Det vanskeligste faget, som jeg hadde, ved University of Sunderland.
Det må vel ha vært the Final Year Project, (vil jeg si).
I dette faget, så het læreren Peter White, (mener jeg å huske).
Og klasserommet lå i den nederste etasjen, i the Vardy Building, (på St. Peter’s Campus), da.
(I den enden av the Vardy Building, som vendte mot kantina, da.
På den motsatte sida, av det ‘bibliotek-aktige’ rommet, hvor man til nød kunne få lov til å ta en kopi, (men ikke to), da.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Faget the Final Year Project, det gikk ut på, at man, (enten alene, eller sammen med en eller to andre studenter vel), skulle lage et IT-prosjekt, for næringslivet, i Sunderland.
(Noe sånt).
Og jeg, jeg hadde jo studert, ved HiO IU, de to første årene, av dette Bachelor-studiet.
Så jeg kjente jo ingen av de andre studentene der.
Og jeg var den eneste nordmannen, (og vel også den eneste utvekslingsstudenten), som gikk tredjeåret, på dette Bachelor of Science i Computing-studiet, (dette studieåret), da.
Og jeg hadde jo ingen kontakter, i næringslivet, i Sunderland.
Så jeg var den siste student, som fant et prosjekt, (i dette faget), dette studieåret, da.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden jeg ikke hadde noe prosjekt.
Så fikk jeg lov til å se gjennom en bunke, med prosjekter, som Peter White hadde fått inn, da.
Men dette var jo da prosjekter, som ingen av de andre studentene, hadde ønsket å jobbe med, liksom.
(Siden jeg jo var den siste studenten, som fant et prosjekt, (dette studieåret), da).
Så det eneste jeg fant, som jeg syntes virka sånn noenlunde.
Det var et prosjekt, for ei foreleser-dame, ved University of Sunderland sitt fakultet, (blir det vel), for psykologi, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette prosjektet, (til hu ‘psykologi-dama’), det gikk ut på, å lage et dataprogram, som skulle være som en kalender, for studentene, da.
(For hu ‘psyokologi-dama’ mente det, at en del av studentene, var dårlige på, å organisere sin tid, da.
Noe sånt).
Og man skulle kunne skrive inn forskjellige tidspunkt og forskjellige aktiviteter, i denne kalenderen, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også mye mer, som liksom skulle være med, på dette prosjektet, da.
Og jeg var jo bare en student, på denne gruppa.
Men det ble vel nevnt, at det var mulig, å bare lage noen funksjoner.
Og så kunne noen andre studenter, jobbe videre, med dette prosjektet, neste år, (eller noe sånt).
Så jeg sa at det var greit, å begynne, på dette prosjektet, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Å lage et sånt kalender-program, i Java, (som jeg var mest vant til å bruke, av programmeringsspråk, på den her tida).
Det tenkte jeg at ville bli vansklig og tidkrevende.
Men ikke umulig.
Men det som virka mest vrient, med dette faget, (syntes jeg).
Det var at vi måtte finne to ‘research-topics’, (altså to forskningstemaer), i forbindelse med denne oppgaven.
Og da var jeg rimelig blank, (husker jeg).
Når det gjaldt, hva ‘research’ var, da.
Men vi skulle altså finne to temaer, som var relevante, for oppgaven.
Og så gjøre forskning, for å finne bra måter, å løse noen aspekter, ved prosjektene våre på, da.
Og dette var helt ukjent for meg.
Men vi ble forklart det, at vi kunne bruke en online løsning, som het Athens.
Og der kunne vi søke, i journaler osv., etter våre forskningstemaer, da.
Og noen av disse journalene, (eller bøkene), ville vi da måtte låne, (eller bestille muligens), på biblioteket.
(Noe sånt).
Og så kopiere de relevante artiklene, på biblioteket, da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg spurte, på slutten av en av de første timene, (i dette faget), husker jeg.
Om det var lov, å finne forskningsmateriale, på internett.
(Noe sånt).
Og det var lov da, sa Peter White, etter å først nølt litt, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at Peter White, eller om det var en av hans hjelpelærere, (eller hva man skal kalle de).
Sa det, at: ‘References are strictly Oxford’.
(Noe sånt).
Og det betydde, at når vi skulle referere, til en artikkel, (eller bok), i våre prosjektoppgaver.
Så måtte vi følge en refererings-standard, som het Oxford, da.
(Etter det kjente universitetet, i Oxford, vel).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
