johncons

Stikkord: Karen Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til det advokatfirmaet, som ordnet med boet, etter at mine grandonkler, i Holmsbu, Otto og Gunnar Bergstø, døde







    Gmail – Arv etter min grandonkel Gunnar Bergstø







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Arv etter min grandonkel Gunnar Bergstø





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, May 30, 2011 at 7:17 PM





    To:

    post@adv-hurum.no



    Hei,

    i 2006 vel, så arvet jeg cirka en tidel, av flere bygninger, på Bergstø, ved Holmsbu, siden min far, Arne Mogan Olsen, ikke ville ha arv, etter sin fars brødre.
    Idar Sandersen bor der enda.

    Men nå har slekta mi i Norge kutta meg ut, og jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, i 2003 og 2004.
    Kan dere vær så snille å høre for meg, om hun Marit Olsen, for eksempel, som arvet halvparten, (altså cirka 5-6 ganger så mye som meg), har lyst til å kjøpe min del, til markedspris.

    Jeg har ikke kontaktopplysninger, for henne.
    Og jeg er truet med utkastelse her i England, og har ikke noen penger, så jeg trenger penger hvis jeg skal få meg ny leilighet osv.

    Har også noe gjeld i Norge, men det bør tas av arbeidsinntekter, når jeg får meg ny jobb.

    (Har jobbet som butikksjef på Rimi Langhus, (tidligere Balstad), i Oslo, og har en høgskolekandidatgrad i IT, fra HiO IU).

    Min morfar var Johannes Ribsskog, som var kontorsjef i Hurum kommune, på 70-tallet.
    Min mor Karen Ribsskog er død, og jeg får ikke arv ette rmin mormor, som døde i 2009.
    Enda dette da blir min morsarv.

    Hun var kongelig etter Løvenbalk og eide malerier, som jeg tror må være vært mye, som har hengt på Højriis slott, i Danmark, husker jeg hun sa, før hun døde.
    Men men.

    Og faren min har lovt meg, sa søstera mi Pia, for noen år siden, at alle skulle få like mye arv, av han og hans samboer Haldis sine avkom.
    Så dere kan kanskje ordne sånn at jeg får min del fra Haldis og faren min og?

    Og trekke fra advokatutgifter?

    Jeg har ikke noen advokat.
    Har også arbeidssaker og mye sånt, som jeg kunne trengt advokathjelp til.
    Samt en omsorgssviktsak mot min far, som lot meg bo alene fra jeg var ni år, mm.

    Men det er kanskje greit å ta en ting av gangen.
    Så dette gjelder primært salg av den eiendommen Bergstø på Holmsbu, (Støaveien).
    Jeg er jo i konflikt med min fars familie uansett, så å være der i ferier, tror jeg ikke ville vært noe avslappende uansett.

    Men men.
    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Til deg med t-skjorta, deg har jeg meldt til politiet, så det er kanskje best om vi lar de få ro til å ordne opp i den anmeldelsen først

    t-skjorta anmeldt til politiet så vi burde kanskje ta de derfra

    http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-27

    PS.

    Noen skriver også at de ikke skjønner det som skjedde, mellom meg og søstera mi, for 30 år siden.

    Jeg kan prøve å oppsummere det.

    Faren min la fram et Aktuell Rapport, i en skuff i reolen, mens han var i dusjen vel, oppslått, akkurat der det var bilde av en naken dame.

    Og hu var ganske fin, så jeg ble tent av henne, selv om jeg bare var 10 år da.

    Så jeg var litt sånn småkåt, (eller hva man skal kalle det), kanskje.

    I de neste dagene.

    For jeg ble litt tent av de pornobladene da, som faren min foreslo, en gang, at jeg skulle begynne å lese.

    Da jeg var 7-8 år vel, og fortsatt bodde hos mora mi, Karen Ribsskog, i Jegersborggate, i Larvik.

    Men var på ferie, hos faren min.

    Så var kameratene mine, Petter og Christian Grønli innom.

    Og søstera mi, Pia, skulle komme på besøk, fra Larvik.

    Og hu hadde jeg leika doktor med, da vi bodde i en øde hytte, ute i skogen, i Brunlanes.

    Da jeg var sånn 4-5 år vel.

    Og hu var sånn 3-4 år da.

    Og hu bodde jo i Larvik og jeg på Bergeråsen.

    Så jeg så ikke hu så ofte.

    Men jeg foreslo da for Petter og Christian.

    (For Christell og Nina Monsen, pleide å gå opp til meg, og kline osv.

    Men hadde slutta med det, noen måneder før).

    Så jeg foreslo, at vi kunne leike litt, sånn strippe-show, med søstera mi, når hu dukka opp fra Larvik.

    (Ganske uskyldig da).

    Bare noe strippe-greier liksom, uten at det ble for, hva heter det, usømmelig.

    Så var det sånn, at Petter og Christian Grønli, de hadde stippe-show, for søstera mi.

    Den første dagen hu var der vel.

    Og de visste vel tissen, tror jeg.

    Ikke langt unna ihvertfall.

    (Jeg stod litt lengre unna, enn søstera mi.

    Så jeg så ikke det her så nøye.

    De stod oppå salongbordet, tror jeg).

    Dagen etter, så sa jeg til søstera mi, at nå var det hennes tur til å strippe.

    Petter og Christian ville ikke være med på å spørre søstera mi om dette, dagen før.

    Men jeg kjeda meg da.

    Det var i en skoleferie, og vi bodde på landet, må man vel si.

    Det var nesten som på den øde hytta, i Brunlanes, cirka 5-6 år tidligere vel.

    (Det her var i 1981, på nyåret vel.

    Og det i Brunlanes, det var i 1975 vel, vil jeg tippe på.

    Men men).

    Og da, (i 1981), så strippa søstera mi da.

    Og det var relativt uskyldig.

    Men, så tok pluselig søstera mi, over initsiativet.

    Og begynte å fortelle om at Desire, i Larvik, hadde forklart for henne, hvilket hull som tissen skulle inn i, osv.

    Så Pia begynte uoppfordret, å først vise fram alle hullene sine.

    Og forklare at i det hullet skulle tissen, osv.

    Og hu fortsatte så med å uoppfordret sette rompa i været, mot meg da.

    Og hu ville at jeg skulle prøve å få tissen min, inn i fittehullet hennes da.

    Og det var som en utfordring, syntes jeg.

    Jeg var redd for at søstera mi, ville miste respekten for meg.

    Hvis jeg ikke turte å prøve det.

    Men da gikk det egentlig lenger, enn jeg egentlig ønsket å gå.

    Men jeg syntes det var interessant, da hu forklarte om hvilket hull som var urinrøret, og hvilket hull som var fitta, osv.

    For det hadde jeg ikke skjønt noe særlig av fra før.

    Rekkefølgen på hullene.

    Og kanskje det at jenter hadde tre hull, osv.

    Det er jeg ikke helt sikker på at var helt klart for meg, på den her tida.

    Men men.

    To hull kanskje, men tre(?).

    Hm.

    Jeg er ikke helt sikker på om jeg visste det.

    (Det husker jeg ikke helt sikkert, for å være ærlig.

    Men etter den fremvisningen til søstera mi, så visste jeg ihvertfall det.

    Men men).

    Men så gikk det litt for langt.

    Og jeg klarte ikke å stoppe det.

    Men derfor gjorde jeg det sånn, at jeg aldri ble med på noe sånt igjen, med søstera mi, eller andre jeg var i slekt/blodsbånd med.

    Så jeg lærte meg en lærepenge, av dette.

    Og da var jeg bare 10 år.

    Så det var vel ikke så dramatisk, at dette skjedde, når jeg og Pia bare var 9 og 10 år gamle.

    Og ingen av oss hadde hår på tissen, eller noe.

    Så dette var noe barnelek, vil jeg kalle det.

    Eller at vi leika seksualundervisning, eller doktor, vil jeg si.

    Også gikk det kanskje litt for langt.

    Men det prøvde jeg å få søstera mi til å få forstå også.

    Og jeg prata ikke med henne, på flere dager, etter dette.

    Så jeg regner meg at hu skjønte hvorfor jeg kutta henne ut litt, i resten av den ferien.

    Det håper jeg.

    For jeg tenkte på, hva hvis farmora vår Ågot, hadde fått høre om det her.

    Hu som var så interessert i, og var for, sladder, osv.

    Nei, det hadde vel blitt helt skandale.

    Så derfor holdt jeg god avstand til søstera mi, i resten av den ferien, husker jeg.

    Og har aldri drevet med noe lignende seinere.

    Uten at jeg husker hvordan det ble sånn, at jeg begynte å rippe opp i dette nå.

    Men det var vel noen fra Spillegal da, som gravde og kanskje provoserte da.

    Så det er litt krevende, å ha en sånn dedikert tråd, med folk som lurer på alt mulig, synes jeg.

    Men men, så lenge jeg ikke får rettighetene mine, fra myndighetene, så er det vanskelig for meg, å orientere meg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg lurer på hvor søstera mi hadde det fra, at hu bare uoppfordret satte rumpa i været, mot meg.

    Kan det ha vært noe hu hadde lært av hu Desire, i Larvik, tro, lurer jeg på nå.

    For det er vel ikke sånn at jenter lærer sånt av mora si, akkurat, er det vel.

    Hm.

    Jeg kjente ikke hu Desire så bra, for jeg flytta jo til faren min, noen år før søstera mi.

    Men hu var vel ei lyshåra jente, mener jeg å huske.

    Som kanskje var på min alder, eller et år eldre.

    (Altså at hu kanskje var to år eldre enn søstera mi da, i såfall).

    Og hu bodde vel ikke så langt unna der Jarle og Sølvi bodde, tror jeg.

    Altså rundt der hvor Falken var tidligere, i Larvik vel.

    Noe sånt.

    (Mener jeg at søstera mi fortalte en gang.

    At hu Desire bodde rundt der et sted.

    Noe sånt).

    Men men.

    Og søstera mi hadde også Jegersborggate 16, full av jenter en gang, da jeg var på besøk der.

    Som var som hu Desire da.

    Og sang på grove sanger.

    Som ‘han stakk den inn, stiv som en pinn’, osv.

    Så mora mi fulgte kanskje ikke så mye med på hvordan venninner søstera mi Pia, fikk seg.

    Etter at jeg flytta til faren min.

    (Og Pia flytta jo til faren vår, da hu gikk i slutten av 4. klasse, mener jeg).

    Og da bodde hu på Tagtvedt.

    Og det her skjedde i Jegersborggate.

    Så Pia gikk kanskje i 2. eller 3. klasse, da hu hadde sånne vulgære venninner, hjemme hos seg, da.

    Som jeg ikke husker navna på nå, for jeg møtte dem vel bare en gang vel).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er den sangen til hu ene venninna, (Desire?), til søstera mi Pia, fra sentrum i Larvik, (hvor mora mi hadde et hus i Jegersborggate, i 3-4 år, fra våren 1978 vel), fra begynnelsen av 80-tallet, igjen:

    sang til venninne av pia muligens desire

    http://www.barnimagen.com/forum/thread/136625843

  • Noen tror at min søster og jeg har fått barn. Men nei, dette skjedde da jeg var 10 år gammel, og jeg fikk ikke hår på tissen, før jeg ble 17 år gammel

    noen tror at jeg og pia har fått unge

    http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-26

    PS.

    Dette skjedde forresten i 1981.

    Så den ungen ville isåfall ha vært 30 år nå.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og jeg hadde heller ikke hatt hverken min første sædutløsning, eller orgasme, da dette skjedde.

    (Og jeg fikk heller ingen av disse tingene, da jeg prøvde å få tissen min inn i fitta til søstera mi, (som del av noe slags seksualundervisning/doktor-lek må man vel kalle det vel), som 10-åring, i 1981.

    Jeg bare ga opp, å prøve å pule henne, for fitta hennes var så trang.

    Så det var umulig å få tissen min inn i fitta hennes, vil jeg si.

    Dessuten så var det noen banka på vinduet, når vi holdt på.

    (Eller, jeg hørte ihvertfall noen lyder, ved vinduet.

    Og jeg hørte at noen ‘beina’, (altså løp), ned mot Hellinga igjen, fra den stien, som gikk opp til huset vårt, og til naboen, i Hellinga 7A.

    Faren min hadde en gjestesofa, ut mot den stien.

    Og det var der, som søstera mi satt rompa i været da.

    Av en eller annen grunn så gikk hu bort dit.

    Men men).

    Carl Fredrik Fallan, i klassen min, har seinere sagt at det var han, (som kikka inn på søstera mi og meg, gjennom det vinduet da).

    Så jeg ble også litt stressa.

    Men jeg prøvde vel to ganger, å få inn tissen min, i det fittehullet, til søstera mi da.

    Men det funka ikke.

    Så jeg bare sa fra til søstera mi, at tissen ikke gikk inn.

    Også kledde vi på oss, og gjorde aldri mer noe sånt igjen.

    Men men

    Bare noe jeg tenkte på).

    Så dette var bare som noe lek, vil jeg si.

    Eller, jeg ble vel nesten presset til dette, av søstera mi, vil jeg si.

    Som liksom utfordret meg til dette.

    Hun oppførte seg tøft, og ville vel sagt at jeg var pysete, og mobbet meg for dette, hvis jeg ikke hadde turt å prøve å pule henne.

    Da hu satt rompa i været, etter å ha fortalte meg, om hvilket hull som tissen skulle inn i.

    Dette var ikke som noe seksuelt for meg, men mer som noe seksualundervisning, (med praktiske øvelser), kanskje.

    (Og at jeg var nysgjerrig, på hvordan man pulte, osv).

    I kombinasjon med at jeg ble litt presset/utfordret, av Pia da.

    Så jeg kunne nesten ikke si nei, for jeg var storebroren, og ville liksom ikke gi lillesøsteren min, et psykologisk overtak på meg da.

    Som jeg tenkte at hun ville få, hvis jeg oppførte meg, på en måte, som hu syntes var feig/pysete.

    Jeg ville at min lillesøster skulle se opp til meg.

    (Som tidligere under oppveksten, da vi begge to bodde hos mora vår, Karen Ribsskog, på forskjellige steder i Larvik-området).

    Og jeg ville ikke miste respekten hos min lillesøster da.

    For hun pleide vel å se opp til meg, tror jeg.

    (Ihvertfall pleide hun å høre på meg).

    Ihverfall de første stedene vi bodde, i Larvik-området, i Vestmarka, og i Storgata, på Østre Halsen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Er det en politimann som har skrevet den bloggposten, og som prøver å få meg drept, ved å insinuere at jeg skal være pedofil, eller noe, lurer jeg.

    Sånn virker dette nesten for meg.

    Men men, bare noe jeg tenkte på.

    Er det noe ‘politi-mafia’, lurer jeg.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Og jeg vil gjerne ta med det igjen, til slutt.

    At det at jeg skulle prøve å putte tissen min inn i fitta til søstera mi, Pia.

    Da vi var 9 og 10 år gamle.

    Det var noe som var initsiert, av søstera mi.

    Og ikke av meg.

    Bare for å ta med om det igjen.

    For det vil jeg ikke ha på meg, at det var jeg som fant på, å gjøre dette her.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Mer om bestemor Ingeborg

    Jeg har prøvd å forklare litt om hvordan bestemor Ingeborg var, på bloggen.

    Men det er ikke så lett, for hu var ganske spesiell.

    Men, jeg var jo så vant med henne, så jeg har kanskje ikke helt klart å forklare.

    Men, nå kom jeg på en episode her, så kan jeg forklare gjennom å beskrive den episoden.

    Og det var da jeg var tenåring, på 80-tallet, og da hadde jeg kanskje en kvise på haka da, som tenåringer noen ganger har.

    (Jeg var vel ikke den som hadde mest kviser, i klassen, på ungdomsskolen, for eksempel.

    Det var vel Erland Borgen, mener jeg, som jeg husker at ei jente i klassen over, på skolebussen, sa at hadde noen fæle og gule og betente kviser vel.

    Men men.

    Mens jeg kanskje bare hadde en eller to eller kanskje maks tre kviser samtidig.

    Men jeg hadde dem helt til jeg var cirka 30 kanskje.

    Men jeg fikk ikke de før jeg var på videregående da, for jeg var vel den siste gutten i klassen, som kom i puberteten.

    Noe sånt).

    Men da så sa bestemor Ingeborg dette: ‘Et barnebarn av Ingeborg Heegaard har kviser!’.

    Akkurat som om det var verdens undergang.

    Så hu ville prøve å bryte meg ned, (bestemor Ingeborg), nesten så ofte hu hadde sjangsen, vil jeg si.

    (Det var ikke langt unna, ihvertfall).

    Istedet for å si, for eksempel, å jeg skal høre på apoteket, sånn at du får noe som virker mot kviser.

    Eller som mora mi sa, at da hu var ung, så fikk hu også kviser, sa hu, og da hadde hu tatt på litt Nivea-krem, akkurat da kvisene var iferd med å gå bort, sa hu.

    Og da hadde hu ikke fått arr, sa hu.

    Så jeg må innrømme at jeg kjøpte noe sånn krem, jeg og, og gjorde som hu forklarte da.

    Men kanskje ikke akkurat Nivea, for den var mer utbredt i gamle dager, tror jeg, men noe sånn Oil of Ulay, eller noe da.

    Og det funka, tror jeg, for da fikk jeg vel ikke arr etter de kvisene, tror jeg.

    (Uten at jeg er noe ekspert på det).

    For jeg jobba jo i butikk, og sånn, med mange hundre kunder innom hver dag.

    Så da var det vel greit å ikke ha så mye kviser og arr og sånn, i trynet.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en klage, til Tannlegehøyskolen, på at min onkel Runar, måtte ‘ofre rumpa si’, for å komme inn der. Men men







    Gmail – Klage på at onkelen min måtte selge rompa si for å komme inn på tannlegehøyskolen







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på at onkelen min måtte selge rompa si for å komme inn på tannlegehøyskolen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, May 8, 2011 at 2:25 AM





    To:

    infoskranke@odont.uio.no


    Cc:

    "post@tannlegeforeningen.no" <post@tannlegeforeningen.no>


    Bcc:

    drammen.tingrett@domstol.no, post@sivilombudsmannen.no



    Hei,

    jeg husker nå en julemiddag, i huset til farmora mi, Ågot, på Sand, i Svelvik, (et hus jeg har hevd på mener jeg, for jeg fikk disponere et par skuffer i reolen der, så da har jeg bruksretten mener jeg).

    Jeg husker en julaften, på 80-tallet.
    Onkelen min Runar Mogan Olsen, reiste seg, og feis, i et hjørne, i stua, ved plassen hans, ved spisebordet.
    Men fisen var lydløs.

    Og han fortalte det, at han ble kalt 'pruppen' i sine yngre dager.
    Så prompelyden hans, hadde antagelig forsvunnet på Tannlegehøyskolen, vil jeg si.
    Han kom jo ikke inn på ordinært opptak, men min mor, Karen RIbsskog, sa at han visste hva karakterene til sønnen til sjefen på Tannlegehøyskolen var, og klagde siden han sønnen kom inn, men ikke Runar, enda Runar hadde bedre karakterer.

    (Dette sa mora mi på 70-tallet, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen).
    På den samme tida, dukka også Runar og faren min opp, og kidnappa meg og søstera mi, og Runar sin da vel 1-2 år gamle datter Heidi, satt i midten i baksetet, og kalte Solo for 'saft', husker jeg.

    Så det var ikke helt gode tider.
    Litt usiviliserte tilstander, vil jeg si.
    Jeg har ikke skjønt hvorfor men jeg ble senere sendt til faren min.
    Og har brutt med begge sider av familien, så jeg har mest klart meg selv, etter at jeg ble myndig.

    Men jeg har f.eks. ingen far eller mor med hytte, så hvis jeg hadde hatt hevd på Ågot-huset, som jeg kaller det, så hadde det vært artig.
    Runar har jo masse hytter og eiendommer så.

    Men men.
    Men hva skjedde når Runar skulle inn på Tannlegehøyskolen?
    Hvordan var dette med at han først ikke kom inn, og så klagde på at sønnen til direktøren kom inn, og så kom inn selv?

    Hvordan visste Runar dette?

    Har dere gått bort fra praksisen deres med å ta elevene i rompa, mot å få komme inn likevel, hvis man ikke har gode karakterer?

    Ikke at jeg er interessert i gå hos dere, men norske folk burde vel få tannleger etter hvor gode karakterer de har og ikke pga. andre seksuelle ting.

    Så dette vil jeg gjerne klage på.
    Sender kopi til Kunnskapsdepartementet, som jeg har klagd mye til før og, uten å få noe svar, så det burde vel til Sivilombudsmannen, hvor den klagen ligger.

    Erik Ribsskog






  • Noe musikk jeg hørte på da jeg bodde i Mandeville St. (På nettradio vel, på laptopen jeg kjøpte meg på slutten av 2005 da)

    PS.

    Det hendte også at jeg hørte på den her sangen, (kanskje mest til ære for hu jenta som bodde på naborommet, Janine England. Eller, det var vel mest for å ha noe å høre på, eller jeg trodde vet at hu lå og lytta, så derfor skulle jeg kanskje tulle litt med hu. Noe sånt. Men men.):

    PS 2.

    Den her sangen hørte jeg også en del på, på den her tida:

    PS 3.

    Og den her sangen:

    PS 4.

    Og den her sangen:

    PS 5.

    Og den her sangen vel:

    PS 6.

    Den her pleide jeg å høre på i Sunderland, (sammen med en god del annen musikk da, for vi hadde ikke TV der):

    PS 7.

    Og den her sangen var vel ny da:

    PS 8.

    Ikke akkurat den sangen jeg leita etter kanskje, men jeg tar den med den her og:

    PS 9.

    Den her kanskje:

    PS 10.

    Da mora mi, Karen Ribsskog, døde, så fikk jeg og søsknene mine, (Pia og Axel), drøye 100.000 hver av oss, i noe livsforsikringspenger.

    Jeg hadde litt problemer på jobben osv., og på denne tida.

    (Og følte meg kanskje litt trist, eller tom innvendig.

    For selv om jeg og mora mi ikke gikk så bra sammen, så var hu liksom mora mi likvel da.

    Eller hvordan man skal forklare det.

    Hu var liksom ganske opptatt av meg, kan man vel kanskje si.

    Selv om hun ofte kunne være slem og hakke på en.

    Men ble kanskje likevel en slags tomhet da, når hun døde.

    Det må man vel kunne si.

    Men men).

    Så de pengene forsvant ganske fort.

    (Selv om de ikke forsvant så utrolig fort heller da.

    De varte vel i et år eller to vel.

    Jeg hadde mye utgifter med bilen osv., og.

    Men men).

    (For jeg hadde også hatt ganske dårlig råd, i de cirka ti årene som var før dette, siden jeg flytta til Oslo, i 1989, (dette var vel i 1999 eller år 2000).

    Så jeg kjøpte blant annet parabolantenne, og fikk inn Canal+, med filmer og engelsk fotball.

    Jeg fikk da også inn MTV2, (som jeg ikke hadde hørt noe særlig om før, men som spilte alternativ musikk), og jeg fikk da etterhvert litt sansen for den nye alternative musikken, som var rundt år 2000 og 2001, med band som Blink 182 og Deftones da, osv.

    Og jeg var jo også op, (og quizzer), på #quiz-show, så jeg kunne prate med musikkinteresserte folk, om denne musikken også.

    Så sånn var det.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Den her sangen syntes jeg også var litt rå, av de sangene som ble spilt på MTV2, rundt år 2000 og år 2001 da:

  • Jeg sendte en e-post til Tønsberg Blad







    Gmail – Enda et svin på skogen i Vestfold







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Enda et svin på skogen i Vestfold





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, May 7, 2011 at 1:41 AM





    To:

    tips@tb.no



    Hei,

    dere skriver her, at det ikke må skje igjen:

    Men Vestfold har enda et svin på skogen.
    Han gutten som ble drept av faren sin, uten at noen brydde seg.
    Det kunne ha vært meg.
    Jeg ble satt til å bo alene, av min far, Arne Mogan Olsen, på Bergeråsen, i Svelvik, nord i Vestfold, etter at min mor, Karen Ribsskog, i Larvik, sendte meg til min far.

    Min far tok piller, og de siste 30 årene, så har han hatt alkoholproblemer.
    Han og hans lillebror, Runar Mogan Olsen, kidnappet meg og søstera mi, Pia Ribsskog, i Mellomhagen, i Østre Halsen, på 70-tallet.

    Nå driver han med telefon og e-post terror.
    Jeg bodde alene fra jeg var 9 år, til jeg ble voksen, i to leiligheter, på Bergeråsen.
    Ingen gjorde noe.

    Det var et svik, fra Bergeråsen, mot meg, som det sviket, i Kodal, mot han gutten som ble drept, uten at noen gjorde noe.
    Jeg skriver om alt som har skjedd, i livet mitt, på blogg:

    (En blogg som har over en million sidevisninger nå).
    Ingen aviser skriver.
    Ingen politikontor, vil ta imot anmeldelse, mot min far, for omsorgssvikt, siden jeg har måttet flykte til England, etter et mordforsøk mot meg, av en bande, (som ikke blir etterforsket), i 2005, og etter å ha overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, i 2003 og 2004.

    Jeg bli utsatt for mobbe-kampanjer, på internett, både i form av blogger, og på debattforum og hvis jeg prøver å chatte.
    Det er sannsynlig for meg, at dette med 'mafian' osv., er noe forbundet med noen i familien min kanskje, og at dette derfor bli fortiet av myndighetene og media?

    Var det det samme i Kodal, at det er noe 'mafian', som folk er mer lojale mot, enn mot landet?
    Skal dere i Tønsberg skrive?
    Dere kan kanskje skrive om at ei som har vært sjefen min, i Rimi, fra Tønsberg vel, Elisabeth Falkenberg, (som er sammen med ei leder i LO, Liv Undheim vel), en gang velta en melkecontainer, på Rimi Nylænde, på Lambertseter i Oslo, hvor jeg var assistent.

    (Da hu skulle kjøre den conteineren, ut av heisen, i den butikken.
    Og plutselig var det 160 melk og ødelagte melkekartonger på gulvet, mer eller mindre.
    Og hvem måtte tørke opp?

    Jo det var meg.

    Men men.
    Så sånn var det).
    Da blir det Tønsberg-nytt, tror jeg, for hu var vel fra Tønsberg, tror jeg.
    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så nå får media våkne opp litt her synes jeg.
    En jeg var sammen med i militæret, Øverland, han hadde koffein-piller, husker jeg, i Geværkompaniet, i Elverum, så han kanskje kan hjelpe dere.

    (Bare fleiper litt her på slutten).
    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Hellinga-tegneserie

    hellinga tegneserie

    hellinga 2

    hellinga tegneserie

    hellinga 4

    hellinga 5

    PS.

    Det her begynte med at faren min, meldte seg inn i en lokal sykkelklubb, våren 1980.

    (Jeg hadde begynt å spille fotball, etter at mora mi hadde dukka opp i ‘Ågot-huset’, noen måneder tidligere vel, og sagt at jeg ikke fikk lov til å bare sitte der og lese avisa og løse kryssord, jeg måtte også spille fotball.

    Og Ågot og Øivind holdt med henne vel.

    Så jeg begynte å trene med Berger IL., på Berger skole, den vinteren vel.

    Men men).

    Faren min kjøpte en Peugeot racersykkel.

    Han ble kjent med den da 16 år gamle gutten Jan Snoghøj, som også var i sykkelklubben.

    Og han ble gjennom Jan kjent med Jans mor Haldis.

    Så begynte faren min å besøke Haldis og Jan og de, om kveldene, og jeg ble sittende aleine, i noen timer.

    Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.

    Men så en kveld, så kom ikke faren min hjem i det hele tatt.

    (Enda jeg trodde at han kom til å bare være borte noen få timer, nede hos Haldis, som jeg ikke hadde møtt selv enda da).

    Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.

    Kan dette ha vært noe hevn fra faren min mot mora mi, siden hu fikk meg til å spille fotball?

    Og så hevna faren min seg på meg?

    Jeg følte meg liksom sånn tom innvendig, når jeg satt oppe lenger og lenger, den kvelden faren min ikke kom hjem, fra Haldis, som jeg ikke visste hvor bodde.

    Jeg ble trist og følte meg sånn at det stakk inni meg og jeg ble liksom tom innvendig.

    Eller hva man skal kalle det.

    Så det var som et sjokk for meg.

    Så da jeg en av de neste dagene ble med faren min ned til Haldis.

    Så var jeg ikke helt meg selv.

    Men bare satt rett opp og ned, foran TV-en, uten å si et ord til noen.

    Men jeg hadde hatt en lillesøster, i Larvik, nemlig Pia.

    Og jeg visste at sånne lillesøstere, de måtte man kryne og sånn, for å få respekt av.

    Så da faren min og Haldis forsvant inn på soverommet.

    Så begynte jeg med en gang og løpe etter hu Christell, sånn at hu skulle skjønne det, at hu måtte skjerpe seg.

    (Eller hva man skal si).

    For at hu skulle få litt respekt og sånn, eller hva man skal si.

    Så sånn var det.

    Det var bare sånn jeg var vant til å behandle lillesøstera mi Pia, da vi vokste opp.

    Selv om det var noen år tidligere, i Larvik-området.

    Så sånn var det.

    Men jeg fikk ikke tak i Christell, for hu var så smidig, og løp så raskt.

    Og det var vanskelig å løpe rundt det bordet der.

    Og jeg var kanskje litt sånn stiv og unaturlig, siden jeg hadde fått sjokk, siden faren min plutselig slutta å komme hjem om kvelden, uten å si fra.

    Det er mulig.

    Så jeg fikk ikke tak i henne.

    Enda vi løp rundt det bordet en stund.

    Men men.

    Kanskje Christell er neanderthal, tenker jeg litt nå.

    Siden jeg ikke klarte å få tak i henne.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog