeg kjøpte meg, høsten 1994, (altså nesten ti år tidligere).
(Ikke så lenge etter at jeg hadde begynt å jobbe heltid, som leder, på Rimi Lambetseter, var det vel.
At jeg kjøpte den personsøkeren).
Så det var vel kanskje litt rart.
At Dagga kjøpte ihvertfall en av mine gamle Nokia-mobiler.
Når jeg kjøpte meg ny mobil, da.
(På den tida, som jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen, (eller HiO IU), da.
Noe jeg jo gjorde fra høsten 2002 til våren 2004).
For de Nokia-mobilene, som jeg kjøpte meg, etter at min Nokia 3210, hadde blitt moden, for utskifting, (var det vel).
(Batteriet ble vel kanskje litt dårlig, på den Nokia 3210-mobilen, etterhvert.
Noe sånt).
Det var bare sånne ganske billige Nokia-mobiler da, (mener jeg å huske).
For jeg syntes vel at jeg klarte meg, med en vanlig mobil, liksom.
Jeg trengte ikke å ha en ny mobil til 2000 kroner hvert år, liksom.
(Noe jo min Nokia 3210, hadde kostet, i sin tid.
Dette var en mobil, som jeg kjøpte, på slutten av 1999, (var det vel).
(Etter at jeg hadde sett at min distriktsjef, i Rimi, Jan Graarud, hadde hatt en sånn mobil, noen måneder tidligere, på et møte, på Rimi sitt hovedkontor.
For Jan Graarud rakte meg mobilen hans, midt i det nevnte møtet.
For mine to assistenter, på Rimi Lambertseter, (på den her tiden).
Nemlig Jan Henrik, (også kjent som Jan-ern), og Wenche Berntsen.
De hadde liksom røket i tottene på hverandre, da.
Så en av de hadde ringt Rimi, for å få prate med meg, mens jeg var på møte, da.
Noe sånt).
Og da hadde jeg fått over 100.000 kroner, fra noe slags livsforsikring, som søstera mi Pia, sa at mora mi, hadde hatt.
Så da liksom skeiet jeg ut litt, og kjøpte meg en stilig mobil, da.
Siden min forrige mobil, (en Bosch vel, som jeg hadde kjøpt meg, etter at jeg ble butikksjef, høsten 1998, altså et drøyt år tidligere, og som muligens begynte å få dårlig batteri, eller noe sånt, på slutten av 1999), ikke hadde vært så kul, (men heller litt klumpete), vel).
Det var vel sånn, at jeg kjøpte meg en Nokia 3330, etter at jeg hadde hatt den Nokia 3210-mobilen.
(Noe sånt).
Og etter det igjen, så kjøpte jeg meg en Nokia 3410, vel.
(Noe sånt).
Og Dagga kjøpte enten Nokia 3330-mobilen.
Eller Nokia 3410-mobilen.
Da jeg bytta ut disse, da.
I forbindelse med at jeg byttet fra Telenor til Netcom, var vel et av kjøpene, ihvertfall.
Noe jeg muligens ønsket å gjøre, etter den Arvika-turen, sommeren år 2000.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Siden Telenor-abonnementet, ikke virka, i Sverige da, (husker jeg).
Noe jeg syntes at var dårlig.
Og dette var ikke kontantkort-abonnement.
Men det var sånn at jeg fikk en faktura, en gang i måneden da, (var det vel).
(Noe sånt).
Og etter det igjen.
Så var det sånn, at han Jan-ern, (fra Rimi Nylænde), som var dørvakt, på utestedet Onkel Donald, (i Oslo sentrum).
Han hadde klaget, (bak ryggen min liksom), på at min Nokia 3330, (som jeg hadde kjøpt i en elbutikk, ut mot Furuset vel, som het Saba, etter å ha sett en annonse, fra dem, i Aftenposten, må det vel ha vært), var så ‘døv’.
En gang jeg stod utafor utestedet Onkel Donald, (og prata med Jan-ern), en lørdagskveld, (som jeg egentlig var ute på byen, sammen med halvbroren min Axel), vel.
Så derfor, så bytta jeg vel ut den Nokia 3330-mobilen ganske raskt, til en Nokia 3410, (som blant annet hadde polyfoniske ringetoner, (mener jeg å huske), og vel også en litt kulere design), da.
Men da jeg så de nye Sony Ericsson-mobilene, (med kamera), osv.
(På slutten av 2003, var det vel.
For jeg så at en medstudent, (på HiO IU), hadde en sånn telefon.
Som han liksom satt og brifa med, da.
For han hadde den mobilen liggende, på bordet foran seg, der han satt, i det store auditoret, på ingeniørhøyskolen, da.
På raden foran der jeg satt da, (under en eller annen forelesning, i tredje semester, ved HiO IU)).
Så syntes jeg at alle de Nokia-mobilene, som jeg hadde hatt, (de siste årene), så rimelig døve ut, (i forhold), da.
(Selv om jeg må innrømme det, at den Nokia 3210-mobilen, som jeg kjøpte meg, på slutten av 1999, (var det vel), også så rimelig kul ut, i sin tid, da).
Så da, (på slutten av år 2003), kjøpte jeg meg en sånn kamera-mobil, (fra Sony Ericsson), til rundt 1000 kroner da, (husker jeg).
Og så kjøpte vel Dagga min gamle Nokia 3410 da, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og det er også mulig, at det var sånn, at Dagga kjøpte min Nokia 3330, (eller noe sånt), i sin tid.
(Da jeg kjøpte meg den Nokia 3410-mobilen, da).
Men det husker jeg ikke helt nøyaktig nå, hvordan dette var igjen, (må jeg innrømme).
(Så det er også mulig at den Nokia 3330-mobilen, ligger sammen med resten av tingene mine, hos City Self-Storage.
Hvem vet.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 229: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen II
Det var også sånn, våren 2004.
At etter at Frode Eika Sandnes, (på HiO IU), hadde hatt et ‘rart’ møte med meg, (da han også hadde med seg en kamerat, fra Sunderland), hvor han sa det, at det var umulig for meg, å få tak i en ekstrajobb, i Sunderland.
Så var det sånn, at jeg hadde skrevet litt, på et fotball-forum, (for Everton FC.), som het ‘Blue Kipper’.
Så jeg spurte de britene, som hang, på det debattforumet.
Om de mente at det som Frode Eika Sandnes hadde sagt, (om at det ikke var mulig, å få seg ekstrajobb, i Sunderland), var riktig, da.
Og de britene, de mente det, at det var kort vei, til både Gateshead og Newcastle, fra Sunderland, da.
Og en eller to av de av disse Everton-supporterne, de ba meg bare om å kontakte de, etter at jeg hadde flyttet, til Sunderland.
Og så ville de hjelpe meg, med å skaffe meg en kontorjobb, (med egen PC osv.), i Newcastle, (var det vel), sa de.
Og dette var vel før, at jeg hadde det møtet, med hu dama, som pleide å dra til Latin-Amerika, i forbindelse med HiO-jobben sin.
(På HiO’s internasjonalt kontor der, på Bislett).
Og hu dama, hu sa jo det, at jeg ikke kom til å trenge en ekstrajobb, i Sunderland.
Siden det var så lave levekostnader der, da.
Så man kunne fint klare seg, på vanlig norsk stiped og studielån der, da.
(For studielån og stipend var vel på 8.000, (eller noe sånt), i måneden, på den her tida, vel.
I tillegg til lån som skulle dekke skolepengene, (for universitetsstudier, i utlandet), da).
Og jeg hadde ikke så mye gjeld, heller.
(Det var kanskje snakk om innbetalinger på et par tusen tilsammen, i måneden.
Noe sånt).
Så jeg tenkte at dette var mulig å klare å betale, på vanlig studiefinansiering, da.
Så jeg roet meg litt ned, etter å ha hatt det møtet, med hu dama, fra internasjonalt kontor, (ved HiO), på Bislett der, da.
Så etter dette møtet, så bekymret jeg meg ikke så mye, over om jeg kom til å klare å få tak i en ekstrajobb, i Sunderland.
Så det ble ikke til at jeg spurte noen av de, fra Blue Kipper-forumet, noe mer, om mulighetene til å få seg jobb, i Nord-Øst England, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 228: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen
Det var også sånn, (husker jeg).
At Siri Rognli Olsen, hu sendte meg en tekstmelding, den siste våren/sommeren, som jeg bodde, i Oslo.
(Våren/sommeren 2004, da).
Og jeg husker at jeg leste den tekstmeldingen, mens jeg venta på toget, fra Vevelstad til Oslo.
(Etter at jeg hadde jobba en vakt, som låseansvarlig eller ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, da).
Men jeg bestemte meg for å ikke å ta noen unødvendige sjanser.
For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Og Siri Rognli Olsen begynte plutselig å ‘bable’ om noen utvekslingsstudenter, som hu måtte kjøre og hente, (eller noe sånt), mens jeg prata med henne, på telefonen da, (var det vel).
Og da lurte jeg på om dette kunne være noen albanske mafia-folk, (som hu egentlig mente), eller noe sånt.
Så derfor, så droppa jeg å møte henne, (for videofilm-leie og/eller ‘pulevenn-sex’, (eller hva man skal kalle det)), sommeren 2004, da.
(Selv om jeg hadde møtt henne, både sommeren 2001, sommeren 2002 og sommeren 2003.
Hvis jeg husker det riktig.
Og da møtte jeg vel henne, bare en gang, hver sommer.
Så man kan vel ikke si at jeg var sammen, med Siri Rognli Olsen.
(Siden vi bare møttes en gang i året, da).
Men vi var kanskje pulevenner da, (som det vel kalles, i våre dager).
(Noe sånt).
Siden vi pulte både sommeren 2001 og sommeren 2003, mener jeg.
(Og også i påsken 1990 da, mens jeg bodde på Abildsø).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg syntes ikke at Siri Rognli Olsen var så veldig attraktiv da, (for å si det sånn).
Så jeg syntes det hadde vært flaut, å være sammen med henne, da.
Siden hu var så kraftig osv., da.
Så å møte henne en gang i året, (for gamle dagers skyld, eller hva man skal kalle det).
Det syntes jeg at var greit, da.
Men jeg lot henne aldri få besøke meg, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, (husker jeg).
For jeg var litt flau over henne, da.
Siden hu var ganske ‘dundrete’, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg hadde prata med Siri Rognli Olsen, på telefonen, våren 2004, (må det vel ha vært).
Så mener jeg at jeg overhørte det, på ingeniørhøyskolen, (altså HiO IU).
At ei mørkhuda studentdame der, sa til en annen studentdame, vel.
At: ‘De har prøvd å ta han gjennom kameraten og ikke klart det.
Og de har prøvd å ta han gjennom dama, og ikke klart det’.
(Noe sånt).
Og jeg lurer på om den snakkinga var om meg, da.
(Eller hvordan det kan ha vært).
Siden jeg jo hadde overhørt, (noen måneder før det her), at jeg var forfulgt av ‘mafian’ også.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I det samme semesteret, (nemlig fjerde semester), så husker jeg at det også var en mannlig student vel, som snakka om at noen folk hadde blitt tatt, som det stod om i avisa, at hadde smugla heroin.
(Noen albanere, vel).
Og at dette var de folka, som var etter meg, da.
(Noe sånt).
Men dette var bare noe sladder, som jeg overhørte, da.
Så jeg visste ikke helt, om jeg kunne stole på dette.
(For jeg visste ikke hvem disse folka var, (som prata om det her), engang).
Ihvertfall ikke nok, til at jeg kunne basere meg, på dette, som jeg overhørte, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, (også i fjerde semester), så overhørte jeg det, (også i korridorene, på ingeniørhøyskolen), at: ‘Har du sett de folka som er etter han, eller?’.
(Noe sånt).
Og jeg lurte på om dette kan ha vært om meg, da.
(Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (noen måneder før det her), liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg må også ta med om det, at Rimi-bygget, (som jeg har kalt det), hvor jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Det bygget, det ligger i Waldemar Thranes gate.
(Nærmere bestemt i Waldemar Thranes gate 5).
Og i Waldemar Thranes gate, så ligger også Ila Apotek, (hvis jeg husker det riktig).
Og vel også Kiwi St. Hanshaugen.
Rimi-bygget, det ligger et steinkast unna selve St. Hanshaugen, da.
Så det er mulig at det bygget ligger liksom på grensen, mellom St. Hanshaugen og Ila, da.
(Siden Ila Apotek ligger like ved, mener jeg).
Men Magne Winnem pleide å kalle det St. Hanshaugen, (mener jeg å huske).
Og Waldemar Thranes gate, er vel en ganske kjent gate.
(Og Rimi-bygget ligger like ved krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien, da).
Så folk skjønner vel forhåpentligvis hvor jeg mener.
(Får jeg håpe på, ihvertfall).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at hu Tornerosa, (fra #sol.20ognoe, på ef-net, på irc), som jeg hadde møtt en gang, på ‘blind date’, på utestedet Snorre, i Oslo sentrum.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, vel).
Hu flytta etterhvert til Oslo.
(Fra Ålesund, hvor egentlig var fra, vel).
Og i tiden etter at jeg skada trynet og overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så kontakta hu Tornerosa meg, et par ganger, på irc, (på #sol.20ognoe, var det vel), da.
Og den første gangen, som hu kontakta meg der.
Så fortalte hu det, at hu nå bodde i en leilighet, i Oslo, sammen med to andre damer.
Og hu ønsket å bytte med meg, sånn at jeg bodde sammen med disse damene og hu kunne bo aleine, da.
(Noe sånt).
Dette var muligens tidligere.
(Altså før jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.).
Og dette var vel antagelig bare noe fleip, fra hu Tornerosa, (som var ei brunette, i 20-årene da), vil jeg vel tippe på.
Men våren 2004, (var det vel).
Så kontakta hu Tornerosa meg igjen, på kanalen sol.20ognoe, (som var en kanal, som jeg hadde chatta på, siden jeg var i midten i 20-årene, så jeg kjente mange av de andre folka, som pleide å chatte, på den kanalen da. Så derfor pleide jeg noen ganger å chatte der, selv om jeg hadde runda 30 år), da.
Og denne gangen, så ville hu Tornerosa besøke meg, (på St. Hanshaugen), husker jeg.
Men da, så var jeg så flau, siden jeg hadde fått skada trynet mitt, osv.
(Og jeg hadde jo også overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Så jeg begynte bare å tulle da, (må jeg vel innrømme).
Og jeg liksom unngikk det temaet, (at hu Tornerosa ønsket å besøke meg , og kanskje ville bli pulevennen min, (eller noe sånt), hu også), da.
Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da.
Og siden jeg jo hadde problemer med at jeg hadde fått skada trynet, (noen måneder før det her), og så skikkelig stram og rar ut, i maska, da.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 214: Sommeren 2004
Fra eksamenene, i fjerde semester.
Så husker jeg det, at i faget Statistikk, så tok jeg med meg de obligatoriske oppgavene, som jeg hadde jobba med, i flere dager i strekk, i påskeferien, (i 2004), osv.
(For det var vel lov å ta med alt av bøker og sånn, på eksamen, mener jeg å huske).
Og så kikket jeg vel mest på de obligatoriske oppgavene mine, når jeg prøvde, å løse oppgavene, på eksamen, da.
For jeg hadde brukt mye tid, på de obligatoriske oppgavene.
Og skrevet de med tydelig skrift, osv.
Så jeg fant ut at det var greit, å bruke disse obligatoriske oppgavene, som hjelpemiddel, på eksamen, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Og jeg husker også det, at jeg var veldig trøtt, på en eksamen.
Så jeg satt vel kanskje oppe og leste, hele natta, før akkurat den eksamenen, da.
(Det er mulig).
Men jeg varierte det vel litt, (når det gjaldt hvilken studieteknikk jeg brukte), fra eksamen til eksamen, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Like før eksamenene, (må det vel ha vært).
Så fikk jeg mitt tredje avslag, (må det vel ha vært), på Erasmus-stipend.
Noe jeg syntes at var urettferdig, da.
Siden de forandra grunnen for avslaget, for hver gang.
Så det var som at de som bestemte, (nemlig Frode Eika Sandnes), hadde noe personlig mot meg, da.
Og på toppen av det hele.
Så var det sånn.
At når jeg sa til Frode Eika Sandnes, (må det vel ha vært).
(Når jeg fikk vite om det siste avslaget, på Erasmus-stipend).
At da drar jeg bare til University of Sunderland, og studerer der, på vanlig studiefinansiering, (utenom Erasmus-programmet), da.
(For hu ‘frike-dama’, på HiO’s internasjonale kontor, på Bislett, hu hadde jo sagt til meg det, at levekostnadene, i Sunderland, var så lave).
Men da ble jeg fortalt det, (av Frode Eika Sandnes, må det vel ha vært), at de hadde mistet min vanlige søknad, til University of Sunderland, da.
(En søknad som jeg hadde levert dem, en av de første månedene, i 2004.
I resepsjonen, til HiO IU, (i Cort Adelers gate der).
Til en kar i 40-50-åra, var det vel).
Så det var jo bare tull og tøys, fra HiO IU, (må jeg si).
Sabotasje, er vel kanskje et passende uttrykk, (i dette tilfellet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter eksamenene, (eller om det var før eksamenene), så søkte jeg på Google, (må det vel ha vært), om studier, i utlandet.
(Noe sånt).
Og da fant jeg navnet på en organisasjon, som het IEC, (International Education Centre).
Og dette firmaet, (eller om det er en stiftelse), holdt til, i Nedre Slottsgate, (en sidegate til Karl Johan), og var der nabo, med en McDonalds-restaurant, (husker jeg).
(Dette var den McDonalds-restauranten, som vel var den første i Norge, (mener jeg å huske).
Og som ble startet, på midten av 80-tallet en gang, var det vel).
Og jeg leste på IEC’s nettsider, at de samarbeidet, med mange universiteter, i England, da.
Så jeg bare dro innom dette firmaet, (som nå heter Kilroy Education vel), et par ganger, før jeg skulle på jobb, (som en slags ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus).
(For jeg ble enig med assistent Espen Sigmund Nornes der, at jeg tok alle seinvaktene, denne sommeren.
Også tok han alle tidligvaktene, da.
Noe sånt).
Og IEC, de så på, (og kopierte vel), papirene mine, (fra NHI og HiO IU),og fortalte meg det, at det ikke var noe problem for meg, å få en studieplass, på det tredje året, av en bachelor-grad, (i Computing), ved University of Sunderland, da.
(Noe sånt).
Så på en uke, (eller noe lignende), så var dette ordnet, da.
Og jeg hadde fått meg en studieplass, ved University of Sunderland.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 213: Mer fra fjerde semester ved HiO IU
Når det gjaldt faget Relasjonsdatabaser.
(Som var et andre semester-fag).
Så bare sendte jeg en e-post, til foreleseren, i dette faget.
Og forklarte det, at jeg hadde hatt dette faget, året før, og også gjort de obligatoriske oppgavene, vel.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Jeg mener ihvertfall å huske at jeg spurte om det var greit, at jeg bare tok eksamen, (og ikke behøvde å gjøre de obligatoriske oppgavene), i dette faget, (våren 2004).
(I en e-post til foreleseren, i faget Relasjonsdatabaser, våren 2004, da).
Og han foreleseren svarte at det var greit, da.
Og jeg hadde jo hatt bra karakter, i dette faget, på NHI, (10-12 år tidligere).
(For der lærte vi om relasjonsdatabaser, i et fag, som het ‘O21 Databaser og Datamodeller’.
Og jeg mener også å huske det, at vi lærte om relasjonsdatabaser, på datalinja, på Gjerdes videregående, (hvor jeg jo gikk russeåret på handel og kontor, nemlig skoleåret 1988/89).
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Men likevel så fikk jeg bare ‘E’, på eksamenen i Relasjonsdatabaser, (på HiO IU), husker jeg.
Men jeg leste mest til eksamenene i fjerde semester-fagene, da.
Så jeg fikk vel ikke lest noe, før relasjonsdatabaser-eksamenen, tror jeg.
Så jeg tok liksom den eksamenen, på ‘kondisen’, da.
Selv om jeg husker at jeg ble skuffa, da jeg så det, at jeg bare fikk en ‘E’, i det faget.
(Og jeg er fortsatt ikke sikker på om det var rettferdig).
Men jeg tenkte vel som så, at ‘E’ ble ihvertfall regnet som stå-karakter.
(Selv om det var den laveste stå-karakteren).
Så jeg fikk ihvertfall bestått, i dette faget, da.
(Som på resten av eksamene, som jeg tok, dette halvåret).
Så jeg klarte å komme meg under grensen, på et års forsinkelse, i studietid.
(Når man regnet både NHI og HiO IU, til sammen.
Selv om jeg hadde jobbet mye, ved siden av studiene, på begge disse høyskolene).
Så derfor var jeg fornøyd, da jeg fikk vite det, at jeg hadde bestått, på alle de eksamenene, som jeg tok, i fjerde semester.
For ellers så ville jeg vel ikke vært berettiget, til studielån, i femte og sjette semester, da.
(Sånn som jeg forstod reglene, ihvertfall).
Så jeg kom meg gjennom fjerde semester.
Og tok til og med et ekstra fag.
Selv om jeg fikk skada trynet, (noen uker før dette semesteret begynte).
Og selv om jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, (også noen uker før dette semester begynte).
(Og selv om jeg jobba, som låseansvarlig, (en dag i uka), på Rimi Langhus, da).
Og jeg var også ganske aktiv, på VG’s debattforum VGD, (under nicket ‘cons’), dette halvåret, (husker jeg).
(Jeg skrev vel mest på fotball-forumet der.
Men jeg var også innom andre forum, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt trynet mitt, så søkte jeg vel på nettet, (må det vel ha vært), og bestilte en time, hos en hudlege, som holdt til i Drammensveien, (hvis det ikke var Bygdøy Alle).
Men han legen, (som visste seg å være nesten en olding), han sa det, at det ikke var noe galt med trynet mitt, da.
For jeg syntes det var flaut å jobbe, når huden i trynet mitt, så så stram og tynn ut, da.
Så jeg prøvde å få sykemelding, (mest på grunn av jobben), da.
(Og også for å prøve å finne noe som kunne hjelpe, for at trynet skulle se mer normalt ut, da).
Men det virka ikke som at det var noen mulighet, for at jeg kunne få, en sånn sykmelding, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, (var det vel), så bestilte jeg en time, hos ei russisk hudlege, i enten Bogstadveien eller Hegdehaugsveien.
(Hu som jeg hadde gått til, for å få noe middel mot kviser, noen år før det her.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Men jeg fikk ikke sove, natta før jeg skulle på den timen.
Og etter den timen, så var det vel den prøven, i System- og Nettverksadministrasjon, hvor han ‘filmviser-studenten’, dro med Dagga og meg, på en sånn ‘jukse-seanse’, hvor han filmviser-studenten liksom pumpa, ei innvandrer-jente, om innholdet, på den prøven, da.
(Og det møtet mitt med Frode Eika Sandnes, (og hans kamerat fra Sunderland).
Det var vel muligens også den dagen.
Noe sånt).
Og siden jeg ikke fikk sove.
Så tenkte jeg det, at den prøven, ville gå dårlig.
Så jeg sendte hu hudlege-dama en tekstmelding, om at jeg avbestilte den timen, da.
(For jeg var litt lei av hudleger, (og sånn), fra før.
For å si det sånn).
Og så fikk jeg sove noen få timer, før jeg skulle på skolen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sommeren 2004.
(Like før jeg dro til Sunderland, vel).
Så hadde jeg søkt mer på nettet.
Og funnet ut at en hudlege, som het Ole Fyrand, gikk for å være veldig flink, da.
Og jeg ringte for å bestille time.
Og de ringte tilbake, og sa at jeg kunne få time, (i Stortingsgata, hvor han holdt til), den samme dagen, da.
Og jeg dro dit.
Og han Ole Fyrand sa også at det ikke var noe galt, med trynet mitt, da.
Og på venteværelset der, så satt det et middelaldrende par, og ventet, samtidig med meg, (husker jeg).
Men de ble vel ikke ropt inn.
Og nå lurer jeg på om det kan ha vært Rimi-Hagen og Mille Marie.
Men jeg er ikke helt sikker.
Men disse kunne ihverfall minne om disse kjendisene, (vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Heimevernet ringte meg, (husker jeg), like før jeg skulle ha eksamenen mine, ved HiO IU.
De ville at jeg skulle dra på en slags rar rep-øvelse, som bare varte, i en dag, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Men det syntes jeg at hørtes ut som en dårlig ide, da.
For dette passet meg dårlig, siden jeg hadde så mange eksamener, (jeg hadde jo til og med en ekstra eksamen), dette semesteret.
(Og dette var midt i eksamesstria, (mer eller mindre ihvertfall), mener jeg å huske).
Så jeg sa at det passa dårlig, da.
Og da slapp jeg å dra på denne merkelige rep-øvelsen, (husker jeg).
(Og jeg var vel også litt flau, siden jeg hadde fått skada trynet mitt.
Så jeg var ganske glad, siden jeg slapp å dra, på noen rep-øvelse, dette året, må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.