johncons

Stikkord: Karen Ribsskog

  • Noen tror at min søster og jeg har fått barn. Men nei, dette skjedde da jeg var 10 år gammel, og jeg fikk ikke hår på tissen, før jeg ble 17 år gammel

    noen tror at jeg og pia har fått unge

    http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-26

    PS.

    Dette skjedde forresten i 1981.

    Så den ungen ville isåfall ha vært 30 år nå.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og jeg hadde heller ikke hatt hverken min første sædutløsning, eller orgasme, da dette skjedde.

    (Og jeg fikk heller ingen av disse tingene, da jeg prøvde å få tissen min inn i fitta til søstera mi, (som del av noe slags seksualundervisning/doktor-lek må man vel kalle det vel), som 10-åring, i 1981.

    Jeg bare ga opp, å prøve å pule henne, for fitta hennes var så trang.

    Så det var umulig å få tissen min inn i fitta hennes, vil jeg si.

    Dessuten så var det noen banka på vinduet, når vi holdt på.

    (Eller, jeg hørte ihvertfall noen lyder, ved vinduet.

    Og jeg hørte at noen ‘beina’, (altså løp), ned mot Hellinga igjen, fra den stien, som gikk opp til huset vårt, og til naboen, i Hellinga 7A.

    Faren min hadde en gjestesofa, ut mot den stien.

    Og det var der, som søstera mi satt rompa i været da.

    Av en eller annen grunn så gikk hu bort dit.

    Men men).

    Carl Fredrik Fallan, i klassen min, har seinere sagt at det var han, (som kikka inn på søstera mi og meg, gjennom det vinduet da).

    Så jeg ble også litt stressa.

    Men jeg prøvde vel to ganger, å få inn tissen min, i det fittehullet, til søstera mi da.

    Men det funka ikke.

    Så jeg bare sa fra til søstera mi, at tissen ikke gikk inn.

    Også kledde vi på oss, og gjorde aldri mer noe sånt igjen.

    Men men

    Bare noe jeg tenkte på).

    Så dette var bare som noe lek, vil jeg si.

    Eller, jeg ble vel nesten presset til dette, av søstera mi, vil jeg si.

    Som liksom utfordret meg til dette.

    Hun oppførte seg tøft, og ville vel sagt at jeg var pysete, og mobbet meg for dette, hvis jeg ikke hadde turt å prøve å pule henne.

    Da hu satt rompa i været, etter å ha fortalte meg, om hvilket hull som tissen skulle inn i.

    Dette var ikke som noe seksuelt for meg, men mer som noe seksualundervisning, (med praktiske øvelser), kanskje.

    (Og at jeg var nysgjerrig, på hvordan man pulte, osv).

    I kombinasjon med at jeg ble litt presset/utfordret, av Pia da.

    Så jeg kunne nesten ikke si nei, for jeg var storebroren, og ville liksom ikke gi lillesøsteren min, et psykologisk overtak på meg da.

    Som jeg tenkte at hun ville få, hvis jeg oppførte meg, på en måte, som hu syntes var feig/pysete.

    Jeg ville at min lillesøster skulle se opp til meg.

    (Som tidligere under oppveksten, da vi begge to bodde hos mora vår, Karen Ribsskog, på forskjellige steder i Larvik-området).

    Og jeg ville ikke miste respekten hos min lillesøster da.

    For hun pleide vel å se opp til meg, tror jeg.

    (Ihvertfall pleide hun å høre på meg).

    Ihverfall de første stedene vi bodde, i Larvik-området, i Vestmarka, og i Storgata, på Østre Halsen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Er det en politimann som har skrevet den bloggposten, og som prøver å få meg drept, ved å insinuere at jeg skal være pedofil, eller noe, lurer jeg.

    Sånn virker dette nesten for meg.

    Men men, bare noe jeg tenkte på.

    Er det noe ‘politi-mafia’, lurer jeg.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Og jeg vil gjerne ta med det igjen, til slutt.

    At det at jeg skulle prøve å putte tissen min inn i fitta til søstera mi, Pia.

    Da vi var 9 og 10 år gamle.

    Det var noe som var initsiert, av søstera mi.

    Og ikke av meg.

    Bare for å ta med om det igjen.

    For det vil jeg ikke ha på meg, at det var jeg som fant på, å gjøre dette her.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Mer om bestemor Ingeborg

    Jeg har prøvd å forklare litt om hvordan bestemor Ingeborg var, på bloggen.

    Men det er ikke så lett, for hu var ganske spesiell.

    Men, jeg var jo så vant med henne, så jeg har kanskje ikke helt klart å forklare.

    Men, nå kom jeg på en episode her, så kan jeg forklare gjennom å beskrive den episoden.

    Og det var da jeg var tenåring, på 80-tallet, og da hadde jeg kanskje en kvise på haka da, som tenåringer noen ganger har.

    (Jeg var vel ikke den som hadde mest kviser, i klassen, på ungdomsskolen, for eksempel.

    Det var vel Erland Borgen, mener jeg, som jeg husker at ei jente i klassen over, på skolebussen, sa at hadde noen fæle og gule og betente kviser vel.

    Men men.

    Mens jeg kanskje bare hadde en eller to eller kanskje maks tre kviser samtidig.

    Men jeg hadde dem helt til jeg var cirka 30 kanskje.

    Men jeg fikk ikke de før jeg var på videregående da, for jeg var vel den siste gutten i klassen, som kom i puberteten.

    Noe sånt).

    Men da så sa bestemor Ingeborg dette: ‘Et barnebarn av Ingeborg Heegaard har kviser!’.

    Akkurat som om det var verdens undergang.

    Så hu ville prøve å bryte meg ned, (bestemor Ingeborg), nesten så ofte hu hadde sjangsen, vil jeg si.

    (Det var ikke langt unna, ihvertfall).

    Istedet for å si, for eksempel, å jeg skal høre på apoteket, sånn at du får noe som virker mot kviser.

    Eller som mora mi sa, at da hu var ung, så fikk hu også kviser, sa hu, og da hadde hu tatt på litt Nivea-krem, akkurat da kvisene var iferd med å gå bort, sa hu.

    Og da hadde hu ikke fått arr, sa hu.

    Så jeg må innrømme at jeg kjøpte noe sånn krem, jeg og, og gjorde som hu forklarte da.

    Men kanskje ikke akkurat Nivea, for den var mer utbredt i gamle dager, tror jeg, men noe sånn Oil of Ulay, eller noe da.

    Og det funka, tror jeg, for da fikk jeg vel ikke arr etter de kvisene, tror jeg.

    (Uten at jeg er noe ekspert på det).

    For jeg jobba jo i butikk, og sånn, med mange hundre kunder innom hver dag.

    Så da var det vel greit å ikke ha så mye kviser og arr og sånn, i trynet.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en klage, til Tannlegehøyskolen, på at min onkel Runar, måtte ‘ofre rumpa si’, for å komme inn der. Men men







    Gmail – Klage på at onkelen min måtte selge rompa si for å komme inn på tannlegehøyskolen







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på at onkelen min måtte selge rompa si for å komme inn på tannlegehøyskolen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, May 8, 2011 at 2:25 AM





    To:

    infoskranke@odont.uio.no


    Cc:

    "post@tannlegeforeningen.no" <post@tannlegeforeningen.no>


    Bcc:

    drammen.tingrett@domstol.no, post@sivilombudsmannen.no



    Hei,

    jeg husker nå en julemiddag, i huset til farmora mi, Ågot, på Sand, i Svelvik, (et hus jeg har hevd på mener jeg, for jeg fikk disponere et par skuffer i reolen der, så da har jeg bruksretten mener jeg).

    Jeg husker en julaften, på 80-tallet.
    Onkelen min Runar Mogan Olsen, reiste seg, og feis, i et hjørne, i stua, ved plassen hans, ved spisebordet.
    Men fisen var lydløs.

    Og han fortalte det, at han ble kalt 'pruppen' i sine yngre dager.
    Så prompelyden hans, hadde antagelig forsvunnet på Tannlegehøyskolen, vil jeg si.
    Han kom jo ikke inn på ordinært opptak, men min mor, Karen RIbsskog, sa at han visste hva karakterene til sønnen til sjefen på Tannlegehøyskolen var, og klagde siden han sønnen kom inn, men ikke Runar, enda Runar hadde bedre karakterer.

    (Dette sa mora mi på 70-tallet, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen).
    På den samme tida, dukka også Runar og faren min opp, og kidnappa meg og søstera mi, og Runar sin da vel 1-2 år gamle datter Heidi, satt i midten i baksetet, og kalte Solo for 'saft', husker jeg.

    Så det var ikke helt gode tider.
    Litt usiviliserte tilstander, vil jeg si.
    Jeg har ikke skjønt hvorfor men jeg ble senere sendt til faren min.
    Og har brutt med begge sider av familien, så jeg har mest klart meg selv, etter at jeg ble myndig.

    Men jeg har f.eks. ingen far eller mor med hytte, så hvis jeg hadde hatt hevd på Ågot-huset, som jeg kaller det, så hadde det vært artig.
    Runar har jo masse hytter og eiendommer så.

    Men men.
    Men hva skjedde når Runar skulle inn på Tannlegehøyskolen?
    Hvordan var dette med at han først ikke kom inn, og så klagde på at sønnen til direktøren kom inn, og så kom inn selv?

    Hvordan visste Runar dette?

    Har dere gått bort fra praksisen deres med å ta elevene i rompa, mot å få komme inn likevel, hvis man ikke har gode karakterer?

    Ikke at jeg er interessert i gå hos dere, men norske folk burde vel få tannleger etter hvor gode karakterer de har og ikke pga. andre seksuelle ting.

    Så dette vil jeg gjerne klage på.
    Sender kopi til Kunnskapsdepartementet, som jeg har klagd mye til før og, uten å få noe svar, så det burde vel til Sivilombudsmannen, hvor den klagen ligger.

    Erik Ribsskog






  • Noe musikk jeg hørte på da jeg bodde i Mandeville St. (På nettradio vel, på laptopen jeg kjøpte meg på slutten av 2005 da)

    PS.

    Det hendte også at jeg hørte på den her sangen, (kanskje mest til ære for hu jenta som bodde på naborommet, Janine England. Eller, det var vel mest for å ha noe å høre på, eller jeg trodde vet at hu lå og lytta, så derfor skulle jeg kanskje tulle litt med hu. Noe sånt. Men men.):

    PS 2.

    Den her sangen hørte jeg også en del på, på den her tida:

    PS 3.

    Og den her sangen:

    PS 4.

    Og den her sangen:

    PS 5.

    Og den her sangen vel:

    PS 6.

    Den her pleide jeg å høre på i Sunderland, (sammen med en god del annen musikk da, for vi hadde ikke TV der):

    PS 7.

    Og den her sangen var vel ny da:

    PS 8.

    Ikke akkurat den sangen jeg leita etter kanskje, men jeg tar den med den her og:

    PS 9.

    Den her kanskje:

    PS 10.

    Da mora mi, Karen Ribsskog, døde, så fikk jeg og søsknene mine, (Pia og Axel), drøye 100.000 hver av oss, i noe livsforsikringspenger.

    Jeg hadde litt problemer på jobben osv., og på denne tida.

    (Og følte meg kanskje litt trist, eller tom innvendig.

    For selv om jeg og mora mi ikke gikk så bra sammen, så var hu liksom mora mi likvel da.

    Eller hvordan man skal forklare det.

    Hu var liksom ganske opptatt av meg, kan man vel kanskje si.

    Selv om hun ofte kunne være slem og hakke på en.

    Men ble kanskje likevel en slags tomhet da, når hun døde.

    Det må man vel kunne si.

    Men men).

    Så de pengene forsvant ganske fort.

    (Selv om de ikke forsvant så utrolig fort heller da.

    De varte vel i et år eller to vel.

    Jeg hadde mye utgifter med bilen osv., og.

    Men men).

    (For jeg hadde også hatt ganske dårlig råd, i de cirka ti årene som var før dette, siden jeg flytta til Oslo, i 1989, (dette var vel i 1999 eller år 2000).

    Så jeg kjøpte blant annet parabolantenne, og fikk inn Canal+, med filmer og engelsk fotball.

    Jeg fikk da også inn MTV2, (som jeg ikke hadde hørt noe særlig om før, men som spilte alternativ musikk), og jeg fikk da etterhvert litt sansen for den nye alternative musikken, som var rundt år 2000 og 2001, med band som Blink 182 og Deftones da, osv.

    Og jeg var jo også op, (og quizzer), på #quiz-show, så jeg kunne prate med musikkinteresserte folk, om denne musikken også.

    Så sånn var det.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Den her sangen syntes jeg også var litt rå, av de sangene som ble spilt på MTV2, rundt år 2000 og år 2001 da:

  • Jeg sendte en e-post til Tønsberg Blad







    Gmail – Enda et svin på skogen i Vestfold







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Enda et svin på skogen i Vestfold





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, May 7, 2011 at 1:41 AM





    To:

    tips@tb.no



    Hei,

    dere skriver her, at det ikke må skje igjen:

    Men Vestfold har enda et svin på skogen.
    Han gutten som ble drept av faren sin, uten at noen brydde seg.
    Det kunne ha vært meg.
    Jeg ble satt til å bo alene, av min far, Arne Mogan Olsen, på Bergeråsen, i Svelvik, nord i Vestfold, etter at min mor, Karen Ribsskog, i Larvik, sendte meg til min far.

    Min far tok piller, og de siste 30 årene, så har han hatt alkoholproblemer.
    Han og hans lillebror, Runar Mogan Olsen, kidnappet meg og søstera mi, Pia Ribsskog, i Mellomhagen, i Østre Halsen, på 70-tallet.

    Nå driver han med telefon og e-post terror.
    Jeg bodde alene fra jeg var 9 år, til jeg ble voksen, i to leiligheter, på Bergeråsen.
    Ingen gjorde noe.

    Det var et svik, fra Bergeråsen, mot meg, som det sviket, i Kodal, mot han gutten som ble drept, uten at noen gjorde noe.
    Jeg skriver om alt som har skjedd, i livet mitt, på blogg:

    (En blogg som har over en million sidevisninger nå).
    Ingen aviser skriver.
    Ingen politikontor, vil ta imot anmeldelse, mot min far, for omsorgssvikt, siden jeg har måttet flykte til England, etter et mordforsøk mot meg, av en bande, (som ikke blir etterforsket), i 2005, og etter å ha overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, i 2003 og 2004.

    Jeg bli utsatt for mobbe-kampanjer, på internett, både i form av blogger, og på debattforum og hvis jeg prøver å chatte.
    Det er sannsynlig for meg, at dette med 'mafian' osv., er noe forbundet med noen i familien min kanskje, og at dette derfor bli fortiet av myndighetene og media?

    Var det det samme i Kodal, at det er noe 'mafian', som folk er mer lojale mot, enn mot landet?
    Skal dere i Tønsberg skrive?
    Dere kan kanskje skrive om at ei som har vært sjefen min, i Rimi, fra Tønsberg vel, Elisabeth Falkenberg, (som er sammen med ei leder i LO, Liv Undheim vel), en gang velta en melkecontainer, på Rimi Nylænde, på Lambertseter i Oslo, hvor jeg var assistent.

    (Da hu skulle kjøre den conteineren, ut av heisen, i den butikken.
    Og plutselig var det 160 melk og ødelagte melkekartonger på gulvet, mer eller mindre.
    Og hvem måtte tørke opp?

    Jo det var meg.

    Men men.
    Så sånn var det).
    Da blir det Tønsberg-nytt, tror jeg, for hu var vel fra Tønsberg, tror jeg.
    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så nå får media våkne opp litt her synes jeg.
    En jeg var sammen med i militæret, Øverland, han hadde koffein-piller, husker jeg, i Geværkompaniet, i Elverum, så han kanskje kan hjelpe dere.

    (Bare fleiper litt her på slutten).
    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Hellinga-tegneserie

    hellinga tegneserie

    hellinga 2

    hellinga tegneserie

    hellinga 4

    hellinga 5

    PS.

    Det her begynte med at faren min, meldte seg inn i en lokal sykkelklubb, våren 1980.

    (Jeg hadde begynt å spille fotball, etter at mora mi hadde dukka opp i ‘Ågot-huset’, noen måneder tidligere vel, og sagt at jeg ikke fikk lov til å bare sitte der og lese avisa og løse kryssord, jeg måtte også spille fotball.

    Og Ågot og Øivind holdt med henne vel.

    Så jeg begynte å trene med Berger IL., på Berger skole, den vinteren vel.

    Men men).

    Faren min kjøpte en Peugeot racersykkel.

    Han ble kjent med den da 16 år gamle gutten Jan Snoghøj, som også var i sykkelklubben.

    Og han ble gjennom Jan kjent med Jans mor Haldis.

    Så begynte faren min å besøke Haldis og Jan og de, om kveldene, og jeg ble sittende aleine, i noen timer.

    Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.

    Men så en kveld, så kom ikke faren min hjem i det hele tatt.

    (Enda jeg trodde at han kom til å bare være borte noen få timer, nede hos Haldis, som jeg ikke hadde møtt selv enda da).

    Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.

    Kan dette ha vært noe hevn fra faren min mot mora mi, siden hu fikk meg til å spille fotball?

    Og så hevna faren min seg på meg?

    Jeg følte meg liksom sånn tom innvendig, når jeg satt oppe lenger og lenger, den kvelden faren min ikke kom hjem, fra Haldis, som jeg ikke visste hvor bodde.

    Jeg ble trist og følte meg sånn at det stakk inni meg og jeg ble liksom tom innvendig.

    Eller hva man skal kalle det.

    Så det var som et sjokk for meg.

    Så da jeg en av de neste dagene ble med faren min ned til Haldis.

    Så var jeg ikke helt meg selv.

    Men bare satt rett opp og ned, foran TV-en, uten å si et ord til noen.

    Men jeg hadde hatt en lillesøster, i Larvik, nemlig Pia.

    Og jeg visste at sånne lillesøstere, de måtte man kryne og sånn, for å få respekt av.

    Så da faren min og Haldis forsvant inn på soverommet.

    Så begynte jeg med en gang og løpe etter hu Christell, sånn at hu skulle skjønne det, at hu måtte skjerpe seg.

    (Eller hva man skal si).

    For at hu skulle få litt respekt og sånn, eller hva man skal si.

    Så sånn var det.

    Det var bare sånn jeg var vant til å behandle lillesøstera mi Pia, da vi vokste opp.

    Selv om det var noen år tidligere, i Larvik-området.

    Så sånn var det.

    Men jeg fikk ikke tak i Christell, for hu var så smidig, og løp så raskt.

    Og det var vanskelig å løpe rundt det bordet der.

    Og jeg var kanskje litt sånn stiv og unaturlig, siden jeg hadde fått sjokk, siden faren min plutselig slutta å komme hjem om kvelden, uten å si fra.

    Det er mulig.

    Så jeg fikk ikke tak i henne.

    Enda vi løp rundt det bordet en stund.

    Men men.

    Kanskje Christell er neanderthal, tenker jeg litt nå.

    Siden jeg ikke klarte å få tak i henne.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg fikk et nytt brev fra Spesialenheten

    img036

    img037

    img038

    img039

    img040

    PS.

    Jeg mistenker at dette må være for å dekke over at Johanitterordenen, har vært innvolvert, i dette at jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år.

    Også sitter de på toppen nå, i politiet osv., og fortsettte å tulle med meg.

    Antagelig på grunn av noe som har skjedd, da jeg bodde hos min mor, (Karen Ribsskog), i Larvik, som guttunge, (på 70-tallet).

    At de ikke klarte å bryte meg ned og kontrollere meg, antagelig.

    Noe sånt.

    Det fyller meg med avsky at dette kan foregå, i et såkalt demokratisk land, som Norge.

    At man lar medborgere bli terrorisert av korsfarere, hele livet.

    Kvifor skriv dykk itte i bla’, sier jeg.

    Men men.

    Så sånn er nok det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Erik Ribsskog

  • Mer om min far og farfar

    Jeg har skrevet om tidligere på bloggen, at jeg ble et slags medlem, av noe jeg kaller ‘tanke-smia Ågot-huset’, da jeg ble sendt fra mora mi, i Larvik, til faren min, på Berger, i 1979, (som ni-åring).

    Farfaren min, Øivind Olsen, var nok den viktigste personen, i denne tankesmia.

    Hva så med faren min, Arne Mogan Olsen, (eller Arne M. Olsen, som han ofte kalte seg, på denne tida).

    Jo, han ville nok oftere avslutte diskusjonene, enn å starte dem.

    (Hvis det ikke var om noe han, mer eller mindre, lå på sofaen og leste om, fra økonomi-sidene i Aftenposten).

    Han kunne avslutte diskusjoner med å si at ‘amerikanerne bude ha bomba både russerne og tyskerne, mens dem kriga i Russland’.

    Eller ‘Arbeid Macht Frai’.

    (Det er bare to sitater jeg husker).

    Men faren min var nok mer lukket, enn farfaren min, som vel diskuterte åpent, og oppriktig, om hva han mente, tror jeg.

    Var faren min så innadvendt?

    Nei, han var vel utadvendt.

    Men han var kanskje litt lukket da.

    Han ville nok heller snakke mer åpent, og oppriktig, når han for eksempel satt i en eller annen hotellbar, nede i Vestfold, i et, mer eller mindre, hemmelig møte, med en, mer eller mindre, lyssky person da.

    (Husker jeg fra jeg var barn, da jeg ofte var med min far, for å levere køyesenger, eller når han kjørte fram og tilbake til mora vår i Larvik, med enten meg, eller med både meg og søstera mi, Pia).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg lurer på om det var her, som mora mi bodde, på et senter for sinnslidende vel, på midten av 80-tallet. Pia og jeg, besøkte henne, en påske vel

    nøtterøy

    PS.

    Før det her, så bodde mora mi, på et annet hjem, for psykisk syke, i indre Vestfold vel.

    Der bodde hu, for eksempel på bestemor Ingeborg sin 70-års dag, i 1987 vel.

    (Faren min og Haldis, kjørte innom der, og hilste på mora mi, før vi kjørte videre til bestemor Ingeborg sin bursdag, på Hotell Wasiloff, i Stavern.

    Men mora mi måtte vel bli på det hjemmet, mener jeg å huske, og fikk ikke lov til å være med på 70-års dagen til mora si vel.

    Hvor det var fri bar, og slektninger på besøk fra Danmark, og det hele, husker jeg.

    Og hvor bestemor Ingeborg hadde leid et helt selskapslokale da, (med en dame, som stod og serverte drinker, ved et bord, i hjørnet av det rommet), på det hotellet, i Stavern.

    I etasjen over diskoteket, husker jeg.

    Men men).

    Så her på det andre hjemmet, må hu ha bodd i 1988 kanskje.

    Noe sånt.

    Så det var kanskje i påsken 1988 da, at jeg og søstera mi, besøkte mora vår her.

    Hvem vet.

    Etter dette så flytta mora vår til Borgheim, (like ved), hvor hu fikk sin egen leilighet.

    Det er mulig at det var sommeren 1988, før jeg dro til Brighton, at mora mi bodde på dette hjemmet.

    For jeg husker det, at søstera mi og mora mi, dro meg med inn til Tønsberg, (til Hennes og Mauritz, eller Cubus vel), og kjøpte en hvit bukse, og en hvit jakke, til meg, før jeg dro med ØA, til Brighton.

    Så det er mulig at det var her vi bodde da.

    Og at mora mi fikk den leiligheten på Borgheim seinere.

    Ihvertfall så husker jeg det, at i juleferien min, fra NHI, i 1989, så besøkte jeg mora mi, på Borgheim.

    Så da hadde hu flytta herfra.

    Etter Borgheim, så flytta mora mi til Holterveien, i Drøbak, hvor hu døde i 1999 da.

    (Hu flytta til Drøbak, da jeg hadde den røde HiAce-en, husker jeg.

    For jeg kjørte henne på visning der, husker jeg.

    Etter mye mas fra mora mi og søstera mi vel.

    Og den HiAce-en hadde jeg fra 1996 til 1997 vel.

    Så sånn var det.

    Så mora mi bodde ikke så mange år i Drøbak, før hu døde.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Før hu bodde på det hjemmet, i indre Vestfold.

    (Hvor ihvertfall bodde sommeren 1987, husker jeg, da 70-års dagen til bestemor Ingeborg var).

    Så bodde mora mi, hos en familie, i Svelvik, (av en eller annen grunn).

    Jeg husker at jeg ble med søstera mi, og besøkte mora mi der en gang.

    Men jeg var ikke så på ‘godfoten’, med mora mi, (etter at hu sendte meg til faren min, i 1979, osv).

    Så jeg gikk heller litt vekk fra hu, og da begynte hu unge dattera i huset, og leike og tulle med meg og søstera mi, og la et par underbukser oppå huet mitt, osv.

    Så det var siste gangen, som jeg dro dit, for å si det sånn.

    Søstera mi, Pia, hadde visst funnet mora mi, i en grøft, langs et jorde, ved Grunnane, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Og fått henne på sykehus.

    Noen måneder seinere vel.

    Men hvorfor mora mi flytta inn hos en familie i Svelvik, det veit jeg ikke.

    Og det syntes jeg var rimelig flaut.

    Selv om jeg nesten ikke regna meg som å være i familie med henne, etter at hu sendte meg til faren min, i 1979.

    Men men.

    Før at hu bodde hos den familien, i Svelvik.

    Så bodde mora mi, i Sande et sted, mener jeg.

    Men da syntes jeg det, at mora mi flytta for nærme Berger, der hvor faren min var fra.

    Så der besøkte jeg ikke mora mi, (selv om søstera mi maste), må jeg innrømme.

    Før det igjen, så bodde vel mora mi på Tagtvedt, (i Larvik).

    Og før det igjen så bodde hu i Jegersborggate, i Larvik.

    Og før det igjen, så bodde hu på Stenseth Terrasse, utafor Drammen, mot Krokstadelva.

    Og før det igjen, så bodde hu i Jegersborggate, i det samme huset, som de prøvde å selge vel.

    Og før det igjen, så bodde hu i Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Før det, på ei hytte, i skogen, i Brunlanes, (sammen med Arne Thomassen, som hadde ledet arbeidet med å bygge den hytta vel).

    Før det igjen, i Storgata, på Østre Halsen, fra 1974 til 1975 vel.

    Før det igjen, i Vestmarka, ved Larvik, fra 1973 til 74 vel.

    Før det igjen, i Toppen 4, på Bergeråsen, sammen med faren min, og Pia og meg, fra 1972 til 73 vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her bodde Linda Moen, som min far sa at var min firemenning, og som gikk i klassen min, og noen ganger henta sagflis til kaninen sin, på verkstedet

    linda moen firemenning

    PS.

    Hu der var generelt ganske ufordragelig, mot meg, (vil jeg si).

    Mora mi, (Karen Ribsskog), kom på besøk, i ‘Ågot-huset’, (hvor jeg var etter skolen, og spiste middag), og ba meg om å slutte å bare sitte inne i Ågot-huset, etter skolen, og bare lese avisa, og løse kryssord, (sammen med bestefar Øivind, og bestemor Ågot), og heller begynne å spille fotball, (på Berger IL).

    Og da var faren til Linda, Leiv Moen, trener, og Linda og Lene Andersen, (også i klassen min), var på laget.

    Så sånn var det.

    Da jeg gikk i 9. klasse, og min fars stedatter, Christell Humblen, gikk i 7. klasse vel.

    Så dukka plutselig Christell opp, i leiligheten jeg bodde aleine i, i Leirfaret 4B.

    Og spurte om det var sant, at Linda Moen, hadde barbert kjønnshårene sine, til form av et hjerte.

    (Noe som var nesten uhørt, i mine ører, må jeg si, midt på 80-tallet, om en 15-16 år gammel jente).

    Men men.

    Men jeg måtte svare Christell, (som sant var), at det visste jeg dessverre ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog