PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Karen Ribsskog
-
Mora mi hadde ei venninne, som bodde rundt her et sted. Hu hadde en sønn, som tok med Pia og meg, og kjørte på isflak, på sjøen
PS.
Jeg lærte å sykle, det året jeg fylte 6 år, tror jeg.
Altså i 1976.
Og da sykla vi sykkeltur, jeg og mora mi og Arne Thomassen.
Og Pia satt bakpå sykkelen til Arne Thomassen.
(Ut mot barnehagen og Bergsli-hallen der, fra Mellomhagen).
Og på tilbakeveien, opp den bakken, mot avkjøringa til Østre Halsen sentrum, så fikk Pia foten i eikene til sykkelen, som Arne Thomassen kjørte.
Så Pia måtte på sykehuset, for hu hadde forstua beinet.
Og den samme sommeren, så var vi på besøk, hos hu venninna til mora mi.
Og da var det et slags marked, ved marinaen, på Halsen.
Hvor man kunne vinne eller kjøpe ferske reker, eller noe sånt.
Og da måtte Pia hinke rundt der, på krykker, eller om hu gikk med gipset bein.
Og da klagde Pia, til mora vår, men mora vår ville ikke dra hjem.
Så Pia måtte gå rundt der med vondt i beinet.
Så mora var noen ganger kanskje ikke så hensynsfull.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Rundt her, så lå det en matbutikk, hvor jeg pleide å kjøpe karameller, til 10 øre, da jeg var 3-4 år. (Jeg hadde egentlig bedre tenner da. Men men)
PS.
Søstra mi, Pia, og jeg.
Vi ble nesten overkjørt av bussen en gang, da vi gikk over fotgjengerfeltet, over Storgata.
For vi var så små, at bussjåføren så oss ikke.
(Han stod på holdeplassen, og noe tok tid da.
Å ekspedere en kunde sikkert.
Så vi ble stående og vente på bussen.
Så til slutt så sa jeg til søstera mi, at nå går vi.
Og akkurat da så begynte jo selvfølgelig bussen å starte.
Så om det var ei heks på bussen, som venta til akkurat riktig øyeblikk, med å finne fram småpenger nok, til billetten.
Til vi var midt i veien?
Hvem vet.
Men men).
Men ei dame, løp ut i veien, og stoppa bussen, like før den kjørte over oss.
Så det var flaks, det er helt sikkert.
Hunden vår Cora, (en schafer vel), ble kjørt over av bussen visstnok.
Den er begravet i hagen utafor huset der vi bodde, sa mora mi en gang.
Men men.
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
En gang, mens vi bodde i Larvik, så kjørte mora vår ut på Halsen, og droppa av meg og søstera mi, mens hu kjørte til et hotell, hvor stefaren vår var
PS.
Der var det en ‘flokk’ med unger, som såvidt visste hvem vi var, og som vi leika med.
Men vi hadde ingen avtale, om å få vente hos noen, til mora vår kom tilbake.
Så til slutt så stod Pia og jeg der igjen aleine, når alle ungene hadde gått inn for å spise middag.
(Det her må vel ha vært en søndag, om våren eller høsten vel).
Kalde var vi og, for vi hadde lekt i flere timer.
Og mora vår, var i Larvik, cirka en mil unna vel.
Og vi visste vel ikke nøyaktig hvor i Larvik heller.
Men men.
Så vi begynte å gå litt rundt der, for å få varmen.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så gikk vi bort til Samvirkelaget, (som var stengt), og jeg glante på potetgull-eskene, husker jeg, for jeg var sulten:
PS 3.
Så gikk vi bort til Shell, (som het Gulf, enda tidligere på 70-tallet):
PS 4.
Der møtte vi tilfeldigvis et eldre ektepar, som gikk søndagstur.
Jeg tagg, og forklarte at vi var så sultne, og da fikk vi fem kroner hver, til potetgull, av en mann i 50-åra kanskje, som gikk søndagstur, med kona vel.
Søstera mi, Pia, gjenkjente naboene fra Mellomhagen.
Et ektepar i 30-åra vel.
Mannen var politimann.
De gikk også søndagstur.
Og vi fikk lov å bli med dem, (etter at jeg hadde kjøpt potetgull).
Jeg syntes han var litt streng, fra da vi var naboer.
Så jeg kjente ikke de så godt.
Så det var første gangen jeg var inne hos dem.
Jeg fikk brødskive med sukker på.
Det hadde jeg aldri spist før.
Men han politimannen, sa at det var godt.
Så fikk jeg de til å ringe bestefar Johannes, i Nevlunghavn.
(For jeg var ikke helt sikker på hvor mora mi var.
Men hu hadde visst vært hos Arne Thomassen, som var på hotell Victoria, mener jeg, i Larvik.
Av en eller annen merkelig grunn vel).
Så kom bestefar Johannes, og henta oss.
Og vi lå over hos han og bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, til dagen etter vel.
Så kom mora vår og henta oss der vel.
Og jeg prata vel ikke så mye med henne da, tror jeg, for det var veldig uansvarlig oppførsel av henne, syntes jeg.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Rundt her bodde det en gutt, som var cirka 16 år, i 1978, og som mora mi brukte som barnevakt. Han ga meg en gang penger til kattemat, siden den sulta
PS.
Mora mi sendte meg en kveld, i 1978 eller 79, til en biljardhall/kneipe, (som lå rundt her et sted vel), hvor han barnevakten vanka.
De hadde blant annet en sånn gammeldags enarmet banditt-automat der, husker jeg.
(En sånn man måtte dra i håndtaket på).
Og eieren, (som vel var utenlandsk), kjefta vel på han barnevakten, som igjen kjefta på meg vel.
Og sa at politiet kunne ta meg, hvis jeg gikk ut så seint.
(Selv om jeg var sendt av mora mi, som var min foresatte, så dette var vel litt meningsløs kjefting, vil jeg si.
Hvis de skulle kjefte på noen, så burde de vel ha kjefta på mora mi, som sendte meg dit.
Med bud til han barnevakten om å ta kontakt da.
Så sånn var det.
Men men).
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Han barnevakten, (en med lyst hår, og som var ganske krafig vel. Han ligna kanskje litt på Dag Furuheim, fra Bergeråsen, hvis jeg måtte forklare hvordan han så ut), drev også og prata om sex, med meg og søstera mi, (Pia).
Og han forhørte oss hver for oss.
Og spurte om vi hadde pult, osv.
Så han var nok ikke helt god, dessverre.
Jeg veit ikke om han tukla med søstera mi.
Det tenkte jeg ikke på da, for jeg var bare sånn 8-9 år, da her skjedde.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Mora vår, hadde også forhold/affærer, med 2-3 tenåringsgutter, da vi bodde i Mellomhagen.
En som hun chatta opp, på stranda på Østre Halsen, i 1976 eller 77 vel.
En som vi dro på skogstur med, en gang.
Og en som vi dro på picniq med en gang.
Og dette var samtidig med at hu var samboer med Arne Thomassen.
Så hvem som hadde buksene i det forholdet, det veit jeg ikke helt.
Han gutten hu chatta opp på stranda, var yngre enn de to andre, som kanskje kan ha vært i begynnelsen av tjueårene.
Men han fra stranda var vel kanskje 14-15-16 vel, maks.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
