Stikkord: Kvelde
-
Min Bok 9 – Kapittel 13: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås II
Vegg i vegg med herberget International Inn, så lå det, en internett-kafe, (husker jeg).
Og det var sånn, at jeg hadde skrevet en CV, (på norsk), mens jeg bodde, på Løvås.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 8).
Og mens jeg bodde, på International Inn.
Så jobbet jeg, (på internett-kafeen), med å oversette, CV-en min, til engelsk, (husker jeg).
Og så hadde jeg vel, med den CV-en, til Reed osv., da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde mailet en CV, til Magne Winnem, mens jeg bodde, på Løvås.
Og den mailen fant jeg igjen, (på G-mail), men jeg satt, på internett-kafeen, (i Liverpool).
Så det var bare, å laste ned vedlegget, fra den e-posten.
Og så oversatte jeg den CV-en, (ganske raskt vel), fra norsk til engelsk, (på den nevnte internett-kafeen), da.
(Og de hadde vel også en printer, (på den internett-kafeen), som det var mulig, å bruke, (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men når det gjaldt Hotmail-kontoen min.
(Som jeg hadde brukt, en god del, fra rundt 1998 til 2005, vel).
Så klarte jeg ikke, (fra internett-kafeen), å logge inn, på den kontoen, (som vel var eribsskog@hotmail.no eller eribsskog@hotmail.com), lenger.
(Og de e-postene og kontaktene, (som jeg hadde, fra rundt 1998 til 2005).
De har jeg aldri sett noe mer til, da.
For å si det sånn).
Det kan ha vært sånn, (mistenker jeg), at jeg var logget inn, på laptop-en, til onkel Martin og dem, på Løvås.
Og at noen, så har slettet, min Hotmail-konto, fra den laptop-en, (i Kvelde), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt min kontaktperson, (Dave Vaughan), hos Reed.
Så spurte han meg, om jeg kunne tenke meg, å søke, på en jobb, som: ‘Butcher’.
Men det, (å jobbe som slakter), ble som noe rart for meg, (må jeg si).
For riktignok har jeg jobbet, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden, (som en ekstrajobb der, på lørdagene, (for det meste), mens jeg gikk, det siste året, på NHI, (studieåret 1992/93)).
Men der, så lærte jeg bare, å skjære opp roastbiff og annet kjøttpålegg, fra hele biffer/pakker, liksom.
(For jeg var som regel assistent der, (når jeg jobbet, i ferskvareavdelingen), for en kar, som var mer trenet, når det gjaldt, å jobbe, i den avdelingen.
(En kar, som var med ‘Tom-gjengen’, å spille fotball, på Ellingsrud, en gang, rundt midten av 90-tallet.
Og som jeg da taklet, rimelig hardt, skulder mot skulder, (sånn at han fikk litt juling nesten, siden at han, som pleide å liksom være, sterkere enn meg, hadde blitt den svakeste, siden at jeg ble i så god form, i militæret da), en gang.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).
Og han ‘sterkingen som ble svekling’, hadde nok, fått en god del mer opplæring enn meg, (når det gjaldt å jobbe, i den avdelingen), fra skole og/eller jobb.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
For jeg så for meg det, at en ‘butcher’, måtte være god på, å dele opp biffer, (uten at det ble for mye svinn), for eksempel.
Og sånne ting, (som å skjære opp hele biffer, (og ikke bare pålegg), det hadde jeg ikke, jobbet noe med, (for å si det sånn).
(Og en ‘butcher’, måtte kanskje gjøre ting, som å kverne kjøttdeig osv., (forestilte jeg meg).
Og være ekspert, på hygiene-regler, når det gjelder, ferskvareavdelinger.
Noe sånt).
Så jeg måtte bare forklare, (til Mr. Vaughan), at å jobbe, som ‘butcher’, nok ikke var noe, som jeg hadde kompetanse til, da.
(Selv om jeg nok muligens, kunne ha forsøkt meg litt, i den jobben, hvis noen hadde vært syke, for eksempel.
Hvis jeg hadde jobba, i en annen avdeling, i samme firma.
Men det ble noe annet, (enn å søke, på denne jobben, som en vanlig søker), mente jeg.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Dave Vaughan, sendte meg, til et møte, om jobber, for et nytt Asda-supermarked, (muligens det i Bootle), på Kensington Jobcentre, (var det vel, han kalte det).
(Noe sånt).
Dette var et møte, hvor cirka 50 arbeidsledige deltok.
(Noe sånt).
Og noen navn, (på arbeidsledige), ble lest opp.
Og et etternavn, (som jeg våknet litt av), var: Keegan, (som i den kjente britiske fotballspilleren Kevin Keegan), husker jeg.
(Jeg har vel skrevet om, i Min Bok, at Jarle Kristiansen, fra Larvik.
Liksom prakket på meg, et fotballkort, (som han byttet med meg), noen uker/måneder etter, at jeg flyttet, (med min mor og dem), til Jegersborggate, (noe jeg gjorde, våren 1978), husker jeg.
Og det fotball-kortet, var av Kevin Keegan, (som var den mest kjente spilleren, på den tida vel), i Newcastle-drakt, (husker jeg).
Så det var litt artig, at det fantes en slektning, (var det vel antagelig), av Kevin Keegan der, (husker jeg, at jeg syntes).
Selv om dette møtet, vel var for hjemløse, osv.
(Forstod jeg etterhvert).
Kevin Keegan spilte jo, i flere år, for Liverpool, (som liksom er hoved-rivalen, (må man vel si), til mitt favorittlag Everton).
Men likevel, så syntes jeg, at det var litt artig, å høre dette navnet, (Keegan), bli nevnt, da.
For Kevin Keegan, var liksom en spiller, som var i en klasse for seg nesten, (i engelsk fotball), på 70-tallet.
(Omtrent som Tom Lund var det, i norsk fotball.
Eller som Cristiano Ronaldo, i spansk fotball, i ‘våre dager’.
Eller som Wayne Gretzky var det, i amerikansk ishockey, på 80/90-tallet
Eller som Petter Northug, (i langrenn), i ‘våre dager’
Noe sånt).
Dette var noe, å ta med om, hvis jeg noen gang, skulle skrive memoarer, (tenkte jeg vel).
(Noe sånt).
Dette ble nesten, som noe, som sørlandsdama Marianne Høksaas fortalte om, på Arvato, (i the Cunard Building), husker jeg.
Høksaas sa, (noen uker/måneder, etter at jeg begynte, i den jobben), at hu, i sin hjemby, (hu var vel fra Risør, mener jeg å huske), hadde vært venninne, med datteren, til ‘Sleggemannen’, fra Nokas-ranet.
Og han Sleggemanne, hadde visst deltatt, i Nokas-ranet, for å ha noe, å fortelle om, til barnebarna, (fortalte Marianne Høksaas).
(Noe sånt).
Men Sleggemannen, hadde visst ikke tenkt på, hvordan dette var, for datteren, (som ikke syntes, at dette med Nokas-ranet, (og at faren var med på det), var så veldig morsomt da), fortalte Høksaas.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Asda-møtet, så fikk jeg, et skjema, hvor jeg måtte skrive, hva som var ‘problemet’ mitt, liksom.
Det var ikke nok, å være arbeidsledig, liksom.
(Sånn som jeg husker det).
For jeg måtte krysse av, for om jeg var hjemløs, (for eksempel).
Og det ble, som noe vanskelig, for meg, (husker jeg).
For jeg var ikke vant til, å tenke på meg selv, som ‘mislykka’, liksom.
Jeg var jo, på flukt, fra noe slags mordforsøk, (i Norge), for å si det sånn.
Og jeg bodde jo, på et herberge.
Og der var det sånn, at jeg kjøpte soveplass, for noen dager, av gangen.
(For jeg hadde ikke, noen bestemte planer, egentlig.
Etter at jeg hadde gitt opp, å dra, til Sunderland.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og et par ganger, så var det sånn, at International Inn-medarbeiderne, sa til meg, at i natt, så har vi ikke, noe ledig sengeplass.
(Muligens på grunn av, at dette var, i sommerferien.
Og at det var mye turister, i byen).
Og da, så gikk jeg vel, ut på byen.
Og ble på et utested, til det ikke var så lenge igjen, av natta.
(Noe sånt).
Og så sov jeg kanskje, på en benk, (i en park), i noen timer, da.
(Noe sånt).
Men det var vel bare snakk om, to netter, til sammen, at jeg ikke fikk sove-plass, på herberget.
Og at det skulle bety, at jeg var hjemløs.
Det var jeg ikke helt enig i, da.
(Siden at jeg jo, hadde adresse, på dette herberget, da.
For å si det sånn).
Og dette, (at disse Asda-jobbene, var for hjemløse osv.), det hadde ikke Dave Vaughan, (fra Reed), forklart for meg, (i møtene våre der).
Så jeg ringte Dave Vaughan, (etter Asda-møtet), og fortalte han, at det hadde vært, en misforståelse, (siden at disse Asda-jobbene, var hjemløse osv.), da.
(Siden at jeg ikke regnet meg selv, for å være hjemløs, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på Asda-møtet, at jeg tenkte at jeg fikk si hei, til de høye Asda-sjefene der.
(Og det var vel muligsens sånn, at jeg viste de, CV-en min.
Noe sånt).
Men de høye Asda-sjefene, trodde visst ikke, at det var så store sjangser for meg, å få en jobb.
(Sånn som jeg husker det).
Og derfor, (og på grunn av det, at jeg ikke regnet meg selv, for å være hjemløs), så ble jeg ikke med på, det personlige møtet der.
For det var også sånn, at ei dame, som var før meg, i køen der.
(Man satt, på noen sitteplasser, utafor et kontor).
Hu hadde med seg, noen små unger
Og de ungene, fløy rundt, inne på arbeidsformidlingen der, da.
Og det syntes jeg, at ble litt rart.
(Å sitte der, mens ihvertfall en liten unge.
Dreiv og fløy, inn og ut, av det kontoret, som jeg seinere skulle inn på, da).
Og det var vel også sånn, at hu dama, hadde en enda mindre unge.
Som hylte og grein, (inne på selve møterommet da), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så derfor, så bestemte jeg meg ‘plutselig’ for, at nei, dette her gidder jeg ikke.
Og så gikk jeg ‘plutselig’ ut, av Jobcentre-kontoret, da.
(Noe sånt).
Og da jeg kom ut, på gaten, så ringte jeg Dave Vaughan, (fra Reed), på mobilen min, da.
Og forklarte om, at det hadde vært, en misforståelse.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde ringt, til Dave Vaughan.
Så tenkte jeg, noe sånt, som at hvorfor var det, at disse høye Asda-folka, ikke ville, snakke så mye, med meg.
(Inne på det møte-lokalet).
Jeg var muligens, litt sliten, (fra å bo, på dette herberget, hvor det også bodde, mye ‘party-folk’ osv., da.).
Og jeg tenkte, at jeg kanskje burde prøve, å klippe meg.
(Eller det var vel skjegget mitt, som jeg nok tenkte, at kanskje kunne være et problem, (når det gjaldt, hvordan høre sjefer osv., så på meg).
For jeg var ikke vant til, å ha, et sånt helskjegg, da.
For å si det sånn).
Så jeg fant, en: ‘Barber’, (altså en frisør/barberer), like ved, dette arbeidsledighetskontoret, (var det vel), da.
Og der, så klippet jeg meg og stusset skjegget, (for en femtilapp, eller noe i den duren, i norske penger, da.
Noe sånt).
Og så tok jeg vel, en taxi, ned til Randstad.
(For jeg hadde også et møte der.
Som Dave Vaughan, hadde ordnet, for meg).
Dette var et intervju, (med ei Randstad-dame).
(Ei som het Joanne Trust.
Mener jeg, at det må ha vært, (for jeg har visitkortet hennes enda, på et bilde, (på Facebook)).
Og ei annen Randstad-dame, (som het Julia eller Juliana), fulgte meg ned, til Arvato, (i the Cunard Building), etter ordre fra Trust, vel.
Jeg husker at hu Julia og jeg, gikk gjennom en gangvei-tunnel, som gikk over motorveien, (som deler the Pier Head, (hvor the Cunard Building ligger), fra resten av Liverpool sentrum).
Og Julia viste meg, hvilket bygg, som var the Cunard Building, da.
Og jeg ble da, litt imponert, av denne ganske forseggjorte bygningen, (må man vel kalle den), som også var veldig stor.
Og jeg sa, til Juliana, at dette var, et flott bygg.
(Noe sånt).
Og hun svarte, at hun likte bedre, the Liver Building, (nemlig nabo-bygget), som hu pekte på, (eller nikket mot), da.
Og da kikket jeg litt på det bygget og.
Og det var et enda større bygg.
Men jeg syntes kanskje, at the Liver Building, ble litt kjedeligere, (av en eller annen grunn), enn the Cunard Building.
Så jeg sa ikke noe mer, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I jobb-intervjuet, på Arvato.
(Som jeg har også skrevet litt om, i et tidligere kapittel).
Så var det sånn, at jeg snakket med en slags nest-leder der, (som var britisk), husker jeg.
Jeg husker ikke navnet, på denne lederen.
Men det var ikke Kevin, (som var den øverste sjefen, på Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation, på den tida, sånn som jeg forstod det).
‘Intervju-lederen’, var en brite, (som hadde, en litt tynn bart, som nesten så ut som, en pubertetsbart, må man vel si), i 20-årene, med mørkt hår, vel.
(Noe sånt).
Og Katarina Murie, var assistent, (for å sjekke mine ferdigheter, i skandinaviske språk), i dette møtet.
(Katarina Murie snakket svensk.
Og jeg snakket norsk.
Under denne delen, av møtet, da).
Og etter intervjuet, så spurte han ‘pubertetsbart-lederen’ meg, (på gangen, like ved heisene/trappeoppgangen), om hva navnet, på hu pene Randstad-blondinna, som hadde fulgt meg, ned til the Cunard Building, var.
(Av en eller annen grunn).
Og da svarte jeg vel bare, at hu Randstad-dama, het Julia, da.
(Sånn som jeg husker det).
Før jeg vel gikk tilbake igjen, til herberget, (som lå, i en annen del, av Liverpool sentrum), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er det nevnte bildet, (som jeg har hatt, på Facebook, siden 2007), hvor man kan se visitkortene, til Joanne Trust og Dave Vaughan:
PS 2.
Jeg fant også disse to visitkortene på bloggen:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/06/un-indexed-arvato-files-scans-200-253.html
-
Min Bok 8 – Kapittel 49: Mer fra Løvås
Det var også sånn, en gang, den første tida vel, som jeg bodde, på Løvås.
At det dukka opp, to hestejenter, på gården, (husker jeg).
Og dette var, mens Martin og dem, ikke var der.
(Så jeg var aleine, på gården, da).
Men jeg hadde hørt, at Martin og dem, prata om, (ved matbordet, eller noe sånt, vel), at disse to hestejentene, skulle dukke opp, på gården, vel.
(Noe sånt).
Men Martin og dem, sa ikke fra om, til meg, at disse hestejentene, kom til å dukke opp, på gården, mens jeg var aleine der.
Så jeg bare gjemte meg, på dass, (må jeg innrømme), når disse hestejentene, dreiv og banka, på døra der, osv.
For jeg syntes det, at situasjonen, var rimelig alvorlig.
(Siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.).
Så jeg syntes ikke, at det var noe vits, å risikere, å få noe ‘krøll’, med ‘bygdedyret’, (i ‘Kvelde-området’), liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da Martin og dem kom hjem igjen.
Så fortalte jeg, (til onkel Martin), at det hadde vært, noen hestejenter der, da.
Men at jeg bare hadde latt som, at jeg ikke hørte dem, (og gjemt meg på dass), liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en gang, sommeren 2005, (var det vel).
(En gang, som Grete Ingebrigtsen, ikke var på gården, (av en eller annen grunn), vel).
At onkel Martin og jeg, dreiv og drakk øl, (var det vel), i/ved hagen, til ‘hoved-huset’.
Og så var det sånn, at jeg skulle på dass da, (husker jeg).
Og da var det sånn, at Isa og Andrea, var inne på rommet til Isa, (var det vel muligens), ved siden av do da, (husker jeg).
Og da, så mener jeg at jeg overhørte det, at Isa, (må det vel ha vært), sa til Andrea, (om meg vel), at: ‘Hvis han hadde visst hva vi gjorde nå’.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Isa og Andrea, dreiv med noen slags sex-leker, (eller noe i den duren), inne på rommet til Isa, (var det vel), på den tida, som jeg bodde, på gården, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Er det nederlenderne som tuller?
Jeg har nå blogget, i mange år, og lurt på, hvem det er, som tuller.
(Sånn at jeg ikke får rettighetene mine, osv.).
Og jeg har lurt på, hva forskjellen er, mellom nordmenn og svensker.
Nordmenn og dansker.
Nordmenn og finner.
Nordmenn og russere.
Nordmenn og amerikanere.
Nordmenn og briter.
Og Nordmenn og tyskere, (ikke minst).
Men nå må jeg nesten også, (siden at det har gått så mange år, og tullet fortsatt ikke har sluttet liksom), også lure litt, på nederlenderne, (synes jeg).
For onkel Runar bor i Son.
Og Son er visst en nederlandsk by, (har jeg lest).
Og onkel Martin er nabo, med Mille-Marie Treschow, (i Kvelde/Farrisdalen).
Og Treschow er visst fra nederland, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/Son
PS 2.
Treschow er visst en dansk adelsslekt, (og ikke nederlandsk):
https://no.wikipedia.org/wiki/Treschow
PS 3.
Her er mer om Son:
-
Min Bok 8 – Kapittel 23: Enda mer fra Løvås
Etter at våren hadde gått over, til sommer, (var det vel).
Så begynte Martin, å høre en del, på bandet the Doors, (husker jeg).
Og Martin sa det, at han spesielt likte, en sang, som het: ‘Back Door Man’, (mener jeg å huske).
Og da hinta vel Martin noe, om at denne sangen, var om sodomi/anal-sex, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin var jo våpenekspert.
(Han pleide blant annet, å støpe patroner selv.
Mener jeg å huske.
Fra den helgen, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann Kjerulf Hansen, i Sætre, (var det vel), på midten, av 80-tallet).
Og Martin hadde også masse rifler, hagler og håndvåpen, (i et våpenskap), på gården.
Og som jeg skrev om, i Min Bok 5, så pleide Martin, å drive, med øvelses-skyting, (på skrått, over Enga), på gården.
Og det dreiv vi også, en god del med, i 2005 da, (husker jeg).
Blant annet også, når Martin sin datter Liv Kristin Sundheim, var på besøk, (fra Ås, hvor hun bodde, hos sin mor Kari Sundheim, heter hun vel).
Og da var det sånn, (husker jeg), at Liv Kristin fortalte, (til Martin og meg, var det vel).
At når hun fortalte, til sine venner, (i Ås), om at hun fikk lov til, å drive, med skyting osv., når hun var, på besøk, hos sin far, (i Kvelde).
Så var det sånn, at hennes bekjente, i Ås, (mer eller mindre), ikke trodde på henne da, (ifølge Liv Kristin).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Liv Kristin, (som er en yngre kusine av meg, som jeg egentlig ikke kjenner, så bra).
Hu fortalte meg det, (husker jeg), en gang, våren/sommeren 2005.
(Inne i hoved-huset, på Løvås, var det vel).
At hu hadde fått, så bra karakterer, (på ungdomsskolen, i Ås, må det vel ha vært).
Liv Kristin, gikk vel, på den her tida, (våren/sommeren 2005), i åttende eller niende klasse, på ungdomsskolen, (tror jeg).
Og hu hadde visst, bare fått toppkarakterer, i karakterboka, (sånn som jeg forstod det), fortalte hu.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 8 – Kapittel 18: Enda mer fra Løvås
Det var også sånn, at Grete, en gang fortalte meg, en histore, mens jeg bodde, på Løvås.
Grete fortalte meg det, at en gang, mens hu bodde, i en slags ‘hippie-koloni’, i Spania.
Så hadde hu latt en brite sitte på med henne, til en by, (var det vel), da.
Men på veien dit, så hadde Grete, (fortalte hun), hevet ut, han briten, (av bilen), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at onkel Martin, fortalte meg en historie, (fra Sør-Europa), mens jeg bodde, på Løvås.
(Men Martin fortalte historie, noen uker/måneder, før Grete, vel.
Noe sånt).
Martin hadde vært, på MC-ferie, til Italia.
(Noe sånt).
Og der, så hadde han blitt kjent, med en ung mann og ei ung dame, (var det vel).
(Noe sånt).
Og så hadde Martin, og disse italienske ungdommene, funnet på noe kriminelt, (eller noe i duren).
Og så hadde de fått problemer, med en gjeng, (eller noe sånt), der nede.
Og da, så hadde bare Martin, hevet seg, på motorsykkelen sin.
Og så hadde han kjørt, så raskt han kunne, ut av den italienske byen, (uten å se seg tilbake omtrent, vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At en gang, som Grete og Martin, dro meg med ned, til Farris, (for å bade, eller noe i den duren), vel.
Så hadde Grete sagt det, at hu noen ganger tulla litt, med Martin.
En gang, (sa Grete), så hadde hu sagt det, (til noen lokale Kvelde-folk), at Martin hadde sagt, at det het Kjose, (eller noe sånt), et sted, (som man kunne se, på den andre sida av Farris, (der toget til Brevik kjører, blir det vel)), som het noe annet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 8 – Kapittel 15: Mer fra Løvås
Det var også sånn, at Martin, Grete, Isa, Andrea, Risto og jeg, (var det vel), var på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Nevlunhavn.
(Og det er mulig, at Martin sin datter Liv Kristin, også var med.
Men det tørr jeg ikke å si sikkert).
Og ungene til Grete, kunne ikke fordra bestemor Ingeborg, (sånn som det virka som, for meg).
Så det var jeg, som måtte hjelpe bestemor Ingeborg, med å ta ut asjettene osv., fra verandaen hennes, og inn på kjøkkenet, (etter at vi hadde spist, noe iskrem, eller noe i den duren), husker jeg.
(Så det er mulig, at Grete.
(Som noen ganger, kunne være nesten nevrotisk, vel.
Når det gjaldt ting som, at min søster Pia, ønsket å komme på besøk, (på Løvås)).
Ikke var med, (av en eller annen grunn).
Det ville vel kanskje, ha blitt dårlig plass, i bilen da, (for å si det sånn).
Selv om jeg ikke husker, bilen/bilene til Martin og dem, så utrolig bra.
Og Risto, klarte for eksempel, å hoppe inn, både her og der, i biler, (sånn som jeg husker det).
Så hvor de forskjellige, i denne familien satt, i en bil, kunne nok variereres, en del, hvis jeg skulle tippe.
Så å huske noe sånt nøyaktig, (etter mer enn ti år), er ikke så lett, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bestemor Ingeborg, var også, på besøk, på Løvås, på 17. mai, (i 2005), var det vel.
Og da, så var det sånn, at bestemor Ingeborg, liksom ville, gå tur med meg, (med Martin på slep vel), til et slags ‘kolle-område’, på eiendommen.
Og da vi kom fram, til en liten grønn flekk der, (som bestemor Ingeborg, vel hadde gått til før, virka det som), så snudde hun bare, da.
(Av en eller annen grunn).
Så hva poenget var, med denne gåturen, det er ikke så lett, for meg, å si, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og bestemor Ingeborg sa også det, mens vi gikk oppover, mot det ‘kolle-området’ vel, (som lå, mellom hoved-huset og Farrisveien, (må man vel si)).
At norsk, dansk og tysk, var det samme, (for henne).
(Noe sånt).
Det er mulig, at vi snakket om bøker.
Og at jeg hadde nevnt det, at jeg hadde kjøpt en Kafka-bok, (i et antikvariat), i København.
(Eller noe i den duren).
En bok, som jeg leste ferdig, på Løvås, vel.
(Noe sånt).
Men jeg var ikke enig i det, at norsk og tysk var det samme, (som bestemor Ingeborg vel mente), for å si det sånn.
For det er sånn, at jeg ikke forstår, så utrolig mye alltid, av tysk da, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Tante Ellen, (som fremdeles bodde, i Sveits, på den her tida), dukka opp, på gården, i forbindelse, med Andrea sin konfirmasjon, (var det vel).
Og da, så dreiv jeg, og hogde ved, (eller noe sånt), på den andre sida, av bekken, vel.
(Dette var en bekk, som kom inn, mot gårdens dyrkbare mark, (heter det vel), cirka ved den enden av Enga, som lå lengst vekk, fra hoved-huset.
Og så rant bekken, langs den delen av Enga, som lå nærmest, Løvenskiold-skogen.
Og etter det, så rant bekken, mellom noen jorder, (hvor det noen ganger, beitet noen hester og sauer).
Og etter det igjen, så rant bekken, under Farrisveien vel, og så videre, ned til Tjernet.
Noe sånt).
Og mens jeg bodde, på Løvås, så barberte jeg meg ikke, så utrolig ofte.
For ungene til Grete, hadde jo sine soverom, i andre etasje, i hoved-huset.
Og i den etasjen, så lå også badet.
Så jeg prøvde, å la ungene til Grete, være litt i fred, da.
Så derfor, så prøvde jeg, å ikke være, så mye på badet, (den tida, som jeg bodde, på Løvås), da.
(Noe sånt).
Og da tante Ellen, fikk se meg, med skjegg.
Så sa hun det, at: ‘Da er det ikke bare Martin, som det er noe vilt med, da’.
(Noe sånt).
Og tante Ellen, sa vel også, noe sånt som, (om meg, mistenker jeg), at: ‘Før så klarte han alt mulig, og nå klarer han ingenting’.
(Noe sånt).
Tante Ellen ga meg også, sin e-post-adressen, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Og jeg husker det, at tante Ellen, også hadde en ‘gmx-epost-adresse’, sånn som hu ‘tyska’, som jeg hadde kyssa, på the Forge, (noen måneder tidligere).
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 6).
Og e-post-adressen, (til tante Ellen), var: ‘ripsen@gmx.ch’, (sjekka jeg nå, på G-mail).
Og jeg reagerte litt på, at tante Ellen, kalte seg ‘ripsen’, (i e-post-adressen sin), husker jeg.
For det virka litt dumt, (husker jeg, at jeg syntes).
Men dette var visst noe morsomt da, ifølge tante Ellen.
(Noe sånt).
Så ‘Ripsen’, kan muligens ha vært et kallenavn, som tante Ellen fikk, mens hun gikk på forsøksgym, i Oslo, (på 60-tallet), eller noe i den duren, da.
(Siden at pikenavnet hennes, er Ribsskog, mener jeg).
Noe sånt.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
(Mens jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, i 2003).
Så tenkte jeg det, at jeg kanskje burde prøve, å holde, en litt lav profil liksom, (i Norge), da.
Og derfor, så var jeg vel bare, i butikken, en eller to ganger, mens jeg bodde, på Løvås.
(Og det var i den Spar-butikken, (eller hvilken kjede det var igjen), som holdt til, i Kvelde sentrum, (mener jeg å huske).
Hvor de hadde en butikksjef, som var litt ‘gubbete’ liksom, mener jeg å huske.
(Noe sånt).
For onkel Martin, dro innom denne butikken, ganske ofte, blant annet fordi, at de der hadde, en ferskvareavdeling, hvor Martin pleide, å finne, for eksempel ferdigstekte frikadeller, (eller, det kunne vel også være, for eksempel karbonader, viltkaker eller kjøttkaker), som han åt, (som snacks), før han kjørte videre da, (sånn som jeg husker det).
Noe sånt).
Og derfor, så ble det sånn, at onkel Martin, pleide å handle for meg, (på mitt Visa-kort, som jeg vel ga han koden til), husker jeg.
Og det var sånn, at jeg hadde begynt, å røyke igjen, etter alle problemene, på Rimi Kalbakken, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5), i år 2000 og 2001.
Og Martin ville heller, at jeg skulle røyke tobakk, (og liksom gå med, en sånn tobakkspakke, på baklomma da, mener jeg å huske), av en eller annen grunn.
Og derfor, så kjøpte Martin med tobakk, (istedet for sigaretter), når han handla for meg, da.
(Og det var vel Gul Mix, som Martin begynte å kjøpe til meg, hvis jeg husker det riktig.
For Martin mente vel kanskje, at det var mer ‘karslig’ liksom, å røyke tobakk, (enn sigaretter), da.
Hva vet jeg).
Men da min søster Pia, var på et av sine cirka månedlige besøk, på Løvås.
Så ble hun sur, (husker jeg), siden at rullings-røykinga, hadde ført til, at jeg hadde fått, noe slags gul misfarging, på en del, av min høyre pekefinger, (var det vel).
Og det likte ikke Pia da, (husker jeg).
Og da Pia sa dette, til Martin, (mens jeg var der).
Så klagde Martin, på Pia, (husker jeg).
Og sa noen ‘halvkvedede viser’ liksom, (om meg, til Pia).
Og det var, noe sånt som, at: ‘Vil du at han skal være helt ..’.
(Noe sånt).
Så Martin ville, at jeg skulle se litt karslig, (eller harry), ut da, (virka det som).
Mens Pia ville, at jeg skulle se helt perfekt/feilfri ut, (som en Ken-dukke, eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Og sånn snakka Pia og Martin, om meg, mens jeg var der, (husker jeg).
Så det var jo nesten som, at de lot som, at jeg ikke var der, (for å si det sånn).
Så respekten, (til Pia og Martin), ovenfor meg, var kanskje ikke helt på topp da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 8 – Kapittel 11: Og enda mer fra Løvås
Grete fortalte meg, (mens jeg bodde, på Løvås), hvordan hu hadde klart, å få seg, sin egen gård.
Og det var sånn, at hu hadde spart, av barnetrygden, (eller noe sånt), i noen år.
Og så hadde hun kjøpt seg, den gården, i Askim, på 90-tallet, en gang, da.
For i underkant av 100.000, (var det vel).
(Ettersom at gårder, var billige, på den tida, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og gården Løvås, hadde Grete fått, for drøye 150.000, (eller noe sånt), var det vel.
Men de som hadde eiet gården, før dem, hadde rota fælt der da, (for å si det sånn).
Det lå masse skrot lempa, både her og der, langs en vei, (som gikk til en eng, som ble kalt, for Enga), blant annet.
(Husker jeg, at onkel Martin visste Pia, Axel og meg, i år 2000, var det vel kanskje).
Og hovedhuset, på Løvås, var i en veldig dårlig tilstand, da de kjøpte gården, da.
Og Martin hadde jobba mye, (fram til 2005), med å pusse opp huset, (og med gravearbeider osv., rundt huset), fortalte han.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og onkel Martin, fortalte en gang det, at mens han jobba, med å pusse opp huset, på Løvås.
Så hadde han funnet, en slags ‘mini-pistol’, (som ikke virka), husker jeg, at han sa.
Og den pistolen, hadde visst ligget, inni veggen, (eller noe sånt), i hovedhuset, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og onkel Martin fortalte også det, at de som hadde eiet huset, før dem.
Det var to brødre, (eller noe sånt).
Og han ene av dem bodde, langs veien inn til Larvik, (var det vel).
(Mellom Kvelde og Bommestad, (heter det vel, der ‘Lågendal-veien’ begynner)).
Og han som bodde, mellom Kvelde og Bommestad.
Han hadde visst dratt rett til Thailand, og henta ei kone der, (eller noe sånt), da fikk pengene, for gården, (mener jeg, at Martin sa).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 8 – Kapittel 1: Løvås
Etter at jeg dukket opp, (onkel Martin kjørte meg dit, fra togstasjonen, i Larvik), på gården Løvås, (i Kvelde), i påsken, i 2005.
Så var det sånn, at jeg fikk min søster Pia og halvbror Axel, til å også dukke opp, i Kvelde, (husker jeg).
Onkel Martin, henta dem vel, på togstasjonen, (mener jeg å huske).
Og Pia spurte meg, i bilen, (fra Larvik togstasjon), var det vel, om hun kunne få lov til, å ordne, med regningene mine, (eller lånene mine), for meg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg forstod ikke, hvorfor Pia var så opptatt, av regningene mine, (husker jeg).
Men jeg sa, at det var greit, da.
Jeg var selv, mer opptatt, av dette, med ‘mafian’, osv.
Og jeg lurte på, om vi alle, (det vil si Pia og dem, Martin og dem, Axel og jeg), burde flytte, til Canada.
(For å komme oss bort, fra det her ‘mafian-greiene’, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg ventet, til både Pia og Axel, hadde klart å komme seg, til gården.
Og så hadde vi et møte, på en ‘ute-plass’, på/ved gårdstunet, til Martin og dem.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For å klare å overtale, Axel og Pia, til å dukke opp, på Løvås.
Så måtte jeg liksom, forklare litt av ‘settingen’, over telefonen, (i forkant, av møtet).
Og mens jeg begynte, å forklare dette, (om at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.), til både Pia, Axel og Martin.
(Martin holdt seg litt i bakgrunnen, vel.
Men han hadde jeg snakka om dette med, mens vi venta, på Axel og Pia, da.
Noe sånt).
Så begynte Axel å si, at jeg gjentok meg selv.
Men det var fordi, at jeg hadde snakket om dette, på telefonen også.
(I forkant, av møtet).
Men jeg måtte jo si dette på nytt, (for møtet), for at vi, (som var med, på møtet), skulle komme oss, på bølgelengde, liksom.
Så Axel gjorde seg dum, (må man vel si).
For så dum, går det vel ikke ann, å være, (må jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Axel begynte, å ‘bable’ om, at jeg gjentok meg selv.
Så stoppet Pia han, (husker jeg).
Så jeg fikk snakket ferdig, da.
Men når jeg avsluttet med, at vi alle, burde flytte, til Canada.
(For å komme oss bort, fra det her ‘mafian-greiene’, da).
Så ‘klikka’ Pia, (husker jeg).
(Eller hun fikk sammenbrudd, må man kanskje si).
For Pia sa da, at: ‘Men, jeg må bo i Oslo, jeg’.
Og så ble hun sittende, med hodet, bøyet fremover, (som om hun var, i en slags tilstand), husker jeg.
Og etter det, så gikk det ikke ann, å prate mer, til Pia, (virka det som).
Så da ble møtet avsluttet, da.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens Axel og jeg, fremdeles oppholdt oss, like ved Pia, (som bare satt der, i en slags tilstand, med hodet bøyet fremover).
Så sa pluteselig Axel det, (husker jeg).
At han ville det, at vi to, skulle gå en tur, (rundt på eiendommen, til Martin og dem).
Og Axel gikk da, opp et lite fjell, (opp mot der Risto sin lekekamerat bodde), husker jeg.
(Risto er sønnen til Grete Ingebrigtsen, som er/var onkel Martin sin samboer, forresten.
Og Risto gikk vel fremdeles, på barneskolen, på den her tida.
Noe sånt).
Og så sa Axel det, at han kjente, en av lederne, i A-gjengen.
(Noe sånt).
Og Axel sa også, at han ikke var noe redd, for å bo, i Oslo, av den grunn.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg hadde også sagt det, på slutten av møtet.
(Muligens i forbindelse med, at Pia, fikk sammenbrudd).
At, det kanskje var meg, som hadde blitt gæern, og liksom hadde hørt ‘syner’, da.
Men det var bare for, å liksom klare, å snakke, om disse ‘mafian-tingene’, (i det møtet), da.
(For å si det sånn).
For det var ikke sånn, at vi pleide, å ha møter, om sånt.
(Vi pleide aldri, å ha noen slags slekts-møter, (i det hele tatt), må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg tok også opp, i det møtet, at vi kanskje, burde kontakte politiet, (om det her ‘mafian-greiene’).
Og det kan ha vært, da Axel og jeg, kom tilbake, ned mot ‘hoved-huset’ igjen, (etter ‘spasertur-møtet’, til Axel), at jeg overhørte det, at Martin sa, til sin samboer Grete Ingebrigtsen, (om meg, må det vel ha vært), at: ‘Han er nok gæern nok, til å også kontakte politiet, om det her, han’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.