johncons

Stikkord: Karen Ribsskog

  • Jeg tror dette var den første barnehagen jeg gikk på. Ved Tagtvedt. Jeg pendla fra Mellomhagen. Jeg var politimester Bastian. En onkel het Erik vel

    første barnehage

    PS.

    Og jeg var ikke blant de eldste ungene som gikk der.

    Men likevel, så fikk jeg lov til å være politimester Bastian, i Kardemomme by da.

    Og det er muligens fordi, at jeg fikk en lekebil, i posten, fra tante Ellen, i Sveits.

    Og den sendte mora mi med meg, til barnehagen.

    Og jeg satt i sandkassa der, og skulle akkurat til å leke med den bilen.

    Den lekebilen hadde jeg ikke rørt engang.

    (Det var muligens en sementbil, eller noe sånn?

    Noe sånt).

    Og det første som skjedde, det var det, at en større gutt, tok bilen og begynte å leke med den.

    Og jeg fikk den aldri tilbake.

    Den ble vel ødelagt og, tror jeg.

    Og da, så husker jeg at jeg hørte at mora mi klagde.

    Til ei tante da.

    Og jeg satt der helt stille, men var veldig sjokkert og vonbråten inni meg.

    Over at den bilen ble tatt fra meg, bare sånn helt uten videre, av en større gutt, som ikke brydde seg noe om at den bilen egentlig var min da.

    Men men.

    Og da sa hu tanta, til mora mi, at sånn var det, hvis man tok med noe til barnehagen.

    Så jeg tok sjelden med noen kule ting på skole og barnehage, osv., etter dette.

    Jeg likte egentlig best å være hjemme, etter dette.

    Men det kan ha vært på grunn av dette, at jeg fikk lov til å være politimester Bastian, i Kardemomme-by forestillingen vår.

    Det er mulig.

    Til og med bestemor Ingeborg, fra Nevlunghavn, kom for å se på at jeg skulle spille politimester Bastian da.

    Men ikke bestefar Johannes, av en eller annen grunn.

    (Enda han da vel var pensjonist).

    Og heller ikke min stefar, Arne Thomassen.

    Men han jobba vel da.

    Men mora mi og søstera mi og mormora mi var med den dagen da.

    Så sånn var det.

    Vi hadde også 17. mai-feiring, i Bøkeskogen, på 16. mai, eller noe sånt, kanskje.

    Hvis jeg ikke blander med skolen nå.

    Han onkel Erik jobba ihvertfall i kiosken/kafeteriaen, i Bøkeskogen, en 16. eller 17. mai, på 70-tallet, mener jeg å huske.

    Men men.

    Det eneste jeg sa, i forestillingen, det var vel noe sånt som at, ‘Jeg skal skrive det opp i boka mi’.

    Når noen sa at tante Sofie var røvet, eller at Kasper, Jesper og Jonatan hadde gjort noe galt da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Våren 74, så dro mora mi meg med, på lekeplassen, på Østre Halsen. Hu dytta meg, mens jeg satt på en huske, mot min vilje. Så jeg holdt meg ikke fast

    lekeplass østre halsen

    PS.

    For mora mi, hu gikk noen ganger liksom litt for fort fram.

    Hu tok litt for lettvint på, hva jeg syntes, syntes jeg.

    Det var sånn en gang på Bergeråsen og, at mora mi spurte om søstera mi kunne få låne traktoren min.

    Og da sa jeg ‘nei’.

    Men mora mi hørte ikke.

    Og det samme nesten, når det gjaldt den huskinga.

    Mora mi spurte ikke om jeg hadde lyst til å huske.

    Hu bare var skikkelig klar for å dra å huske.

    Ei barnepike var med og vel.

    Og mora mi var liksom veldig sånn motivert for å dra til lekeplassen, for at jeg skulle huske da.

    Jeg tror jeg satt i en barnevogn, når vi skulle til lekeplassen.

    Så ble jeg bare satt opp i huska.

    Og mora mi begynte å dytte.

    Men hu hadde ikke spurt meg, om jeg hadde lyst til å huske.

    Det var sånn, at huskinga var for hennes skyld, liksom.

    Så jeg tenkte sånn, at, var dette noe farlig?

    Dem ville vel ikke ha latt meg prøve noe farlig.

    For dette var jeg egentlig ikke med på.

    Så jeg slapp taket i tauene til huska.

    For jeg trodde ikke det kunne være noe farlig.

    Siden de tok så lettvint på det, å spørre om jeg hadde lyst til å drive med sånn husking.

    Og de fortalte meg ikke at det var farlig, hvis jeg slapp tauene.

    Så gynga jeg samtidig med huska da.

    Uten å falle av.

    Jeg holdt balansen da.

    Men jeg tror at mora mi kanskje roa seg ned litt, etter dette.

    For hu var helt manisk, vil jeg si.

    Hu bare satt meg på huska.

    Uten å forklare meg at jeg måtte være forsiktig.

    Og uten å sjekke om jeg hadde lyst til å huske.

    Så mora mi var gæern, må jeg nesten si.

    Men men.

    Så sånn var nok det, dessverre.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her gikk jeg på barnehage, i et eller to år, fram til jeg begynte i første klasse, høsten 1977. Vi pleide å ake ned til høyre der vel

    barnehage veldig rart

    PS.

    Den barnehagen her, var veldig kjedelig.

    Jeg hadde gått på en barnehage tidligere, som het Ulefoss, eller noe, oppe ved Tagtvedt, tror jeg.

    Hvor mora mi kjørte meg.

    Her sånn, så begynte også Pia, etterhvert.

    I den første barnehagen, så hadde vi et teaterstykke, som het Folk og Røvere i Kardemomme-by.

    (Hvor jeg var politimester Bastian).

    Men det hadde vi ikke her.

    Her var det bare å veve noen kjedelige vever, som vi fikk lov til.

    Jeg overhørte at barnehage-tantene, de snakka om det, at det var ‘tørr luft’ der.

    Og det fortalte jeg om til mora mi.

    Som klagde til barnehagen.

    Og da fikk de luftfukter, husker jeg.

    Men men.

    En av de siste ukene/dagene jeg gikk der.

    Så var det ei bestyrerinne der.

    Med mørkt eller litt rødaktig hår vel.

    I 30-40 åra.

    Og hu prata med mora mi.

    Cirka ved postkassa og porten der, vil jeg si.

    Så vi var egentlig ferdige på barnehagen, den dagen.

    Men mora mi og bestyrerinna, de skravla da, og drøyde, mens jeg stod litt for meg selv, i finværet da.

    Det var sommer, og jeg gikk i shorts.

    De fikk ei cirka 16 år gammel brunette, som var barnehage-assistent der, og som gikk i jeans.

    De fikk hu til å ta meg med inn på den avdelingen for de minste barna.

    (Som var tom).

    Og så måtte jeg ta av meg underbuksa, mens hu stod der, mens jeg skifta.

    Og så, så fortalte hu barnehageassistenten meg.

    At hu heller ikke hadde underbukse på seg.

    Med en litt sånn hemmelighetsfull tone.

    Seksualisert tone.

    Som jeg ikke helt var med på men.

    Men så dro mora mi med meg og søstera mi, ned på Hvittensand.

    Og jeg husker at jeg fikk ‘benner’n’.

    (Jeg var litt døsig, og det var veldig fint sommervær, osv.

    Og hu ganske pene og vel ganske feminine barnehageassistenten, med langt brunt hår vel, hadde kanskje gjort meg litt kåt da.

    Med den intime pratinga si, om at hu ikke underbukse på seg, osv).

    Og jeg var helt fjern, for jeg hadde kjeda meg så mye, på barnehagen.

    Og tissen min gikk ut av shortsen, siden jeg ikke hadde underbukse på meg.

    Så alle på hele stranda så nok ståtissen min, vil jeg nesten tippe på.

    Ikke langt unna ihvertfall cirka.

    Og til slutt så merka jeg det da, og putta tissen tilbake i shortsen.

    Men men.

    Og så chatta mora mi opp han tenåringsgutten, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

    Og han dukka opp, oppe hos oss, i Mellomhagen.

    Og klagde på at jeg tuppa ballen, når jeg spilte fotball, osv.

    Og jeg måtte vente i hagen, mens han var inne i huset, sammen med mora mi og lillesøstera mi.

    Så i den barnehagen, så skjedde det nok mye rart, det er helt sikkert.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Vi flyttet til Larvik i mai 78. Det ble bestemt at jeg skulle gå ut første klasse på Halsen. Bussen gikk rett fram her, men noen ganger til venstre

    buss til halsen

    PS.

    Jeg hadde også problemer med det, å skjønne når jeg måtte dra i snora.

    For ofte, så stoppa bussen ved skolen.

    (Uten at jeg behøvde å dra i snora).

    Men noen ganger, så stoppa ikke bussen.

    Så da ble jeg litt perpleks, (eller hva det heter), for da kunne jeg komme for seint på skolen.

    For bussen var der cirka da det ringte inn.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Noen ganger, så glemte mora mi klokka, og vi kom for seint, til buss-stasjonen, i Larvik.

    (For det var så mange busser der, så mora mi satt meg på bussen).

    Så da, så satt hu meg i en taxi, sånn at jeg tok drosje til skolen, et par ganger.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    En gang jeg satt på Tjølling-bussen.

    Så hadde jeg noen minutter, før skolen begynte.

    Så på veien til skolen, så stod jeg noen minutter, og så på noen unger, som spilte fotball.

    Så plutselig så snudde ei jente, med lyst hår, (som jeg husker jeg syntes var pen da ihvertfall), seg mot meg, og sa ‘hei Erik’.

    Jeg lurer på om det var ei i klassen min.

    Hvem vet.

    (Jeg svarte ikke, for jeg var litt sånn fjern, fra det å ta bussen, osv.

    Og jeg var ikke vant til å ta Tjølling-bussen, og å gå i den gata der, til skolen.

    Men jeg syntes det var fint der da, eller noe.

    Og jeg hadde kanskje litt lyst til å være med å spille fotball.

    Men jeg trodde ikke jeg kjente de ungene som spilte.

    (Og jeg syntes det var litt rart, (men også morsomt), at de spilte før skolen begynte.

    Men men).

    For jeg hadde nesten aldri vært rundt der.

    Men men.

    Så sånn var det).

    jeg fulgte mest med på undervisninga, (for mora mi la litt press på meg vel, eller ihvertfall oppmuntra meg til, at jeg måtte være flink på skolen), og jeg brydde meg ikke så mye om de andre i klassen.

    (Det var liksom sånn, at det var konkurranse, om ting som å bli først ferdig med matteboka, osv.).

    Ihvertfall ikke de årene jeg gikk på Østre Halsen skole og Torstrand skole.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    tjølling bussen

    PS 5.

    Etter skolen, så måtte jeg ofte stå opp mot en time, og vente, før Arne Thomassen og/eller mora mi, kom for å hente meg.

    For jeg skulle nemlig ikke ta bussen tilbake til Larvik.

    (Av en eller annen grunn).

    Men jeg hadde noen mynter, som jeg hadde fått av faren min, da jeg var der på påskeferie, (eller noe), tidligere det samme året.

    Så jeg gikk i en kiosk der, var det vel.

    Og kjøpte noe godteri, som jeg trøstespiste da.

    Siden det var så mye rart som skjedde.

    Det var at jeg måtte ta bussen til skolen.

    Vi bodde også litt hos en familie i Byskogen i Larvik, mener jeg å huske.

    Og jeg måtte vente så lenge, for å bli henta, etter skolen.

    Og rektoren på skolen, (rektor Ness, eller Næss), døde, på 17. mai.

    Og frøken så stygt på meg, (tror jeg), en gang jeg var litt seint til den første timen.

    Enda jeg stressa, etter at jeg gikk av bussen.

    Men frøken sa ikke noe.

    Men hu var knaskje litt forknytt da.

    Hvem vet.

    Så dette var ikke en spesielt artig tid, akkurat, må jeg si.

    Det hadde kanskje vært bedre om jeg gikk på Torstrand skole, disse siste ukene, av første klasse.

    Hvem som bestemte at jeg skulle gå på Halsen, det veit jeg ikke.

    Men den avgjørelsen ble tatt over hue på meg ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    vente i en times tid

    PS 7.

    Sånn som jeg tenker nå.

    Så var dette mange år med ‘sprell’.

    Fra Johanitterordenen, eller noe, vel.

    For at jeg skulle miste hu jenta, som hu Jorunn tok meg med til, da jeg var fire år.

    Og vi bodde i Storgata, på Østre Halsen.

    (For jeg husker det, at da jeg gikk ut med hu jenta, så stod det en høy mann, med mørkt hår vel, og observerte oss, fra den tidligere butikken, i det røde og hvit-malte huset, eller om det var nabohuset.

    Og rødt og hvitt, det er Johanitterorden-farger.

    Men men).

    Men men.

    Så de er nok, (i såfall), syke så det holder, det er nok helt sikkert.

    Kanskje bra at de kaller seg Hospitalordenen.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • En gang mora mi sendte meg for å handle, på Østre Halsen, så revna bæreposen. Jeg ba ei dame som bodde rundt der, om å hente ny pose, men hu kom ikke

    bærepose revna

    PS.

    Så jeg stod der, og venta på hu dama, i 10-15 minutter kanskje.

    Men hu kom ikke med ny pose da.

    Og jeg klarte ikke å få holdt rundt alle de varene samtidig, for det var ganske mye.

    (Det var noen liter-kartonger med melk, osv).

    Og jeg ville ikke gå fra halvpartene av varene heller, for det ville sikkert ha blitt stjålet.

    Men etter at jeg hadde stått der i 15-20 minutter kanskje.

    Så kom mora mi ‘travende’ ned Mellomhagen da.

    Og da hadde vel hu med seg ny pose, eller om vi bar halvparten av varene hver.

    Noe sånt.

    ‘Jeg tenkte kanskje det ble litt mye, skjønner du’, eller noe, sa mora mi da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Vi flytta jo til Jegersborggate, i Larvik, i mai 1978, mens jeg fortsatt var syv år da.

    Så det her skjedde nok i 1977 eller 78, mens jeg var seks eller syv år da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • En gang mens vi bodde i Mellomhagen, så besøkte vi vår mors venninne, Karin(?), i Skreppestad-blokkene. Jeg slo hue i isen, da vi skulle hjem

    karin sykepleier hm

    PS.

    Det var fordi, at jeg ikke likte meg så godt, hos hu Karin, het hu vel.

    (Ei dame som vel var sykepleierske vel.

    Og muligens mora til Hermann?).

    Så jeg pleide da å løpe de siste meterne, fram til bilen til mora mi, når vi hadde vært på besøk hos dem.

    Og det merka kanskje Johanitterordenen, (eller hvem det kan ha vært), seg.

    Så en gang, så tror jeg en mann stod der og vanna asfalten.

    (Når vi dukka opp der).

    Sånn at asfalten skulle bli speilblank.

    Før vi skulle hjem fra besøket da.

    Sånn mistenker jeg at det kan ha vært nå ihvertfall.

    (Jeg mener å huske at en ganske høy mann stod der ihvertfall, og vanna, eller noe.

    Men men).

    Så sånn var nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det ble plutselig speilblankt, så jeg mista fullstendig bakkekontakten, og slo hue i isen/asfalten, uten sjangse til å rekke å ta meg for.

    Men jeg husker at tenkte at nå faller jeg, og at jeg prøvde å orientere meg, i lufta, om hvor bakken var, osv.

    Og så smalt det.

    Og jeg besvimte da.

    Og så husker jeg såvidt, gjennom at jeg var i koma, at jeg hørte stemmer, og at jeg ble båret inn i bilen.

    Og lagt i baksete, av bobla til mora mi vel.

    Og Pia satt seg vel foran da.

    Og da, så kjørte mora mi til Samvirkelaget, og kjøpte sjokolade, til seg og søstera mi.

    Og jeg mener jeg hørte Pia sa, i bilen, på veien dit, (til mora mi), at ‘hva skal vi gjøre nå som Erik er død da’.

    Noe sånt.

    Og jeg hørte at mora mi spurte hvordan sjokolade, som Pia skulle ha.

    Og da ble jeg irritert da.

    Siden jeg ikke skulle få sjokolade.

    Så da våkna jeg opp igjen, fra besvimelsen, mens mora mi var inne på Samvirkelaget da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Den Samvirkelaget-butikken, den mener jeg lå rundt her et sted.

    Men den finnes tydleligvis ikke lenger.

    Så sånn er nok det.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    matbutikk borte

  • Her lekte jeg med et dekk en gang. (Det var ikke internett, på 70-tallet). Det rulla ned hele den bakken her, og over Tjøllingveien, heter det vel

    leika med dekk

    PS.

    Her er mer om dette:

    1977

    77 2

    77 3

  • Jeg lurer på om det var her, at mora vår tok oss med på søndagsskole, i 74, da vi bodde i Storgata, på Østre Halsen. Vi måtte også be aftenbønn en del

    søndagsskole hm

  • Mora mi hadde ei venninne, som bodde rundt her et sted. Hu hadde en sønn, som tok med Pia og meg, og kjørte på isflak, på sjøen

    venninne bodde her

    PS.

    Jeg lærte å sykle, det året jeg fylte 6 år, tror jeg.

    Altså i 1976.

    Og da sykla vi sykkeltur, jeg og mora mi og Arne Thomassen.

    Og Pia satt bakpå sykkelen til Arne Thomassen.

    (Ut mot barnehagen og Bergsli-hallen der, fra Mellomhagen).

    Og på tilbakeveien, opp den bakken, mot avkjøringa til Østre Halsen sentrum, så fikk Pia foten i eikene til sykkelen, som Arne Thomassen kjørte.

    Så Pia måtte på sykehuset, for hu hadde forstua beinet.

    Og den samme sommeren, så var vi på besøk, hos hu venninna til mora mi.

    Og da var det et slags marked, ved marinaen, på Halsen.

    Hvor man kunne vinne eller kjøpe ferske reker, eller noe sånt.

    Og da måtte Pia hinke rundt der, på krykker, eller om hu gikk med gipset bein.

    Og da klagde Pia, til mora vår, men mora vår ville ikke dra hjem.

    Så Pia måtte gå rundt der med vondt i beinet.

    Så mora var noen ganger kanskje ikke så hensynsfull.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Hvalen, på Østre Halsen, var en restaurant, som vi var på en del. Mora mi dro hit kun med meg, en gang, i 1978 eller 79, ens ærend for å smake pizza

    hvalen ganske ofte