(Og ikke Mogan Olsen, som taterne/samene, da.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men etter dette slektsrådet, (eller hva man skal kalle det).
Så sendte visst ikke min far noe skjema, til folkeregisteret.
(Eller om det var en sånn tiårs karantene, når det gjaldt å bytte navn på nytt.
Også på den tida.
Hm).
Så hos folkeregisteret, så ble jeg fortsatt hetende Erik Ribsskog.
Men min farfar hadde insistert på, at jeg skulle hete Erik Olsen.
(Etter ‘anfallet’ til onkel Håkon).
Så jeg kalte meg Olsen, på skolen.
I alle årene på Berger skole og Svelvik ungdomsskole.
(Jeg måtte ofte krangle med lærere, som mente at det riktige vel skulle være Ribsskog.
Men jeg ga meg ikke.
For å si det sånn).
Helt fram til det andre året, (på handel og kontor), på Sande videregående.
Da syntes jeg, at jeg burde oppføre meg, litt voksent.
Og derfor begynte jeg ikke å kjegle, da den nye klasseforstanderen, kalte meg Ribsskog, (den første skoledagen).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Men det var også sånn.
At noen år før Håkon sa: ‘Mogan det er oss det’.
(Han mente muligens bare at Mogan var Ågot og hennes tre sønner, (min far, Håkon og Runar).
Noe sånt).
Så åpnet min far, en bankkonto for meg, i Svelvikbanken, i navnet Erik Mogan Olsen.
Og det var vel før min mor bytta navn på meg, til Erik Ribsskog.
(Men far glemte kanskje, at jeg het Erik Olsen, (i folkeregisteret da), og ikke Erik Mogan Olsen).
Og sommeren 1991.
(Da jeg dro med min yngre halvbror Axel, til Roksvold, på sommerferie).
Så lå det et brev fra Svelvikbanken, på kjøkkenet, til bestemor Ågot.
(Noe bestemor Ågot viste meg.
Som vanlig).
Og det brevet var til Erik Mogan Olsen.
Og det hadde kommet fram.
Men Svelvikbanken var ikke fornøyd.
Dette var ikke et navn som de klarte å finne, i folkeregisteret.
Så de ønsket at jeg skulle ta med brevet, til Svelvikbanken.
Noe jeg gjorde, (med Pia og Axel på slep), en dag.
For jeg hadde ikke fått feriepenger enda, fra OBS Triaden.
(De hadde en ‘russisk’ ordning, den sommeren).
Og derfor ville jeg ta ut, de pengene, som var, på denne kontoen min.
Men mora til Anders Røkås, (var det vel), jobba i banken.
Og da jeg ga henne brevet.
Så jubla hu, som om hu hadde vunnet i Lotto.
Og så nekta hu, å gi meg pengene, på kontoen.
Så jeg måtte ringe det sjaue-firmaet, som Axel sin far Arne Thomassen hadde shanghaiet meg til, å jobbe for, noen måneder tidligere.
Og så ba jeg de om feriepenger.
(Jeg tjente vel cirka 4.000 – 5.000 på en helgs sjaue-arbeid, hos Forsvarets Overkommando.
Ledet av min tidligere stefar Arne Thomassen.
Så da fikk jeg 400-500 kroner inn på kontoen, (denne sommeren), i feriepenger.
Nok til å kjøpe togbillett tilbake til Oslo, (hvor jeg leide av min tidligere stefar og Mette Holter), osv.
For min far ga meg ikke noen penger, for å jobbe, på hans byggeprosjekt i Sandsveien, (noe han shanghaiet meg til å gjøre, under dette feriebesøket).
Og min farmor Ågot, ga meg ikke noen penger.
Hu var sur, fordi at jeg lot min yngre halvbror Axel tigge til seg, en myntsamling, som jeg hadde fått av min farmor, (det var ikke så veldig sjeldne mynter, kun utgåtte et-øringer osv.), noen år tidligere.
Så min tidligere stefar Arne Thomassen sin samboer Mette Holter, som jeg leide et rom av, på Furuset, (en avtale som min lillesøster Pia egentlig hadde inngått, men hu trakk seg).
Hu fikk meg til å klage, til OBS Triaden, da jeg kom tilbake til Oslo.
(Noe sånt).
Sånn at jeg fikk noen feriepenger, før jeg skulle på guttetur, til Gøteborg, (hvor jeg ferierte den sommeren, siden at det var så mye fotball-opptøyer, i Brighton, sommeren før).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det med at de med mørkt hår, i slekta, heter Mogan.
Det stemmer med min kusine Susanne.
(Som er en av døterene til min fars yngste bror Runar).
Hu heter Susanne Mogan Eskildsen, (som gift).
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og Mogan er vår farmor Ågot sitt pikenavn.
Det vanlige er vel, å bruke sitt eget pikenavn, som mellomnavn.
(Når det gjelder gifte kvinnfolk).
Men Susanne sitt pikenavn var Olsen.
Og hennes mors pikenavn var Larsen.
Så hvorfor Susanne har beholdt sin fars mellomnavn Mogan.
Men ikke har beholdt farens etternavn Olsen.
Det er litt rart, (vil jeg si).
Hu burde vel ha hett Susanne Larsen Olsen.
Før hu ble gift.
(Eventuelt bare Susanne Olsen).
Så at hu da bruker farmora vår sitt pikenavn som mellomnavn.
Da forbigår/fornærmer hu både Larsen og Olsen, (må man vel si).
Men så har hu vel også mørkt hår, (som den eneste av ‘ungane til Runar’, (muligens med unntak av Runar sin yngste datter Benedicte, som forresten også kaller seg Mogan)).
Så det passer jo med ‘tater/same-teorien’, (i det øverste PS-et), for å si det sånn.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det er mulig, at det ikke er så bra navn-skikk, å bruke to sen-navn.
Susanne Larsen Olsen, for eksempel.
Det høres vel litt rart ut.
Mens Mogan Olsen.
Det klinger kanskje bedre.
Fra gammelt av, så kalte man seg vel opp, etter både sin fars navn og etter hjemstedet.
(For eksempel så husker jeg min oldemor, (min farmor Ågot sin mor), sin fosterfar og onkel Gullik Gulliksrud Gulliksen.
Han kalte seg Gulliksrud etter bostedet.
Og Gulliksen etter faren.
Og seinere het han Gullik Tråen, (etter gården Tråen, som han vel kjøpte en del av), og fant Tråen-skatten, (en kjent viking-skatt)).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mens faren min åpna en konto for meg, i Svelvikbanken.
En sommer, (var det vel), på midten av 70-tallet.
Så stakk han, til Terian, (som de sier), og tok seg, en halvliter.
(Promillegrensen var høyere på den tida).
Og så lot han meg bli stående igjen aleine, i banken.
Men jeg mener å huske, at min far sa, (før han stakk til Terian), at kontoen min skulle være i navnet Erik Mogan Olsen.
Og det er mulig at jeg gjentok det, (ovenfor bankfolka), mens min far satt på Terian.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
