johncons

Stikkord: HiO IU

  • Min Bok 6 – Kapittel 14: Enda mer fra St. Peters

    En av de første dagene, som jeg var, på St. Peters Campus.

    (Dette var før forelesningene begynte.

    For de begynte vel ikke, før den tredje uka, som jeg var der, tror jeg.

    Noe sånt).

    Så fikk jeg møte en amerikanske foreleser der, som het Harry Erwin, (og som var professor eller doctor), på hans kontor, (i the Goldman Building da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til dette.

    Det var fordi at jeg strevde, med å finne ut, hvilke fag, som jeg skulle ta, (i Sunderland), husker jeg.

    Og det var fordi, at jeg manglet, et andreårs-fag, fra HiO IU, som het Linux, (blant annet), var det vel.

    Så jeg prøvde å finne fag, sånn at jeg skulle få en norsk Bachelor IT-grad, (etter dette studieåret), da.

    Og da måtte jeg ta noen fag, fra andre-året, i Sunderland, (husker jeg).

    Så dette var som en slags kabal, som liksom skulle gå opp, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det eneste, som jeg husker, fra dette møtet, med Dr. Erwin.

    Det var at han brukte uttrykket ‘equivalent’, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I kjelleren i Vardy-building.

    Så lå det et rom, hvor man kunne få tatt kopier, (var det vel), husker jeg.

    Og en av de første dagene, som jeg var, på St. Peters, så havnet jeg der, da.

    Men da jeg spurte, om å få tatt enda en kopi.

    (Var det vel).

    Så sendte de meg bort, på en bensinstasjon, (ikke så langt unna), husker jeg.

    Og da måtte jeg gå, på en sti, omringet av noen busker, husker jeg.

    Og det var like varmt, som om sommeren i Norge omtrent, (vil jeg si).

    Men det som ikke var så artig, ved å gå, på denne stien.

    Det var at det var fløy noen svermer, med bittesmå fluer, rundt der, (som man måtte gå gjennom da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 12: Manor Quay

    Jeg husker at en av de første dagene, i Sunderland.


    Så dro Iwo, hu tyske Computing-dama, (var det vel), og meg, til student-utestedet Manor Quay, (som det het, på den tiden).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Jeg husker ikke helt hvordan vi kom oss dit.

    Men jeg husker at hu tyske Computing-dama, bare gikk rett ut i veien.

    (En av de første dagene, i Sunderland).

    Og da sa jeg det, (til henne), husker jeg.

    (For jeg skulle vel øve på tysken min litt, da).

    At: ‘To bist vansinich’.

    (Som vel betyr: ‘Du er gal’, da..

    Noe sånt).

    Og da ble hu litt sur, tror jeg.

    (Og Iwo mente vel også at jeg ikke kunne si det.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er mulig at det var en annen gang, som hu Computing-dama, var med Iwo og meg, og gikk et eller annet sted.

    Og at det var Dörte, som var med Iwo og meg, på Manor Quay.

    (Et utested som ligger i utkanten av St. Peters Campus.

    Og som eies av University of Sunderland Students’ Union, vel.

    Noe sånt.

    Og som i ‘våre dager’, heter ‘North Shore’, vel.

    (Mener jeg å huske, fra da jeg bodde i Sunderland, i 2011 og 2012)).

    Hm.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.

    Men det ihvertfall sånn, (husker jeg).

    At Iwo.

    (Eller om det var en av de tyske damene, fra leiligheten vår).

    Introduserte meg, for ei tysk dame, som het Berit, (husker jeg).

    (Mens hu Berit stod, like ved dansegulvet, inne på det utestedet, da.

    Noe sånt).

    Og jeg spurte hu Berit, om hvordan hu hadde fått, det navnet, da.

    (Husker jeg).

    Og da svarte hu noe sånt, som at foreldrene hennes, var Berit Aunli-fans, da.

    (Noe sånt).

    Noe som nesten fikk meg til å begynne å le, (husker jeg).

    Siden Berit Aunli vel blir sett på, som å være litt traust, hjemme i Norge, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Prisen på halvlitere, (eller ‘pints’, som det heter, i England), var kanskje et eller to pund, (eller noe sånt), på Manor Quay, da.

    Så det var jo godt under halv pris, av i Norge da, (må man vel si).

    Og det var også mulig, å få kjøpt seg burgere, (mener jeg å huske), for en ganske billig penge, inne på dette utestedet, da.

    Så selv om jeg hadde vært en del ute på byen, i både Sunderland og Newcastle, (på ‘vanlige’ utesteder).

    (Før jeg ble dratt med, (av Iwo, må det vel ha vært), på Manor Quay).

    Så syntes jeg at dette student-utestedet var ok, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Iløpet av de to årene, som jeg studerte, ved HiO IU, (før jeg dro, til Sunderland).

    Så hadde jeg aldri klart å komme meg med, på noe studentkro, (husker jeg).

    (Med unntak av da jeg var i London, sommeren 2003.

    Som jeg jo har skrevet om, i Min Bok 5).

    Mye på grunn av det, at min studiekamerat, ved HiO IU, (nemlig popstjernen Dag Anders Rougseth, fra bandet Autopulver), hadde ment det, at hans ungdomstid, var over, da.

    Og jeg var jo på cirka samme alder, som Rougseth, da.

    (Hvis jeg husker riktig, ihvertfall).

    Og Rougseth og jeg, vi samarbeida jo, på alle oppgaver, (som det var meninga at man skulle samarbeide om), ved HiO IU, da.

    Så det var antagelig derfor, (fordi at jeg kjente Rougseth), at det ble til, at heller ikke jeg, dukka opp, på noen av studentkroene, ved HiO IU, da.

    Men da jeg bodde på the Forge.

    (Som jo var eiet av University of Sunderland, på den her tida.

    Selv om jeg hørte det, i 2011, da jeg flytta til Sunderland igjen.

    At the Forge da var solgt til noen private, og hadde fått egen bar-bygning, osv.

    Noe the Forge ikke hadde hatt, studieåret 2004/05, (på den tida jeg bodde der), da).

    Så ble det til at jeg ble med på en del studentfester, (og sånn), da.

    (Som jeg blant annet skal skrive mer om, i de neste kapitlene).

    For når man bodde, på the Forge, så ble man ofte liksom dratt med, av de andre studentene, som man bodde sammen med.

    På studentfester osv., da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 6: Enda mer fra de første dagene i Sunderland

    Jeg dro vel til Sunderland på en onsdag, (tror jeg at det var), i midten av september, i 2004.

    Og de andre, (som jeg delte student-leilighet med), de dukket opp der, iløpet av de neste dagene, da.

    Og studiene begynte ikke før den neste uka, da.

    (Med ‘Freshers Week’.

    Som var en uke, som mye gikk ut på, å fylle ut skjema.

    For å få medlemskort hos studentforeningen.

    Og en god del andre praktiske ting, da).

    Så jeg fikk en ganske rolig start der, da.

    Og vi, (i student-leiligheten), vi festa en del, den første helgen der da, (husker jeg).

    (Vi røyka jo marijuanaen til Iwo, blant annet.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og jeg husker det, at jeg dro, for å kjøpe mer drikkevarer.

    (Siden Iwo spanderte marijuana.

    Så syntes jeg vel kanskje jeg det, at jeg måtte spandere litt alkohol, da.

    Noe sånt).

    Og da, så gikk jeg i en ‘Off Licence’, (en ‘alkohol-butikk’), som jeg vel hadde sett, i den samme gata, hvor jeg hadde kjøpt engelsk konfekt osv., (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), husker jeg.

    Og da kjøpte jeg noen øl-bokser.

    Og også et par flasker vin.

    Og da kjøpte jeg chianti-vin, (husker jeg).

    Og det mener at var fordi, at hu Federica, (som var fra Roma), hadde spurt meg, om jeg kunne kjøpe det vin-slaget, da.

    (Når jeg nevnte det, at jeg skulle gå, til the Off Licence.

    For da spurte jeg vel om jeg skulle kjøpe noe vin, eller noe, tror jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra den første helgen der, (må det vel ha vært).

    Så husker jeg også det.

    At jeg spurte Iwo.

    (Dagen etter en fest).

    Om han og Dörte liksom hadde blitt sammen, da.

    For da hadde det nok skjedd et eller annet, på den festen, kvelden før.

    Som fikk meg til å lure på det, om disse to hadde blitt et par, da.

    Men Iwo ville ikke svare noe, (husker jeg).

    Men disse to, (Iwo og Dörte), de begynte ganske raskt, (etter dette), å bruke Dörte sitt rom, som et felles soverom, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hun rødhåra tyske, som bodde i samme studentleilighet, som meg.

    Hu forklarte, (en av de første dagene der).

    At det bodde en ved navn Brusk, i naboleiligheten.

    Og Brusk, han hadde studert ved HiO IU, forrige studieår.

    (Akkurat som meg).

    Forklarte hu tyske science-dama, da.

    Og hu må vel også ha presentert meg, for Brusk, (som var en høy syrier), en av de neste dagene, (tror jeg).

    Ihvertfall så var det sånn, (husker jeg).

    At jeg en gang sa til Brusk.

    (Da jeg var på besøk hos han, i naboleiligheten).

    At Dörte og Iwo, var sammen.

    Og da rettet Brusk på meg, (av en eller annen grunn), og sa det, at Dörte og Iwo hadde et ‘seksuelt forhold’, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Hit dro popstjernen Dag Anders Rougseth, (som sa at han ble kalt ‘Dagga’), meg med, for å ta en halvliter, en gang. Jeg hadde ikke lest noen bøker av Jo Nesbø, men jeg bodde bare et par kvartaler unna. Dette var i en pause, (eller noe lignende), fra skoleoppgaver, (fra ingeniørhøyskolen/HiO IU), som vi drev med, i min ‘datalab-leilighet’, (egentlig Rimi-leilighet), på St. Hanshaugen

    popstjerne dagga

    http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10126658

    PS.

    Her er mer om Dagga, (med sitt band Autopulver):

  • Min Bok 5 – Kapittel 251: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXIV

    På St. Hanshaugen så var det forresten ganske lang vei, til nærmeste McDonalds eller Burger King.

    Men det lå en Maliks der, (husker jeg).

    Selv om jeg slutta å gå der så mye.

    For en gang jeg var der, (en søndag kveld vel), så var det en ansatt der, (en pakistaner eller noe), som var ganske uvennlig da, (mener jeg å huske).

    Så etter det, så slutta jeg å kjøpe Maliks-burgere, på søndager, da.

    (Selv om det hendte at jeg ble med Dag Anders Rougseth, (fra HiO IU), dit.

    Hvis vi jobba med noen skoleoppgaver, hjemme hos meg.

    For Rougseth var fan av Maliks, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var også et gatekjøkken til, på St. Hanshaugen.

    Og det lå ved siden av postkontoret, (i krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien), husker jeg.

    Og det gatekjøkkenet, det var også drevet av en pakistaner, da.

    Og jeg husker jeg spurte han hvordan gatekjøkkenet gikk.

    Og det gikk vel greit, hvis jeg husker det riktig.

    (Noe sånt).

    Jeg kjøpte vel burger der, en 3-4 ganger kanskje.

    Iløpet av de siste årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg bodde, i Ila-komplekset.

    (I august, i 1989).

    Så fortalte Magne Winnem det, forresten.

    At utestedet Tranen, som lå rett rundt hjørnet, for Ila-komplekset.

    Det var et utested, med et ikke så bra klientell, da.

    Så det utestedet har jeg aldri vært på.

    Og det utestedet er kanskje ikke så bra, for Ila.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Rougseth dro meg også med på en restaurant som het Schrøder en gang, (husker jeg).

    Og den restauranten, den ligger i Waldemar Thranes gate, da.

    Cirka ovenfor Kiwi-butikken til Tom fra ‘Tom-gjengen’.

    Det var forresten utafor den restauranten, at bussen min, (21-bussen), til ingeniørhøyskolen, (eller ihvertfall Frogner), gikk.

    Og den restauranten, det var et såkalt brunt sted da, (må man vel si).

    Og hvorfor Rougseth likte seg der, det veit jeg ikke.

    Jeg ville vel heller gått på en pub, tror jeg.

    Men Rougseth ville kanskje ikke det, fordi han var ferdig med ungdomstida si da, (som han pleide å si).

    Så han gikk kanskje heller på litt lugubre restauranter, da.

    Det er mulig.

    (Og vi kjøpte vel bare en øl der, (på restaurant Schrøder), hvis jeg husker det riktig, forresten.

    Men det var jo greit, med noen avbrekk, fra skole-arbeidet, også.

    Det er jo sant.

    Så Rougseth var kanskje litt øl-tørst, da.

    Det er mulig.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er forresten mulig, at det Mats Karlsson sa, på Rimi Langhus, rundt 2003, (må det vel ha vært).

    Om at tvillingbroren hans, (nemlig Espen Karlsson), hadde fått arbeidsuke-jobb, (eller noe lignende), på Lamborghini-butikken, i Oslo.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    At det muligens kan ha vært noe tull, (fra Mats Karlsson), da.

    For finnes det egentlig en Lamborghini-butikk, i Oslo?

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 247: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XX

    Det var også sånn, de siste månedene jeg bodde, i Oslo.

    At jeg overhørte det, at noen ‘kule karer’, på St. Hanshaugen, sa det, at jeg vel kunne ha bodd i en hvilken som helst europeisk storby.

    Noe sånt.

    Men hvorfor disse kara, som jeg ikke visste hvem var, sa det her, om meg, (virka det som ihvertfall).

    Det veit jeg ikke.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på min chatte-kanal #blablabla, rundt årtusenskiftet en gang, vel.

    At Tosh, (også kjent som Torstein Bjørnstad), fra Trondheim, som pleide å henge en del der.

    Han sa det en gang, (om et eller annet som jeg ikke husker hva var nå), at: ‘Det er B’.

    Og uten at jeg forstod hva Torstein Bjørnstad mente med ‘B’, da.

    Men jeg begynte å herme etter TV-programmet ‘Bit for bit’, som var på NRK, på 70/80-tallet, vel.

    For det TV-programmet hadde med en sånn ‘datastemme’, som sa enten A eller B, når deltager A eller B, trykket på en knapp, (for å si riktig svar, på et eller annet spørsmål), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, like etter at jeg hadde begynt å studere, ved ingeniørhøyskolen.

    (Noe jeg jo begynte med, høsten 2002).

    Så la jeg merke til det, (husker jeg).

    En gang som jeg skulle ta bussen ned til sentrum, (var det vel).

    (Før det gikk opp for meg, at 21-bussen til Aker Brygge, vel var en mye smartere buss å ta, (for å komme seg HiO IU, fra der jeg bodde)).

    Så husker jeg at jeg la merke til det.

    At det satt en ung ortodoks jøde, (må det vel ha vært).

    Med noe svart hodeplagg av noe slag vel, på en benk, på St. Hanshaugen.

    Han venta på 37-bussen i retning av Ullevål, (tror jeg at det må ha vært).

    (Noe som kanskje var litt rart, siden de fleste vel skulle ned til sentrum, for å dra på jobb, eller noe lignende, på den her tiden av døgnet).

    Men jeg stusset ikke så mye over dette, (husker jeg).

    For jeg husket jo da de to unge St. Hanshaugen-damene, som jeg hadde møtt, seint en natt til søndag, en gang, (et par år før det her, mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Lambertseter, var det vel), utafor Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate 5.

    (De som hadde sagt at de bodde like ved synagogen.

    Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

    Så jeg var jo klar over det, at det fantes en synagoge, (og sikkert også en del jødisk kultur), på St. Hanshaugen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hvis det ikke var kronprins Haakon som satt der, da.

    (På den benken).

    Og skulle på noe sermonielle greier, (eller noe sånt).

    For han bodde jo like ved der, (hvis jeg har forstått det riktig).

    Så det kan vel kanskje ha vært han og.

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Der man stod og venta på 37-bussen, (ned mot sentrum), på St. Hanshaugen, forresten.

    Så står man utenfor en kirke, husker jeg.

    Det er en stenkirke.

    Og jeg husker at jeg noen ganger stod og kikket litt, på noe informasjon og sånn, for den kirken, den første tiden, mens jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen.

    (Mens jeg stod og venta på bussen, om morgenen, da.

    Og nok var litt trøtt, tror jeg.

    Siden jeg er rimelig b-menneske, da.

    Må man vel si).

    Tidligere, når jeg skulle på jobb, på Rimi, (mens jeg jobba heltid der).

    (I de periodene som jeg ikke hadde bil, da).

    Så hadde jeg pleid å ta bussen fra en holdeplass lenger ned mot sentrum, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Men når jeg gikk på HiO IU, så pleide jeg å ta bussen fra ved selve St. Hanshaugen der da, (husker jeg).

    (Det var bare sånn det ble, liksom.

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men den nevnte kirken, på St. Hanshaugen.

    Den har jeg aldri vært og sett på, hvordan ser ut, fra innsiden, (må jeg innrømme).

    Men en gang, mens jeg stod der, (på St. Hanshaugen), og venta på bussen, (ned mot sentrum), når jeg skulle til HiO IU, (i Vika), da.

    Så var det ei sør-europeisk dame, (eller noe sånt), som spurte meg, (på engelsk vel), om den bygningen bak meg, var kirken da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Og jeg mente vel å ha forstått det, at den bygningen, var en kirke, da.

    Så jeg svarte at det var kirken, da.

    Men hva den kirken het igjen.

    Det husker jeg ikke.

    Og om det var statskirken eller en katolsk kirke.

    (Siden det var ei sør-europeisk dame, (eller noe sånt), som skulle på besøk der, mener jeg).

    Det vet jeg ikke.

    Men det må vel ha vært statskirken, tror jeg.

    For det ligger jo en katolsk kirke lenger ned i Ullevålsveien/Akersgata der.

    Nesten nede ved regjeringskvartalet.

    (Mener jeg å huske.

    For det var jo like ved den katolske kirken der, så gikk jo Axel på Steinerskole, (i et år eller to), mener jeg å huske, at Axel viste meg en gang, på begynnelsen av 90-tallet, vel.

    Axel gikk jo på skole der, i et år eller to.

    Før han begynte på Bogstadveien spesialskole, da).

    Så det må vel ha vært statskirken, som holdt til, i den nevnte kirken, på St. Hanshaugen.

    Det var en stor kirke, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Men den skilte seg liksom ikke så mye ut, fra nabobygningene, syntes jeg.

    (Ihvertfall ikke sånn jeg husker det nå).

    Så det var ikke sånn at jeg pleide å tenke så mye på den kirken.

    Men jeg mener å huske at noen ganger hørte kirkeklokker, når jeg var fyllesyk, enkelte søndager.

    (Etter at jeg hadde vært ute på byen, da.

    Jeg var jo bare 25 år, da jeg fikk meg den Rimi-leiligheten, i 1996.

    Så var ikke fritt for at det ble en del byturer.

    For å si det sånn).

    Og jeg husker også det, at hvis jeg stod på Rimi-hybelleiligheten min sin ganske lille terrasse.

    (Eller hvis jeg så ut av vinduene, fra Rimi-leligheten min, da).

    Så kunne jeg se noen slags grønne metal-løk-kupler, på taket, av den nevnte kirken, (i Ullevålsveien), da.

    Så dette var kanskje en russisk-ortodoks kirke.

    Siden den hadde nok slags løk-kupler, mener jeg.

    (For å tulle litt).

    Hm.

    Hvorfor hadde denne kirken noen slags løk-kupler?

    Det kan man vel kanskje lure på.

    Det var jo nesten som at man ventet på at Marit Christensen skulle dukke opp, ute i krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien der, med noen nyheter fra Moskva, (eller noe lignende).

    Når man så de løk-kuplene, (eller hva man skal kalle dem), på taket, av den kirken, på St. Hanshaugen der da, (vil jeg si).

    (For å overdrive litt, men likevel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg sjekka på Google Maps nå.

    Og den kirken, som jeg skriver om ovenfor.

    Den heter Markus kirke, så jeg nå.

    Og hovedinngangen var visst fra en annen gate, stod det vel, på Wikipedia.

    Så jeg sa kanskje feil, til hu utenlandske dama, da.

    Det er mulig.

    (Hvem vet).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og når man ser på den Wikipedia-siden, for Markus kirke.

    Så virker det som at det bare er en løk-aktig kuppel, som man kan se.

    Hvis man ser opp mot nord-vest, (mot Ullevål cirka), fra Rimi-leilighetene, (i Waldemar Thranes gate).

    Men jeg mener å huske det, at det var ihvertfall to sånne løk-aktige kupler, som man kunne se da.

    Så det er mulig at det finnes enda en kirke, (eller noe lignende), ‘gjemt’ inni de første par kvartalene.

    Som går fra Waldemar Thranes gate og opp mot Ullevål.

    På den vestre siden av Ullevålsveien, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg sjekka Google Maps nå.

    Og der ser det ut som at det er to ‘løkaktige’ kupler, på Markus kirke, da.

    Men på Wikipedia på norsk sin side, for denne kirken.

    Så klarte jeg bare å se en sånn kuppel, da.

    Men det virker som at den kirken faktisk har to ‘løkaktige’ kupler, da.

    (På Google Maps).

    Og det stemmer også ganske bra, med sånn jeg mener å huske at det var.

    Fra utsikten min, fra Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, da.

    (Hvor jeg bodde fra januar/februar 1996 til september 2004, da).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det står forresten også på Wikipedia.

    At Markus kirke er en mur-kirke.

    Og ikke en sten-kirke, (som jeg skrev ovenfor).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 237: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen X

    Det var også sånn, mens jeg studerte ved ingeniørhøyskolen, (også kjent som HiO IU), husker jeg.

    At jeg ikke brukte ransel, når jeg skulle på forelesningene.

    For å for eksempel bruke den grå ranselen min.

    (Som jeg hadde fått av faren min, da jeg kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold, skoleåret 1988/89.

    Det året jeg var russ, (på Gjerdes handelsskole), i Drammen).

    Det ville blitt litt som at jeg var atten igjen, liksom.

    Så det syntes jeg at hadde blitt litt rart, da.

    Å gått rund i Oslo, med en sånn skolesekk.

    Etter å ikke ha studert, på ti år, da.

    (Dette var jo høsten 2002, (at jeg begynte, ved ingeniørhøyskolen).

    Og jeg var ferdig med det siste året mitt, på NHI, våren 1992, da).

    Og stress-koffert, det syntes jeg at ble litt for ’80-talls’.

    Men jeg fant en slags mørk bag, i noe slags syntetisk materiale, på Claes Ohlson.

    (En slags sportsbag, i svart og grått, var det vel).

    Så jeg hadde skolesakene mine, i den bagen, da.

    Og gikk så med den bagen, over skulderen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg hadde kanskje et litt sporty image, mens jeg gikk på ingeniørhøyskolen, da.

    Men jeg hadde jo medlemskap på Sats, (på deres avdeling på Ila, like ved Kiellands Plass), hele den tida som jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen.

    Så jeg ble kraftigere og kraftigere.

    Og jeg fikk bedre og bedre kondis.

    Og jeg fikk mindre og mindre flesk, (rundt magan liksom), da.

    Iløpet av den tida, som jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen.

    (Sånn som jeg husker det selv, ihverfall).

    Ihvertfall fram til jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, (på slutten av tredje semester), i desember, i 2003, da.

    For etter det, så gikk jeg vel bare på Sats, en eller to ganger.

    Før jeg flytta til Sunderland, høsten 2004.

    Selv om jeg fortsatt var medlem, på Sats, også i fjerde semester, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og grunnen til at jeg skriver om denne bagen, (fra Claes Ohlson).

    Det er fordi, at en gang, på ingeniørhøyskolen.

    (I første eller andre semester, da.

    Må det vel ha vært).

    Så husker jeg at hu ‘Vestlandsdama’.

    (Som jeg har glemt navnet på.

    Men det var hu slanke og blonde dama, i 20-årene.

    Som flytta tilbake til Vestlandet, i sommerferien, mellom andre og tredje semester.

    Som jeg har skrevet om tidligere).

    Hu sa det, (i kantina, eller om det var i en korridor, på ingeniørhøyskolen der, eller noe sånt).

    At bagen min var så kul, da.

    Det var liksom en sånn ‘bowling-bag’, jeg hadde, (sa hu Vestlandsdama).

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Og dette var vel mens noen av våre student-kolleger, (blant annet Dag Anders Rougseth og en som ligna mer på han Shield-skuespilleren enn meg vel), stod like i nærheten av oss, (og hørte det hu Vestlandsdama sa), da.

    (Noe sånt).

    Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).

    For dette var jo bare en bag, som jeg tilfeldigvis hadde sett, en gang, som jeg hadde vært innom, på Claes Ohlson, (i Torggata der).

    Og som jeg bare hadde kjøpt med meg, mens jeg var innom den butikken, for å se litt, muligens.

    (Muligens etter at jeg hadde vært og kikket litt, på Rema-butikken, i samme bygg der).

    Kanskje siden jeg kjeda meg litt, for eksempel.

    For Claes Ohlson, det var jo en butikk, som solgte mye forskjellig ting.

    Som kunne være ‘kjekt å ha’ liksom, da.

    Så det var vel greit, å gå rundt og liksom ‘surre’ litt, i den butikken, skulle jeg tro.

    Og jeg hadde jo også vært på Claes Ohlson, i Gøteborg, sommeren 2002, (må det vel ha vært).

    Da jeg kjørte en tur innom Sverige, mens jeg likevel var nede i Østfold der, etter bryllupet til min fetter Tommy, (i Fredrikstad), da.

    For jeg mener å litt vagt huske det, at jeg kjøpte et lydkort, (eller noe sånt), i en Claes Ohlson-butikk, i Gøteborg, da.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg fikk skada trynet mitt, i desember, i år 2003.

    Så satt jeg for de meste hjemme, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, (før jeg flytta til England), da.

    (Unntatt når jeg jobba fredagsledervaktene mine, på Rimi Langhus.

    Og unntatt når det var gruppearbeid, (eller prøver), på HiO IU, da).

    For jeg var litt flau over det, å ha fått skada trynet mitt, da.

    Men den Rimi-leiligheten, som jeg bodde i.

    Den var ganske liten, da.

    Så jeg fikk liksom ikke strekt noe særlig på beina, når jeg bare satt hjemme der.

    Så jeg begynte å gå noen nattlige turer, da.

    Rundt på St. Hanshaugen.

    Bare for å liksom få strekt litt på beina, (og få litt frisk luft), da.

    Så jeg gikk opp til St. Hanshaugen der da, (husker jeg).

    Og så gikk jeg liksom litt oppå, (og ved), selve St. Hanshaugen, da.

    Og så gikk jeg etterhvert ned, den sidegata til Waldemar Thranes gate, som den jødiske synagogen lå i.

    (Den som det seinere ble skutt på, av en kriminell pakistaner.

    Etter at jeg hadde flytta til England, vel).

    Og da tenkte jeg ofte på to norske damer, i begynnelsen av 20-årene vel, (husker jeg).

    (Da jeg gikk forbi den synagogen).

    For disse to damene, de hadde sagt til meg det, (en gang).

    Seint, en natt til søndag.

    At de ikke ville bli med meg opp til Rimi-leiligheten min, for å ta en øl, da.

    For de bodde like ved synagogen, sa de.

    (Noe sånt).

    Og da ble jeg litt paff, husker jeg.

    For hva mente disse to damene med, å gjøre et poeng av det, (at de bodde like ved synagogen), liksom.

    Mente de at de hadde en jødisk kultur, for eksempel?

    Hva vet jeg.

    Hm.

    Men disse damene, de sa at de skulle besøke meg, på Rimi da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Men jeg vet ikke om disse damene fikk med seg det, at selv om jeg bodde, i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen..

    Så betydde ikke det, at jeg jobbet i den Rimi-butikken, som lå i det samme bygget, som jeg bodde i, da.

    For jeg var litt full vel, så jeg fikk ikke forklart dette, til disse Oslo-damene, da.

    (At jeg jobba som butikksjef, på Rimi Lambertseter, da.

    (Må det vel ha vært, på den her tiden).

    Selv om jeg bodde, på St. Hanshaugen, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, så så jeg også en grevling, (husker jeg), mens jeg gikk i en gate, (på en sånn nattlig spasertur), oppe ved St. Hanshaugen der.

    Og en annen gang igjen, så overhørte jeg at to blitzere, (må det vel ha vært), dreiv og prata seg imellom.

    Mens jeg gikk langs en sti eller gangvei, som gikk liksom mellom St. Hanshaugen og Ullevålsveien da, (var det vel).

    Og han ene blitzeren, han sa det, (husker jeg).

    (Til han andre blitzeren, da).

    At hvis han så en Mercedes, når han var ute om natta, for å gjøre bil-innbrudd.

    Så pleide han bare å rive av Mercedes-stjerna, på de bilene da, (sa han).

    Siden at de som kjørte Mercedes, var noen duster, (eller noe lignende), da.

    (Sa han blitzeren, da).

    Men da bare lot jeg som at jeg ikke hørte noe, (husker jeg).

    For hva skulle jeg gjøre, liksom?

    Men det var kanskje den samme karen, som hadde gjort så mange innbrudd, i Sierra-en min, i sin tid?

    Det lurte jeg vel litt på, (tror jeg).

    Det var ihvertfall ikke lett å være bileier, på St. Hanshaugen.

    Det er sikkert.

    Jeg hadde vel tilsammen fem-ti innbrudd, i Sierra-en min.

    Den tida jeg hadde den stående utafor Rimi-bygget, (i Waldemar Thranes gate), der.

    Og det var fra høsten 1998.

    Til høsten 2002, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 232: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen V

    Det var også sånn, husker jeg.

    At min studiekamerat, (ved HiO IU), Dag Anders Rougseth, (som fortalte meg det, at han likte best å bli kalt ‘Dagga’).

    Han sa også det, en gang.

    (På begynnelsen av tredje semester, var det vel muligens).

    At han likte en ny TV-serie, som het ‘Shield’, (husker jeg).
    Men hvorfor han fortalte meg det, (utenom sammenhengen liksom).

    Det veit jeg ikke.

    For jeg hadde liksom ikke noe problem, med å finne nok TV-serier og filmer, å se på.

    Jeg hadde vel ikke så mye fritidsproblemer akkurat, (på den her tida), vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dagga sa også det en gang, (husker jeg).

    At det hadde dukket opp en ny TV-kanal, som var gratis, vel.

    Og der viste de mange klassiske filmer, i sort-hvitt da, (sa Dagga).

    Og Dagga anbefalte meg å se på denne TV-kanalen da, (som jeg har glemt hva heter nå), av en eller annen grunn.

    For da jeg spurte han Dagga, om hva han syntes, at var så kult, med svart-hvitt-filmer.

    Så kom vel ikke han Dag Anders Rougseth med noe særlig klart svar, (mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at den dagen, som jeg flytta alle tingene mine, til City Self-Storage.

    Så ringte bestemor Ingeborg meg, midt i flyttinga, (husker jeg).

    Sånn at jeg stod i gangen, i tredje etasje, i Rimi-bygget, og prata med bestemor Ingeborg, på mobilen, da.

    Mens jeg hadde heisen der, full av banan-kasser, med bøker osv., da.

    (Som jeg skulle kjøre, bort til City Self-Storage, på Majorstua, da).

    Og akkurat mens jeg stod der, (utafor døra, til leiligheten min), og prata, med bestemor Ingeborg, (på mobilen).

    (For bestemor Ingeborg skulle vel si ‘hadet’, (eller noe sånt), vel

    Siden jeg jo skulle flytte, til England).

    Så dukka det opp ei dame, som bodde i enten fjerde eller femte etasje, (i Rimi-bygget der), vel.

    (Ei ung dame i begynnelsen av 20-årene, vel).

    Som gikk alle trappene, ned mot første etasje, da.

    Og jeg måtte jo bare nikke, (eller noe sånt), og liksom gjøre tegn med hodet, mot mobilen min, da.

    For å prøve å forklare det, at det var mormora mi, som ringte, da.

    Og at jeg derfor liksom måtte ‘bable’ en del, i telefonen, da.

    Istedet for å få alle tingene mine, ut av heisen, med en gang, da.

    Så det ble litt flaut, med den flyttinga mi da, (må man vel si).

    Så det er kanskje et tips til folk, å skru av ringelyden, på mobilen, mens man driver og flytter.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til at bestemor Ingeborg ringte meg, på et uheldig tidspunkt.

    Det kan ha vært på grunn av det, at jeg hadde tulla litt, i Drøbak, da min mors slektninger, spurte meg, om når jeg skulle flytte, (til England), på den cafeen vi satt på der, da.

    (Etter at vi hadde vært ved graven til min mor.

    For å liksom minnes henne, siden det var fem år siden, at hu døde, da).

    For jeg tulla vel litt, og sa det, at jeg skulle flytte til England, på torsdagen, (var det vel kanskje).

    Men så hadde jeg bestilt billetter, med et fly som gikk dagen før, da.

    For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så jeg stolte ikke engang på mine egne slektninger, (på den her tida), må jeg innrømme.

    Så jeg tulla litt med dem, når de liksom begynte å forhøre meg litt da, om den her flyttinga, da.

    (Mens vi satt på den cafeen, i Drøbak der).

    Og jeg sa at jeg skulle flytte til Newcastle, (og ikke til Sunderland), da.

    Og sa også at jeg skulle flytte på torsdagen, (var det vel), og ikke på dagen før, (som var riktig), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At mens jeg stod utafor Rimi-bygget, og lasset disse banan-kassene mine, (med bøker osv.), inn i den varebilen, som jeg hadde leiet, fra Bislett Bilutleie.

    (For å kjøre disse tingene, bort til City Self-Storage, på Majorstua, da).

    Så stod det to St. Hanshaugen-karer, i 20-åra vel, og kommenterte om meg, (mener jeg å huske).

    (De var vel kanskje på vei til Rimi, eller noe sånt, da).

    Og han ene sa noe sånt, (til han andre), som at: ‘Det er jo han som er mesterhjernen, de får jo aldri tak i han nå’.

    (Noe sånt.

    Hvis jeg hørte det riktig.

    Og uten at jeg skjønte helt hva det her skulle bety, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, på den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 231: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen IV

    Det var også sånn, husker jeg.

    At min studiekamerat, (ved HiO IU), Dag Anders Rougseth, (som fortalte meg det, at han likte best å bli kalt ‘Dagga’).

    Han ville gjerne kjøpe en av mine gamle Nokia-mobiler, (husker jeg).

    (Muligens til sin samboer-dame Guro, var det vel).

    Da jeg kjøpte meg en bedre mobil, da.

    For det var vibrerings-varsling, på min gamle mobil da, (sa Dagga).

    Og det syntes Dagga at var så kult da, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    (Hvis han ikke tulla, da).

    For hva var så kult med vibrerings-varsling, liksom?

    Det var det vel for eksempel, (blant annet), på den Motorola-personsøkeren, (Motorola Bravo, het den vel), som jeg kjøpte meg, høsten 1994, (altså nesten ti år tidligere).

    (Ikke så lenge etter at jeg hadde begynt å jobbe heltid, som leder, på Rimi Lambetseter, var det vel.

    At jeg kjøpte den personsøkeren).

    Så det var vel kanskje litt rart.

    At Dagga kjøpte ihvertfall en av mine gamle Nokia-mobiler.

    Når jeg kjøpte meg ny mobil, da.

    (På den tida, som jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen, (eller HiO IU), da.

    Noe jeg jo gjorde fra høsten 2002 til våren 2004).

    For de Nokia-mobilene, som jeg kjøpte meg, etter at min Nokia 3210, hadde blitt moden, for utskifting, (var det vel).

    (Batteriet ble vel kanskje litt dårlig, på den Nokia 3210-mobilen, etterhvert.

    Noe sånt).

    Det var bare sånne ganske billige Nokia-mobiler da, (mener jeg å huske).

    For jeg syntes vel at jeg klarte meg, med en vanlig mobil, liksom.

    Jeg trengte ikke å ha en ny mobil til 2000 kroner hvert år, liksom.

    (Noe jo min Nokia 3210, hadde kostet, i sin tid.

    Dette var en mobil, som jeg kjøpte, på slutten av 1999, (var det vel).

    (Etter at jeg hadde sett at min distriktsjef, i Rimi, Jan Graarud, hadde hatt en sånn mobil, noen måneder tidligere, på et møte, på Rimi sitt hovedkontor.

    For Jan Graarud rakte meg mobilen hans, midt i det nevnte møtet.

    For mine to assistenter, på Rimi Lambertseter, (på den her tiden).

    Nemlig Jan Henrik, (også kjent som Jan-ern), og Wenche Berntsen.

    De hadde liksom røket i tottene på hverandre, da.

    Så en av de hadde ringt Rimi, for å få prate med meg, mens jeg var på møte, da.

    Noe sånt).

    Og da hadde jeg fått over 100.000 kroner, fra noe slags livsforsikring, som søstera mi Pia, sa at mora mi, hadde hatt.

    Så da liksom skeiet jeg ut litt, og kjøpte meg en stilig mobil, da.

    Siden min forrige mobil, (en Bosch vel, som jeg hadde kjøpt meg, etter at jeg ble butikksjef, høsten 1998, altså et drøyt år tidligere, og som muligens begynte å få dårlig batteri, eller noe sånt, på slutten av 1999), ikke hadde vært så kul, (men heller litt klumpete), vel).

    Det var vel sånn, at jeg kjøpte meg en Nokia 3330, etter at jeg hadde hatt den Nokia 3210-mobilen.

    (Noe sånt).

    Og etter det igjen, så kjøpte jeg meg en Nokia 3410, vel.

    (Noe sånt).

    Og Dagga kjøpte enten Nokia 3330-mobilen.

    Eller Nokia 3410-mobilen.

    Da jeg bytta ut disse, da.

    I forbindelse med at jeg byttet fra Telenor til Netcom, var vel et av kjøpene, ihvertfall.

    Noe jeg muligens ønsket å gjøre, etter den Arvika-turen, sommeren år 2000.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Siden Telenor-abonnementet, ikke virka, i Sverige da, (husker jeg).

    Noe jeg syntes at var dårlig.

    Og dette var ikke kontantkort-abonnement.

    Men det var sånn at jeg fikk en faktura, en gang i måneden da, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og etter det igjen.

    Så var det sånn, at han Jan-ern, (fra Rimi Nylænde), som var dørvakt, på utestedet Onkel Donald, (i Oslo sentrum).

    Han hadde klaget, (bak ryggen min liksom), på at min Nokia 3330, (som jeg hadde kjøpt i en elbutikk, ut mot Furuset vel, som het Saba, etter å ha sett en annonse, fra dem, i Aftenposten, må det vel ha vært), var så ‘døv’.

    En gang jeg stod utafor utestedet Onkel Donald, (og prata med Jan-ern), en lørdagskveld, (som jeg egentlig var ute på byen, sammen med halvbroren min Axel), vel.

    Så derfor, så bytta jeg vel ut den Nokia 3330-mobilen ganske raskt, til en Nokia 3410, (som blant annet hadde polyfoniske ringetoner, (mener jeg å huske), og vel også en litt kulere design), da.

    Men da jeg så de nye Sony Ericsson-mobilene, (med kamera), osv.

    (På slutten av 2003, var det vel.

    For jeg så at en medstudent, (på HiO IU), hadde en sånn telefon.

    Som han liksom satt og brifa med, da.

    For han hadde den mobilen liggende, på bordet foran seg, der han satt, i det store auditoret, på ingeniørhøyskolen, da.

    På raden foran der jeg satt da, (under en eller annen forelesning, i tredje semester, ved HiO IU)).

    Så syntes jeg at alle de Nokia-mobilene, som jeg hadde hatt, (de siste årene), så rimelig døve ut, (i forhold), da.

    (Selv om jeg må innrømme det, at den Nokia 3210-mobilen, som jeg kjøpte meg, på slutten av 1999, (var det vel), også så rimelig kul ut, i sin tid, da).

    Så da, (på slutten av år 2003), kjøpte jeg meg en sånn kamera-mobil, (fra Sony Ericsson), til rundt 1000 kroner da, (husker jeg).

    Og så kjøpte vel Dagga min gamle Nokia 3410 da, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og det er også mulig, at det var sånn, at Dagga kjøpte min Nokia 3330, (eller noe sånt), i sin tid.

    (Da jeg kjøpte meg den Nokia 3410-mobilen, da).

    Men det husker jeg ikke helt nøyaktig nå, hvordan dette var igjen, (må jeg innrømme).

    (Så det er også mulig at den Nokia 3330-mobilen, ligger sammen med resten av tingene mine, hos City Self-Storage.

    Hvem vet.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 229: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen II

    Det var også sånn, våren 2004.

    At etter at Frode Eika Sandnes, (på HiO IU), hadde hatt et ‘rart’ møte med meg, (da han også hadde med seg en kamerat, fra Sunderland), hvor han sa det, at det var umulig for meg, å få tak i en ekstrajobb, i Sunderland.

    Så var det sånn, at jeg hadde skrevet litt, på et fotball-forum, (for Everton FC.), som het ‘Blue Kipper’.

    Så jeg spurte de britene, som hang, på det debattforumet.

    Om de mente at det som Frode Eika Sandnes hadde sagt, (om at det ikke var mulig, å få seg ekstrajobb, i Sunderland), var riktig, da.

    Og de britene, de mente det, at det var kort vei, til både Gateshead og Newcastle, fra Sunderland, da.

    Og en eller to av de av disse Everton-supporterne, de ba meg bare om å kontakte de, etter at jeg hadde flyttet, til Sunderland.

    Og så ville de hjelpe meg, med å skaffe meg en kontorjobb, (med egen PC osv.), i Newcastle, (var det vel), sa de.

    Og dette var vel før, at jeg hadde det møtet, med hu dama, som pleide å dra til Latin-Amerika, i forbindelse med HiO-jobben sin.

    (På HiO’s internasjonalt kontor der, på Bislett).

    Og hu dama, hu sa jo det, at jeg ikke kom til å trenge en ekstrajobb, i Sunderland.

    Siden det var så lave levekostnader der, da.

    Så man kunne fint klare seg, på vanlig norsk stiped og studielån der, da.

    (For studielån og stipend var vel på 8.000, (eller noe sånt), i måneden, på den her tida, vel.

    I tillegg til lån som skulle dekke skolepengene, (for universitetsstudier, i utlandet), da).

    Og jeg hadde ikke så mye gjeld, heller.

    (Det var kanskje snakk om innbetalinger på et par tusen tilsammen, i måneden.

    Noe sånt).

    Så jeg tenkte at dette var mulig å klare å betale, på vanlig studiefinansiering, da.

    Så jeg roet meg litt ned, etter å ha hatt det møtet, med hu dama, fra internasjonalt kontor, (ved HiO), på Bislett der, da.

    Så etter dette møtet, så bekymret jeg meg ikke så mye, over om jeg kom til å klare å få tak i en ekstrajobb, i Sunderland.

    Så det ble ikke til at jeg spurte noen av de, fra Blue Kipper-forumet, noe mer, om mulighetene til å få seg jobb, i Nord-Øst England, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.


    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.