johncons

Stikkord: Martin Ribsskog

  • Min Bok 8 – Kapittel 3: Enda mer fra Løvås

    Mens jeg bodde, på Løvås.

    (Og var i skjul der, må jeg si).

    Fra mars til juli, i 2005.

    Så var det sånn, at min søster Pia, besøkte meg/oss, en rekke ganger.

    (Kanskje en gang i måneden, eller noe sånt).

    Men Axel, han var der bare en gang, vel.

    (Jeg mener å huske, at Martin en gang sa det, at det var rart, at broren min, ikke var der oftere.

    Til Grete, (eller noe sånt), vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg måtte jobbe, på gården, allerede den andre dagen, (mener jeg å huske).

    Jeg kjente egentlig ikke Martin og Grete så bra.

    Så det ble til, at jeg hørte på dem.

    (Selv om planen min egentlig, var å finne ut, hvor jeg skulle dra, siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Og den første jobbinga mi der.

    Det var å bære masse planker opp, fra cirka under låvebrua.

    Og opp en sti, (som fortsatt var glatt, siden at det ikke var isfritt enda).

    Og dette måtte jeg gjøre, mens Pia og Martin satt, på en ‘ute-plass’, (oppe ved den lille hytta, hvor jeg bodde), husker jeg.

    Så det var litt rart, må man vel si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Seinere den samme dagen, (var det vel).

    Så var det noen andre planker, som skulle flyttes.

    Og da, så skulle også Axel og Martin jobbe, (viste det seg).

    Og da, så var det sånn, at jeg klarte, å bære tre planker, av gangen, (eller noe i den duren), var det vel.

    Mens Axel, (som er kampsport-ekspert), bar 4-5 planker av gangen, (var det vel).

    Og Martin bar enda fler planker, (av gangen), mener jeg å huske.

    (Så Martin er veldig sterk da, må man vel si.

    Men Martin sa seinere, at han bare kunne jobbe, en time, hver dag.

    For han hadde vært, i så mange MC-ulykker, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Axel spurte meg, (på Løvås), om jeg hadde ladet AG3-en min, etter at jeg overhørte, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    (Noe sånt).

    Og da spurte Axel, (om dette), på en nedlatende måte, (eller hvordan jeg skal forklare det), synes jeg.

    (Axel avbrøt meg liksom, mens jeg egentlig snakket om noe annet, vel.

    Noe sånt).

    Så da svarte jeg bare: ‘Ja’, (husker jeg).

    (Selv om det ikke var sånn, at jeg åpnet ammunisjonspakkene, til Heimevernet, (i tida før, jeg flytta til Sunderland, i 2004)).

    For jeg syntes nok, at Axel gikk litt nærme, når det gjaldt ‘HV-ting’, da.

    (For å si det sånn).

    Så derfor, så bare jattet jeg med, (da Axel spurte, om dette), da.

    For å slippe å diskutere HV-ting, i detalj liksom, (med folk som ikke var i HV), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, mens jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 2: Mer fra Løvås

    Jeg husker det, at den første tida, som jeg bodde, på Løvås.

    Så lå det et CD-cover framme, (i stua), som het ‘American Idiot’, (husker jeg).

    Og det var Andrea sin CD, (tror jeg).

    (Andrea er Grete Ingebrigtsen, (samboeren til Martin), sin eldste datter.

    Og Andrea ble konfirmert, en måned eller to, etter dette.

    Så hu gikk fortsatt på ungdomsskolen, da).

    Og dette var en CD, (med bandet Green Day), som jeg kjente godt, (husker jeg).

    For det albumet, hadde jeg lastet ned, da jeg bodde, på the Forge, (noen måneder tidligere).

    (Og hørt en god del på der, da).

    Men dette nevnte jeg ikke, for Martin og dem, (husker jeg).

    For jeg ville ikke ha rykte på meg, for å være på konfirmanter, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin og Grete, de digga en sang, med Johnny Cash, (på den her tida), som het: ‘Hurt’, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Grete sin sønn Risto, han ga meg plutselig en dag, et glass milkshake, (husker jeg).

    For Risto var så glad, i å lage sånne ting, (på kjøkkenet), sa Grete.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde egentlig bestilt sengeplass, på Perminalen, i Oslo, (fra Løvås), husker jeg.

    Men jeg syntes, at det ble dumt, å dra tilbake, til Oslo.

    Etter at jeg hadde overhørt, (på Rimi Bjørndal), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Og onkel Martin, hadde masse våpen, (både rifler og håndvåpen), husker jeg.

    Så jeg spurte Martin, om jeg kunne få låne, et håndvåpen av han, (før jeg dro inn, til Oslo).

    (Siden at jeg var i Heimevernet, osv.

    Så var jeg vant til å ha en AG3, i klesskapet, for å si det sånn.

    Så jeg følte meg nok litt naken liksom, uten våpen, da.

    Noe sånt).

    Men Martin ville ikke låne meg noe våpen.

    Og Grete sa til meg, (på/ved tunet, utafor ‘hoved-huset’), at hennes kvinnelige intuisjon, fortalte henne det, at jeg ikke burde dra, tilbake til Oslo.

    (Noe sånt).

    Så det ble til, at jeg ble igjen, på Løvås, (etter at Pia og Axel, dro tilbake, til Oslo), da.

    Og så betalte jeg, cirka tusen kroner, i uka, for mat og opphold, (var det vel).

    Mens jeg samtidig, jobba gratis, for Martin og Grete, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    For å ta med litt, om Grete sin yngste datter Isa, (ei slank jente, med lyst hår), også.

    Så gikk vel hu, fortsatt på barneskolen, på den her tida, (tror jeg).

    Og hu hørte ikke, på samme musikk, som Andrea, (som også var slank, men som hadde mørkt hår), tror jeg.

    For jeg husker det, at etter, at jeg hadde bodd, på Løvås, i en del uker/måneder.

    Så hoppa hu Isa rundt, på kjøkken/stue-gulvet, (mens mora også var der), til en sang, (som var på radioen vel), som het: ‘Rich girl’, (med Gwen Stefani), mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 1: Løvås

    Etter at jeg dukket opp, (onkel Martin kjørte meg dit, fra togstasjonen, i Larvik), på gården Løvås, (i Kvelde), i påsken, i 2005.

    Så var det sånn, at jeg fikk min søster Pia og halvbror Axel, til å også dukke opp, i Kvelde, (husker jeg).

    Onkel Martin, henta dem vel, på togstasjonen, (mener jeg å huske).

    Og Pia spurte meg, i bilen, (fra Larvik togstasjon), var det vel, om hun kunne få lov til, å ordne, med regningene mine, (eller lånene mine), for meg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg forstod ikke, hvorfor Pia var så opptatt, av regningene mine, (husker jeg).

    Men jeg sa, at det var greit, da.

    Jeg var selv, mer opptatt, av dette, med ‘mafian’, osv.

    Og jeg lurte på, om vi alle, (det vil si Pia og dem, Martin og dem, Axel og jeg), burde flytte, til Canada.

    (For å komme oss bort, fra det her ‘mafian-greiene’, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg ventet, til både Pia og Axel, hadde klart å komme seg, til gården.

    Og så hadde vi et møte, på en ‘ute-plass’, på/ved gårdstunet, til Martin og dem.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For å klare å overtale, Axel og Pia, til å dukke opp, på Løvås.

    Så måtte jeg liksom, forklare litt av ‘settingen’, over telefonen, (i forkant, av møtet).

    Og mens jeg begynte, å forklare dette, (om at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.), til både Pia, Axel og Martin.

    (Martin holdt seg litt i bakgrunnen, vel.

    Men han hadde jeg snakka om dette med, mens vi venta, på Axel og Pia, da.

    Noe sånt).

    Så begynte Axel å si, at jeg gjentok meg selv.

    Men det var fordi, at jeg hadde snakket om dette, på telefonen også.

    (I forkant, av møtet).

    Men jeg måtte jo si dette på nytt, (for møtet), for at vi, (som var med, på møtet), skulle komme oss, på bølgelengde, liksom.

    Så Axel gjorde seg dum, (må man vel si).

    For så dum, går det vel ikke ann, å være, (må jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da Axel begynte, å ‘bable’ om, at jeg gjentok meg selv.

    Så stoppet Pia han, (husker jeg).

    Så jeg fikk snakket ferdig, da.

    Men når jeg avsluttet med, at vi alle, burde flytte, til Canada.

    (For å komme oss bort, fra det her ‘mafian-greiene’, da).

    Så ‘klikka’ Pia, (husker jeg).

    (Eller hun fikk sammenbrudd, må man kanskje si).

    For Pia sa da, at: ‘Men, jeg må bo i Oslo, jeg’.

    Og så ble hun sittende, med hodet, bøyet fremover, (som om hun var, i en slags tilstand), husker jeg.

    Og etter det, så gikk det ikke ann, å prate mer, til Pia, (virka det som).

    Så da ble møtet avsluttet, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens Axel og jeg, fremdeles oppholdt oss, like ved Pia, (som bare satt der, i en slags tilstand, med hodet bøyet fremover).

    Så sa pluteselig Axel det, (husker jeg).

    At han ville det, at vi to, skulle gå en tur, (rundt på eiendommen, til Martin og dem).

    Og Axel gikk da, opp et lite fjell, (opp mot der Risto sin lekekamerat bodde), husker jeg.

    (Risto er sønnen til Grete Ingebrigtsen, som er/var onkel Martin sin samboer, forresten.

    Og Risto gikk vel fremdeles, på barneskolen, på den her tida.

    Noe sånt).

    Og så sa Axel det, at han kjente, en av lederne, i A-gjengen.

    (Noe sånt).

    Og Axel sa også, at han ikke var noe redd, for å bo, i Oslo, av den grunn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg hadde også sagt det, på slutten av møtet.

    (Muligens i forbindelse med, at Pia, fikk sammenbrudd).

    At, det kanskje var meg, som hadde blitt gæern, og liksom hadde hørt ‘syner’, da.

    Men det var bare for, å liksom klare, å snakke, om disse ‘mafian-tingene’, (i det møtet), da.

    (For å si det sånn).

    For det var ikke sånn, at vi pleide, å ha møter, om sånt.

    (Vi pleide aldri, å ha noen slags slekts-møter, (i det hele tatt), må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg tok også opp, i det møtet, at vi kanskje, burde kontakte politiet, (om det her ‘mafian-greiene’).

    Og det kan ha vært, da Axel og jeg, kom tilbake, ned mot ‘hoved-huset’ igjen, (etter ‘spasertur-møtet’, til Axel), at jeg overhørte det, at Martin sa, til sin samboer Grete Ingebrigtsen, (om meg, må det vel ha vært), at: ‘Han er nok gæern nok, til å også kontakte politiet, om det her, han’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 39: Løvås

    På flyplassen i Frankfurt.

    Så sjekka jeg, hvor mye det kosta, å reise, til Australia, (husker jeg).

    (Jeg hadde vel kanskje igjen, noe sånt som 60-70.000 norske.

    Av studielånet, som jeg fikk, i Sunderland, et par-tre måneder tidligere.

    Noe sånt).

    Men det var vel for dyrt, å reise, til Australia, (mener jeg å huske).

    Jeg tenkte vel sånn, at hva hvis det samme skjer, i Australia, som i USA.

    (Nemlig at jeg ikke fikk lov, til å komme inn, i landet.

    Men istedet ble sendt tilbake igjen, til Europa).

    For i passet mitt, så hadde nemlig amerikanerne, stemplet noe greier, på en av de bakerste sidene.

    Og å dra helt til Australia, for så å bli sendt tilbake igjen, til Europa.

    Nei, det hadde jeg ikke noe lyst til, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg kjøpte heller en billett, til Gardermoen, med SAS, (må det vel ha vært).

    Og da jeg kom til Gardermoen, så tok jeg flytoget, (var det vel antagelig), til Asker, (som var endestasjonen), husker jeg.

    Og da var det noen ‘tog-arbeidere’, som prata om meg, (hvis jeg skjønte det riktig), og gjorde narr, siden at jeg hadde tatt toget, til endestasjonen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra Asker, så tok jeg et nytt tog, til Drammen.

    Og der, så var det noen folk, (som også gikk av toget, i Drammen), som sa, (om meg, sånn som jeg skjønte det), noe sånt som, at: ‘Er ikke det sønnen til Arne, da?’.

    (Noe sånt).

    Og de lurte på, hvorfor jeg gikk sånn og sånn kledd, da.

    (Jeg hadde på meg, den grå skinnjakka, som jeg hadde kjøpt, i Amsterdam, en drøy måned tidligere.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    ‘Vannsengbutikk-bygget’, til faren min og Haldis, (hvor de fortsatt bor, selv om vannsengbutikken vel er nedlagt), ligger bare et par steinkast, fra jernbanestasjonen, i Drammen.

    Men jeg har ikke hatt, så mye, med faren min å gjøre.

    Etter at jeg flytta, til Oslo, (for å studere), i 1989.

    Så jeg gadd ikke, å dra innom vannsengbutikken, (i Tordenskioldsgate), for å si det sånn.

    Men jeg gikk innom den bensinstasjonen, som ligger, i enden av Tordenskioldsgate, vel.

    (Den bensinstasjonen, hvor jeg hadde kjøpt pølse i brød.

    På første juledag.

    Den jula, (det var vel jula 1994), som jeg lå over, (på sofaen, i stua), hos Christell, i Konnerudgata, (eller hva det het igjen, der hu bodde, på den tida).

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

    Og der, så kjøpte jeg, et par kontantkort, (til den ‘reserve-mobilen’ min, fra Rimi Langhus, da).

    (Noe sånt).

    Og så tok jeg et nytt tog, til Larvik.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien, til Larvik, så sendte jeg en del tekstmeldinger, til min søster Pia, (husker jeg).

    Og jeg fikk henne, til å få min onkel Martin, til å møte meg, på Larvik jernbanestasjon, (husker jeg).

    Det drøyde litt, før Martin dukka opp, i en slags pickup eller SUV-bil, (må man vel kanskje kalle det).

    Martin håndhilste på meg, (av en eller annen grunn), og vi kjørte, til Løvås.

    (For jeg hadde fått Pia, til å avtale med Martin, at jeg skulle bo hos dem, i noen dager, (eller noe i den duren), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra Løvås, så ringte jeg, til Pia og Axel.

    (Som begge bodde, i Oslo, på den tida.

    Som de vel fortsatt gjør).

    Og jeg fikk de, til å ta et tog, ned til Larvik, seinere samme dag, (eller om det var dagen etter).

    Og så hadde vi et slags slektsråd der, (på Løvås), da.

    (Noe som jeg, har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 8.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en del mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Men dette var det siste ‘vanlige’ kapittelet, i Min Bok 7.

    Men det blir også, et eller to ‘ekstra-kapitler’, i denne boken.

    (Som det også har vært, en del av, i de foregående Min Bok-bøkene).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 7 – Kapittel 37: Og enda mer fra Paris

    Det var også sånn, mens jeg var, i Paris.

    At jeg lurte på, om jeg skulle dra videre, til Barcelona, (husker jeg).

    For det var jo sånn, (som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken), at jeg savna litt, å være, i sola.

    (Eller ganske mye, savna jeg nok det.

    Det var kanskje sånn, (på den tida), at jeg mangla en type vitaminer, som man får, fra solskinn, eller noe i den duren.

    Noe sånt).

    Og jeg søkte nok litt, om Barcelona, på nettet.

    (Fra internett-kafeer, i Paris).

    Og der hadde de en fin strand, midt i byen osv., (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og jeg kjente jo Christian Grønli, (fra Bergeråsen), som bodde, i nettopp Barcelona.

    Men jeg visste ikke helt, hvor jeg hadde, Christian Grønli.

    Og plutselig, så leste jeg, i en norsk nettavis, (fra en internett-kafe, i Paris, var det vel).

    At David Toska og en kar til, hadde blitt arrestert, i Barcelona, med noen ryggsekker på ryggen, osv.

    Så da ble det litt dumt, å dra til Barcelona, tenkte jeg.

    For det var jo sånn.

    At Christian Grønli, (i Barcelona), jo hadde bedt meg om, (et par år tidligere), å ta masse bilder, (for han), av Munch-museet.

    (Noe jeg måtte låne, min lederkollega Frederick, (fra Rimi Bjørndal), sitt digitalkamera, for å få gjort unna, husker jeg).

    Så jeg lurte vel kanskje litt på, om Christian Grønli muligens, var involvert, i Munch-ranet, da.

    (For dette var vel, en litt rar ting, å be meg om.

    Nemlig å ta masse bilder, av Munch-museet.

    Skoleoppgave, (eller ikke), mener jeg).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg søkte nå litt, på nettet, om når det var, som David Toska ble arrestert, i Spania.

    Og det var i begynnelsen av april, i 2005.

    Så det var nok sånn, at jeg leste om dette, på gården Løvås, i Kvelde, (hos onkel Martin og dem).

    (Og ikke fra en nettkafe, i Paris, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 7 – Kapittel 35: Mer fra Paris

    Det var også sånn, at jeg var en del, på noen internett-kafeer, i Paris.

    Det var et par internett-kafeer, i nærheter av Rue de Chabrol, (hvor det første og siste hotellet mitt, lå).

    Det var en internett-kafe, som var drevet, av noen veldig sorte negre, (husker jeg).

    Og der, så lukta det, som at disse negerne, nettopp hadde hatt heftig sex, en gang, (en søndag, var det vel), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen internett-kafe, lå i den gata, som Rue de Chabrol, var en sidegate til, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og den internett-kafeen, var drevet, av noen mørkhudete muslimer, (av noe slag), sånn som jeg skjønte det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men. 

    Det var fortsatt mye som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at skulle prøve å få skrevet om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer, å få til dette.

    Vi får se.

    PS.

    Denne VGD-posten, tror jeg, at jeg må ha skrevet, fra den ‘pakistanske’ internett-kafeen, (som lå, ikke så langt unna, Rue de Chabrol):

    pakistansk internett kafe paris

    PS 2.

    Den andre VGD-posten, på skjermbildet ovenfor.

    (Den fra 30. mars).

    Det var, fra en av de første dagene, som jeg bodde, på gården Løvås, (som var drevet av min onkel Martin), i Kvelde.

    Martin sin stesønn, (må man vel kalle han), Risto.

    Han hadde fått en mp3-spiller, til jul, (eller noe sånt).

    Og den fikk jeg til å funke, da.

    Men den VGD-posten, var om en mobil, (ser det ut som).

    Så det var kanskje Risto sin storesøster Andrea.

    Som lurte på, om jeg kunne hjelpe henne, sånn at hu også kunne bruke, sin mobil, som mp3-spiller.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Grunnen til at jeg kalte meg ‘beattie’, på VGD, på den tida.

    Det var fordi, at det var vanskelig, å få det første VGD-nicket mitt, (‘cons’), til å funke, fra utlandet.

    For VGD har noe slags SMS-løsning, som noen ganger, er litt kronglete, (må man vel si), for å liksom ‘verifisere’ nick, da.

    (Noe sånt).

    Det er mulig, at problemet var, at jeg ikke fikk betalt Netcom-regninga.

    Siden at jeg ikke fikk studielånet, før i januar 2005.

    (Mer enn fire måneder forsinket).

    Og at jeg derfor, ikke kunne skrive, på VGD, på slutten, av 2004.

    Og at jeg derfor brukte min ‘reserve-mobil’.

    (En kontankort-mobil, som jeg hadde kjøpt billig, på Rimi Langhus, sommeren før.

    Siden at de solgte mobiler, til halv pris, for å bli kvitt de, liksom.

    Siden at det hadde hopet seg opp mobiler der, fra noen mobil-kamanjer, som Rimi hadde hatt, i de foregående månedene/årene.

    Og da syntes jeg nok, at det så dumt ut, å ha nicket: ‘cons2’, (eller noe sånt).

    Så jeg brukte nicket ‘beattie’, etter en fotballspiller, (James Beattie), som Everton, (mitt engelske favorittlag), nettopp hadde kjøpt, på den tida, (var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg så nå, i et tidligere Min Bok 7-kapittel.

    At jeg bodde, på et hotell, på Gardermoen, fra 26. til 27. februar, (i PS-et):

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/09/min-bok-7-kapittel-16-kbenhavn.html

    PS 5.

    Og jeg husker, at det var en Everton-kamp, på TV.

    Den første dagen min, i Paris, (var det vel).

    (Da jeg bodde, på et hotell, som het noe med Champagne.

    Hvor jeg hadde TV, på rommet, husker jeg).

    Og det må ha vært, Everton – Blackburn, som ble spilt, søndag 6. mars.

    Så jeg bodde i Paris.

    Fra 6. mars, til i slutten av mars da, (i 2005).

    Så jeg bodde, i Paris, i cirka tre uker da, (i 2005), på tre forskjellige hoteller.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Så den VGD-posten, fra 4. mars.

    Den var nok da antagelig, fra internett-kafeen, hos herberget Generator, i Berlin.

    (Hvor jeg bodde, i 2-3 netter.

    Før jeg dro videre, til Paris, med et natt-tog, lørdag 5. mars, (må det vel ha vært).

    Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Så fra jeg flytta, fra the Forge, (noe som må ha vært, i begynnelsen av februar, i 2005).

    Og til jeg dukka opp, hos min onkel Martin og dem, i Kvelde, i påsken, (i slutten av mars, i 2005).

    Så skrev jeg bare, på VGD, en gang da, (nemlig den posten, som jeg skrev, fra Generator, i Berlin, 4. mars), kan det virke som.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    fra berlin løvås the forge osv

    http://vgd.no/system/search/?extended=1&query=&forum=0&nick=beattie&date-filter-from=&date-filter-to=&sort-by=date&sort-order=desc&offset=25

    PS 9.

    Jeg tulla litt, på VGD, fra Kvelde, (innimellom noe jobbing, på gården, sikkert):

    tulla fra kvelde paint

    http://vgd.no/sport/fotball-premier-league/tema/797804/tittel/morrissey-er-jo-fraa-england/innlegg/10228447?xtmc=&xtcr=36#post10228447

    PS 10.

    Jeg skal skrive mer om, tida på gården Løvås, (i Kvelde), i Min Bok 8, (hadde jeg tenkt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Gunnar er hunden til onkel Martin og dem. Den skal jeg skrive mer om, i Min Bok 8

    gunnar min bok 8

    https://www.facebook.com/axel.thomassen.7

  • Mer om hårfarge

    Som jeg skrev om, på bloggen, tidligere i dag, så hadde min morfar, (Johannes Ribsskog), veldig mørkt hår, (må man vel si).

    (Her er en link til den bloggposten:

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/10/pa-et-bilde-av-min-morfar-fra-4050.html).

    Og det finnes også ting, hos Nasjonalbiblioteket, om min mormors hårfarge.

    Hun skriver, i et Aftenposten-leserinnlegg, (hvor hun bruker sitt pseudonym/mellomnavn ‘Ankerita i Nevlunghavn’), at hun hadde ‘mørk blondt’ hår.

    Og hun kaller dette ‘mørkt hår’.

    Men det blir jo som en vits, (må man vel si).

    Min morfar hadde jo mye mørkere hår.

    Og hans mor igjen, enda mørkere igjen, vel.

    Og Ingeborgs sønn (min onkel) Martin, har mer eller mindre sort hår, (vil jeg si).

    Så hvis Ingeborg hadde mørk blondt hår, (for jeg kan ikke huske hennes hårfarge, fra 70-tallet, for da hadde hun vel allerede fått grått hår, hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så er jo mørk blondt fortsatt blondt hår.

    (Jeg har selv mørk blondt hår, (muligens etter min mormor).

    Så dette har jeg lest litt om, hos Wikipedia, osv.).

    Og blondt hår, er jo lyst hår, (må man nok si).

    Så her tuller bestemor Ingeborg, (mener jeg), når hu skriver det, at mørk blondt hår, er ‘mørkt’ hår.

    For hennes ektemann Johannes (min morfar), hadde mye mørkere hår.

    Og også hennes sønn Martin, har mye mørkere hår, (enn mørk blondt hår).

    Og det samme med min mor Karen, som hadde brunt/sort hår, (vil jeg si).

    Så her er det noe rart, må man vel nesten si.

    Jeg husker, fra 70-tallet, at min mormor, en gang snakket til meg, om øyenfarge, (på sin nesten hysteriske måte, må man vel si).

    Ingeborg sa det, at blå øyne, (som jeg husker, fra denne samtalen, at hun selv hadde, for hun sa at jeg skulle se på henne, mens vi pratet), var på vei ut, liksom.

    For brune øyne, var dominante da, forklarte bestemor Ingeborg.

    (Noe sånt).

    Og det husker jeg, at jeg syntes, at var litt trist.

    For jeg syntes selv, at blå øyne (og lyst hår), var ganske fint, (eller hva man skal si), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    min mormor hår hm

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/06/her-skriver-bestemor-ingeborg-i.html

    PS 2.

    Min mormor hadde, som jeg skrev ovenfor, blå øyne.

    Men hvilken øyenfarge, som Johannes hadde, det husker jeg ikke, (for å være ærlig).

    Men jeg husker min farmors øyenfarge ennå, (fra min oppvekst, (må jeg vel kalle det), på Sand, etter skolen osv., mens jeg gikk, på Berger skole og Svelvik ungdomsskole).

    Og min farmor Ågot, hadde brune øyne, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min morfar Johannes Ribsskog kaller, (i en avis-artikkel), min mors yngre bror, for: ‘Johan-Martin’. Men jeg har aldri hørt noen, kalle min onkel, for noe annet, enn: ‘Martin’. Hm

    onkel paint

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/09/mer-skriverier-av-bestefar-johannes.html

    PS.

    Her er mer om dette:

    kaller seg martin

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/02/her-er-enda-et-brev-fra-bestemor.html

  • Mer om verv

    slektsråd verv