PS.
Her er mer om min kusine Liv Kristin, (datter av onkel Martin):
PS.
Her er mer om min kusine Liv Kristin, (datter av onkel Martin):
PS.
Så denne sakfører-boka, den må vel da antagelig ha blitt gitt ut, før min tante Ellen, (og onkel Martin), ble født.
Og tante Ellen ble vel født, på begynnelsen av 50-tallet, vil jeg tippe på.
Hun hadde vel 50 års-dag, i Nevlunghavn, sommeren 2001.
Så hu ble vel da født, i 1951.
Så denne sakfører-boka, den er nok da fra rundt 1950, eller noe sånt.
Så det er nok derfor, at det ikke står det, at min morfar også har vært rådmann, i Hadsel kommune, i Vesterålen.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg var også i min mors 50 års-dag, forresten.
Og det var i Drøbak, i 1998, (eller noe sånt), vel.
(Noe sånt).
Og der var også Siv fra Røyken, (og min søster Pia da, med hver deres unge, fargede, ‘bastard-sønn’), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg sjekka på Dis Gravminner nå.
Og mora mi var født 14. juni 1948, (så jeg).
Så den sakfører-boka, den er nok fra etter 1948, da.
Og før tante Ellen ble født, i 1951.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg var også i min onkel Martin sin 50 års-dag, forresten.
(Som den eneste gjesten, vel.
Må man vel si.
Siden jeg bodde på den samme gården, som Martin, (nemlig Løvås, i Kvelde), på den tida, da).
Og denne 50 års-dagen, den var våren 2005, i Kvelde.
Så Martin er født i 1955.
Og er yngstemann, da.
Så mora mi var altså sju år eldre enn Martin.
Og tre år eldre enn tante Ellen.
(Noe sånt).
Så det kan godt hende, at mora mi var som en slags mor, for sin syv år yngre lillebror Martin.
(Siden jeg husker bestemor Ingeborg, som litt tøff og føleseskald, noen ganger, kanskje.
For hu var jo fra en dansk general/overklasse/adels-familie.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Min morfar, sin far, (Johan Ribsskog), døde ganske ung, (i Skedsmo).
Men min morfar, (som vel var yngst), hadde også flere kjente onkler.
Som Bernhof Ribsskog, (som var mannen bak normalplanen for grunnskolen).
Og Ole Konrad Ribsskog, (som var stortingsrepresentant og leder for kirkekomiteen på Stortinget, og seinere ordfører i Trondheim vel, med mere).
Og Asbjørn Dørumsgaard, (sin mors bror), som var en kjent forfatter og Romerike-ordfører, med mere.
(Og en annen onkel, Adolf Ribsskog, ble ordfører med mer, i Trøndelag.
Og det var også flere Ribsskog-folk, (på Vestlandet osv.), som ble ordførere).
Så min morfar hadde nok litt press på seg, om å bli vellykket.
(Hvis jeg skulle tippe).
Hvem vet.
(Hvis han ikke var i Johanitterordenen, (for eksempel), da).
Eller kanskje min morfar, ville bidra, for hjemlandet sitt, (nemlig Norge).
For han søkte visst på jobber, ‘overalt’, i Norge.
Som da han en gang søkte om å bli sysselmann, på Svalbard, (som jeg har skrevet om, på bloggen, at det står om, i et eller annet avisarkiv, osv.).
Og min mor, var også sånn, ovenfor meg, da jeg skulle begynne, i første klasse, (på Østre Halsen skole), høsten 1977.
At hu liksom ‘innprentet’ i meg, at jeg måtte være flink, på skolen, da.
(Og derfor, så prøvde jeg å bli først ferdig, med alt, i timene, osv.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Og jeg var mer et konkurranse-menneske, enn en som ville være sosial og ‘som en mor/hjelpelærer’, for mine medelever.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min morfar døde jo, på midten av 80-tallet, (på den tida, som jeg var 14-15 år gammel, var det vel).
Og jeg flytta jo til faren min, (fra mora mi i Larvik), da jeg var ni år gammel.
Og de siste årene, av bestefar Johannes sitt liv, (da jeg bodde hos faren min, i Svelvik), så hadde vi lite kontakt.
(Så jeg hadde mest kontakt, med min morfar.
Fra jeg var cirka fem år gammel, (da han og Ingeborg flytta til Nevlunghavn).
Og fram til jeg ble ni år gammel, (da jeg flytta, til faren min, i Svelvik)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Så det var ikke sånn, at bestefar Johannes og jeg, prata noe særlig, om ‘voksne’ ting, liksom.
Det var mest sånn, at bestefar Johannes ville leke en slags ‘sisten-lek’ osv., når jeg, (og mora mi og søstera mi Pia), var på søndagsbesøk, hos han og bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Så bestefar Johannes, han fortalte meg aldri noe, om sine slektninger, (i Ribsskog-slekten).
(Som for eksempel Bernhof Ribsskog, osv.).
Men påsken etter at bestefar Johannes døde.
(Det var vel påsken 1985, (eller året før), mener jeg å huske).
Så fortalte bestemor Ingeborg litt, om slekten, til bestefar Johannes.
Ingeborg fortalte det, at det var noen slags stridigheter, i Ribsskog-slekten.
Og hun fortalte at Johannes sin mor, (Helga Dørumsgaard), led av noe slags tungsinn.
(Da tante Ellen ble født, så hadde Johannes sin mor, passa på min mor Karen, (fortalte bestemor Ingeborg).
Men Helga Dørumsgaard, hu hadde ikke vaska opp grytene, i huset.
(Klagde min mormor).
Så det hadde visst vært ‘gryte-rot’, da bestemor Ingeborg kom hjem, fra sykehuset, med tante Ellen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Bestemor Ingeborg skrøt vel også, (den påsken), av Johannes sin mor, sin slekt.
(Det var Asbjørn Dørumsgaard, som hadde vært forfatter.
Og det var Arne Dørumsgaard, som var komponist, (i Italia).
Noe sånt).
Det er mulig at min mormor også nevnte Bernhof Ribsskog, (og skrøyt av han).
Men min mormor skrøyt nok mest av Dørumsgaard, (og sin egen, danske slekt), sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Bestemor Ingeborg, hu fortalte det, at et dikt, som Johannes sin mor, hadde skrevet, (om Johannes sin far, nemlig Johan Ribsskog, og om at han lengtet sånn, tilbake igjen, til Flatanger).
Det diktet, hadde blitt gitt ut, under hennes kjente bror, (Asbjørn Dørumsgård), sitt navn.
For der i familien, (altså i Dørumsgaard-familien), så tok de det ikke så nøye, hvem som hadde skrevet, det som de publiserte, da.
(Noe sånt).
De bare ville gi det ut liksom, (ifølge min mormor).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Og min mormor.
Hu sa det, (på den tida, som jeg jobba, som leder, i Rimi, må det vel ha vært).
At ‘vi’.
(Altså de etter Johannes Ribsskog, da).
Var en ‘kunstner-familie’.
Og da må hu nok ha tenkt på Johannes sin mor, (nemlig Helga Dørumsgaard), og hennes slekt.
Så vi som er etter Johannes Ribsskog.
Vi er kanskje mer Dørumsgaard, enn Ribsskog.
Men nå er jo jeg egentlig Erik Olsen, (etter min far), for å si det sånn.
Så tante Ellen og onkel Martin, (min avdøde mors yngre søsken), de klarer kanskje å forklare mer om dette.
For det er mulig, at bestefar Johannes, har snakket mer om ‘voksen-ting’, med tante Ellen og onkel Martin.
Enn det han rakk, å få pratet, om sånne ting, med meg.
(Og min mor Karen, hun nevnte aldri Bernhof Ribsskog, for eksempel.
Sånn som jeg husker det.
Min mor pratet ofte om tante Ellen i Sveits.
Og Meme, (som jeg aldri møtte, men som jeg fant at egentlig var Magna Adeler, etter at min mormor døde, i 2009).
Og sine fettere i Danmark, Steffen og Thomas, (og deres foreldre, Unse og Anker), kunne min mor nevne.
Men hu nevnte vel aldri noen ‘Ribsskog-folk’, som ikke var etter hennes far, (nemlig Johannes Ribsskog).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men det er mulig at mora mi prata mer med min søster Pia, om det her.
For Pia bodde nemlig hos mora mi, fram til 1982, var det vel.
Mens jeg flytta til faren min, tre år tidligere, (nemlig i 1979)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Min mormor fortalte også det, (ved minst to forskjellige anledninger.
Først den gangen, påsken etter at Johannes døde, var det vel.
Og siden en gang, (eller om det var flere ganger), på 90-tallet eller 2000-tallet, (må det vel ha vært).
Noe sånt).
At hu ikke likte seg, i Nittedal.
(Hvor bestefar Johannes og Ingeborg flytta.
Etter at Johannes fikk seg en jobb, som kontorsjef, i den kommunen.
Står det på bildet ovenfor).
Ingeborg sa det, at hu var en fin dame, fra København.
Og i Nittedal, så var folka arbeiderklasse, (eller noe lignende), da.
Så da en av hennes brødre, (enten Anker eller Louis), skulle besøke Ingeborg og Johannes, i Nittedal.
Så kom han med bussen.
Og ‘Nittedal-folka’, hadde da lurt bestemor Ingeborg sin bror, (som hadde fine København-klær, osv.).
Og fått han til å gå av, på feil holdeplass.
(Sånn at han måtte gå langt, gjennom regnet osv., da.
Noe sånt).
Så bestemor Ingeborg, hu kunne noen ganger nesten skrike ordet ‘Nittedal’, når hu snakka om det stedet, (husker jeg).
(For der var det så fælt, for overklassen/de fine, å bo, da.
Noe sånt).
PS 12.
Og bestemor Ingeborg, hu sa også en gang det.
At en av henne danske brødre, besøkte henne, da de bodde, i Stokmarknes.
Og Ingeborg sa det, at hennes bror, hadde syntes det, at de nord-norske jentene, var så pene.
Men det var kun frem til at de åpnet munnen.
Bestemors Ingeborg sin danske bror, kunne ikke fordra den nord-norske dialekten, (forklarte min mormor).
Så da ble det som at disse pene jentene, ikke var noe attraktive likevel, i min danske grandonkel sine øyne, da.
(Ifølge bestemor Ingeborg).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
http://svelviksposten.no/kultur/svelvikstrommen-fra-lufta-1.8085886
PS.
Nå har jeg laget johncons-strømmen, (som går der Farriselva går nå), og innerst i Larviksfjorden, så har jeg bygget Norges nye hovedstad johncons-by, sånn at vi får hovedstaden litt lenger unna Sverige, (for eksempel):
PS 2.
Det er nok også mulig, å koble på Numedalslågen, til denne nye ‘johncons-fjorden’, som man da får, der hvor Farris er nå.
(Så hadde det nok blitt litt mer som oppi Drammen der, mener jeg).
Spørsmålet er vel da, om det blir mangel, på drikkevann.
Det har jeg ikke helt oversikt over, (må jeg innrømme).
Men jeg husker det, at min onkel Martin, (som hans samboer Grete Ingebrigtsen sa om, (i 2005), at var ‘uhygenisk’), han har bada, i Farris.
Så det vannet, det er vel antagelig uegna, som drikkevann nå, (må man vel regne med).
(For å skøye litt, mener jeg).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Hvis Lågen hadde gått cirka sånn her.
Så hadde det nok blitt litt mer fart, på både Farris og Farriselva.
Så da behøver man kanskje ikke å jobbe så mye, med å utvide Farriselva/johncons-strømmen.
Det er mulig.
Og så kunne muligens danskebåten, ha gått helt til Telemark, da.
(Og kanskje helt til Kongsberg.
Hvem vet).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
>//
function Print(){document.body.offsetHeight;window.print()};
// ]]>
>//
function Print(){document.body.offsetHeight;window.print()};
// ]]>
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2009/09/her-kan-man-se-at-bestemor-ingeborg.html
PS.
Jeg har ikke så mye informasjon, om den herregården.
Annet enn at min tipptippoldemor Maren Gjedde nok må ha blitt født, på den herregården, siden hennes bror ble født der, (som det står, i den bloggposten, som du skriver under).
Forresten så er det ikke noe galt, i å bo, i en stall.
Jeg jobba på Løvås gård i Kvelde, for min onkel Martin, våren og sommeren 2005.
Og en slags stekusine av meg, som heter Andrea, hu skulle bo i fjøset der etterhvert, sa Martin.
Så det er ikke noe rart, å bo, i en stall.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jeg husker at en gang, et av de første årene, etter at jeg fikk internett, (var det vel).
(Noe jeg jo fikk sommeren/høsten 1996, må det vel ha vært).
Så var det en søndag, som jeg bare gikk og surra litt, opp mot St. Hanshaugen der.
Og jeg gikk inn i en butikk, som ligger opp mot St. Hanshaugen der, som heter ‘Gutta på Haugen’.
Og der, så hadde de noen marinerte nakkekoteletter, (husker jeg), som ikke var så veldig dyre, da.
Og det gikk greit å steike disse nakkekotelettene, (husker jeg), på de to små kokeplatene, som jeg hadde, i Rimi-leiligheten min.
(Det var jo et slags ‘kjøkken-møbel’, som stod, i den leiligheten, da jeg flytta inn der.
Et møbel som bestod av vask, kjøleskap og to små kokeplater, da.
Et møbel som antagelig hadde fulgt med hybel-leiligheten, da den var ny.
På 70-tallet, (eller noe sånt), kanskje).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller, det var forresten sånn.
At jeg fant en komfyr, i kjelleren, da jeg flytta inn, i Rimi-leiligheten min, i januar/februar 1996, (var det vel).
(En komfyr som hadde en løs glassplate, i døra.
Så det var vel kanskje derfor at noen hadde satt den komfyren ned, i kjelleren, da.
På et slags rom, hvor det stod en del møbler og sånt.
Som hvem som helst kunne forsyne seg av, (hvis de trengte noe der), sånn som jeg forstod det).
Så det var nok antagelig på den komfyren, (som jeg hadde funnet i kjelleren, i Rimi-bygget der), at jeg stekte de marinerte nakkekotelettene, da.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg hadde spist den ganske gode middagen.
Så chatta jeg om det, på irc, (husker jeg).
At jeg hadde spist så gode nakkekoteletter, da.
Og da var det noen som ikke likte det, at jeg chatta om det, at jeg hadde spist nakkekoteletter, (husker jeg).
Det var en kar som prøvde å latterliggjøre meg der, (på irc), vel.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som Axel var på besøk, hos meg, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.
(Dette må vel ha vært rundt årtusenskiftet, eller noe sånt.
Noe sånt).
Så begynte Axel å prate om det, (husker jeg).
At han hadde en drikke-kamerat, (eller noe lignende), som var serber, (eller noe sånt), da.
Og han serberen, han hadde en gang plutselig hevet Axel gjennom en glassvegg, (eller noe lignende), mens de var ute på byen og drakk, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg var på en tre-fire dagers ferie, (var det vel), til London, sommeren 2003.
Så ble jeg jo dratt med, til onkel Martin og dem, i Kvelde, av broren min Axel, (var det vel).
Bare noe få dager etter at jeg kom hjem, fra denne London-turen, da.
Og under det besøket.
Så ville plutselig onkel Martin og hans samboer Grethe Ingebrigtsen at vi skulle svømme ut til en øy, (i Farris der), husker jeg.
(Fra en strand som lå cirka en kilometer å gå, fra gården deres Løvås, (i Farrisveien), der).
Onkel Martin hadde kjørt innom Nordbyen kjøpesenter, (på veien fra Larvik togstasjon, til Kvelde), for han ville at Axel og meg skulle kjøpe oss badeshortser, (husker jeg).
Og da, så var det et stykke å svømme, (husker jeg).
Og Martin og Grethe var vel vant, til å svømme ut, til denne øya, da.
Og Axel var jo veldig veltrent.
(Han var jo åtte år yngre enn meg.
Og hadde trent mye karate, kickboksing og vekter, osv.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo hatt diverse kneskader.
Og jeg hadde ikke svømt noe særlig vel, på en del år, da).
Så jeg sleit litt da, (husker jeg), på den her svømmeturen.
Men jeg var vel ganske sterk jeg også.
Etter å ha stabla mye varer osv., i Rimi, i årenes løp.
Så jeg kom meg til slutt over denne bukta, (eller hva det heter igjen), i Farrisvannet der, (på en eller annen måte), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sjekka på Google Maps nå.
Og den øya, (i Farris der), som vi svømte til, den heter visst Døløya, (virker det som).
Og den ligger cirka et par hundre meter, fra den stranda, (ved Farrisveien der), som vi svømte fra, da.
(Eller, vi svømte vel muligens litt på skrått, (ut mot den øya), tror jeg.
Så det ble vel antagelig nærmere tre hundre meter, vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var vel ikke det, at to-tre hundre meter, var så veldig langt å svømme, kanskje.
Men jeg svømte jo sammen med rimelig spreke folk, da.
(Viste det seg).
Så jeg svømte kanskje i et litt for raskt tempo, i begynnelsen, da.
Sånn at jeg liksom måtte prøve å roe meg ned litt, mens jeg svømte, (over dette stredet, eller hva man skal kalle det), da.
Sånn at jeg ikke skulle gå tom for krefter, før jeg kom meg over, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.