PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
Stikkord: Magne Winnem
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
-
Jeg oppdaterte om mine fritidsaktiviteter, det andre året som jeg gikk, på NHI
https://www.linkedin.com/pub/erik-ribsskog/6/86a/455
PS.
Det mest spesielle, det var vel det, at Magne Winnem dro meg med på Unge Høyre-kurs, sommeren 1991.
Det var ikke sånn, at jeg kjente Magne Winnem så bra, egentlig.
Vi ble kjent, høsten 1988, da vi begge gikk på datalinja, på Gjerdes videregående.
Men Magne Winnem dro meg med på Danmarksturer osv., og vi dro også på en god del russefester sammen.
(Magne Winnem hadde en blå Volvo ‘bybil’, som han eide, sammen med faren og brødrene sine.
Og den bilen kunne nesten passere som russebil, da.
Siden den var blå).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Grunnen til at Magne Winnem ville dra meg med, på Unge Høyre-kurs.
Det kan ha vært fordi at han hadde dårlig selvtillit, (eller noe lignende).
Han dro meg også med på et generalforsamlingsmøte, i et aksjefond, som han var med i, dette studieåret.
For da skulle Magne Winnem liksom komme med noe kritikk, av styret, i aksjefondet, da.
Men det ‘stokket seg’, for Magne Winnem, og han satt bare taus, hele møtet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
En grunn, til at jeg ikke ville være med, på så mye ‘Unge Høyre-greier’.
Det var kanskje det, at Magne Winnem, han gikk liksom så fort fram alltid, (for å si det sånn).
Jeg husker at en gang, som Magne Winnem, Andre Wlilassen, og meg.
Gikk rundt, ved Youngstorget, (på vei til noe kino eller biljard, eller noe sånt, vel).
(Dette var vel året etter at vi hadde vært russ 89 sammen, på datalinja, på Gjerdes videregående.
Noe sånt).
Og da, så prøvde jeg, å få med Magne Winnem og Andre Willassen, til å bli med på interrail, (sommeren 1990, eller noe sånt, vel).
Men de andre var ikke så interessert, da.
Men jeg prøvde å forklare det, (og vitset litt vel), at det nok ville funka bra.
(Med oss tre, på interrail).
For Andre Willassen, han var liksom litt treig, da.
(Han så heller på TV, enn å dra på russefester.
Husket jeg, fra russetida).
Mens Magne Winnem, han gikk alltid litt fort fram liksom, og fant på nye ting, (hele tida), da.
(Husker jeg fra russe-året, da han dro med meg på Danmarkstur, noen få dager etter at jeg prøvde å hjelpe han, da han ble mobba, i klasserommet, av Ole Skistad.
Og hans kamerat Raymond, (fra Drammen og russetida), han nevnte vel også noe lignende, vel.
Nemlig at Magne Winnem alltid fant på masse rare ting, (hele tida), da).
Og jeg sa også det, at jeg selv, liksom var et sted i mellom, de to andre, da.
(Jeg var ikke treig; (som Andre Willassen).
Og jeg var ikke sånn som Winnem, at jeg liksom alltid måtte finne på masse rare, nye ting, (hele tida).
Jeg var et sted imellom, (disse to Røyken-kara), liksom.
Noe sånt.
Så det var det, som praten gikk i, når vi tre Gjerde-datarussene.
Møttes i Oslo, våren 1990, (kan det vel ha vært).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer om matbutikker
http://www.dagbladet.no/2014/03/18/tema/dinside/aller/okonomi/mat/32365285/
PS.
Jeg tenker på den helgen, som søstera mi Pia og meg, dro inn for å besøke broren vår Axel, på Vestre Haugen, på midten av 80-tallet, (mens jeg gikk på ungdomsskolen), var det vel.
Og da, så dro Axel sin stemor Mette Holter, med Pia og meg, (og Axel og sin datter Kirsten Ancona vel), til Furuset Senter, for å gjøre lørdaghandel, på Mega, (og spise på hamburgerrestauranten, i etasjen over Mega).
Men Mette Holter kunne vel kanskje ikke ha tatt med Pia og meg, (altså gjester), på lørdagshandel, på en Rema-butikk, (siden de liksom ser ut som ‘østblokk-butikker’)?
Og hva når folk skal handle til jul, osv.?
Det er vel sånn, som Magne Winnem sa, (på Rimi Munkelia), på begynnelsen av 90-tallet, at Rimi, (og dermed også Rema, Kiwi, Bunnpris og Prix), er ‘nummer to-butikker’, som man kan handle noe mat på, (som er billig), og så handler man resten, på en ‘nummer en-butikk’.
Noe sånt.
Vi kunne vel ikke bare hatt Rema, Rimi, Kiwi, Bunnpris og Prix-butikker, i Norge, mener jeg.
For da hadde det vel nesten blitt som å bodd, i Øst-Europa, før murens fall.
Noe sånt.
De hadde konfekt-butikker, i Jugoslavia, (husker jeg), i 1980, og der solgte de mange typer konfekt.
Men potetgull hadde de bare et slag av, husker jeg, (av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en ny e-post til Høyre
Gmail – Problemer med tull fra Philip Gabrielsen
Erik Ribsskog
Problemer med tull fra Philip Gabrielsen
-
Min Bok 6 – Kapittel 74: Fler erindringer fra Sunderland IV
En dag, som jeg skulle i vaskerommet, (på the Forge), for å vaske, noen klær.
(Dette må vel antagelig ha vært en dag, som student-utestedet Manor Quay var åpent.
Noe sånt).
Så stod det ei britisk jente, i slutten av tenårene, liksom som på utstilling, i resepsjons-rommet, (som lå mellom inngangen og vaskerommet), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var ei brunette.
Og hu stod der, uten klær, (må jeg si).
Hu hadde bare noe slags svart tape, (eller noe lignende), rundt det meste, av puppene og underlivet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er jo ikke hver dag, som man ser ei slank og naken ungjente, (liksom som på utstilling), når man går, for å vaske klær.
Så jeg må innrømme at jeg smilte, til ei av cirka fire-fem damer, som hu brunetta liksom var i selskap med der, (av en eller annen grunn), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da, så ble hu dama, (som jeg smilte til), sur, vel.
Også spurte hu sine venninner, (på engelsk), om hvorfor jeg ikke smilte til hu nakne dama istedet, da.
(Noe sånt).
Men det hadde kanskje blitt litt flaut, for henne, da.
(Hva vet jeg).
Siden hu stod der naken liksom, (fra før), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.
Så gikk jeg litt rundt, i sentrum der, og så, i butikkene, da.
Og på en av de store bygningene, i sentrum, så hang det et kjempestort skilt, som det stod ‘Hooray the Lads’ på.
Jeg skjønte ikke helt hva det skiltet, skulle bety.
For det stod vel ikke noe varemerke, (eller logo, for eksempel), på det skiltet.
Dette var bare et kjempestort skilt, som hang, på en bygningsfasade, da.
(Omtrent som da Stortinget nylig ble pusset opp, (og det hang noen duker, med trykk av Stortinget foran bygget, som jeg har lest om, i de norske nettavisene).
Noe sånt).
Men seinere, så lærte jeg det, (når det var snakk om den lokale dialekten, vel).
At ‘Hooray the Lads’, betydde ‘heia gutta’, (eller noe lignende).
Og at dette var noe, som ble ropt, på fotballkampene, i Sunderland.
Og grunnen til at dette skiltet hang der.
Det må vel ha vært det, at fotballsesongen ganske nylig hadde begynt.
(På den tida, som jeg flytta, til Sunderland, (nemlig høsten 2004)).
For dette skiltet, (eller flagget), det så jeg bare en gang, da.
(Selv om det vel var ganske ofte, at jeg gikk litt rundt, nede i sentrum der.
For å se i butikker osv., da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var jo sånn, at jeg hadde en tidligere klassekamerat, (i Norge), ved navn Magne Winnem.
Og han likte å gå inn i matbutikker, (i Drammensområdet), for å liksom inspisere dem, da.
(Siden han jobba som butikkleder, osv.
Og liksom ville bli ekspert, på butikkdrift, da.
Noe sånt).
Og jeg hadde jo bodd, i Larvik sentrum, under oppveksten.
(Nemlig i Jegersborggate, fra våren 1978 til høsten 1979).
Og jeg hadde bodd mange år, inne i Oslo.
(Nemlig fra 1989 til 2004).
Så jeg var vant med, å kikke en del i butikker, i Oslo, da.
Og noe av det morsomste, ved å flytte til England.
Det syntes jeg at var, å gå å kikke, i de engelske butikkene, da.
Jeg kikket mest i matbutikker.
(For eksempel på Kwik Save, i Pallion, (ved Matalan der).
Der gikk jeg rundt i mange minutter.
Og kikka på de mange nye matvarene, som de hadde, i butikkhyllene, da.
For jeg kjente jo de fleste matvarene, som de hadde, i Norge.
Etter å ha jobbet, som leder, i Rimi, i cirka 10 år.
Og jeg hadde jo handla mat selv, cirka hver dag, siden før jeg var tenåring.
Så jeg var kanskje litt lei av norske butikker, da.
Og syntes at det var spennende, å kikke litt, i de engelske butikkene, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.
(Før jeg fikk meg internett, vel).
Så gikk jeg litt rundt, i Sunderland sentrum, og kikka, i butikkene, da.
Og i en sportsbutikk, så kikka jeg litt på fotballdrakter osv., da.
Og den sportsbutikken, den hadde et stort, rundt stativ.
Som det hang Sunderland-drakter på, da.
(Nemlig drakter som er rød og hvit-stripete).
Men det som var rart.
Det var det, at på en fjerdedel av plassen, på dette stativet.
Så hang det ikke Sunderland-drakter.
Men det hang istedet Celtic-drakter, da.
(Jeg kjente vel såvidt igjen de draktene, fra sportsnyhetene på TV, osv.
Dette var drakter som så nesten akkurat ut, som Sunderland-drakter.
Men de hadde grønne striper, (istedet for røde), da).
Dette husker jeg at jeg syntes, at var merkelig.
Sunderland lå da ikke Skottland, liksom.
(Hvor Celtic jo er fra.
De er vel fra Glasgow, vel.
Noe sånt).
Og dette skjønner jeg fortsatt ikke noe av.
(Hvis jeg skal være ærlig).
Altså, hvorfor de hadde så mange Celtic-skjorter, i butikkene, i Sunderland.
(Og hvorfor disse draktene hang på samme stativ, som Sunderland-draktene).
Men det finnes sikkert en forklaring.
(Det er mulig).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
