johncons

Stikkord: Magne Winnem

  • Jeg ‘kræsjer’, med Astrid Meland, for ‘ørtende’ gang. Jeg skjønner ikke at samarbeid, er et argument, for kommune-sammenslåing. For kommunene kan godt samarbeide, selv om de ikke er slått sammen. Så dette kjøper jeg ikke, dessverre

    samarbeid

    http://www.vg.no/nyheter/meninger/kommunesammenslaaing/naa-er-det-kjipt-aa-vaere-statsraad/a/23691123/

    PS.

    Det eneste argumentet, for kommune-sammenslåing, som jeg kan se, det er, at man får stordriftsfordeler.

    (Noe man riktignok også kan få, hvis kommunene samarbeider, uten å slå seg sammen, (så det argumentet, forsvinner også, må man vel si)).

    Men man mister mye, i prosessen, (hvis man slår sammen kommunene).

    ‘Gamlingene’ må bo på sykehjem, langt hjemmenfra, og bli pleiet, av ‘pakkiser’, liksom.

    (Noe sånt).

    Så dette ‘sammenslåings-hysteriet’ forstår jeg ikke.

    Dette klarer kommunene å ordne opp i selv.

    (Uten å bli pisket og manet og det som er).

    Og hvis kommunene ikke klarer å få økonomien på rett kjøl, så får de hjelp, av fylkeskommunen, (som setter kommunen på spare-tiltak, noe som har skjedd, med min hjemkommune Svelvik, etter at Irene Lippert, (som gikk i klassen min, på ungdomsskolen), sin storebror, Knut Erik Lippert, var ordfører).

    Så dette har vi funksjoner for, i samfunnet, fra før.

    Så dette sentraliserings-hysteriet, (må man vel kalle det), fra Sanner og Meland.

    Det forstår jeg ikke, (må jeg innrømme).

    For ‘ørtene’ gang, så gjentar jeg, at dette sentraliserings-hysteriet strider, mot Høyre sin tradisjonelle politikk.

    Som i ‘alle år’, har gått på, at beslutningene skal tas, nærmest mulig, de det gjelder, i samfunnet.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg må også si, at jeg lurer på, hva som har skjedd, med Jan Tore Sanner.

    For Magne Winnem, (min russe-kamerat), dro meg med, på kurs, i konservativ politikk, holdt av Jan Tore Sanner, i Høyres Hus, i Stortingsgata, i 1991.

    Og da sa Sanner, at næringslivet, trengte faste rammevilkår, (for å trives).

    Men hva gjør han selv, når han kommer, i posisjon?

    Jo, han truer, med å endre rammevilkårene, for kommunene.

    (For de små kommunene, skal visst nå få, en god del mindre penger.

    Noe sånt).

    Men hvordan logikk er dette?

    Hvis næringslivet trenger faste rammevilkår, (for å trives).

    Så trenger vel også kommunene dette.

    Likevel så endrer Sanner, på rammevilkårene, (altså statsstøtten), til kommuene.

    Så man kan nesten lure på, om Sanner, har ‘klikka’ helt.

    (Siden at han tilsynelatende, har glemt, ‘alt’ han lærte bort, (på kurs), som leder, i Unge Høyre, i 1991).

    Jeg synes ihvertfall ikke, at Sanner er til å kjenne igjen, fra det han sa, på det kurset.

    (Selv om han også, sa en del rart, (om Norges lover, og at de bare var tull og tøys), etter kurs-kvelden og ‘valgkamp-program-komite-møtet’, (som Winnem og jeg ble dratt med på)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om min russe-kamerat Magne Winnem, (som jeg var forlover for, i 1993)

    mer om magne winnem

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_14.html

  • Denne annonsen, hadde jeg glemt, at jeg satt inn. Hm

    hadde glemt annonse

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_14.html

    PS.

    Jeg skulle studere, ved den private høyskolen NHI, fra høsten 1989.

    NHI hadde løpende opptak, (som de kalte det), og jeg kom inn der, på påskekarakterene mine, fra Gjerdes videregående, (hvor jeg gikk datalinja, som utvekslingselev).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min far hadde solgt leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen), i midten av mai, (var det vel), det samme året.

    Så jeg bodde, borte hos bestemor Ågot, (på samme rom, som min lillesøster Pia), da jeg satt inn, denne annonsen.

    Men jeg var vant til, å ha, min egen leilighet.

    Så jeg ble kanskje litt ‘surrete’, av å bo, i samme hus, som bestemor Ågot, (som liksom hang over meg, hele tida der), og min lillesøster Pia, (som var litt ‘innpåsliten’ vel, og det var også hennes venninne Cecilie Hyde, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Pia og Cecilie Hyde, bodde sammen med meg, i Leirfaret 4B, (for Pia ville ikke bo, nede hos Haldis lenger, av en eller annen grunn), i lange perioder, de siste månedene, som jeg bodde der.

    Og de dreiv og prata, om en Spania/Amsterdam-tur, i spisestua der, (som manglet spisestue-bord), husker jeg.

    Og Cecilie Hyde var innpåsliten, også i den boligen.

    Og fikk meg, til å dra, til Brighton, fra midten/slutten, av juni 1989.

    (Og i cirka en uke, vel).

    For hun ville vite ‘alt’ om meg, liksom.

    Og hu visste at den siste vertsfamilien, (Hudson-familien), til Øystein Andersen og meg, i Brighton, (fra språkreisen vår, sommeren før), hadde sagt til oss, at vi kunne besøke dem seinere, hvis vi ville.

    Så Cecilie Hyde, fikk meg til, å dra, til England, den samme dagen, som hu selv og Pia dro, til Amsterdam/Spania, da.

    Og jeg hadde da egentlig ikke tenkt, å jobbe, noe særlig mer, på CC Storkjøp, (hvor jeg begynte å jobbe deltid, høsten før, (på impuls, må jeg si), da jeg var innom den butikken, for å kjøpe noen brukte skolebøker, av Arnt Lund, fra Berger, som visst hadde vært utvekslingselev, på Gjerde, året før meg).

    (For jeg ville nok helst prøve, å etablere meg ordentlig, før studiene begynte.

    På samme måte, som at jeg ville dra tidligere hjem, (enn min søster Pia), fra tante Ellen og dem, (i Sveits), sommeren 1987, for å liksom være mer forberedt, når skolen begynte, da.

    (Noe sånt).

    Og hos Ågot, så måtte jeg sove, på en madrass, på gulvet, (av en eller annen grunn), på det samme soverommet, som Pia, (som fikk ha en seng, av en eller annen grunn).

    Så derfor, så var jeg nok rimelig klar, for å flytte, ganske raskt, fra det ‘hølet’, (eller hva man skal kalle huset til Ågot, sommeren 1989), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Men det som skjedde, var at hu CC Storkjøp-dama, (som bodde i Havnehagen 4, på Bergeråsen), ‘klikka’.

    Hu ble forbanna, fordi at jeg hadde satt meg opp, på ferie, den siste uka, i juni.

    (Jeg dro til Brighton, den dagen, som vitnemålene ble utdelt.

    Og det var fordi, at jeg allerede hadde kommet inn, på NHI.

    Så det var ikke så spennede, hva som stod, på det vitnemålet, liksom.

    Og Cecilie Hyde ville, at jeg skulle dra, den dagen, da.

    Og skoleåret, er fra 20. august til 20. juni, cirka.

    Så jeg dro til Brighton, cirka 20. juni, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Grunnen til at jeg skrev: ‘Etter klokken 20’, i den annonsen.

    Det var fordi, at jeg jobba, på CC.

    Og der stengte de, klokka 19 eller klokka 20.

    Men da måtte vi telle kassene.

    Og så gikk bussene, til Berger, annenhver time, (om kvelden), vel.

    Så noen ganger, så var jeg ikke hjemme, før klokken 23, (eller noe i den duren).

    Men jeg kunne jo nesten ikke skrive, klokka 23, i annonsen, (syntes jeg nok).

    Så jeg regna vel med, at min farmor eller søster, ville ta imot, disse telefonene, (fra husverter i Asker), for meg, (hvis jeg ikke rakk hjem, fra jobben), da.

    (Noe sånt).

    Og jeg kan ikke huske, å ha hørt noe, fra noen husverter, i Asker.

    Så hva som egentlig skjedde, det veit jeg ikke.

    For på CC Storkjøp, så ble jeg bare satt opp, til å jobbe heltid, det meste av sommeren 1989.

    (Så jeg ble liksom ‘shanghai-et’, av CC Storkjøp, den sommeren, må jeg nesten si.

    Noe sånt).

    Og jeg var ikke vant til, å jobbe, så lange vakter, (hver dag).

    (Siden at jeg hadde vært skoleelev, i tolv år da.

    For å si det sånn).

    Og faren min sa til meg, (i huset til Ågot), at Haldis sin venninne Solveig, (som var telegrafist, på Scandinavian Star, i sin tid), kjente eieren, av Anker studentboliger, i Oslo.

    Og at hu Solveig, skulle prøve, å skaffe meg plass, i det boligkomplekset, (eller hva man skal kalle det), da.

    Så derfor, så gikk nok dette, med avis-annonser, litt i glemmeboka, for meg, (denne sommeren).

    For jeg regna nok da med, at jeg kom til å få plass, hos Anker studentboliger, siden at hu Solveig, visstnok kjente eieren der.

    (Noe sånt).

    Men så ikke.

    For min far sa til meg, (muligens etter at jeg ‘maste’), i begynnelsen av august, (eller noe i den duren), i 1989, at jeg _ikke_ fikk plass der, likevel.

    Så dette med ny bolig, (etter at faren min solgte leiligheten min, på Bergeråsen), det gikk ikke så bra, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Grunnen til at jeg ville bo, i Asker.

    Det kan ha vært, fordi at Magne Winnem, jobba på Rimi, i Asker.

    Og fordi at Asker, er mye nærmere Drammen, enn Oslo.

    (Og da kunne jeg også, ha fortsatt å jobbe, på CC Storkjøp, (om kveldene), ved siden av NHI-studiene).

    Og jeg ville kanskje bo, ganske nærme, bestemor Ågot, (som jeg var vant med, å besøke, et par ganger i uka, den siste tida, som jeg bodde, på Bergeråsen, (etter at Ågot hadde pleid å lage mat til meg, etter skolen, før jeg ble gammel nok, til å lage middag, (som oftest Grandiosa), selv)).

    Jeg hadde nok ikke lyst til, å bo, i Bærum.

    For på 80-tallet, så fantes det ‘klyser’, selv i Svelvik/Sande-området, (husker jeg).

    Og jeg hadde bodd aleine, (på Bergeråsen), fra jeg var ni år.

    Og hadde nok spist for mye godteri, (og for lite biff), for å si det sånn.

    Så jeg var tynn, og hadde liksom ikke noen hårfrisyre, (som Søren Larsen, min tidligere klassekamerat, fra Sande videregående, sa).

    (Jeg bare ‘gjorde noe’, liksom.

    Når jeg liksom skulle stelle håret.

    Noe sånt).

    Så jeg forestilte meg, at jeg lett, kunne blitt hakket på, av ‘Bærum-klyser’, da.

    (Noe sånt).

    Så i Bærum, hadde jeg nok ikke lyst til, å bo, (på den tida), for å si det sånn.

    Og det var også det, at faren min vel egentlig ville, at jeg skulle gå, på BI Sandvika.

    (Hvis jeg husker riktig).

    Og da kunne jeg vel nesten ikke bo, i Bærum, når jeg hadde valgt bort, (også av den ‘klyse-grunnen’, må jeg si, og fordi at jeg var litt i opposisjon, til min far, som ikke bare ‘tulla’ med meg, (siden at han lot meg bo alene, fra jeg var ni år), men også tulla, med min søster Pia, som visst hadde hatt en abort, (med blod over hele senga), nede hos Haldis, (hvor faren min også bodde), ifølge min stesøster Christell).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det kan forresten ha vært sånn, at jeg snakka med Magne Winnem, (under eller like etter russetida), om hvor jeg skulle bo.

    (For det var sånn, at jeg glemte det, at faren min, hadde solgt leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B.

    Da Magne Winnem sin Hurum-kamerat Stein, kjørte oss hjem, fra en Danmarks-tur, med Petter Wessel, like etter russetida, (vi møtte Stein i Larvik, før ferja gikk, etter å ha tatt en Larvik Line-buss, fra Drammen til Larvik).

    Så kjøpte jeg, en Grandiosa, på veien, (hos Coop Prix Selvik), for å lage den, i Leirfaret.

    Og da vi kom fram, til Leirfaret, så kom jeg ikke inn døra, for faren min hadde solgt leiligheten, (noe jeg hadde glemt, da jeg kom på den ideen, (like ved Sande), at vi skulle spise pizza, hjemme hos meg).

    (Jeg var litt sliten, etter russetida, (må man vel si).

    Og denne leilighet-selginga, til faren min, hadde jeg ikke forventa meg, da dette skoleåret, (eller om man skal si ‘denne russetida’), startet, (for å si det sånn).

    (Så denne leilighet-selginga/flyttinga, kom rimelig brått på, (og var også, på et veldig upassende tidspunkt), må man nok si).

    Så derfor, så måtte jeg bare beklage, ovenfor Stein og Magne Winnem, at jeg hadde glemt, at min far, hadde solgt, leiligheten ‘min’.

    (Noe sånt).

    Og Stein og Magne Winnem, kjørte meg så bort, til Ågot, på Sand.

    (Faren min sa, (sånn som jeg husker det), at: ‘Dere får bo hos Ågot’, (angående hva Pia og jeg, skulle gjøre, etter at faren min solgte, Leirfaret 4B.

    Noe sånt).

    Men Ågot, var vant til, å ha nøklene til verkstedet, (Strømm Trevare), over kjøleskapet sitt, (var det vel).

    Så hu vokta liksom verkstedet da, (må man vel si).

    (Siden at hu hadde ansvaret, for nøklene.

    Noe jeg ikke vet, hvem sin ide var.

    For de som drev den bedriften, (Strømm Trevare).

    Det var først min farfar Øivind.

    Og så min far og hans yngre bror Håkon.

    Det var aldri snakk om, at jeg skulle drive Strømm Trevare.

    Min far, Øivind og jeg, hadde et slags slektsråd, i stua til Ågot og Øivind, ganske tidlig, på 80-tallet.

    Hvor det ble bestemt, (av faren min, for det meste), at jeg skulle jobbe, i ‘Oslo-gryta’, (i en mindre ‘fæl’ jobb, (mente faren min), som ‘vanlig’ ansatt), etter å ha først, studert en god del, (på BI Sandvika), vel).

    Så Ågot stirra jo, som bare det, ut av vinduet, da Stein, Magne Winnem og jeg, dukka opp der.

    (Siden at hu nok først ikke skjønte, hvem vi var.

    Hu trodde kanskje, at vi var noen, som dukka opp der, på grunn av noe, med Strømm Trevare, for eksempel.

    Noe sånt).

    Og søstera mi, var også på kjøkkenet, til Ågot.

    (Og kom ikke ut, for å si hei, (eller noe i den duren), for å si det sånn).

    Så jeg regna med, at det ikke ville gå greit, å dra med Magne Winnem og Stein, inn til Ågot, for å spise, den nevnte Grandiosa-en, da.

    For med ei stressa Ågot og en muligens sur Pia.

    Så hadde vel ikke det, funka så bra, (tror jeg).

    (Pia og jeg, hadde jo nettopp flytta, til Ågot.

    Så dette var et dårlig tidspunkt muligens da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt)..

    Man må vel si, at min far, muligens hadde gått konkurs, (eller noe i den duren), tror jeg.

    Noe sånt).

    Stein og Magne Winnem, sa ikke da så mye, annet enn at de sa, at det var greit, (eller noe i den duren), før de kjørte videre.

    (Noe sånt)).

    Og at Magne Winnem så, har anbefalt meg, å flytte, til Asker, (og å sette inn, en annonse, i Asker og Bærum’s Budstikke).

    Men at jeg selv, kanskje heller, ville bo, i Oslo.

    (Med kortere studievei, osv.).

    Og at det er grunnen til, at jeg hadde glemt, denne annonsen, fra Asker og Bærum’s Budstikke.

    (Før jeg så den, i går, hos Nasjonalbiblioteket).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg skrev: ‘Sikker betaler’, i annonsen ovenfor, (som jeg ringte inn vel).

    Og det må ha vært, fordi at vi liksom var, en ‘fabrikkeier-slekt’.

    Så jeg var vant med, (å tro ihvertfall), at vi hadde god råd, da.

    (Noe sånt).

    Men om faren min faktisk gikk konkurs, (på den her tida), det er jeg ikke helt sikker på.

    Det har jeg vel ikke funnet noe om, hos Nasjonalbiblioteket, (sånn som jeg husker det).

    Men jeg har tenkt sånn, at min far var mer eller mindre konkurs, (på den her tida), husker jeg.

    Det ble sagt at han var konkurs, (sånn som jeg husker det).

    Og det ble vel sagt, for det meste, av søstera mi Pia, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det endte med, at jeg satt inn, en ny annonse, (etter at bestemor Ågot, (som muligens ikke visste om det, med Anker studentboliger), minnet meg på det).

    Denne gang, i Aftenposten, vel.

    Og faren min trodde han visste, hvor NHI lå.

    Så det endte med, at jeg fikk meg en hybel, på Abildsø.

    Der flytta jeg inn, 1. september, (og ikke 1. juli, som var datoen, i annonsen ovenfor).

    Så det gikk ikke så bra, da jeg skulle flytte, for å studere, da.

    (På tross av, at jeg hadde bodd aleine, siden jeg var ni år.

    Så jeg regna nok med, at denne flyttingen, ville gå ganske greit.

    Noe sånt).

    Og da bodde jeg også, i et par uker, (fra midten til slutten av august), i Haldis sin leilighet, i Ila-komplekset.

    (En leilighet, som Magne Winnem seinere, har sagt om, at jeg heller burde ha fått.

    Siden at jeg jo uansett, skulle arve etterhvert, (mente vel Winnem), og også trengte en hybel/leilighet, i Oslo, (samtidig med at denne Uelands gate-leiligheten, stod tom), da).

    Og der, så hadde jeg besøk, av både Magne Winnem, (som var der, et par ganger vel), og Cecilie Hyde, den samme helgen.

    Og vi tre, gikk ut på byen sammen, (til et utested ved Youngstorget), en lørdagskveld, (i slutten av august 1989), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Når det gjaldt, den nevnte Aftenposten-annonsen.

    Så skrev jeg der, at de skulle ringe, før klokken 17 eller etter klokken 21.

    Og det var nok fordi, at jeg ikke ville, at bestemor Ågot, skulle svare, på disse telefonene.

    For onkel Håkon jobba, nede på verkstedet.

    Så jeg tenkte vel, at han kunne svare, hvis noen ringte, på dagtid.

    (Siden at jeg jobbet, på CC Storkjøp, (i Drammen), på dagtid, denne sommeren).

    Og jeg selv, kunne svare, på kveldstid, da.

    (Jeg var vel hjemme, innen klokken 21, hvis jeg var heldig, og fikk sitte på, med noen av mine kolleger, (for eksempel hu i Havnehagen 4 eller Gøril som bodde, på nabogården), hjem fra jobb).

    Og det var vel sånn, at onkel Håkon, hadde sagt det, at man ikke kunne stole, på bestemor Ågot, når hu svarte, på telefonene, om kvelden, (for Strømm Trevare).

    (Noe sånt).

    Og jeg fant også, noen av onkel Håkon, sine annonser, (for vannseng-geskjeften, som han tok over, etter min far, må man vel si, (for Håkon var mye sykmeldt, og det var vel, på den tida, som min far begynte, med vannsenger)), i går, på Nasjonalbiblioteket.

    Og onkel Håkon ville, at Strømm Trevare-kundene, skulle ringe han privat, (borte på Bergeråsen), hvis de ringte, på kveldstid.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    siste annonse

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/08/det-her-er-kyesengene-som-faren-min.html

    PS 12.

    Her kan man se onkel Håkon, sin vannseng-annonse, (hvor han ber folk, om å ringe han privat, om kvelden, (og vel dermed tar fra, bestemor Ågot, hennes tidligere ansvar, (som var, å svare på, Strømm Trevare-telefoner, etter arbeidstid)):

    håkon sin annonse

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_14.html

    PS 13.

    Jeg jobba vel forresten, 9 til 17, (eller noe i den duren), på den tida, (i begynnelsen av august 1989), som jeg ringte inn den annonsen, (i Aftenposten), i PS 11.

    Men så måtte jeg gå, fra CC Storkjøp, til rutebilstasjonen.

    (I Drammen).

    Og den buss-stasjonen var, på Strømsø.

    Og da måtte jeg først gå, fra CC Brakerøya, (på Bragernes-sida), og til bybrua.

    Og det, var en gåtur, på 15-20 minutter, kanskje.

    (Noe sånt).

    Og så måtte jeg over bybrua, (og ned til rutebilstasjonen), da.

    En gåtur på fem minutter, kanskje.

    (Noe sånt).

    Og bussene gikk, noe sånt, som annenhver time.

    Så hvis jeg ikke rakk bussen, som gikk, klokken 18.

    (Hvis det var da den gikk).

    Så måtte jeg ta bussen, som gikk, klokken 20.

    (Noe sånt).

    Så derfor var det vel, at jeg skrev: ‘Etter klokken 21’, i annonsen ovenfor.

    For bussen brukte så, cirka 50 minutter, (var det vel), på de cirka tre milene, (blir det vel), mellom Drammen og Sand, da.

    (Noe sånt).

    Og så var det også, noen hundre meter, å gå, fra bussholdeplassen, (utafor den tidligere butikken, til Oddmund Larsen), og bort til bestemor Ågot, (på Rokksvold, som det vel heter), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Det var vel sånn, at jeg jobba, 9-16-vakter, denne sommeren.

    (Noe sånt).

    Jeg måtte vel være der, før klokka 9, (som var åpningstiden), mener jeg å huske.

    (Og det gikk greit, da jeg bodde, på Sand.

    For bestemor Ågot, vekte meg om morgenene.

    (I god tid, før bussen gikk).

    Og hu sendte vel også, med meg, en matpakke, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så det var ikke sånn, som det var, da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden, (i Lørenskog), et par år seinere.

    At vi begynte, klokka 8.

    For på Matland/OBS Triaden, så brukte vi en time, (om morgenene).

    På å telle skrinet, vaske kassa og sette ut aviser/ukeblader.

    Men CC Storkjøp, (som var en økonomipakning-butikk, som jeg har skrevet om, på bloggen tidligere), hadde vel ikke aviser, (sånn som jeg husker det).

    Og det var vel ikke gjengs, på CC Storkjøp, å bruke like mye tid/flid, på å vaske kassene og telle skrinet, (før åpningstid), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Og så var det vel sånn, at jeg skulle telle kassa, klokka 16, da.

    (Noe sånt).

    Og på CC Storkjøp, så het det seg, (husker jeg, fra den første tida, som jeg jobba der).

    At noen ganger, så måtte man jobbe ekstra, (som kassamedarbeider), etter at man var ferdig, med å telle kassa.

    (Hvis det var mye å gjøre, (på gulvet), i butikken).

    Men dette gjaldt vel stort sett, for kveldsvaktene, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    For CC Storkjøp-lederne, ville nok ikke ha, noen ‘sure, svette, sultne og slitne’ kassafolk, jobbende i butikken, mens kundene også var der.

    (For å si det sånn).

    Det ble nok da, noe annet, etter stengetid, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Og det er jo også, på denne tida av døgnet, (rundt klokka 16), at det er mest kunder, i butikken.

    (For da skal folk, (som jobber på kontor, for eksempel), ofte hjem fra jobb.

    Og de handler ofte, på vei hjem fra jobb da, (for å si det sånn).

    Og denne tiden, (på dagen), kalles, for: ‘Rush-et’, (eller: ‘Hoved-rush-et’).

    Og i rush-et, så blir det ofte, mer ‘mas og kjas’, liksom.

    (Også siden, at det ofte, er vaktskifte, (i kassa), klokka 16.

    Og ‘kvelds/deltids-kassererne’, er ofte unge folk/studenter, som ‘maser’ om retur og veksel, (og sånne ting), ganske ofte, (uten å tenke på ting, som om det er rush, eller ikke, (for å si det sånn)).

    Noe sånt).

    Så når ‘hovedvakt-kassererne’ er ferdige, så er nok lederne, ofte fornøyde, med den kassereren, (eller de kassererne), bare de/den etterhvert, kommer seg ut, av butikken, (etter å muligens, å ha handla litt), da.

    (Noe sånt).

    Så da ønsker nok butikklederne bare, (må man vel si), at disse ‘tidligvakt-kassererne’, skal komme seg bort, (og ut av veien), liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    Nå har jeg vært ute av døra igjen.

    Og på grunn av det dårlige samfunnet, (må man vel kalle det), i Norge, så må jeg skrive ‘stil’, igjen.

    Jeg gikk til toget, litt etter klokka 22.

    Og da jeg skulle gå under E18, så stod det to karer der, (med sykler vel), og dreiv med knebøy, for å se, hvem som gikk der.

    (Noe sånt).

    Og da jeg skulle over E18 igjen.

    (For å gå til togstasjonen).

    Så gikk det ei dame, på samme side, av fortauet, som meg, (men hu gikk motsatt vei, over E18).

    Så jeg krysset veien.

    Og da kryssa hu også veien, (i et fotgjengerfelt, vel).

    Så jeg kryssa veien igjen.

    Og da dukka det opp, ei dame der og, (som gikk samme retningen, som dame nummer en).

    Så jeg kryssa veien igjen, etter at dame nummer en, hadde blitt passert, på motsatt side av veien.

    Så det var jo som å stå på slalom, omtrent.

    Så det ble rimelig dumt, vil jeg si.

    (Men fortauene er ganske smale.

    Og å gå så nærme unge damer, om kvelden, det blir kanskje litt rart).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg skulle gå på toget.

    Så måtte jeg løpe bortover plattformen.

    For plattformen er mye lengre, enn toget, da.

    Så selv om jeg satt, på en benk, (for passasjerer), på tog-stasjonen.

    Så måtte jeg løpe, for å komme meg med toget, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og da jeg skulle gå av toget.

    Så var det en kar der, som var ‘tunet’, til mine bevegelser, (virka det som).

    Da jeg reiste meg, for å gå av toget.

    Så så jeg det, at det rykket, i den passasjeren sin kropp, (som om han også skulle av toget).

    (For han satt mellom meg og utgangsdøra).

    Men han passasjeren, så seg ikke bakover.

    Så det ble som om en forvokst unge, skulle gå av toget.

    Så da snudde jeg heller, og gikk inn i nabo-vogna, (gjennom noen automatiske dører, som jeg måtte trykke på en knapp, for at skulle åpne seg), og ut en utgangsdør der, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og da jeg skulle gå på Lambertseter-banen, (for jeg hadde tenkt meg, til Rema Lambertseter).

    Så stod det en brei kar, i veien for de som skulle gå på t-banen.

    (For han sa farvel, til en bekjent, virka det som.

    Rett foran t-bane-toget).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da jeg gikk av, på Karlsrud t-banestasjon, så var klokka nesten 23, (husker jeg).

    Men Rema Lambertseter, stenger ikke før klokka 24, (mandag til fredag).

    Likevel, så var det, en Rema-ansatt, som kvema, (må man vel si), og stod i veien for meg, da jeg skulle inn, i butikken.

    For han Rema-ansatte, dreiv og kjørte inn, en pall, med blomsterjord, (var det vel), med en jekketralle, da.

    Reitan har kritisert at varer står i vindfang, i avisene.

    Men selv så har varer utafor butikken, (på Rema Lamberseter), kan det virke som.

    Og de hefter kundene, når de skal kjøre disse varene, inn i butikken, en time før stengetid.

    Nei, var det gateteater, hos Rema Lambertseter.

    Lot de som at de var Kiwi, (kan man kanskje lure på).

    Hvem vet.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Inne i butikken, så fant jeg, det siste billige kneip-brødet, (bak et annet brød).

    (De hadde masse billige loff igjen, og ‘billige’ grovbrød, (som ikke er billig, selv om det også er en slags Rema-egen merkevare, med samme emballasje-design, som de billige brødene)).

    Men bare et kneip, og det var priset, til 6.90, (med et rart klistremerke, (av en eller annen grunn), la jeg seinere merke til).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Den Rema-butikken, er mye større, enn Rema Industrigata, (hvor jeg var, på mandag).

    Og denne butikken har tre brødoppskjæringsmaskiner.

    Og ikke bare en, (som ikke virker), som hos Rema Industrigata.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Mens jeg stod, og skulle skjære opp kneip-brødet ‘mitt’, inne på Rema Lamberseter.

    Så dukka det opp en gjeng der.

    (Som jeg lurte på, om var ‘tunet’ til meg, liksom).

    Dette var fire norske gutter, i slutten av tenårene.

    (Det kunne kanskje ha vært russ, som liksom hadde glemt, å kjøpe seg russeuniform.

    Noe sånt).

    Og de stod i melkedisken.

    Og jeg, (som er ganske voksen osv.), ble nesten redd for de.

    Det var som om de var ute etter bråk, (vil jeg nesten si).

    For disse stod bare, cirka en meter fra meg, (en hel gjeng), og prata ‘piss’, (og de prata også rimelig høyt), da.

    Så det var like før, at jeg bare gikk derfra.

    Men jeg tenkte, at da griser kanskje denne gjengen, med kneipbrødet mitt.

    (Som jeg dreiv og skulle pakke inn, etter at jeg hadde skåret det opp, (i brød-oppskjæringsmaskinen), da).

    Så det ble til, at jeg ikke stakk derfra.

    Men hvor var de Rema-ansatte, lurer jeg.

    Var dette Rema sin ‘terror-gjeng’, liksom?

    Hva vet jeg.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Da jeg skulle i kassa, så var det uoversiktlig der, (vil jeg si).

    For mens jeg gikk, mot kassene, så kunne jeg ikke se, hvor det var ledig kasse.

    Det var like før, at jeg satt fra meg vogna, for å gå og se, etter hvor det var ledig kasse, (for denne Rema-butikken, har ganske mange kasser, da).

    (For jeg var aleine, i kassaområdet der, trodde jeg).

    Men da så jeg, at en Rema-fyr, satt helt stille, i den nærmeste kassa.

    Han kunne kanskje ha satt på kassabåndet, sånn at man skjønte, hvor den ledige kassa var, (tenkte jeg seinere).

    (For kassabåndet lager, (ihvertfall vanligvis), en lyd, som er ganske lett, å høre, da).

    Ellers så kunne jo kassereren, ha gått litt rundt, og rydda hyller.

    Og sagt fra om, at det ble ledig kasse, når jeg kom fram, til kassene.

    Men man må vel si, at det er uoversiktlig, i den Rema-butikken.

    Dette, (at det er vanskelig, å få oversikten over, hvilke kasser, som er bemannet), har ikke vært et problem, i de butikkene, som jeg har jobba i.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det er CC Storkjøp, Matland/OBS Triaden og en ‘haug’ av Rimi-butikker.

    Så man må vel si, at denne Rema-butikken, har for lite ledig plass, foran kassene.

    (Ellers så er det sånn, at de har for høye stativer/skap, foran kassene).

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Og selv om jeg hadde stått ganske lenge, i kassa-området.

    (Og sett litt på, en pose Minde-sjokolade, som ble solgt, ganske billig der.

    For det var vanskelig å se, for eksempel, hvor mye den varen veide.

    Og jeg lurte også på, om denne varen, var nedpriset, på grunn av dårlig dato.

    Så jeg stod der, og kikket en stund, på en tilbudsvare da, (som lå, i en handlevogn).

    Og oppå Minde-sjokoladen, så hadde de liksom strødd, mange saus-poser, som var nedpriset, til fem kroner pakka.

    Noe sånt.

    Sånn, (i handlevogner), pleide jeg aldri, å eksponere varer, som butikksjef.

    Men Rema går for å være litt harry, da.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Denne butikken, hadde forresten billige nudler, (med biff-smak, var det vel), til cirka samme pris som Kiwi har, (for fem-pakninger).

    (Noe jeg ikke kan huske å ha sett, i andre Rema-butikker).

    Og denne Rema-butikken, har også, en høy butikkstandard, (vil jeg si).

    (Når det gjelder, at de har ryddige og velfylte hyller, osv.).

    Men det er kanskje ikke så rart.

    Siden at denne butikken jo, er vant til, å konkurrere, mot ‘min’ butikk, (Rimi Lambertseter), hvor jeg jobba, som vanlig medarbeider og assistent fra 1993 til 1996 og som butikksjef fra 1998 til 2000.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Selv om jeg var alene, (trodde jeg), i kassaområdet.

    (Da jeg studerte, den Minde sjokolade-posen).

    Så kom det plutselig, to kunder, til kassa.

    Akkurat da jeg skulle betale.

    (Selv om klokka var 23.38, ser jeg nå, på handlelappen, som jeg tok med meg).

    Og han første av disse to kundene, lurer jeg på, om var, den samme kunden, som en gang tulla, (må man vel si), på Rimi Karlsrud, (og lot som om han ikke skjønte noe, av Magne Winnem sine røykskap-løsninger), en gang jeg jobba der, (på min fridag, fra Rimi Lambertseter, kan det vel ha vært), for cirka 20 år siden), til kassa, akkurat da jeg skulle betale.

    (Så det virka nesten som, at han kunden, hadde stått og luska, (og venta, med å gå til kassa, til jeg var der, for å liksom stresse meg, eller noe i duren, da)).

    Og han kunden, skulle ta ut sju hundre ekstra, (mener jeg, at jeg overhørte).

    Og så måtte jeg flytte den store handlevogna ‘mi’, da.

    Siden at den handlevogna, liksom ble, som en forvokst handlevogn.

    Siden at jeg var på Rema og ikke på OBS, (hvor de vel har større kasser), liksom.

    Så litt mindre handlevogner, hadde kanskje vært en god ide, for denne butikken.

    For det ble som noe stress, (må jeg si), når han ‘ikke-handlevogn-kunden’, (som virka som, at han var på speed, må man vel nesten si), dukka opp, rett etter meg, (fra ‘ingensteder’ liksom), i kassa der da, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Og da jeg gikk av toget, på Høvik stasjon.

    (Etter å ha bytta, fra t-bane til tog, på Nasjonalteateret).

    Så var det, ei dame, som jeg lurte på, om det var noe gæernt med, som reiste seg opp, omtrent samtidig med meg.

    Hu dama, hadde lyseblå boblejakke og en Rimi-pose, (med noen tomflasker oppi, (blant annet), kunne det se ut som).

    Finnes det noen Rimi-butikker lenger, tenkte jeg.

    Og så holdt jeg på, å gå, til nabo-vogna, igjen.

    Men så tenkte jeg, noe sånt, som at det fikk holde, å gjøre det, (å ‘rømme’ til nabo-vogna), en gang, per Oslo-tur.

    (Noe sånt).

    Og så gikk jeg ut, den samme døra, som hu ‘Rimi-dama’, da.

    (Men litt bak henne, da).

    Og så har jeg tenkt, at Høvik togstasjon, den åpna jo, for noen måneder siden.

    (Etter å ha vært stengt lenge, på grunn av noe slags ombygging.

    Jeg tenkte tidligere i dag, at den tidligere Høvik stasjon, må ha vært litt av en rønne.

    Siden at de stengte stasjonen så lenge, (i flere år vel), for å bygge om).

    Så jeg har gått dit, den samme veien, som jeg går, når jeg går til bussen.

    Men da må jeg først gå under E18, (for å komme til bussholdeplassen), og så over E18 igjen, for å komme til togstasjonen, (som ligger noen hundre meter, nærmere Oslo).

    Men jeg tenkte, at kanskje jeg kan gå, på den motsatte sida, av bussholdeplassen/E18.

    Så slipper jeg, å krysse E18, så mange ganger liksom, (for å komme meg hjem).

    Og da, så måtte jeg liksom gå, litt oppover, (fra fjorden).

    Og så havna jeg, på Gamle Drammensvei.

    Og da jeg gikk, (på Gamle Drammensvei), mot tidligere Thon hotel Høvik, (også kjent som tidligere Esso Motorhotell, vel).

    Så så jeg tilfeldigvis, (like ved Høvik skole), at en kar stod og pissa, (ved siden av en kar på sykkel), cirka klokka et om natta, (må det vel ha vært).

    Og han ‘pisser’n’, begynte å rope til meg, på ‘kebab-norsk’, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (For jeg hørte på walkman.

    Men jeg hørte han ‘pisser’n’, såvidt over walkman-lyden, da.

    Selv om jeg pleier å ha den, på det tredje eller fjerde høyeste).

    Så det var kanskje, noen pakkiser eller negre, som stod der, (i den mørke sidegata), og plagde forbipasserende, (tenkte jeg).

    (Noe sånt).

    Så dette, (Norge), er et dårlig samfunn.

    Når det skjer så mye ‘dritt’, (må man vel kalle det).

    (Bare fordi, at man går ut døra, for å gjøre, noen ærend).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om verv

    mer om verv gjest

  • Mer om verv

    mer om verv 3

  • ‘Discount-butikker’ er danskene, sitt navn, på kjeder som Kiwi og Rema. Magne Winnem, kalte disse butikkene, for noe lignende, av ‘nummer 2-butikker’, da han jobbet, som butikksjef, på Rimi Munkelia, i 1993, (husker jeg). Noe sånt. En kunde, på Rimi Langhus, kalte disse butikkene, for ‘kommunist/østblokk-butikker’, (en gang, på begynnelsen av 00-tallet), husker jeg

    discountbutikker

    http://www.bt.dk/erhverv/kendt-supermarked-goer-klar-til-discountkrig-saadan-vil-de-vinde-kampen-om-dig

    PS.

    Discount-kjedene, i Danmark.

    Det er forresten Netto, Fakta, Rema, Kiwi, Lidl og Aldi, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Noe sånt).

    Og det finnes også, en Spar-kjede, som vel muligens også, må regnes med.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om dette wiki dk

    https://da.wikipedia.org/wiki/Discountbutik

    PS 3.

    Det var derfor, at jeg syntes, (som jeg skrev om, på bloggen, for noen måneder siden), at det ville blitt feil, å la Rema, få overta Ica.

    For Rema/Reitan har bare lavpris/discount-butikker, (med begrenset varesortiment og fokus på hurtig omsettelige varer).

    Så i teorien ihvertfall, så ville det, muligens ødelegge, en god del, for de grisgrendte strøkene, i Norge.

    Hvor folk da, ikke ville hatt, noen _vanlige_ butikker lenger, (men kun ‘nummer 2-butikker’), i nærheten, av hjemstedet.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Så man kan kanskje si, at nummer 2-butikkene, de snylter liksom, på nummer 1-butikkene.

    Siden at man nok ikke, (uten at det blir som noe ‘gruff’, for folk), kan ha _bare_ nummer 2/discount-butikker.

    Ethvert sted, med respekt for seg selv, må vel da, (i teorien ihvertfall), ha minst en nummer 1-butikk, (vel også kalt: ‘Supermarked’).

    (Som Meny, Centra, Mega eller Coop Extra).

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og hvis Reitan/Rema, hadde fått kjøpt Ica.

    Så ville nok, en del Ica supermarked-butikker, ha blitt, til Rema-butikker.

    (For Reitan har jo bare Rema-kjeden.

    Og ingen supermarked-kjede, liksom).

    Men nå, som Ica-butikkene, har blitt, til Coop.

    Så kan ‘lokalbefolkningen’, prøve å mase, på Coop/Norsk Butikkdrift.

    Og høre, om de kan få en Mega eller Extra-butikk.

    (Istedet for Prix-butikk).

    Hvis det er langt, til nærmeste ‘supermarked-by/sted’.

    Og hvis butikklokalet, er stort nok.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Man kan også si det, at VG.

    De skviser de grisgrendte strøkene, i Norge.

    Når de bare hyller Rema/Reitan.

    I sin ‘Jugoslavia-handlekurv-pristest’.

    For i England, så var det sånn, (husker jeg).

    At ‘dedikerte snylter-kjeder’, som Aldi og Lidl, ofte ikke var med, i pris-sammenligningene.

    (Det var ofte bare Asda, Tesco, Morrison og Sainsburys, som fikk være med.

    Sånn som jeg husker det).

    Men i Norge, så får den ‘dedikerte snylter-kjeden’ Rema være med.

    Da skviser man supermarkedene, (i forhold til hvordan de gjør det, i England).

    Og dette kan føre til, at noen steder, mister sine supermarkeder, (og ender opp, med å istedet ha, en discount/’østblokk’-butikk).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    discount 2015

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/09/hvordan-rimi-kunne-ha-banket-rema-i.html

    PS 8.

    I PS-et ovenfor, (som var noe jeg skrev om, på bloggen, ifjor).

    Så skrev jeg, at Rimi kunne ha banket Rema, ved å ha Rimi supermarkeder og Rimi hypermarkeder.

    Men så var det jo sånn, at mange folk sa det, at Rema og Rimi, var det samme, liksom.

    Så dette hadde kanskje ikke funket, (som metode, for å liksom ‘banke’ Rema).

    Men Kiwi begynner jo nå, (ihvertfall i Danmark), med Kiwi+.

    (Som det står om øverst, i denne bloggposten).

    Og Rema kan ikke begynne, med Rema+.

    For Rema har ikke store nok distribusjonslagre.

    (For de satser rendyrket, på discount-konseptet, med begrenset sortiment.

    Og det har de gjort, i en årrekke.

    Så hvis Rema skulle hatt Rema+, så måtte de nok, ha utvidet, både her og der, på sine grossist-lagre.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så hvis Kiwi fortsetter sånn, (med for eksempel Kiwi supermarkeder/hypermarkeder), i Norge.

    Så må muligens Rema, bytte navn, til Kewa.

    (Sånn at folk etterhvert, begynner å si, at Kiwi og Kewa, er det samme, liksom.

    Noe sånt).

    For å liksom ikke, få ‘bank’, av Kiwi, da.

    (For å fleipe litt, (må man vel si).

    Men likevel).

    Så det blir artig, å se fremover, hva som skjer.

    (Det er helt sikkert).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Samtidig med at det nok er sånn, (som jeg skrev om ovenfor).

    At etterhvert sted, med respekt for seg selv, har ihvertfall et supermarked.

    Så er det også sånn, at det er mer eller mindre umulig, (må man vel si), for noen ‘lokale folk’, å bare starte opp, et supermarked.

    For alle grossistene, er nå eiet, av kjedene.

    Så for grossistene, så vil et sånt supermarked, bli en konkurrent.

    Og kjedene ønsker å ha høyest mulig markedsandel selv.

    Så de er nok ikke interessert i, å ha så mange uavhengige butikker, med ‘på lasset’.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så hvor er den frie konkurransen her?

    Nei, det kan man lure på, (mener jeg).

    Her har vel Konkurransetilsynet sviktet, (i årenes løp), må man vel si.

    (Mens dagligvarebransjen, har gjennomgått, sine ‘strukturelle endringer’, (eller hva man skal kalle det), og fått seg, et ‘integrert’ grossist-ledd.

    Noe sånt).

    Så her kan man nok, ikke bare si det sånn, at Rema må få lov til, å ha butikker, hvor de vil.

    For det er egentlig ikke, fri konkurranse, på grossistleddet.

    Så derfor, så kan man heller ikke late som, at det er fri konkurranse, på detaljistleddet.

    Og derfor må Konkurransetilsynet, prøve å regulere det sånn, at Rema ikke får for mange av butikkene, i grisgrendte strøk, (siden at Reitan, ikke har en supermarked-kjede), mener jeg.

    Ihvertfall hvis man skal følge teorien, fra Wikipedia-artikkelen ovenfor.

    Hvor det står om, hva som kjennetegner disse ‘discount-butikkene’.

    Og hvor det forklares om, at dette _ikke_ er snakk om, ‘vanlige’ butikker/supermarkeder.

    For eksempel, så er det nesten umulig, å få inn, en vare, (som kundene etterlyser), i en sånn ‘nummer 2-butikk’.

    (Husker jeg, fra min tid, som Rimi-leder.

    Noe jeg jobbet som, fra 1994 til 2004).

    For det begrensede sortimentet, skal være likt, i alle kjedens butikker, da.

    Og da må en annen vare ut, før en ny vare, kommer inn.

    Så disse ‘discount’/’nummer 2’-butikkene, gjør nok også sitt til, at små leverandører, liksom føler ‘gruff”, når det gjelder dagens situasjon, (i Norge), i dagligvarebransjen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg kan også ta med om det, at Rimi, var nesten besatt av, å ha, flere egne merkevarer.

    (Noe sånt).

    Og det samme, er vel dagens aktører, (som Rema, Kiwi og Prix).

    Så på kjedene sine hovedkontor, så driver nok folk, med mye rart, (vil jeg nok tippe på).

    Og dess mer ‘rart’, som kjedene driver med.

    Dess mindre tid, får de vel, (for å si det sånn), til å drive, med kundeservice, (og det å ta klager osv., på alvor).

    (Har jeg ihvertfall tenkt, nå i det siste).

    ‘Det enkle, er ofte det beste’, sier Rema, i en reklame.

    Men er det virkelig enklere, å lage ‘alle’ varene selv, istedet for å bare kjøpe de, fra en leverandør.

    Hm, (må man vel nesten si da).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Dette med egne merkevarer.

    Det kjenner jeg forresten litt til, fra da jeg jobbet, for min fars slekt, sin møbelfabrikk/forretning, Strømm Trevare, under oppveksten, (på 70 og 80-tallet).

    (Min far leverte trevare-senger, direkte fra produsent.

    Og jeg var ofte med, og leverte disse sengene, (hovedsakelig i Oslo-området), på 70/80-tallet).

    Vi hadde, (husker jeg, at min far fortalte meg, en gang, nede på verkstedet).

    En veldig norsk/norrøn, (vil jeg ihvertfall tippe på), dobbeltseng.

    (Dette var vel antagelig, en kane-seng, (som jeg mistenker, at er den mest ‘norske’, av dobbelt-seng-typene, som faren min og dem lagde).

    Noe sånt).

    Og denne ‘norske/norrøne’ dobbeltsenga, den het: ‘Gyda’, (som viking-kona, i tegneserien Hårek), mener jeg å huske.

    Men hva køyesenga vår/dems het, det husker jeg ikke.

    Det er mulig, at den senga ikke hadde noe merkenavn, (for alt hva jeg vet).

    Men det var nok ikke sånn, at min far og dem, tok dette, med merkenavn, så veldig alvorlig.

    Så det var nok ikke sånn, at denne senga, (‘Gyda’), ble registrert, som et ‘offisielt’ varemerke, (som ‘Coca-Cola’, for eksempel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 9 – Kapittel 13: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås II

    Vegg i vegg med herberget International Inn, så lå det, en internett-kafe, (husker jeg).

    Og det var sånn, at jeg hadde skrevet en CV, (på norsk), mens jeg bodde, på Løvås.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 8).

    Og mens jeg bodde, på International Inn.

    Så jobbet jeg, (på internett-kafeen), med å oversette, CV-en min, til engelsk, (husker jeg).

    Og så hadde jeg vel, med den CV-en, til Reed osv., da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde mailet en CV, til Magne Winnem, mens jeg bodde, på Løvås.

    Og den mailen fant jeg igjen, (på G-mail), men jeg satt, på internett-kafeen, (i Liverpool).

    Så det var bare, å laste ned vedlegget, fra den e-posten.

    Og så oversatte jeg den CV-en, (ganske raskt vel), fra norsk til engelsk, (på den nevnte internett-kafeen), da.

    (Og de hadde vel også en printer, (på den internett-kafeen), som det var mulig, å bruke, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men når det gjaldt Hotmail-kontoen min.

    (Som jeg hadde brukt, en god del, fra rundt 1998 til 2005, vel).

    Så klarte jeg ikke, (fra internett-kafeen), å logge inn, på den kontoen, (som vel var eribsskog@hotmail.no eller eribsskog@hotmail.com), lenger.

    (Og de e-postene og kontaktene, (som jeg hadde, fra rundt 1998 til 2005).

    De har jeg aldri sett noe mer til, da.

    For å si det sånn).

    Det kan ha vært sånn, (mistenker jeg), at jeg var logget inn, på laptop-en, til onkel Martin og dem, på Løvås.

    Og at noen, så har slettet, min Hotmail-konto, fra den laptop-en, (i Kvelde), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt min kontaktperson, (Dave Vaughan), hos Reed.

    Så spurte han meg, om jeg kunne tenke meg, å søke, på en jobb, som: ‘Butcher’.

    Men det, (å jobbe som slakter), ble som noe rart for meg, (må jeg si).

    For riktignok har jeg jobbet, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden, (som en ekstrajobb der, på lørdagene, (for det meste), mens jeg gikk, det siste året, på NHI, (studieåret 1992/93)).

    Men der, så lærte jeg bare, å skjære opp roastbiff og annet kjøttpålegg, fra hele biffer/pakker, liksom.

    (For jeg var som regel assistent der, (når jeg jobbet, i ferskvareavdelingen), for en kar, som var mer trenet, når det gjaldt, å jobbe, i den avdelingen.

    (En kar, som var med ‘Tom-gjengen’, å spille fotball, på Ellingsrud, en gang, rundt midten av 90-tallet.

    Og som jeg da taklet, rimelig hardt, skulder mot skulder, (sånn at han fikk litt juling nesten, siden at han, som pleide å liksom være, sterkere enn meg, hadde blitt den svakeste, siden at jeg ble i så god form, i militæret da), en gang.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

    Og han ‘sterkingen som ble svekling’, hadde nok, fått en god del mer opplæring enn meg, (når det gjaldt å jobbe, i den avdelingen), fra skole og/eller jobb.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    For jeg så for meg det, at en ‘butcher’, måtte være god på, å dele opp biffer, (uten at det ble for mye svinn), for eksempel.

    Og sånne ting, (som å skjære opp hele biffer, (og ikke bare pålegg), det hadde jeg ikke, jobbet noe med, (for å si det sånn).

    (Og en ‘butcher’, måtte kanskje gjøre ting, som å kverne kjøttdeig osv., (forestilte jeg meg).

    Og være ekspert, på hygiene-regler, når det gjelder, ferskvareavdelinger.

    Noe sånt).

    Så jeg måtte bare forklare, (til Mr. Vaughan), at å jobbe, som ‘butcher’, nok ikke var noe, som jeg hadde kompetanse til, da.

    (Selv om jeg nok muligens, kunne ha forsøkt meg litt, i den jobben, hvis noen hadde vært syke, for eksempel.

    Hvis jeg hadde jobba, i en annen avdeling, i samme firma.

    Men det ble noe annet, (enn å søke, på denne jobben, som en vanlig søker), mente jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Dave Vaughan, sendte meg, til et møte, om jobber, for et nytt Asda-supermarked, (muligens det i Bootle), på Kensington Jobcentre, (var det vel, han kalte det).

    (Noe sånt).

    Dette var et møte, hvor cirka 50 arbeidsledige deltok.

    (Noe sånt).

    Og noen navn, (på arbeidsledige), ble lest opp.

    Og et etternavn, (som jeg våknet litt av), var: Keegan, (som i den kjente britiske fotballspilleren Kevin Keegan), husker jeg.

    (Jeg har vel skrevet om, i Min Bok, at Jarle Kristiansen, fra Larvik.

    Liksom prakket på meg, et fotballkort, (som han byttet med meg), noen uker/måneder etter, at jeg flyttet, (med min mor og dem), til Jegersborggate, (noe jeg gjorde, våren 1978), husker jeg.

    Og det fotball-kortet, var av Kevin Keegan, (som var den mest kjente spilleren, på den tida vel), i Newcastle-drakt, (husker jeg).

    Så det var litt artig, at det fantes en slektning, (var det vel antagelig), av Kevin Keegan der, (husker jeg, at jeg syntes).

    Selv om dette møtet, vel var for hjemløse, osv.

    (Forstod jeg etterhvert).

    Kevin Keegan spilte jo, i flere år, for Liverpool, (som liksom er hoved-rivalen, (må man vel si), til mitt favorittlag Everton).

    Men likevel, så syntes jeg, at det var litt artig, å høre dette navnet, (Keegan), bli nevnt, da.

    For Kevin Keegan, var liksom en spiller, som var i en klasse for seg nesten, (i engelsk fotball), på 70-tallet.

    (Omtrent som Tom Lund var det, i norsk fotball.

    Eller som Cristiano Ronaldo, i spansk fotball, i ‘våre dager’.

    Eller som Wayne Gretzky var det, i amerikansk ishockey, på 80/90-tallet

    Eller som Petter Northug, (i langrenn), i ‘våre dager’

    Noe sånt).

    Dette var noe, å ta med om, hvis jeg noen gang, skulle skrive memoarer, (tenkte jeg vel).

    (Noe sånt).

    Dette ble nesten, som noe, som sørlandsdama Marianne Høksaas fortalte om, på Arvato, (i the Cunard Building), husker jeg.

    Høksaas sa, (noen uker/måneder, etter at jeg begynte, i den jobben), at hu, i sin hjemby, (hu var vel fra Risør, mener jeg å huske), hadde vært venninne, med datteren, til ‘Sleggemannen’, fra Nokas-ranet.

    Og han Sleggemanne, hadde visst deltatt, i Nokas-ranet, for å ha noe, å fortelle om, til barnebarna, (fortalte Marianne Høksaas).

    (Noe sånt).

    Men Sleggemannen, hadde visst ikke tenkt på, hvordan dette var, for datteren, (som ikke syntes, at dette med Nokas-ranet, (og at faren var med på det), var så veldig morsomt da), fortalte Høksaas.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Asda-møtet, så fikk jeg, et skjema, hvor jeg måtte skrive, hva som var ‘problemet’ mitt, liksom.

    Det var ikke nok, å være arbeidsledig, liksom.

    (Sånn som jeg husker det).

    For jeg måtte krysse av, for om jeg var hjemløs, (for eksempel).

    Og det ble, som noe vanskelig, for meg, (husker jeg).

    For jeg var ikke vant til, å tenke på meg selv, som ‘mislykka’, liksom.

    Jeg var jo, på flukt, fra noe slags mordforsøk, (i Norge), for å si det sånn.

    Og jeg bodde jo, på et herberge.

    Og der var det sånn, at jeg kjøpte soveplass, for noen dager, av gangen.

    (For jeg hadde ikke, noen bestemte planer, egentlig.

    Etter at jeg hadde gitt opp, å dra, til Sunderland.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og et par ganger, så var det sånn, at International Inn-medarbeiderne, sa til meg, at i natt, så har vi ikke, noe ledig sengeplass.

    (Muligens på grunn av, at dette var, i sommerferien.

    Og at det var mye turister, i byen).

    Og da, så gikk jeg vel, ut på byen.

    Og ble på et utested, til det ikke var så lenge igjen, av natta.

    (Noe sånt).

    Og så sov jeg kanskje, på en benk, (i en park), i noen timer, da.

    (Noe sånt).

    Men det var vel bare snakk om, to netter, til sammen, at jeg ikke fikk sove-plass, på herberget.

    Og at det skulle bety, at jeg var hjemløs.

    Det var jeg ikke helt enig i, da.

    (Siden at jeg jo, hadde adresse, på dette herberget, da.

    For å si det sånn).

    Og dette, (at disse Asda-jobbene, var for hjemløse osv.), det hadde ikke Dave Vaughan, (fra Reed), forklart for meg, (i møtene våre der).

    Så jeg ringte Dave Vaughan, (etter Asda-møtet), og fortalte han, at det hadde vært, en misforståelse, (siden at disse Asda-jobbene, var hjemløse osv.), da.

    (Siden at jeg ikke regnet meg selv, for å være hjemløs, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på Asda-møtet, at jeg tenkte at jeg fikk si hei, til de høye Asda-sjefene der.

    (Og det var vel muligsens sånn, at jeg viste de, CV-en min.

    Noe sånt).

    Men de høye Asda-sjefene, trodde visst ikke, at det var så store sjangser for meg, å få en jobb.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og derfor, (og på grunn av det, at jeg ikke regnet meg selv, for å være hjemløs), så ble jeg ikke med på, det personlige møtet der.

    For det var også sånn, at ei dame, som var før meg, i køen der.

    (Man satt, på noen sitteplasser, utafor et kontor).

    Hu hadde med seg, noen små unger

    Og de ungene, fløy rundt, inne på arbeidsformidlingen der, da.

    Og det syntes jeg, at ble litt rart.

    (Å sitte der, mens ihvertfall en liten unge.

    Dreiv og fløy, inn og ut, av det kontoret, som jeg seinere skulle inn på, da).

    Og det var vel også sånn, at hu dama, hadde en enda mindre unge.

    Som hylte og grein, (inne på selve møterommet da), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så derfor, så bestemte jeg meg ‘plutselig’ for, at nei, dette her gidder jeg ikke.

    Og så gikk jeg ‘plutselig’ ut, av Jobcentre-kontoret, da.

    (Noe sånt).

    Og da jeg kom ut, på gaten, så ringte jeg Dave Vaughan, (fra Reed), på mobilen min, da.

    Og forklarte om, at det hadde vært, en misforståelse.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde ringt, til Dave Vaughan.

    Så tenkte jeg, noe sånt, som at hvorfor var det, at disse høye Asda-folka, ikke ville, snakke så mye, med meg.

    (Inne på det møte-lokalet).

    Jeg var muligens, litt sliten, (fra å bo, på dette herberget, hvor det også bodde, mye ‘party-folk’ osv., da.).

    Og jeg tenkte, at jeg kanskje burde prøve, å klippe meg.

    (Eller det var vel skjegget mitt, som jeg nok tenkte, at kanskje kunne være et problem, (når det gjaldt, hvordan høre sjefer osv., så på meg).

    For jeg var ikke vant til, å ha, et sånt helskjegg, da.

    For å si det sånn).

    Så jeg fant, en: ‘Barber’, (altså en frisør/barberer), like ved, dette arbeidsledighetskontoret, (var det vel), da.

    Og der, så klippet jeg meg og stusset skjegget, (for en femtilapp, eller noe i den duren, i norske penger, da.

    Noe sånt).

    Og så tok jeg vel, en taxi, ned til Randstad.

    (For jeg hadde også et møte der.

    Som Dave Vaughan, hadde ordnet, for meg).

    Dette var et intervju, (med ei Randstad-dame).

    (Ei som het Joanne Trust.

    Mener jeg, at det må ha vært, (for jeg har visitkortet hennes enda, på et bilde, (på Facebook)).

    Og ei annen Randstad-dame, (som het Julia eller Juliana), fulgte meg ned, til Arvato, (i the Cunard Building), etter ordre fra Trust, vel.

    Jeg husker at hu Julia og jeg, gikk gjennom en gangvei-tunnel, som gikk over motorveien, (som deler the Pier Head, (hvor the Cunard Building ligger), fra resten av Liverpool sentrum).

    Og Julia viste meg, hvilket bygg, som var the Cunard Building, da.

    Og jeg ble da, litt imponert, av denne ganske forseggjorte bygningen, (må man vel kalle den), som også var veldig stor.

    Og jeg sa, til Juliana, at dette var, et flott bygg.

    (Noe sånt).

    Og hun svarte, at hun likte bedre, the Liver Building, (nemlig nabo-bygget), som hu pekte på, (eller nikket mot), da.

    Og da kikket jeg litt på det bygget og.

    Og det var et enda større bygg.

    Men jeg syntes kanskje, at the Liver Building, ble litt kjedeligere, (av en eller annen grunn), enn the Cunard Building.

    Så jeg sa ikke noe mer, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I jobb-intervjuet, på Arvato.

    (Som jeg har også skrevet litt om, i et tidligere kapittel).

    Så var det sånn, at jeg snakket med en slags nest-leder der, (som var britisk), husker jeg.

    Jeg husker ikke navnet, på denne lederen.

    Men det var ikke Kevin, (som var den øverste sjefen, på Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation, på den tida, sånn som jeg forstod det).

    ‘Intervju-lederen’, var en brite, (som hadde, en litt tynn bart, som nesten så ut som, en pubertetsbart, må man vel si), i 20-årene, med mørkt hår, vel.

    (Noe sånt).

    Og Katarina Murie, var assistent, (for å sjekke mine ferdigheter, i skandinaviske språk), i dette møtet.

    (Katarina Murie snakket svensk.

    Og jeg snakket norsk.

    Under denne delen, av møtet, da).

    Og etter intervjuet, så spurte han ‘pubertetsbart-lederen’ meg, (på gangen, like ved heisene/trappeoppgangen), om hva navnet, på hu pene Randstad-blondinna, som hadde fulgt meg, ned til the Cunard Building, var.

    (Av en eller annen grunn).

    Og da svarte jeg vel bare, at hu Randstad-dama, het Julia, da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Før jeg vel gikk tilbake igjen, til herberget, (som lå, i en annen del, av Liverpool sentrum), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her er det nevnte bildet, (som jeg har hatt, på Facebook, siden 2007), hvor man kan se visitkortene, til Joanne Trust og Dave Vaughan:

    visitkort

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002342293041&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 2.

    Jeg fant også disse to visitkortene på bloggen:

    visitkort blogg

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/06/un-indexed-arvato-files-scans-200-253.html

  • Kjetil Furuseth, var han, som jeg dro med, (i tillegg til Glenn Hesler), for å spille bedriftsfotball, for IT Akademiet/Magne Winnem, like etter årtusenskiftet

    fotball for it akademiet

    http://www.oblad.no/okonomi-og-naringsliv/nyhet/ski/uenighet-stopper-apningen-av-coop-mega-pa-langhus/s/5-68-105841

    PS.

    Butikken på bildet, er ikke den jeg jobbet i, (på Vevelstad/Langhus), fra 2001 til 2002, (som butikksjef), og fra 2003 til 2004, (som låseansvarlig, (ved siden av HiO IU-studier og låseansvarlig-jobb på Rimi Bjørndal)).

    ‘Rimi Langhus-bygget’, (hvor jeg vant Rimi Gullårer, for måten jeg drev Rimi Langhus på, andre halvår 2001), ble revet, noen år etter, at jeg flyttet til England, i 2004.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om denne butikken

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=11835180223&set=gm.10150570924652888&type=3&theater

    PS 3.

    Jeg hadde vel sånn halvveis forventet, at det skulle bli Coop Extra-butikk, i lokalet, på det øverste bildet.

    (Etter at Coop kjøpte opp ICA og Rimi-butikkene i Norge).

    Siden at man vel må si, at det hadde passet, med et nytt konsept, (som vel Coop Extra, må sies, å være), i et relativt nytt lokale/bygg.

    Men nå kjenner ikke jeg, hverken lokalet eller Coop Extra-konseptet, så utrolig bra.

    Så hva grunnen er, til at man vil ha det relativt kjedelige, (må man vel kalle det), Coop Mega-konseptet der.

    Det vet jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, så hadde jeg først, litt problemer, med husvert-firmaet, (som jeg har skrevet om, i en e-post, til Leieboerforeningen, som jeg postet, på bloggen, tidligere i dag).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Etter dette, så dro jeg, til Nasjonalbiblioteket.

    Og jeg var vel der, i 16-17-tida.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    På Nasjonalbiblioteket, så fylte jeg ut, et skjema, for å lese, i Østlands-Posten, fra 1975, (på mikrofilm).

    (For jeg ser blant annet etter, et intervju, med min mor, i den Larviks-avisen).

    Og da, så må man levere, dette skjemaet, til noen folk, som sitter, ved noen skrivebord.

    Jeg spurte to damer, om hvem som ville ha skjemaet.

    Og kun hu ene ville ha det, (virka det som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da hu dama, (som ville gjøre denne jobben), kom opp, fra et slags mikrofilm-lager.

    Så fikk jeg boksen, med Østlands-Posten-mikrofilmer, fra 1975.

    (Denne boksen, har jeg bestilt flere ganger tidligere, (siden at jeg leter, etter det nevnte intervjuet).

    Og jeg har kommet til november cirka, i den avis-årgangen).

    Men i dag, så manglet det, en mikrofilm, i boksen.

    Og da sa hu bibliotek-dama, at hu skulle lete litt her og der, for å se, om hun fant den mikrofilmen.

    (Noe sånt).

    Og så lå visst den rullen, i mikrofilm-rommet, (og ikke på lageret).

    Men da var det noe tull, mistenker jeg.

    Så jeg sa til disse to damene, (rett før jeg gikk hjem), at det var bra, at Larviks-aviser, var så populære.

    For det går ikke ann, å bestille, kun en mikrofilm, (fra lageret).

    (Sånn som jeg har forstått det).

    Man må bestille, en hel årgang, da.

    Så her tullet de, hvis de mente, at noen hadde lånt, en mikrofilm, (når det gjelder Østlands-Posten, fra 1975), mener jeg.

    Og hvor sannsynlig er det, at to folk, ønsker å lese, den samme Østlands-Posten årgangen, (fra 70-tallet), i Oslo, (på den samme dagen), liksom.

    Net, dette virka rart, syntes jeg.

    Jeg lurte på, (mens jeg satt der, og leste, på mikrofilme), om det var, fordi at jeg var kvart dansk, at de tulla.

    For jeg fikk først bare, 75% av mikrofilmene, liksom.

    Og det kan kanskje ha vært, fordi at jeg bare er, 75% norsk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Etter at jeg var, på Nasjonalbiblioteket.

    (Hvor jeg fant ut, at Cort Adeler, (som var i slekt, med min danskfødte mormor, siden at hu arvet sin tante Magna Adeler f. Nyholm, som var gift, med Holger baron Adeler, som var direkte etterkommer, etter Cort Adeler), hadde vært forpakter, av Fritzøe sag, (i Larvik), i gamle dager, (noe som var nytt, for meg)).

    Så dro jeg, for å handle mat, på St. Hanshaugen.

    Rimi-butikken, på St. Hanshaugen, ble Prix, denne uka.

    Og Prix har tilbud, på Pepsi blant annet, denne uka, (og neste vel).

    Så jeg hadde ikke så mye, på handlelappen, når det gjaldt, hva jeg skulle handle, på Rema.

    Så istedet for å ta en handlevogn der, (som jeg vanligvis bruker), så tok jeg istedet, en handlekurv.

    Men denne Rema-butikken, (som også var Rimi forresten, i 2004, da jeg flytta, fra St. Hanshaugen), de hadde ikke, noen ‘vanlige’ handlekurver.

    De hadde bare, sånne ‘hjul-kurver’, da.

    Og de, er jeg ikke helt sikker på, hva jeg mener om, (må jeg si).

    For når det finnes vanlige handlevogner, handlevogner for unger, handlekurver og ‘hjul-kurver’.

    Da blir det vel litt slitsommere, å handle, (i butikken), skulle man vel tro.

    For da er det liksom, ikke bare ‘handlevogn-kunder’ og ‘handlekurv-kunder’, å ‘se opp for’, i butikken.

    Men det blir liksom, litt mer, som en ‘jungel’, (med ‘hjulkurv-folk’, som ‘plutselig’ dukker opp, rundt hjørnet liksom, før man vet ordet av det).

    Det lurer jeg litt på, ihvertfall, (om det da ikke, har lett for å bli, mer kaos, i butikken, når det finnes ‘kjempemange’ forskjellige handlevogner/kurver.

    Hm.).

    Så jeg har fortsatt ‘juryen litt ute’, når det gjelder, disse ‘hjul-kurvene’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    På Prix, så var det åpningstilbud, på _fire_ store flasker Pepsi, (til 49 kroner, pluss pant).

    (De andre Prix-butikkene, har tilbud, på _to_ store flasker Pepsi, (til 39 kroner, pluss pant, var det vel)).

    Og jeg tok derfor, en handlevogn.

    Og den Prix-butikken, var ganske trang, syntes jeg.

    Og de hadde vel bare fire handlevogner, i butikken.

    Hvordan var dette, da Magne Winnem jobba, som assisterende butikksjef der, på begynnelsen av 90-tallet, prøvde jeg, å huske.

    Da var det vel mange fler handlevogner, (mener jeg å huske).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    De ansatte, i denne Prix-butikken, var for det meste negere og ‘pakkiser’, viste det seg.

    Og denne Prix-butikken, (som åpnet, i går vel), hadde ikke, den billige Coop-pizzaen, som jeg har pleid å kjøpe, på Prix Oslo S. og Prix VG-huset.

    Men jeg turte ikke, å klage, til afrikanerne og pakistanerne, om dette, (husker jeg).

    For da får man vel, hele slekta dems, etter seg.

    (Mener jeg å huske, at Dag Furuheim, fortalte meg, noe lignende av, (en gang, som han jobba, for min far, på Strømm Trevare), på 80-tallet.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Da Magne Winnem, jobba i denne butikken, (Rimi Waldemar Thranes gate 5), på begynnelsen av 90-tallet.

    Så var det vel sånn, at det omtrent bare jobba hvite der, (mener jeg å huske).

    Og nå, så var det vel ikke, en eneste hvit ansatt der, (tror jeg).

    (Bortsett fra ei kassadame, (var det vel), forresten).

    Så det kan virke som, at østkanten i Oslo, beveger seg vestover.

    (Noe sånt).

    Så om dette, at jeg blir tulla med, av noe gateteater.

    Det er kanskje noe ‘pakkis-greier’.

    For da jeg kom hjem, fra Oslo.

    Så var det en politibil, som snudde, og kjørte inn, mot parkeringsplassen, utafor der jeg bor.

    Så det kan virke som, at også politibilene, er med, på dette gateteater/’gangland Steinrøysa’-greiene.

    Som det virker som, at foregår, hver gang, jeg går ut døra.

    Jeg begynte å blogge, i 2007.

    Og etter at min første norske blogg, ble slettet, (var det vel), så fikk jeg meg, en Trykker-blogg.

    Og han som drev, med de bloggene, han hadde også nettstedet Xiandos Information.

    Og der, så stod det, om Street-theater/Gang-stalking, (husker jeg).

    Og det virker som, at dette er noe, som det foregår mye av, i Oslo, nå for tida, (må jeg si).

    Men jeg er oppvokst, på 70-tallet.

    Og på den tida, så var alle, redde for Sovjetunionen.

    Og det var det, liksom.

    Så dette ‘bokstavgjeng-greiene’, det er ikke min ting, må jeg si.

    Dette må være den ‘yngre garde’, sin ting, (må man vel si).

    Så dette skjønner ikke jeg, så mye av, (må jeg si).

    Min generasjon, er kanskje mer innstilt på, å stå opp, mot kommunisme, osv.

    Men dette som foregår, i Oslo, nå for tida.

    Det blir som noe rart, for meg, må jeg si.

    (Med alle disse kunstige ‘gate-teater’-episodene, må man vel kalle det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    xiandos første side

    http://en.xiandos.info/Gang-stalking

    PS 9.

    Enda mer om dette:

    mer fra xiandos

    http://en.xiandos.info/Surveillance,_Psychotronics_and_%28Gang-%29Stalking_Operations